Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at et av regjeringens hovedprosjekter er å realisere kunnskapssamfunnet. Kunnskap gir muligheter for alle, uansett bakgrunn, og danner grunnlaget for sosial mobilitet i samfunnet. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil skape morgendagens jobber gjennom satsing på kunnskap, forskning og innovasjon. Skal vi lykkes med omstillingen av norsk økonomi, må vi ha en skole der elevene lærer enda mer, og en utdannings- og forskningssektor i verdensklasse.

Disse medlemmer vil understreke at kunnskap er avgjørende for å styrke norsk konkurransekraft og bygge landet for fremtiden, og at dette budsjettet følger opp regjeringens ambisjoner gjennom en markant satsing på skolen, utdanningsinstitusjonene, studentene og forskningsmiljøene.

Disse medlemmer vil understreke at budsjettet har tydelige satsingsområder:

• tidlig innsats i skolen

• arbeid mot mobbing i barnehage og skole og for et bedre læringsmiljø

• innføring av femårig grunnskolelærerutdanning

• oppfølging av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning

• gradvis innføring av elleve måneders studiestøtte

• fagskole- og yrkesfagsløft

Disse medlemmer viser til regjeringens forslag om å øke de frie inntektene med 150 mill. kroner for å styrke arbeidet med tidlig innsats i kommunene. Over en fireårsperiode utgjør dette 1,4 mrd. kroner mer til tidlig innsats. Bevilgningen må sees i sammenheng med det varslede lovforslaget om tidlig innsats.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av regjeringens satsinger for å styrke elevenes ferdigheter og kunnskaper i realfag. Regjeringen foreslår å styrke satsingen på realfagene i barnehage og skole med 30 mill. kroner i 2017.

Disse medlemmer viser til at regjeringen vil styrke arbeidet mot mobbing i skoler og barnehager, og forslaget om å bruke ytterligere 35 mill. kroner på dette i budsjettet for 2017. Tiltakene mot mobbing – og for et godt læringsmiljø – kan deles inn i tre hovedområder: bedre og mer effektiv oppfølging av mobbesaker, bedre støtte og veiledning til elever og foreldre – og mer kompetanse blant dem som jobber i barnehager og skoler.

Disse medlemmer viser til at regjeringen styrker skolen ved å gjennomføre et lærerløft og opprettholder de rekordhøye bevilgningene til videreutdanning av lærere. Disse medlemmer viser til at en ny femårig masterutdanning for lærere innføres fra høsten 2017. For å følge opp dette foreslår regjeringen totalt 252 mill. kroner for å sikre god implementering av de nye grunnskolelærerutdanningene. Av dette er 150 mill. kroner nye midler i 2017.

Disse medlemmer viser til den fremlagte stortingsmeldingen om fagskoleutdanning. I statsbudsjettet for 2017 foreslår regjeringen å styrke fagskolesektoren, og foreslår 58 mill. kroner til utviklingsmidler i 2017 som skal gå til tiltak som hever kvaliteten og utvikler utdanningstilbudet i fagskolene.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av gode yrkesutdanninger og viser til at det kommer nye 30 mill. kroner til yrkesfaglærerløftet, som blant annet gjør det mulig for flere yrkesfaglærere å få oppdatert sin kompetanse gjennom å hospitere i næringslivet.

Videre viser disse medlemmer til at regjeringens forslag til statsbudsjett innebærer en betydelig satsing på kvalitet i høyere utdanning og forskning. I årets budsjett foreslås 120 nye rekrutteringsstillinger, en styrking av forskningsinfrastruktur og økt beløp til stimuleringstiltak for deltakelse i Horisont 2020. Med regjeringens forslag til budsjett vil 492 av de 500 rekrutteringsstillingene i opptrappingen være finansiert. Disse medlemmer viser til at Kunnskapsdepartementets foreløpige anslag tilsier at samlede bevilgninger til forskning og utvikling utgjør i overkant av 1 pst. av BNP i 2017.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av en kunnskapsbasert utdanningspolitikk og at utdanningsforskning er et tydelig satsingsområde i budsjettet. Program for forskning og innovasjon i utdanningssektoren (FINNUT), det tverrfaglige senteret SLATE (Centre for the Science of Learning and Technology), Centre for Educational Measurement at the University of Oslo (CEMO) og LÆREEFFEKT i regi av Forskningsrådet er blant satsingene som vil gi konkret kunnskap om kvalitet og effekter av tiltak og satsinger i utdanningssektoren.

Disse medlemmer viser til de foreslåtte endringene i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler. Disse medlemmer vil også vise til at regjeringen ønsker utdannings- og forskningsinstitusjoner med solide fagmiljøer og utdanninger av høy kvalitet.

Disse medlemmer vil påpeke at regjeringen foreslår å øke basisstøtten til studentene i tråd med prisveksten. I tillegg foreslår regjeringen å innføre første trinn i en planlagt gradvis innføring av elleve måneders støtte over fire år. Også den betydelige satsingen på studentboliger fortsetter, og regjeringen legger med sitt forslag til rette for at 2 200 nye studentboliger kan påbegynnes i 2017.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av at regjeringen foreslår å styrke virkemidler som utløser næringslivets egen forskningsinnsats, deriblant Skattefunn-ordningen og Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA).

Disse medlemmer vil understreke at religions- og trosfrihet er en grunnleggende menneskerettighet og en forutsetning for et fritt samfunn. Disse medlemmer viser til at regjeringens verdiforankring ligger i den kristne og humanistiske kulturarv, og viser til at regjeringen vil føre en politikk som sørger for at Den norske kirke opprettholder statusen som folkekirke.

Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at mennesker er Norges viktigste ressurs. Det er den skolegangen og utdanningen barn og unge får i dag som legger grunnlaget for hvilken samfunnsutvikling og verdiskaping befolkningens fremtidige arbeidsinnsats bidrar til. Det er med kunnskap og kompetanse vi på best mulig måte kan møte de store samfunnsutfordringene, videreutvikle velferdsstaten og mestre et stadig mer krevende arbeidsliv. Det er også den kompetansen arbeidstakere i Norge besitter som avgjør hvor gode vi vil være til å bruke forskning og kunnskap til å skape nye arbeidsplasser, ny næring og bygge landet.

Disse medlemmer mener av den grunn det er avgjørende at satsingen på skole, utdanning og forskning ikke blir for snever, men får gode rammefaktorer som bidrar til at vi får det beste ut av hele befolkningens evner og talent. Disse medlemmer vil også fremheve at å satse på kunnskap og kompetanse er en forutsetning for å komme styrket ut av den høye arbeidsledigheten landet nå opplever, og for å lykkes med god integrering av flyktningene som har kommet til Norge.

Disse medlemmer vil ha en sterk offentlig fellesskole der alle elever opplever læring, trivsel og mestring, der alle elever gis et godt grunnlag for videre utdanning, arbeid og gode liv. Disse medlemmer vil slå ring om fellesskolen, der elever med ulik sosial, religiøs og kulturell bakgrunn møtes for å lære sammen.

Disse medlemmer mener lærerne er skolens viktigste ressurs. Skal enda flere elever lykkes i skolen, mener disse medlemmer det er avgjørende å lytte til lærerne. Disse medlemmer vil gi lærerne tid og tillit til å bruke sin kunnskap og kompetanse godt, og mulighet til å gjøre undervisningen mer variert og tilpasset den enkelte. Disse medlemmer støtter opptrappingen av etter- og videreutdanningstilbudet for lærere som hele Stortinget er samlet om, og foreslår i tillegg midler til å ansette flere lærere i kommunene for å følge opp løftet om 1 mrd. kroner til dette arbeidet i løpet av denne stortingsperioden. Disse medlemmer understreker at etter- og videreutdanning alene ikke er nok for å styrke skolen. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet satser på tidlig innsats og flere lærere i sitt forslag til alternativt statsbudsjett. Satsingen betyr om lag 1 mrd. kroner til tidlig innsats og flere lærere i skolen i skoleåret 2017/2018 utover det regjeringen foreslo i sitt forslag til statsbudsjett. Disse medlemmer viser også til Arbeiderpartiets forslag om å styrke kommunenes økonomi og understreker at en sterk kommuneøkonomi er en forutsetning for gode skoler over hele landet. Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett ville gitt 3 mrd. kroner mer til kommunesektoren enn det regjeringen foreslo i sitt budsjett.

