Kap. 220 Utdanningsdirektoratet

Det foreslås en bevilgning på kr 504 230 000 under dette kapitlet.

Komiteen understreker Utdanningsdirektoratets viktige funksjon med å sikre implementering av den nasjonale utdanningspolitikken. Dette gjelder spesielt ved å føre tilsyn med virksomheten ved skolene.

Komiteen vil understreke viktigheten av at alle feil og mangler som blir avdekket gjennom tilsyn, blir nøye fulgt opp i det videre arbeidet.

Komiteen har merket seg at Utdanningsdirektoratet i økende grad bidrar til å støtte opp under kvalitetsutviklingsarbeidet i skolene, gjennom å utvikle støttemateriell for lærere, tilby nettbaserte læringsressurser, utvikle læringsfremmende prøver, etablere veiledningsordning for skoleledelsen med videre. Forskning viser at det er store forskjeller i Skole-Norge knyttet til blant annet elevenes læringsutbytte, andel elever som får spesialpedagogisk oppfølging, frafall og lærerkompetanse. For å sikre alle elever et likeverdig opplæringstilbud er det derfor viktig at Utdanningsdirektoratet også i det videre arbeidet bidrar til å øke skolenes og skoleeiernes juridiske, faglige og pedagogiske kompetanse for å ivareta elevenes rettigheter og styrke kvaliteten på elevenes opplæringstilbud.

Kap. 221 Foreldreutvalgene for grunnopplæringen og barnehagene

Det foreslås en bevilgning på kr 14 827 000 under dette kapitlet.

Komiteen mener Foreldreutvalgene for grunnopplæringen og barnehagene (FUG og FUB) utfører et veldig verdifullt arbeid.

Komiteen mener et velfungerende skole–hjem-samarbeid er viktig for å sikre elevene et godt læringsmiljø og gode forutsetninger for utvikling. Komiteen viser blant annet til at dette trekkes frem i Djupedalutvalgets anbefalinger for arbeidet med å bekjempe mobbing i skolen. Foreldreutvalgene kan spille en viktig rolle i så måte.

Komiteen vil peke på at Foreldreutvalget for grunnopplæringen har en viktig funksjon og rolle overfor myndighetene for å ivareta foreldreperspektivet i utformingen av nasjonal skolepolitikk.

Foreldreutvalget for grunnopplæringen er en ressurs i arbeidet med å forbedre hjem–skole-samarbeidet, og gir viktig informasjon og veiledning til foresatte og ansatte i skolen om samarbeid mellom skole og hjem.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det er foreslått å øke bevilgningen med 0,5 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) for å gi FUG økonomisk mulighet til å videreutvikle sitt arbeid.

Kap. 222 Statlige grunn- og videregående skoler og grunnskoleinternat

Det foreslås en bevilgning på kr 102 333 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til omtalen av kapitlet i Prop. 20 S (2016–2017) Endringer i statsbudsjettet 2016 under Kunnskapsdepartementet, der regjeringen foreslår å øke driftsbevilgningen med 6 mill. kroner mot tilsvarende økning av inntektskapitlet. Komiteen har merket seg at kunnskapsministeren har uttalt at regjeringen nå vil videreføre den statlige driften av Sameskolen i Midt-Norge, og at skolens fjernundervisningstilbud skal utvikles og nå flere elever. Komiteen ser positivt på dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at den statlige utdanningspolitikken spiller en viktig rolle for å ivareta språk og kultur, og at dette er særlig viktig for språklige og kulturelle minoriteter. Sameskolen for Midt-Norge har hatt stor betydning for å bygge opp og spre kompetanse om sørsamisk, som står på UNESCOs liste over sterkt truede språk. Kompetansemiljøet ved skolen og språksamlingene som skolen tilbyr, er viktig å ivareta og er viktig for at den sørsamiske befolkningen skal kunne beholde sin kultur, sitt språk og sin identitet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen kun har lagt inn finansiering av sameskolen i Hattfjelldal kommune ut inneværende skoleår. Disse medlemmer viser til disse partiers tidligere merknader om saken, både i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2016 og revidert nasjonalbudsjett for 2016, og vil understreke hvilken betydning denne skolen har for opplæringstilbudet i sørsamisk og for å bevare den kompetansen som skolen representerer.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å bevilge 3 mill. kroner for å videreføre tilbudet ved skolen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås tilskudd på 5 mill. kroner for å ivareta og utvikle fjernundervisningstilbudet og tilby språksamlinger.

Kap. 223 Sametinget

Det foreslås en bevilgning på kr 42 592 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til omtalen av dette kapitlet i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen viderefører tilskuddene til utdanningsformål i Sametinget på samme nominelle nivå som tidligere for tredje året på rad. Dette til tross for fortsatt mangel på samiske lærere og samiske læremidler, herunder spesialpedagogiske læremidler, og et stort behov for utvikling av læreplaner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo flere tiltak på om lag 55 mill. kroner over regjeringens forslag for å sikre gode rammevilkår for samiske språk og samisk kultur. Disse medlemmer viser i den sammenheng til partiets forslag om å styrke rammene til Sametinget med 32 mill. kroner over kommunal- og forvaltningskomiteens budsjettområde for å bedre tilgangen på samiske læremidler og iverksette tilbakeføring av samiske kulturgjenstander til de samiske museene (Bååstede-prosjektet), forslag om å øke tilskuddssatsene som kommunene får for opplæring i samisk med 25 mill. kroner over kap. 225 post 63 og forslag om at Nord universitet, som har et særskilt ansvar for sørsamisk og lulesamisk språk, får 5 mill. kroner for å bidra til nødvendig kapasitet og kvalitet i dette arbeidet over kap. 260 post 50.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2017, hvor det foreslås å styrke samisk læreplanarbeid med 3 mill. kroner.

Dette medlem vil trappe opp arbeidet for en skole som er fri fra alle typer mobbing, og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der samisk arbeid mot mobbing foreslås styrket med 1 mill. kroner.

Kap. 224 Senter for IKT i utdanningen

Det foreslås en bevilgning på kr 89 953 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at den teknologiske utviklingen går raskt og at arbeidslivet stiller nye og høyere krav til arbeidstakernes kunnskap, kompetanse og ferdigheter på det teknologiske og digitale feltet. Komiteen mener at skolen skal bidra til at elevene blir både gode digitale brukere og skapere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, har registrert de positive erfaringene flere skoler i Norge har gjort med koding/programmering som valgfag og gjennom ulike prosjekter under paraplyen «Lær kidsa koding». Flertallet merker seg at det er gjort positive erfaringer fra disse prosjektene både når det gjelder elevenes digitale og teknologiske kompetanse og knyttet opp mot realfag, som for eksempel matematikk. Flertallet mener derfor at koding/programmering bør inngå som en del av opplæringen for alle elever i skolen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet har fremmet representantforslag i Stortinget, Dokument 8:4 S (2016–2017), om at det bør lages en nasjonal strategi for digitalisering i skolen. Disse medlemmer mener at en slik strategi som minimum bør inneholde forslag om en nasjonal satsing på utvikling av programvare for undervisning, en kompetanseutviklingsplan for lærere, en satsing på infrastruktur og forslag til en innkjøpsordning for digitale læremidler.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett og forslag om å sette av 10 mill. kroner til koding/programmering i skolen.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sin partimerknad i denne innstillingen, der det framgår at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2017 foreslo en satsing på digitalisering og IKT i skolen på til sammen 658,5 mill. kroner. Dette ble blant annet foreslått til en ekstra uketime i 1.–7. trinn i grunnskolen øremerket IKT og programmering, videreutdanning av lærere med spesiell vekt på IKT og en tilskuddsordning til IKT-tiltak i grunnopplæringen.

Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen

Det foreslås en bevilgning på kr 1 692 203 000 under dette kapitlet.

Departementet har i brev 4. november 2016 til Stortinget rettet feil i omtalen under kap. 225 post 74.

Eksamensavvikling

Komiteen registrerer at andelen eksamenssvar som ble levert elektronisk gjennom Prøvegjennomføringssystemet (PGS) våren 2015, var på 72 pst., men at det i mange fag var over 90 pst. Komiteen vil påpeke at det er et mål å øke denne andelen ytterligere som ledd i forenkling og for å gjøre eksamensavviklingen enda mer effektiv.

Helse og fysisk aktivitet i skolen

Komiteen mener kommunene og skolene bør utnytte det lokale handlingsrommet, bl.a. gjennom å organisere skoledagen på en måte som gir elevene større mulighet til å være fysisk aktive. Slik aktivitet kan tilrettelegges både i skolens utemiljø og i gymsaler eller andre egnede fellesrom innendørs. Komiteen vil også peke på at det i mange fag kan være naturlig å inkludere undervisningsmetoder som innebærer undervisning ute, der elevene kan kombinere faglige aktiviteter med fysisk aktivitet. Komiteen viser til at valgfaget «Fysisk aktivitet og helse» er det mest populære av samtlige valgfag på ungdomsskolen, samt at Kunnskapsdepartementet samarbeider med Helse- og omsorgsdepartementet om hvordan man best mulig kan legge til rette for at skolene sikrer elevene daglig fysisk aktivitet.

Komiteen viser til at sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse er godt dokumentert. Fysisk aktivitet kan brukes i forebygging og behandling av en rekke diagnoser og lidelser, og en rekke utregninger viser klare samfunnsgevinster ved økt fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet gir også en gevinst i form av flere leveår og økt livskvalitet. Komiteen mener at skolen er en viktig arena for å utvikle gode holdninger og vaner når det gjelder aktivitet, og fysisk aktivitet i barndommen legger et grunnlag for trivsel, aktivitet og helse senere i livet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser i denne forbindelse til Sundvolden-erklæringen, der målet er å få mer fysisk aktivitet i skolen.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har igangsatt forsøk med fysisk aktivitet på utvalgte ungdomsskoler. Formålet er å få mer tid hver dag til kroppsøving og fysisk aktivitet for å teste ut ulike opplegg. Forsøket gjennomføres i perioden 2015–2018 med en budsjettramme på 6 mill. kroner i gjennomsnitt årlig.

Komiteen viser til at feilernæring, overvekt og livsstilssykdommer er et økende problem blant barn og unge i Norge. Det gir redusert livskvalitet, og det krever store ressurser av samfunnet. Komiteen merker seg undersøkelser som viser at tidlig etablering av sunne vaner gjerne videreføres videre i livet. Komiteen mener at skolen som fellesarena har en unik mulighet til å legge til rette for at elevene får gode holdninger og aktivitetsvaner, og til å bidra til utjevning av sosiale forskjeller i levevaner og helse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at alle skolebarn bør sikres én time daglig fysisk aktivitet.

Flertallet mener at det bør legges til rette for en gradvis innføring av én time daglig fysisk aktivitet fra neste skoleår.

Flertallet vil vise til at et flertall av partiene på Stortinget etter hvert støtter opp under behovet for mer fysisk aktivitet i skolen, og at dette er et viktig folkehelsetiltak, samt at det har positiv innvirkning for elevenes læring. Noen skoler har vektlagt fysisk aktivitet som en viktig del av skolehverdagen og bruker den tiden de har til rådighet innenfor dagens fag- og timefordeling. Likevel er det et godt stykke igjen før målsettingen om minimum én times fysisk aktivitet pr. dag for hele grunnskolen er nådd.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å sette av 100 mill. kroner i søkbare midler for å stimulere til økt samarbeid og samspill mellom frivillig sektor og skolene for økt fysisk aktivitet i skolen.

Disse medlemmer mener også at alle barn og unge bør få tilbud om et sunt og enkelt skolemåltid. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å starte et prøveprosjekt ved skolestart høsten 2017, med 50 kommuner som prøver ut ulike former for skolemåltid. Det settes av 66,7 mill. kroner til dette i alternativt budsjett. Disse medlemmer viser videre til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det settes av midler til å gjeninnføre frukt og grønt i ungdomsskolen.

Disse medlemmer viser til tall fra Folkehelseinstituttet som anslår at om lag hvert femte barn og unge i Norge har psykiske plager som påvirker dem i hverdagen. Det kan skyldes hjemmesituasjonen, mobbing eller et sterkt press for å lykkes på flere arenaer. Når noe er vanskelig, må det være lett å få riktig hjelp. Disse medlemmer mener at det må satses mer på psykisk helse i skolen, og viser til Arbeiderpartiets forslag i Dokument 8:134 S (2014–2015) om økt satsing på psykisk helse i skolen. Disse medlemmer mener en satsing på skolehelsetjenesten er en satsing på å forebygge frafall og å forebygge helseproblemer senere i livet. Disse medlemmer mener at skolehelsetjenesten og helsestasjonene er gode lavterskeltilbud, som har en unik mulighet til å treffe barn og unge og bidra til at de får rask hjelp når det er nødvendig.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at det finnes flere gode eksempler på at det er mulig å legge til rette for økt fysisk aktivitet i skolen uten å øke timetallet, og anser at det bør innføres en ordning som sikrer elever på 1.–10. trinn minst én times fysisk aktivitet hver dag, innenfor rammene av dagens timetall.

Disse medlemmer viser til at forslag om innføring av 1 times fysisk aktivitet i løpet av skoledagen har vært fremmet av flere partier over flere år. Selv om skolene har anledning til å organisere dette innenfor dagens fag- og timefordeling, gjenstår det en del før dette er en realitet for alle norske elever.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at i Senterpartiets alternative budsjettforslag foreslås det derfor å bevilge 20 mill. kroner i form av stimuleringsmidler på en ny post 61 slik at skolene kan utvikle opplegg for å realisere én time fysisk aktivitet i løpet av skoledagen.

