7. Finansiering av folketrygden
Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Gul bok
Folketrygdens utgifter inngår i budsjettet på linje med andre utgifter, men er på inntektssiden formelt knyttet til de store avgiftsordningene (arbeidsgiveravgift og trygdeavgift) og enkelte gebyrer og refusjoner mv., jf. folketrygdloven 28. februar 1997 nr. 19, del VIII, Finansielle bestemmelser.
Folketrygdens inntekter i 2017 anslås til 318,9 mrd. kroner med følgende hovedelementer: trygdeavgift på 139,5 mrd. kroner (jf. kap. 5700 post 71), arbeidsgiveravgift på 177,1 mrd. kroner (jf. kap. 5700 post 72) samt enkelte mindre inntekter på til sammen 2,3 mrd. kroner (vederlag, gebyrer, ulike refusjoner, dividende mv., jf. kapitlene 5701, 5704 og 5705). Utgiftene utgjør som opplyst i avsnitt 2.5.1 i Gul bok, til sammen 460,3 mrd. kroner.
Differansen mellom folketrygdens utgifter og inntekter innebærer et beregnet finansieringsbehov for folketrygden i 2017 på 141,5 mrd. kroner. En del av dekningen av folketrygdens utgifter skal skje gjennom tilskudd fra staten, dvs. uten henvisning til de store avgiftsordningene eller andre spesifiserte inntekter, jf. folketrygdloven § 23-10 tredje ledd. Utgiftene som dekkes ved direkte overføringer fra staten, er anslått til 18,7 mrd. kroner for 2017, jf. romertallsvedtak II, Folketrygden.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak IX under kapittel 10 Komiteens tilråding.