Disse medlemmer vil påpeke at norsk skoles største utfordring er at én av fire elever faller ut av skolen før de har fullført videregående opplæring. En avbrutt skolegang gir den enkelte elev dårlige forutsetninger videre i livet og er kostbart for fellesskapet. Disse medlemmer vil påpeke at tidlig innsats er avgjørende for å få ned det høye frafallet i norsk skole. Elever som ikke lærer å lese, skrive eller regne godt nok i de første skoleårene, er de samme som faller fra senere.

Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å bruke 104 mill. kroner til lese-, skrive- og regnegaranti som skal sikre at alle elever raskt får den hjelpen de trenger for at de skal mestre disse grunnleggende ferdighetene før de går ut av 2. klasse, og som blant annet vil gi flere spesialpedagoger og lærere, og 310 mill. kroner til bedre lærertetthet med vekt på 1.–4.trinn.

Disse medlemmer er videre uenige i regjeringens kuttforslag av rundt 600 lærerstillinger i ungdomsskolen som regjeringen Stoltenberg II innførte, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 169,3 mill. kroner til å opprettholde lærersatsingen på ungdomstrinnet. Disse medlemmer viser til at dette til sammen vil utgjøre en satsing på 479 mill. kroner til flere lærere og tidlig innsats.

Disse medlemmer viser til at trygghet og trivsel i skolen er en forutsetning for god læring. Alle elever har en lovfestet rett til å føle seg trygge på skolen. Likevel viser elevundersøkelsen at det hver uke utsettes 20 000 elever for mobbing. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett fremmer for få forslag for å forebygge og bekjempe mobbing, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, og foreslår derfor å styrke arbeidet mot mobbing i skolen med ytterligere 65 mill. kroner, som innebærer totalt 100 mill. kroner til tiltak mot mobbing i 2017.

Disse medlemmer viser til at den teknologiske utviklingen går raskt, og til at arbeidslivet stiller nye og høyere krav. Disse medlemmer vil ha en skole som tar i bruk digitale læremidler og bruker varierte og kunnskapsbaserte læremåter. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i 2016 fremmet forslag om en nasjonal strategi for digitalisering i skolen, og følger opp dette med en større satsing på IKT og digital kompetanse i skolen i sitt alternative statsbudsjett. Disse medlemmer vil starte med programmering allerede på barnetrinnet, heve lærernes IKT-kompetanse, ha flere IKT-studieplasser og ha mer forskning på IKT, administrert gjennom Forskningsrådet.

Disse medlemmer viser til at gode fagarbeidere bygger landet, og til at det i dag utdannes for få fagarbeidere. Fortsetter dagens utvikling, vil Norge mangle mellom 90 000 og 190 000 fagarbeidere innen 2035, ifølge SSB. Disse medlemmer mener dette understreker betydningen av å få flere til å velge og gjennomføre yrkesfaglig utdanning. I dag avbryter rundt én av tre yrkesfagelever opplæringsløpet før det er gjennomført. Disse medlemmer mener denne utfordringen løses gjennom å styrke de yrkesfaglige opplæringsprogrammene, men disse medlemmer vil understreke at dette alene ikke er nok, og at det er like viktig å satse på tidlig innsats på barnetrinnet, og at et seriøst og attraktivt arbeidsliv venter etter fullført yrkesutdanning.

Disse medlemmer mener elever som velger yrkesfaglige utdanningsprogrammer i videregående opplæring, må møte gode, relevante utdanninger og skoler med oppdatert utstyr. Det er viktig for at de yrkesfaglige utdanningene skal være attraktive og motiverende, men også for at elevene skal ha med seg oppdatert og relevant kunnskap og ferdigheter ut i arbeidslivet. Derfor foreslår disse medlemmer å bevilge 100 mill. kroner til å oppdatere utstyret på yrkesfaglige programmer. Disse medlemmer vil understreke at gode lærere som får mulighet til å oppdatere sin kompetanse, spiller en stor rolle for både elevenes læring og motivasjon. Disse medlemmer prioriterer å styrke yrkesfaglærernes mulighet til kompetansebygging, arbeidet for å rekruttere flere yrkesfaglærere, styrke hospiteringsordningen for lærere og instruktører og stipend til fagarbeidere som utdanner seg til yrkesfaglærere.

Disse medlemmer viser til at det hvert år er rundt 6 000 yrkesfagelever som får avbrutt opplæringsløpet fordi de ikke får læreplass. Mange av disse faller ut av skolen. Et godt lærlingtilskudd har stor betydning for at bedrifter og foretak skal kunne gi lærlinger god opplæring, og at flere skal ta inn lærlinger. Disse medlemmer vil at opplæring i bedrift med yrkesfaglig skal verdsettes likt som opplæring i videregående opplæring i skolen når det gjelder tilskudd, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til lærlingtilskudd med 175 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at dette samlet utgjør en satsing på 325 mill. kroner til yrkesfag i 2017 ut over regjeringens forslag.

Disse medlemmer vil understreke at for å gjøre yrkesfagene mer attraktive er det viktig at det finnes gode, tilgjengelige og synlige utdanningsveier videre. Disse medlemmer etterlyser den lenge varslede satsingen på fagskolene fra regjeringen. Disse medlemmer mener fagskolene spiller en viktig rolle for å svare på fremtidens kompetansebehov, og foreslår å bevilge 17 mill. kroner til en opptrappingsplan mot 1 000 nye fagskoleplasser, med 300 flere plasser i 2017. Disse medlemmer vil videre prioritere 10 mill. kroner til etter- og videreutdanning av fagskolelærere.

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å kutte tilskuddet til kompletterende undervisning fra og med høsten 2017. Disse medlemmer viser til at det i dag deltar omtrent 1 700 elever fordelt på ca. 1 100 familier bosatt i over 100 land i tilbudene til Norskskolen og Globalskolen. Skolene kjennetegnes også av tett oppfølging og god gjennomføringsprosent. Disse medlemmer mener denne utdanningen betyr mye for samfunns- og næringslivet vårt fordi det gjør det lettere for tilsatte på oppdrag i utlandet å ta med seg familie med barn i skolepliktig alder. Disse medlemmer vil videreføre tilskudd til Globalskolen og Norskskolen.

Disse medlemmer mener en sterk universitets- og høyskolesektor legger grunnlaget for fremtidig velferd, vekst og verdiskaping. Kvaliteten i forskning og høyere utdanning er avgjørende for hvor godt Norge vil lykkes i omstillingen med å utvikle og ta i bruk ny kunnskap, skape nye næringer og utvikle offentlig og privat sektor.

Disse medlemmer er bekymret for en noe ensidig satsing på de spisse fagmiljøene og mener det også er nødvendig å sikre gode rammevilkår for bredden av fagmiljøer som blant annet skal gi god utdanning til lærere, sykepleiere og ingeniører over hele landet. Disse medlemmer mener det er bra med satsing på rekrutteringsstillinger til universiteter og høgskoler, men mener behovet ikke reflekteres i regjeringens opprinnelige budsjettforslag. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det ble foreslått å omprioritere 40 mill. kroner til opprettelse av 100 ekstra rekrutteringsstillinger ut over regjeringens forslag. Stillingene skal bidra til å utvikle profesjonene, øke omfanget av og kvaliteten på forsknings- og innovasjonsarbeidet i helse- og omsorgsutdanningene, bidra til en god innføring av 5-årig lærerutdanning og til å utvikle flere solide fagmiljøer innen IKT, teknologi og realfag. Disse medlemmer viser også til at Arbeiderpartiet har foreslått å prioritere 65 mill. kroner til å opprette et program for profesjonsforskning i Forskningsrådet for å styrke velferdsstatens yrker og forskningen på profesjonene.

