Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Det foreslås en bevilgning på kr 12 402 588 000 under dette kapitlet (eksklusive post 90, som behandles av finanskomiteen).

Komiteen merker seg at Lånekassen har gjennomgått en vellykket effektiviseringsprosess. Komiteen mener det er særlig viktig at en institusjon som Statens lånekasse for utdanning både er effektivt drevet og tilbyr kundene god service. Komiteen vil i den sammenheng understreke Lånekassens samfunnsoppdrag, er å gi alle mulighet til en utdanning uavhengig av kjønn, alder, geografiske forhold, funksjonsevne og sosial bakgrunn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Lånekassens styre som del av en omorganisering foreslår å avvikle flere av sine kontorer innen 1. januar 2020, deriblant kontorene i Ørsta, Tromsø og Bergen. Spørsmålet om kontorstruktur i Lånekassen er nå til behandling i Kunnskapsdepartementet. Disse medlemmer vil peke på at en tid der ny teknologi og digitalisering gjør det mulig å utføre flere tjenester nærmest uavhengig av fysisk lokalisering, gir større mulighet til å sikre kompetansearbeidsplasser over hele landet. Disse medlemmer mener statsråden bør legge vekt på dette i behandlingen av saken, og henstiller til at effektivisering av offentlige arbeidsplasser i minst mulig grad rammer distriktsarbeidsplasser, og at regjeringen søker å lokalisere nye statlige kompetansearbeidsplasser slik at hele landet blir tatt i bruk.

Komiteen merker seg at departementet har iverksatt overgangen til elleve måneders studiestøtte til studenter som tar utdanning på heltid ved universiteter, høyskoler og fagskoler.

Komiteen merker seg også at departementet foreslår å åpne for at også fagskolestudentene kan få støtte til delstudium i utlandet.

Komiteen merker seg videre at departementet viderefører arbeidet med å legge bedre til rette for utenlandsstudier. Flere studenter i ikke-engelskspråklige land er et godt virkemiddel for å styrke konkurransekraften til Norge i en globalisert verden.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen i dette budsjettet foreslår å innføre første trinn av den nye ordningen med elleve måneders studiestøtte over fire år.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener studentenes økonomi er avgjørende for muligheten til å studere på heltid, for hvor mange som gjennomfører, og for å rekruttere til framtidas kunnskapssamfunn. Norge har over tid hatt et relativt høyt frafall innen høyere utdanning, og for mange studenter klarer ikke å fullføre på normert tid. Innføringen av elleve måneders studiestøtte vil bidra til å motvirke dette. Lik rett til utdanning er en av grunnpilarene i det norske utdanningssystemet. For mange studenter er avhengige av hjelp hjemmefra eller ekstrajobb samtidig med studiene.

Disse medlemmer ønsker en opptrapping mot elleve måneders studiestøtte og har foreslått dette i disse partienes alternative statsbudsjetter.

Disse medlemmer er opptatt av at studiestøtteordningen skal sikre lik rett til utdanning, og understreker at det etter disse medlemmers oppfatning ikke er en tilfredsstillende løsning å finansiere andre studenttiltak, som opptrapping til elleve måneders studiestøtte, ved å øke rentepåslaget gjentatte ganger. Ved fremtidige renteøkninger mener disse medlemmer at Stortinget igjen bør ta initiativ til å diskutere utforming og nivå på studiestøttens rentenivå for å sikre at retten til utdanning er reell og ikke trues av høye studielånsrenter.

Disse medlemmer vil understreke at en god og forutsigbar studiefinansiering er avgjørende for å sikre alle lik rett til utdanning og sikre landet nødvendig kompetanse. Disse partier har i flere år arbeidet for elleve måneders studiestøtte, slik at studentene er sikret studiestøtte i hele vårsemesteret. Det er derfor bra at dette blir en realitet for studieåret 2017–2018. Disse medlemmer reagerer imidlertid sterkt på at det er studentene selv som må betale for dette. Både regjeringens forslag om høyere rente på studielån samt kutt i andre stipendordninger overstiger verdien av én ukes utvidet studiestøtte.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at mens innføring av utvidet studiestøtte med en uke betyr kun 147,8 mill. i økt studiestøtte, så vil de samlede kuttene i studiestøtten med regjeringens forslag være hele 441 mill. kroner, altså en nettoreduksjon på 293,2 mill. kroner i 2017. Disse medlemmer mener det er oppsiktsvekkende at regjeringen på denne måten kutter studiestøtten med nær det dobbelte av hva innføring av elleve måneders studiefinansiering vil koste.

