2.3.14 Kap. 540 Direktoratet for forvaltning og IKT
Forslag 2017: kr 500 610 000
Saldert budsjett 2016: kr 438 057 000.
Komiteen viser
til proposisjonen, generelle merknader i innstillingens kapittel
2.2 og merknader nedenfor.
Komiteen viser til at Direktoratet
for forvaltning og IKT (Difi) er fagorgan for ledelse, organisering,
offentlige anskaffelser og digitalisering av offentlig sektor. Helheten
av virkemidler og kompetanse innenfor organisering, ledelse, kompetanseutvikling,
digitalisering og anskaffelser skal ligge til grunn for Difis arbeid.
Komiteen viser til at det
etter evaluering og gjennomgang av Difi er besluttet å videreføre
og videreutvikle Difis rolle og funksjoner innenfor eksisterende
organisatorisk ramme. I dette ligger det en klar ambisjon om at
Difi skal være pådriver og premissgiver både i arbeidet med å realisere
fastsatte mål og for utvikling av ny politikk på direktoratets fagområder.
Komiteen viser til at Statens
innkjøpssenter ble etablert i Difi 1. januar 2016, og har ansvaret
for å inngå og forvalte felles avtaler på vegne av statlige virksomheter.
Formålet er økt behovsdekning, økt konkurranse og bedre utnyttelse
av fellesskapets ressurser.
Komiteen viser til at direktoratet
er fagorgan for forebyggende IKT-sikkerhet i statsforvaltningen. Direktoratet
har også ansvar for tilsyn med offentlige og private virksomheter
etter forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske
(IKT) løsninger.
Komiteen viser til at Difi
forvalter de nasjonale felleskomponentene Digital postkasse til
innbyggerne, ID-porten og Kontakt- og reservasjonsregisteret, samt
flere andre fellesløsninger. Difi har også ansvaret for viktige
samordningsfunksjoner, blant annet for koordinering av tjenester
i e-forvaltning (Skate), Standardiseringsrådet og Nettverk for informasjonssikkerhet
(NIFS).
Komiteen viser til at situasjonen
i norsk økonomi har forsterket behovet for omstilling og bærekraftig
utvikling i arbeidslivet med nye, lønnsomme arbeidsplasser. IKT
er en avgjørende faktor for økt produktivitet i samfunnet. Forvaltningen
skal ha høy tillit i befolkningen, og tilby gode og effektive offentlige
tjenester. Enklere regler, mindre byråkrati og brukervennlige digitale
tjenester vil skape en enklere hverdag og et bedre møte mellom offentlig
sektor og innbyggerne.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen har
bestemt at landets pensjonister og uføre heretter ikke skal kunne
få skriftlig melding om sine utbetalinger per post som tidligere,
fordi det ikke anses som en viktig melding. Dette medlem er svært uenig
i dette. Eldre mennesker som aldri har hatt eller brukt IKT i hele
sitt liv, skal ikke tvinges til å kjøpe PC og lære seg dette verktøyet
i meget høy alder og kanskje i en situasjon der de har mer enn nok
med å takle hverdagen. Dette medlem mener at regjeringen
umiddelbart må sørge for at de av landets pensjonister og uføre
som ønsker det, kan få sine meldinger om pensjons- og trygdeutbetalinger
på papir som tidligere, og at det gis mulighet til å reservere seg
mot elektronisk utsendelse, og viser til forslag om dette under behandlingen
av arbeids- og sosialkomiteens budsjett.
Komiteen viser
også til at arbeidet med digitalisering av offentlig sektor både
er en del av forvaltningspolitikken og en del av den generelle IKT-politikken.
Dette er nærmere omtalt i Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda
for Norge – IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet (Digital
agenda for Norge), som ble lagt frem i april 2016. Saken ble behandlet
av Stortinget 29. november 2016, jf. Innst. 84 S (2016–2017).
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti påpeker
at det offentlige er en stor innkjøper og derfor også må være en
sterk pådriver for innovasjon i næringslivet. Eksempler på dette
er klima og miljø, tilgjengelighet og universell utforming, og velferdsteknologi.
Det er derfor behov for sterke virkemidler for å stimulere til innovasjon
i offentlige anskaffelser.