Disse medlemmer viser til at det aldri har vært flere søkere til høyere utdanning enn i 2016. Samtidig opplever Norge sin høyeste arbeidsledighet på over tjue år, og situasjonen er spesielt vanskelig for unge arbeidstakere; likevel oppretter regjeringen ingen nye studieplasser i sitt budsjettforslag. Disse medlemmer viser til at flere studieplasser gir muligheter både for den enkelte og for samfunnet til å komme styrket ut av situasjonen og er en investering i framtidens næringer, teknologiutvikling og velferdsstatens profesjoner. Disse medlemmer vil videre understreke betydningen av å styrke teknologiforståelse og -kompetanse i velferdsstatens yrker, for å sikre smartere og bedre tjenester. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, hvor Arbeiderpartiet har foreslått 3 000 nye studieplasser i 2017, med vekt på lærerutdanning, helse- og sosialfag, IKT, teknologi og realfag. Det ble foreslått en bevilgning på 152 mill. kroner til dette formålet.

For å sikre en solid og omstillingsdyktig universitets- og høgskolesektor, og for å tiltrekke dyktige studenter og forskere i årene fremover, mener disse medlemmer god infrastruktur og en tilrettelagt bygningsmasse har stor betydning. Disse medlemmer bemerker at til tross for rekordhøy oljepengebruk, finner regjeringen nesten ikke rom for nybygg. Derfor vil disse medlemmer foreslå å bevilge 100 mill. kroner til en satsing på nye kunnskapsbygg i 2017. Disse medlemmer viser også til Arbeiderpartiets forslag om at regjeringen skal legge frem en plan for det totale investeringsbehovet i UH-sektoren.

Disse medlemmer vil understreke at å utdanne kompetente og kunnskapsrike kandidater både handler om kvalitet i utdanningene og rammevilkårene for å være student. Disse medlemmer mener lik rett til utdanning er en av grunnpilarene i det norske utdanningssystemet. For å ivareta dette prinsippet om lik rett til utdanning er det viktig å ha en god studiestøtte og gode velferdstilbud til studenter. Disse medlemmer foreslår derfor, i tillegg innføringen av 11 måneders studiestøtte etter opptrappingsplanen vedtatt av Stortinget, å bygge 3 000 studentboliger i 2016, 800 flere enn det regjeringen foreslår. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet var det første partiet i Norge som programfestet 3 000 studentboliger.

Disse medlemmer vil påpeke at det er dokumentert at én av fem studenter opplever alvorlige psykiske helseproblemer og er mer utsatt for psykiske helseplager enn befolkningen for øvrig. Derfor foreslår disse medlemmer å bevilge 15 mill. kroner til å styrke arbeidet med studenters psykiske helse, 10 mill. kroner over regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at Den norske kirke forvalter en stor del av vår felles kulturarv i form av kirker og andre verneverdige bygg. Dette er viktige historiske bygg av stor religiøs, kulturell og samfunnsmessig verdi, også for dem som ikke er en del av trossamfunnet. Disse medlemmer er bekymret for at regjeringen ikke viderefører rentekompenasjonsordningen for kirkebygg, trass milliardetterslep på vedlikehold. Disse medlemmer foreslår å bevilge 0,5 mill. kroner for å videreføre en investeringsramme på 1 mrd. kroner for 2016.

Disse medlemmer viser til at Den norske kirke fra 1. januar 2017 skilles fra staten og blir et eget rettssubjekt. Disse medlemmer er opptatt av at den skal bevares som en landsdekkende, demokratisk og inkluderende folkekirke slik den er forankret i Grunnloven. Disse medlemmer viser til at regjeringens budsjettforslag har vekket bekymring i Den norske kirke, som har varslet oppsigelser hvis regjeringens forslag blir stående. Disse medlemmer viser til at Kirken skal inn i en krevende omstilling, samtidig som den skal ivareta sine ordinære arbeidsoppgaver, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 33 mill. kroner utover regjeringens forslag til dette arbeidet.

Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti vil bygge samfunnet på det verdigrunnlaget som er nedfelt i vår kristne og humanistiske kulturarv. Dette verdigrunnlaget tar utgangspunkt i hvert enkelt menneskes uendelige verdi, i vårt kollektive og personlige ansvar for hverandre og ønsket om å ta vare på miljø og livsgrunnlag for kommende generasjoner.

Dette medlem vil styrke barn og ungdommers livskvalitet og oppvekstvilkår ved å satse på familiene, barnehage, skole og barnevern. Familien er barnets grunnleggende og viktigste fellesskap og må derfor styrkes. Skolen skal sammen med hjemmet danne og utdanne elevene, og utruste dem for livet. Dette medlem mener at en av de beste investeringene vi kan gjøre, er å investere i barns kunnskap og oppvekst. Norge skal være en ledende kunnskapsnasjon og et godt samfunn å leve i.

Grunnopplæringen

Dette medlem mener at en lærer som har tid til å se og støtte hver enkelt elev, er det aller viktigste for både læring og trivsel i skolen. Da må det ikke være for mange elever pr. lærer. Høyere lærertetthet gir mer tid til hver elev, og bedre mulighet til å tilpasse opplæringen og gi alle den hjelpen og oppfølgingen de har behov for. Høy lærertetthet er særlig viktig blant de yngste elevene, slik at man tidlig kan sette inn ekstra hjelp der det trengs. I dag får mange hjelp for sent, og det settes inn klart mest spesialundervisning på ungdomstrinnet. Det er stikk i strid med det vi vet om betydningen av tidlig innsats. Vi må bort fra en «vente og se»-holdning, og sørge for at kunnskapshull tettes idet de oppstår.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i statsbudsjettet for 2015 fikk gjennomslag for midler til 700 nye lærerstillinger på 1.–4. trinn. I budsjettet for 2016 sikret Kristelig Folkeparti en ytterligere opptrapping med mer enn 1 000 ekstra lærerstillinger til de yngste elevene. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2017, hvor Kristelig Folkeparti foreslo å fullføre satsingen på lærertetthet og la inn 460 mill. kroner for å videreføre fjorårets satsing på 1.–4. trinn over et helt år. Videre foreslo Kristelig Folkeparti å bevilge 194 mill. kroner ekstra til flere lærere i 5.–10. trinn.

Dette medlem viser til at disse bevilgningene til sammen vil fullfinansiere innføringen av en norm for lærertetthet på maks 16 elever i snitt pr. lærer på hver skole i 1.–4. trinn, og maks 24 elever i snitt pr. lærer på hver skole i 5.–10 trinn. En lovfestet minstenorm for lærertetthet sikrer at de samlede lærerressursene står i forhold til antall elever på skolen, uansett bostedskommune. Lærerne er skolens viktigste ressurs, og Kristelig Folkeparti vil at barn, uansett hvor i landet de bor, skal sikres bedre og likere tilgang på denne ressursen.

Dette medlem understreker at trygge og kompetente lærere er den viktigste nøkkelen til en god skole. I dag slutter én av tre lærere i løpet av de fem første årene i yrket. Et viktig tiltak for å forhindre frafall og lærermangel er god veiledning for nyutdannede lærere. Praktisk læring og veiledning fra en erfaren kollega gjennom det første året etter endt utdanning vil sikre en god overgang mellom utdanning og jobb og hjelpe lærerne til å lykkes. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det ble foreslått å innføre en obligatorisk mentorordning for nyutdannede lærere. Ordningen innebærer at både den nyutdannede og mentoren blir frikjøpt tilsvarende en 20 pst. stilling til gjennomføring av veiledningen. Kristelig Folkeparti foreslo å bevilge 230 mill. kroner for oppstart av en slik ordning fra høsten 2017.

