Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Are Helseth og lederen Martin Kolberg, fra Høyre,
Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Gjermund
Hagesæter og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik
Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q.
Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, viser til at Forsvarets eiendomsmasse utgjør
store økonomiske verdier. Forsvaret forvalter i alt over 12 000
bygg og anlegg med en samlet verdi anslått til 39 mrd. kroner. Mange
av anleggene omfatter kulturhistoriske byggverk av nasjonal verdi.
Komiteen viser til at Stortinget
har forutsatt at eiendomsmassen forvaltes slik at verdiene bevares og
at forvaltningen av forsvarssektorens operative eiendommer, bygg
og anlegg skal være spesielt innrettet mot å støtte Forsvarets kjernevirksomhet.
Riksrevisjonens
undersøkelse tyder på at tilstanden til eiendomsmassen i Forsvaret
er blitt forverret de siste årene og at vedlikeholdsetterslepet
som følge av dette har økt.
Komiteen har imidlertid merket
seg at statsråden mener en bør være noe varsom med å trekke for bastante
konklusjoner på bakgrunn av Forsvarsbyggs tilstandsregistreringer
og -analyser. I den undersøkte perioden fra 2009 til 2015 har andelen
av forsvarssektorens arealer som er tilstandsregistrert, økt fra
73 pst. til 87 pst., noe som kan være med på å forklare endringene
uten at en dermed kan fastslå om tilstanden har blitt forverret
eller at vedlikeholdsetterslepet har økt i perioden.
Komiteen har også merket seg
at Riksrevisjonen vil fastholde at det har vært en negativ utvikling i
målt tilstand i perioden 2009–2015, og at det vil utgjøre store
kostnader til forbedring.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
spesielt trekker frem strids- og forsvarsanlegg, som består blant
annet av hangarer, ammunisjonslager, bemannede fjellanlegg og kommandoplasser,
som et område som er i dårlig stand og som har blitt forverret de siste
årene.
Komiteen viser her til den
forklaringen statsråden gir om at deler av denne eiendomsmassen
etter den kalde krigens slutt ble nedprioritert og vurdert solgt
og derfor ikke ble prioritert med løpende vedlikehold på samme måte
som annen EBA. Som følge av endringen i den sikkerhetspolitiske
situasjonen har Forsvaret igjen tatt i bruk disse arealene. Komiteen har
merket seg at konsekvensene av den nye sikkerhetspolitiske situasjonen
ifølge statsråden vil måtte prege prioriteringene av EBA-midler
i årene som kommer. Komiteen ser
at en slik prioritering, i tråd med det til enhver tid gjeldende
trusselbilde, kan være naturlig.
Komiteen viser til at uansett
om tilstanden har blitt forverret eller ikke i perioden, er det
full enighet om at det eksisterer et betydelig vedlikeholdsbehov og
at etterslepet i sektorens totale eiendomsmasse er stor. Det samlede
vedlikeholdsbehovet for utleieporteføljen er anslått til om lag
4,5 mrd. kroner, hvorav vedlikeholdsetterslepet alene er beregnet
til 1,9 mrd. kroner.
Et annet forhold
som Riksrevisjonen trekker frem i rapporten, er at husleien som
Forsvaret betaler ikke dekker kostnadene til en verdibevarende forvaltning
av eiendomsmassen, herunder et kapitalelement som skulle brukes
til fornyelse av eiendomsmassen. Dette støttes av en evaluering
av forvaltningsmodellen som ble foretatt på anmodning fra Stortinget
i 2013. For å dekke det årlige behovet ble det derfor foreslått
å bevilge øremerkede investeringsmidler over forsvarsbudsjettet
som en kompensasjon for manglende husleie. Komiteen registrerer at verken
«husleiemodellen» eller «kapitalelementet» har fungert etter hensikten,
og at departementet vil ta initiativ til en evaluering av hele ordningen
senest innen utgangen av 2019.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
stiller seg kritisk til tidsrammen for evalueringen, og komiteen deler
Riksrevisjonens syn. Komiteen mener
at arbeidet med evalueringen må forseres og ber om at det nedsettes
et hurtigarbeidende utvalg som fremlegger sin evaluering slik at
eventuell nødvendig endring kan innarbeides i statsbudsjettet for
2018.
Komiteen viser til at Forsvarsbygg
har etablert et system for registrering og analyse av eiendommenes
tilstand, men at dokumentasjonen i mange av tilstandsanalysene etter
Riksrevisjonens vurdering ikke er utfyllende nok som grunnlag for
prioritering og planlegging av vedlikeholdstiltak. Riksrevisjonen mener
at svak styring og kontroll med vedlikeholdsprosjektene kan føre
til at prosjektene tar lengre tid og blir dyrere enn planlagt. I
tillegg tar mye uforutsett vedlikehold bort ressurser til planlagt
vedlikehold som dermed ikke blir gjennomført. Over tid vil dette
føre til økt verdiforringelse av eiendomsmassen.
Komiteen deler disse bekymringene.
Komiteen viser videre til
at styringsdialogen mellom departementet og Forsvarsbygg ikke har
gitt noen signaler om hvilke typer eiendommer, bygg og anlegg som
skal prioriteres og hvilke det kan aksepteres en dårligere tilstand
for ut ifra byggets formål. Komiteen viser til at statsråden
er enig i at byggets formål skal påvirke prioriteringen av vedlikeholdsressursene
og er tilfreds med at departementet sammen med Forsvarsbygg og Forsvaret
skal videreutvikle metoden for prioritering av vedlikehold.
Komiteen slutter seg for øvrig
til Riksrevisjonens anbefalinger til Forsvarsdepartementet.