Avsluttede saker
Når det gjelder
Riksrevisjonens oppfølging av reorganiseringen av skatteetaten,
er komiteen tilfreds
med at Finansdepartementet har fulgt opp de merknader som komiteen
hadde i fjor, og at Riksrevisjonen på denne bakgrunn har avsluttet
saken.
Komiteen er tilfreds med at
Riksrevisjonens undersøkelse av politiets arbeid med vinningskriminalitet
er avsluttet etter at Riksrevisjonen har konstatert at det er flere
positive trekk ved politiets arbeid, blant annet at resultatet for
2015 er det beste i den siste femårsperioden. Komiteen er enig med Riksrevisjonen
i betydningen av at Justis- og beredskapsdepartementet følger opp
politiets arbeid med vinningskriminaliteten.
Riksrevisjonens
undersøkelse av ikt-forvaltningen i straffesakskjeden ble oversendt
Stortinget i mai 2012. Komiteen viste
til at en fornying av ikt-systemene er helt avgjørende for politiets
effektivitet og resultatoppnåelse, og forventet at departementet sørget
for fortgang i arbeidet. Komiteen kan nå konstatere
at ikt-strategi og tilhørende handlingsplan er etablert og iverksatt
i tråd med Riksrevisjonens anbefalinger. Komiteen merker seg likevel
at Riksrevisjonen påpeker at det fortsatt er store utfordringer
i ikt-forvaltingen på justisområdet, og at disse temaene vil bli
fulgt opp i det løpende risikoarbeidet.
Riksrevisjonen overleverte
i juni 2012 sin undersøkelse av bærekraftig reindrift i Finnmark
til Stortinget og la der til grunn at reintallet måtte tilpasses beitegrunnlaget.
Komiteen forventet at departementet fulgte opp de distriktene som
hadde for høyt reintall, og fastsatte frister for reduksjonsplaner.
Komiteen konstaterte dessuten at det var avgjørende viktig å få
reintallet i Finnmark ned. Riksrevisjonen har gjennom sin oppfølging
nå fastslått at departementet har arbeidet systematisk for å bringe
reintallet ned, og at det nå er tilnærmet likt det reintallet som
er fastsatt gjennom bruksreglene. Landbruks- og matdepartementet
har etter Riksrevisjonens vurdering satt inn tilstrekkelig med tiltak
for å redusere reintallet, og saken er avsluttet. Komiteen slutter seg til dette.
Formålet med Riksrevisjonens
rapport om det kommunale barnevernet og bruken av statlige virkemidler
som ble sendt Stortinget juni 2012, var å se i hvilken grad det
kommunale barnevernet sikrer at barn som trenger det, får nødvendig
hjelp. Komiteen ba departementet vurdere hvordan barnevernet kunne
styrkes, blant annet ved å overholde frister, involvere barn, styrke
kvaliteten på tiltakene og sørge for at barn på hjelpetiltak har
en tiltaksplan. Riksrevisjonen konstaterer at departementet har
iverksatt flere tiltak for å imøtekomme Riksrevisjonens anbefalinger,
blant annet øremerkede satsingsmidler og fylkesvise samlinger for
å øke kompetansenivået. Det kommer også frem at samarbeidet mellom
Helsedirektoratet og Bufdir er styrket, og at barnevernloven har
blitt endret for å tydeliggjøre at barnevernet skal yte forsvarlige
tjenester. Riksrevisjonen registrerer dessuten at barneverntjenestens
arbeid med meldinger og tilbakemeldinger inngår i et landsomfattende tilsyn
som vil bli lagt frem ved årsskiftet 2016/2017. Komiteen er tilfreds med at
Riksrevisjonen vil følge utviklingen gjennom det løpende risikoarbeidet.
Formålet med Riksrevisjonens
undersøkelse av partnerskapet mellom staten og kommunen i Nav var å
vurdere om modellen fungerte hensiktsmessig og i tråd med Stortingets
føringer i Nav-reformen. Komiteens understrekning av at reformen
var ment å fungere som en helhetlig og samordnet førstelinje for brukerne,
var i tråd med Riksrevisjonens anbefaling om å styrke innsatsen
for at Nav-kontorene skulle framstå som en enhet. Komiteen pekte dessuten på at
personvernet var for lite ivaretatt, og at det burde etableres bedre
kontakt med brukerrepresentanter. Riksrevisjonen konstaterer at
departementet har stilt krav om at partnerskapet skal videreføres
og at det nå fungerer godt, selv om det fortsatt er noen utfordringer.
Videre merker Riksrevisjonen seg at departementet har iverksatt
tiltak som å etablere et Nav-senter som frigjør ressurser for Nav-kontorene,
istandsatt møter og konferanser for å styrke partnerskapet og etablert
ulike samarbeidsfora. Personvernet ute på Nav-kontorene er dessuten
styrket.
