Søk

Innhold

5. Personskatt for øvrig

5.1 Sentrale satser, grenser og fradrag

5.1.1 Trinnskatt

Sammendrag

Som ledd i gjennomføringen av skattereformen foreslår regjeringen å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt fra 24 pst. til 23 pst. i 2018, se punkt 3.1. Samtidig økes satsene i trinnskatten for å begrense det samlede provenytapet, i tråd med enigheten om en skattereform.

Regjeringen foreslår at satsene i trinnskatten settes til 1,4 pst. i trinn 1, 3,3 pst. i trinn 2, 12,4 pst. i trinn 3 (10,4 pst. i Finnmark og Nord-Troms) og 15,4 pst. i trinn 4. Innslagspunktene foreslås justert med forventet lønnsvekst. Resultatet blir lavere marginalskattesatser når en ser endringene i trinnskatten og skattesatsen på alminnelig inntekt samlet, se tabell 5.1 i proposisjonen.

Departementet anslår at endringene i trinnskattesatsene øker provenyet med om lag 10,2 mrd. kroner påløpt og 8,2 mrd. kroner bokført i 2018. Anslaget inkluderer provenyvirkningen av å justere skattefradraget for pensjonister, jf. punkt 5.1.4.

Departementet viser til forslag til skattevedtak § 3-1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett og egen hovedmerknad, hvor det foreslås å sette satsen på trinn 1 til 0,6 pst., på trinn 2 til 3,4 pst., på trinn 3 til 12,9 pst. og på trinn 4 til 17,3 pst.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor trinn 2 i trinnskatten reduseres med 0,3 prosentpoeng fra 3,3 til 3 pst., mens trinn 3 økes med 1,6 prosentpoeng fra 12,4 til 14 pst. Disse medlemmer viser videre til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett øker trinn 4 i trinnskatten med 1,6 prosentpoeng fra 15,4 til 17 pst. samtidig som innslagspunktet for trinn 4 reduseres til 800 000 kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås endringer i trinnskatten for å gjøre den langt mer omfordelende. Innslagspunktet for trinn 1 foreslås økt til 200 000 kroner, mens innslagspunktet for trinn 2 foreslås økt til 300 000 kroner. Videre foreslås det å holde innslagspunktene for trinn 3 og 4 på nominelt samme nivå som i 2017, samtidig som satsene foreslås økt med 3 prosentpoeng. Til sist foreslås det å innføre et nytt trinn 5 med innslagspunkt på 1,5 mill. kroner og sats på 27 pst.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, hvor Venstre foreslo en rekke endringer i trinnskatten, jf. omtale og tabeller i kap. 2.3 i denne innstilling. Som følge av Venstres forslag til endringer i trinnskatt, minstefradrag, personfradrag og trygdeavgift ville personer med en årsinntekt mellom 300 000 og 750 000 kroner få en skattelette på om lag 3 000 kroner utover regjeringens forslag.

Som følge av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti av 22. november 2017 og dermed en annen rammesum for ramme 21 Skatter, avgifter og toll enn det Venstre foreslo i Innst. 2 S (2017–2018), fremmer dette medlem ingen avvikende forslag i denne innstilling.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås endringer i trinnskatten som ledd i et samlet skatteopplegg som reduserer skattene for de som har lave inntekter, og øker skattene for de som har høye inntekter.

Komiteens medlem fra Rødt viser til forslag om trinnskatt i Rødts alternative statsbudsjett, og nærmere omtale under punkt 2.3.2 i denne innstillingen.

5.1.2 Minstefradrag

Sammendrag

Regjeringen foreslår å justere maksimalt minstefradrag i lønn og trygd med anslått lønnsvekst til 97 610 kroner og i pensjonsinntekt med veksten i ordinær alderspensjon til 83 000 kroner.

