1.2 Bakgrunn
I Riksrevisjonens
merknader til Kunnskapsdepartementet i forbindelse med den årlige
revisjon og kontroll for budsjettåret 2013 ble det påpekt mangelfull
oppfølging av tilskudd til private høyskoler og private fagskoler,
jf. Dokument 1 (2014–2015). Riksrevisjonen fant det «kritikkverdig
at Kunnskapsdepartementet ikke i tilstrekkelig grad styrer og følger
opp tilskudd til private høyskoler og private fagskoler».
Komiteen sendte 3. november
2015 brev til kunnskapsministeren med spørsmål om kunnskapsministeren
spesielt fulgte opp Riksrevisjonens bekymring om hvorvidt statstilskuddet
til høyskolene NITH, Westerdals og NISS ble brukt i tråd med universitets-
og høyskoleloven.
Bakgrunnen for brevet
var Riksrevisjonens merknader til Kunnskapsdepartementet i forbindelse med
den årlige revisjonen i 2013 og oppslag i media, herunder oppslag
i Magasinet i Dagens Næringsliv (DN) 31. oktober 2015. Det fremgikk
av oppslaget i DN at skolekonsernet Anthon B Nilsen høsten 2013 hadde
utført transaksjoner for å fusjonere de tre statsstøttede høyskolene
Westerdals, NISS og NITH til Westerdals – Oslo School of Arts, Communication and
Technology AS (Westerdals Oslo ACT). NITH, Westerdals og NISS var
heleid av Anthon B Nilsen skoledrift AS, som er heleid av Anthon
B Nilsen utdanning AS (ABNU). I samme operasjon ble skolenes egenkapital
på mer enn 100 mill. kroner tatt ut i gevinst. Komiteen viste til
at statsstøtte til slike institusjoner ifølge loven skal komme studentene
til gode.
Komiteen mottok svarbrev
fra statsråden 10. november 2015. Statsråden redegjorde i brevet for
dialogen med Riksrevisjonen og høyskolene om saken. Det fremgår
blant annet av svaret:
«Jeg ser at departementet
kunne ha stilt spørsmål om transaksjonene og måten fusjonen ble
gjennomført på i forbindelse med orienteringene fra ABNU og før
vi mottok den ordinære rapporteringen. Departementet kom til at
høyskolene burde følges opp på vanlig måte i forbindelse med årsrapporteringen.
I vedlagte brev til Riksrevisjonen 20. mars 2014 viser departementet
til at fusjonen mellom NITH, Westerdals og NISS følges opp som del
av departementets normale prosedyre. Videre vises det til at departementet
har under vurdering om de avtalene og transaksjonene som er gjennomført
og planlegges gjennomført er i tråd med forutsetningene i tilskuddsbrevet
og kravene i universitets- og høyskoleloven. Departementet viser
også til at oppfølgingen ikke er avsluttet.»
Vedlagt brevet fulgte
e-poster og brev mellom departementet og Riksrevisjonen og høyskolene, blant
annet brev fra Riksrevisjonen av 28. februar 2014 med en oppsummering
av resultatene av revisjonen. Riksrevisjonen viser i brevet til
at Westerdals og NISS de siste to årene hadde hatt store overskudd og
bygd opp en betydelig egenkapital. Med utgangspunkt i universitets-
og høyskoleloven § 7-1 annet ledd stilte Riksrevisjonen spørsmål
ved om departementet hadde hatt en tilfredsstillende oppfølging
av høyskolene for å sikre at det statlige tilskuddet og egenbetaling
fra studentene kommer studentene til gode.
Vedlagt svarbrevet
fra statsråden fulgte også brev av 20. mars 2014 fra departementet
til Riksrevisjonen. I dette brevet viser departementet til at det
har nedsatt en ekspertgruppe for å utrede og klargjøre tilsynsansvaret
for private høyskoler og fagskoler. Videre viser departementet til
at det har hatt en dialog med bl.a. Westerdals og NISS, og at det
ikke har vurdert å redusere tilskuddet til disse høyskolene, men
avventer gjennomgang av finansieringssystemet for universitets-
og høyskolesektoren. Departementet viser til at fusjonen mellom
NITH, Westerdals og NISS følges opp som en del av den normale prosedyren.
