Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Per Rune Henriksen, Anna Ljunggren, Audun Otterstad
og Terje Aasland, fra Høyre, Tina Bru, Odd Henriksen, Eirik Milde og
Torhild Aarbergsbotten, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen og
Øyvind Korsberg, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide,
fra Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Olivia Corso Salles, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 8:100 S (2015–2016)
om trygg håndtering av radioaktivt avfall.
Komiteen vil bemerke at det
meste av det radioaktive avfallet i Norge stammer fra IFEs (Institutt for
Energiteknikk) virksomhet, som strekker seg tilbake til tidlig på
1950-tallet. IFE har to lokaliteter der radioaktivt brensel lagres
i dag, henholdsvis på Kjeller og i Halden. Totalt er det snakk om
cirka 16 tonn, hvorav 10 tonn er lagret i Halden og 6 tonn på anlegget
i Kjeller.
Komiteen vil påpeke at det
på begge anleggene er snakk om mellomlagring av radioaktivt avfall
i en begrenset tidsperiode, og at det må finnes en trygg og varig
løsning i framtiden gjennom deponering eller andre måter å håndtere
det brukte brenselet på.
Komiteen mener også at det
er viktig å framheve at de utfordringene det pekes på i representantforslaget,
i all hovedsak stammer fra det historiske brenselet. På Haldenreaktoren
omfatter dette brensel fra perioden 1959–1962, og for JEEP 1-reaktoren
på Kjeller brensel fra perioden 1951–1964. I alt står det historiske
brenselet for rundt 10 tonn av de totalt 12 tonn som må behandles
før endelig deponering.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, har videre
merket seg at den årlige tilveksten av brukt brensel i dag ligger
på rundt 100 kg, og mener det er viktig å skille mellom problemene
med det ustabile historiske brenselet, og det lagringsbestandige
brenselet som produseres i dag. Dette er både lagringsstabilt brukt
brensel og brensel med aluminiumskapsling som trenger behandling
før lagring.
Komiteen er
enig med forslagsstiller i at det er alvorlig at det kan stilles
spørsmål om det brukte brenselet på Kjeller er lagret på en trygg
måte, og vil vise til næringsministerens svarbrev til komiteen datert
16. august 2016. Her vises det til statsbudsjettet for 2016, der
Stortinget bevilget 10 mill. kroner til undersøkelse av det historiske
brenselet på Kjeller, og at dette arbeidet nå er igangsatt. Videre
vises det i svarbrevet til to kvalitetssikringsrapporter som anslår totalkostnadene
ved opprydning etter den norske nukleære virksomheten til 14,5 mrd.
kroner for den anbefalte løsningen.
Komiteen har merket seg at
regjeringen 5. juli 2016 offentliggjorde at den anbefaler at staten
skal være med på å finansiere framtidig nedbygging, lagring og opprydning
av atomavfallet, samtidig som det påpekes at Institutt for Energiteknikk
fortsatt har sitt ansvar.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, er fornøyd med at finansieringsansvaret på denne
måten blir avklart.
Komiteen mener
en hensiktsmessig organisering av det videre arbeidet med håndtering
av det radioaktive avfallet og en eventuell dekommisjonering er
viktig å få avklart.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge fram et forslag om organisering av arbeidet
med oppbevaring av norsk radioaktivt avfall og fremtidig dekommisjonering
av de norske reaktorene, samt plan for avfallshåndtering og finansiering.
Forslaget må ivareta behovet for trygge løsninger og framdrift i
arbeidet, som også inkluderer en trygg løsning for mellomlagring
av norsk atomavfall.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, merker seg at det videre arbeidet blir utredet som
en del av den planleggingen som nå gjennomføres av Nærings- og fiskeridepartementet
sammen med andre berørte aktører.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Miljøpartiet De Grønne mener en plan for avfallshåndtering
og finansiering må inneholde klare konklusjoner på følgende områder:
-
Planen må vise hvordan
en langsiktig organisering, gjennom et statlig organ skal fungere.
-
Den må utrede hvordan
«forurenser-betaler-prinsippet» kan følges opp i en funksjonell
modell som sikrer finansering av en trygg og forsvarlig håndtering
av avfallet.
-
Den må utrede en
tydelig og konkret tids- og finansieringsplan for trygg håndtering,
med et spesielt fokus på den akutte situasjonen for lagrene på Kjeller.
Disse medlemmer understreker
at det er viktig at arbeidet med en plan for avfallshåndtering og
finansiering gjennomføres så raskt som mulig og ikke forsinker iverksettelsen
av tiltak knyttet til avfallet som er lagret på Kjeller.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne understreker
at tiltakene for å få på plass en trygg lagring for norsk atomavfall
må på plass. I tillegg til midler over statsbudsjettet for 2017
bes regjeringen vurdere om det må gis garantier for flerårig finansiering
for å unngå at det oppstår forsinkelser i prosessen med å etablere
et mellomlager.
Disse medlemmer mener regjeringen
må etablere et statlig organ som har ansvar for trygg håndtering
av radioaktivt avfall. Det nye statlige organet må få ressurser
nok til å vurdere hva som er de miljømessige og strålevernsfaglige
beste løsningene av det norske atomavfallet, herunder å undersøke
og vurdere alternativer til reprosessering.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag;
«Stortinget
ber regjeringen innen 1. januar 2017 etablere et statlig organ som
har ansvar for trygg håndtering av radioaktivt avfall. Organet må
sikres ressurser og kompetanse til å også vurdere alternativer til
reprosessering av det norske avfallet.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre fremdrift i arbeidet med å etablere en trygg
løsning for mellomlagring av norsk atomavfall.»