Departementet viser til forslag til skattevedtak § 6-1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteen viser til at prosentsatsen i minstefradraget behandles i Innst. 4 L (2017–2018) punkt 5.1.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader i Innst. 4 L (2017–2018) punkt 5.1.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, hvor Venstre foreslo at minstefradraget i lønnsinntekt økes til 98 000 kroner og prosentsatsen til 50 pst. Som følge av Venstres forslag til endringer i trinnskatt, minstefradrag, personfradrag og trygdeavgift ville personer med en årsinntekt mellom 300 000 og 750 000 kroner få en skattelette på om lag 3 000 kroner utover regjeringens forslag.

Som følge av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti av 22. november 2017 og dermed en annen rammesum for ramme 21 Skatter, avgifter og toll enn det Venstre foreslo i Innst. 2 S (2017–2018), fremmer dette medlem ingen avvikende forslag i denne innstilling.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, der det foreslås å innføre rett til minstefradrag for selvstendig næringsdrivende som alternativ til fradrag for kostnader.

5.1.3 Personfradrag

Sammendrag

Det foreslås å lønnsjustere personfradraget i skatteklasse 1 til 54 750 kroner. Skatteklasse 2 foreslås avviklet, jf. punkt 5.4.

Departementet viser til forslag til skattevedtak § 6-3.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke personfradraget til 67 000 kroner. Dette vil isolert sett føre til et kraftig skattekutt på inntekt, noe som kompenserer for økte miljøavgifter og innføring av fordelsbeskatning på bolig.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, hvor Venstre foreslo at personfradraget økes til 57 500 kroner. Som følge av Venstres forslag til endringer i trinnskatt, minstefradrag, personfradrag og trygdeavgift ville personer med en årsinntekt mellom 300 000 og 750 000 kroner få en skattelette på om lag 3 000 kroner utover regjeringens forslag.

Som følge av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti av 22. november 2017 og dermed en annen rammesum for ramme 21 Skatter, avgifter og toll enn det Venstre foreslo i Innst. 2 S (2017–2018), fremmer dette medlem ingen avvikende forslag i denne innstilling.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke personfradraget til 64 000 kroner som ledd i et samlet skatteopplegg som reduserer skattene for de som har lave inntekter, og øker skattene for de som har høye inntekter.

5.1.4 Skattefradrag for pensjonsinntekt

Sammendrag

Forslagene om lavere skattesats på alminnelig inntekt og høyere trinnskattesatser i 2018 krever at skattefradraget justeres noe for at inntektsgrensen for å betale inntektsskatt for pensjonister skal opprettholdes på dagens nivå. Regjeringen foreslår derfor å sette det maksimale fradragsbeløpet til 29 950 kroner.

Videre økes innslagspunktene for nedtrapping i trinn 1 i skattefradraget for pensjonsinntekt med anslått vekst i minste pensjonsnivå fra 188 700 kroner til 193 250 kroner. Innslagspunktet for nedtrapping i trinn 2 i skattefradraget for pensjonsinntekt økes med vekst i ordinær alderspensjon fra 284 350 kroner til 290 700 kroner.

Departementet viser til forslag til skattevedtak § 6-5.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.1.5 Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt

Sammendrag

Den skattefrie nettoinntekten under skattebegrensningsregelen økes med anslått vekst i minsteytelsen for uføre fra henholdsvis 143 150 kroner til 147 450 kroner for enslige og fra 131 600 kroner til 135 550 kroner for hver ektefelle. Beløpsgrensen økes tilsvarende fra 263 200 kroner til 271 100 kroner for ektepar og samboere som ved skattebegrensningen får inntekten fastsatt under ett.

Departementet viser til forslag til skattevedtak § 6-4.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.1.6 Reisefradragets bunnbeløp

Bunnbeløpet i reisefradraget behandles i Innst. 4 L (2017–2018) punkt 5.2.