Statsråden viser
i sitt svarbrev til kontroll- og konstitusjonskomiteen også til
at høyskolene og ABNU i møter 20. november og 11. desember 2013 orienterte
departementet om arbeidet med å samle utdanning som var akkreditert
på høyskolenivå, i én organisasjon. I en presentasjon i møtet 11. desember 2013
orienterte ABNU om at fusjonen var planlagt som en konsernintern
transaksjon som utløste kapitaloverføring, og at ABNU la til grunn
at dette kunne gjennomføres i tråd med universitets- og høyskolelovens
forbud mot utdeling av utbytte og overføring av overskudd til eier
eller dens nærstående. Departementet tok dette til orientering og
viste til at dersom ABNU ønsket spørsmål avklart med departementet, måtte
det tas opp skriftlig. Departementet mottok ikke slike spørsmål,
men fikk brev fra ABNU 27. januar 2014, som også var vedlagt statsrådens brev
til komiteen.
I brevet av 27. januar
2014 orienterte ABNU om at styret i ABNU i forståelse med styrene
i de tre høyskolene har gitt samtykke til, og gjennomført, overdragelse
av aksjene i Westerdals og NISS til NITH. Videre orienterte ABNU
om at ledelsen ved de tre skolene hadde arbeidet frem en felles
plattform for en fusjonert høyskole. Fusjonen ble gjennomført 2. juli 2014.
Ved fusjonen skiftet NITH navn til Westerdals – Oslo School of Art,
Communication and Technology AS (Westerdals Oslo ACT).
I brev av 5. november
2015 fra departementet til Westerdals Oslo ACT ba departementet
om ytterligere redegjørelser om transaksjonene. Departementet ba
Westerdals Oslo ACT dokumentere hvordan den og Westerdals, NISS
og NITH i fusjonen i 2014 sikret at statlige driftstilskudd og egenbetaling
fra studentene kommer studentene til gode. Departementet ba Westerdals
Oslo ACT særlig gjøre rede for og dokumentere hvorfor sammenslåingen
av Westerdals, NISS og NITH ble gjennomført ved at NITH kjøpte aksjene
i NISS og Westerdals.
I statsrådens svarbrev
av 10. november 2015 til komiteen fremgår det videre at Kunnskapsdepartementet
er kjent med at ABNU har besluttet å tilbakeføre 20 mill. kroner
som ble overført fra NITH til Anthon B Nilsen Skoledrift AS ved
kjøp av høyskolene NISS og Westerdals, samt slette gjelden på 85 mill.
kroner som Westerdals Oslo ACT har til eierselskapet.
Den 17. november
2015 sendte kontroll- og konstitusjonskomiteen brev til statsråden
med oppfølgingsspørsmål i saken. Komiteen spurte blant annet om
statsråden på noe tidspunkt har vært delaktig i beslutningen om
at en særskilt oppfølging ikke skulle iverksettes.
Komiteen mottok svarbrev
fra statsråden 23. november 2015. Statsråden uttaler i svarbrevet:
«Departementet kom
til at oppfølgingen av private høyskoler med høy egenkapital, herunder NITH,
Westerdals og NISS, burde gjøres i forbindelse med høyskolenes ordinære
rapportering. Dette er i tråd med departementets normale praksis
for kontroll og oppfølging av de private høyskolene. Dette har medført
at departementets oppfølging har tatt lang tid og jeg ser at det
kunne vært gjennomført en egen dialog om bl.a. egenkapitalnivået
til NITH, Westerdals og NISS på et tidligere tidspunkt, selv om institusjonene
var i en prosess for videreutvikling og reorganisering og en ekspertgruppe
for å vurdere regelverket var satt ned.»
