Bakgrunn

Stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn fremmet 23. mars 2017 følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringa greie ut behovet for å oppretthalde dagens raseforbod i hundeloven med formål om å ta vare på tryggleiken for folk og dyr.

2. Stortinget ber regjeringa sikre at alle hundar som politiet tek i forvaring, vert undersøkte av ein hundefagkunnig for å fastslå om hunden utgjer ein trussel mot omgjevnaden sin.

3. Stortinget ber regjeringa på eigna måte fremje forslag om å endre lovverket slik at det offentlege overtek forvaringskostnader for kennelopphald og saksomkostningar om ein hundehaldar vert funnen uskuldig i samsvar med hundeloven.»

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Kari Henriksen, lederen Hadia Tajik og Lene Vågslid, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Hårek Elvenes, Peter Christian Frølich og Anders B. Werp, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og Ulf Leirstein, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til representantforslag Dokument 8:71 S (2016–2017) om offentleg tryggleik og ansvarleg hundehald.

Komiteen viser til at det er fremmet tre forslag som er gjengitt over.

Komiteen viser til at hundeloven av 2003 og forskrift fastsatt med hjemmel i denne blant annet definerer enkelte hunderaser som farlige, og inneholder følgelig en forbudsliste over de aktuelle rasene. Komiteen registrerer at forslagsstiller viser til at siden 2003 har flere andre europeiske land gått bort fra å fokusere på hunderase fordi det viser seg at det ikke finnes noen sammenheng mellom rase og aggressivitet hos hunder. Komiteen viser videre til at forslagsstiller mener Norge mangler statistikk og et helhetlig bilde av hundehold og angrep begått av hund. Hundeloven er 14 år gammel, og forslagsstiller mener det er på tide å evaluere loven og vurdere om norsk hundelovgivning skal fokusere mer på adferd og mindre på rase.

Komiteen viser til forslagsstillerens bekymring for at politiets undersøkelser av hunder som er tatt i forvaring, fører til vilkårlige vurderinger der rase blir sett på som viktigere enn adferd. Komiteen registrerer at forslagsstilleren mener disse undersøkelsene utelukkende bør gjøres av personer med hundefaglig bakgrunn.

Komiteen viser videre til hundeloven § 26 som pålegger hundeeieren å svare for nødvendige kostnader til forvaring av hunden. Komiteen registrerer at forslagsstiller mener dette er en stor finansiell byrde for hundeeiere, og viser til tilfeller der hundeeier som har blitt frifunnet, har måttet betale kennelkostnader på over 100 000 kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener forslagsstilleren tar opp relevante problemstillinger som det kan være grunn til å se nærmere på. Flertallet viser til at det er viktig å sikre at norske regler om hundehold bygger på et godt og velfundert grunnlag. Flertallet viser til at hundeloven trådte i kraft i 2003, og at loven kan være moden for en generell gjennomgang. En gjennomgang av loven vil måtte involvere aktuelle interesseorganisasjoners synspunkter.

På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en helhetlig gjennomgang av hundeloven av 2003 for å sikre at reglene om hundehold bygger på et godt og velfundert grunnlag.»