3. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen,
og Eirin Sund, fra Høyre, Frode Helgerud, Frank J. Jenssen, Bjørn
Lødemel og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari
og lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti, Geir Sigbjørn Toskedal,
fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, André N. Skjelstad, og
fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, viser til Representantforslag
87 S (2016–2017) der stortingsrepresentantene Karin Andersen og
Heikki Eidsvoll Holmås foreslår endringer i kriteriene for nedleggelse
av asylmottak.
Komiteen merker seg at 70 pst.
av mottakene i dag drives av kommersielle aktører, 8 pst. drives
av ideelle og 22 pst. drives av kommunale. I 2004 var fordelingen
kommersielle 56 pst., ideelle 14 pst. og kommunale 30 pst. Kommersielle
aktører utgjør nå den største andelen av driftsoperatører.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Stortinget
ønsker etablering og drift av flere mottak i regi av ideelle aktører og
kommuner, jf. Innst. 399 S (2015–2016). Det er derfor et paradoks
at antall kommunale og ideelle driftsoperatører synker mens de kommersielle
øker tilsvarende.
Flertallet er enig med forslagsstillerne
i at det må sikres en bedre balanse i tredelingen mellom ideelle,
kommersielle og kommunale driftsoperatører. For å opprettholde en
tredeling må føringen om at alle driftsoperatører skal være representert,
hensyntas i større grad ved nedleggelser av asylmottak.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at andelen asylsøkere
som bor i mottak driftet av ideelle aktører, har økt fra utløpet
av 2015 og fram til april 2017. Dersom en ser på utviklingen fra
utløpet av juli 2016 fram til utløpet av april 2017, har andel beboere
ved mottak driftet av ideelle organisasjoner økt fra 13 pst. til
15 pst., og andelen ved kommunale mottak økte fra 13 pst. til 22
pst. Tilsvarende er andelen asylsøkere i mottak driftet av private
aktører blitt redusert i samme tidsperiode.
Disse medlemmer viser til at
etablering og drift av mottak er konkurranseutsatt. Konkurranseutsetting
betyr at så vel ideelle, kommersielle og kommunale aktører kan melde
sin interesse for anbud. Dette bidrar til kostnadseffektivitet og
nødvendig fleksibilitet i et system der kapasitetsbehovet kan svinge
mye på kort tid. Disse
medlemmer peker på at mottakssystemet er organisert på en
måte som legger til grunn at mottakskapasiteten skal tilpasses behovet
fortløpende. I andre halvår 2015, da det kom svært mange asylsøkere,
ble mottakssystemet satt under et betydelig press. Til tross for
dette ble det opprettet tilstrekkelig mottaksplasser til at alle
asylsøkere fikk tilbud om innkvartering.
Disse medlemmer viser videre
til at det er opp til UDI å veie hensynet til et kostnadseffektivt mottakssystem
opp mot hensynet til å kunne tilby asylsøkere lovpålagt innkvartering. Disse medlemmer peker
på at UDI har anledning til å skjerme dyre mottak som de anser som
viktig å beholde, og å legge ned mottak med dårlig kvalitet selv
om de er billige. Disse
medlemmer viser også til Stortingets anmodningsvedtak der
regjeringen bes om å «gjennomføre tiltak for å redusere kostnadene
ved etablering av nye mottaksplasser» (vedtak 434:7 (2015–2016),
jf. Dokument 8:37 S (2015–2016).
Disse medlemmer peker på at
komiteen i Innst. 399 S (2015–2016) uttalte et ønske om at «mottakene
i større grad involverer frivillige aktører», og ikke at det var
et mål å øke antallet mottak i regi av ideelle aktører og kommuner.
Komiteen viser
til UDIs kriterier ved opprettelse av ordinære mottak der pris vektes
45 pst., bemanningsplan 15 pst., innkvarteringstilbud 20 pst. og sikkerhet
20 pst. Når det gjelder vurderingen av hvilke plasser som skal avvikles,
skal regionene følge UDIs interne rutiner, IM 2010-039. Utvelgelsen
skal skje på følgende kriterier:
«Regionene rangerer
egne mottak for å identifisere hvor mange og hvilke avtaler som
må sies opp for å oppnå oppdragets måltall. Rangeringen skal skje
etter følgende prinsipper:
Mottakene rangeres
etter pris per plass per år, beregnet på det tidspunkt oppdrag om
nedbygging ble mottatt. Rangeringen justeres for eventuelle føringer
gitt i oppdraget, se punkt 4.»
