2.1 Elektroniske sigaretter
Komiteen merker seg at hele
23 høringsinstanser, herunder Den norske legeforening, støtter forslaget
om å oppheve forbudet mot salg av e-sigaretter, og at de fleste
også er enig i at salg av slike sigaretter skal reguleres i henhold
til bestemmelsene i tobakksskadeloven. Helsedirektoratet framholder
i en rapport fra 2015 at det er et klart behov for bedre reguleringer
av e-sigaretter, da dette er produkter som ofte kjøpes over nett.
En annen begrunnelse for å oppheve forbudet mot salg av e-sigaretter,
er at disse kan hjelpe flere til røykeslutt. Det er imidlertid foreløpig
ikke mulig å fastslå hvorvidt e-sigaretter er et bedre hjelpemiddel
for røykeslutt enn allerede tilgjengelige verktøy. Komiteen noterer seg at foreliggende
studier, blant annet fra SIRUS, nå Folkehelseinstituttet, viser
at det likevel kan se ut som om de som røyker e-sigaretter nesten
utelukkende er personer som tidligere har hatt erfaring med tobakk.
Komiteen viser til at e-sigaretter
først ble lansert på verdensmarkedet i 2006, og at man dermed har
begrenset forskning og kunnskap om helserisiko ved bruken. Folkehelseinstituttet
har derfor foretatt en risikovurdering av de viktigste enkeltkomponentene
i e-sigarettene. Hovedkonklusjonen er at røyking av e-sigaretter
ikke er uten risiko, men at det sammenlignet med tobakksrøyking
er langt mindre skadelig, særlig når det gjelder fare for kreft. Komiteen merker
seg at bruken av e-sigaretter øker på verdensbasis, og at WHO i
en rapport fra 2014 har fremhevet hvilke generelle regulatoriske mål
landene bør etterstrebe for e-sigaretter, hvor et av rådene er å
beskytte tobakkspolitiske virkemidler fra kommersielle interesser
og industriell påvirkning.
Komiteen viser til at regjeringen
foreslår at salg av e-sigaretter skal reguleres ut fra bestemmelser
i tobakksskadeloven, herunder krav til registreringsordning, krav
til merking og emballasje, samt bruksanvisning. Det foreslås også
at bruk av e-sigaretter markedsovervåkes, og at røykeforbudet skal gjelde
e-sigaretter både med og uten nikotin.
Komiteen merker seg imidlertid
at regjeringen har hatt forslag på høring om det kan være aktuelt
å gjøre unntak for e-sigaretter fra nåværende lov og bestemmelsene
om oppstillingsforbud og reklameforbud.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener
proposisjonens formulering «…når det gjelder forslaget om unntak
for e-sigaretter fra oppstillingsforbudet og reklameforbudet, tar
departementet sikte på å følge dette opp i forskriftsreguleringen…»
kan skape uklarhet om regjeringen faktisk vil gå inn for unntak
eller ikke.
Disse medlemmer viser til
at Nasjonalforeningen for folkehelsen sier dette i sitt notat til
komiteens høring:
«Nasjonalforeningen for folkehelsen
ber helse- og omsorgskomiteen om å anmode regjeringen om å ikke
oppheve oppstillingsforbudet når det gjelder e-sigaretter, samt
å initiere arbeidet med å innføre reklamefrie pakninger for e-sigaretter.»