I tillegg til å legge til rette for økt fysisk aktivitet i skolen ønsker Senterpartiet også å legge til rette for sunne matvaner og påfyll av energi i løpet av skoledagen. Dette medlem viser i den forbindelse til at noe av det første regjeringen gjorde etter at den tiltrådte, var å fjerne tilskuddet til gratis frukt og grønt til elever i grunnskolen. Dette medlem viser til at Senterpartiet i de påfølgende år har fremmet forslag om å gjeninnføre dette tilskuddet som et ledd i det forebyggende folkehelsearbeidet og et tiltak for å innarbeide sunne kostvaner hos barn og ungdom. Forskning påviser sammenheng mellom gode skoleresultater og fysisk aktivitet og ernæring. Derfor vil Senterpartiet gjeninnføre tilskuddet til gratis frukt og grønt som ble avviklet i 2014, og utvide ordningen til å gjelde alle barne- og ungdomsskoler. I tillegg vil Senterpartiet starte opptrappingen mot innføringen av et skolemåltid for grunnskolen. Dette medlem viser i den forbindelse til Senterpartiets alternative budsjettforslag under Helse- og omsorgsdepartementet, med forslag om å bevilge 117 mill. kroner for å finansiere skolefruktordningen fra høsten 2017, samt 130 mill. kroner for å finansiere skolemåltid for ett trinn fra høsten 2017.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2017 foreslo å utvide forsøket med økt fysisk aktivitet og kroppsøving i grunnskolen til å gjelde 30 barneskoler i tillegg til regjeringens forslag på 30 ungdomsskoler. Dette medlem peker samtidig på at Venstre foreslo å beholde tilskuddsordningen for psykisk helse i skolen, samt å opprette 200 nye stillinger på helsestasjonene og 200 nye helsesøsterstillinger i skolene for at faglærte voksne omsorgspersoner skal kunne ta tak i barnas helse- og sosialutfordringer tidlig, i tillegg til en satsing på videreutdanning av skolehelsepersonell. Dette medlem viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2017 foreslo å bevilge totalt 380 mill. kroner til disse formålene, og viser til nærmere omtale av dette under rammeområde 15 og 18.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det må tilføres økt tidsressurs til skolene, slik at dette blir prioritert uten at det trenger å gå på bekostning av andre viktige oppgaver skolen skal løse.

Dette medlem vil vise til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett starter opptrappingen til minimum én times fysisk aktivitet pr. dag på alle trinn i grunnskolen, ved å foreslå 313 mill. kroner til økt fysisk aktivitet på ungdomstrinnet.

Landslinjer (post 60)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det foreslås å bevilge 1 mill. kroner til landslinje for skiskyting på Stryn videregående skole. Flertallet viser til at Norges skiskytterforbund har vurdert Stryn som et aktuelt kraftsenter for skiskyting, basert på god kompetanse i nærmiljøet og god anleggsstruktur.

Flertallet viser videre til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det foreslås å bevilge 900 000 kroner til landslinje i friidrett ved Steinkjer videregående skole. Flertallet viser til at Steinkjer videregående skole i dag har et spisset toppidrettstilbud i friidrett i samarbeid med Olympiatoppen. Friidrett har i dag ikke et landslinjetilbud, og Norges Friidrettsforbund har støttet lokalisering av et slikt tilbud til Steinkjer videregående skole.

Flertallet viser til at det for begge landslinjene er planlagt totalt 30 elever fordelt på tre trinn, der gjeldende sats er 79 600 kroner per elev. Det innebærer at skolene skal få 2,388 mill. kroner hver når tilbudene er fullt utbygget.

Flertallet viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det foreslås å etablere en landslinje for skiskyting på Stryn videregående skole. Flertallet viser til at Norges skiskytterforbund har vurdert Stryn som et aktuelt kraftsenter for skiskyting, basert på god kompetanse i nærmiljøet og god anleggsstruktur. Flertallet påpeker at bevilgningen til tilbudet fullt utbygd vil være 2,388 mill. kroner, og at bevilgningen i 2017 derfor vil være på 332 000 kroner.

Flertallet viser videre til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det foreslås å bevilge midler til opprettelsen av en landslinje i friidrett ved Steinkjer videregående skole. Flertallet viser til at Steinkjer videregående skole i dag har et spisset toppidrettstilbud i friidrett i samarbeid med Olympiatoppen. Friidrett har i dag ikke et landslinjetilbud, og Norges Friidrettsforbund har støttet lokalisering av et slikt tilbud til Steinkjer videregående skole. Flertallet merker seg at avtalen innebærer en bevilgning på 2,7 mill. kroner i året når tilbudet er fullt utbygget, og at førsteårseffekten i 2017 vil være på 450 000 kroner.

På denne bakgrunn, og med referanse til omtalen under kap. 227 post 77, foreslår flertallet å redusere bevilgningen på kap. 225 post 60 med 1,118 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 227 post 77.

Læremidler på samisk (post 63)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo 25 mill. kroner til å øke innsatsen for samisk språk gjennom å øke tilskuddssatsene som kommunene får for opplæring i samisk.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at tilgangen på digitale læremidler er en særlig utfordring i samiskspråklige områder, og peker på at det i Venstres forslag til statsbudsjett for 2017 ble foreslått å bevilge 5 mill. kroner i tilskudd til læremidler på samisk, og der digitale læremidler ble særlig framhevet.

Opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge (post 64)

Komiteen merker seg at bevilgningene til denne posten reduseres med 64 mill. kroner grunnet en ventet reduksjon i antallet barn og unge som søker opphold i Norge. Komiteen mener at enslige mindreårige asylsøkere er en særlig sårbar gruppe som i mange tilfeller vil ha behov for tilrettelegging i opplæringen. Komiteen mener det er viktig at kommunene har ressurser til å gjøre denne tilretteleggingen og gi barna et godt opplæringstilbud.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det foreslås å redusere bevilgningene på post 64 med i overkant av 57 mill. kroner som en følge av nye anslag på innvandrings- og integreringsområdet.

Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg (post 65)

Komiteen vil påpeke viktigheten av et godt læringsmiljø for elevene i grunnskolen og den videregående skolen, og av at de fysiske rammevilkårene i skolebygningene bidrar til dette. Komiteen mener at ordningen for rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg har stimulerert til dette på en positiv måte, samtidig som ordningen sikrer livsviktig tilgang til svømmeopplæringsarenaer.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2017 foreslo å utvide rammen for ordningen med 5 mrd. kroner og å bevilge 25 mill. kroner til dette formålet i 2017.

Leirskoler (post 66)

Komiteen viser til at tilskuddsordningen til leirskoleopplæring skal stimulere kommunene til å gi alle elever et leirskoleopphold i løpet av skoletiden. Komiteen er opptatt av at leirskolene og tilbud som «Hvite busser» er gode pedagogiske tilbud som det er viktig at elevene får mulighet til å ta del i.

Komiteen er kjent med at det fra skoleåret 2015/2016 har blitt gjort endringer i rapporteringen av elever på leirskole. Fylkesmennene rapporterer om innvilget leirskoletilskudd. Denne rapporteringen viser at det i 2015 ble innvilget leirskoletilskudd til 8,3 pst. av gjennomsnittet av tallet på grunnskoleelever skoleårene 2014/2015 og 2015/2016. Komiteen merker seg også departementets oppfølging av Stortingets anmodingsvedtak 479 av 11. februar 2016. Komiteen mener at leirskoleopplæring er viktig, ikke bare ved at det gir elevene andre og unike erfaringer, men også ved at et opphold på leirskole bidrar positivt til elevmiljøet og elevenes sosiale kompetanse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener leirskole er et verdifullt tilbud som bidrar til både læring og sosial utvikling. Det å reise bort over flere dager sammen med medelever og innenfor trygge rammer med et godt pedagogisk opplegg byr på nye erfaringer, utfordringer og mestringsopplevelser for elevene. Flertallet merker seg blant annet GSI-tallene og kommunenes innrapportering til fylkesmennene som viser at stadig færre elever får tilbud om leirskole. Flertallet viser til opplysninger fra Norsk Leirskoleforening, som bekrefter dette. Flertallet mener dette er uheldig. Flertallet viser til Stortingets anmodningsvedtak nr. 479 fra 11. februar 2016. Flertallet mener at departementets svar i proposisjonen ikke er et tilfredsstillende svar på Stortingets vedtak, der regjeringens bes om å «utrede hvordan læreplanene kan ivareta at alle elever får tilbud om en overnattingstur av flere døgns varighet og med et pedagogisk opplegg i tråd med kompetansemål i skolens læreplaner». Flertallet mener departementets svar i proposisjonen ikke imøtekommer Stortingets intensjon om at alle elever bør få et slikt tilbud.

Flertallet viser videre til Stortingets anmodningsvedtak nr. 480 fra 11. februar 2016. Flertallet understreker at departementets svar i proposisjonen, der departementet kun viser til den enkelte skoleeiers og skoleleders ansvar, ikke kan sies å være en tilfredsstillende utkvittering av Stortingets vedtak om å be regjeringen «utarbeide tiltak for å hjelpe skolene med å sikre minoritetselevers deltakelse på overnattingsturer i skolens regi».

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, konstaterer at departementet verken utreder eller på annen måte forklarer hvordan læreplaner kan bidra til å nå dette målet, men at det slås fast at å bruke læreplaner som virkemiddel vil være i strid med metodefriheten, og at videre utredning på denne bakgrunn avvises. Dette flertallet er uenig i dette.

Et tredje flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017 komme tilbake til Stortinget med en vurdering av på hvilken måte leirskole eller tilsvarende opplegg kan sikres gjennom læreplanen.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at leirskole eller tilsvarende opplegg sikres gjennom læreplanen slik at alle elever får tilbudet, i tråd med den nasjonale målsettingen.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at enkelte kommuner velger bort leirskole, selv om kommunene får tilskudd til dette. Noen kommuner bruker leirskole som et sparetiltak, mens andre skoler og kommuner velger å prioritere andre turer for elevene, som for eksempel besøk ved tidligere konsentrasjonsleirer i Polen og Tyskland. Selv om dette er noe annet enn leirskole, mener flertallet at også slike turer er av stor verdi og kan oppfylle enkelte av intensjonene bak leirskoletilbudet – samtidig som de byr på annen kunnskap og andre opplevelser og erfaringer.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener leirskole er et godt tilbud for elevene, og mener at det kommunale ansvaret for dette tilbudet fungerer godt. Disse medlemmer viser til at det er gjort endringer i innrapporteringen av elever på leirskole. Tallene tyder på at de fleste, men ikke alle, elevene får tilbud om et leirskoleopphold i løpet av grunnskolen. Disse medlemmer mener dette tyder på at hovedandelen av elever som ønsker det, får et tilbud om leirskoleopphold, noe som er positivt.

Disse medlemmer viser videre til behandlingen av Dokument 8:146 S (2014–2015), der regjeringen ble bedt om å utrede hvordan lærerplanene kan ivareta at alle elever får tilbud om overnattingstur over flere netter og med et pedagogisk opplegg. Departementet viser til at kommunene i dag ikke har plikt til å tilby leirskole, og at en slik plikt kun kan komme på plass gjennom en lovendring som lovfester en slik plikt. Disse medlemmer viser til behandlingen av Dokument 8:146 S (2014–2015), hvor et flertall i komiteen avviste en slik lovfesting.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at disse partier i fjor fremmet et eget representantforslag, Dokument 8:146 S (2014–2015), om å lovfeste et gratis leirskoletilbud for alle elever i løpet av grunnskolen. Disse medlemmer er skuffet over at regjeringen, til tross for at stortingsflertallet stilte seg bak at leirskole er et verdifullt tilbud, ikke er villig til å lovfeste dette, og vil heller ikke sørge for tilstrekkelig finansiering slik at leirskoleopphold kan gjennomføres i tråd med gratisskoleprinsippet. Disse medlemmer er bekymret for den synkende andelen av elever som får tilbud om leirskole. Disse medlemmer viser til at det er usikkerhet rundt leirskoletilbudet i mange kommuner. Disse medlemmer viser til at kutt i leirskoletilbudet i kommunene skjer motvillig og er utelukkende økonomisk motivert med henvisning til manglende lovfesting.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ser med bekymring på at mange elever i dag hverken får tilbud om leirskoleopphold eller alternative turer eller opplegg, og viser til behandlingen av Dokument 8:146 S (2014–2015), hvor dette medlem foreslo en lovfestet rett til tilbud om et leirskoleopphold i løpet av grunnskolen eller en annen overnattingstur av flere døgns varighet og med et pedagogisk opplegg i tråd med kompetansemål i skolens læreplaner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil gjenta det Senterpartiet tidligere har påpekt om at dagens praksis er uoversiktlig og gir grobunn for konflikter i forsøket på å holde seg innenfor gratisskoleprinsippet. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det er foreslått å øke bevilgningen med 60 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017). Bevilgningen skal gå til tilskudd til reise- og oppholdsutgifter i forbindelse med leirskoleopphold slik at flere skoler kan sende elevene på leirskole i 2017.

Komiteens medlem fra Venstre viser til den søknadsbaserte tilskuddsordningen for å dekke kommunale utgifter i forbindelse med opplæringsopplegget til leirskoleopphold. Dette medlem mener at rammen for ordningen bør være høyere, og viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2017, der det ble foreslått en økning på 2 mill. kroner til dette formålet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at med «tilsvarende opplegg» menes opplegg med minimum 3 døgns varighet der bruk av naturen som læringsarena står sentralt. Norsk natur, kultur og tradisjon, det å videreføre kvalitetene i den norske friluftslivstradisjonen, er et fundament i leirskoletilbudet. Ubemannet leirskole er én alternativ løsning til de tradisjonelle leirskolene. Dette medlem vil videre vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det ble foreslått tilskudd til reise- og opphold for de om lag 10 000 elevene som ikke får tilbud om et leirskoleopphold i løpet av grunnskolen.

Lærlinger, praksisbrev- og lærekandidater med særskilte behov (post 70)

Komiteen er fortsatt bekymret over det høye frafallet innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram. Mange unge trenger særskilt tilrettelegging for å kunne gjennomføre videregående opplæring helt eller delvis.

Komiteen viser til utfordringen i yrkesfagopplæringen med å skaffe tilstrekkelig antall læreplasser – og bedrifter – for elever som følger det ordinære løpet med fag- eller svennebrev som sluttkompetanse. For elever som av ulike årsaker har problemer med å følge et ordinært undervisningsopplegg, er utfordringene spesielt store.

Komiteen viser til utfordringen i yrkesfagopplæringen med å skaffe tilstrekkelig antall læreplasser og -bedrifter for elever som følger det ordinære løpet med fag- eller svennebrev som sluttkompetanse. For elever som av ulike årsaker har problemer med å følge et ordinært undervisningsopplegg, er utfordringene spesielt store. I en tid med konjunkturnedgang da mange bedrifter av økonomiske årsaker vegrer seg for å ta opplæringsansvaret for elever i videregående opplæring, er det ekstra viktig med et økonomisk bidrag for å redusere kostnadene forbundet med å gi elever innpass i bedriften.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjettforslag foreslo å øke bevilgningen på post 70 med 15 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) for å imøtekomme utfordringen for lærlinger og lærekandidater med særskilte behov og å kunne gi flere elever mulighet til å oppnå en delkompetanse.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det gis økt tilskudd for å stimulere lærebedrifter til å gi lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater med særskilte behov mulighet til å oppnå full eller delvis fagutdanning.