Disse medlemmer påpeker at
samhandlingen mellom stat og kommune må forsterkes og at dette må
skje etter en helhetlig plan. Det er i denne forbindelse nødvendig
med tettere forpliktende samarbeid og styring av digitaliseringsarbeidet.
Disse medlemmer vil påpeke
at for mange offentlige aktører og virksomheter i det offentlige Norge
nå i altfor stor grad utvikler egne krav, noe som står i kontrast
til regjeringens målsetting om forenkling av offentlig sektor.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge fram en helhetlig plan for bruk av felles
IKT-løsninger i hele offentlig sektor, på tvers av etater og forvaltningsnivåer.»
Disse medlemmer viser
til behovet for å bygge opp og sikre at offentlig sektor og norske
bedrifter innehar nødvendig kompetanse på IKT-feltet. Disse medlemmer viser
til at flere saker denne høsten har satt søkelyset på IKT-sikkerhet,
samfunnssikkerhet og personvern. Dette har også konsekvenser for
den norske helsetjenesten og norske pasienter. Disse medlemmer viser til
Lysne-utvalget og understreker viktigheten av å etablere en overordnet
nasjonal kompetansestrategi innen IKT-sikkerhet og stiller seg kritiske
til at regjeringen ikke har fulgt opp dette tiltaket. Videre påpekes
viktigheten av å styrke kompetansen i tilsynene og samarbeidet på
tvers av sektorer. Disse
medlemmer viser også til at det er på overtid å inkludere
IKT-tjenester i vurderingen av kritisk infrastruktur for grunnleggende
samfunnsfunksjoner, og ser frem til at regjeringen fremmer et forslag
til en ny lov om forebyggende sikkerhet. Disse medlemmer viser også
til at Stortinget har bedt regjeringen fremme en stortingsmelding
om samfunnssikkerhet innen utgangen av 2016. Denne meldingen foreligger
ikke.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at en
så viktig modernisering i offentlig sektor som digitalisering er,
må følges opp slik at den kan tas i bruk i hele landet. Hvis det
ikke skjer, vil digitaliseringen virke sentraliserende. Derfor mener disse medlemmer at
kuttene i bredbåndsatsingen regjeringen foreslår, må reverseres.
Disse medlemmer mener det
er avgjørende at det offentlige oppleves som imøtekommende og tilretteleggende
i møte med innbyggerne, blant annet gjennom klart språk og god informasjon.
Det offentlige, og særlig kommunene, opererer med en mengde ulike
IT-systemer og har svært ulike servicenivåer. Digitale løsninger
skal alltid være tilgjengelige der det er mulig i kontakten mellom
kommunen og dens innbyggere og næringsliv.
Disse medlemmer viser til
at det nå kan stilles krav i offentlige kontrakter om bruk av lærlinger til
arbeid som skal utføres. I dag krever Statsbygg at 5 pst. og Difi
at 7 pst. av arbeidet i kontrakten skal utføres av lærlinger. Disse medlemmer mener
andelen kan økes, og at tilsvarende krav må settes i all statlig
virksomhet.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at det i kontraktsinngåelser om utført
arbeid for all statlig virksomhet stilles konkrete krav om bruk
av lærlinger minst på linje med kravene som stilles i Statsbygg
og Difi.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet vil påpeke at regjeringen har
ambisiøse mål om at offentlige virksomheter skal ta inn lærlinger,
og at staten skal ta sin del av ansvaret. Regjeringen har økt lærlingtilskuddet
med over 10 000 kroner, og det er foreslått en ytterligere økning
på 2 500 kroner i 2017. I forbindelse med budsjettforliket mellom
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre er lærlingtilskuddet ytterligere
økt.
Målet om 20 pst.
økning i antallet nye lærekontrakter i staten ved utgangen av 2015
sammenlignet med 2011 ble oppnådd, og statlig sektor hadde den største
økningen i antall lærlinger sammenlignet med andre sektorer. Det
er i dag om lag 1 100 lærlinger i staten. Disse medlemmer viser til
at i 2013 hadde fem departementer åtte lærlinger til sammen, mens
det i 2016 er 19 lærlinger fordelt på 14 departementer.