Disse medlemmer mener spørsmålet
om unntak for oppstillingsforbud og reklameforbud for e-sigaretter
er viktig, og at dette bør avklares i Stortingets behandling av
proposisjonen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter at e-sigaretter kan
innføres og selges i Norge. Det er etter disse medlemmers mening svært
viktig at slike sigaretter blir et reelt verktøy for røykeslutt,
og ikke et fristende produkt for introduksjon til røyking. E-sigaretter
kan bli et godt hjelpemiddel for dem som vil kutte røyken, dersom
dette produktet blir håndtert på linje med øvrige tobakksimitasjoner
og surrogater. Disse
medlemmer viser til at regjeringen har hatt på høring forslag
til at e-sigaretter skal kunne unntas reklame- og oppstillingsforbudet. Disse medlemmer viser
til at komiteen har bedt Helse- og omsorgsdepartementet om tilbakemelding
på hvordan regjeringen ut fra høringsinnspillene vil følge opp dette,
da den videre håndtering fra regjeringens side ikke kommer tydelig
fram i proposisjonen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser
til at helse- og omsorgsminister Bent Høie i sitt svarbrev til komiteen
av 8. november 2016 opplyser at departementet ikke har ferdigstilt
vurderingene av hvorvidt man vil unnta e-sigaretter fra oppstillings-
og reklameforbudet. Helseministeren viser til at 15 høringsinstanser
støtter forslaget om unntak fra oppstillingsforbudet, primært tobakks-
og e-sigarettbransjen, samt Norsk Dampselskap og SIRIUS. Disse medlemmer merker
seg at de 11 som er negative til unntak fra forbudet, er blant andre Helsedirektoratet,
Folkehelseinstituttet, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke
(LHL) og Sykepleierforbundet. De høringsinstansene som er negative til
unntak fra reklameforbud, er blant andre Kreftregisteret, Sykepleierforbundet
og Nasjonalforeningen for folkehelsen.
Disse medlemmer er enig med
flere av høringsinstansene som framholder at e-sigaretter bør reguleres
på linje med andre tobakksvarer for å hindre rekruttering
av unge, og advarer mot at unntak vil kunne bidra i negativ retning. Disse medlemmer mener
at røykere som ønsker å bruke e-sigaretter til røykeslutt – som
må være hensikten med produktet – vil være fortrolige med å finne
tobakksvarer, tobakksimitasjoner m.m. som er omfattet av oppstillings-
og reklameforbudet, og de vil etter all sannsynlighet ikke ha problem
med å finne de ønskede e-sigarettene. Disse medlemmer er innforstått
med at det allerede i dag er hjemmel for å gjøre unntak fra reklame-
og oppstillingsforbud i forskrift, jf. tobakksskadeloven § 22 femte
ledd og § 24 fjerde ledd. Disse medlemmer ønsker imidlertid
ikke at disse unntakshjemlene skal gjelde for e-sigaretter, og fremmer derfor
følgende forslag:
«I lov 9. mars
1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader (tobakksskadeloven) gjøres
følgende endringer:
§ 22 femte ledd
nytt annet punktum skal lyde:
Unntak kan ikke gjøres for elektroniske
sigaretter.
§ 24 fjerde ledd
nytt annet punktum skal lyde:
Unntak kan ikke gjøres for elektroniske
sigaretter.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser
til at regjeringen i forskriftshøringen har foreslått unntak fra
oppstillingsforbudet og et begrenset unntak fra reklameforbudet
for e-sigaretter. Flertallet viser
til at det virker urimelig å tillate en helt ny produktkategori
uten at kundene får se produktene. Flertallet mener et forbud
vil gjøre det vanskelig for e-sigaretter å konkurrere mot tobakkssigaretter.
Flertallet viser til statsrådens
svar datert 8. november 2016 på brev fra helse- og omsorgskomiteen
datert 26. oktober 2016 med spørsmål om avklaring på regjeringens
konklusjon når det gjelder unntak for e-sigaretter fra oppstillings-
og reklameforbudet. Flertallet viser
til at statsråden i sitt brev redegjør for at det allerede i dag
finnes hjemmel for Kongen/departementet til unntak fra oppstillings-
og reklameforbud i forskrift, jf. tobakksskadeloven § 22 femte ledd
og § 24 fjerde ledd. Departementet vurderte derfor at det ikke var
behov for en omfattende redegjørelse. Flertallet viser videre til
at statsråden i sitt brev skriver at han politisk sett ønsker å fastsette
unntak for e-sigaretter fra oppstillings- og reklameforbud, men
at dette må vurderes opp mot Norges EØS- og WTO-rettslige forpliktelser.
Denne vurderingen foregår parallelt med arbeidet med å ferdigstille
nye forskrifter. Flertallet viser
til at flertallet av høringsinstansene, primært tobakks- og e-sigarettbransjen,
var positive til et unntak for e-sigaretter fra oppstillingsforbudet,
i hovedsak med begrunnelse at skadereduksjon i form av overgang
fra tobakkssigaretter til e-sigaretter må oppmuntres, og at synlig
oppstilling vil kunne gi e-sigaretter et konkurransefortrinn overfor
tobakkssigaretter. I tillegg var et flertall av høringsinstansene
for et begrenset unntak fra reklameforbudet, slik at nettbutikker
kan vise bilder av og gi en nøktern produktinformasjon om e-sigaretter.
Komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har på prinsipielt
grunnlag ikke ønske om å åpne opp for enda et nikotinholdig produkt
i Norge. Disse
medlemmer merker seg at helserisikoen ved bruk av elektroniske
sigaretter er antatt mindre enn ved tobakksrøyking, og at Folkehelseinstituttet
vurderer det dithen at røyking av e-sigaretter ikke er uten risiko,
men at det er lavere risiko for å utvikle kreft enn ved bruk av
tobakk. Det argumenteres i proposisjonen med at tilgangen til e-sigaretter
kan bidra til at flere slutter med tradisjonell tobakksrøyk, men
det kan vises til få signifikante funn vedrørende røykeslutt som
følge av bruk av e-sigaretter. I proposisjonen opplyses det at SIRUS,
nå Folkehelseinstituttet, mener at det per i dag ikke er mulig å
trekke bastante konklusjoner om rekruttering av ikke-røykere ut
ifra eksisterende forskning og erfaringer, hverken i Norge eller
internasjonalt. Disse
medlemmer er bekymret for at elektroniske sigaretter kan rekruttere flere
unge brukere, da det forfektes at produktene er mindre helseskadelige
enn tradisjonell tobakk, samt at innføringen får en normgivende
effekt som bidrar til at det igjen blir mer akseptert å røyke.
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti påpeker at selv om e-sigaretter med
nikotin antakelig er mindre helseskadelig enn vanlig røyking, inneholder
disse like fullt nikotin og har helseskadelig effekt både for den
som bruker dem, og for dem som er i nærheten. Dette medlem er skeptisk til
å tillate et produkt vi ikke har tilstrekkelig kunnskap om hverken
skadevirkningene av, eller hvorvidt det vil ha innvirkning på nyrekruttering
og røykeslutt.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser
til at Verdens helseorganisasjon i en rapport fra 2014 fremhever
hvilke generelle regulatoriske mål landenes myndigheter bør etterstrebe
når det gjelder e-sigaretter, herunder at markedsføring vanskeliggjøres,
samt bruk blant ikke-røykere, gravide og ungdom, forby udokumenterte
helsepåstander om e-sigaretter og å beskytte eksisterende tobakkspolitiske
virkemidler fra kommersielle interesser og industriens påvirkning.
Det anbefales videre konkrete tiltak for å oppnå disse målene, herunder
å forby helsepåstander om e-sigaretter, forby markedsføring av e-sigaretter,
sette krav til standard og innholdsstoffene og informasjonen om
dem, innføre helseadvarsler som står i rimelig forhold til helserisikoen
og overvåke bruken av e-sigaretter.
Disse medlemmer synes det
er selvmotsigende at regjeringen på den ene side vurderer å foreslå
at e-sigaretter skal unndras fra oppstillingsforbudet med den begrunnelse
at om det innføres et nytt produkt, må dette synliggjøres for potensielle
kunder, mens de på den annen side fremhever viktigheten av effektive
forebyggingstiltak. E-sigaretter er tross alt et nikotinholdig,
avhengighetsskapende produkt. Disse medlemmer mener e-sigaretter
ikke kan unndras fra oppstillingsforbudet, eller at noen form for
markedsføring av produktet skal tillates. Disse medlemmer viser til
at Verdens helseorganisasjon i sin rapport anbefaler at all form
for markedsføring vanskeliggjøres.
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti understreker at dersom forbudet mot
elektroniske sigaretter skulle bli opphevet i Norge, må e-sigaretter
reguleres tydelig i tobakksskadelovgivningen, inkluderes i røykeforbudet
ved et generelt forbud mot bruk av slike sigaretter hvor det i dag
er røykeforbud, samt at oppstillingsforbudet, reklameforbudet og
forbud mot gratis utdeling opprettholdes.
Dette medlem er spesielt bekymret
for økt bruk av e-sigaretter i risikogrupper, særlig blant unge,
og dersom salg av e-sigaretter tillates i Norge, må regjeringen
overvåke utviklingen i bruk blant unge og andre risikogrupper for
å avdekke om produktet bidrar til nyrekruttering. Dette medlem viser til at
det i proposisjonen vektlegges at innføring av e-sigaretter kan
bidra til skadereduksjon ved at flere brukere går fra tobakk til
e-sigaretter. Derfor er dette medlem opptatt av at
dersom ny kunnskap viser at e-sigaretter rekrutterer en rekke nye
unge brukere, må endringer i lov og forskrift og ytterligere tiltak vurderes.
