1.1 Innledning

Kontroll- og konstitusjonskomiteen besluttet i møte 19. januar 2016 å igangsette forberedelser i en egen sak til Stortinget om statstilskudd til høyskolene Norges Informasjonsteknologiske Høgskole AS (NITH), Westerdals høyskole AS (Westerdals) og Nordisk Institutt for Scene og Studio (NISS), jf. Stortingets forretningsorden § 15 første ledd annet punktum.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen ble i brev av 19. januar 2016 orientert om at komiteen hadde igangsatt forberedelser i en egen sak til Stortinget.

1.2 Bakgrunn

I Riksrevisjonens merknader til Kunnskapsdepartementet i forbindelse med den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2013 ble det påpekt mangelfull oppfølging av tilskudd til private høyskoler og private fagskoler, jf. Dokument 1 (2014–2015). Riksrevisjonen fant det «kritikkverdig at Kunnskapsdepartementet ikke i tilstrekkelig grad styrer og følger opp tilskudd til private høyskoler og private fagskoler».

Komiteen sendte 3. november 2015 brev til kunnskapsministeren med spørsmål om kunnskapsministeren spesielt fulgte opp Riksrevisjonens bekymring om hvorvidt statstilskuddet til høyskolene NITH, Westerdals og NISS ble brukt i tråd med universitets- og høyskoleloven.

Bakgrunnen for brevet var Riksrevisjonens merknader til Kunnskapsdepartementet i forbindelse med den årlige revisjonen i 2013 og oppslag i media, herunder oppslag i Magasinet i Dagens Næringsliv (DN) 31. oktober 2015. Det fremgikk av oppslaget i DN at skolekonsernet Anthon B Nilsen høsten 2013 hadde utført transaksjoner for å fusjonere de tre statsstøttede høyskolene Westerdals, NISS og NITH til Westerdals – Oslo School of Arts, Communication and Technology AS (Westerdals Oslo ACT). NITH, Westerdals og NISS var heleid av Anthon B Nilsen skoledrift AS, som er heleid av Anthon B Nilsen utdanning AS (ABNU). I samme operasjon ble skolenes egenkapital på mer enn 100 mill. kroner tatt ut i gevinst. Komiteen viste til at statsstøtte til slike institusjoner ifølge loven skal komme studentene til gode.

Komiteen mottok svarbrev fra statsråden 10. november 2015. Statsråden redegjorde i brevet for dialogen med Riksrevisjonen og høyskolene om saken. Det fremgår blant annet av svaret:

«Jeg ser at departementet kunne ha stilt spørsmål om transaksjonene og måten fusjonen ble gjennomført på i forbindelse med orienteringene fra ABNU og før vi mottok den ordinære rapporteringen. Departementet kom til at høyskolene burde følges opp på vanlig måte i forbindelse med årsrapporteringen. I vedlagte brev til Riksrevisjonen 20. mars 2014 viser departementet til at fusjonen mellom NITH, Westerdals og NISS følges opp som del av departementets normale prosedyre. Videre vises det til at departementet har under vurdering om de avtalene og transaksjonene som er gjennomført og planlegges gjennomført er i tråd med forutsetningene i tilskuddsbrevet og kravene i universitets- og høyskoleloven. Departementet viser også til at oppfølgingen ikke er avsluttet.»

Vedlagt brevet fulgte e-poster og brev mellom departementet og Riksrevisjonen og høyskolene, blant annet brev fra Riksrevisjonen av 28. februar 2014 med en oppsummering av resultatene av revisjonen. Riksrevisjonen viser i brevet til at Westerdals og NISS de siste to årene hadde hatt store overskudd og bygd opp en betydelig egenkapital. Med utgangspunkt i universitets- og høyskoleloven § 7-1 annet ledd stilte Riksrevisjonen spørsmål ved om departementet hadde hatt en tilfredsstillende oppfølging av høyskolene for å sikre at det statlige tilskuddet og egenbetaling fra studentene kommer studentene til gode.

