Forslag 1

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at den eksplosive økningen i antall saker som handler om vold mot barn er krevende å håndtere for politidistriktene, fordi det krever både betydelige ressurser og særlig kompetanse. Flertallet vil understreke at dette ikke bør løses ved å endre fristene for tilrettelagt avhør, som er viktige for å ivareta barns rettssikkerhet og trygghet, men ved å tilføre politidistriktene mer ressurser. Mer ressurser er også viktig for å sørge for at sakene følges godt opp i tiden etter det tilrettelagte avhøret, og at det er kvalitet i etterforskningen.

Flertallet mener Storting og regjering skal være forsiktige med å detaljstyre politiet. Samtidig viser historien at det har vært og er avgjørende med tydelige politiske føringer, for at det skal bli godt nok lagt til rette for at rettssikkerheten og tryggheten til de som utsettes for vold i nære relasjoner og overgrep, ivaretas. Derfor vil flertallet fremdeles være tydelige på at vold i nære relasjoner og overgrep skal prioriteres. Samtidig vil flertallet understreke at saker der barn kan ha blitt utsatt for vold eller seksuelle overgrep, ikke skal settes opp mot voksne som utsettes for overgrep. Det er politimesteren, politidirektøren, og justisministerens ansvar at det er ressurser nok til å gi folk som utsettes for denne typen alvorlig og grusom kriminalitet, god oppfølging. Det er statens ansvar å ivareta folks rettssikkerhet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at de føringene som er gitt gjennom statsbudsjett, tildelingsbrev og Riksadvokatens mål- og prioriteringsskriv er svært klare på at den alvorlige kriminaliteten skal prioriteres, herunder alvorlig integritetskrenkende kriminalitet som vold og overgrep mot barn. Disse medlemmer viser til at departementet i sitt svarbrev til justiskomiteen datert 13. mars 2018 (vedlagt) presiserer at det er viktig at etterforskningen kommer raskt i gang, og at den totale saksbehandlingstiden fra anmeldelse til ferdig etterforsket sak gjøres så kort som mulig. Disse medlemmer merker seg videre at det er en gradvis forbedring i antall førstegangsavhør som gjennomføres innen fristen, samtidig som utviklingen i antall saker og avhør er sterkt økende.

Disse medlemmer viser til at Riksadvokaten i mål- og prioriteringsskrivet for 2018 gir føringer om at de lovbestemte fristene for avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner forutsettes overholdt, og at sakene skal ha god fremdrift også etter gjennomføring av det tilrettelagte avhøret. Disse medlemmer viser videre til at Justis- og beredskapsdepartementet har tatt initiativ til at det skal gjennomføres en rask gjennomgang av saksflyten i denne type saker gjennom politiet, påtalemyndigheten og domstolene med formål om å konkretisere faktorer som er til hinder for effektiv fremdrift i sakene, samt fremlegge forslag til tiltak som vil kunne bidra til raskere fremdrift i de ulike leddene i kjeden. Disse medlemmer er glade for at regjeringen her viser at de har fokus på å effektivisere saksbehandlingen og forbedre fremdriften.

Disse medlemmer viser til at barnehus har blitt tilført betydelige midler til bekjempelse av vold og overgrep mot barn under sittende regjering. I statsbudsjettet for 2018 ble bevilgningen til Statens barnehus økt med 13 mill. kroner, og det ble bevilget 40 mill. kroner til styrking av politiets kapasitet og kompetanse til etterforskning i saker som gjelder vold og overgrep mot barn. Det ble også satt av 11 mill. kroner til arbeidet mot internettrelaterte overgrep mot barn, samt 45 mill. kroner til Kripos og økt satsing i det digitale rom, samt styrking av seksjon for seksuallovbrudd.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Statens Barnehus er forankret i Justis- og beredskapsdepartementet gjennom sin plassering i politiet, men har i tillegg et omfattende og tverrfaglig samfunnsoppdrag som også faller inn under Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet sine ansvarsområder. Dette gir muligheter, men også utfordringer i vektingen av barnehusene sitt arbeid. I de nasjonale retningslinjene for Statens Barnehus kan vi lese at barnehusene skal tilrettelegge for avhør og medisinske undersøkelser, tilby behandling og oppfølging av målgruppen, og ivareta koordinering av tverrfaglig og tverretatlig samhandling. I tillegg skal barnehuset bidra til faglig utvikling, samt gi råd og veiledning til offentlige og private aktører. Barnehusenes rolle i forbindelse med tilrettelagte avhør er hjemlet i straffeprosessloven § 239 bokstav f. og i forskrift om avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner. Det foreligger nasjonale retningslinjer, men det er dermed kun deler av driften som er hjemlet i lov, og dette handler om strafferett. Barnehusene arbeider tett opp mot helse og barnevern. Det er også et behov for avklaringer gjennom et eget regelverk for barnehusene for å ivareta disse oppgavene. Det er viktig å avklare hvordan barnehusenes oppgaver innenfor helse, behandling og oppfølging er i forhold til disse samarbeidende instansene. Når dette er uklart, kan det være vanskelig å utvikle og avklare samordning og samhandling. Det at de tilrettelagte avhørene er regulert, mens de øvrige oppgavene ikke er det, vil kunne påvirke og påvirker arbeidet barnehusene driver.