Dette medlem mener det er
krevende å skulle innføre et nytt avhengighetsskapende produkt uten tilstrekkelig
kunnskap om hvor skadelig produktet er, og hvilke effekter det vil
ha for folkehelsen. Samtidig viser dette medlem til at Kristelig
Folkeparti ikke foreslår å forby verken alkohol eller røyk, selv om dette medlem mener
dette neppe hadde blitt tillatt om det ble foreslått innført i moderne
tid, men dette
medlem mener det er helt nødvendig å jobbe for en restriktiv
politikk på området. Da er pris og tilgjengelighet de mest effektive
virkemidlene vi har. Dette
medlem viser til at andre land i Europa ser til Norge for
å få bukt med sine utfordringer når det gjelder bruk og misbruk
av alkohol, tobakk og andre rusmidler. Om nye avhengighetsskapende
produkter tillates i Norge, er det nødvendig at regjeringen gjennomfører
en årlig kartlegging av utviklingen innen nikotinholdige produkter
som snus og e-sigaretter.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener
det bør gjennomføres en helhetlig evaluering innen 2 år hvor man
undersøker hvordan salg av e-sigaretter påvirker folkehelsen, og
hvor kartlegging innen risikogruppene vektlegges spesielt.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjennomføre en evaluering etter 2 år hvor man kartlegger
hvordan salgstillatelse av flere nikotinholdige produkter påvirker folkehelsen,
og hvorvidt det bidrar til nyrekruttering blant unge.»
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti merker seg at Helsedirektoratet viser
til at det nikotinholdige produktet snus har gått fra å være en
måte å slutte å røyke på, til at det nå har blitt inngangsporten
til tobakk blant unge. I forbindelse med en undersøkelse Opinion
utførte på vegne av Helsedirektoratet i år, uttalte divisjonsdirektør
i Helsedirektoratet, Linda Granlund, følgende:
«Vi er i ferd med å få en ny ungdomsgenerasjon som
er nikotinavhengige. De unge som snuser, har ikke byttet ut røyk
med snus. De har gått rett til snusen. (...) Unge blir lettere avhengig
av nikotin enn voksne, og mange unge undervurderer risikoen for
å bli avhengig når de begynner med snus.»
Dette medlem er opptatt av
at e-sigaretter ikke skal bli «den nye snusen» blant unge.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser
til at departementet i proposisjonen skriver at det er store usikkerhetsmomenter
knyttet til hvordan økt tilgjengelighet til e-sigaretter vil påvirke
røykevaner i ulike deler av befolkningen. SIRUS drøfter i sin rapport
potensialet for rekruttering av ikke-røykere, og påpeker at kunnskapsgrunnlaget
foreløpig er svakt. SIRUS finner at det er vanskelig å finne en «gateway-effekt»,
det vil si at e-sigaretter fungerer som en inngangsport til tradisjonelle
sigaretter. Det er ifølge SIRUS heller ikke mulig å påvise den motsatte
effekten, om hvordan tilgjengelighet vil redusere rekrutteringen
til røyking blant ungdom. Flertallet viser til at departementet
i proposisjonen påpeker at dersom e-sigaretter brukes for å slutte helt
med å røyke tobakkssigaretter, vil det ha betydelig positiv innvirkning
på folkehelsen. Men dersom e-sigaretter bare blir et tillegg til
eller til erstatning for enkelte av dagens sigaretter, vil den positive
effekten på folkehelsen bli betydelig mindre, fordi også et lavt
nivå av tobakksrøyking påfører betydelig helseskade. Selv om lite
i dag tyder på at e-sigaretter er populære blant ikke-røykere, kan
man ikke utelukke at nye varianter kan appellere mer og føre til
en normalisering av atferden. Flertallet ber regjeringen
følge med på denne utviklingen, og vurdere en evaluering på sikt
av hvordan innføring av e-sigaretter påvirker røykevanene i ulike
deler av befolkningen.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet vil understreke at den overordnede visjonen
i tobakksskadelovens formålsbestemmelse er et tobakksfritt samfunn,
og støtter departementets vektlegging av å gjøre tobakk mindre tilgjengelig, særlig
for barn og unge. Dette
medlem viser til at Senterpartiet støtter å oppheve forbudet
mot e-sigaretter, ut fra en samlet vurdering og vektlegging av høringsinstansenes
innspill. Dette
medlem vil likevel peke på at etter at e-sigaretter kom på
markedet i 2006, har bruken vært jevnt økende. Eurobarometer i 2015
viser at 4 prosent av befolkningen i Frankrike og Storbritannia
oppgir at de bruker e-sigaretter. Data fra andre land viser at bruken
av e-sigaretter er økende i de yngste aldersgruppene, og at dobbeltbruk av
e-sigaretter og vanlige sigaretter er vanlig. I den danske skolebarnundersøkelsen
fra 2014 fremkom det at i aldersgruppen 11–15 år brukte opp mot
7 prosent e-sigaretter, og blant 15-åringer var andelen omkring
15 prosent. I Sverige viste målingen i 2014 av ungdoms tobakksvaner
at en femtedel av ungdom i de øvre tenårene brukte e-sigaretter.