Vedlagt svarbrevet fra statsråden fulgte også brev av 20. mars 2014 fra departementet til Riksrevisjonen. I dette brevet viser departementet til at det har nedsatt en ekspertgruppe for å utrede og klargjøre tilsynsansvaret for private høyskoler og fagskoler. Videre viser departementet til at det har hatt en dialog med bl.a. Westerdals og NISS, og at det ikke har vurdert å redusere tilskuddet til disse høyskolene, men avventer gjennomgang av finansieringssystemet for universitets- og høyskolesektoren. Departementet viser til at fusjonen mellom NITH, Westerdals og NISS følges opp som en del av den normale prosedyren.

Statsråden viser i sitt svarbrev til kontroll- og konstitusjonskomiteen også til at høyskolene og ABNU i møter 20. november og 11. desember 2013 orienterte departementet om arbeidet med å samle utdanning som var akkreditert på høyskolenivå, i én organisasjon. I en presentasjon i møtet 11. desember 2013 orienterte ABNU om at fusjonen var planlagt som en konsernintern transaksjon som utløste kapitaloverføring, og at ABNU la til grunn at dette kunne gjennomføres i tråd med universitets- og høyskolelovens forbud mot utdeling av utbytte og overføring av overskudd til eier eller dens nærstående. Departementet tok dette til orientering og viste til at dersom ABNU ønsket spørsmål avklart med departementet, måtte det tas opp skriftlig. Departementet mottok ikke slike spørsmål, men fikk brev fra ABNU 27. januar 2014, som også var vedlagt statsrådens brev til komiteen.

I brevet av 27. januar 2014 orienterte ABNU om at styret i ABNU i forståelse med styrene i de tre høyskolene har gitt samtykke til, og gjennomført, overdragelse av aksjene i Westerdals og NISS til NITH. Videre orienterte ABNU om at ledelsen ved de tre skolene hadde arbeidet frem en felles plattform for en fusjonert høyskole. Fusjonen ble gjennomført 2. juli 2014. Ved fusjonen skiftet NITH navn til Westerdals – Oslo School of Art, Communication and Technology AS (Westerdals Oslo ACT).

I brev av 5. november 2015 fra departementet til Westerdals Oslo ACT ba departementet om ytterligere redegjørelser om transaksjonene. Departementet ba Westerdals Oslo ACT dokumentere hvordan den og Westerdals, NISS og NITH i fusjonen i 2014 sikret at statlige driftstilskudd og egenbetaling fra studentene kommer studentene til gode. Departementet ba Westerdals Oslo ACT særlig gjøre rede for og dokumentere hvorfor sammenslåingen av Westerdals, NISS og NITH ble gjennomført ved at NITH kjøpte aksjene i NISS og Westerdals.

I statsrådens svarbrev av 10. november 2015 til komiteen fremgår det videre at Kunnskapsdepartementet er kjent med at ABNU har besluttet å tilbakeføre 20 mill. kroner som ble overført fra NITH til Anthon B Nilsen Skoledrift AS ved kjøp av høyskolene NISS og Westerdals, samt slette gjelden på 85 mill. kroner som Westerdals Oslo ACT har til eierselskapet.

Den 17. november 2015 sendte kontroll- og konstitusjonskomiteen brev til statsråden med oppfølgingsspørsmål i saken. Komiteen spurte blant annet om statsråden på noe tidspunkt har vært delaktig i beslutningen om at en særskilt oppfølging ikke skulle iverksettes.

Komiteen mottok svarbrev fra statsråden 23. november 2015. Statsråden uttaler i svarbrevet:

«Departementet kom til at oppfølgingen av private høyskoler med høy egenkapital, herunder NITH, Westerdals og NISS, burde gjøres i forbindelse med høyskolenes ordinære rapportering. Dette er i tråd med departementets normale praksis for kontroll og oppfølging av de private høyskolene. Dette har medført at departementets oppfølging har tatt lang tid og jeg ser at det kunne vært gjennomført en egen dialog om bl.a. egenkapitalnivået til NITH, Westerdals og NISS på et tidligere tidspunkt, selv om institusjonene var i en prosess for videreutvikling og reorganisering og en ekspertgruppe for å vurdere regelverket var satt ned.»

