2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Per Rune Henriksen, Anna Ljunggren, Audun Otterstad
og Terje Aasland, fra Høyre, Tina Bru, Odd Henriksen, Eirik Milde og
Torhild Aarbergsbotten, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen og
Øyvind Korsberg, fra Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, fra Senterpartiet,
Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen, fra Sosialistisk Venstreparti,
Heikki Eidsvoll Holmås, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson,
viser til Innst. 9 S (2016–2017), der opptrappingsplan og omsetningskravet
for biodrivstoff ble grundig behandlet. Komiteen viser til behovet
for å satse på bærekraftig drivstoff – all den tid det vil være
fossilbiler igjen på norske veier i mange år fremover, selv om det
satses på tilrettelegging for nullutslippsbiler. Komiteen viser til at målet
med økning i biodrivstoff er å kutte klimagassutslippene.
Det er slik komiteen ser
det en forutsetning at biodrivstoffet er bærekraftig og tilfredsstiller
EUs bærekraftskriterier.
Komiteen viser til at Representantforslag
21 S (2016–2017) foreslår fire punkter som innebærer økt kunnskap
om ressursgrunnlaget for bærekraftig produksjon og bruk av bioenergi
og biodrivstoff i Norge: at karbongjeldproblematikken tas hensyn
til når klimaeffekten av biodrivstoff skal beregnes, at det utarbeides
en plan som inkluderer et behovshierarki som sikrer at tilgjengelige
bioressurser brukes på en slik måte at klimanytten er størst mulig,
og at virkemidler som stimulerer til bruk av biodrivstoff med svært usikker
eller negativ klimanytte, fases ut.
Komiteen understreker at det
er viktig at den offentlige debatten om biodrivstoff ikke blir så
ensidig preget av skepsis og motstand at fakta og nyanser forsvinner,
og at dette igjen fører til usikkerhet hos aktørene i markedet om
det å velge å produsere eller bruke biodrivstoff i det hele tatt
har politisk støtte. Komiteen ønsker
økt kunnskap velkommen, men vil allikevel understreke viktigheten
av å starte satsning på biodrivstoff. Komiteen vil samtidig understreke
at det finnes beregninger av tilgang på og etterspørsel etter bioenergi
og biodrivstoff i Norge, blant annet foretatt av Miljødirektoratet
i deres lavutslippsrapport fra 2015.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, mener at det kan være
formålstjenlig med en gjennomgang av ressursgrunnlaget for bærekraftig
produksjon av biodrivstoff sett i sammenheng med behandlingen av
Meld. St. 14 (2014–2015) om naturmangfold og Innst. 294 S (2015–2016),
der Stortinget ber regjeringen sette et mål om vern av både offentlig
eid skog og frivillig vern av privateid skog til 10 pst. av skogarealet. Flertallet vil
understreke at en økning i skogvernet er viktig for å sikre norsk
naturmangfold og for å gjøre vernet av natur på land representativt
i tråd med Aichi-målene og oppfølging av handlingsplan for naturmangfold.
Komiteen vil
videre understreke at skogbruket selv spiller en svært viktig rolle
i forsvarlig forvaltning av skogen, og mener det er ønskelig å sikre
forsvarlig forvaltning av skogen, slik at ressursene kan hentes
ut på en måte som ivaretar både næringen og naturen. Komiteen viser
til at det vil være et potensial for økt produksjon av bioenergi
og biodrivstoff basert på uttak fra skog, samtidig som det biologiske
mangfoldet ivaretas.
Komiteens medlemmer
fra Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil
understreke at bruk av biomasse støter på begrensninger i form av
begrenset tilgang på ressurser og høstbart potensial fra bestander
av skog, planter, alger og jordbruksprodukter. På overordnet nivå
støter storskala produksjon av biomasse til energiformål på samme
problem som all annen storskala dyrking: monokulturer som fortrenger
naturlige økosystemer og ødelegger artsmangfold. Arealendringer er
den klart største årsaken til at jordas arter utryddes i høyt tempo.
Å ta i bruk biomasse til biodrivstoff forutsetter solid kunnskapsgrunnlag
og strenge kvalitetskrav. Disse medlemmer viser til at
det innenfor rammene av slike krav likevel er stort rom for å øke forbruket
av biodrivstoff og biomasse i flere sektorer på en måte som både
kutter klimagassutslipp og stimulerer til økt norsk verdiskapning.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at i dag omfattes kun den delen av biodrivstoffet som er i omsetningspåbudet
i EUs bærekraftskriterier. Denne begrensingen av bærekraftskriterienes
virkeområde er ikke fornuftig og gjør at svært lite bærekraftig
biodrivstoff kan selges så lenge det ikke er en del av omsetningspåbudet. Disse medlemmer mener
det er viktig at alt biodrivstoff som omsettes i Norge, som et minstemål må
omfattes av EUs bærekraftskriterier, og fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at alt biodrivstoff som omsettes i Norge,
underlegges EUs bærekraftskriterer fra 1. juli 2017.»