Oppkjøpsordning geit
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til
at dette står i jordbrukets krav:
«For 2017 ble forholdstallet for
disponibel kvote for geitemelk justert ned til 0,96. Prognosen for
2017 viser bedre anvendelse av geitemelka. Det forventes økning
både av brunost og hvitost. Produksjonen av fôr forventes å halveres
og utgjør nå ca 3 prosent av produksjonen. Med tilsvarende utvikling
i 2018, vil hele geitemelkproduksjonen gå til menneskemat.»
På den bakgrunn mener disse medlemmer at det
er for tidlig å sette i gang en oppkjøpsordning for geitemelkkvoter
nå, når næringen er i en positiv utvikling og stadig mindre brukes
til dyrefôr. Disse medlemmer mener
det ikke er nødvendig å sette i gang en oppkjøpsordning nå, men
vil prioritere tiltak for økt avsetning av geitemelk.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen om å ikke igangsette en oppkjøpsordning for geitemelkkvoter
i 2017 og 2018.»
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag til vedtak for jordbruksoppgjøret 2017:
«I statsbudsjettet
for 2017 gjøres følgende endringer:
I
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Kroner
|
|
|
Utgifter
|
|
1150
|
|
Til gjennomføring
av jordbruksavtalen m.m.
|
|
|
21
|
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,
reduseres med
|
8 818 000
|
|
|
fra kr 21 500 000
til kr 12 682 000
|
|
|
50
|
Fondsavsetninger,
økes med
|
164 308 000
|
|
|
fra kr 1 148 053 000
til kr 1 312 361 000
|
|
|
70
|
Markedsregulering, kan overføres,
reduseres med
|
5 795 000
|
|
|
fra kr 315 100 000
til kr 309 305 000
|
|
|
73
|
Pristilskudd, overslagsbevilgning,
reduseres med
|
9 960 000
|
|
|
Fra kr 3 298 735 000
til kr 3 288 775 000
|
|
|
74
|
Direkte tilskudd, kan overføres,
reduseres med
|
5 597 000
|
|
|
fra kr 7 965 410 000
til kr 7 959 813 000
|
|
|
77
|
Utviklingstiltak, kan overføres,
reduseres med
|
5 204 000
|
|
|
fra kr 246 380 000
til kr 241 176 000
|
|
|
78
|
Velferdsordninger, kan overføres,
reduseres med
|
73 934 000
|
|
|
fra kr 1 541 954 000
til kr 1 468 020 000»
|
|
«II
Stortinget gir Landbruks- og matdepartementet fullmakt
til å iverksette tiltak i henhold til det framlagte forslag til
jordbruksoppgjør og med de føringer som ligger i dette vedtak, herunder
tiltak som er knyttet til bevilgninger i 2018. Det gis følgende
føringer:
Detaljfordeling av rammen skjer etter
konsultasjoner med Jordbrukets avtaleparter.
Det fastsettes en total ramme for
oppgjøret på 790 mill. kroner. Denne fordeles slik: 485 mill. kroner
på kap. 1150, 195 mill. kroner i økte målpriser og 79 mill. kroner
i ledige midler fra 2016 og økt inntektsverdi av jordbruksfradraget
31,1 mill. kroner.
-
Omlegging
av beitetilskuddene gjennomføres ikke. Utmarksbeite styrkes utover
dagens nivå.
-
Økning
i kraftfôrprisen med 6 øre.
-
Prisnedskrivning
på potetsprit beholdes på dagens nivå.
-
Arealtilskudd
grovfôr sone 1 og 3–4 reduseres ikke.
-
Arealtilskuddet
i sone 5–7 styrkes.
-
Driftstilskudd
til melk og ammeku økes kraftig, samtidig som distriktstilskuddene
på melk og kjøtt styrkes fra dagens nivå. Distriktstilskuddet for
geit og storfe i sone 4–5 økes på linje med andre soner. Fordelingen
av disse skal sikre en best mulig distrikts- og strukturprofil.
-
Dyretilskuddet
for små og mellomstore sauebruk økes. En egen satsing på bruk med
opp til 100 vinterfôra sau.
-
Tilskudd
til ammeku for dyr 1–50 i sone 5–7 styrkes.
-
Økt
tilskudd til hjort over 1 år.
-
Arealtilskudd
til korn økes.
-
Distriktstilskudd
og arealtilskudd til frukt, bær og grønnsaker økes.
-
De
regionale miljøprogrammene styrkes.
-
Fraktordningene
for kraftfôr og kjøtt styrkes.
-
Tilskuddet
til veterinære reiser økes.
-
Tilskuddene
til økologisk jordbruk økes.
-
Tilskuddet
til velferdsordningene økes.
-
Satsendring
i kvalitetstilskudd storfekjøtt gjennomføres ikke.