5.1.7 Skatt til staten på honorarer til utenlandske artister

Sammendrag

Skattesatsen på honorarer til utenlandske artister foreslås videreført med 15 pst. av inntekten i forslag til skattevedtak § 3-6.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.1.8 Skattesats for utbetaling fra individuell pensjonsavtale til bo

Sammendrag

Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjonsavtale til bo foreslås videreført med 45 pst. i forslag til skattevedtak § 3-7.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.1.9 Trygdeavgift – vedtak

Sammendrag

Regjeringen foreslår videreføring av trygdeavgiftssatser på 5,1 pst., 8,2 pst. og 11,4 pst. i forslag til stortingsvedtak om avgifter mv. til folketrygden for 2018.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor trygdeavgiften (høy sats) reduseres fra 11,4 til 11 pst. og trygdeavgiften (mellomsats) reduseres fra 8,2 til 8 pst.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, hvor Venstre foreslo at trygdeavgiften for lønnsmottakere heves til 8,5 pst. og for AFP-pensjonister til 6 pst. Som følge av Venstres forslag til endringer i trinnskatt, minstefradrag, personfradrag og trygdeavgift ville personer med en årsinntekt mellom 300 000 og 750 000 kroner få en skattelette på om lag 3 000 kroner utover regjeringens forslag.

Som følge av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti av 22. november 2017 og dermed en annen rammesum for ramme 21 Skatter, avgifter og toll enn det Venstre foreslo i Innst. 2 S (2017–2018), fremmer dette medlem ingen avvikende forslag i denne innstilling.

5.1.10 Andre grenser og fradrag

Sammendrag

Øvrige beløpsgrenser holdes nominelt uendret. Det gjelder blant annet nedre grense for å betale trygdeavgift (folketrygdloven § 23-3), maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent (skatteloven § 6-20), maksimalt foreldrefradrag (Stortingets skattevedtak § 6-2), særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms (skatteloven § 15-5), kilometersatsene i reisefradraget (takseringsreglene § 1-3-9), maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner (skatteloven § 6-50), særfradraget for enslige forsørgere (Stortingets skattevedtak § 6-6), jordbruksfradraget (skatteloven § 8-1), fisker- og sjømannsfradraget (skatteloven § 6-60 og § 6-61) og maksimal årlig og samlet sparing med BSU (skatteloven § 16-10).

Det vises til tabell 1.5 i proposisjonen for en oversikt over forslagene til ulike satser, grenser og fradrag i personbeskatningen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom disse fire partiene, og slutter seg til regjeringens forslag, med unntak av grensen for det maksimale fradraget for gaver til frivillige organisasjoner. Flertallet viser til at denne settes til 40 000 kroner årlig jf. Innst. 4 L (2017–2018) punkt 10.1.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å øke maksimalt fradrag for fagforeningskontingent til 4 850 kroner, og til at pendlerfradraget skal tilbake til 2015-nivå.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor nedre grense for å betale trygdeavgift fastsettes til 50 000 kroner. Disse medlemmer viser videre til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett øker maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent til 4 000 kroner

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet går imot regjeringens forslag om å stramme inn pendlerfradraget for kost og losji, jf. merknad i Innst. 4 L (2017–2018). Videre reduserer Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett bunnfradraget i reisefradraget til 15 000 kroner og øker satsen til 1,60 kr/km.

Disse medlemmer viser videre til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor jordbruksfradraget fastsettes med sats lik 50 pst. til minimum 80 000 kroner og maksimalt 180 000 kroner. Det særskilte fradraget for Finnmark og Nord-Troms økes til 20 000 kroner og sjømannsfradraget økes til 85 000 kroner. Fiskerfradraget økes til 155 000 kroner.

Disse medlemmer viser også til at Senterpartiet avvikler skattefradraget for å kjøpe aksjer i egen bedrift til underpris.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å

  • øke maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent til 5 000 kroner,

  • øke sjømannsfradraget, gjennom en økt sats til 35 pst. og øvre grense økt til 100 000 kroner,

  • øke jordbruksfradraget, gjennom en økt sats til 40 pst., økt bunnfradrag til 80 000 kroner og øvre grense økt til 180 000 kroner, og å

  • øke fiskerfradraget, gjennom øvre grense økt til 190 000 kroner.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der det foreslås et skattefradrag for ENØK-tiltak i bolig på 50 000 kroner.