Disse medlemmer viser til at det fra forskere er fremlagt bekymringer for om det i Norge nå foregår en «juridifisering» av barnehusene. Med dette menes at helse- og barnevernfaglige vurderinger ikke ivaretas godt nok, og/eller ikke blir prioritert. Etterforskning og politifaglige hensyn får ofte forrang når arbeidsoppgaver skal prioriteres. Det er en bekymring for at barnehusenes mandat ikke blir ivaretatt fullt ut. Disse medlemmer mener derfor vi bør få på plass et eget lovverk for Statens Barnehus.

Disse medlemmer mener videre at man bør vurdere barnehusenes organisatoriske plassering som egne enheter i politidistriktene. Barnehusenes innretning kan være en ressurs for politidistriktene og kan ved en slik plassering sikre nødvendig informasjon inn til politimestrene uten konkurranse med andre prioriterte områder i straffesakskjeden. Dette vil kunne sikre det helhetlige perspektivet og dermed gi et handlingsrom som i tillegg til tilrettelegging for avhør av målgruppen, også ivaretar og sikrer barnehusenes arbeid i forhold til oppfølging og behandling, medisinske undersøkelser og dermed nødvendig tverrfaglig og tverretatlig samhandling til beste for målgruppen. Det vil variere fra politidistrikt til politidistrikt hvordan barnehusene er plassert organisatorisk etter innføringen av politireformen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det er tilstrekkelig kapasitet i politidistriktene og ved barnehusene til å nå fristene for tilrettelagte avhør, møte den økende saksmengden i forbindelse med overgrep på nett, til at både overgrep mot barn og voksne prioriteres, og til å sikre at sakene som gjelder overgrep, ikke blir liggende etter gjennomført tilrettelagt avhør på grunn av manglende kapasitet.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om et eget lovverk for Statens Barnehus som sikrer ivaretakelse av hele mandatet til Statens Barnehus.»

«Stortinget ber regjeringen om å vurdere Statens Barnehus som egne enheter i en organisatorisk plassering i politidistriktene.»

Forslag 2

Komiteens flertall, medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, tar til etterretning at statsråden påpeker at statistikken knyttet til ventetider for tilrettelagte avhør vil måtte bearbeides og presenteres på en annen måte enn i dag, og vil påpeke at det som er avgjørende, er at informasjonen blir lett tilgjengelig for offentligheten.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet merker seg at Justis- og beredskapsdepartementet viser til at denne statistikken ikke er unntatt offentlighet, men at den er lite utviklet som et styringsverktøy for det enkelte distrikt og Politidirektoratet, og i liten grad egner seg for publisering. Disse medlemmer merker seg at departementet presiserer at dersom denne statistikken skal gjøres offentlig tilgjengelig, må den bearbeides og presenteres i en annen form, og vil forespørre Politidirektoratet om hvordan dette eventuelt kan gjøres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen offentliggjøre den månedlige statistikken som føres over hvor lenge barn må vente for å få tilrettelagt avhør i de ulike politidistriktene.»

Forslag 3

Komiteens flertall, medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at barn som har behov for medisinske undersøkelser ved Statens Barnehus, får tilgang på medisinsk undersøkelse.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Helse- og omsorgsdepartementet har opplyst at i oppdragsdokumentet for de regionale helseforetakene for 2015 ble det gitt i oppdrag å styrke den sosialpediatriske kompetansen i alle barneavdelinger, og det har de senere år blitt stilt stadig strengere krav om å styrke og bygge opp den sosialpediatriske kompetansen og øke kapasitet for medisinske undersøkelser i barnehusene. Sosialpediatri er en sårbar kompetanse, og det tar tid å bygge opp et tilbud. Disse medlemmer viser til at samtlige regionale helseforetak har rapportert at de har styrket den sosialpediatriske kompetansen, og merker seg at helseministerens vurdering er at det arbeides godt med å bygge opp denne kompetansen i de regionale helseforetakene. Disse medlemmer merker seg at helseministeren opplyser at utviklingen vil bli fulgt nøye samtidig som de regionale helseforetakene er bedt om å fortsette arbeidet for å sikre at alle barn som avhøres på Statens barnehus blir tilbudt en medisinsk undersøkelse.