-
Økt
målprisramme fordeles med 2 øre på melk og 15 mill. på andre produkter
med målpris unntatt svin.
Overførte
midler fra 2016, endret bevilgningsbehov for 2017 og omdisponering
2017; til sammen om lag 109 mill. kroner disponeres slik:
-
Kraftig
styrking av IBU 2017/2018.
-
Støtte
til Verdiskapingsprogram for geit
-
Støtte
til Dyrevelferdsprogram mink.
Det gjøres
følgende endringer innenfor Landbrukets utviklingsfond LUF:
-
Tilskudd
til arktisk landbruk styrkes.
-
Ordningen
med utsiktsrydding fjernes. Ledige midler avsatt til ordningen kan
disponeres til andre satsinger.
-
Drenering:
Øke satsen for tilskudd til drenering til 2 000 kroner per dekar
innenfor dagens ramme. Partene må vurdere å gjøre tilpasninger som
sikrer drenering også på areal som er spesielt krevende å drenere,
eller som i dag ikke kvalifiserer til tilskudd.
-
Spesielle
miljøtiltak i jordbruket (SMIL) styrkes.
-
Klima
og miljøprogrammet styrkes.
-
Støtten
til verdensarvområdene og utvalgte kulturlandskap styrkes.
-
Biogassordningen
styrkes.
Det kan
gjøres justeringer i LUF som partene mener er hensiktsmessig. Frigitte
midler som følge av fjerning av ordningen med utsiktsrydding kan
disponeres utover de 109 mill. kronene.
Målpris på svin videreføres i 2018,
og beholdes så lenge det er mulig innenfor våre forpliktelser i WTO.
Inndeling i 14 nye kvoteregioner
basert på mer sammenlignbare produksjonsforhold skal legges inn som
tilleggsoppgave og tilleggsmandat for arbeidsgruppa som skal nedsettes
for å vurdere kvoteleie.
Det skal nedsettes et partssammensatt
utvalg for å utrede og vurdere hvordan markedsbalanseringen kan
styrkes. Forslaget fra Nortura og KLF om ny markedsordning for kjøtt
og egg, og Opplysningskontorenes rolle, inngår som en del av det
utvalget skal vurdere. Disse to sakene settes derfor på vent til utvalgsarbeidet
er avsluttet.
Små og mellomstore bruk bør få en
større andel av investerings- og bedriftsutviklingsmidlene (IBU) under
Innovasjon Norge. Det bør gis støtte til investeringer i 15–30-kyrsfjøs
også uten krav om økning i produksjonen. Beløpstak og støtteandel
i prosent må økes særskilt for denne gruppen. På grunn av høyere byggekostnader
bør Troms og Finnmark også kunne avvike fra beløpstak. Dette må
ivaretas gjennom klare sentrale føringer for bruken av IBU-midler.
Det skal utredes og utformes en mulig
ordning for et driftsvansketilskudd med sikte på drøftelser i jordbruksoppgjøret
for 2018.
Det settes ikke i gang en oppkjøpsordning
for geitemelk i 2018, men prioriteres tiltak for økt avsetning.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til Prop. 141 S (2016–2017)
som gir et godt grunnlag for en fortsatt positiv utvikling i jordbruket. Disse medlemmer understreker
at inntektsutviklingen for jordbruket i de tre siste årene har vært
betydelig sterkere enn for andre grupper i samfunnet. Jordbrukets
inntekstvekst er i perioden 2014–2016 på 18,1 pst., mens for andre grupper
har utviklingen vært på 7,1 pst. Disse medlemmer mener dette
indikerer at det går godt i norsk landbruk. Produksjonen har aldri
vært høyere. Investeringene går opp, arealnedgangen flater ut og antall
gårdsbruk som legges ned, er lavere per år enn under senterparti-
og arbeiderpartistyre i 2005–2013.
Disse medlemmer viser til
at regjeringen i Prop. 141 S (2016–2017) legger frem et forslag
til ramme som er høyere enn det jordbruket inngikk avtale på både
i 2015 og i 2016. I tillegg foreslås budsjettstøtten økt med 177
mill. kroner. Det er høyere vekst i budsjettstøtte enn bondeorganisasjonene
selv har forhandlet seg til i de tre foregående år. Disse medlemmer viser
til at statsråd Jon Georg Dale på pressekonferansen etter at bruddet
i forhandlingene var et faktum, opplyste om at regjeringen hadde strukket
seg ytterligere gjennom forhandlingen, til en ramme på 550 mill.
kroner.
I Innst. 251 S (2016–2017) om jordbrukspolitikken
fastsatte Stortinget et nytt inntektsmål for jordbruket, et inntektsmål
som også peker på jordbrukets eget ansvar for overproduksjon. Dersom
jordbruket oppnår markedsbalanse vil dette gi rom for økte inntekter
i størrelsesorden 350 mill. kroner utover forslaget i Prop. 141
S (2016–2017).