Regjeringen vil
forsterke innsatsen ytterligere og har etablert opplæringskontoret
OK Stat som en permanent ordning fra 2017. Opplæringskontoret jobber for
at flere virksomheter rekrutterer flere lærlinger, etablerer kontakt
med skoler og markedsfører staten som en attraktiv arbeidsgiver.
Slik disse medlemmer ser
det, har forsøksordningen vært vellykket. OK Stat startet med ni
lærekontrakter i 2013. I dag har opplæringskontoret inngått kontrakter
med 64 lærlinger, og tilbudet utvides til å omfatte Buskerud og
Østfold. Disse
medlemmer viser til at regjeringen har sørget for at DSS kan
starte et eget program for sikkerhetslærlinger i 2017. Videre har
regjeringen stilt krav om at hvert departement i styringen av underliggende
virksomhet skal kreve at virksomheten knytter til seg minst én lærling,
og at de minste virksomhetene bør samarbeide om å tilby lærlingplasser.
Regjeringen har også sendt ut et høringsforslag om plikt til å stille
krav om bruk av lærlinger ved offentlige anskaffelser.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at offentlige innkjøp er store i volum og kan derfor være en
stor pådriver for å få fram miljø- og klimavennlige løsninger i
markedet. Denne muligheten må brukes for å bidra til å fremme produkter
som er klima- og miljøvennlige i hele livsløpet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser behovet
for å reetablere Difis arbeid med miljøkrav i offentlige anskaffelser.
Forutsetningen for å etterleve den nye loven om offentlige anskaffelsers
skjerpede miljøbestemmelser er økt kompetanse og profesjonalisering
av innkjøpere som skal sikre at kravene oppfylles og regelverket
følges. Det er derfor nødvendig at regjeringen tilfører Difi tilstrekkelige
ressurser for å fylle denne rollen.
På denne
bakgrunn fremmer komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge fram forslag til nødvendig styrking av Difi
slik at det sikres at nye miljøkrav til offentlige anskaffelser
blir gjennomført i praksis.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til behovet
for å bygge opp og sikre at offentlig sektor og norske bedrifter
innehar nødvendig kompetanse på IKT-feltet. Disse medlemmer viser til
at styret i Helse Sør-Øst har vedtatt å tjenesteutsette IT-driften
til en amerikansk underleverandør. Denne saken viser tydelig at
Stortinget bør etablere en nasjonal strategi for kritiske samfunnsfunksjoner,
blant annet livsviktig infrastruktur innen IKT, nødvendig nasjonal
kompetanse på området og begrensinger i utflagging av viktige funksjoner
og data. Staten må sikre at kortsiktig profitt ikke utsetter Norges
befolkning for langsiktig risiko.
Disse medlemmer mener at
Stortinget må kreve at visse tjenester alltid skal være plassert
i Norge, og at det ikke bare gjelder bygningene og instrumentene,
men også IKT-systemene og driftspersonellet. Kritiske tjenester
skal fungere under alle forhold, også kriser og krig.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag
under behandlingen av Meld. St. 27 (2015–2016), Innst. 84 S (2016–2017),
om å be regjeringen:
-
Etablere én digital
inngangsport og -nøkkel til alle offentlige plattformer.
-
Fremme en sak med
forslag til hvordan løse personvernutfordringene knyttet til bruk
av stordata, med mål om å skape bedre offentlige tjenester.
-
Utrede et system
etter modell fra Storbritannia for å teste nye tjenester på reelle
brukere med friere regler og strengere tilsyn, hvor en benytter erfaringene
fra brukerne til å utvikle løsningene, før de nye tjenestene oppskaleres.
-
Utrede et system
med ansvarlig hacking med mål om å sikre offentlige datasystemer.
-
Utrede muligheten
for at alt det offentlige vet om en person, skal personen også selv
vite. Naturlige unntak vil være saker under etterforskning, hensyn
til rikets sikkerhet og andre særskilte tilfeller.
-
Fremme en sak hvor
det foreslås tiltak for hvordan redusere sårbarhet og sikre nasjonal
kontroll over kritisk IKT-infrastruktur.