Kunst og kulturarbeid i opplæringen (post 71)

Komiteen mener at de kommunale kulturskolene er svært viktige for å styrke kulturkompetansen hos barn og unge, for deres opplevelse av kunst og kultur og for rekruttering av kulturutøvere både til amatørfeltet og på profesjonelt nivå.

Internasjonalisering (post 72/73)

Komiteen anser det som verdifullt å tilrettelegge for skolegang og studieopphold i utlandet, både for elever og for lærere. I en globalisert verden mener komiteen at tilrettelegging for norsk deltakelse i internasjonale utdanningsprogram er viktigere enn noen gang. På denne måten kan vi oppnå økt internasjonalisering av norsk utdanning, styrke den europeiske dimensjonen og sikre at norsk utdanning holder høy kvalitet.

Komiteen viser for øvrig til proposisjonen.

UWC (post 73)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det foreslås å bevilge 3,2 mill. kroner til at egenandelene for elever ved United World College (UWC) kan reduseres. Flertallet mener at behovet for økt internasjonalisering også gjelder videregående opplæring, og at UWC er et viktig tilbud i denne sammenheng. Flertallet viser til at tilskuddet foreslås forvaltet av Senter for internasjonalisering av utdanningen, og presiserer at bevilgningen i sin helhet øremerkes egenandelsreduksjon.

Organisasjoner (post 74)

Komiteen viser til at departementet påpeker at målet med tilskuddsordningen er å stimulere organisasjonene til å sette i verk tiltak som på ulike måter kan bidra til å nå sektormålene for grunnopplæringen. Komiteen merker seg at departementet vil sikre at Elevorganisasjonen, FIRST Scandinavia, Operasjon Dagsverk, Teknisk senter Lister/Flekkefjord og Worldskills Norway får et grunntilskudd i 2017.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det foreslås å bevilge 2,4 mill. kroner i tilskudd til First Scandinavia Bodø. Flertallet mener dette er et godt tiltak for å inspirere barn og unge til å lære mer om teknologi og naturvitenskap.

Flertallet viser til omtalen under kap. 227 post 77 og foreslår å redusere bevilgningen på kap. 225 post 74 med 1 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 227 post 77.

Komiteen mener det er positivt at aktører utenfor skolen bidrar med nye måter å vekke lærelyst hos elevene på. Komiteen viser blant annet til Norges Sjakkforbunds tiltak «Sjakk i skolen», hvor målet er å tilby alle grunnskoler sjakkaktivitet, og ser på dette som et positivt bidrag til å vekke interessen for realfag på et tidlig tidspunkt i skoleløpet.

Komiteen vil peke på den store og mangfoldige, og ikke minst praktiske, kompetansen som finnes i miljøer utenfor skolen.

Komiteen ønsker å presisere at kunnskap om seksuell orientering, kjønn og inkluderende undervisning er en viktig del av skolenes antimobbearbeid. Komiteen vil særlig peke på at Oslo og enkelte andre byer har fått en stadig større andel elever med bakgrunn fra kulturer hvor andre seksuelle legninger enn heterofili blir møtt med mindre aksept og forståelse enn i det norske samfunnet for øvrig. For disse ungdommene er det særdeles viktig at skolen blir en trygg arena, og at de mottar god undervisning på området.

Komiteen har fått mange tilbakemeldinger om at «homo» brukes som et skjellsord av mange elever. Komiteen vil derfor understreke viktigheten av at lærere får innblikk i hvordan de skal håndtere slik type seksuell mobbing. Komiteen er kjent med at FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, gjennom prosjektet Rosa Kompetanse i en årrekke har utført omfattende skolering i temaet, både på lærerutdanninger over hele landet og på enkeltskoler. Dette prosjektet får svært positive tilbakemeldinger. Komiteen vil understreke at kunnskap er det viktigste verktøyet vi har i kampen mot mobbing, trakassering og stigmatisering på grunn av seksuell legning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg den positive utviklingen til Uke 6 i regi av Sex og Politikk. Uke 6 er et gratis seksualitetsundervisningsmateriell til arbeid med relevante kompetansemål i flere fag, med mål om å fremme trivsel og bekjempe mobbing. Materiellet er primært rettet mot grunnskolens 1.–10. trinn, men kan også benyttes av andre som underviser eller tar opp spørsmål rundt seksualitet med barn og unge. I 2016 nådde kampanjen over 118 000 elever.

Flertallet vil understreke viktigheten av at det finnes prosjekter som bidrar til økt LHBT-kompetanse blant lærerne i skolene. Flertallet mener dette bidrar til å trygge lærere i utfordrende situasjoner, men også at det er en god metode å bruke i antimobbearbeid og arbeid med økt livskvalitet for en sårbar ungdomsgruppe.

Flertallet mener det er viktig med nær kontakt mellom skolene og frivillige organisasjoner. Det gir skolen viktige impulser innenfor alle fagområder og oppgaver skolen har. Flertallet vil særlig trekke frem den viktige innsatsen organisasjoner som for eksempel MOT, FRI, Sex og Politikk, Skeiv Ungdom, UNICEF og Forandringsfabrikken gjør for å bekjempe mobbing og for å bidra til et godt læringsmiljø i skolen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at tilskuddet til organisasjonen FRIs prosjekt «Rosa kompetanse skole» bør videreføres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen om å sette av 100 mill. kroner til arbeid mot mobbing. 5 mill. kroner av disse skal prioriteres til organisasjoner som jobber mot mobbing og for inkludering og et bedre skolemiljø.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det er foreslått å øke bevilgningen til organisasjoner med 4 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, vil framheve Forandringsfabrikkens banebrytende arbeid med å løfte barn og unges kunnskap til nasjonale myndigheter og fagmiljøer, for økt kvalitet og utvikling i systemer for barn og unge. Forandringsfabrikken har startet utviklingsarbeidet Mitt Liv Skole, bygd på erfaringer og råd fra over 4 000 elever fra alle fylker i Norge. Mitt Liv Skole er et samarbeid mellom SkoleProffer, lærere og skoleledelse rundt i Norge. Sammen vil de prøve ut tiltak for en skole som samarbeider tett med elevene, og som oppleves som trygg og nyttig for læring.

Flertallet viser videre til det viktige arbeidet som gjøres av Foreningen !les for å nå målene om økt lesekompetanse hos barn og unge. Lesing har både en verdi i seg selv og som et grunnleggende redskap for å tilegne seg kunnskap i andre fag. Flertallet ber om at Foreningen !les får forutsigbare rammer til å planlegge arbeidet over tid, og oppfordrer regjeringen til å legge til rette for at lesesatsingen kan utvides til å gjelde hele skoleløpet.

Om SFO

Komiteen er bekymret for de store variasjoner som er i skolefritidsordningene med hensyn til innhold, kvalitet og deltakelse. SFO bør styrke barnas sosiale utvikling og uformelle læring, og bidra til fysisk utfoldelse og gode matvaner. SFO skal være tilgjengelig for alle barn, fremme deltakelse og medvirkning og oppleves som inkluderende for alle.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til Innst. 69 S (2016–2017), der regjeringen bes gjennomføre en nasjonal evaluering av skolefritidsordningen (SFO) og følge den opp med en stortingsmelding.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det foreslås å bevilge 20 mill. kroner til en forsøksordning med gratis barnehage og SFO, og viser til videre omtale i Innst. 14 S (2016–2017).

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det dessverre er mange barn i dag som ikke har mulighet til å delta i SFO fordi familien ikke har råd.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det rød-grønne byrådet i Oslo fra høsten 2016 tilbyr 2 000 førsteklassinger i bydelene Alna, Grorud, Stovner og Søndre Nordstrand gratis halvdagsplass. Tidligere erfaringer fra blant andre Tøyen skole viser at tilbud om gratis halvdagsplass har bidratt til økt deltakelse i SFO/AKS fra 27 til nesten 100 pst.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås bevilget 100 mill. kroner til økt deltakelse ved å tilby gratis kjernetid i SFO for alle barn i områder med mange minoritetsspråklige barn og for å styrke kvaliteten på tilbudet gjennom kompetansetiltak for ansatte. I tillegg foreslås det innført gratis kulturskoletime for alle barn fra 1.–4.trinn og tilskudd for å øke samarbeidet mellom skole, SFO og lokale idrettslag, kunst- og kulturforeninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Venstre mener det er bekymringsfullt at tilbudet i skolefritidsordningen varierer sterkt med hensyn til innhold, kvalitet og nivå på foreldrebetalingen. Disse medlemmer mener det er nødvendig med en sterkere satsing på SFO/AKS de neste årene, som blant annet innebærer nasjonale retningslinjer for å sikre og styrke kvaliteten i det tilbudet som gis, der SFO må få et tydeligere mandat som en aktivitetsarena der man kan få delta i aktiviteter av kulturell, kunstnerisk og sportslig art – som er læringsstøttende og gjerne med leksehjelp inkludert.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det i samarbeidsavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, punkt 4d, slås fast at «differensieringen av foreldrebetaling i barnehager og SFO økes». Dette medlem påpeker at resultater fra pilotprosjekter, for eksempel ved AKS ved Mortensrud skole, viser at gratis eller inntektsdifferensierte SFO-satser resulterer i en stor økning i antall elever som benytter seg av tilbudet. Det mener dette medlem er svært positivt, ettersom deltakelse i SFO er med på å legge til rette for at barn sikres best mulige oppvekstforhold. Dette er særlig viktig for elever som kan falle utenfor som følge av foreldrenes økonomiske situasjon eller evne til å følge opp barnet i fritiden. Dette medlem konstaterer at regjeringen har gjennomført en beregning av kostnadene knyttet til differensiert foreldrebetaling i SFO etter modell fra ordningen for foreldrebetaling i barnehagen, slik Stortinget ba om i behandlingen av statsbudsjettet for 2016, men at regjeringen ikke vil prioritere innføringen av en slik ordning i 2017. Dette medlem er uenig i denne prioriteringen, og viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2017, der det ble foreslått å bevilge 70 mill. kroner til innføring av en modell med makspris og differensiert oppholdsbetaling i SFO. Dette medlem viser til nærmere omtale av dette under rammeområde 18. Dette medlem mener videre at det er nødvendig å få flere erfaringer med gratis SFO-tilbud, og viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett foreslo en forsøksordning med gratis fulltidsplass i SFO og barnehage. Dette medlem viser til nærmere omtale av dette under rammeområde 2.

Dette medlem viser også til Dokument 8:114 S (2015–2016) fra Venstre om å endre skolefritidsordningen til en aktiv fritidsordning og styrke kvaliteten i tilbudet.

Utdanning for domfelte

Komiteen viser til at innsatte i norske fengsler er en gruppe mennesker som har svært lavt utdanningsnivå, og mange har droppet ut av videregåendeopplæring. Komiteen viser til undersøkelser som viser at 66 pst. av de innsatte har ungdomsskole eller lavere som høyeste fullførte utdanning, og kun 36 pst. var i arbeid ved innsettelse (SSB, 2014). Komiteen mener at utdanning er en viktig forutsetning for selvforsørgelse og for å sikre en effektiv tilbakeføring. Komiteen mener derfor at det må legges til rette for gode og tilgjengelige utdanningsløp under domfeltes rehabilitering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, vil uttrykke bekymring for at muligheten til å ta og fullføre utdanning under soning svekkes med stadige forflytninger av innsatte internt i Norge for klargjøring til utsendelse – og utsendelse – til Nederland, noe som reduserer muligheten for en vellykket retur til samfunnet etter endt soning.

Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

Det foreslås en bevilgning på kr 3 522 290 000 under dette kapitlet.

Komiteen mener at alle elever skal oppleve trygghet og trivsel i skolen. Komiteen merker seg at elevundersøkelsen viser at så mange som 20 000 elever opplever mobbing hver uke. Det kan få alvorlige konsekvenser på både kort og lang sikt. Komiteen viser til at Djupedalutvalget, nedsatt av den rød-grønne regjeringen, la fram 100 forslag for et bedre psykososialt miljø i norsk skole.

Komiteen mener kampen mot mobbing i skolen må intensiveres. Over altfor mange år har antallet elever som blir mobbet i skolen holdt seg stabile.

Komiteen mener det er svært viktig med et lavterskeltilbud – som kan fange opp barn og unge med psykiske plager, avdekke mobbing, vold og overgrep mot barn – slik skolehelsetjenesten og helsestasjonene i kommunene er.

Komiteen mener skolehelsetjenesten og helsestasjonene i kommunene er slike viktige lavterskeltilbud som kan fange opp barn og unge med psykiske plager, og avdekke mobbing, vold og overgrep. Det er avgjørende med tilstrekkelig kapasitet i disse tjenestene, men altfor mange barn og unge møter i dag en lukket dør når de oppsøker en helsesøster. Til tross for at Stortinget har bevilget mye penger til dette formålet i kommunene de siste årene, er kapasiteten mange steder fremdeles for dårlig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti mener derfor det er behov for øremerkede midler til skolehelsetjenesten og helsestasjonene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at godt skolemiljø også avhenger av å styrke laget rundt elevene med flere yrkesgrupper. Derfor er det svært gledelig at helsesøstertjenesten er blitt gitt et betydelig løft i løpet av inneværende stortingsperiode.