Ifølge en kanadisk rapport fra 2015 eksperimenterer ungdom der like
mye med e-sigaretter som med vanlige sigaretter. Omtrent 20 prosent
av kanadisk ungdom mellom 15 og 19 år bruker e-sigaretter. I USA
viser føderale data en tredoblet økning i e-sigarettbruk blant unge fra
2013 til 2014. Dette tallet er høyere enn for dem som røyker tobakkssigaretter.
Nye tall fra 2015 viser en økning på ytterligere et par prosentpoeng.
Dette medlem er derfor bekymret
for at innføring av e-sigaretter i Norge vil kunne føre til samme
utvikling her i landet, der ungdom i økende grad tar i bruk det
nye tobakksproduktet. At innføring av et nytt tobakksprodukt kan
være normvridende, der det igjen blir mer akseptert å røyke, er
også et forhold som blir påpekt av flere høringsinstanser. Også SIRUS drøfter
i sin rapport potensialet for rekruttering av ikke-røykere og påpeker
at kunnskapsgrunnlaget foreløpig er svakt. Dette medlem mener derfor
det er viktig å følge utviklingen nøye, spesielt med hensyn til
hvordan innføring av e-sigaretter vil kunne påvirke nyrekruttering
av ikke-røykere i Norge, og da særlig ungdom. Økt rekruttering av
ikke-røykere vil bidra til å utslette helsegevinsten i befolkningen
som ellers kan være resultatet av en overgang fra røyking til e-sigarett-bruk.
Dette medlem viser til at
hovedkonklusjonen i Folkehelseinstituttets rapport er at bruk av
e-sigaretter ikke er uten helserisiko, verken for brukeren eller
personer i nærheten. Helserisikoen er imidlertid mindre enn ved
tobakksrøyking. Folkehelseinstituttet understreker også at det er
behov for mer forskning, særlig om langtidseffektene. Dette medlem viser
også til at Folkehelseinstituttet i sin rapport om helserisiko ved
bruk av e-sigaretter viser til at e-sigaretter kan ha negative helsekonsekvenser særlig
for utsatte grupper, herunder barn og unge. Dette medlem forutsetter at
regjeringen sikrer at det blir forsket mer på bruk av e-sigaretter,
inkludert forskning på langtidseffekter.
Dette medlem vil presisere
at dersom e-sigaretter tillates for salg i Norge, må produktet få
samme krav til oppstillings- og reklameforbud som for andre tobakksprodukter.
Det bør også vurderes å regulere smakstilsetninger i e-sigaretter,
slik EU-direktivet åpner opp for.
Dette medlem vil understreke
at det i dag er tunge kommersielle interesser som er pådrivere for økt
utbredelse av e-sigaretter. I 2014 omsatte denne industrien for
nesten 15,6 mrd. kroner, og departementet skriver i proposisjonen
at tallene spås å overstige 78 mrd. kroner innen 2017.
Dette medlem mener tiltak
for røykeslutt må intensiveres. Særlig gjelder dette for personer
med alvorlig kols eller astma. For disse pasientgruppene er det
viktig at forbudet mot røykeavvenningsmidler på blå resept blir
opphevet.