Disse medlemmer viser til at dette kommer i tillegg til de store kuttene som regjeringen har påført elever og studenter i redusert stipend og studiestøtte gjennom hele perioden.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett foreslo å bevilge 393,5 mill. kroner for å heve studiestøtten til 1,3 G. Dette medlem vil vise til at dette er starten på en opptrapping, og at studiestøtten på sikt skal tilsvare 1,5 G.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at beregninger fra SSB tilsier at det vil kunne mangle 38 000 lærere i Norge i 2025, og at lærermangelen vil være mest presserende i de nordlige fylkene. Det er nødvendig å finne nye virkemidler for å sikre at nok lærerstudenter faktisk tar arbeid som lærere i skolen og ikke forsvinner til andre yrker.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet bevilger 5 mill. kroner til et prøveprosjekt der lærerstudenter som etter utdanning tar jobb som lærere i Nord-Norge, får ettergitt deler av studielånet. Dette for å høste erfaringer og kunne vurdere om modellen kan overføres til resten av landet. Tiltaket kan også rettes mot rekruttering av yrkesfaglærere. Dette må selvsagt innrettes slik at det er i tråd med gjeldende EØS-regelverk.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener det er rimelig at også elever ved folkehøgskolene skal omfattes av utvidelsen av studiestøtten ved at de også får elleve måneder med studiestøtte.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det er foreslått 3 mill. kroner for å utvide ordningen til også å gjelde folkehøgskoleelever.

Dette medlem synes det er urimelig at regjeringen utelukker elever som går på folkehøyskole i ordningen med elleve måneders studiestøtte. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der Senterpartiet foreslår å øke bevilgningen slik at også folkehøgskoleelever vil omfattes av ordningen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås midler for at folkehøgskoleelever også skal bli omfattet av opptrappingen til elleve måneders studiestøtte. Sosialistisk Venstreparti vil reversere regjeringens forslag som fører til økt studielånsrente, og foreslo derfor 365,7 mill. kroner til dette formålet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at mange elever og lærlinger har en kostnadsulempe som følge av at de må bo på hybel i læretida. I fjor vedtok regjeringa å gjøre borteboerstipendet til en behovsprøvd ordning. I praksis betyr det at man påfører en god del borteboende lærlinger en dårligere økonomi enn andre elever. Dette medlem mener dette er dårlig distriktspolitikk, og at det vil ha en negativ effekt på rekrutteringen av ungdom til yrkesfagene.

Dette medlem viser til at Senterpartiet vil avvikle behovsprøving av bostipendet, slik at dette igjen blir en universell ordning for borteboende elever. I tillegg foreslår Senterpartiet å øke selve bostipendet med 1 000 kroner.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag med forslag om å bevilge 23 mill. kroner for å oppheve behovsprøvingen av bostipendet, og 30 mill. kroner for å øke bostipendsatsen.

Dette medlem viser til at det ikke er samsvar mellom stipendsatsene for innkjøp av nødvendig utstyr til bruk i opplæringen og de reelle utgiftene som elevene har til utstyr i enkelte utdanningsprogram.

For å sikre gratisprinsippet i videregående opplæring og utjevne kostnadsforskjellen mellom ulike utdanninger, mener dette medlem det er nødvendig å justere stipendsatsene i tråd med det reelle kostnadsnivået.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det foreslås å øke bevilgningen med 60 mill. kroner utover regjeringens forslag i Prop. 1 S (2016–2017) for å heve stipendsatsene.

Komiteens medlem fra Venstre er svært fornøyd med at det i forhandlingene om statsbudsjettet for 2016 ble enighet om en gradvis innføring av elleve måneders studiestøtte, som var en viktig prioritering for Venstre, og er glad for å se at første utvidelse i henhold til avtalen er foreslått våren 2017. Dette medlem mener imidlertid at ordningen også må gjelde for studenter på folkehøyskoler, og viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2017, der det ble foreslått 5,5 mill. kroner for å gjøre dette gjeldende fra 2017.

Dette medlem er positiv til å behovsprøve stipendene i videregående opplæring slik at de treffer de elevene som trenger det mest. Dette medlem mener at dagens ordning med ikke-behovsprøvd stipend i videregående opplæring bør erstattes med et behovsprøvd stipend på inntil 750 kroner i måneden. Dette medlem viser til at dagens ordning slår særlig uheldig ut for elever på bygg- og anleggsteknikk, og vil derfor samtidig foreslå at det ikke-behovsprøvde stipendet på bygg- og anleggsteknikk beholdes og økes med inntil 7 500 kroner årlig. Dette medlem viser til forslaget om ny ordning i Venstres forslag til statsbudsjett for 2017.

Dette medlem mener at det er viktig å legge til rette for økt forståelse mellom mennesker fra ulike land, og at behovet for økt internasjonalisering også gjelder videregående opplæring. Dette medlem peker på at United World Colleges er en utdanningsbevegelse som hvert år sender ut 80 norske 17–19-åringer på verdenscollege i andre land. Egenandelen for deltakelse i dette programmet har som følge av valutasvingninger og andre årsaker økt sterkt de siste årene, og dette medfører en svekkelse av bredden i sosioøkonomisk bakgrunn blant elevene som får delta.