Flertallet viser til budsjettavtalen mellom disse partier, hvor bevilgningene til skolehelsetjenesten styrkes med 150 mill. kroner i øremerkede midler til kommunene. Dette kommer i tillegg til den opprinnelige økningen i regjeringens budsjett på 50 mill. kroner som en del av de frie midlene til kommunen for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Flertallet viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det foreslåtte kuttet i tilskuddsordningen for psykisk helse i skolen på 19,8 mill. kroner er reversert.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er for øvrig positive til lovendringene kunnskapsministeren har varslet, som blant annet pålegger skolen en plikt til å gripe inn dersom det er mistanke om mobbing, og som styrker fylkesmannens kompetanse på mobbesaker.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener regjeringen har vært for passive i oppfølgingen av Djupedalutvalgets arbeid, og mener at det haster med å iverksette tiltak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i Dokument 8:38 S (2015–2016) fremmet 25 forslag for å bekjempe mobbing i skolen.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen om å bruke totalt 100 mill. kroner til arbeid mot mobbing. Disse medlemmer mener at alle skoler må være forberedt på raskt å kunne håndtere alvorlige mobbesaker, og vil derfor sette av 10 mill. kroner til å etablere beredskapsteam mot mobbing for alle kommuner. Disse medlemmer understreker viktigheten av dedikerte og ansvarsfulle voksenpersoner i skolen som jobber for et bedre skolemiljø. Disse medlemmer vil derfor at 35 mill. kroner prioriteres til forsøk der sosialrådgivningstjenesten styrkes, og til ansettelse av miljøarbeidere på skoler med store læringsmiljøutfordringer. Disse medlemmer mener at det må satses mer på skolebasert kompetanseutvikling for lærerne innen forebyggende arbeid mot mobbing, og vil sette av 10 mill. kroner til dette. Disse medlemmer vil trekke frem verdien et godt skole–hjem-samarbeid har for å sikre et godt læringsmiljø på skolen. Disse medlemmer vil derfor at det settes av 5 mill. kroner til søkbare midler til å gjennomføre prøveprosjekter på skolene for et bedre skole–hjem-samarbeid. Disse medlemmer ønsker at det settes av 5 mill. kroner til at flere skoler kan prøve ut modellen med rettighetsskoler, inspirert av UNICEF og FNs barnekonvensjon. Disse medlemmer viser til positive erfaringer med dette arbeidet blant annet fra Canada og Storbritannia. Disse medlemmer mener at støtten til organisasjoner som jobber mot mobbing og for et inkluderende læringsmiljø, bør økes med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øremerke 200 mill. kroner til skolehelsetjenesten.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å satse offensivt på gode helsetilbud for barn og unge. Disse medlemmer understreker at barn og ungdom må ha et godt og tilgjengelig helsetilbud også utenfor skolebygningen. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det settes av 100 mill. kroner til et lavterskel hjelpetilbud for unge og familier etter modell av Familiens Hus eller Ung Arena og foreslår 3 mill. kroner til å opprettholde den nettbaserte helse- og informasjonstjenesten for ungdom, Klara Klok.

Disse medlemmer viser også til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen om å reversere regjeringens kutt i tilskuddsordningen for psykisk helse i skolen på 19,8 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at det trengs en styrking av skolehelsetjenesten og helsestasjonene, og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2017, der det settes av 401,3 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem viser til at altfor mange barn gruer seg til neste skoledag av frykt for å bli mobbet. Dette medlem vil trappe opp arbeidet for en skole som er fri fra alle typer mobbing, og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det foreslås 7 mill. kroner ekstra til Barneombudets arbeid med å gi veiledning til foreldre og barn i mobbesaker. I tillegg foreslår Kristelig Folkeparti at tilskuddet til frivillige organisasjoners arbeid med mobbing økes med 5 mill. kroner, og det foreslås videre 3 mill. kroner til Blå Kors’ chattetjeneste «Snakk om mobbing», og samisk arbeid mot mobbing foreslås styrket med 1 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, der det settes av 400 mill. kroner til opptrappingsplan for psykisk helse, hvor satsing på helsestasjon og skolehelsetjeneste, herunder skolepsykologer, vil inngå.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2017, der det ble foreslått 400 nye stillinger i skolehelsetjenesten og på helsestasjonene. Dette har en budsjetteffekt på 280 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det ble foreslått bevilgninger utover regjeringens forslag til arbeidet mot mobbing i skolen, deriblant skolebasert kompetanseheving, og øremerkede midler til skolehelsetjenesten.

Kompetanseutviklingstiltak (post 21)

Komiteen er kjent med at Kunnskapsdepartementet i samarbeid med lærernes organisasjoner ønsker å prøve ut modeller som gir profesjonen innflytelse over kompetanseutviklingstiltak for lærere. Komiteen mener det bør opprettes et tilskudd til kompetanseutvikling som lærerprofesjonen gjennom lærerorganisasjonene forvalter etter føringer fra utdanningsmyndighetene. Ordningen bør evalueres før den eventuelt gjøres permanent.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil for øvrig understreke at etterutdanning primært bør være skoleeiernes ansvar.

Flertallet viser til omtalen under kap. 227 post 77 og foreslår å redusere bevilgningen på kap. 226 post 21 med 349 000 kroner mot en tilsvarende økning på kap. 227 post 77.

IKT-tiltak i grunnopplæringen (post 21)

Komiteen viser til at elever lærer på forskjellige måter og trenger ulik tilnærming og tempo. Digitale ressurser motiverer og engasjerer elevene fordi de appellerer til flere sanser. Digitale læremidler kan bidra til enklere og dermed mer reelt tilpasset undervisning til hver enkelt elev ut ifra nivå og ressurstilgang i skolen. Digital læring brukt på rett måte kan dermed bidra til at alle elever får mestringsfølelse og lykkes i skolen. Når læreren både skal variere undervisningen og samtidig møte elevenes behov for tilpasset opplæring, kommer fleksibiliteten i gode digitale læremidler til nytte. Det er derfor vesentlig at utviklingen av digitale læremidler setter elevenes grunnleggende og fagspesifikke ferdigheter i sentrum. Digital kompetanse er både avgjørende for skole og utdanning, og for innovasjon og teknologiutvikling. Ikke minst er det nødvendig for å sikre tilgang til kvalifisert arbeidskraft. Komiteen mener derfor det er viktig å stimulere til utvikling av et mangfold av gode digitale læremidler.

Komiteen påpeker at det er stor forskjell mellom ulike kommuner i hvor stor grad IKT er en integrert del av undervisningen. Mens elever i enkelte kommuner og på enkelte skoler har egne nettbrett og undervisningen i stor grad foregår ved hjelp av smartboard, så finnes det andre steder der det utelukkende brukes mer tradisjonelle metoder. Digitale læremidler kan bidra til å tilpasse opplæringen til hver enkelt elev og til å gjøre lærerens kartleggings- og oppfølgingsmuligheter enklere, og er derfor svært viktig for å gjøre læring både mer motiverende og mer effektiv.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil peke på at skoleeiere i Norge, som innkjøpere av læremidler, har et særlig ansvar for å sikre at det ikke utvikles et digitalt monopol innenfor læremidler til det 13-årige skoleløpet. Flertallet mener at skoleeiere må ivareta at lærere har et reelt valg blant digitale læremidler.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til IKT-tiltak i grunnopplæringen. Digitale læremidler kan bidra til å tilpasse opplæringen til hver enkelt elev og til å gjøre lærerens kartleggings- og oppfølgingsmuligheter enklere, og er derfor svært viktig for å gjøre læring både mer motiverende og mer effektiv. Dette flertallet merker seg at det er stor forskjell mellom ulike kommuner i hvor stor grad IKT er en integrert del av undervisningen, og at dette ofte begrunnes økonomisk.

Dette flertallet er positive til at regjeringen har varslet fremleggelsen av en nasjonal IKT-strategi. Dette flertallet mener det er nødvendig med en helhetlig tilnærming til mer bruk av IKT i skolen og beklager derfor at den rød-grønne regjeringen i sin tid avviste en slik strategi. Dette flertallet viser også til forsøket som gjennomføres med koding som valgfag i ungdomsskolen, og mener erfaringene fra dette bør brukes til ytterligere å styrke elevenes digitale ferdigheter i skolen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at langt flere lærere bør få mulighet til etter- og videreutdanning innen IKT og digital kompetanse. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet har fremmet forslag i Stortinget om en kompetanseutviklingsplan for lærere, som en del av en nasjonal strategi for digitalisering i skolen. En nasjonal strategi bør i tillegg inneholde en nasjonal satsing på utvikling av programvare for undervisning, en satsing på infrastruktur og forslag til en innkjøpsordning for digitale læremidler. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett med forslag om å øremerke 15 mill. kroner til en satsing på IKT-kompetanse for lærere.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2017, der det ble foreslått å etablere en tilskuddsordning for økt bruk av IKT i grunnopplæringen der skoler og kommuner kan søke om støtte til IKT-tiltak, og der det bevilges 100 mill. kroner til dette formålet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at det i NOU 2013:2 Hindre for digital verdiskaping ble påpekt en manglende kompetanse i koding/programmering i befolkningen og et behov for å legge til rette for at barn og unge ikke bare er i stand til å bruke, men også skape digitalt innhold og digitale tjenester. Flertallet har registrert de positive erfaringene flere skoler i Norge har gjort med programmering som valgfag og gjennom ulike prosjekter under paraplyen «Lær kidsa koding». Flertallet mener at programmering gir verdifull kompetanse som kan nyttes i en rekke fag, for eksempel i realfagene. Flertallet viser til at 5 pst. av elevene på ungdomstrinnet har tilbud om programmering som valgfag gjennom forsøksordningen som ble vedtatt i forbindelse med statsbudsjettet for 2016. Flertallet mener at langt flere elever bør få dette tilbudet, og at programmering bør ha en mer sentral plass i utdanningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett og forslag om å sette av 10 mill. kroner til koding/programmering i skolen.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2017 foreslo å utvide forsøksordningen med programmering som valgfag til at programmering også kunne være et obligatorisk fag på skoler som deltar i forsøket, og å bevilge 50 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem viser også til at Venstre foreslo å innføre en ekstra uketime i grunnskolen øremerket IKT og programmering, noe som ville hatt en helårseffekt på 202 mill. kroner, og viser til nærmere omtale av dette under rammeområde 18.

Videreutdanning for lærere og skoleledere (post 22)

Komiteen viser til at komiteens flertall har bedt regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med en plan for rekruttering av kvalifiserte lærere til de praktisk-estetiske fagene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det foreslås å bevilge 50 mill. kroner til styrking av videreutdanning for lærere og skoleledere. Flertallet viser til at regjeringen og samarbeidspartiet sammen har gjennomført en rekordsatsing på videreutdanning av lærere. Siden oktober 2013 er antall lærere som årlig får tilbud om videreutdanning tredoblet. Flertallet vil understreke at den foreslåtte styrkingen av bevilgningene vil bidra til at enda flere lærere og skoleledere kan få et tilbud om videreutdanning. Flertallet peker særlig på at det er et økende behov for kompetanseheving innen profesjonsfaglig digital kompetanse, samt innen praktisk-estetiske fag. Flertallet peker også på at videreutdanning for skoleledere er et relevant og viktig virkemiddel i arbeidet med å håndtere og forebygge mobbing i skolen. Flertallet mener også midlene bør bidra til å utvikle relevante tilbud innenfor disse områdene.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, vil ha en sterk offentlig fellesskole der alle elever opplever læring, trivsel og mestring. Dette flertallet mener at lærerne er en avgjørende ressurs for elevenes læring i skolen. Dette flertallet støtter derfor fullt opp om at lærere skal ha gode muligheter til etter- og videreutdanning. Dette flertallet støtter den opptrappingen av etter- og videreutdanningstilbudet for lærere som hele Stortinget er samlet om.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener at dette arbeidet bør inkludere innføring av kompetansekrav for undervisning i praktiske og estetiske fag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, understreker at gode og tilgjengelige videreutdanningsmuligheter er nødvendig som et kvalitetshevingstiltak i skolen, men også for å gjøre læreryrket attraktivt og relevant. Flertallet mener at det vil være vanskelig å få til et IKT-løft uten å sette inn betydelige ressurser også på videreutdanning av lærere innen IKT og digital kompetanse. Samtidig er det behov for et løft for etter- og videreutdanning innen praktisk-estetiske fag, og flertallet viser i denne sammenheng til behandlingen av Meld. St. 28 (2015–2016), der en samlet komité mener at det «på sikt må stilles kompetansekrav til lærere som skal undervise i de praktisk-estetiske fagene».

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener innføringen av kompetansekrav i noen utvalgte fag kan gå på bekostning av å sikre skolens helhetlige kompetansebehov. Av de 5 617 som i år fikk innvilget et videreutdanningstilbud, var det kun 74 søkere som fikk tilbud innen praktisk-estetiske fag. Dette flertallet viser til anbefalingene fra Ludvigsen-utvalget i NOU 2015:8, der behovet for å styrke elevenes kompetanse i å skape og utforske for å kunne møte kompetansebehovet i framtidens arbeids- og samfunnsliv, ble framhevet som viktig i framtidas skole.

Videre vil dette flertallet minne om komiteens merknad i Innst. 19 S (2016–2017):

«I tillegg til god basiskunnskap i det som til nå er definert som grunnleggende ferdigheter og basisfag, har elevene behov for å utvikle evne til kritisk tenkning og kreative ferdigheter for å finne nye svar på fremtidens utfordringer. I tråd med Ludvigsen-utvalgets anbefalinger mener komiteen at fremtidens krav til kunnskap fordrer kompetanse i de kreative fagene. De praktisk-estetiske fagene utfordrer andre sanser og evner enn de såkalte basisfagene. Men for at de praktiske og estetiske fagene skal ha den virkningen vi ønsker, må lærerne også i disse fagene ha god kompetanse. I 2005 manglet 50 pst. lærere under 30 år som underviste i praktisk-estetiske fag i grunnskolen, studiepoeng i disse fagene. I 2014 var tallet økt til nesten 70 pst. Etter innføring av Kunnskapsløftet og de nye lærerutdanningene, der disse fagene ikke lenger er obligatoriske, er det nå svært få som velger praktisk-estetiske fag i grunnskolelærerutdanningen.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at den rød-grønne regjeringen i samarbeid med partene etablerte «Kompetanse for kvalitet», et varig system for etter- og videreutdanning for lærere. Dette var og er en viktig satsing for å imøtekomme lærernes behov for faglig påfyll og oppdatering, og bidra til at skolenes kompetansebehov blir dekket. I tillegg innførte den rød-grønne regjeringen kompetansekrav for undervisning i fagene norsk, norsk tegnspråk, samisk, engelsk og matematikk.

Disse medlemmer mener kompetansekrav for undervisning er ett av flere virkemiddel for å øke lærernes kompetanse og styrke kvaliteten på opplæringen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet har foreslått i partiets alternative budsjettforslag i finansinnstillingen å øke bevilgningen til videreutdanning med 12 mill. kroner utover Prop. 1 S (2016–2017), for å gi rom for at flere lærere får tilbud om videreutdanning i praktisk-estetiske fag kommende år.

Komiteens medlem fra Venstre viser videre til Venstres forslag til statsbudsjett for 2017 der det ble foreslått en bevilgning på ytterligere 200 mill. kroner til videreutdanning av lærere og skoleledere, og påpeker at IKT og praktisk-estetiske fag er særlig framhevet som relevante satsingsområder.

Dette medlem påpeker at 50 av de ovennevnte 200 mill. kronene til etter- og videreutdanning i Venstres forslag til budsjett for 2017 ble foreslått øremerket til videreutdanning av skoleledere. Dette medlem viser til den pågående debatten om mobbing i skolen og understreker at god og kompetent skoleledelse gjentatte ganger er trukket fram som en avgjørende faktor for å hindre og bekjempe mobbing. Djupedal-utvalget slo fast at «skoler med lav forekomst av mobbing preges av at rektor anerkjenner at skolen har problemer med mobbing.» Dette medlem mener at det i prinsippet bør stilles konkrete kompetansekrav til skoleledere der forebygging og håndtering av mobbing er en sentral kompetanse, og mener at videreutdanning for skoleledere er et viktig og naturlig virkemiddel i denne sammenheng.