Vedlagt brevet fulgte
en redegjørelse datert 19. november 2015 fra advokatfirmaet Thommesen, som
representerer Westerdals Oslo ACT og ABNU. I redegjørelsen fremkommer
det at Westerdals Oslo ACT og ABNU mener at transaksjonene var velbegrunnede
og i tråd med universitets- og høyskoleloven § 7-1 annet ledd. I
svarbrevet av 23. november 2015 til kontroll- og konstitusjonskomiteen
uttaler statsråden:
«Jeg registrerer
at Westerdals Oslo ACT og ABNU mener å ha kvalitetssikret transaksjonenes forhold
til universitets- og høyskoleloven § 7-1 annet ledd, og at departementet
var en del av dette. Jeg deler ikke fullt ut denne beskrivelsen,
og departementet har ikke på noe tidspunkt gitt en avklaring av at
departementet mener at transaksjonene er i tråd med universitets-
og høyskoleloven. Departementet gjorde det klart at dersom ABNU
ønsket en slik avklaring, måtte det tas opp skriftlig. Det ble ikke gjort.
Jeg understreker at departementet ikke har tatt stilling til om
de transaksjonene som er gjort i sammenheng med eierskifte og fusjon,
er i samsvar med relevant lov og vilkår for mottaker av statstilskudd. Departementet
vil nå sette seg inn i redegjørelsen og ta stilling til hvordan
den bør følges opp.»
Den 1. desember 2015
sendte kontroll- og konstitusjonskomiteen nytt brev til statsråden
med oppfølgingsspørsmål. Komiteen ba om en redegjørelse for hvorfor
departementet ikke på eget initiativ undersøkte transaksjonens lovlighet.
Videre ba komiteen om departementets vurdering av transaksjonens
lovlighet, samt resultatet av den varslede gjennomgangen av redegjørelsen
og oppfølgingstiltak.
Komiteens brev av
1. desember 2015 ble besvart av statsråden i brev av 7. desember
2015. Statsråden viser i svarbrevet til at departementet på bakgrunn
av den orientering departementet hadde mottatt fra høyskolen på
et tidligere tidspunkt, kunne ha stilt spørsmål om transaksjonene
og måten fusjonen ble gjennomført på. Det fremgår av svarbrevet:
«Departementet har
kommet til at effekten av transaksjonene er at Anthon B. Nilsen
skoledrift AS og ABNU (samlet omtalt som ABNU) har tatt ut midler
fra Westerdals Oslo ACT og bragt disse over i ABNU i strid med universitets-
og høyskoleloven § 7-1 annet ledd.»
Det fremgår videre:
«Departementet legger
derfor til grunn at kapital som er innskutt av eier, vil kunne tas
ut uten at dette er i strid med universitets- og høyskoleloven § 7-1 annet
ledd. Derimot vil en overføring av opptjent kapital eller verdien
av forventet fremtidig overskudd være i strid med bestemmelsen.
Departementet legger følgelig til grunn at det i utgangspunktet
er differansen mellom kapitaluttaket på 105 mill. kroner og innskutt
kapital i Westerdals, NISS og NITH som er omfattet av begrensningen
i universitets- og høyskoleloven.»
Kontroll- og konstitusjonskomiteen
sendte 10. desember 2015 brev til statsråden med nye oppfølgingsspørsmål.
Komiteen mottok svarbrev fra statsråden 16. desember 2015. Det fremgår
av svaret:
«ABNU har kommet
til at de økonomiske virkningene av transaksjonene reverseres, og
departementet har bedt om en redegjørelse for hvordan dette skal
gjennomføres. Jeg vil vurdere behovet for ytterligere oppfølging
overfor Westerdals Oslo ACT etter å ha mottatt denne redegjørelsen.»
I oppslag i DN 19. januar
2016 ble det omtalt at Westerdals i perioden fra 2002 til 2010 drev
en film- og tv-linje som ikke hadde godkjente læreplaner. Ifølge
DNs beregninger ble det utbetalt rundt 35 mill. kroner i statsstøtte
til skolen for film- og tv-elevene i perioden studiet ikke var godkjent.
Komiteens korrespondanse
med kunnskapsministeren følger som vedlegg 1–8.