Forslag 4

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest etablere overgrepsmottak over hele landet som har kompetanse til å ta imot barn, og som ivaretar barnas helse og rettssikkerhet i tråd med vedtak nr. 920 (2016–2017), 14. juni 2017.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet merker seg at i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 15 (2012–2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner, ble det besluttet at spesialisthelsetjenesten skal overta ansvar for tilbudet til barn og voksne utsatt for vold og seksuelle overgrep. Disse medlemmer viser til at helseministeren opplyser at spesialisthelsetjenesten overtok ansvaret i 2016, men at eksisterende, robuste kommunale overgrepsmottak samtidig er videreført gjennom avtaler mellom regionale helseforetak og kommuner. I vurderingen av en eventuell avtaleinngåelse med det kommunale overgrepsmottaket har de regionale helseforetakene blant annet vurdering av om tilbudet i kommunen er faglig forsvarlig, har et kompetent og stabilt personale og kan sikre døgnberedskap. Disse medlemmer viser til at målet har vært å finne modellen som best ivaretar hensynet til alle overgrepsutsatte og et kvalitativt godt tilbud med døgnberedskap og likeverdig tilgang i hele landet. Disse medlemmer merker seg at Helse- og omsorgsdepartementet melder at det i januar 2018 er døgnkontinuerlig vaktberedskap i alle helseforetak/overgrepsmottak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at i overføringen fra kommunene til spesialisthelsetjenesten fulgte det ikke med penger, slik at spesialisthelsetjenesten ble underfinansiert. Disse medlemmer viser til at et enstemmig Storting har vedtatt at mottakene skal sikres «full finansiering». Dette vil være sentralt for å sikre at de også kan ta imot barn. Disse medlemmer mener det derfor er avgjørende at det vedtatte forslaget blir fulgt opp i budsjettet.

Forslag 5

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet merker seg at Helse- og omsorgsdepartementet opplyser at det allerede er bevilget midler til behandlingstilbud for unge seksualforbrytere, med vekt på å sikre god kvalitet og tilstrekkelig behandling av den enkelte overgriper for å redusere faren for nye overgrep. Disse medlemmer viser videre til at Helse- og omsorgsdepartementet har gitt de regionale helseforetakene i oppdrag å opprette et nasjonalt, klinisk nettverk for å bygge opp kunnskapsbasert utrednings- og behandlingskompetanse i spesialisthelsetjenesten for barn og unge som har utøvet problematisk eller skadelig seksuell atferd. Dette arbeidet er allerede igangsatt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener regjeringens behandlings- og oppfølgingstilbud til unge som begår overgrep, er altfor dårlig.

Disse medlemmer vil peke på at forskning viser at ett av tre overgrep mot barn begås av et annet barn, hovedsakelig i nære relasjoner. Overgrepsatferd stopper ikke seg selv. Den kan ikke stoppes og behandles før den er avdekket. Vi vet at å avdekke overgrep tidlig, i tillegg til å øke kunnskapen og bevisstheten om at det skjer, er virksomme kriminalitetsforebyggende tiltak. Politiet har til oppgave å etterforske et mulig lovbrudd, jf. straffeprosessloven § 224 annet og tredje ledd, som sier at politiet skal etterforske saker der barn over tolv år er mistenkt for seksuelle overgrep og kan etterforske der barn under tolv år er mistenkt for liknende forhold. Politiet må utvikle egne prosedyrer og metoder for avhør av målgruppen.

Disse medlemmer mener denne etterforskningen og avdekningen bør foregå ved å gjennomføre avhør av barn og unge med skadelig seksuell atferd (SSA) ved Statens Barnehus. Det samme bør gjelde for særlig sårbare voksne. Barnehusene vil kunne bistå politi og barnevern med verdifull handlingskompetanse i slike saker, gitt sin oppgave som koordinerende instans i vold og overgrepssaker. Barnehusene har kompetanse på risikovurdering, utredning og akutt oppfølging og krise- behandling av barn, unge og særlig sårbare voksne med skadelig seksualatferd. Der barn med skadelig seksuell atferd vurderes behandlingstrengende over tid, må dette tilbudet gis i regi av spesialisthelsetjenesten.

Disse medlemmer mener at for barn som trenger institusjonsplassering, må risiko for nye overgrep ivaretas. Det må forebygges at ikke nye overgrep kan skje i institusjonen.