Disse medlemmer understreker
at bønder ikke er lønnsmottakere, men selvstendig næringsdrivende.
Jordbruksoppgjøret er derfor ikke en forhandling om et lønnsnivå,
men en forhandling om å gi et visst grunnlag for inntektsutvikling.
Bøndene er selv ansvarlige for å hente ut dette inntektspotensialet. Disse medlemmer påpeker
likevel at lønnsoppgjørene de siste årene har vært preget av moderasjon, og
at dette også må reflekteres i jordbruksoppgjøret.
På denne bakgrunn vil disse medlemmer primært
stemme for forslaget til jordbruksoppgjør med en ramme på 410 mill.
kroner og en innretning som i Prop. 141 S (2016–2017).
Disse medlemmer viser for
øvrig til disse partiers merknader i Innst. 251 S (2016–2017) om jordbrukspolitikken.
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti vil ha et aktivt og mangfoldig jordbruk over
hele landet, med produksjoner og foretaksstrukturer som bygger på
lokale jord-, beite-, skog- og utmarksareal. Dette medlem ønsker derfor
å videreføre mange kvoteregioner for kumelk, fraktordningene og
geografi- og strukturdifferensierte virkemidler over jordbruksavtalen. Dette medlem viser
til at brukene i Norge varierer mye både i størrelse og driftsvilkår. Dette medlem mener
at næringsutøvere i alle produksjoner og på alle brukstyper skal
ha reell mulighet til inntektsutvikling på linje med andre i samfunnet.
For å sikre rekruttering og for å løfte inntektene i næringen mener dette medlem at inntektsmålet
skal være å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper
i samfunnet. Dette
medlem legger til grunn at inntektsgapet bare kan reduseres
hvis jordbruket får en inntektsutvikling som kronemessig er større
enn andre gruppers.
Dette medlem vil forsvare
forhandlingsinstituttet og at jordbruket ved sine produsentsamvirker skal
stå for markedsbalanseringen. Næringens inntektstap på grunn av
markedsubalanse oppstår både som lavere inntekter enn forutsatt
og som høyere kostnader enn ved et balansert marked. Dette medlem mener
at det ikke er rimelig å korrigere grunnlagsmaterialet for u-utnyttet
målpris eller annet ubrukt prispotensial som har vært inkludert
i tidligere oppgjør og rammer. Dette medlem viser til merknad
i Innst. 251 S (2016–2017) om de ekstra kostnader jordbruket pådrar
seg på grunn av markedsubalanse. Dette medlem viser til at
jordbruket i 2017 kommer til å ha mellom 150 og 200 mill. kroner
i ekstra kostnader knyttet til høy omsetningsavgift på grunn av
markedsubalanse, regnet i forhold til et balansert marked. Dette medlem ber
om at Budsjettnemnda for kommende oppgjør gjør vurderinger av kostnader
knyttet til markedsubalanse og legger det inn som en del av grunnlagsmaterialet.
Komiteens medlem fra Venstre mener at
kanaliseringspolitikken med utstrakt beitebruk og dyrehold i Distrikts-Norge
skal være gjeldende og forsterkes. Dette er svært viktig for små
og mellomstore bruk. Venstre vil ha en styrking av slike bruk. Det
betyr også at matjord og arealer opprettholdes i hele Norge.
Dersom man forrykker balansen mellom
de ulike produksjonene, kan det medføre mer melk- og kjøttproduksjon
i sentrale områder. Det kan medføre nedbygging av verdifull matjord
og reduksjon av dyrehold i Distrikts-Norge. Det ønsker ikke dette medlem.
Derfor er det etter dette
medlems syn viktig å styrke kornøkonomien i flatbygdene og
øke stimulansen til at den grovfôrbaserte husdyrproduksjonen blir
liggende i distriktene.
Økonomisk bærekraft er viktig for dette medlem. Dette medlem har
ønsket en høyere ramme, men har også vært klar på at det påligger
næringen selv et ansvar for å kunne redusere inntektsgapet mot andre
næringer. Næringens ansvar for selv å bidra til sin inntektsutvikling
fremkommer i innstillingen til jordbruksmeldingen, der dette medlem sammen
med resten av næringskomiteen understreket ansvaret næringen har
for dette. For dette medlem er
det viktig at man har funnet en løsning som er økonomisk ansvarlig.
Videre mener dette medlem det
er viktig at dyrevelferden i norsk jordbruk fortsatt skal være god
og ha høy prioritet. Dette
medlem mener ny ramme skal være 625 mill. kroner. Dette medlem mener
differansen mellom statens tilbud på 410 mill. kroner og ny ramme
på 625 mill. kroner skal finansieres med friske budsjettmidler.