Dette medlem mener det er svært viktig med et lavterskeltilbud – som kan fange opp barn og unge med psykiske plager, avdekke mobbing, vold og overgrep mot barn – slik skolehelsetjenesten og helsestasjonene i kommunene er. Regjeringens bevilgninger over kommunerammen har ikke gitt skolehelsetjenesten det nødvendige løftet. Det er altfor mange barn og unge som møter en lukket dør. Dette medlem mener at det trengs en styrking av skolehelsetjenesten og helsestasjonene, og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det ble satt av 401,3 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem viser til at altfor mange barn gruer seg til neste skoledag av frykt for å bli mobbet. Dette medlem vil trappe opp arbeidet for en skole som er fri fra alle typer mobbing, og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det ble foreslått 7 mill. kroner ekstra til Barneombudets arbeid med å gi veiledning til foreldre og barn i mobbesaker. I tillegg foreslo Kristelig Folkeparti at tilskuddet til frivillige organisasjoners arbeid med mobbing økes med 5 mill. kroner, og det ble videre foreslått 3 mill. kroner til Blå Kors’ chattetjeneste «Snakk om mobbing», og å styrke samisk arbeid mot mobbing med 1 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å styrke samisk læreplanarbeid med 3 mill. kroner

Dette medlem viser til at mange friskoler har store utfordringer knyttet til sin bygningsmasse, slik også mange offentlige skoler har. Manglende støtte til husleie og kapitalutgifter har ført til en økonomisk presset situasjon for disse skolene. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor kapitaltilskuddet ble foreslått økt med 30 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Teknisk Senter, Flekkefjord, gir plass og muligheter til å styrke unges kreativitet, bidra til rekruttering til næringslivet, øke interessen for yrkesfagene og stimulere til økt interesse for realfagene. Dette medlem mener det er viktig med et godt samarbeid mellom skole og næringsliv, og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det ble foreslått å styrke dette arbeidet med 0,8 mill. kroner i 2017.

Dette medlem viser til at frafall i videregående skole er et alvorlig problem. Mange skoler og skoleeiere har gode ideer om hva som kan gjøres for å hindre frafall og heve gjennomføringsgraden, men mangler midler til å sette ideene ut i livet. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti ønsker å støtte lokale initiativ og prøve ut gode ideer, og foreslo derfor i sitt alternative budsjett å opprette en egen frafallspott på 10 mill. kroner som kommuner kan søke til om midler til lokale prosjekter som skal motvirke at elever dropper ut av videregående skole.

Dette medlem viser til at det er rundt 2 500 barn med hørselshemminger i skolen i dag. Det er viktig med oppfølging og tilrettelegging for at en hørselshemmet elev skal fungere godt i skolen. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det ble foreslått å styrke Statpeds elevkurs for hørselshemmede elever med 1 mill. kroner.

Dette medlem viser til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett har lagt opp til å kutte støtten til Globalskolen og Norskskolen som tilbyr nettbasert undervisning i norsk, samfunnsfag og KRLE. Dermed risikerer 1 600 norske elever som oppholder seg utenlands, å miste et verdifullt tilbud som fungerer godt. Selv om de kanskje har et godt skoletilbud der de bor, så er gode norskkunnskaper og kunnskap om det norske samfunnet viktig. Det vil ha stor betydning når barna en gang skal flytte tilbake til hjemlandet og fortsette skolegangen her. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det ble foreslått å bevilge 12 mill. kroner for å videreføre tilskuddet til disse skolene.

Utdanning under voksenopplæringsloven

Dette medlem mener kompetanse er mer enn studiepoeng. Kompetanse og læring handler om å utvikle hele mennesker, og her har folkehøyskolene en svært viktig rolle. Dette medlem ønsker å ha et bredt folkehøyskoletilbud og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det ble foreslått en bevilgning på 3 mill. kroner for å sikre elever ved folkehøyskolene elleve måneders studiestøtte i likhet med andre studier. Kristelig Folkeparti foreslo videre å gi en engangsbevilgning til folkehøyskolenes bærekraftprosjekt samt å styrke folkehøyskolenes integreringstiltak for asylsøkere med 0,5 mill. kroner.

Dette medlem mener frivillighet er en av bærebjelkene i det sivile samfunn og en viktig forutsetning for et aktivt kultur- og organisasjonsliv rundt om i hele landet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det ble foreslått å øke tilskuddet til studieforbundene med 10 mill. kroner.

Høyere utdanning

Dette medlem viser til at universitets- og høgskolesektoren går gjennom en omlegging av finansieringssystemet som på sikt vil bidra til økt gjennomføring og mer forskningssamarbeid. Dessverre kommer noen institusjoner, som for eksempel Høgskolen i Oslo og Akershus, Universitetet i Stavanger, Universitet i Agder og den nye Høgskolen på Vestlandet, skjevt ut fra start og får en vesentlig lavere bevilgning enn de ville fått med det gamle systemet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det ble foreslått å forlenge innføringen av det nye systemet fra 2 år til 3 år og styrke sektoren gjennom å kompensere de institusjonene som taper i overgangsfasen. Kristelig Folkeparti satte av 67 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge 114,6 mill. kroner til 2 000 nye studieplasser. Det er en riktig og viktig prioritering i en tid da arbeidsledigheten har vokst i deler av landet, og behovet for omstilling og ny kompetanse er stort.

Dette medlem viser til at NLA Høgskolen er Norges eneste private lærerutdanning, og til at Kristelig Folkeparti fikk gjennomslag for å gi institusjonen anledning til å etablere en privat lærerutdanning i Oslo-regionen i forbindelse med budsjettet for 2016. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det ble foreslått å bevilge 3 mill. kroner for å øke elevtallet fra 30 til 100 elever fra høsten 2017.

Dette medlem merker seg at regjeringen vil ta midler fra private høyskoler for å etablere en tilsynsordning for disse skolene. Dette medlem mener det ikke er gode grunner for at de private skolene skal betale for departementets utgifter i forbindelse med tilsyn, og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det ble foreslått en bevilgning på 10 mill. kroner for å finansiere et slikt tilsyn.

Dette medlem viser videre til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det ble foreslått å bevilge 10 mill. kroner til rekrutteringsstillinger i private institusjoner, 4 mill. kroner til driftstilskudd for Musikkteaterhøyskolen og 2 mill. kroner til oppstart av en pianostemmerutdanning ved Norges musikkhøgskole. Norge har pr. i dag ingen utdanning for pianostemmere.

Trossamfunn

Dette medlem mener kirkepolitikken skal støtte opp under kirkens eget mål om å være en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke.

Dette medlem viser til at fra 1. januar 2017 blir Den norske kirke for første gang siden reformasjonen et eget rettssubjekt og overtar samtidig arbeidsgiveransvaret for vel 1 600 statsansatte, deriblant mer enn 1 200 prester. Driftsmidlene til Den norske kirke skal blant annet finansiere kjerneoppgaver som diakoni, trosopplæring og en landsdekkende prestetjeneste. For å sikre at Den norske kirke kan være til stede over hele landet og gis mulighet til å drive sitt arbeid med uforminsket styrke, foreslo Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett å øke driftstilskuddet til Den norske kirke med 76 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Den norske kirke som et eget rettssubjekt vil være avhengig av en forsvarlig egenkapital, som gjør den i stand til å handtere framtidig økonomisk risiko. Regjeringens budsjettforslag er langt fra nok til å sikre en slik forsvarlig økonomisk grunn for en fristilt folkekirke. Derfor foreslo Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett å bevilge tre ganger så mye som regjeringen, og gi Den norske kirke en egenkapital på 300 mill. kroner. I tillegg vil Kristelig Folkeparti sikre rentekompensasjonsordningen for kirkebygg med en investeringsramme på 1 mrd. kroner. Dette medlem viser videre til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å styrke partssamarbeidet og tillitsvalgtordninger i Den norske kirke med 5 mill. kroner.

Dette medlem viser til at et økende antall nordmenn velger å bo i utlandet i lengre eller kortere perioder, og Sjømannskirken har stor betydning som et kirkelig, kulturelt og sosialt møtested. De siste årene har også Sjømannskirken i stor grad blitt involvert i å hjelpe og bistå nordmenn i utlandet, blant annet i samarbeid med barnevernet når det gjelder norske barn som opplever omsorgssvikt i utlandet. «Familieveiviseren» er et helsefremmende og forebyggende lavterskeltilbud til norske barn og deres familier i Spania, som Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge 2,5 mill. kroner ekstra til i 2017.

Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil understreke at kunnskap og kompetanse er grunnleggende viktig i enkeltmenneskets liv, for velferdsproduksjon og for utviklingen av nærings- og samfunnsliv. Flere utviklingstrekk peker mot et samfunn preget av kompleksitet, større mangfold og raskere endringer. Dette medlem mener det er viktig å holde oppe målsettingen om at alle skal ha lik rett til utdanning. Senterpartiet mener at opplæringen skal være tilpasset den enkelte innenfor rammen av fellesskapet. Det skal likevel være rom for å organisere undervisningen annerledes, basert på den enkelte elevs behov for tilpasset opplæring.

Dette medlem vil understreke verdien av en desentralisert skolestruktur, både i grunnskole og videregående skole. Senterpartiet ønsker et skolesystem med nærskoler som utgangspunkt, og vil gi elever mulighet til å lære der de bor. Skolen er et kompetansesenter som gir viktige ringvirkninger til alle lokalsamfunn.

Grunnskole og videregående opplæring

Dette medlem viser til at grunnskole og videregående opplæring tilhører kommunenes og fylkeskommunes kjerneoppgaver. Ordinær drift av alle barneskoler og videregående skoler finansieres ikke over Kunnskapsdepartementets budsjett, men direkte av skoleeierne gjennom rammetilskuddene fra staten til kommuner og fylkeskommuner. Det innebærer at klassestørrelse, tilgang på bøker og utstyr, vikarbudsjett, rekruttering av kvalifiserte lærere, bruk av styrkingstiltak i undervisningen, funksjonelle arealer og kvaliteten på inneklimaet, først og fremst avhenger av nivået på kommuneøkonomien. Dette medlem viser til at Senterpartiet vil gi skolene og lærerne mulighet til å innfri forventningene til en god skole.

Tidlig innsats for alle

Alle er enige om at læreren er skolens viktigste ressurs. Dette medlem mener at utdanningspolitikken må sikre at alle elever får en god og likeverdig tilgang til denne ressursen. Dette medlem mener at det såkalte lærerløftet i regjeringens budsjettforslag ikke er tilstrekkelig til å løse skolens reelle utfordringer. Senterpartiet lytter til hva lærerne selv opplever som viktigst for å få en god skole, nemlig behovet for flere lærere og tid til å møte behovene til den enkelte elev, og å gi tillit til profesjonen. Først da kan målsettingen om tidlig innsats innfris for alle elever. Dette medlem mener tidlig innsats er viktig for gjennomføring og motivasjon. Derfor foreslår Senterpartiet å bevilge 195 mill. kroner til økt lærertetthet både på småskoletrinnet, på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Dette vil gi rom for en lærerdekning på anslagsvis 18 elever pr. lærer i 1.–4. trinn og 24 elever pr. lærer i 5.–10. trinn.

Senterpartiet ønsker at alle elever skal få delta på leirskole i løpet av grunnskolen, uten at dette skal komme i konflikt med gratisskoleprisnippet. Derfor foreslår Senterpartiet å bevilge 1 000 kroner per elev som deltar på leirskole, til sammen 60 mill. kroner for å styrke den offentlige finansieringen av leirskoleopphold for elever i grunnskolen.

Dette medlem viser til at de senere årenes satsing på videreutdanning av lærere i hovedsak har kommet basisfagene til gode. Senterpartiet er bekymret for fagkompetansen til dem som underviser i de praktiske-estetiske fagene. Hele 70 pst. av lærere under 30 år som underviser i kunst- og håndverk, har ingen formell utdanning i faget. Særlig barneskolen har svært få lærere med kompetanse i kunst- og håndverk. Derfor foreslår Senterpartiet å øremerke midler til videreutdanning for lærere som underviser i praktiske-estetiske fag.

Et reelt yrkesfagløft

Dette medlem viser til at Senterpartiet i en årrekke har arbeidet for at skolesystemet i større grad skal anerkjenne praktisk kunnskap og har foreslått en rekke tiltak, både for å heve kvaliteten i fagopplæringen, fjerne hindringer i systemet og øke elevenes motivasjon for å velge yrkesfag. Det er derfor etter dette medlems oppfatning svært skuffende at regjeringens budsjettforslag ikke følger opp Stortingets tidligere vedtak om fagopplæringen, ikke møter utfordringene og dermed ikke anerkjenner fagopplæringen på lik linje med akademisk opplæring. Dette medlem viser til at regjeringens budsjettforslag heller ikke inneholder nye tiltak for å oppfylle den samfunnskontrakten som regjeringen og partene i arbeidslivet har forpliktet seg til å gjennomføre.

Dette medlem viser til at både tilgangen på læreplasser og kostnadene for den enkelte lærebedrift er avgjørende faktorer for å sikre kvalitet i utdanningen og forhindre frafall gjennom utdanningsløpet. Opplæring med relevant utstyr påvirker kvaliteten i utdanningen. Gjennom en rekke ulike tiltak i sitt alternative budsjett foreslår Senterpartiet et reelt løft for yrkesfagene.

Elementene i denne yrkesfagspakken er følgende tiltak:

Studiefinansiering og studentvelferd

Dette medlem vil understreke at en god og forutsigbar studiefinansiering er avgjørende for å sikre alle lik rett til utdanning og sikre landet nødvendig kompetanse. Senterpartiet har i flere år arbeidet for 11 måneders studiestøtte, slik at studentene er sikret inntekt i hele vårsemesteret. Det er derfor bra at dette blir en realitet for studieåret 2017–2018. Dette medlem reagerer imidlertid på at det er studentene selv som må betale for dette. Både regjeringens forslag om høyere rente på studielån, samt kutt i andre stipendordninger, overstiger verdien av én ukes utvidet studiestøtte. Dette medlem synes det er urimelig at regjeringen utelukker elever som går på folkehøyskole, i ordningen med 11 måneders studiestøtte. Senterpartiet foreslår derfor å øke bevilgningen slik at også folkehøyskoleelever vil omfattes av ordningen.

Dette medlem viser til at mange lærlinger har en kostnadsulempe som følge av at de må bo på hybel i læretida. I fjor vedtok regjeringa å gjøre borteboerstipendet til en behovsprøvd ordning. I praksis betyr det at man påfører borteboende lærlinger en dårligere økonomi enn andre elever. Dette medlem mener dette er dårlig distriktspolitikk, og at det vil ha en negativ effekt på rekrutteringen av ungdom til yrkesfagene. Dette medlem viser til at Senterpartiet vil avvikle behovsprøving av bostipendet, slik at dette igjen blir en universell ordning for borteboende elever. I tillegg foreslår Senterpartiet å øke selve bostipendet med 1 000 kroner.

Dette medlem reagerer på at regjeringen foreslår å avvikle reisestøtten for reiser i Norge og Norden, og i tillegg redusere ordningen for reiser til læresteder utenfor Norden. Dette vil innebære en stor kostnad for studentene, et anslag mot studenter i distriktene og være til hinder for internasjonalisering og studentmobilitet. Senterpartiet foreslår derfor å opprettholde reisestipendordningene.

Dette medlem viser til at undersøkelser om studentenes helse viser at mange studenter sliter med psykiske problemer. Derfor vil dette medlem i budsjettforslaget styrke arbeidet med å bedre studentenes psykiske helse ved å bevilge 10 mill. kroner til formålet.

