1. Innledning

Jeg viser til Prop. 126 L (2016–2017) Endringer i utlendingsloven (tvangsmidler mv.), som er til behandling i komiteen.

Proposisjonen ble lagt frem av Justis- og beredskapsdepartementet og godkjent av Kongen i statsråd 28. april 2017. Departementet har etter fremleggelsen sett at det bør foretas enkelte lovtekniske presiseringer og rettelser.

2. Ankerett

Avgjørelser fra retten om bruk av tvangsmidler etter utlendingsloven skjer enten i form av kjennelser eller i form av beslutninger. Eksempelvis avgjøres spørsmålet om en utlending kan holdes internert, i form av en kjennelse, mens spørsmålet om en utlending skal undersøkes treffes ved beslutning.

Departementet har i proposisjonen foreslått en ny paragraf som klargjør dagens praksis om at det ved anke over kjennelser om tvangsmidler etter utlendingsloven er reglene i straffeprosessloven kapittel 26 som kommer til anvendelse (§ 99 a).

Straffeprosessloven kapittel 26 gir imidlertid også regler om anke over beslutninger. Det har fra departementets side ikke være tilsiktet å unnta anke over beslutninger fra ankereglene i straffeprosessloven. Dersom forslaget til ny § 99 a vedtas slik det er fremsatt i proposisjonen, kan det oppstå usikkerhet med hensyn til hvilke ankeregler som skal anvendes i saker som angår beslutninger om tvangsmidler.

Videre følger det av forslaget til ny § 99 a at reglene i straffeprosessloven kapittel 26 gjelder «tilsvarende». Det er imidlertid klart at ikke alle bestemmelser i straffeprosessloven som det henvises til kan gjelde fullt ut etter sin ordlyd. For eksempel innebærer dette at når bestemmelsene i straffeprosessloven retter seg mot «siktede» eller «forsvarer», må dette i en utlendingssak tolkes som «utlendingen» og «utlendingens prosessfullmektig».

For å unngå tvil om hvorvidt modifikasjoner må innfortolkes, bør det inntas en reservasjon om at bestemmelsene i straffeprosessloven kapittel 26 skal gjelde «tilsvarende så langt de passer».

§ 99 a i lovforslaget bør derfor lyde slik:

§ 99 a Anke over kjennelser og beslutninger om tvangsmidler

Ved anke over kjennelse eller beslutning om tvangsmidler etter loven her gjelder bestemmelsene i straffeprosessloven kapittel 26 tilsvarende så langt de passer.

3. Valg av fremstillingssted

Straffeprosessloven § 183 har bl.a. en regel som åpner for at den pågrepne kan fremstilles «for tingretten på det sted der fremstilling mest hensiktsmessig kan skje». Bestemmelsen gjelder også i saker om utlendingsrettslig internering, jf. utlendingsloven § 106 fjerde ledd.

Regelen om politiets valgfrihet med hensyn til fremstillingssted er svært praktisk, ettersom utlendinger som sitter på Politiets utlendingsinternat på Trandum normalt fremstilles for interneringsmøte i Oslo tingrett. Ved en feil ble regelen om valgfrihet ikke inntatt i lovforslaget.

Det bør inntas en presisering i loven om at politiet har valgfrihet med hensyn til valg av fremstillingssted i forbindelse med internering.

§ 106 a sjette ledd første punktum i lovforslaget bør derfor lyde slik:

«Vil politiet beholde den pågrepne, må vedkommende snarest mulig og senest den tredje dagen etter pågripelsen fremstilles for tingretten på det sted der fremstilling mest hensiktsmessig kan skje, med begjæring om internering.»

4. Retting ved henvisningsfeil

Ved en inkurie er det i forslaget til § 103 tredje ledd nytt femte punktum inntatt en henvisning til § 106 tredje ledd annet punktum.

Riktig henvisning skal være «§ 106 a første ledd annet punktum».