I tillegg vil 130 mill. kroner kunne fordeles i 2018 fra egenkapitalen
i LUF (Landbrukets utviklingsfond). Tildeling fra LUF vil ytterligere kunne
styrke jordbrukets inntektsmuligheter i 2018, det samme vil bedre
markedsbalanse gjøre.
Som følge av endringer i kommunestruktur
vil det etter dette
medlems syn være nødvendig å vurdere oppjusteringer i tilskuddssoner.
Et aktuelt eksempel er kommunene Nærøy, Leka, Vikna og Bindal.
Dette medlem ber om at partene
benytter det økte handlingsrommet en slik ramme gir til å:
-
Styrke
små og mellomstore bruk
-
Styrke
grunnlaget for beiting på innmark
-
Prioritere
utviklingsprogrammet for å stimulere tilleggsnæringer/lokalmat og
legge til rette for landbruksbasert reiseliv
-
Videreføre
økologisatsingen
-
Gi
bedre investeringsmuligheter i bygg og jord innenfor en variert
bruksstruktur
-
Intensivere
klima- og miljøarbeidet, blant annet ved bruk av mer tre i bygninger
og styrking av dreneringsmuligheter
-
Fortsatt
stimulere potetspritproduksjon
Dette medlem ber
partene prioritere rask fremdrift.
Dette medlem viser til at
målpris og kraftforpris har virkning fra 1. juli 2017, mens jordbruksavtalens
budsjettstøtte har virkning fra 1. januar 2018. For å sikre at det
blir praktisk mulig å få gjennomført reelle forhandlinger med de
føringer som legges, fremmer dette medlem forslag om å
fastsette målpris og kraftfôrpris før oppgjøret sendes tilbake. Dette medlem fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber Landbruks- og matdepartementet om å gjennomføre nye forhandlinger
om jordbruksavtale for 2017–2018.
Endringer i målpriser i Prop. 141
S (2016–2017) fastsettes i tråd med forslaget i proposisjonen som delfinansiering
av rammen.
Prisnedskrivingstilskuddet til norsk
korn (post 73.19) endres ikke som foreslått i Prop. 141 S (2016–2017),
men videreføres med uendrede satser.
Tilskudd til norsk matkorn (post
73.20) endres ikke som foreslått i Prop. 141 S (2016–2017), men økes
med 4 øre per kg fra gjeldende satser.»
«I statsbudsjettet
for 2017 gjøres følgende endringer:
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Kroner
|
Utgifter:
|
1150
|
|
Til gjennomføring
av jordbruksavtalen m.m.
|
|
|
21
|
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,
reduseres med
|
8 818 000
|
|
|
fra kr 21 500 000
til kr 12 682 000
|
|
|
50
|
Fondsavsetninger,
økes med
|
149 548 000
|
|
|
fra kr 1 148 053
000 til kr 1 297 601 000
|
|
|
70
|
Markedsregulering, kan overføres,
reduseres med
|
5 795 000
|
|
|
fra kr 315 100 000
til kr 309 305 000
|
|
|
73
|
Pristilskudd, overslagsbevilgning,
økes med
|
4 800 000
|
|
|
Fra kr 3 298 735 000
til kr 3 303 535 000
|
|
|
74
|
Direkte tilskudd, kan overføres,
reduseres med
|
5 597 000
|
|
|
fra kr 7 965 410
000 til kr 7 959 813 000
|
|
|
77
|
Utviklingstiltak, kan overføres,
reduseres med
|
5 204 000
|
|
|
fra kr 246 380 000
til kr 241 176 000
|
|
|
78
|
Velferdsordninger, kan overføres,
reduseres med
|
73 934 000
|
|
|
fra kr 1 541 954
000 til kr 1 468 020 000»
|
|
Stortinget gir Landbruks- og matdepartementet fullmakt
til å iverksette tiltak for gjennomføring av jordbruksoppgjøret
2017–2018, herunder tiltak som er knyttet til bevilgninger i 2018.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti mener det er uheldig at det legges opp til å
godkjenne årets jordbruksoppgjør før forhandlingene er sluttført.
Det vil ikke fremstå som reelle forhandlinger. Det er også uheldig
at Stortinget godkjenner målpriser uten å vite hva som er innholdet
ellers i oppgjøret. Disse
medlemmer mener det ville vært ryddig å legge opp til en prosess
der jordbruksoppgjøret ble behandlet i Stortinget som en egen proposisjon
etter at forhandlingene var avsluttet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sitt primære standpunkt,
men vil – basert på situasjonen i Stortinget – stemme for Venstres
forslag om å sende jordbruksoppgjøret tilbake til regjeringen med
sikte på nye forhandlinger med jordbruket.