Dokument 8:90 S (2016-2017)
- Representantforslag om en helhetlig plan for autisme - Stortingsrepresentantene
Freddy de Ruiter, Torgeir Micaelsen, Tove Karoline Knutsen, Ruth
Grung, Ingvild Kjerkol og Karin Andersen
Jeg viser til brev
18. april fra Stortingets president vedlagt representantforslag
om en helhetlig plan for autisme. Representantforslaget har følgende
forslag:
-
1. Stortinget ber
regjeringen gjennomføre en helhetlig offentlig utredning (NOU) av
autismefeltet, med bredt sammensatt representasjon inklusive
brukere og pårørende.
-
2. Stortinget ber
regjeringen om en ny og oppdatert nasjonal oversikt over diagnostikk
knyttet til barn med autismespekterforstyrrelser (ASF), med utgangspunkt
i data fra Norsk pasientregister (NPR).
-
3. Stortinget ber
regjeringen sørge for at det opprettes et nasjonalt kvalitetsregister
og pasientregister for ASF-populasjonen, hvor ansvaret legges til
en nasjonal enhet for autismespekterforstyrrelser.
-
4. Stortinget ber
regjeringen sørge for at helseforetakene og sykehusene prioriterer
tidlig diagnostisering, oppfølging/veiledning av autismespekterforstyrrelser
(ASF), samt stimulerer til forpliktende samarbeidsavtaler mellom
helseforetak/sykehus og kommuner.
Jeg viser
til interpellasjonsdebatten 7. februar 2017 hvor det var bred enighet
om at det er en for stor variasjon i tilbudet til mennesker med
autisme. Dette gjelder både kommunenes og sykehusenes tilbud, og i
samhandlingen mellom tjenestene i kommuner og sykehus. Kompetansen
er varierende og mange brukere og pårørende forteller om at de selv
må koordinere tjenestetilbudet.
Autisme er en diagnose
som ofte krever livslang tilrettelegging og oppfølging. Mennesker
med autisme klarer seg bedre hvis de har et kunnskapsbasert tilbud,
trygghet og kontinuitet i tjenesteytingen.
Vi vet at det gjøres
et godt arbeid i mange kommuner og sykehus, og i de regionale og
den nasjonale kompetansetjenesten for autisme, som har et nært samarbeid
med brukerne blant annet gjennom Autismeforeningen. Kompetansetjenestene
tilbyr veiledning, kurs og faglig støtte til sykehus og kommuner.
Det er utarbeidet
faglig retningslinje for utredning og diagnostisering av autismespekterforstyrrelser
hos barn, unge og voksne. Denne er i bruk ved en rekke sykehus i
hele landet. Retningslinjen og annet materiell som kan støtte klinisk
praksis i kommuner og sykehus er tilgjengelig for alle på Helsebiblioteket.no.
Helsebiblioteket har nylig også publisert en fagprosedyre for tidlig
og intensiv behandling som vil være et godt verktøy i arbeidet med
å redusere uønsket variasjon i tilbudet.
Forbedringsarbeid
blir gjennomført i mange kommuner og i spesialisthelsetjenesten,
og jeg vil fremheve at samarbeid med brukerne er grunnleggende
for at endringer skjer i tråd med brukernes behov.
Jeg sa i mitt innlegg
i interpellasjonsdebatten at det er behov for å styrke tjenestene
til mennesker med autismespekterforstyrrelser, både i spesialisthelsetjenesten
og i kommunene. Representantforslaget gir en fremstilling av tilbudet
til mennesker med autisme i tråd med det som alle partier i Stortinget sluttet
seg til under Stortingets behandling.
Jeg vil her kommentere
de enkelte forslagene:
Forslag 1:
Forslag 1 gjelder
en NOU om autismetilbudet. En NOU om autismetilbudet kan være en
egnet måte å skaffe en helhetlig oversikt over tilbudet og utrede aktuelle
tiltak for å forbedre dette. En offentlig utredning krever imidlertid
store ressurser og det bør gjøres en grundig vurdering av innhold/
avgrensing og nytten av et slikt arbeid.