Disse medlemmer mener barn og unge med skadelig seksuell atferd må veiledes, korrigeres og ivaretas faglig og forsvarlig. Risikovurderinger og tilsyn må sikre en naturlig jevnaldringssosialisering og utviklingsmulighet. Utstøtning og isolering vil ikke være støttende for barnets utvikling. Dette er viktig med tanke på å utvikle hensiktsmessig atferd og samhandling med andre og på denne måten forhindre nye lovbrudd.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at barn og unge og særlig sårbare voksne som utøver skadelig seksuell atferd, blir avhørt ved Statens Barnehus. Barnehusene skal i den forbindelse ivareta målgruppens behov for risikovurdering, utredning og akutt oppfølging og krisehjelp. Mer omfattende behandling må tilbys av psykisk helsevern. Ved institusjonsplassering må risikovurdering gjøres og nye overgrep forebygges slik at det ikke finner sted nye overgrep ved institusjonen.»

Forslag 6

Komiteen viser til helseministerens uttalelser i Dokument 15:924 (2017–2018) hvor det pekes på at det mangler en helhetlig behandlings- og oppfølgingstjeneste til personer som står i fare for å begå seksuelle overgrep. Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det utredes en helhetlig behandlings- og oppfølgingstjeneste til personer som står i fare for å begå seksuelle overgrep mot barn.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det er bra at det er iverksatt behandlingsprosjekt rettet mor seksuallovbrytere i tre norske fengsler. Det er også bra at det er igangsatt tiltak for å øke kunnskapen om personer dømt for seksuallovbrudd. Likevel vil flertallet presisere at regjeringens stadige ABE-kutt i kriminalomsorgen har ført til at programvirksomheten også rettet mot denne gruppen har falt helt eller delvis ut i flere av landets fengsler. Dette fører til en dårligere rehabilitering i løpet av soningen for denne gruppen og kan dermed føre til nye lovbrudd etter løslatelse. Det er etter flertallets forståelse svært viktig å styrke behandlingstilbudet også i fengslene for denne gruppen

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke behandlingstilbudet til overgripere, i og utenfor fengsel.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det allerede er iverksatt et behandlingsprosjekt rettet mot seksuallovbruddsdømte i tre norske fengsler, med mål om å utrede og gi behandling til personer som anses å ha høy tilbakefallsrisiko. Justis- og beredskapsdepartementet viser i tillegg i sitt svarbrev til at det er et mål å øke kunnskapen om personer dømt for seksuallovbrudd, og det er bevilget penger til et treårig pilotprosjekt med vekt på individualbehandling av seksuallovbruddsdømte som startet opp i 2016. Disse medlemmer viser til at prosjektet skal følges opp med en evaluering, og konklusjonene er ment å foreligge i 2019. Kunnskapen fra prosjektet blir viktig for videreutvikling av behandlingstilbudet for denne gruppen. Disse medlemmer er glade for at statsråden i sitt svarbrev til justiskomiteen presiserer at arbeidet vil følges tett, for å få på plass et behandlingstilbud som forebygger overgrep og forhindrer gjentakelser.

Disse medlemmer merker seg at departementet viser til tiltak omtalt i punkt 5 vedrørende behandlingstilbudet til overgripere utenfor fengsel, samt to tiltak i Opptrappingsplanen som spesifiserer helsemyndighetenes videre arbeid med overgripere.

Forslag 7

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet registrerer at kunnskapsministeren opplyser at dette tiltaket er dekket av oppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 599, 25. april 2017. Disse medlemmer viser til at den delen av vedtaket som gjelder barnehage, allerede er fulgt opp gjennom ny forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, som trådte i kraft 1. august 2017. Kunnskapsministeren opplyser videre at hva gjelder den delen av vedtaket om grunnopplæringen, følges dette opp i arbeidet med den fagfornyelsen som er varslet i Meld. St. 28 (2015–2016).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at arbeidet med grensesetting gjennomsyrer det helhetlige arbeidet i barnehager og i skolen, og dermed styrke det langsiktige forebyggende arbeidet mot overgrep.»

Forslag 8

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det er et mål for regjeringen at god og riktig kompetanse om vold og overgrep skal finnes i alle sektorer i tjenester, og disse medlemmer er glade for at Justis- og beredskapsdepartementet understreker viktigheten av at vold oppdages og stoppes tidlig for å unngå langsiktige skadevirkninger, og at oppdatert kunnskap om vold og overgrep er nødvendig for å bedre kvaliteten i tjenestene.

