Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Kari Henriksen, lederen Hadia Tajik og Lene Vågslid,
fra Høyre, Margunn Ebbesen, Hårek Elvenes, Peter Christian Frølich og
Anders B. Werp, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og Ulf Leirstein,
fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, og fra Senterpartiet,
Jenny Klinge, viser til representantforslag Dokument 8:71
S (2016–2017) om offentleg tryggleik og ansvarleg hundehald.
Komiteen viser til at det er
fremmet tre forslag som er gjengitt over.
Komiteen viser til at hundeloven
av 2003 og forskrift fastsatt med hjemmel i denne blant annet definerer
enkelte hunderaser som farlige, og inneholder følgelig en forbudsliste
over de aktuelle rasene. Komiteen registrerer at forslagsstiller
viser til at siden 2003 har flere andre europeiske land gått bort
fra å fokusere på hunderase fordi det viser seg at det ikke finnes
noen sammenheng mellom rase og aggressivitet hos hunder. Komiteen viser
videre til at forslagsstiller mener Norge mangler statistikk og
et helhetlig bilde av hundehold og angrep begått av hund. Hundeloven
er 14 år gammel, og forslagsstiller mener det er på tide å evaluere
loven og vurdere om norsk hundelovgivning skal fokusere mer på adferd og
mindre på rase.
Komiteen viser til forslagsstillerens
bekymring for at politiets undersøkelser av hunder som er tatt i
forvaring, fører til vilkårlige vurderinger der rase blir sett på
som viktigere enn adferd. Komiteen registrerer at forslagsstilleren
mener disse undersøkelsene utelukkende bør gjøres av personer med hundefaglig
bakgrunn.
Komiteen viser videre til hundeloven
§ 26 som pålegger hundeeieren å svare for nødvendige kostnader til
forvaring av hunden. Komiteen registrerer
at forslagsstiller mener dette er en stor finansiell byrde for hundeeiere,
og viser til tilfeller der hundeeier som har blitt frifunnet, har
måttet betale kennelkostnader på over 100 000 kroner.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, mener forslagsstilleren tar opp relevante problemstillinger
som det kan være grunn til å se nærmere på. Flertallet viser til at det
er viktig å sikre at norske regler om hundehold bygger på et godt
og velfundert grunnlag. Flertallet viser
til at hundeloven trådte i kraft i 2003, og at loven kan være moden
for en generell gjennomgang. En gjennomgang av loven vil måtte involvere
aktuelle interesseorganisasjoners synspunkter.
På denne bakgrunn
fremmer komiteen følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en
helhetlig gjennomgang av hundeloven av 2003 for å sikre at reglene
om hundehold bygger på et godt og velfundert grunnlag.»