I tillegg mener dette medlem at kompetansehevingsløftet for ikke-kvalifiserte lærere i grunnskolen, som etter Venstres initiativ ble innført i statsbudsjettet for 2015, må styrkes. Dette medlem viser til at i underkant av 850 søkere fikk stipend under denne ordningen i 2015. Av ca. 9 000 ikke-kvalifiserte lærere i grunnskolen hadde om lag halvparten bare grunnskole eller videregående opplæring da ordningen ble innført, og alle manglet pedagogisk kompetanse. Dette medlem mener at det viser behov for å intensivere innsatsen. Alle barn skal ha like muligheter i utdanningsløpet og må dermed ha like godt kvalifiserte lærere. Dette medlem understreker behovet for å gjennomføre denne delen av videreutdanningssatsingen raskt, og viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2017, der det ble foreslått 200 mill. kroner til økt videreutdanningsinnsats for ikke-kvalifiserte lærere.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er sterkt imot at kompetansekravene ble gitt tilbakevirkende kraft, men når dette nå likevel er realiteten, må ordningen fullfinansieres av staten, uten at lærere gjennom egenandel blir avkrevd å bekoste pålagt videreutdanning. Å trekke tilbake tidligere godkjent utdanning og pålegge lærere tvungen videreutdanning er en belastning for den enkelte og gir utfordringer for skolene. Urimeligheten blir ekstra tydelig når lærerne i tillegg avkreves egenandel. Dette medlem vil i denne forbindelse vise til merknader og forslag som fremkommer i Innst. 107 L (2016–2017) om Prop. 4 L (2016–2017).

Yrkesfag

Komiteen påpeker at Norge har behov for at langt flere velger og gjennomfører yrkesfaglig utdanning. Bare to av tre yrkesfagelever gjennomfører i dag påbegynt utdanning på normert tid. Samtidig viser analyser fra Statistisk sentralbyrå at det i framtiden vil være stor mangel på fagarbeidere. Dette er en utfordring som må løses ved å styrke de yrkesfaglige programmene, men like viktig er det å satse på tidlig innsats og å sørge for at det er et attraktivt og seriøst arbeidsliv som venter etter fullført utdanning.

Komiteen vil understreke behovet for flere lærlingplasser. Arbeidslivet må ta et stort ansvar for å sikre at elever i yrkesfaglige utdanningsretninger får læreplass, og det offentlige må gå foran med et godt eksempel.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det foreslås å bevilge 4 mill. kroner til tiltak for å få flere bedrifter til å ta inn lærlinger. Dette skal støtte opp under tiltakene i Samfunnskontrakten. Flertallet viser videre til at det i budsjettavtalen foreslås å øke lærlingtilskuddet med 2 500 kroner per kontrakt. Totalt har lærlingtilskuddet økt med 20 000 kroner siden oktober 2013.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til regjeringens kraftige satsing på yrkesfagene. Disse medlemmer viser til yrkesfagsløftet som har som hovedmål å sikre et tettere samarbeid mellom skole og arbeidsliv, ha mer fleksible løp i fag- og yrkesopplæringen og bedre kvalitet og relevans i opplæringen. Disse medlemmer vil trekke frem praksisrettingen av fellesfagene og arbeidet for flere læreplasser som særlig viktig, da dette sikrer elevene yrkesrelevant teori og at flest mulig elever kommer seg ut i lære for å fullføre utdanningen sin. For å sikre at kvaliteten på undervisningen øker, er det også svært viktig at lærere og yrkesfaglærere og instruktører får tilbud om hospitering og annen relevant kompetanseheving. På den måten sikrer vi at yrkesfaglærerne er oppdatert på sine fagfelt. Disse medlemmer viser til at regjeringen i sitt budsjettforslag foreslo 30 mill. kroner til å videreføre satsingen på kompetansen til yrkesfaglærerne og utvider tilbudet om etter- og videreutdanning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 325 mill. kroner mer enn regjeringens budsjettforslag til et løft for yrkesfag.

Disse medlemmer viser til at det ved utgangen av 2015 stod nesten 9 000 unge uten lærlingkontrakt, og uten mulighet til å fullføre sin fagutdanning. Disse medlemmer vil likebehandle støtteordningene for yrkesfag og studieforberedende løp, og vil heve lærlingtilskuddet til nivå med gjennomsnittlig tilskudd til en plass på studiespesialiserende. Endringen foreslås gjort gjeldende fra skolestart høsten 2017. Forslaget vil styrke kvaliteten i opplæringen, og trolig øke andelen som gjennomfører vgs. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der partiet foreslår 175 mill. kroner i økt lærlingtilskudd i 2017 ut over regjeringens forslag.

Samtidig må en øke antallet bedrifter som tar inn lærlinger. I Rogaland er kun sju pst. av bedriftene i fylket lærlingbedrifter. De med flest lærlinger er de større industribedriftene. Disse medlemmer vil sette inn en ekstra innsats mot de næringene og fylkene som ligger lengst bak, og tilrettelegge for at en benytter seg av mer fleksible ordninger som «lærlingringer» der flere bedrifter går sammen om å tilby lærlingen en helhetlig opplæring. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der partiet foreslår å sette av 5 mill. kroner til lærebedriftrekruttering i 2017.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser videre til at frafall i videregående skole er et alvorlig problem. Mange skoler og skoleeiere har gode ideer om hva som kan gjøres for å hindre frafall og heve gjennomføringsgraden, men mangler midler til å sette ideene ut i livet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2017, hvor det foreslås å opprette en egen frafallspott på 10 mill. kroner som kommuner kan søke til om midler til lokale prosjekter som skal motvirke at elever dropper ut av videregående skole.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble fremmet forslag om 368 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag til et reelt løft for yrkesfagene, herunder en økning av læretilskuddet med 5 000 kroner. Dette medlem viser i den forbindelse til partiets hovedmerknad under punkt 2 i innstillingen for en fullstendig oversikt over de ulike tiltakene.

Komiteens medlem fra Venstre understreker at det er nødvendig med et løft både for yrkesfagene i skolen og fagopplæringen i bedrifter, og konstaterer at det gjøres gode grep både gjennom Yrkesfagsløftet og gjennom økningen i lærlingtilskuddet som er et resultat av budsjettforlikene i denne stortingsperioden. I kunnskapssamfunnet er vi helt avhengige av dyktigere fagarbeidere og en gjensidig respekt for ulik fagkunnskap. Dette medlem viser til sin partimerknad i denne innstillingen, der det framgår at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2017 blant annet foreslo en yrkesfagsatsing med økt lærlingtilskudd på 5 000 kroner per kontrakt, samt å fjerne arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger. Dette er tiltak som har fullårseffekt på 230 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at Norge trenger flere fagarbeidere. Frafallet i videregående opplæring er størst på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene og blant gutter. I Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett foreslås det 120 mill. kroner for å øke antallet lærlingplasser, 70 mill. kroner for å starte opprustningen av utstyrsparken på de videregående skolene, 15 mill. kroner for å heve utstyrsstipendet for elevene, og i tillegg gis det tilskudd til gradvis innføring av skolefrokost. Dette medlem vil i den forbindelse vise til Årstad videregående skole i Bergen, som etter kun kort tid har gode erfaringer med gratis skolefrokost, og der ordningen bygger på anbefalinger fra Helsedirektoratet. Også i Nordland fylkeskommune har de gitt tilbud om felles, gratis skolefrokost, og det vises til at tiltaket bidrar til å styrke det sosiale fellesskapet og motvirke frafall. Dette medlem mener en større andel av samfunnets ressurser må brukes på utdanning enn i dag. Å styrke og utvikle hele grunnopplæringen er det viktigste vi kan gjøre for å møte framtidens utfordringer.

Yrkesfaglærere og hospiteringsordninger

Komiteen viser til at det de neste fem årene er behov for flere hundre nye yrkesfaglærere, og gode yrkesfaglærere er den viktigste enkeltfaktoren for god læring. Komiteen mener at undervisningen i både fellesfag og programfag må formidles mer yrkesrettet. Det krever faglig dyktige lærere, som også er oppdatert på arbeidslivet.

Komiteen vil understreke at rådgivere i ungdomsskolen er en viktig kilde til informasjon om arbeidslivet for elevene. For å sikre oppdatert kunnskap og god kontakt bør rådgivere gis mulighet til hospitering i arbeidslivet i kortere perioder. Dersom hospitering, vekslingsmodeller og veiledning av elever som skal ut i lære, skal fungere godt, må det finnes kompetanse og ressurser på skolene til å organisere og koordinere arbeidet mellom skole og bedrift.

Komiteen viser til forsøksordningen med hospitering, der programfaglærere, fellesfaglærere og rådgivere kan hospitere i en bedrift. I perioden med forrige samfunnskontrakt, 2010 til 2012, har det vært gjennomført forsøksordninger med hospitering i seks fylker. Formålet med forsøksordningen har vært å bidra til å gjøre fag- og yrkesopplæring enda bedre, bidra til økt samarbeid mellom skole og arbeidsliv, og bidra til å se opplæringen i et sammenhengende fireårig løp. Fafo har i Fafo-rapport 2012:61 «Hospitering i fagopplæringen» evaluert hospiteringsordningen i forsøksfylkene og konkluderer med at ordningen har vært en suksess. Lærerne har hatt godt læringsutbytte av å være ute i bedriftene, og samarbeidet mellom skole og bedrift er styrket. En gledelig effekt har også vært at hospiteringen har gitt flere læreplasser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der partiet foreslår å bevilge 20 mill. kroner til en grunnutdanningspakke for yrkesfaglærere som jobber i videregående skole, men som ikke oppfyller krav til fast ansettelse. Disse medlemmer viser til at partiet i finansinnstillingen foreslår et tilskudd på 2,5 mill. kroner til gjennomføring av et pilotprosjekt for hospitering for rådgivere i ungdomsskolen. Disse medlemmer ønsker at flere skoler prøver ut funksjonen med arbeidslivsveiledere, og viser til partiets forslag i finansinnstillingen om 2,5 mill. kroner til formålet i 2017.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at i inneværende års statsbudsjett utgjør tiltakene knyttet til forrige samfunnskontrakt om lag 15 mill. kroner. Dette medlem viser til proposisjonen og omtalen av at det i 2017-budsjettet er foreslått at noen av tiltakene videreføres gjennom Utdanningsdirektoratets ordinære drift, blant annet gjelder det hospiteringsordningen for yrkesfaglærere og instruktører. Dette medlem mener det er behov for å styrke dette arbeidet vesentlig for å øke relevansen og kvaliteten i fagopplæringen, og viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag i finansinnstillingen, der det er foreslått en egen tilskuddsordning for hospitering for lærere og instruktører i fagopplæringen med 40 mill. kroner i 2017.

Yrkesretting vgo

Komiteen viser til behandlingen av Innst. 19 S (2016–2017) om melding «Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet», der komiteen understreket at det er viktig å yrkesrette fellesfagene på yrkesfag. Komiteen skrev her:

«Flere utredninger og tidligere stortingsmeldinger har pekt på at felles sentralgitt eksamen i engelsk på VG2 for elever på yrkesfaglige studieprogram og på VG1 for studieforberedende utdanningsprogram hindrer nødvendig yrkesretting i engelsk. Komiteen ber regjeringen legge opp til en ny eksamensordning for engelsk i videregående opplæring som ikke hindrer nødvendig yrkesretting av fellesfagene.»

Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med den varslede fagfornyelsen legge opp til en ny eksamensordning for engelsk i videregående opplæring som ikke hindrer nødvendig yrkesretting av fellesfagene.»

Rekruttering til yrkesfag

Komiteen viser til at for å dekke arbeidslivets behov for flere fagarbeidere framover, og ikke minst for å sikre ungdom en forutsigbar vei fram til et fagbrev, trenger vi flere lærlingplasser. Ved utgangen av 2015 stod nesten 9 000 uten lærlingkontrakt. Det er alvorlig både for den enkelte og for samfunnet.

Komiteen viser til at regjeringen og partene i arbeidslivet har signert en ny samfunnskontrakt for flere læreplasser i 2016. Målet med den nye samfunnskontrakten er å sørge for at alle kvalifiserte elever som ønsker det, skal få tilbud om lærlingplass. Komiteen vil understreke at lærlingplasser og lærlingbedrifter finnes lokalt, derfor må også hovedvekten av innsatsen skje lokalt. En erfaring fra foregående samfunnskontraktsperioder har vært for forholdsmessig lite konkret arbeid lokalt sammenlignet med sentrale planer og verbale målsettinger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret for at det samme vil skje i den kommende perioden, og savner konkrete tiltak fra regjeringen for å iverksette lokale kampanjer og oppsøkende virksomhet som det er vanskelig for skolene og partene å finne rom til uten statlig medvirkning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til Riksrevisjonens rapport med vurdering av hvorfor mange søkere fra yrkesfaglig utdanningsprogram i videregående skole i perioden 2011–2015 ikke har fått tilbud om lærlingplass. Flertallet har merket seg følgende hovedfunn i undersøkelsen: at rekrutteringsbehovet i den enkelte virksomhet er den viktigste hindringen i å øke tallet på lærlingplasser, og at opplæringstilbudet og formidlingen av søkere ikke er tilstrekkelig tilpasset behovet for arbeidskraft.

Flertallet viser til at myndighetene og partene i arbeidslivet i 2012 inngikk «Samfunnskontrakten for flere lærlingplasser». Et viktig mål i denne var å øke tallet på nye lærlingplasser med 20 pst. innen 2015. Mens økningen i lærlingkontrakter har vært på 8 pst. totalt i denne perioden, har antallet søkere økt mer, slik at prosentandelen søkere som får lærlingplass reduseres.

Flertallet mener denne tendensen er sterkt bekymringsfull.