Riksrevisjonens
undersøkelse av bærekraftig forvaltning av norske skogressurser
ble lagt frem for Stortinget i september 2012. Ved behandlingen
av dokumentet konstaterte komiteen at kravet i lov om skogbruk om
tilfredsstillende foryngelse av hogst ikke etterleves, og at det
var bekymringsfullt. Komiteen støttet Riksrevisjonens anbefalinger
om å iverksette tiltak for å sikre bedre kontroll med oppfølgingen
av foryngelsesplikten. Riksrevisjonen konstaterer at departementet
nå har iverksatt flere tiltak for å følge opp skogbrukslovens krav,
og at det er lagt opp til et mer omfattende samarbeid mellom Landbruks- og
matdepartementet og Klima- og miljødepartementet og dermed også
mellom Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet.
Formålet med Riksrevisjonens
undersøkelse av Kunnskapsdepartementets koordinering av forskningspolitikken
som ble sendt Stortinget i november 2012, var å vurdere hvorvidt
departementet ivaretok forskningspolitikken i tråd med Stortingets
forutsetninger. Komiteen merket seg at departementet var i gang
med å følge opp Riksrevisjonens anbefaling om å styrke samarbeidet
med sektordepartementene om det tverrdepartementale forskningsstrategiske forskningsarbeidet.
Riksrevisjonen merker seg at departementet i hovedsak har styrket
sin koordineringsrolle med en langtidsplan for forskning og høyere
utdanning, en nasjonal strategi for samarbeid med EU og et nytt
styringssystem for Norges forskningsråd. Komiteen er enig med Riksrevisjonen
i at departementet bør følge nøye med på om de øvrige departementene
har oppmerksomhet på Forskningsrådets måloppnåelse, og om styringen
fra øvrige departementer har et omfang og en detaljeringsgrad som
er hensiktsmessig.
Formålet med Riksrevisjonens
undersøkelse av Statens forvaltning av eiendomsmasse i universitets- og
høgskolesektoren var å vurdere om den var god og hensiktsmessig.
Komiteen viste til at en tredel av bygningsmassen var i dårlig teknisk
stand og fant det kritikkverdig at utdanningsinstitusjonene forvaltet egne
eiendommer på en måte som gjorde at realverdien ble redusert på
grunn av manglende vedlikehold. Komiteen merket seg også at det
var en risiko for at statens husleieordning ikke ville være tilstrekkelig
for å håndtere framtidige utfordringer. Komiteen fremmet følgende
forslag:
«Stortinget ber
Kunnskapsdepartementet mer aktivt følge opp at universiteter og
høgskoler som forvalter egne bygg, har en god eiendomsforvaltning.»
Anmodningsvedtaket
er omtalt i Prop. 1 S (2013–2014). Riksrevisjonen ba i brev av 29. mars 2016
Kommunal- og moderniseringsdepartementet om å redegjøre for hvilke
tiltak som var iverksatt for å følge opp komiteens merknad om husleieordning og
dessuten Riksrevisjonens anmodning. Riksrevisjonen merker seg at
Kunnskapsdepartementet har fulgt opp Stortingets vedtak om å følge
opp institusjonene mer aktivt. Kunnskapsdepartementet er videre
i gang med rehabilitering og oppussing og har laget en investeringsplan.
Videre er departementet i dialog om internhusleieordningen og i
ferd med å iverksette en enhetlig ny ordning for institusjonene fra
2018. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vurderer det dithen
at bygningsmassen er i god teknisk stand, og at dagens husleienivå
sikrer vedlikehold av bygningsmassen. Riksrevisjonen har på denne
bakgrunn avsluttet saken. Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens
vurdering.
Riksrevisjonens
undersøkelse av bompengeforvaltningen ble sendt Stortinget i desember
2012. Komiteen uttrykte bekymring for at målet om at bompengeinnkreving
skal skje med lavest mulig kostnad, ikke var realisert, og ba Samferdselsdepartementet intensivere
arbeidet med å få ned kostnadene. Vegdirektoratet, som har det overordnede
styringsansvaret, skulle legge opp til en langt strammere oppfølging
av bompengeselskapene, og Samferdselsdepartementet skulle påse at
oppfølgingen skjedde på tilfredsstillende måte. Komiteen forutsatte
at konkurranseutsettingen ved selskapenes innkjøp av driftsoperatør
ble fulgt opp av departementet. Riksrevisjonen konstaterer at departementet
ser på gjennomføringen av bompengereformen som et viktig tiltak
for å følge opp komiteens merknader, videre at andelen samlede kostnader
til bompengeinnkreving har gått ned de senere årene. Vegdirektoratet
og regionvegkontorenes tiltak for å styrke oppfølgingen har gitt
bedre styringsinformasjon til både Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet.
Etatsstyringsmøter og tildelingsbrev benyttes i større grad enn
før og har bedret oppfølgingen av bompengeforvaltningen.