Disse medlemmer viser til at Kripos er gitt i oppdrag å arrangere nasjonale fagseminar om vold i nære relasjoner, der første seminar ble avholdt i 2016. Seminarene er fulgt opp i både 2017 og 2018, med mishandling og alvorlig vold mot barn, samt æresrelatert vold og kjønnslemlestelse som tema. Disse medlemmer merker seg at det har vært stor pågang fra politidistriktene, og evalueringen i etterkant av arrangementene har vært svært positiv.

Disse medlemmer viser til at det gjennom Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021) skal gjennomføres en rekke tiltak for å styrke kompetansen i tjenesteapparatet, og barne- og likestillingsministeren opplyser at det skal utvikles en felles nasjonal kompetansestrategi om vold og overgrep. Departementet viser videre til at det skal utvikles et nasjonalt opplæringsprogram for ansatte i kommunene i å samtale med barn og unge om vold og overgrep. Disse medlemmer viser videre til at opplæringsprogrammet SNAKKE lanseres i april 2018, og er et nyutviklet simuleringsspill som skal gjøre de som jobber med barn, tryggere når de skal ta opp viktige tema med barn, de er bekymret for.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen høsten 2017 la frem en egen kompetansestrategi for det kommunale barnevernet, som varer frem til 2024. I 2018 er over 80 mill. kroner avsatt til kompetansesatsingen. Disse medlemmer viser til at strategien særlig fokuserer på økt kompetanse om traumer hos barn, som er viktig i oppfølgingen av barn som er utsatt for alvorlig omsorgssvikt, vold og overgrep.

Disse medlemmer viser til at Kunnskapsdepartementet opplyser at det allerede er satt i verk en rekke tiltak for å øke kunnskapen om vold og overgrep blant de som jobber med barn og unge, særlig hva gjelder de høyere utdanningene som er relevante for arbeid med barn og unge. Disse medlemmer viser også til at det er igangsatt tiltak for å spre god praksis for samvirke mellom relevante grunnutdannelser, og en egen nettside ble ferdigstilt 1. mars i år.

Disse medlemmer viser videre til at ny rammeplan for barnehagene, som trådte i kraft 1. august 2017, gir tydelige føringer for virksomheten, og understreker at personalet, i tillegg til opplysningsplikten til barnevernet, skal ha et bevisst forhold til at barn kan være utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep, og vite hvordan dette kan forebygges og oppdages. Videre er arbeid mot vold og overgrep også understreket i revidert kompetansestrategi for barnehagen, slik at barnehageeierne har fått et tydelig signal for det ansvaret de har for å sikre at personalet har god kompetanse.

Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at regjeringen har iverksatt en rekke solide tiltak for å øke kunnskapen om vold og overgrep blant de som jobber med barn. Disse medlemmer mener derfor at regjeringens arbeid på dette punkt er solid, og forventer at tiltakene blir evaluert og fulgt opp på egnet måte.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det nå er en fagfornyelse på gang som vil oppdatere og endre læreplanene i skolen. På tross av at det er gjennomført ulike tiltak, så er det avgjørende at det i denne prosessen er et fokus på kunnskap om vold og overgrep mot barn. Det er også sentralt at dette er en viktig del av lærer- og barnehagelærerutdannelsen, noe dette medlem mener ikke nødvendigvis er oppfylt gjennom opprettelsen av en nettside. Dette medlem vil derfor støtte forslaget

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen iverksette konkrete tiltak for å øke kunnskapen om vold og overgrep blant de som jobber med barn.»

Forslag 9

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen iverksette konkrete tiltak for å øke kunnskapen om vold og overgrep blant barn i barnehager og på skoler.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at kunnskapsministeren opplyser at dette tiltaket dekkes av tiltak i opptrappingsplanen mot vold og overgrep som gjelder økt kompetanse for ansatte i barnehager og skoler, og for studenter på aktuelle utdanninger. Disse medlemmer viser videre til at både ny rammeplan for barnehagens innhold og den kommende fagfornyelsen for grunnopplæringen vil bidra til å oppfylle dette punktet, og den kommende fagfornyelsen for grunnopplæringen skal inkludere temaer knyttet til kropp og grenser innenfor det tverrfaglige temaet «Livsmestring og folkehelse».

Forslag 10

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme et nytt forslag om en konkret, forpliktende og helhetlig opptrappingsplan som skal redusere forekomsten av vold i nære relasjoner samt styrke ivaretakelsen av barn utsatt for vold og overgrep, etter modell fra opptrappingsplanen for psykisk helse. Planen skal sikre en tverrfaglig bredde i tiltakene, god samordning og en langsiktig forpliktelse til økt finansiering og øremerkede midler.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen i 2016 la frem Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021). Denne planen synliggjør både hovedutfordringer knyttet til vold og overgrep, særlig mot barn, og inneholder 88 tiltak for å møte disse utfordringene. Regjeringen forplikter seg også til å trappe opp innsatsen ytterligere. Disse medlemmer viser til at fire departementer er i gang med oppfølging av tiltakene og tilknyttede anmodningsvedtak, og mener at å bruke ressurser på å utvikle en ny opptrappingsplan i stedet for å iverksette allerede foreslåtte tiltak vil forsinke arbeidet som allerede er i gang.