Både nasjonale og fylkeskommunale myndigheter og opplæringskontorene ser på tilskudd som det viktigste offentlige virkemiddelet for å få virksomhetene til å ta inn lærlinger. Flertallet er bekymret for at det utdannes for få fagarbeidere, og at frafallet i videregående opplæring er vedvarende høyt, særlig av gutter på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener rapporten er en skarp korreks, og understreker disse medlemmers kritikk av at regjeringen har forsømt sitt ansvar når det gjelder tiltak for å øke tilgangen på lærlingplasser, samt rekruttering og oppfølging av lærlingbedrifter, slik partene i arbeidslivet er blitt enige om i Samfunnskontrakten.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Kunnskapsdepartementet har samarbeidet med partene i arbeidslivet og satt i gang en gjennomgang av tilbudsstrukturen i den yrkesfaglige opplæringen. Disse medlemmer mener dette er et svært relevant tiltak for arbeidet med bedre dimensjonering. Disse medlemmer mener at fylkene må ta et større ansvar for å dimensjonere utdanningstilbudet i tråd med arbeidslivets behov.

Disse medlemmer mener Riksrevisjonens rapport med fordel kunne behandlet ansvarsdelingen mellom statlige og fylkeskommunale myndigheter tydeligere, særlig ved arbeidet med rekruttering av nye lærlingbedrifter og dimensjonering av opplæringstilbudet. Disse medlemmer mener Riksrevisjonens vurderinger bør ses i lys av at oppgaven er lagt til fylkeskommunalt nivå. Disse medlemmer vil videre understreke Riksrevisjonens vurdering om at mange fylkeskommuner i dimensjoneringsarbeidet ikke legger tilstrekkelig vekt på rekrutteringsbehovene i arbeidslivet.

Disse medlemmer vil også vise til det store arbeidet regjeringen har gjort på yrkesfagområdet. I Yrkesfagløftet har det vært gjennomført en rekke konkrete tiltak. Disse medlemmer vil blant annet vise til at lærlingtilskuddet er økt med kr 20 000 per lærling siden høsten 2013. Disse medlemmer vil videre vise til kompetanseløftet for yrkesfaglærere, stadig sterkere satsing på hospiteringsordning for yrkesfaglærere, og informasjons- og vervekampanjen Lærlingløftet. Disse medlemmer vil også vise til at regjeringen i 2016 fremmet en lovproposisjon med forslag om at offentlige oppdragsgivere skal kreve at leverandørene de inngår avtaler med, skal være lærlingbedrifter.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2017, hvor Kristelig Folkeparti foreslår å bevilge 20 mill. kroner til oppfølgingen av «Samfunnskontrakten for flere lærlingplasser», og for å sikre at fylkene får tilført midler til aktiv rekruttering av nye lærlingbedrifter og lærlingplasser. Kristelig Folkeparti foreslår videre å bevilge 100 mill. kroner for å øke lærlingtilskuddet med 5 000 kroner pr. kontrakt.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det er foreslått en bevilgning på 50 mill. kroner i 2017 i en ny tilskuddsordning for å styrke rekrutteringsarbeidet lokalt.

Komiteens medlem fra Venstre påpeker at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2017 foreslo å øke tilskuddet til lærlingplasser med 5 000 kroner per kontrakt samt å frita arbeidsgivere for arbeidsgiveravgift fra høsten 2017 for å stimulere til dette, og viser til nærmere omtale av disse tiltakene under rammeområdene 18 og 21.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det ble foreslått å bevilge 100 mill. kroner for å øke lærlingtilskuddet.

Utstyr i vgo

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til rapporten «Godt nok eller best mulig? Hovedrapport fra kartlegging av utstyrssituasjonen i videregående skole», utarbeidet av Ideas2Evidence på oppdrag for Utdanningsdirektoratet og fremlagt i september 2016. Rapporten bygger på en landsomfattende kartlegging av utstyrssituasjonen i videregående opplæring. Flertallet er kjent med at rapporten behandles av partene gjennom SRY høsten 2016, og at Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet vil vurdere videre oppfølging våren 2017. Flertallet ber regjeringen komme tilbake til den videre oppfølgingen av dette arbeidet i revidert nasjonalbudsjett 2017.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kjent med at utstyrssituasjonen er krevende ved mange videregående skoler, spesielt innen ressurskrevende yrkesprogram der investeringer i nytt utstyr vil være et tungt løft for de videregående skolene. Opplæring i bruk av nye arbeidsmetoder og oppdatert utstyr tilsvarende det elevene vil møte i arbeidslivet, er avgjørende for at fagopplæringen skal kunne være relevant og ivareta sin funksjon som tilbyder av kompetanse for arbeidslivet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hva det reelle utstyrsbehovet er ved skolene for å ivareta samtlige læreplanmål og relevansen i yrkesopplæringen med sikte på å innføre en toppfinansiering av særlig ressurskrevende utdanningsprogram.»

På flere utdanningssteder må yrkesfagelever benytte utstyr som er utdatert i arbeidslivet. Dette gjør opplæringen i skole mindre relevant, og bidrar slik til at færre gjennomfører utdanningen. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil starte en opptrappingsplan for oppdatering av utstyr til yrkesfagskolene, og viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår en støtte på 100 mill. kroner til dette i budsjettet for 2017.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det er foreslått en bevilgning på 50 mill. kroner i 2017 til en ny tilskuddsordning for ressurskrevende yrkesfag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det ble foreslått 70 mill. kroner for å oppgradere og fornye utstyrsparken på yrkesfaglig utdanningsprogram.

Fleksible opplæringsløp

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at yrkesfagelevene må møtes av et system som bedre ivaretar elevenes ulike behov og forutsetninger for å gjennomføre videregående opplæring enn det som er tilfellet i dag. Dette var også bakgrunnen for at et samlet storting våren 2013 vedtok forslaget fra den rød-grønne regjeringen om å åpne for større fleksibilitet i fagopplæringen, blant annet ved å la elevene komme raskere ut i praksis og få tidlig kjennskap til sitt fag. Den rød-grønne regjeringen foreslo derfor innføring av «vekslingsmodeller» der elevene gis mulighet for å veksle mellom opplæring ute i bedrift og i skole allerede fra det første året på videregående. Disse medlemmer har gjentatte ganger uttrykt skuffelse over at den sittende regjeringen, til tross for at både bransjeorganisasjoner og skoler i flere år har etterspurt en slik fleksibel modell, ikke har sørget for at alle elever som har behov for det, tilbys vekslingsmodell som alternativ til hovedmodellen 2+2.

For å sikre at elever får praksis tidlig i skoleløpet, eksempelvis gjennom vekslingsmodeller, er det behov for bedrifter som inngår samarbeid med skolene. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil prøve ut en ordning med økonomisk tilskudd til bedrifter og virksomheter som samarbeider med skolen om praksis for elevene de første skoleårene, og Arbeiderpartiet foreslår i finansinnstillingen å sette av 20 mill. kroner til ordningen i 2017.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener regjeringen burde ha lagt inn kompensasjon til fylkeskommunene for den merkostnaden det påløper skolene å drifte ulike modeller og parallelle kostnader for opplæringen i bedrift og i skole. Dette medlem er bekymret for at manglende kompensasjon til fylkeskommunene er årsaken til at skoler vegrer seg for å tilby vekslingsmodellen som alternativ til hovedmodellen. Dette bekreftes også av Kommunenes Sentralforbund, som i sitt svar i etterkant av budsjetthøringen i komiteen i fjor bekreftet at vekslingsmodellen er krevende å administrere og følge opp for fylkeskommunene, og at en utvidelse vil kreve mer ressurser.

Dette medlem viser til at Senterpartiet tidligere har lagt inn økte midler til formålet både i budsjettforslag for 2015 og i 2016. I Senterpartiets forslag til alternativt budsjett for 2017 er det foreslått å øke rammeoverføringene til fylkeskommunene for blant annet å gi rom for at skoleeierne kan tilby vekslingsmodell på flere skoler.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett er foreslått 10 mill. kroner i tilskudd for å fremme en god tospråklig-opplæringsarena (norsk tegnspråk og norsk) på skoler med elever som får opplæring etter § 2-6.

Tilskudd til økt lærertetthet (post 62)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at den rød-grønne regjeringen høsten 2012 vedtok å bruke 1,5 mrd. kroner over 4 år til 600 nye lærerstillinger i ungdomsskolen fra høsten 2013. Det ble etablert en tilskuddsordning som skulle gi økt lærertetthet på ungdomsskoler som hadde en gjennomsnittlig gruppestørrelse i ordinær undervisning på over 20 elever pr. lærer og hadde grunnskolepoeng under landssnittet. 573 skoler i 98 kommuner ble omfattet. Formålet var blant annet å støtte opp om arbeidet med tilpasset opplæring, gjøre opplæringen mer praktisk, styrke de grunnleggende ferdighetene og redusere behovet for spesialundervisning. I retningslinjene fra departementet ble det slått fast at tiltaket skulle følgeevalueres etter oppstart høsten 2013. Denne evalueringen ble stanset av regjeringen Solberg, men etter sterkt press måtte departementet snu og igangsatte evaluering våren 2016, sterkt forsinket. Disse medlemmer stiller seg kritisk til at regjeringen kutter tilskuddsordningen før evalueringen er ferdig. Disse medlemmer merker seg at flere skoleledere og lærere mener at ordningen har bidratt til at flere elever får bedre oppfølging, både faglig og sosialt. Disse medlemmer deler deres bekymring for at skolene nå mister de ekstra lærerstillingene de har fått gjennom øremerkede midler.

Disse medlemmer viser til at alle er enige om at læreren er skolens viktigste ressurs. Disse medlemmer mener at utdanningspolitikken må sikre at alle elever får en god og likeverdig tilgang til denne ressursen. Disse medlemmer mener at det såkalte lærerløftet fra regjeringen denne perioden ikke er tilstrekkelig til å løse skolens reelle utfordringer. Disse partier lytter til hva lærerne selv opplever som viktigst for å få en god skole, nemlig behovet for flere lærere og tid til å møte behovene til den enkelte elev, og å gi tillit til profesjonen. Først da kan målsettingen om tidlig innsats innfris for alle elever.

Disse medlemmer mener det er oppsiktsvekkende at regjeringspartiene allerede på nåværende tidspunkt konkluderer med at tilskuddsordningen med 600 flere lærere på ungdomstrinnet ikke har hatt effekt, ved å vise til SSBs delrapport 5/2016. Rapporten har sett på elevenes resultater på skriftlig eksamen og på nasjonale prøver, som må sies å være et svært smalt grunnlag for å konkludere endelig. I rapporten peker forskerne selv på mange uavklarte problemstillinger som kan ha betydning for hvordan resultatene kan tolkes. Disse medlemmer vil vise til Kunnskapsdepartementets svar på budsjettspørsmål 503:

«Ser man i GSI på forandringen i andel elever med spesialundervisning på 8.–10. trinn for skoleåret 2011–12 til 2015–16, har skolene i ordningen som helhet en nedgang på 1,1 prosentpoeng. Skolene som er med i ordningen om økt lærertetthet på ungdomstrinnet, har hatt en økning i antall grunnskolepoeng i perioden.»

Grunnskolepoeng omfatter både standpunkts- og eksamenskarakterene til elevene og er således mer dekkende for å måle elevenes læringsutbytte. Den endelige evalueringsrapporten vil foreligge i 2017, og det vil da kunne gi et mye bredere kunnskapsgrunnlag. Det er ikke noe nytt at Høyre legger et smalt syn på kunnskap til grunn for å vurdere effekten av elevenes læring. Disse medlemmer mener det er mer enn eksamenskarakterer og testscore på nasjonale prøver som må legges til grunn for å vurdere elevenes læring. Ifølge PISA-undersøkelsen 2015 har andelen elever som rapporterer at de føler seg annerledes og at de ikke passer inn, økt fra 9 til 17 pst. fra 2003 til 2015. Tilsvarende har andelen som oppgir at de føler seg ensomme og blir holdt utenfor på skolen, økt fra henholdsvis 6 og 7 pst. i 2003 til 12 og 14 pst. i 2015. En opplevelse av tilhørighet på skolen er en forutsetning for en god skolehverdag. Hvordan økt lærertetthet også kan bidra til at flere elever trives på skolen, må også vurderes. Disse medlemmer mener derfor det er svært uheldig at tilskuddsordningen kuttes før den endelige evalueringsrapporten foreligger. Elevenes og lærernes vurderinger må i den forbindelse også tillegges vekt før konklusjonen fattes.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen avslutter forsøksprosjektet med 600 flere lærere på 166 utvalgte ungdomsskoler i tråd med tidsrammen den rød-grønne regjeringen la opp til da de startet forsøket i 2012. Disse medlemmer viser videre til den første evalueringsrapporten fra SSB som slår fast at forsøket ikke har ført til noen påviselig læringseffekt. I rapporten har SSB sjekket elevenes resultater på eksamen og på nasjonale prøver og kan ikke se at en generell økning i lærertetthet i ordinær undervisning har ført til at elevene lærer mer. Disse medlemmer mener dette er alvorlige funn, ikke minst med tanke på at forsøket har hatt en kostnad på 1,5 mrd. kroner. Disse medlemmer er også overrasket over at de rød-grønne partiene ønsker å videreføre forsøket på tross av disse funnene. Disse medlemmer mener det vil være langt bedre å benytte økte midler i skolen på etter- og videreutdanning av lærerne, tidlig innsats og en økt lærertetthet i 1.–4. trinn, gitt at disse lærerne også kan brukes i spesialundervisning for å sikre hver enkelt elev tilpasset undervisning tidlig i skoleløpet. Det er særlig kritikkverdig at forsøket med 600 lærere i ungdomsskolen eksplisitt slo fast at disse økte lærerressursene kun skulle brukes i ordinær undervisning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2017 og forslag om å videreføre ordningen med øremerkede tilskudd til 600 lærerstillinger på ungdomstrinnet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2017, hvor Kristelig Folkeparti foreslår å bevilge 460 mill. kroner for å videreføre fjorårets satsing på 1.–4. trinn over et helt år. Videre foreslår Kristelig Folkeparti å bevilge 194 mill. kroner ekstra til flere lærere i 5.–10. trinn. Dette medlem viser også til at Kristelig Folkeparti foreslår å innføre en norm for lærertetthet på maks 16 elever i snitt pr. lærer på hver skole i 1.–4. trinn, og maks 24 elever i snitt pr. lærer på hver skole i 5.–10. trinn. Det er viktig at en slik norm innføres parallelt, slik at normen ikke bare fører til en forskyvning av midlene fra en del av skolen til en annen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener tidlig innsats er viktig for gjennomføring og motivasjon, og viser i den forbindelse til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det er foreslått å bevilge 195 mill. kroner utover Prop. 1 S (2016–2017) til økt lærertetthet både på småskoletrinnet, på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Dette medlem viser til at dette vil gi rom for en lærerdekning på anslagsvis 18 elever pr. lærer i 1.–4. trinn og 24 elever pr. lærer i 5.–10. trinn.