Jeg oppfatter at
utfordringene som beskrives er koordinering av tjenester, habiliteringstiltak
og arbeid, fritids og boligtilbud. Dette er utfordringer som også
kjennetegner andre med behov for flere tjenester fra helse- og velferdsetatene.
Spørsmålet er om dette egner seg for å utrede diagnosebasert, eller
om det heller bør følges opp i forbedringer av tilbudene og reguleringene
av dette generelt.
Forslag 2:
Forslag 2 gjelder å bruke
data fra Norsk pasientregister for å skaffe en oppdatert
oversikt over diagnostikk knyttet til barn med autismeforstyrrelser.
Det er kjent gjennom forskning at det er stor variasjon i registrert
forekomst av autismeforstyrrelser. Forskere mener dette kan påvirke
helsetilbudet til barna. Jeg støtter derfor forslaget og vil be
Helsedirektoratet vurdere hvordan vi på en hensiktsmessig måte kan bruke
NPR-data til å få en bedre oversikt over diagnostikken.
Forslag 3:
Forslag 3 gjelder
opprettelsen av et nasjonalt kvalitetsregister.
Departementet initierer
ikke opprettelse av nasjonale medisinske kvalitetsregistre. De regionale helseforetakene
har ansvar for etablering, utvikling og drift av kvalitetsregistre.
Bred forankring i fagmiljøet er en forutsetning for å
sikre kvalitet i innregistrering til registrene og bruk av registrene
til kvalitetsforbedring og forskning. Etablering av nye kvalitetsregistre
må også vurderes ut fra hvor det er behov for kunnskap og hvor forutsetningene
for å etablere kvalitetsregister er til stede.
Det er etablert
et system for etablering og status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister.
Helsedirektoratet har utarbeidet en veileder for nasjonale medisinske
kvalitetsregistre som beskriver kriterier for at et kvalitetsregister
skal få nasjonal status, samt krav til drift og rapportering for
registeret. Helsedirektoratet har også utarbeidet en overordnet
rapport om områder i helsetjenesten med mangelfullt kunnskapsgrunnlag
og mulig etablering av kvalitetsregistre. Helsedirektoratet beslutter
nasjonal status for medisinske kvalitetsregistre, basert på en anbefaling fra
de regionale helseforetakene.
Flere av dagens
kvalitetsregistre er knyttet til en nasjonal kompetansetjeneste.
Den nasjonale kompetansetjenesten for autisme vil kunne ta kontakt
med servicemiljøet i Helse Sør-Øst RHF eller Nasjonalt servicemiljø
i Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) i Helse
Nord og få bistand og rådgivning knyttet til å etablere et register.
Ansvaret for et eventuelt register vil kunne legges til den nasjonale
tjenesten, slik representantene foreslår.
Forslag 4:
Forslag 4 dreier
seg om at helseforetakene må prioritere tidlig diagnostisering,
oppfølging, veiledning og stimulere til forpliktende samarbeid mellom helseforetak
og kommuner. Dette var et sentralt tema i interpellasjonsdebatten
7.februar. Jeg tok i debatten opp betydningen av tidlig og intensiv
behandling. Jeg sa også at brukerens behov best sikres gjennom avtaler
om veiledning og klare ansvarsforhold mellom kommuner og sykehus.
Det er varierende kapasitet og kompetanse i kommunene, og for å
kompensere for ulikheter mellom kommunene presiserte jeg at det
er behov for å sikre veiledning fra en lett tilgjengelig spesialisthelsetjeneste.
Samtidig vil jeg understreke at for pasienter og brukere med behov
for langvarige og koordinerte tjenester, skal kommunen og spesialisthelsetjenesten
tilby en koordinator og en individuell plan for å bidra til et helthetlig
tilbud.
Jeg vil vurdere
hvordan vi sikrer at helseforetakene ivaretar sitt ansvar for diagnose,
behandling og veiledning og for at det etableres avtaler mellom kommuner
og sykehus som i praksis hjelper brukerne til mer helhetlige tjenester.