Vedlagt brevet fulgte en redegjørelse datert 19. november 2015 fra advokatfirmaet Thommesen, som representerer Westerdals Oslo ACT og ABNU. I redegjørelsen fremkommer det at Westerdals Oslo ACT og ABNU mener at transaksjonene var velbegrunnede og i tråd med universitets- og høyskoleloven § 7-1 annet ledd. I svarbrevet av 23. november 2015 til kontroll- og konstitusjonskomiteen uttaler statsråden:

«Jeg registrerer at Westerdals Oslo ACT og ABNU mener å ha kvalitetssikret transaksjonenes forhold til universitets- og høyskoleloven § 7-1 annet ledd, og at departementet var en del av dette. Jeg deler ikke fullt ut denne beskrivelsen, og departementet har ikke på noe tidspunkt gitt en avklaring av at departementet mener at transaksjonene er i tråd med universitets- og høyskoleloven. Departementet gjorde det klart at dersom ABNU ønsket en slik avklaring, måtte det tas opp skriftlig. Det ble ikke gjort. Jeg understreker at departementet ikke har tatt stilling til om de transaksjonene som er gjort i sammenheng med eierskifte og fusjon, er i samsvar med relevant lov og vilkår for mottaker av statstilskudd. Departementet vil nå sette seg inn i redegjørelsen og ta stilling til hvordan den bør følges opp.»

Den 1. desember 2015 sendte kontroll- og konstitusjonskomiteen nytt brev til statsråden med oppfølgingsspørsmål. Komiteen ba om en redegjørelse for hvorfor departementet ikke på eget initiativ undersøkte transaksjonens lovlighet. Videre ba komiteen om departementets vurdering av transaksjonens lovlighet, samt resultatet av den varslede gjennomgangen av redegjørelsen og oppfølgingstiltak.

Komiteens brev av 1. desember 2015 ble besvart av statsråden i brev av 7. desember 2015. Statsråden viser i svarbrevet til at departementet på bakgrunn av den orientering departementet hadde mottatt fra høyskolen på et tidligere tidspunkt, kunne ha stilt spørsmål om transaksjonene og måten fusjonen ble gjennomført på. Det fremgår av svarbrevet:

«Departementet har kommet til at effekten av transaksjonene er at Anthon B. Nilsen skoledrift AS og ABNU (samlet omtalt som ABNU) har tatt ut midler fra Westerdals Oslo ACT og bragt disse over i ABNU i strid med universitets- og høyskoleloven § 7-1 annet ledd.»

Det fremgår videre:

«Departementet legger derfor til grunn at kapital som er innskutt av eier, vil kunne tas ut uten at dette er i strid med universitets- og høyskoleloven § 7-1 annet ledd. Derimot vil en overføring av opptjent kapital eller verdien av forventet fremtidig overskudd være i strid med bestemmelsen. Departementet legger følgelig til grunn at det i utgangspunktet er differansen mellom kapitaluttaket på 105 mill. kroner og innskutt kapital i Westerdals, NISS og NITH som er omfattet av begrensningen i universitets- og høyskoleloven.»

Kontroll- og konstitusjonskomiteen sendte 10. desember 2015 brev til statsråden med nye oppfølgingsspørsmål. Komiteen mottok svarbrev fra statsråden 16. desember 2015. Det fremgår av svaret:

«ABNU har kommet til at de økonomiske virkningene av transaksjonene reverseres, og departementet har bedt om en redegjørelse for hvordan dette skal gjennomføres. Jeg vil vurdere behovet for ytterligere oppfølging overfor Westerdals Oslo ACT etter å ha mottatt denne redegjørelsen.»

I oppslag i DN 19. januar 2016 ble det omtalt at Westerdals i perioden fra 2002 til 2010 drev en film- og tv-linje som ikke hadde godkjente læreplaner. Ifølge DNs beregninger ble det utbetalt rundt 35 mill. kroner i statsstøtte til skolen for film- og tv-elevene i perioden studiet ikke var godkjent.

Komiteens korrespondanse med kunnskapsministeren følger som vedlegg 1–8.