Komiteens medlem fra Venstre vil ha flere lærere ut i klasserommene i norsk skole og ønsker at kommunene selv i størst mulig grad har frihet til å fordele lærerressursene mellom skolene og klassene. Dette medlem viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2017 foreslo 200 mill. kroner til flere lærere og økt lærertetthet, og viser til nærmere omtale av dette under rammeområde 18.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det bevilges midler for å videreføre tilskuddsordningen med 600 lærerstillinger på ungdomstrinnet, og at det gjennom rammeoverføringer til kommunene også bevilges midler for å innføre en ressursnorm for økt lærertetthet på 1.–4. trinn. Norm for lærertetthet skal innfases gradvis og skal omfatte hele grunnskolen når den er ferdig implementert.

Tidlig innsats i skolen (post 63)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det foreslås å bevilge 460 mill. kroner til en ytterligere styrking av bevilgningene til økt lærertetthet på 1.–4. trinn. Flertallet viser til at denne styrkingen av bevilgningene medfører at regjeringens foreslåtte tilskudd til tidlig innsats på 1.–4. trinn øremerkes til økt lærertetthet på disse trinnene. Flertallet mener det er viktig å sikre elevene tilstrekkelige basiskunnskaper tidlig i skoleløpet, og mener denne styrkingen av bevilgningene kan bidra til dette.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener at lærerne må gis tillit til og mer tid til å bruke sin kunnskap og kompetanse til å gi hver enkelt elev den nødvendige oppfølgingen. Nøkkelen til god læring ligger i møtet mellom læreren og eleven. Flertallet mener det bør være et hovedmål i skolepolitikken å skaffe bedre tid til dette møtet. Flertallet mener derfor at det trengs flere lærere i skolen for å sikre at lærerne har tid til å gi alle elever den oppfølgingen de trenger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Innst. 161 S (2014–2015) og forslag fra blant andre Arbeiderpartiet om å be regjeringen komme tilbake til Stortinget med hvordan en nasjonal bestemmelse for lærertetthet i grunnskolen kan innføres på skole- eller kommunenivå.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet satser på tidlig innsats i sitt forslag til alternativt statsbudsjett. Satsingen utgjør over 1 mrd. kroner i skoleåret 2017/2018, utover det regjeringen foreslo i sitt forslag til statsbudsjett. Disse medlemmer viser videre til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å bruke 104 mill. kroner til lese-, skrive- og regnegaranti, som blant annet vil gi flere spesialpedagoger og lærere, 310 mill. kroner til bedre lærertetthet med vekt på 1.–4. trinn og 169 mill. kroner til å reversere regjeringens kutt i lærerstillinger i ungdomsskolen. Disse medlemmer vil videre understreke at en god kommuneøkonomi er en viktig forutsetning for en god skole over hele landet. En styrka kommuneøkonomi er avgjørende for at kommunene skal ha mulighet til å beholde og ansette flere lærere. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett og forslag om å prioritere 3 mrd. kroner mer til kommunesektoren enn det regjeringen foreslo i sitt budsjett.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å innføre en obligatorisk mentorordning for nyutdannede lærere. Ordningen innebærer at både den nyutdannede og mentoren blir frikjøpt tilsvarende en 20-prosentstilling til gjennomføring av veiledningen. Kristelig Folkeparti foreslår å bevilge 230 mill. kroner for oppstart av en slik ordning fra høsten 2017.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at selv om tidlig innsats tilsier styrking av ressursene inn mot de laveste årstrinnene, er det også behov for styrking av mellomtrinnet og ungdomstrinnet.

Dette medlem mener en ressursnorm må innføres parallelt for alle trinn, slik at ressursnormen ikke kun innebærer en ressursforskyvning fra høyere trinn til de laveste trinnene på barneskolen, men en reell sikring av lærerressursene i hele grunnopplæringen i tråd med de faktiske behovene.

Dette medlem vil understreke at innføring av en ressursnorm må fullfinansieres fra staten slik at skoleeierne ikke tvinges til å kutte i andre deler av skolenes budsjett for å oppfylle normen.

Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjettforslag foreslo en bevilgning på 195 mill. kroner i 2017 for å øke antall lærere i 1.–10. trinn, tilsvarende 18 elever per lærer i 1.–4. trinn og 24 elever per lærer i 5.–10. trinn.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sin partimerknad i denne innstillingen, der det framgår at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2017 foreslo å bevilge ytterligere 1 300 mill. kroner til ulike tiltak for tidlig innsats i grunnskolen. Blant annet ble det foreslått flere lærere og økt lærertetthet, et løft for skolehelsetjenesten, mer til videreutdanning, og tilskudd til IKT-tiltak som sikrer bedre tilpasset opplæring. Dette medlem understreker at tidlig innsats innebærer målrettet faglig satsing og tilpasset opplæring, men påpeker at det også må bety at barnas ulike sosiale og helsemessige utfordringer tas tak i så tidlig som mulig.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til alternativt budsjett der det foreslås innføring av norm for lærertetthet på 1.–4. trinn og øremerket tilskudd på 150 mill. kroner for tidlig innsats for å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. Videre ble det foreslått 200 mill. kroner til innføring av en nasjonal veilederordning for nyutdannede lærere.

Komiteen mener at tidlig innsats er avgjørende for å få ned frafallet i norsk skole. Elever som ikke lærer å lese, skrive eller regne godt nok i de første skoleårene, er de samme som faller fra senere. Komiteen viser i denne sammenheng til tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI), som viser at det er nesten tre ganger så mange som får spesialundervisning på 10. trinn som på 1. trinn. Andelen elever med spesialundervisning øker jo eldre elevene blir. Komiteen mener at kunnskapshull må fylles i det øyeblikk de oppstår, og at tiltak i større grad må settes inn så tidlig som mulig i opplæringsløpet. Komiteen mener det er spesielt viktig at skolen jobber bevisst og målrettet med elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning, og at elever som sliter med dette, får god oppfølging i løpet av de første skoleårene.

Komiteen understreker at trygge og kompetente lærere er den viktigste nøkkelen til en god skole. I dag slutter 1 av 3 lærere i løpet av de fem første årene i yrket. Et viktig tiltak for å forhindre frafall og lærermangel er god veiledning for nyutdannede lærere. Praktisk læring og veiledning fra en erfaren kollega gjennom det første året etter endt utdanning vil sikre en god overgang mellom utdanning og jobb og hjelpe lærerne til å lykkes.

Komiteen mener det neste store løftet i skolen må dreie seg om tidlig innsats. Komiteen mener man i altfor lang tid har brukt de store ressursene for sent, fremfor å sikre alle elever grunnleggende ferdigheter tidlig i skoleløpet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at disse partier i sitt budsjettforslag for 2017 la inn 150 mill. kroner tiltenkt tidlig innsats, slik at kommunene kan sette inn ressursene der de mener det er viktigst. Helårseffekten av dette i kommunerammen er 360 mill. kroner.

Disse medlemmer viser videre til at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre gjennom flere budsjettforlik har bevilget mer penger til flere lærere i 1.–4. trinn i skolen.

Komiteen viser til at det forventes at PP-tjenesten bidrar til tidlig innsats i barnehage og skole. Dette er et helt nødvendig grep for å styrke spesialundervisningen i skolen og bidra til at barn som trenger det, får den hjelpen de trenger så tidlig som mulig. Komiteen viser til at det er bred enighet om at PP-tjenesten bør bidra til å finne løsninger som gir den enkelte hjelp innenfor rammen av tilpasset opplæring. Komiteen vil videre vise til at det etter en markant økning i andel enkeltvedtak om spesialundervisning fra høsten 2006 til høsten 2011 har vært en nedgang i andelen de siste skoleårene. Komiteen vil understreke at det har vært en positiv utvikling, da andelen elever med enkeltvedtak om spesialundervisning nå er på om lag 8 pst. Dette utgjør i underkant av 50 000 elever i grunnskolen. Om lag halvparten av disse elevene hadde mindre enn 8 timer spesialundervisning i uken.

Komiteen vil påpeke at for mye av spesialundervisningen gis for sent i opplæringsløpet. Komiteen understreker viktigheten av at spesialundervisningen utføres av kvalifisert personale.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at nok lærere i skolen må være kjernen i en satsing på tidlig innsats i skolen. En lærer som har tid til å se og støtte hver enkelt elev, er det aller viktigste for både læring og trivsel i skolen. Da må det ikke være for mange elever pr. lærer. Høyere lærertetthet gir mer tid til hver elev, og bedre mulighet til å tilpasse opplæringen og gi alle den hjelpen og oppfølgingen de har behov for. Høy lærertetthet er særlig viktig blant de yngste elevene, slik at man tidlig kan sette inn ekstra hjelp der det trengs. I dag får mange hjelp for sent, og det settes inn klart mest spesialundervisning på ungdomstrinnet. Det er stikk i strid med det vi vet om betydningen av tidlig innsats.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser i den sammenheng til Arbeiderpartiets representantforslag om tidlig innsats i skolen (Dokument 8:99 S (2014–2015)). Disse medlemmer mener det bør innføres en lese-, skrive- og regnegaranti som skal bidra til å sikre at alle elever får den hjelpen de trenger for at de skal mestre de grunnleggende ferdighetene før de går ut av 2. klasse. Disse medlemmer mener elever som er under bekymringsgrensen på kartleggingsprøvene på småskoletrinnet, må sikres automatisk tilrettelegging av opplæringen, slik at de raskt kan komme opp på et tilfredsstillende nivå. Å gjennomføre en slik garanti krever at skolene har tilstrekkelige ressurser og nok lærere til å sette inn ekstra oppfølging. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det er foreslått å bevilge 104 mill. kroner til å starte innføringen av en lese-, skrive- og regnegaranti.

Disse medlemmer viser for øvrig til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der satsingen på flere lærere og tidlig innsats vil utgjøre over 1 mrd. kroner i skoleåret 2017/2018.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2017, hvor partiet foreslår å bevilge 460 mill. kroner til å videreføre fjorårets satsing på økt lærertetthet i 1.–4. klasse og 194 mill. kroner i øremerkede midler til økt lærertetthet i 5.–10. klasse. Disse bevilgningene vil til sammen fullfinansierte en nasjonal norm for lærertetthet på maks 16 elever i snitt per lærer på 1.–4. trinn og maks 24 elever per lærer på 5.–10. trinn i grunnskolen. En lovfestet minstenorm for lærertetthet på skolenivå vil sikre at de samlede lærerressursene på den enkelte skole står i forhold til antall elever, uavhengig av bostedskommune.

Små og verneverdige fag

Komiteen viser til at Stortinget i St.prp. nr. 73 (2005–2006) ratifiserte UNESCOs konvensjon om vern av immateriell kulturarv. Komiteen er opptatt av det ansvaret Norge har for å ivareta håndverkskunnskap og håndverkstradisjoner. Komiteen viser til at flere institusjoner driver opplæring i små og verneverdige fag til voksne uten ungdomsrett, og at dagens lovverk og finansieringsordninger i liten grad er tilpasset dette.

Komiteen mener det er viktig å ta vare på kompetansen og kunnskapen som de små og verneverdige fagene representerer.

Komiteen viser til behandling av Prop. 84 L (2014–2015) Endringer i privatskolelova, og følgende forslag fra en samlet komité:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan en kan sikre rekrutteringen til de små og verneverdige håndverksfagene og finansiering av disse utdanningene.»

Komiteen registrerer at Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å gå gjennom vilkårene og strukturen for de små og verneverdige fagene i videregående opplæring. Komiteen viser i den sammenheng til anbefalingene i rapporten «Lenge leve tradisjonshåndverket», som ble utarbeidet av yrkesfaglig utvalg for immateriell kulturarv og verneverdige fag våren 2016. Komiteen ser fram til at rapporten «Lenge leve tradisjonshåndverket» og vedtaket i Stortinget fra 2015 følges opp av regjeringen.

Komiteens medlem fra Venstre vil opprette en ny ordning med tilskudd til skoler som driver slik opplæring for voksne uten ungdomsrett. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2017 der det ble foreslått å bevilge 5 mill. kroner til denne ordningen. Dette medlem viser for øvrig til merknader under rammeområde 3 og 13 for øvrige tiltak Venstre foreslo i sitt alternative statsbudsjett om kulturvern.

Andre tema

Komiteen viser til at EU har inkludert entreprenørskap som en av åtte nøkkelkompetanser for utdanning og livslang læring, og EU arbeider for at alle elever skal gjøre ett praktisk entreprenørskapsprosjekt i grunnopplæringen. To tredjedeler av EU-landene har inkludert entreprenørskapsutdanning eksplisitt i læreplaner for grunnopplæringen og oppmuntrer til samarbeid mellom skole og arbeidsliv. Status i dag er at Norge er langt fremme med 15 pst. av elevene i UB og 20 pst. i EB, mens andre land er på linje (f.eks. Sverige med 26 pst. i UB) eller følger etter.

Komiteen ser en stor mulighet for norske elever, grunnskolen, næringslivet og norsk forskning i å forankre praktisk læring, pedagogikk og entreprenørskap med å utvikle mer forskningsbasert kunnskap om entreprenørskap i skolen. Det trengs forskning for å styrke kvaliteten på entreprenørskapsutdanning ved å undersøke hvilken verdi og virkninger eksisterende tilbud har, og teste ut nye metoder innen entreprenørskap.

SEG

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener det er viktig å forankre arbeidet videre i Senter for entreprenørskap i grunnskolen (SEG) som eies av Østlandsforskning (og samarbeider med bl.a. Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Hedmark). Østlandsforskning (ØF) har fra den første handlingsplanen om entreprenørskapsutdanning kom i 2004, vært det sentrale norske miljøet på forskning på entreprenørskap i grunnopplæringen. Flertallet viser til at Senter for entreprenørskap i grunnopplæringen (SEG) i samarbeid med skolesektoren skal bidra til å styrke elevenes læringsutbytte innen entreprenørskap, og at senteret med sin forskning, formidling og kompetanseutvikling mot skolene skal bidra til å fornye og forsterke grunnopplæringens forutsetninger for høy resultatoppnåelse for elevene innen dette kompetanseområdet.