Disse medlemmer viser til at opptrappingsplanen hovedsakelig er rettet mot barn og unge, og at tiltak rettet mot voksne som er utsatt for vold i nære relasjoner, i hovedsak er ivaretatt i regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringens opptrappingsplan mot vold og overgrep ble kraftig kritisert, og at det etter disse medlemmers vurdering ikke oppfylte Stortingets opprinnelige vedtak om en opptrappingsplan.

Disse medlemmer viser til at organisasjonene som jobber med barn, har vært tydelige på at planen ikke var god nok. Barneombudet beskrev planen som en «problemskildring», ikke en opptrappingsplan; UNICEF påpeker at regjeringen ikke svarte på det Stortinget ba om; Kripos har uttalt at «det burde vært flere konkrete tiltak spesielt rettet mot de minste barna»; Redd Barna har trukket frem at «tiltakene er ikke tilstrekkelige for å forebygge at barn blir utsatt for seksuelle overgrep på nett». Det er også grunnlag for å intensivere arbeidet for å forebygge og avdekke vold mot barn i helsevesenet i større grad enn det planen legger opp til.

Disse medlemmer vil derfor støtte forslaget om å komme tilbake med en helhetlig plan med klare økonomiske forpliktelser og tidspunkter for oppfyllelse.

Forslag 11

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede, for så å fremme et lovforslag, for å revidere og samordne regelverket knyttet til taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett, herunder reglene om samarbeid mellom ulike tjenester og etater, samt reglene om samtykke, slik at flere saker som gjelder vold og overgrep, vil kunne avdekkes og følges opp på en god måte.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det allerede foreligger flere igangsatte arbeider knyttet til revisjon og samordning av regelverket knyttet til taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett, både i forbindelse med bekjempelse av arbeidslivskriminalitet og informasjonsplikt overfor barnevernet. Disse medlemmer viser videre til at det også skal gjennomføres en utredning av de ulike reglene om taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt. Denne utredningen skal danne grunnlag for en helhetlig veileder, der ett av spørsmålene som skal avklares, er om det foreligger utilsiktede forskjeller mellom regler.

Disse medlemmer mener regjeringen på dette punkt allerede har iverksatt et solid arbeid. Disse medlemmer er enige med departementet i at det på denne bakgrunn ikke bør settes i gang ytterligere arbeid på dette området. Disse medlemmer viser til at det foreliggende forslaget vil kreve omfattende utredninger og vurderinger, som i stor grad vil gå ut på mye av det samme som de allerede igangsatte og planlagte arbeider.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er avgjørende at arbeidet som her gjøres, er helhetlig, ikke stykkevis og delt, slik regjeringen legger opp til. Disse medlemmer mener videre at en veileder ikke vil være tilstrekkelig, men at det er behov for et helhetlig og samordnet lovverk

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er underforstått at et slikt forslag vil måtte utredes før det fremmes. Det vil være avgjørende at arbeidet har en tverrfaglig og tverrdepartemental tilnærming, at hele regelverket om taushetsplikt, opplysningsplikt, avvergeplikt og opplysningsrett gjennomgås, og at de som utreder dette, ser på hvordan dette kan samordnes før forslaget legges frem for Stortinget. En felles taushetsplikt-lov for alle etater kan også vurderes.

Forslag 12

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at helsepersonelloven § 25 ikke er ment å gjelde annet enn samarbeid mellom helsepersonell og annet personell i forvaltningen om samarbeid for å ivareta og følge opp barn.

Disse medlemmer viser til at hensynet til frivillighet, tillit og personlig integritet må veies opp mot viktige behov for å kunne formidle opplysninger. Disse medlemmer viser til at helsepersonelloven på denne bakgrunn har flere bestemmelser som på nærmere bestemte vilkår gir personell som yter helse- og omsorgstjenester, rett eller plikt til å gi opplysninger uten hinder av taushetsplikt, og viser særlig til helsepersonelloven §§ 22, 23, 33 og 43. Disse medlemmer er enige med helseministeren i at hovedutfordringen på dette punkt ikke er mangel på rettslig adgang til å formidle opplysninger mellom samarbeidspartnere. Disse medlemmer viser til at en viktig utfordring er at de ansatte i etatene ikke alltid kjenner til eller forstår regelverket som kan bidra til å forhindre vold og overgrep, og derfor ikke benytter de mulighetene som ligger i regelverket.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme et lovforslag i løpet av våren 2018 for å revidere og tydeliggjøre helsepersonelloven § 25 første og tredje ledd.»