Høyere utdanning

Dette medlem viser til at Senterpartiet tidligere har advart mot regjeringens forslag til endring av finansieringssystemet i høyere utdanning. Særlig er Senterpartiet kritisk til at regjeringens forslag sementerer de historiske skjevheter mellom institusjonene, at resultatkomponenten vektes sterkere, og at antall fullførte grader skal gi bedre uttelling enn antall studiepoeng. Det fører til at institusjoner som tilbyr årsstudier, etter- og videreutdanning blir nødt til å satse mer på gradsgivende studier på bekostning av andre viktige studier. Dette medlem mener regjeringens budsjettforslag for 2017 i praksis innebærer en omfordeling fra de nye universitetene og høyskolene til de gamle breddeuniversitetene. Senterpartiet mener dette vil kunne medføre et ytterligere press på viktige profesjonsutdanninger og gjøre det vanskelig for institusjonene å løse sitt samfunnsoppdrag. Dette medlem viser til at Senterpartiet derfor foreslår tre viktige grep: øke basisfinansieringer med 50 mill. kroner til alle universitet og høgskoler, øke bevilgningen til Nord universitet, Universitetet i Agder og Universitetet i Stavanger med 50 mill. kroner, samt reversere innføringen av indikator for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA).

Dette medlem viser til at analyser viser en urovekkende underdekning på folk med solide teknologikunnskaper fram mot 2030. Mangel på studieplasser innen IKT er en kritisk faktor for realisering av viktige prosjekter og etablering av arbeidsplasser både i offentlig virksomhet og i privat næringsliv. Samtidig viser søkertallene at ungdom ønsker å studere teknologifag. Derfor foreslår Senterpartiet at det opprettes 1 000 nye studieplasser innen IKT i studieåret 2017/2018.

Forskning

Dette medlem viser til at Senterpartiet vil styrke forskning på flere områder som er relevante for klima og forvaltning av naturressursene, bioøkonomi og fornybar energi samt skog- og treforskning. Særlig er det viktig med forskning som kan gi økt kunnskap om situasjonene i havet, i skogen og effektiv matproduksjon. Antall søknader og den lave innvilgelsesprosenten viser at det er et stort behov for å øke potten til frie forskningsmidler (FRIPRO). Senterpartiet følger her opp tidligere prioriteringer og foreslår å øke bevilgningen til FRIPRO med 40 mill. kroner utover regjeringens budsjettforslag. I tillegg styrker Senterpartiet de regionale forskningsfondene med 25 mill. kroner.

Kirke- og trossamfunn

Dette medlem viser til at regjeringens budsjettforslag på langt nær imøtekommer Den norske kirkes behov for driftsmidler og egenkapital når det fra årsskiftet blir gjennomført et skille mellom staten og rettssubjektet Den norske kirke.

Dette medlem mener at regjeringen med dette setter den landsdekkende folkekirken på spill, og at det vil resultere i en sentralisering av prestetjenesten i de enkelte bispedømmene. Dersom Den norske kirke skal kunne fortsette sitt virke som en levende og tilstedeværende folkekirke over hele landet, er det nødvending å sikre at de økonomiske rammene er tilstrekkelige til å kunne ivareta og videreføre Den norske kirkes funksjon og oppgaver. Dette bør gjøres både gjennom et høyere rammetilskudd, nødvendige omstillingsmidler og oppbygging av en forsvarlig egenkapital utover det som regjeringen har foreslått i Prop. 1 S (2016–2017). Senterpartiets alternative budsjettforslag ivaretar dette.

Dette medlem mener det er behov for et kraftig løft for å ta vare på kirkens bruksrom og kulturarv. Det er særlig behov for styrking av kirkevedlikeholdet. Derfor foreslår Senterpartiet å videreføre rentekompensasjonsordningen for kirkebygg gjennom å utvide rammen med 1,5 mrd. kroner.

Dette medlem viser til at Senterpartiets budsjettprioriteringer når det gjelder ivaretakelse av de øvrige kulturhistoriske kirkelige verdiene er nærmere omtalt i forbindelse med kulturminnepolitiske tiltak i budsjettinnstillingen fra energi- og miljøkomiteen om Klima- og miljødepartementets budsjett.

Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Norge, som et av de første land, i juni i år ratifiserte Paris-avtalen. Det betyr at Norge skal redusere egne utslipp av klimagasser med 40 pst. innen 2030 i forhold til nivået i 1990 og bli et lavutslippssamfunn i 2050. Dette medlem understreker derfor at den viktigste oppgaven i 2017 er å legge til rette for lavere klimagassutslipp og flere varige, grønne arbeidsplasser. Dette medlem viser til at Venstres alternative statsbudsjett for 2017 er innrettet med dette mål for øye, og at dette på kunnskapssiden innebærer satsinger på klimaforskning, teknologi og IKT og studieplasser for omstilling, samtidig som det satses på investering i framtida gjennom tidlig innsats og kompetanseheving i grunnutdanningen.

Dette medlem vil påpeke at kunnskap og kompetanse er det viktigste Norge kan satse på. En slik satsing innebærer at fremtidig verdiskaping og velferd sikres, og at demokrati, frihet og dannelse styrkes. Dette forutsetter at man sikrer gode og stabile rammebetingelser for grunnopplæring, voksenopplæring, høyere utdanning og forskning. Det er viktig å anerkjenne at kunnskap og dannelse kan erverves og utvikles på mange ulike områder og på mange ulike måter. For dette medlem er det et mål at Norge skal være en førsteklasses kunnskapsnasjon, med et bredt syn på kunnskap og kompetanse, og at Norge videreutvikles som et kunnskapssamfunn tuftet på verdiene om dannelse og folkeopplysning.

Dette medlem er tilfreds med at realiseringen av kunnskapssamfunnet er en av regjeringens hovedprioriteringer, og at vektleggingen av å satse på kunnskap er forpliktende formulert i samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene og Venstre og Kristelig Folkeparti. På flere områder er dette fulgt opp av regjeringen i forslaget til statsbudsjett, men det er etter dette medlems syn behov for en ytterligere satsing enn den regjeringen legger opp til.

IKT-løft i skolen

Dette medlem mener at tiden er inne for et gjennomgående IKT-løft for hele skole- og utdanningssektoren. Mens det ikke har manglet på mål og strategier om å øke elevenes digitale kompetanse, har det manglet en budsjettsatsing som tar høyde for at digital forståelse faktisk er i ferd med å bli en nødvendig forutsetning for å forstå hvordan samfunnet er bygget opp og fungerer. Det handler både om hverdagsmestring i sosiale medier og nye plattformer, men også om å legge til rette for framtidig teknologi- og bedriftsutvikling og økonomisk vekst.

Dette medlem viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2017 fremmet forslag for å styrke IKT i utdanningen som for 2017 vil ha en kostnad på 658,5 mill. kroner. Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2017 en samlet satsing på IKT i skole og høyere utdanning som følger:

Tidlig innsats

Dette medlem vil understreke at Venstres skolepolitikk legger til grunn at ingen elever er like, og at en godt tilpasset opplæring vil gjøre elevene mer motiverte og bidra til bedre trivsel og resultat. Skolene trenger kompetanse i å forebygge og avdekke lærevansker og ressurser til å kunne sette inn ekstra støtte og ressurser ved behov. Det brukes for eksempel for mye spesialpedagogiske ressurser sent i skoleløpet i stedet for å fange opp utfordringene tidlig. Dette medlem er opptatt av å redusere frafallet i skolen, både gjennom forebyggende tiltak og gjennom å fange opp de elevene som er i ferd med å falle fra. Dette medlem understreker at tidlig innsats innebærer målrettet faglig satsing og tilpasset opplæring, men påpeker at det også må bety at barnas ulike utfordringer tas tak i så tidlig som mulig. Dette må gjøres ved å ta i bruk en rekke ulike virkemidler, både faglige, helsemessige og virkemidler knyttet til fritidstilbud. Dette medlem mener at videreutdanning av lærere, flere lærere og økt lærertetthet, satsing på skolehelsetjenesten og en satsing på IKT som sikrer et bedre utgangspunkt for tilpasset opplæring, alle er relevante tiltak for å realisere målet om å sette inn ressursene tidligst mulig.

Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2017 en samlet satsing på tidlig innsats i skole og SFO på om lag 1 324,7 mill. kroner. Blant annet prioriteres følgende for å sikre en god oppfølging av alle elever:

Grunnopplæring og lærere

Dette medlem vil understreke betydningen av en vedvarende og sterk satsing på grunnopplæringen. En solid grunnutdanning er et sentralt fundament i et sivilisert samfunn, og en offentlig skole av høyest mulig kvalitet er Venstres førsteprioritet på veien mot kunnskapssamfunnet. Skolens samfunnsoppdrag er å gi alle elever mulighet til å oppnå sine mål, utvikle sin kunnskap og sitt potensial for å delta i samfunnet som frie borgere. Skolen skal også bygge respekt for kunnskap, dannelse, verdier og kulturarv. Dette medlem ønsker å legge til rette for en skole for kunnskap og like muligheter og mener også at kunnskap er den fremste veien til like muligheter for alle. Derfor må det å formidle kunnskap og det å motivere til læring være høyeste prioritet i den norske skolen. Nøkkelen er dyktige, motiverte og faglig oppdaterte lærere, og en tydelig prioritering av både finansielle og menneskelige ressurser.

Dette medlem vil understreke at læreren er den viktigste innsatsfaktoren for elevenes læring, og mener at læreryrket er et av de viktigste yrkene vi har. Dette medlem viser til at Venstre i mange år har vært pådriver for satsingen på videreutdanning for lærere i grunn- og videregående skole, og er derfor fornøyd med at regjeringen følger opp satsingen Lærerløftet i tråd med samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre. En skole for kunnskap og like muligheter krever faglig og pedagogisk sterke lærere, og det er av avgjørende betydning både at vi rekrutterer de flinkeste og mest motiverte, samt at lærerne gis gode videreutviklingsmuligheter. I et moderne samfunn er det behov for kontinuerlig å oppdatere seg på sitt eget fagfelt, og lærere som yrkesgruppe er intet unntak. Dette medlem vil derfor påpeke at det er nødvendig for lærere i grunn- og videregående skole å ha mulighet til systematisk å fornye og komplettere sin fag- og yrkeskompetanse, og mener det er rom for høyere ambisjoner enn det regjeringen legger opp til.

Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2017 en samlet satsing på grunnopplæring og lærere på om lag 867,4 mill. kroner som følger:

Videregående opplæring

Dette medlem mener at den største utfordringen i videregående opplæring knytter seg til å gjøre yrkesopplæringen mer attraktiv og hindre frafall. Det er nødvendig med en rekke tiltak: forsterket rådgivning i ungdomsskolen, tilrettelegging for at flere kan få et realistisk møte med arbeidslivet underveis i opplæringsløpet, stimulere arbeidslivet til å ta inn flere lærlinger og lærekandidater, sikre karrieremuligheter gjennom fagskoler samt sikre at en yrkesfaglig utdanning gir studiekompetanse til ytterligere studier. Dette medlem understreker at utdanning og arbeid er samfunnets viktigste virkemiddel for å forebygge fattigdom og utvikling av nye sosiale skillelinjer i befolkningen, og at det å sikre at flest mulig gjennomfører videregående opplæring er en viktig del av dette bildet.

Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2017 en samlet satsing på videregående opplæring på om lag 200,9 mill. kroner som følger:

Høyere utdanning

For dette medlem er det å satse på forskning og høyere utdanning å investere i fremtiden – på vei inn i kunnskaps- og lavutslippssamfunnet. Dette er en sektorovergripende satsing av stor samfunnsmessig betydning og må prioriteres deretter. Et samfunn som framhever vitenskap og kunnskap, og som prioriterer samfunnets ressurser til å søke økt innsikt og til å sikre at utdannelse er tilgjengelig og godt fordelt blant borgerne, er et samfunn som er godt rustet til omstilling, godt rustet til økonomisk og bærekraftig vekst, og godt rustet til å håndtere kriser og unngå menneskeskapte katastrofer.

Dette medlem understreker at norske forskningsmiljøer må settes i stand til å møte internasjonal konkurranse og holde et høyt internasjonalt nivå. Norge skal være et av verdens mest innovative samfunn og skal utvikle flere verdensledende fagmiljøer. Dette medlem vil understreke at alle institusjonene må ha mulighet til å bygge opp sterke fagmiljøer, som kan gjøre dem i stand til å kunne rekruttere internasjonale toppforskere. For dette medlem er det imidlertid viktig å understreke at en satsing på verdensledende forskningsmiljøer alene ikke er med på å gjøre Norge til en forskningsnasjon. Bredden er avgjørende for å styrke Norge som forskningsnasjon. Dette medlem mener derfor at det fortsatt er behov for en satsing på økte basisbevilgninger til universitetene og høgskolene, samt en økt satsing på forskning både gjennom institutter og i næringslivet. Dette medlem er opptatt av at alle høgskoler og universiteter skal ha økonomisk handlingsrom til å drive utdanning og forskning av høy kvalitet, og konstaterer at handlingsrommet har økt etter budsjettforlikene mellom samarbeidspartiene i årene etter 2013.

Dette medlem er opptatt av å styrke forskningen i Norge betydelig og mener det er positivt at de statlige bevilgningene til forskning og utvikling for 2017 ligger an til å ligge over 1 pst. av bruttonasjonalproduktet. De globale klimautfordringene er vår største felles utfordring, og det krever i seg selv økt forskningsinnsats. Det er behov for mer forskning både på klimaendringer, virkningene av disse og tiltak for å redusere endringene og virkningene. Dette medlem viser til at Stortinget har stilt seg bak regjeringens satsing på klima, miljø og miljøvennlig energi som ett av de fem prioriterte fagområdene i Meld. St. 7 (2014–2015).

Dette medlem viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2017 har fremmet forslag for å styrke forskning og høyere utdanning som for 2017 vil ha en kostnad på 995,1 mill. kroner. Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2017 en samlet satsing på forskning og høyere utdanning som følger:

Studenter og studentvelferd

Dette medlem mener det er svært viktig å legge til rette for god studentvelferd. Et godt utbygd velferdstilbud for studenter og en studiefinansieringsordning som er romslig nok til at alle har mulighet til å gjennomføre studier på normert tid uten å måtte bruke vesentlig tid på å jobbe ved siden av studiene, er samfunnsøkonomisk lønnsom, bidrar til at alle har lik mulighet til å ta høyere utdanning, og er dermed med på å bygge kunnskapssamfunnet. Dette medlem er svært fornøyd med at det i forhandlingene om statsbudsjettet for 2016 ble enighet om en gradvis innføring av 11 måneders studiestøtte, som var en viktig prioritering for Venstre, og er glad for å se at første utvidelse i henhold til avtalen er foreslått våren 2017.

Dette medlem viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2017 har fremmet forslag for å bedre studentvelferden som for 2017 vil ha en kostnad på 126,5 mill. kroner. Dette kommer i tillegg til økte bevilgninger til universitets- og høgskolesektoren. Dette medlem forutsetter at dette er med på å heve studiekvaliteten. Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2017 en samlet satsing på studentvelferd som følger:

Folkehøgskoler og voksenopplæring

Dette medlem mener at kunnskap er makt, og at makt skal spres. Det finnes mange måter å tilegne seg kunnskap på, og mange som kan dele sin kunnskap med andre. Dette medlem mener studieforbundene og folkehøgskolene på en særegen måte bidrar til å styrke Norge som kunnskapsnasjon og til å videreføre den folkeopplysningstanken Norge som nasjon ble tuftet på. Dette medlem peker på at Venstre i sitt forslag til alternativt statsbudsjett for 2017 har foreslått bevilgninger som vil sørge for at disse tilbudene kan videreføres og styrkes.

Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener lik rett til utdanning til alle er en forutsetning for et samfunn med like muligheter. Utdanning gir større frihet for enkeltmennesket og er en kilde til økt innsikt, forståelse og dannelse. For samfunnet er utdanning et verktøy for utjamning, inkludering og verdiskaping. Investeringer i oppvekst og utdanning er de mest lønnsomme investeringer et samfunn kan gjøre, og mye mer langsiktige enn investeringer i skattekutt. Dette medlem vil derfor vri pengebruken i statsbudsjettet fra kortsiktige skattekutt til langsiktige investeringer i oppvekst, utdanning og forskning. I en tid da norsk økonomi står foran en stor omstilling, er dette viktigere enn noen gang. Kunnskap er makt, og lik rett til utdanning til alle er derfor også viktig for et levende folkestyre. Derfor er utdanning en hovedprioritet for Sosialistisk Venstreparti, fra barnehage og grunnskole til forskning og etter- og videreutdanning gjennom et langt yrkesliv.