Nasjonalt senter for innovasjon

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener det er et behov for å utvikle et nasjonalt senter for innovasjon i utdanningssystemet. Denne type innovasjonssentre for utdanning er etablert i flere land for å kunne utvikle og formidle kunnskap om innovasjon og utviklings- og forbedringsarbeid. Flertallet viser her til at etablering av et senter for innovasjon i utdanningssystemet også er løftet frem av blant andre Innlandsutvalget, og at det er foreslått at Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) ved Høgskolen i Hedmark videreutvikles til et slikt nasjonalt senter, med den bakgrunn at dette senteret gjennom de senere årene har drevet en rekke utviklingsprosjekter i skolen med gode resultater for elevenes faglige og sosiale læring. Flertallet mener det er sentralt at kandidater for en slik senterstatus over tid har vist at de har den kompetansen som trengs for å kunne bli et nasjonalt senter.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og initiere opprettelse av et nasjonalt senter for innovasjon i utdanningssystemet.»

Kap. 227 Tilskudd til særskilte skoler

Det foreslås en bevilgning på kr 151 316 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til omtalen av dette kapitlet i proposisjonen.

Franske og tyske skolen i Oslo

Komiteen viser til at den franske skolen i Oslo er et viktig utdanningstilbud.

Komiteen er kjent med at skolens ledelse mener skolen er avhengig av styrket finansiering. I tillegg til dette vil komiteen påpeke at den tyske skolen er et annet viktig internasjonalt utdanningstilbud. Komiteen er opptatt av å sikre utdanningstilbud som dette forutsigbare rammer. Komiteen ber derfor regjeringen vurdere hvordan finansieringen av slike utdanningstilbud kan innrettes for å sikre skolene forutsigbare rammevilkår i samarbeid med Frankrike og Tyskland, og komme tilbake til dette i revidert nasjonalbudsjett 2017.

Lycée International

Komiteen viser til den norske seksjonen ved Lycée International de Saint-Germain-en-Laye, som er et norsk skoletilbud for norske barn i Frankrike, ville ha mistet statsstøtte fra og med høsten 2017. Komiteen viser til at flertallet på Stortinget i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2016 ba om at bevilgningen ble videreført i 2016, og ba regjeringen vurdere løsninger slik at skoletilbud som dette kan fortsette videre.

Komiteen vil påpeke at flertallspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre svært sent i komiteens budsjettbehandling har foretatt omdisponeringer som skal sikre videre drift fra skoleåret 2017/2018, og at mindretallet ved Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti som følge av dette ikke har hatt anledning til å gjennomgå disse endringene på forsvarlig måte innen avgivelsen av innstillingen.

Komiteen vil understreke at en samlet komité står bak ønsket om å sikre videre drift for Lycée International de Saint-Germain-en-Laye, og forutsetter at tilskuddet videreføres i kommende budsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til omtalen av den norske seksjonen ved Lycée International de Saint-Germain-en-Laye i Prop. 1 S (2016–2017). Flertallet viser til at dette norske skoletilbudet for norske barn i Frankrike har mistet statsstøtte gjennom friskoleloven som følge av at skolen med sin nåværende organisering ikke tilfredsstiller de kravene som friskoleloven setter, samt at skolen ikke har muligheter for å endre driftsformen innenfor rammene som den franske skolen setter. Flertallet støtter opp under det tilbudet som skolen representerer, og flertallet har i denne forbindelse bidratt til å sikre direkte tilskudd gjennom statsbudsjettet for 2016 etter bortfall av støtte og i påvente av en endelig avklaring fra regjeringen om mulig driftsstøtte innenfor gjeldende lov- og regelverk. Flertallet viser til at regjeringen nå har gjennomgått mulighetene og avklart at driftsstøtte med dagens organisering krever endring av friskoleloven eller en ekstraordinær støtte gjennom statsbudsjettet. Flertallet innstiller i denne sammenheng på til felles enighet for omdisponeringer som sikrer videre drift fra og med skoleåret 2017/2018, og forutsetter at tilskuddet videreføres i kommende budsjetter.

Flertallet foreslår på denne bakgrunn en økning på kap. 227 post 77 på 2,467 mill. kroner mot en reduksjon på kap. 225 post 74 på 1 mill. kroner, en reduksjon på kap. 225 post 60 på 1,118 mill. kroner, og en reduksjon på kap. 226 post 21 på 349 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti konstaterer at det ikke kom på plass en løsning for Lycée International de Saint-Germain-en-Laye i regjeringens forslag til statsbudsjett eller i budsjettforliket med Kristelig Folkeparti og Venstre, men at disse partiene gjennom omdisponeringer svært sent i komitébehandlingen fant en løsning for videre drift. Disse medlemmer var innstilt på å be regjeringen finne en løsning for skoletilbudet også for skoleåret 2017/2018, men vil ikke fremme egne forslag siden flertallet mener å ha sikret driften videre.

Kap. 228 Tilskudd til frittstående skoler mv.

Det foreslås en bevilgning på kr 4 399 015 000 under dette kapitlet, jf. Tillegg 3 til proposisjonen med forhøyede satser for tilskudd ut fra korrigerte grunnlagsdata.

Frittstående grunnskoler (post 70)

Komiteen viser til at lovverket åpner for å etablere og drive private skoler som utgjør et religiøst eller pedagogisk alternativ til den offentlige skolen. Lovverket åpner også for å etablere profilskoler og skoler som tilbyr videregående opplæring i yrkesfaglige utdanningsprogram. Komiteen viser til at alle offentlige tilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode, og at det er et forbud mot å ta utbytte fra slike skoler.

Komiteen mener private skoler kan utgjøre et viktig supplement til det offentlige skoletilbudet, og at de bidrar til å oppfylle foreldrenes rett til å velge en oppdragelse og utdannelse for sine barn som er i tråd med egen religiøs, moralsk og filosofisk overbevisning. Dette er en rettighet som er forankret i internasjonale konvensjoner som FNs barnekonvensjon, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at disse partier sammen vedtok en ny friskolelov i 2015, og at denne loven har gitt anledning til å starte skoler basert på flere kriterier enn tidligere. Videre vil flertallet vise til at loven er svært streng og ikke tillater utbytte, sortering av elever eller høye egenandeler.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet og Venstre mener det har en egenverdi at elever og foreldre kan velge alternative skoler til den offentlige uten at dette innebærer store økonomiske kostnader. Disse medlemmer mener offentlig finansierte friskoler er et godt supplement ved å både tilby en alternativ undervisning for de elevene som har behov for det, og ved å berike et samlet Skole-Norge med nye metoder og måter å organisere skoledriften sin på.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener den offentlige og inkluderende fellesskolen er viktig for å ivareta og videreutvikle et samfunn der det er små forskjeller og høy tillit mellom folk, og der alle barn, uavhengig av sosial, kulturell eller økonomisk bakgrunn gis et likeverdig opplæringstilbud. Disse medlemmer mener etableringer av privatskoler og tilskudd til disse må reguleres ved en stram lovgivning. Disse medlemmer viser til Dokument 8:87 S (2015–2016). Regelverket for private skoler er i dag utformet på en måte som har negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet, og derfor fremmet representanter fra Sosialistisk Venstreparti forslag til lovendringer som ville bidra til større forutsigbarhet i det samlede skoletilbudet, og sikre at offentlige midler bevilget til privat skoledrift brukes på elevene og ikke tas ut i privat profitt (eller privat fortjeneste).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at mange friskoler har store utfordringer knyttet til sin bygningsmasse, slik også mange offentlige skoler har. Manglende støtte til husleie og kapitalutgifter har ført til en økonomisk presset situasjon for disse skolene.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2017, hvor kapitaltilskuddet foreslås økt med 30 mill. kroner.

Globalskolen og kompletterende undervisning (post 75/78)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det foreslås å bevilge 12 mill. kroner til å videreføre tilskuddet til Globalskolen og Norskskolen. Flertallet viser til at dette fører til at regjeringens foreslåtte kutt i bevilgningene ikke gjennomføres. Flertallet imøteser en gjennomgang av ordningen, som varslet i Prop. 1 S (2015–2016).

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at i dag deltar omtrent 1 700 elever fordelt på ca. 1 100 familier bosatt i over 100 land i tilbudene til Norskskolen og Globalskolen. Skolene er kjennetegnet av tett oppfølging og god gjennomføringsprosent. Dette flertallet mener denne utdanningen betyr mye for samfunns- og næringslivet vårt og gjør det lettere for ansatte på oppdrag i utlandet å ta med seg familie med barn i skolepliktig alder. Tilbudet bidrar til at familier tør å realisere et utenlandsopphold, siden det forbereder elevene på hjemflytting og videre skolegang i Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at kompletterende undervisning kan spare norsk utdanningsvesen for utgifter når norske elever returnerer etter utenlandsopphold, for eksempel som følge av at foreldrene arbeider for norske selskaper i utlandet eller i norsk utenrikstjeneste. Det er etter disse medlemmers oppfatning rimelig at den norske staten finansierer deler av slik opplæring for norske barn i utlandet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at ordningen med støtte til kompletterende undervisning, som gir opplæring i norsk, samfunnsfag og KRLE for elever i utenlandske skoler og som ikke har rett på opplæring etter opplæringsloven, foreslås avviklet fra og med skoleåret 2017/2018. Disse medlemmer er kritiske til at avviklingen kommer på tross av at regjeringen i statsbudsjettet for 2016 varslet en gjennomgang av ordningen for å vurdere om tilskuddet er innrettet på best mulig måte, på tross av at Stortingets flertall har uttrykt seg positivt avventende til en slik gjennomgang, og på tross av at det tidligere har vært kuttet i andre opplæringstilbud med henvisning til den eksisterende ordningen med kompletterende undervisning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet vil videreføre tilskudd til Globalskolen og Norskskolen, og setter av 12 mill. kroner til formålet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslo 12 mill. kroner til Globalskolen for å videreføre tilbudet om kompletterende undervisning.

Kapitaltilskudd (post 82)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det foreslås å styrke bevilgningene til kapitaltilskudd til friskoler med 10 mill. kroner. Flertallet mener friskolene er et viktig og godt supplement til den offentlige skolen, og at det derfor er viktig å sikre disse skolene gode vilkår. Flertallet viser til at friskolene driver sitt skoletilbud med begrenset offentlig støtte til skolebygg. Manglende støtte til husleie og kapitalutgifter har ført til en økonomisk presset situasjon for noen av disse skolene, og flertallet mener at kapitaltilskudd til friskoler vil bidra til å redusere dette. Flertallet viser til at Stortinget i behandlingen av Prop. 84 L (2014–2015) ba regjeringen utrede hvordan kostnader til bygg bør innlemmes i tilskuddsgrunnlaget, og utrede innlemming av avskrivning av varige driftsmidler i tilskuddsgrunnlaget til friskolene, og er kjent med at regjeringen har satt i gang dette arbeidet.

Kap. 229 Norges grønne fagskole – Vea

Det foreslås en bevilgning på kr 27 239 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til omtalen i proposisjonen.

Kap. 230 og 3230 Statlig spesialpedagogisk støttesystem

Det foreslås en bevilgning på kr 760 703 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at Statped har vært gjennom en omfattende omorganisering de siste årene. Komiteen merker seg at det pågår en evaluering av omorganiseringen. Den første delrapporten viser at det har skjedd endringer som er i tråd med målet for omorganiseringen, men også at det fortsatt er et utviklingspotensial på flere områder. Komiteen forutsetter at departementet følger opp evalueringen slik at Statped på en god måte kan bidra til å gi elever med særskilte behov et fullverdig og godt utbytte av grunnopplæringen. Brukermedvirkning og dialog med brukerorganisasjonene er viktig i arbeidet med å utvikle tjenestene til Statped.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at regjeringen for tredje år på rad foreslår et effektiviseringskutt i staten. Med et kutt på 0,8 pst. som er framforhandlet mellom regjeringspartiene og samarbeidspartiene Venstre og Kristelig Folkeparti i budsjettforliket, så betyr det at Statped får et kutt på om lag 5 mill. kroner. Disse medlemmer vil vise til at Statped skal bidra til at barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov får ta aktivt del i utdanning, arbeid og samfunnsliv. Statped er en pådriver for å utvikle fagområdene hørsel, syn, språk og tale, ervervet hjerneskade, sammensatte lærevansker og døvblindhet. De besitter en svært viktig spisskompetanse på disse fagområdene og bistår kommuner, skoler, barnehager og PP-tjenesten med individbaserte- og systembaserte tjenester. Barn, unge og voksne med store og sammensatte funksjonshemminger skal gis de beste muligheter for å lære, være inkludert i læringsfellesskapet og få et likeverdig opplæringstilbud tilpasset sine behov. Den spesialpedagogiske kompetansen og tilbudet denne målgruppen får i dag, varierer sterkt fra kommune til kommune. Noen får et sårt tiltrengt tilbud i dag, mens det dessverre også er grunn til å tro at det er barn, unge og voksne som har behov for Statpeds tjenester, men som ikke får det, fordi kommunen ikke benytter seg av tilbudet. Dette kan skyldes manglende kompetanse for hva barnet har behov for, eller hva Statped kan bidra med. Disse medlemmer vil i denne forbindelse vise til Midtlyngutvalgets rapport (NOU 2009:18), der Statpeds tjenester foreslås lovfestet. Disse medlemmer er sterkt kritiske til at regjeringen og samarbeidspartiene kutter bevilgningene i Statped og med det rammer de barna og elevene som trenger det mest.

Komiteen viser til at det er rundt 2 500 barn med hørselshemminger i skolen i dag. Det er viktig med oppfølging og tilrettelegging for at en hørselshemmet elev skal fungere godt i skolen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det er enighet om å bevilge 1 mill. kroner til elevrettede tiltak for elever med hørselshemming. Flertallet legger til grunn at disse bevilgningene vil medvirke til dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke betydningen av å øke bevilgningen til oppfølging og tilrettelegging for tunghørte elever i skolen, herunder elevkurs, med 1 mill. kroner.

Komiteen viser til høringsinnspill fra Blindeforbundet, der det vises til en undersøkelse som slår fast at 65 pst. av synshemmede i skolen blir mobbet. Mange elever opplever en for dårlig tilrettelegging og at det fører til at de ikke blir godt nok inkludert i skolehverdagen. Komiteen mener det bør tas en gjennomgang av hvordan opplæringssituasjonen til synshemmede elever kan bli bedre. Komiteen mener at god tilrettelegging og integrering er vesentlig for å få til likeverdige og gode opplæringstilbud. Statped må derfor ha tilstrekkelig og god kompetanse på dette feltet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det er foreslått å øke bevilgningen på post 1 med 2 mill. kroner utover forslaget i Prop. 1 S (2016–2017). I forslaget ligger det en økning på 1 mill. kroner øremerket produksjon av læremidler for blinde og svaksynte elever for å kunne tilby disse elevene læremidler ved oppstart av skoleåret, samt en økning på 1 mill. kroner øremerket elevkurs for tunghørte elever.