Forslag 13

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak som øker kunnskapen om regelverket, og som legger til rette for at etatene bygger på riktig lovforståelse i sin praktisering av lovverket som regulerer informasjonsplikt, innsyn, avvergingsplikt, taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021) slår fast at regjeringen satser på økt kompetanse i tjenestene, herunder økt kunnskap om regelverket. Disse medlemmer viser til at i undervisning og kursing fra de fem regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) er det naturlig at dette arbeidet inngår i alle tiltakene. Disse medlemmer viser videre til at departementet gjennom styringsdialogen med regionale helseforetak og Helsedirektoratet vil vurdere om det er behov for en nærmere kartlegging / statusinnhenting av hvordan lovverket blir forstått og implementert ute i tjenestene.

Forslag 14

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til sine merknader og forslag i Innst. 337 S (2015–2016) og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå og eventuelt fremme forslag som reviderer eller tydeliggjør avvergingsplikten i straffeloven § 196 og hvilke bestemmelser som omfattes av avvergingsplikten, samt gjøre avvergingspliktens innhold bedre kjent blant de ansatte i etatene. Forslaget skal også presisere at anmeldelse skal være hovedregelen etter denne bestemmelsen.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Barnevoldsutvalget i NOU:2017:6 Svikt og Svik fremhever blant annet at brudd på avvergingsplikten forekommer i flere av sakene som utvalget har gjennomgått, som alle gjelder vold mot barn, og påpeker også at det er behov for å heve kompetansen hos dem som skal anvende regelverket. Disse medlemmer viser til at Barnevoldsutvalget på bakgrunn av disse funnene har foreslått at det utredes å gjøre endringer i bestemmelsen om avvergingsplikt i straffeloven § 196 for å bidra til at vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt hos barn avverges i større grad, og henviser blant annet til at bestemmelsen er komplisert og lite pedagogisk formulert. Disse medlemmer viser til at som ledd i oppfølging av Barnevoldsutvalgets utredning vil departementet vurdere nærmere hvordan man, enten gjennom endringer av bestemmelsen om avvergingsplikt eller på annen måte, best kan sikre bred kunnskap og forståelse av avvergingsplikten etter straffeloven, slik at denne plikten blir overholdt i større grad.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er et behov for mer kunnskap om avvergingsplikten. Disse medlemmer viser blant annet til sak om mer enn 140 overgrepssaker i en kommune som kom frem på grunn av godt journalistisk arbeid. Det er et særdeles stort omfang, over en lang tidsperiode. Mange av ofrene har, eller bør ha vært, i kontakt med offentlige instanser, men det måtte likevel en mediereportasje til for at sakene skulle komme frem i lyset. Dette er kun ett eksempel fra en kommune på at ingen har tatt avvergelsesplikten på alvor. Disse medlemmer ser derfor at det er et behov for å styrke denne for å unngå tilsvarende store saker i fremtiden

Forslag 15

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak som bidrar til å bedre informasjonsflyten og samarbeidet mellom de ulike etatene, heriblant barnevern, helsevesen, politi, barnehage, skole og Nav.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det er igangsatt en rekke tiltak for å styrke samhandling mellom etatene. På nasjonalt nivå er det etablert tverrdepartementale handlingsplaner og arbeidsgrupper hvor samarbeid mellom sektorer står sentralt. Videre arrangeres det også årlige samarbeids- og samordningskonferanser i regi av Justis- og beredskapsdepartementet, og samarbeidsavtaler mellom barnevernet og politiet er under utarbeidelse. Disse medlemmer viser også til at Statens barnehus er et viktig samarbeidstiltak for å samordne politi og tjenesteapparat til det beste for barnet.

Disse medlemmer viser til at tiltak i den foreliggende opptrappingsplanen mot vold og overgrep samlet sett skal bidra til tverrfaglig samarbeid. Videre viser også helseministeren til at de fem regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) i større grad skal bidra til bedre lokalt og regionalt samarbeid og samordning av voldsarbeidet i henhold til opptrappingsplanen. Disse medlemmer viser til at målgruppen for RVTS-enes arbeid er bred, og sentrene skal sikre målgruppene god og likeverdig tilgang på sentrenes tjenester.