Dette medlem viser til at det som en del av budsjettforliket ble enighet om å redusere egenandelen for norske elever ved United World Colleges fra 70 000 til ca. 30 000 kroner gjennom et tilskudd over kap. 225 post 73, og viser til Venstres forslag til budsjett for 2017, der dette ble foreslått som en økning av stipendet.

Reisestøtteordningene (post 71)

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti reagerer på at regjeringen foreslår å avvikle reisestøtten for studentreiser i Norge og Norden, og i tillegg redusere ordningen også for reiser til læresteder utenfor Norden. Dette vil innebære en stor kostnad for studentene og er et særlig anslag mot studenter i distriktene som har store reiseutgifter for å komme seg til og fra hjemmet og studiestedet. Dette medlem mener regjeringens forslag også vil være til hinder for internasjonalisering og studentmobilitet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det foreslås å øke bevilgningen med 67 mill. kroner for å opprettholde reisestipendordningene.

Komiteens medlem fra Venstre er kritisk til å halvere stipendandelen for reisetilskuddet for internasjonale studenter utenfor Norden fra 70 til 35 pst. Dette medlem påpeker at internasjonale studenter har en gjeldsbyrde som langt overskrider studiegjelden til dem som velger å studere i Norge. Økt internasjonalisering er et gode, og man må sørge for at de som er dyktige og ivrige nok til å reise ut for å hente kompetanse tilbake til Norge, får muligheten til det. Da er det etter dette medlems syn ikke hensiktsmessig å legge opp til en økning av låneandelen, og dette medlem viser derfor til Venstres forslag til statsbudsjett for 2017, der det ble foreslått 53,2 mill. kroner til å reversere dette kuttet.

Ettergi studielån for lærerstudenter (post 73)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at ny femårig masterutdanning innføres fra studiestart 2017. Videre vil flertallet vise til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det foreslås å bevilge midler til å ettergi siste års studielån for lærerstudenter som fullfører femårig lærerutdanning på normert tid. Flertallet vil understreke at dette tiltaket må ses i sammenheng med flere tiltak for å få flere høyt kvalifiserte lærere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at regjeringen og samarbeidspartiene Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å bevilge 134 mill. kroner for å ettergi siste års studielån for lærerstudenter som fullfører femårig lærerutdanning på normert tid. Disse medlemmer stiller seg undrende til denne bruken av fullføringsbonus for lærerstudenter og viser til at verken Norsk studentorganisasjon eller Pedagogstudentene ønsker en slik ordning. Disse medlemmer savner andre tiltak i statsbudsjettet for å bedre utdanningskvaliteten og gjennomføringen i lærerutdanningene og viser til at dette blir særlig viktig å prioritere i tiden fremover for å sikre at norsk skole har tilstrekkelig kvalifiserte lærere til undervisningsoppgavene.

Komiteens medlem fra Venstre understreker at det er et sterkt behov for å rekruttere flere lærere i årene framover. Statistisk sentralbyrå (SSB) har estimert at man kan komme til å ha en underdekning på ca. 11 000 lærerårsverk allerede i 2020. Sett i sammenheng med endringer i opptakskravet til lærerutdanningen mener dette medlem at det er et sterkt behov for å gi flere studenter incentiv til å benytte seg av dette tilbudet og utdanne seg til lærere. Dette medlem viser til budsjettavtalen av 3. desember 2016 og enigheten om å ettergi siste års studielån for lærerstudenter som fullfører lærerutdanning.

American College of Norway

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, gikk for budsjettet 2015 enstemmig inn for en anbefaling om å legge til rette for at American College of Norway (ACN) kan fortsette å tilby sitt unike opplæringsopplegg. Studiestøtten ble sikret i § 4-5 i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte.

Flertallet er gjort oppmerksom på at utdanningen fra ACN ikke blir godkjent i Norge, og at mange studenter derfor møter utfordringer når de skal søke seg videre på norske universiteter og høgskoler.

Flertallet ser behovet for at studentene ved ACN kan studere videre ved norske universiteter og høyskoler, og ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse for hvordan studenter ved denne unike utdanningsinstitusjonen kan sikres plass i det norske utdanningssystemet. En slik vurdering bør både se på institusjonen som helhet og individuelle muligheter for den enkelte student. Vurderingen bør også redegjøre for hvilke skranker UH-loven, og annet regelverk, setter for disse studentenes innpass i det norske utdanningssystemet. Flertallet ber regjeringen komme tilbake til Stortinget så fort som mulig, og senest i revidert nasjonalbudsjett for 2017.