I punkt 4 står følgende:
«Ulike kategorier
driftsoperatører skal være representert, og kommunale driftsoperatører
skal utgjøre en hensiktsmessig andel.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti,
registrerer at forslagsstillerne mener denne føringen sjelden anvendes
og at pris vektlegges når asylmottak skal legges ned. Det er i dag
to ideelle driftsoperatører (Norsk Folkehjelp og Sana) igjen. Totalt
ble ti av de 23 ordinære asylmottakene drevet av de ideelle aktørene,
lagt ned høsten 2016. Etter de siste oppsigelsene i 2017 har de
ideelle aktørene nå totalt åtte mottak.
Komiteen merker
seg at settestatsråden i sitt svarbrev til Kommunal- og forvaltningskomiteen den
28. april 2017 skriver at etablering og drift av mottak er konkurranseutsatt,
og at det er nødvendig med kostnadseffektivitet og fleksibilitet
i et system der kapasitetsbehovet kan svinge mye på kort tid.
Komiteen mener at ideelle driftsoperatører bringer
med seg merverdier som er viktig i et samfunnsperspektiv. Mottakene
har en viktig samfunnsoppgave i den forstand at de skal yte et godt
tilbud til beboerne, integrere og inkludere dem i lokalsamfunnene,
samt bygge broer mellom lokalsamfunnet og beboerne.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener det er uheldig
når godt drevne mottak som har vært operative i flere år, blir lagt ned
fordi pris har hatt forrang. Dette er ofte mottak som over tid har
opparbeidet seg verdifulle erfaringer, kunnskap og kompetanse, og
ikke minst tillit i sine lokalsamfunn.
Flertallet er enig med forslagsstillerne
i at kvalitetskriteriet må vektlegges tyngre, både ved opprettelse
og nedleggelse av asylmottak. God samfunnspolitikk handler om å
forvalte fellesskapets ressurser på en forsvarlig og ansvarlig måte.
Det er i fellesskapets interesse å gi beboere ved mottak et verdig og
meningsfylt liv slik at de blir godt integrert i sine lokalsamfunn. Flertallet mener
derfor at mottak som kvalitativt er de beste, må bevares.
Flertallet ser behovet for
en tydeliggjøring av hvilke kriterier som skal vektes ved nedleggelser
av asylmottak.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
at mottakene for asylsøkere skal være nøkterne og tilpasset til
søkerens behov, og de skal være lokalisert over hele landet. Disse medlemmer understreker
at mottakskapasiteten skal tilpasses antall asylsøkere, og at mottakskapasiteten
må tas ned i en situasjon med lave ankomster. Det er viktig at pris
tillegges vekt, slik at asylmottakene drives på en kostnadseffektiv
måte. Det er imidlertid viktig at pris vurderes opp mot andre kriterier, slik
at man er sikker på at man går videre med de beste mottakene.
I et skriftlig svar
til Stortinget datert 7. februar 2017 viser statsråden til UDIs
interne rutiner for nedbygging av mottakskapasitet. Her står det
blant annet at:
«Etter disse rutinene
vurderes og rangeres mottakene etter kriterier som pris, innhold
i drift, innkvarteringstilbudet, organisatoriske og administrative forhold
og tjenestetilbudet i vertskommunen. Videre foretar UDI en skjønnsmessig
vurdering av ulike forhold, herunder behovet for å beholde mottak
med spesiell nøkkelkompetanse og at ulike kategorier driftsoperatører
skal være representert. UDI åpner også for å vektlegge andre momenter,
avhengig av situasjonen på det tidspunktet et mottak legges ned. Ved
vurdering av nedleggelse av mottak foretar UDI en helhetlig vurdering
i det konkrete tilfellet, hvor pris ses i forhold til kvalitet.»
Etter disse medlemmers mening
er dette fornuftige avveininger, men det er vanskelig å se hvordan
dette utøves i praksis. Det synes heller ikke som om regjeringen
tar sitt overordnede ansvar for å sikre kvalitet, mangfold av aktører,
vertskommunenes tjenestetilbud og nøkkelkompetanse i mottakene i
de pågående prosessene med å nedskalere mottakene. De ideelle aktørene
er i ferd med å bli en relativt mindre aktør blant mottaksdriverne,
og mottak som er godt integrert med det øvrige kommunale integreringsarbeidet
legges ned, som for eksempel asylmottaket på Grong.
Disse medlemmer etterlyser
at det gjøres vurderinger knyttet til geografi og beredskap. Det
er nylig blitt kjent at asylmottaket i Vadsø skal legges ned. Dette
er det eneste gjenværende asylmottaket i Øst-Finnmark, og mottaket
var svært verdifullt å ha med store ankomster av asylsøkere over
den norsk-russiske grensa på Storskog høsten 2015. Disse medlemmer mener det basert
på disse erfaringene er viktig å bevare en infrastruktur på mottakssiden
i Øst-Finnmark også for framtiden.
