Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kjell-Idar Juvik, Sverre Myrli, Magne Rommetveit, Eirik Sivertsen og Karianne O. Tung, fra Høyre, lederen Nikolai Astrup, Torill Eidsheim, Nils Aage Jegstad og Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen, Åse Michaelsen og Morten Stordalen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Venstre, Abid Q. Raja, viser til at lovendringsforslaget er en oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak i Innst. 72 S (2014–2015):

«Stortinget ber regjeringen sikre fylkeskommunene mulighet til å sette vilkår om null- og lavutslippssaker for nye drosjer gjennom § 11 i yrkestrafikklova.»

Lovendringsforslaget er et forslag til endring i yrkestransportlova § 9 og vil gjøre det mulig for løyvestyresmakten å stille krav om at den som har eller får tildelt drosjeløyve, må benytte lav- eller nullutslippskjøretøy i drosjevirksomheten.

Komiteen merker seg at lovframlegget vil gi hjemmel for løyvestyresmakten til å kunne fastsette om det skal innføres en øvre grense for miljøskadelig utslipp knyttet til drift av kjøretøy som skal brukes i drosjevirksomhet. Et slikt vilkår skal gjelde alle kjøretøy i personbilstørrelse som blir benyttet som drosje i vedkommende løyvedistrikt.

Komiteen merker seg at de fleste høringsinstansene er positive til forslaget, men at noen av fylkeskommunene tar forbehold om å kunne differensiere miljøkravene innenfor eget fylke. Norges Taxiforbund og Oslo Taxi peker på at det fortsatt er få nullutslippsbiler som egner seg til taxivirksomhet, og at det mangler tilstrekkelig utbygd infrastruktur i form av hurtiglading.

Komiteen ønsker å påpeke at teknologiutviklingen går raskt, og at problemene med manglende modellutvalg vil reduseres på relativt kort sikt.

Komiteen merker seg at det finnes ulike synspunkt på hva slags miljøkrav som skal stilles, og at noen av høringsinstansene mener at kravene burde være like for alle. I den forbindelse ønsker komiteen å påpeke at de ulike fylkenes befolkningstetthet, topografi og geografiske utstrekning er svært ulik. Det kan derfor være hensiktsmessig at fylkeskommunene som har det lokale ansvaret for å dele ut drosjeløyver, selv får vurdere hva som er best i eget fylke.

Komiteen merker seg at det er en uenighet mellom enkelte høringsinstanser og Samferdselsdepartementet om hvorvidt maxitaxi bør omfattes av miljøkravene, og om dette skal bestemmes av den lokale løyvemyndigheten eller fastsettes nasjonalt. Komiteen mener at myndighetene lokalt skal kunne stille miljøkrav også til maxitaxi dersom det er ønskelig.

Komiteen viser til at det i høringsutkastet ble lagt opp til en overgangsordning på minst tre år fra vedtak før løyvehaver må oppfylle krav til lav- eller nullutslipp, slik at løyvehaver kan få full nytte av avgiftsreduksjonen ved registrering av en ny bil som drosje. Høringsinstansene er uenige i hvorvidt dette er tilstrekkelig, eller om det trengs en lengre overgangsordning. Komiteen merker seg at bindingstiden for fradragsrett for inngående merverdiavgift ble utvidet fra tre til fire år, og er enig i departementets vurdering om at det er naturlig å knytte overgangsordningen til denne bindingstiden for å unngå at næringen blir påført ekstra kostnader.

Komiteen viser til at det er et stort behov for utbygging av ladestasjoner, og at det kan søkes Enova om støtte til utbygging av slik infrastruktur. Samtidig bør ladestasjoner delvis finansieres av de lokale myndighetene som pålegger bransjen en omlegging. Det synes i den anledning hensiktsmessig at taxinæringen får egne plasser ved etablerte holdeplasser for drosje.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er enig i Miljødirektoratets innspill om at lovhjemmelen bør revideres senest i 2020 for å kunne sette krav til nullutslippsteknologi for alle drosjeløyver fordi det i årene som kommer vil komme et større tilbud av kjøretøy som stiller krav til nullutslipp.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet syner til proposisjonen og meiner det er bra at det vert lagt til rette for at løyvestyresmakta kan setje krav om utsleppsnivå ved tildeling av løyver. Denne medlemen meiner òg det er positivt at løyvestyresmaktene får stort handlingsrom slik at ein kan tilpasse krava ut ifrå lokale forhold.

Denne medlemen vil peike på utfordringa som ligg i at ein ikkje kan differensiere krava innan same løyvedistrikt, særleg i dei fylka der heile fylket er eitt distrikt. Dette kan medføre at det tilfellet der låg- eller nullutsleppsteknologi ikkje er teknologisk mogleg, vert dimensjonerande for heile fylket, noko som er uheldig sett i eit klimaperspektiv.