Når det gjelder skjermingsrenten, viser dette medlem til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke skjermingsrenten med 0,5 prosentenheter, tilsvarende 2016-nivået.

Dette medlem viser videre til at det foreslås å beholde gjeldende regler for pendlerfradrag for kost og losji.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, hvor Venstre foreslo en rekke endringer knyttet til andre grenser og fradrag som følger:

  • Fradraget for enslige forsørgere heves fra 51 804 til 57 500 kroner

  • Grensen for å betale trygdeavgift (frikortgrensen) heves fra 54 650 til 59 650 kroner.

  • Grensen for skattepliktig fordel av kjøp av aksjer i egen bedrift heves fra 3 000 kroner til 5 000 kroner.

  • Beløpsgrensen for skattefri inntekt økes fra 1 000 til 3 000 kroner.

  • Bunnbeløpet i reisefradraget reduseres til 15 000 kroner dersom reise til og fra arbeidssted skjer ved bruk av kollektivtransport.

  • Det innføres et skattefradrag for energieffektiviseringstiltak i egen bolig på inntil 50 000 kr per bolig.

  • Adgang til rentefradrag for kredittkortgjeld og forbrukslån fjernes

  • Ordningen med fritak for gevinstbeskatning ved boligsalg strammes inn ved at kravet til botid utvides fra 1 til 2 år.

  • Maksimalt fradragsbeløp for fagforeningskontingent reduseres fra 3 850 til 1 800 kroner, tilsvarende 2005-nivå.

  • Det innføres et «flatt» foreldrefradrag på maksimalt 21 170 kroner per barn.

  • Det innføres rett til minstefradrag for selvstendig næringsdrivende på maksimalt 50 000 kroner

  • Fiskerfradraget økes fra 150 000 kroner/30 pst til 300 000 kroner/41 pst.

  • Sjømannsfradraget økes fra 80 000 kroner/30 pst til 100 000 kroner/35 pst.

  • Det innføres et ekstra jordbruksfradrag på 20 000 kroner for bønder som driver eller legger om til økologisk produksjon.

  • Jordbruksfradraget avvikles for pelsdyrhold.

  • Maksimal timesats i SkatteFunn-ordningen økes fra 600 til 800 kroner.

  • De foreslåtte innstrammingene i skatteplikt på kortidsutleie av egen bolig reverseres.

Som følge av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti av 22. november 2017 og dermed en annen rammesum for ramme 21 Skatter, avgifter og toll enn det Venstre foreslo i Innst. 2 S (2017–2018), fremmer dette medlem ingen avvikende forslag i denne innstilling.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bunnfradraget i jordbruksfradraget til 100 000 kroner, å øke satsen til 50 pst. og sette den øvre grensen til 180 000 kroner. I tillegg foreslås det en ytterligere økning i øvre grense for jordbruksfradraget med 20 000 kroner for økologisk produksjon.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der foreslås å øke fiskerfradraget for å bedre lønnsomheten i fiskerinæringen. Dette medlem foreslår å øke fiskerfradraget til 30 000 kroner og at satsen settes til 41 pst. Dette medlem viser videre til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke satsen i sjømannsfradraget fra 30 til 35 pst. og øke beløpsgrensen til 100 000 kroner.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås et tak på fradrag for renter på lån på 40 G eller mer. Det innebærer at det ikke gis fradrag for den andelen av et lån som er over 3,84 mill. kroner, eller 7,68 mill. kroner for ektefeller, mens det gis normalt fradrag for resten av lånet.

Dette medlem viser videre til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås

  • et skattefradrag for ENØK-tiltak med en ramme på 450 mill. kroner

  • å heve grensen for lønnsoppgaveplikt fra 1 000 til 5 000 kroner for å redusere byråkratiet for selvstendig næringsdrivende

  • å fjerne rentefradraget på forbrukslån og kredittkortgjeld

  • å styrke og målrette «oppstartsfradraget» der man kan få fradrag i inntektsskatten for investeringer

  • å prøve ut en Miljøfunn-ordning med skattefradrag for investeringer som fører til miljøforbedringer

  • å fjerne jordbruksfradraget for pelsdyroppdrett.

