Søk

Innhold

8. Forskning

Programkategori 7.70 Forskning under Kunnskapsdepartementet omfatter bevilgninger til forskning gjennom Norges forskningsråd og til internasjonalt samarbeid, forskningsinstitutter og andre tiltak, de nasjonale forskningsetiske komiteene, samt meteorologiformål.

Direkte forskningsbevilgninger til universiteter og høyskoler er omtalt under programkategorien for disse i punkt 7 foran.

Forskning i statsbudsjettet som helhet er omtalt i budsjettproposisjonen for Kunnskapsdepartementet, del III kapittel 5 Oppfølging av langtidsplanen for forsking og høgare utdanning. Langtidsplanen ble behandlet i Stortinget 3. februar 2015, jf. Meld. St. 7 (2014–2015) og Innst. 137 S (2014–2015).

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, merker seg økningen i bevilgningene til forskning og høyere utdanning og understreker betydningen av investeringer for å sikre verdiskaping og velferd i fremtiden. Flertallet merker seg at regjeringen i budsjettet følger opp langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, der hovedmålene for de offentlige investeringene er å styrke konkurransekraft og innovasjonsevne, møte store samfunnsutfordringer og utvikle fremragende kvalitet i forskning og høyere utdanning. Det er viktig for flertallet å understreke betydningen av å ha et langsiktig perspektiv med høy grad av forutsigbarhet når det gjelder investeringer i forskning og høyere utdanning.

Flertallet understreker at det er et sterkt forskningsbudsjett. Med en nominell vekst på 5,7 pst. og en realvekst på vel 3 pst. leverer regjeringen nok en gang en betydelig vekst i FoU-bevilgningene. Ifølge NIFU har FoU-bevilgningenes andel av det totale statsbudsjettet økt hvert eneste år siden 2014 og ligger nå høyere enn noen gang tidligere. Flertallet merker seg at vekstmålet om at den offentlige andelen av FoU-bevilgningene skal utgjøre 1 pst. av BNP, allerede er oppfylt.

Flertallet er tilfreds med en realvekst på vel 3 pst. og merker seg at det har vært sterk vekst i forskningsbevilgningene de siste årene, og at Langtidsplanen har vært fulgt opp hvert år. I 2017 følges Langtidsplanen opp med 580 mill. kroner, og med dette har samarbeidspartiene styrket bevilgningene til Langtidsplanens opptrappinger og langsiktige prioriteringer med totalt 2,2 mrd. kroner i perioden 2015–2017. Regjeringen legger opp til å styrke fem av de seks langsiktige prioriteringene i 2017.

Flertallet viser til NIFUs statsbudsjettanalyse som sier at de samlede foreslåtte bevilgningene i Prop. 1 S (2016–2017) til forskning og utviklingsarbeid (FoU) er anslått til 34,5 mrd. kroner. Det er 1,9 mrd. kroner mer enn i vedtatt budsjett 2016. Det gir en nominell vekst på 5,7 pst. og en realvekst på 3,1 pst. FoU-bevilgningenes andel av bruttonasjonalprodukt (BNP) vil øke fra 1,04 pst. i 2016 til 1,06 pst. i 2017. Flertallet viser til budsjettavtalen av 3. desember 2016, der FoU-bevilgningene økes til 34,7 mrd. kroner – en realvekst på 3,4 pst. fra 2016 og en andel av BNP på 1,06 pst.

Flertallet viser til budsjettavtalen av 3. desember 2016, hvor det foreslås å bevilge midler til 500 nye studieplasser innenfor IKT og 50 nye rekrutteringsstillinger. Det foreslås videre å bevilge i overkant av 35 mill. kroner for å kompensere statlige universiteter og høyskoler som får en negativ effekt i 2017 ved omstillingen til nytt finansieringssystem.

Flertallet viser til at det har vært en betydelig vekst i forskningsinnsatsen siden 2014. Hvert år siden regjeringen tiltrådte i 2013, har de fire samarbeidspartiene løftet investeringene i forskning betraktelig. Foreløpige tall for utgifter til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i Norge i 2015 viser at den samlede FoU-innsatsen utgjorde over 60 mrd. kroner. I løpende priser gir dette en økning i FoU-innsatsen på nesten 6,5 mrd. kroner fra 2014, tilsvarende 12 pst. FoU-utgiftenes andel av BNP øker fra 1,72 til 1,93 pst. Veksten fra 2013, da siste fullskalaundersøkelse ble gjennomført, utgjorde nesten 10 mrd. kroner. Det ble utført 42 700 FoU-årsverk i 2015, som var nesten 2 400 flere enn i 2014.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti konstaterer at en del av veksten ikke har direkte effekt på volumet av forskning, men snarere skyldes en del enkeltfaktorer som for eksempel investering i nytt forskningsfartøy og en forskningsavgift på landbruk som tas inn i budsjettet.

Disse medlemmer viser til at det er viktig med stabile prioriteringer til forskning og utvikling, ikke minst i harde økonomiske tider, og viser til at bevilgningene til forskning og utvikling fra 2005 til 2012 økte med rundt 64 pst. (fra 15,5 mrd. kroner til 25,5 mrd. kroner), noe som tilsvarer en realvekst på rundt 27 pst. Særlig var det kraftig økning i bevilgningene til klimaforskning og til vitenskapelig utstyr.