Riksrevisjonens
undersøkelse av fagopplæring i bedrift ble sendt Stortinget i februar
2013 og hadde som målsetting å vurdere i hvilken grad det legges
til rette for at ungdom med rett til videregående opplæring får
fagopplæring i bedrift av høy kvalitet. Komiteen delte Riksrevisjonens
oppfatning om at Kunnskapsdepartementet har det overordnede ansvaret
for å sikre nasjonale mål, men at dette ikke avlaster det gjennomføringsansvaret
som tilligger fylkeskommunene. Komiteen fant det kritikkverdig at
flere av fylkeskommunene ikke hadde prioritert dette arbeidet. Komiteen
hadde også merknader til arbeidet med å øke antallet lærekontrakter,
noe som er undersøkt særskilt i Dokument 3:12 (2015–2016), som nå
ligger til behandling i Stortinget. Riksrevisjonen har merket seg
at departementet har iverksatt flere tiltak for å imøtekomme merknadene
fra komiteen. Fylkesmennene er bedt om å informere og veilede fylkeskommunene
om krav til opplæring i bedrift. Utdanningsdirektoratet har utviklet
et eget opplegg for tilsyn med opplæring i bedrift. Oppsummeringen
viser at det fortsatt er behov for ytterligere veiledning, og Riksrevisjonen
ber Kunnskapsdepartementet følge opp dette arbeidet. Departementet
har startet arbeidet med å gjøre læreplanen mer relevant for arbeidslivet, og
vil sammen med partene gjennomgå tilbudsstrukturen innen yrkesfagene.
Riksrevisjonen legger til grunn at departementet vil følge opp det
pågående arbeidet, og har avsluttet saken.
Riksrevisjonens
undersøking av kommunane si styring og kontroll med tenester med
nasjonale mål ble lagt frem for Stortinget i februar 2013. Riksrevisjonen
anbefalte Kommunal- og moderniseringsdepartementet å iverksette
tiltak som kan bidra til større bevissthet om kommunestyrenes ansvar
for styring og kontroll og å ha tilstrekkelig styringsinformasjon. Komiteen
mente det er alvorlig når kommunene har svak kontroll og manglende
kunnskap om tjenester som er avgjørende for innbyggerne. Riksrevisjonen har
merket seg at Kommunal- og moderniseringsdepartementet ser det som
uvisst om strukturendringene som følge av kommunereformen
vil føre til profesjonalisering og bedre kontroll. Riksrevisjonen
viser til komiteens påpekning av betydningen av at kommunestyrene
får informasjon om kvaliteten på tjenestetilbudet. Komiteen vil understreke viktigheten
av at Riksrevisjonen følger utviklingen i de årlige risikovurderingene.
Riksrevisjonens
undersøkelse av om offentlige tiltak utredes på en tilfredsstillende
måte, ble sendt Stortinget i juni 2013. Undersøkelsen var avgrenset til
statlige tiltak i form av reguleringer, reformer og investeringer.
Komiteen understreket betydningen av at offentlige tiltak blir belyst
på en tilfredsstillende måte for å unngå at tiltak får urettmessige
konsekvenser for innbyggerne uten beslutningstakernes viten og vilje.
Undersøkelsen avdekket svakheter i utredningsarbeidet, og komiteen
delte Riksrevisjonens bekymring for at manglende konsekvensutredning
kan gi beslutningstagere manglende oversikt over effekter av tiltak.
Komiteen merket seg at kontrollen med utredninger skulle følges
opp. Riksrevisjonen har merket seg at det er gjennomført en rekke tiltak
for å bøte på de svakheter som ble påpekt i Dokument 3:10 (2012–2013).
Det er vedtatt ny utredningsinstruks med iverksettelse 1. mars 2016,
med enklere og mer konkrete bestemmelser og tydelige skal-krav.
Det er også utarbeidet en veileder til instruksen. Forvaltningen
av instruksen er flyttet til Finansdepartementet, og det operative
ansvaret til Direktoratet for økonomistyring. Riksrevisjonen vil følge
opp om de iverksatte tiltakene gir den forventede effekt og vurdere
om det er behov for ytterligere tiltak. Komiteen støtter dette.
Riksrevisjonens
undersøkelse av de norske EØS-midlene hadde som formål å vurdere
i hvilken grad den norskfinansierte delen av EØS-finansieringsordningene
bidro til målet om sosial og økonomisk utjevning i EØS-området.
Komiteen understreket at en aktiv oppfølging fra departementet er
nødvendig når modellen er så kompleks. Komiteen sluttet seg også
til Riksrevisjonens anbefaling om at arbeidet med resultatbasert
styring bør styrkes, og at det i større grad må rapporteres om effekter
og langsiktige resultater av programmet. Komiteen understreket også at
midlene burde gå til prosjekter og ikke til administrasjonskostnader.
Riksrevisjonen ser positivt på at departementet har iverksatt tiltak
for å sikre en resultatbasert styringsmodell og at departementet
i samarbeid med FMO har sørget for at administrasjonskostnadene
har gått ned. Departementet har dessuten redusert antallet hovedinnsatsområder,
noe Riksrevisjonen ser positivt på. Komiteen slutter seg til dette.