Disse medlemmer viser til at
det under de høye ankomstene høsten 2015 ble opprettet en rekke nye
mottak over hele landet uten at vertskommunene ble tilstrekkelig
informert. Dette satte de berørte kommunene i en krevende situasjon,
og gjorde det vanskeligere å gi et tilfredsstillende tilbud til
asylsøkerne. Disse
medlemmer mener det er avgjørende med en god dialog mellom
stat og kommune både ved opprettelse og nedleggelse av mottak, og
understreker at det er regjeringens ansvar å sikre dette.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det allerede
eksisterer retningslinjer for kommunikasjon med kommunene om opprettelse
og nedleggelse av asylmottak.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet mener at mottakskapasiteten i distriktene
bør prioriteres. Fra et integreringsperspektiv er det viktig med spredte
mottak i hele landet. Asylsøkere og flyktninger må få kjennskap
til det norske samfunnet på en god måte, og man må unngå utvikling
av parallelle samfunn i byer og bydeler der det allerede er en høy andel
innvandrerbefolkning. Det må også unngås at enslige mindreårige
risikerer å bli ofre for menneskehandel og/eller radikalisering.
Dette medlem viser til Politiets
sikkerhetstjenestes (PST) rapport «Hvilken bakgrunn har personer
som frekventerer ekstreme islamistiske miljøer i Norge før de blir
radikalisert?» (2016). I rapporten fremkommer det blant annet at
enslige mindreårige asylsøkere er en svært utsatt gruppe for radikalisering. Dette medlem mener
at faren for å havne i slike destruktive miljøer er større i storbyer
enn på mindre og mer oversiktlige steder. Dette medlem mener videre at
man må ha en offensiv innsats for å motvirke at enslige mindreårige
asylsøkere blir ofre for menneskehandel, havner i kriminelle miljøer
eller blir utsatt for radikalisering. I så måte er spredt bosetting
i hele landet et viktig tiltak.
Dette medlem mener videre at
mottaksdrift i distriktene bør være et politisk virkemiddel for
spredt bosetting, utvikling og aktivitet i hele landet. Mottakene
skaper arbeidsplasser, og de genererer aktivitet som er viktig for
de ulike lokalsamfunnene.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at konkurranseutsetting
og anbudssystemet fører til at det ikke først og fremst er kvalitet
og hvorvidt driverne er best i stand til å integrere beboerne som
premieres, men pris.
Dette medlem viser til at en
spesielt ser dette når asylmottak vurderes for nedleggelse, hvor
det mer eller mindre kun har vært pris som har vært avgjørende.
Departementet viser til eksempler på at noen mottak har vært i drift
lengre på grunn av flytting og at mottak ikke har blitt nedlagt
på grunn av beredskap. Det er likevel ikke vist til noen eksempler på
situasjoner hvor kvaliteten og evne til integrering har ført til
at asylmottak har blitt opprettholdt.
Dette medlem mener at denne
situasjonen ikke er til det beste for de som bor på mottak, hverken når
de bor der eller når de skal integreres i det norske samfunnet etter
å ha fått sin asylsøknad vurdert. Det er viktig at kvaliteten på
mottakene er høy.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide kriterier for opprettelse, videreføring
og nedlegging av mottak som ivaretar Stortingets pålegg om å sikre
kvalitet i tilbudet og en god balanse mellom kommunale, ideelle
og private aktører, og som bidrar til god integrering, beredskap
og geografisk spredning.»
«Stortinget
ber regjeringen iverksette tiltak for å styrke de ideelle og kommunale
driftsoperatørenes andel i asylmottaksmarkedet.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen straks sørge for at kriteriene ved utvelgelsen for
nedleggelse av asylmottak speiler kriteriene for opprettelse av
asylmottak.»
Disse medlemmer viser
til Norsk Folkehjelps høringsuttalelse hvor det nevnes at beboerrettet
arbeid og lokalsamfunnsarbeid er tatt ut som kriterier i anbudstildelingene
de siste par årene. Dette viser slik disse medlemmer ser det at
integrering ikke er blitt prioritert høyt ved opprettelsen og drift
av asylmottak, selv om regjeringspartiene har gått høyt på banen
i debatten om frykt for manglende integrering.
Disse medlemmer viser også
til Røde Kors sin uttalelse om at det også etter deres oppfatning
er de gode og mest fungerende mottakene som legges ned. De viser
også til at det kan være god samfunnsøkonomi i å satse på mottak
som skaper verdige boforhold, aktivisering og inkludering i lokalsamfunnet i
stedet for kun å fokusere på rene driftskostnader. Det er disse medlemmer enig
i.
På den bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen om at det i kriteriene for opprettelse av anbud
vektlegges tilbydernes evne til å jobbe med lokalsamfunnet og med
beboerrettet arbeid.»