Komiteens medlem fra Rødt viser til regjeringens forslag om å nominelt videreføre maksimalt fradrag for fagforeningskontingent og særfradraget for enslige forsørgere. Dette medlem viser til forslag i Rødts alternative statsbudsjett om å øke fagforeningsfradraget til 7 000 kroner, samt å øke særfradraget for enslige forsørgere til 53 630 kroner. Dette medlem viser til nærmere omtale under hovedmerknaden under punkt 2.3.2 i denne innstillingen.

Dette medlem viser til at regjeringen Solberg i 2016 fjernet skattefritaket på sluttvederlag. Sluttvederlag gis til arbeidstakere som blir oppsagt på grunn av nedbemanning eller konkurs, og når skattefritaket ble fjernet, medførte det en økt skatteutgift på 60 mill. kroner for denne gruppen. Dette medlem viser til forslag i Rødts alternative statsbudsjett om å gjeninnføre dette skattefradraget.

Dette medlem viser også til ordningen med skjermingsfradrag på inntekt fra utbytte, og forslaget om å videreføre påslaget på 0,5 prosentpoeng på skjermingsrenten i aksjonær-, deltaker- og foretaksmodellen. Skjermingsfradraget ble innført i forbindelse med skattereformen i 2006, og fungerer som et bunnfradrag før man begynner å betale utbytteskatt. Dette medlem viser til at over 90 pst. av alt utbytte tilfaller hvert år en liten gruppe på 1–2 pst. av den voksne befolkningen. Det er også nesten utelukkende disse personene som nyter godt av ordningen med skjermingsfradrag. Dette medlem mener det er urimelig at «sikker avkastning» på akkumulert formue skal være skjermet fra skattlegging, og viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det er foreslått å avvikle ordningen i sin helhet. Dette medlem viser også til nærmere omtale under punkt 2.3.2 i denne innstillingen.

5.2 Fradrag for merkostnader til kost og losji

Sammendrag

Fradrag for merutgifter til kost og losji behandles i Innst. 4 L (2017–2018) punkt 5.3.

5.3 Firmabilbeskatningen

Sammendrag

I den helhetlige gjennomgangen av bilavgiftene i revidert nasjonalbudsjett 2015 ble det varslet at den særskilte rabatten for elbiler i firmabilbeskatningen kan utgå fra 2018.

På denne bakgrunn – nærmere omtalt i proposisjonens punkt 5.3 – mener regjeringen at den særskilte rabatten for elbiler i firmabilbeskatningen bør oppheves fra 2018.

De særskilte reglene om fordelsberegning for firmaelbiler er gitt i forskrift.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom disse fire partiene og enigheten om å gjøre endringer i firmabilbeskatningen for elbiler. Den særskilte rabatten for elbiler settes til 40 pst., og flertallet viser til at Finansdepartementet vil følge opp forliket med nødvendige endringer i forskrift.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å beholde firmabilfordeler for elbiler.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne støtter ikke regjeringens forslag om å endre firmabilbeskatningen for elbiler. Dette medlem støtter heller ikke komiteens flertalls forslag om å sette den særskilte rabatten til 40 pst. Dette medlem foreslår å opprettholde dagens ordning med en 50 pst. rabatt for elbiler i firmabilbeskatningen. Dette har en provenyeffekt på 168 mill. kroner påløpt i 2018.

5.4 Skatteklasse 2

Sammendrag

Forslaget om å avvikle skatteklasse 2 forutsetter tilpasninger i Stortingets skattevedtak § 3-1 (trinnskatt) og § 6-3 (personfradrag).

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteen viser til at selve forslaget om å avvikle skatteklasse 2 behandles i Innst. 4 L (2017–2018) punkt 5.4.