Tidlig innsats

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der hele det brede utdanningsløpet styrkes. En god barndom varer hele livet. Barn som skal utforske og veiledes i lek og læring, og som skal vokse og utvikle seg sammen med andre, trenger voksne rundt seg som har kompetanse om barn og forståelse for barns behov. Å mestre grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning er en forutsetning for videre utdanning og for deltakelse i samfunns- og arbeidslivet. Like fullt skal skolen legge et bredt kunnskapssyn til grunn og bidra til at elevene trives og får økt læringsutbytte gjennom en mer praktisk og variert undervisning. Derfor er innføringen av en nasjonal ressursnorm for flere barnehagelærere og fagarbeidere i barnehagen og økt lærertetthet i skolen en hovedprioritering for Sosialistisk Venstreparti. Dette medlem mener flere lærere og økt kompetanse er de viktigste virkemidlene for å kunne lykkes med tidlig innsats og kunne gi tilpasset opplæring for alle.

Heldagsskolen

Dette medlem mener heldagsskolen er framtidens viktigste reform for økt kunnskap, sosial utjevning og folkehelse. En god skole skal bidra til at elevene får realisert sitt livsprosjekt. Alle barn og unge skal motiveres til å lære, og det krever et bredt syn på kunnskap og mer praktisk og variert undervisning. For å få til dette trenger skolen mer tid og flere lærere som kan følge opp elevene bedre. Dette medlem vil understreke at heldagsskolen ikke handler om lengre skoledager og mer voksenstyrt aktivitet, men om å utnytte skoledagen og tiden i skolefritidsordningen bedre til beste for elevene. Det innebærer at Sosialistisk Venstreparti vil gi mer plass til det som mangler mest: flere lærere med stort faglig handlingsrom, mer tid til dybdelæring i alle fag, styrke elevenes evne til å utforske, skape og mestre livet, mer tid til fysisk aktivitet og sunn og gratis skolemat. Heldagsskolen skal bidra til å frigjøre tid som elevene og lærerne kan bruke til en mer praktisk og variert skoledag, samtidig som den også setter klare grenser for elevenes arbeidsdag. Siden mange elever likevel har lange dager på SFO eller sitter utover kvelden med lekser, foreslår Sosialistisk Venstreparti å legge denne tiden inn i skolen. Da kan elevene få hjelp av lærere med leksene sine og ha fri når de kommer hjem.

Dette medlem er bekymret for at antallet elever som oppgir at de har stressrelaterte psykiske problemer og udefinerbare fysiske helseplager, har økt kraftig de senere årene. Sosialistisk Venstreparti har derfor i sitt alternative budsjett foreslått 200 mill. kroner i øremerkede midler til skolehelsetjenesten og helsestasjoner.

Frafall

For å motvirke frafallet i videregående skole, særlig innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, vil Sosialistisk Venstreparti øke tilskuddet til lærlingplasser, bevilge 70 mill. kroner for å starte oppgraderingen av utstyrsparken på yrkesfag og gi tilskudd til en gradvis innføring av skolefrokost. Det ble foreslått 15 mill. kroner for å øke elevenes utstyrsstipend i utdanningsprogram der stipendsatsen i dag ligger under det reelle kostnadsnivået, og 9 mill. kroner i støtte til pilotprosjektet for økt gjennomføring ved Hjeltnes videregående skole i Hordaland.

Høyere utdanning og forskning

Dette medlem viser til at lån gjennom Lånekassen er et utdanningspolitisk virkemiddel for å gi alle muligheter til å ta høyere utdanning, og er avhengig av gode rentevilkår for å kunne oppfylle utdanningsstøttens formål. Dette medlem mener regjeringens forslag om å endre modellen for fastsettelse av studielånsrenten er feil vei å gå, og Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor å beholde fratrekket på 0,50 prosentpoeng og gradvis øke studiestøtten til 1,5 G fordelt over elleve måneder. Retten til høyere utdanning styrkes gjennom innføring av elleve måneders studiestøtte, som også inkluderer folkehøgskolene. Den teknologiske utviklingen går stadig raskere fremover, og digitaliseringen har så vidt begynt. På stadig flere områder griper det digitale mer inn i tjenester og produksjon og har gått fra å være en kuriositet på kontorrekvisitarommet til å bli en integrert del av så ulike områder som helse, utdanning, industri og politi. Denne raske utviklingen krever stor omstilling av norsk utdanningssystem, og Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor at det allerede i 2017 etableres 1 000 flere IKT-studieplasser i høyere utdanning. Dette medlem viser til at flere analyser tyder på at den akademiske friheten utfordres og mange universiteter og høgskoler opplever mindre forutsigbarhet fordi finansieringen i økende grad knyttes til eksternt finansierte prosjekter med korte tidshorisonter. Det gjør det vanskeligere å tilby forskerne fast jobb, utvikle gode forskerkarrierer og forskningsmiljøer og å investere i kvaliteten i utdanningene. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der basisbevilgningene til universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter økes på bekostning av regjeringens effektiviseringskutt og innføring av en resultatbasert BOA-indikator. Et slikt løft for oppvekst og utdanning har vi råd til, hvis vi lar være å bevilge store summer til skattekutt. Det er ingen tvil om hva som er best i et langsiktig samfunnsperspektiv. Dette medlem mener en større andel av samfunnets ressurser må brukes på utdanning. I en situasjon der Norge skal gjennom en omfattende omstilling av nærings- og arbeidslivet som følge av de globale klimaproblemene og oljekrisen i norsk økonomi, er dette viktigere enn noen gang. Vi vet ikke nøyaktig hva Norge skal leve av i framtiden, men det kommer i stadig mindre grad til å være olje. En høyt kompetent befolkning og høy innovasjonsgrad kommer til å bli enda viktigere. Investeringer i forskning og utdanning legger grunnlaget for framtidens verdiskaping og nasjonalformue.

Universell utforming

Dette medlem viser til at universell utforming og tilrettelegging, både av transport, bygg, undervisning og eksamen, er en forutsetning for lik tilgang på utdanning for alle. Den sittende regjeringen har fjernet målsettingen om et universelt utformet Norge innen 2025 – det er et tilbakeslag både fordi det gir et viktig signal om at et samfunn for alle ikke er en viktig prioritering, og fordi det fører til at tilgjengelighet og universell utforming heller ikke settes øverst på prioriteringslisten i utdanningssektoren. Dette medlem mener det må settes klare tidsfrister for dette arbeidet framover. Dette medlem viser til at mange skolebygg i Norge mangler fysisk tilgjengelighet. Det er derfor helt nødvendig med en tidsfrist for at skolebygg skal fylle kravene. Forutsetning for økt bruk av IKT i undervisningen er at løsningene blir tilgjengelige for alle. Det er et viktig mål at personer med funksjonsnedsettelse får mulighet til å delta i utdanningen på lik linje med andre. Manglende universell utforming kan ekskludere store elev- og studentgrupper fra å ta del i undervisningen på like vilkår. Virkeområdet til forskriften om universell utforming av IKT-løsninger må utvides til å gjelde for hele utdanningssektoren. Kunnskap og høy kompetanse om universell utforming og tilgjengelighet er en forutsetning for mange yrker og profesjoner som planlegger, utformer og bygger det fysiske miljøet, utvikler teknologi og vareproduksjon. I andre yrker som har ansvar for velferd, utdanning, service og tjenester, er det stort behov for kompetanse på området, slik at tjenestene utvikles både når det gjelder holdninger og innhold og slik at målet om et likestilt samfunn nås. Derfor må kunnskap på disse områdene inn i ulike utdanninger, og tas med som et verdigrunnlag i all opplæring.