Forslag 16

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Barne- og likestillingsdepartementet arbeider med et høringsnotat med forslag til ny barnevernlov, basert på Barnevernlovutvalgets forslag i NOU 2016:16 Ny barnevernslov. Disse medlemmer merker seg at utvalget foreslår en egen bestemmelse i barnevernloven om partenes innsynsrett i sakens dokumenter før fylkesnemndbehandling, samt partenes rett til å bli forelagt opplysninger under saksforberedelsen. Det foreslås blant annet å presisere at det er adgang til å gjøre unntak fra dokumentinnsyn dersom det kan medføre «skade eller fare for barnet eller andre». Disse medlemmer viser videre til at Justis- og beredskapsdepartementet har fått opplyst fra barne- og likestillingsministeren at spørsmål om partsinnsyn og informasjonsplikt i barnevernssaker vil bli vurdert i arbeidet med ny barnevernlov.

Forslag 17

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak som gjør forvaltningsloven § 19 om unntak fra partsinnsyn i saksdokumenter i barnevernstjenesten bedre kjent overfor de relevante etater, herunder å vurdere endringer i lover som berører relevante etater, som barnevernloven og helsepersonelloven.»

Flertallet viser til Folkehelseinstituttets rapport Psykisk helse i Norge (2018). Et hovedpoeng i rapporten er den bekymringsfulle økningen i antall unge jenter som oppsøker hjelpeapparatet for psykiske lidelser. Flertallet viser videre til den bekymringsfulle veksten Nav dokumenterer i antall unge uføre med psykiske lidelser. (https://www.nav.no/no/NAV+og+samfunn/Statistikk/AAP+nedsatt+arbeidsevne+og+uforetrygd+-+statistikk/Uforetrygd/Uforetrygd+-+Statistikknotater) (Viser til siste notat 31. desember 2017, side 14). Det mangler i dag data som kan forklare denne utviklingen, blant annet i hvilken grad disse unge med psykiske lidelser har vært eller er ofre for vold og overgrep.

Flertallet mener det er behov for å følge opp anbefalingene fra Folkehelseinstituttet i nevnte rapport: «For å kunne gi mer presise forekomsttall og for å kunne publisere løpende helseanalyser på psykisk helse og rus, er det behov for å innhente nye befolkningsbaserte data. Det er også behov for enklere og raskere tilgang til sammenstilte opplysninger fra helseregistrene og andre relevante registre.» Det vises i den forbindelse til Dokument nr. 15:554 (2013–2014) til arbeids- og sosialministeren, der det fremgår av statsrådens svar at det mangler statistikk eller forskning som kan si noe om hvor stor andel av unge uføre med psykiske lidelser som har vært eller er ofre for vold i nære relasjoner, omsorgssvikt og andre typer overgrep.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen følge opp anbefalingene fra Folkehelseinstituttets rapport Psykisk helse i Norge (2018): «For å kunne gi mer presise forekomsttall og for å kunne publisere løpende helseanalyser på psykisk helse og rus, er det behov for å innhente nye befolkningsbaserte data. Det er også behov for enklere og raskere tilgang til sammenstilte opplysninger fra helseregistrene og andre relevante registre.»»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at barne- og likestillingsministeren opplyser at reglene om partsinnsyn i barnevernssaker er nærmere omtalt i et nytt rundskriv fra 2017 om saksbehandling i barnevernet. «Retningslinjer i barneverntjenestens saksbehandling» er publisert, og direktoratet er i ferd med å implementere retningslinjene, blant annet rettet mot fylkesmennene og barneverntjenestene i kommunene. Disse medlemmer merker seg at Justis- og beredskapsdepartementet opplyser at også spørsmål om partsinnsyn og informasjonsplikt i barnevernssaker vil bli vurdert i forbindelse med arbeidet med ny barnevernlov.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker betydningen av systematisk forebygging og tidlig avdekning av vold og overgrep mot barn og unge. Dette er et arbeid som må drives kontinuerlig, og som først og fremst må skje i regi av landets kommuner. Disse medlemmer viser til at regjeringen ved tidligere justisminister Anders Anundsen i 2016 sendte en henvendelse til alle landets kommuner om å mobilisere de kommunale beredskapsrådene i kampen mot vold i nære relasjoner. Det er behov for å kartlegge i hvilken grad kommunene har fulgt opp regjeringens henstilling, og iverksette nødvendige tiltak for å sikre at kommunene tar regjeringens oppfordring på alvor. Det vises i den forbindelse til Dokument nr. 15:809 (2015–2016)

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge i hvilken grad kommunene har fulgt opp regjeringens henstilling om å mobilisere de kommunale beredskapsrådene i kampen mot vold i nære relasjoner, og iverksette nødvendige tiltak for å sikre at kommunene tar regjeringens oppfordring på alvor.»