5.5 Opsjoner i arbeidsforhold for små, nyetablerte selskap

Opsjoner i arbeidsforhold behandles i Innst. 4 L (2017–2018) punkt 5.5

5.6 Korttidsutleie av egen bolig

Korttidsutleie av egen bolig behandles i Innst. 4 L (2017–2018) punkt 5.6.

5.7 Fondskonto

Beskatning av fondskonto behandles i Innst. 4 L (2017–2018) punkt 5.7.

5.8 Aksjesparekonto

Overgangsregelen for aksjesparekonto behandles i Innst. 4 L (2017–2018) punkt 5.8.

5.9 Skattører og fellesskatt

Sammendrag

I Prop. 128 S (2016–2017) Kommuneproposisjonen 2018 ble det varslet at skattørene på vanlig måte fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet. Det ble også varslet at skattørene fastsettes med sikte på at skatteinntektene skal utgjøre 40 pst. av kommunenes samlede inntekter.

De kommunale og fylkeskommunale skattørene for personlig skattytere foreslås holdt uendret fra 2017 til 2018.

Som følge av regjeringens forslag om å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt fra 24 pst. til 23 pst. foreslås skattesatsen på fellesskatt for personlig skattytere redusert med 1 prosentenhet, fra 9,55 pst. i 2017 til 8,55 pst. i 2018, jf. tabell 5.2 i proposisjonen.

Det vises til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2018 § 3-2 (fellesskatt) og § 3-8 (inntektsskatt til kommunene og fylkeskommunene).

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.10 Arveavgift

Sammendrag

Det er nødvendig at Stortinget treffer arveavgiftsvedtak for å opprettholde arveavgiftsplikten for arvinger som mottar arv fra dødsfall før 1. januar 2014, men hvor rådigheten ved offentlig skifte først inntrer i 2014 eller senere. Det foreslås et arveavgiftsvedtak for budsjetterminen 2018 som viderefører tidligere satser og fribeløp i tråd med forutsetningene i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).

Det vises til forslag til Stortingsvedtak om avgift til statskassen på arv for budsjettåret 2018.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker på at arveavgiften er en av de mest omfordelende skattene. De med høyest inntekt og formue mottar også mest arv. Fjerningen av arveavgiften er dermed et tap av skatteinntekter som regjeringen finansierer med at folk flest må betale mer skatt enn de ellers ville gjort. Arv er arbeidsfri inntekt, og det er ikke urimelig at dette beskattes. Dette medlem viser til at regjeringen ellers har argumentert for at de ønsker «vekstfremmende skattekutt». Uavhengig av hva en måtte mene om de andre skattekuttene til denne regjeringen, er det åpenbart at fjerning av skatt på arv ikke er et vekstfremmende skattekutt.

Dette medlem har merket seg at andre partier har argumentert med at modellen for arveavgift som var gjeldende fram til 2013, var for dårlig. Dette er ikke et argument mot arveavgiften som sådan, men et argument for å forbedre arveavgiften. Dette medlem viser også til at regjeringen Stoltenberg II var i gang med dette arbeidet, og foreslo forbedringer i statsbudsjettet for 2014. Dette medlem mener arveavgiften bør gjeninnføres med en mer omfordelende modell.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2019 fremme forslag om en ny arveavgift med en omfordelende innretning.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til at arveavgift er et viktig tiltak for å bekjempe forskjeller og motvirke dynastitendenser i det norske samfunnet. 2 av 3 av Norges 100 rikeste personer har arvet formuen sin, og de økonomiske forskjellene er økende. Dette medlem mener det trengs en ny modell for arveavgift, som gjør at vi kommer nærmere målet om at hvem foreldrene dine er, ikke skal være bestemmende for hvilke muligheter du har i livet.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet 2019 legge fram et forslag til modell for en omfordelende arveavgift, med formål om å hindre at økonomisk ulikhet går i arv gjennom generasjoner.»

Forrige kapittel
Neste kapittel