Disse medlemmer viser til at mer av bevilgningene i dette budsjettet vris over i styrte programmer, på bekostning av utdannings- og forskningssektorens grunnbevilgninger, etter forliket av 3. desember. Dette innebærer også at det er nesten umulig for de andre politiske partiene å danne seg et fullstendig bilde av forskningsbudsjettet, og disse medlemmer mener dette er en demokratisk utfordring.

Disse medlemmer merker seg at kuttet i bistandsforskning på 35 mill. kroner fra 2016 tas med videre inn i 2017. Norge bruker store beløp på bistand, og disse medlemmer mener at det nettopp på slike områder er viktig med forskning for å sikre at vi har best mulig kunnskapsgrunnlag for den politikken vi fører.

Disse medlemmer mener det er bra med satsing på de spisse fagmiljøene, men mener det også er nødvendig å sikre gode rammevilkår for bredden av forskningsmiljø som blant annet skal gi god utdanning til lærere, sykepleiere og ingeniører over hele landet, for å styrke velferdsstatens yrker og forskningen på profesjonene, spesielt sett i sammenheng med innføring av femårig lærerutdanning og oppfølgingen av Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd.

Disse medlemmer viser til at Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning og Forskingsmeldingen er grunnlagsdokumentene for satsing på forskning og høyere utdanning i statsbudsjettet. I begge dokumenter fremheves næringslivsrettet forskning, globale utfordringer og forskningsbaserte velferds- og helsetjenester. Likevel gjenspeiles ikke disse føringene i tilstrekkelig grad i regjeringens forslag til statsbudsjett.

Disse medlemmer konstaterer at det er noe lavere realvekst i budsjettet for 2017 til forskning enn de senere årene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet konstaterer videre at det ikke er noen vekst i næringsrettet FoU eller over store FoU-departementer som Helse- og omsorgsdepartementet og Olje- og energidepartementet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, legger til grunn at kuttet på 300 mill. kroner til vitenskapelig utstyr i Forskningsrådet er av teknisk karakter, og at det ikke vil ha reell betydning for satsingen på infrastruktur. Flertallet forutsetter at Forskningsrådets aktivitetsnivå i 2017 ikke blir berørt av dette, og legger til grunn at hensikten med kuttet er å unngå at Forskningsrådet overfører midler fra ett år til et annet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at det er kuttet 300 mill. kroner til vitenskapelig utstyr i Forskningsrådet. Selv om det ikke har noen praktisk konsekvens for 2017 på grunn av lang saksbehandlingstid, innebærer denne reduksjonen at tilsvarende beløp må tilbakeføres ved senere budsjett for at det ikke skal ha reelle konsekvenser.

Disse medlemmer viser til et teknisk kutt på 300 mill. kroner, på grunn av at det står 337 mill. kroner urørte midler til dette formålet.

Dette har ingen umiddelbare konsekvenser, men disse medlemmer vil påpeke at det betyr at regjeringen skyver på regningen og må legge inn 475 mill. kroner for 2018-budsjettet om målet i langtidsplanen skal følges opp.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringen og Kristelig Folkeparti og Venstre, hvor det kuttes ytterligere i samme post. Sammen med at EU-kontingenten er satt betydelig lavere enn i fjor, betyr alt dette at det ved neste års budsjett kan bli svært krevende å følge opp langtidsplanen på det nivået som er signalisert.

Kap. 283 Meteorologiformål

Det foreslås en bevilgning på kr 451 788 000 under dette kapitlet.

Komiteen slutter seg til proposisjonen.

Kap. 284 De nasjonale forskningsetiske komiteene

Det foreslås en bevilgning på kr 18 449 000 under dette kapitlet.

Komiteen slutter seg til proposisjonen.

Kap. 285 Norges forskningsråd

Det foreslås en bevilgning på kr 3 671 413 000 under dette kapitlet.

Komiteen mener Norges forskningsråd har en viktig rolle i arbeidet med å sikre høy kvalitet og relevans for norsk forskning. Rådet har flere oppgaver og roller. De administrer konkurranse om forskningsmidlene, er en viktig rådgiver for regjeringen og promoterer forskning i inn- og utland. Oppgaven er både av strategisk og operativ art og gjør Forskningsrådet til en svært sentral aktør i norsk forskning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det foreslås et ettårig kutt i bevilgningene til forskningsinfrastruktur av nasjonal, strategisk interesse på 37 mill. kroner (post 54).

Flertallet er opptatt av å styrke forskningen i Norge og mener det er positivt at regjeringen i forslaget til statsbudsjett foreslår å styrke oppfølgingen av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, som etter budsjettforliket ble 580 mill. kroner. Flertallet viser også til at regjeringen i sitt budsjettforslag styrker satsingen på fem av de seks langsiktige prioriteringene i langtidsplanen for forskning. I tillegg følges opptrappingsplanen for rekruttering opp med 48,1 mill. kroner til 120 rekrutteringsstillinger, opptrappingsplanen for norsk EU-deltakelse følges opp med 75 mill. kroner, og opptrappingsplanen for forskningsinfrastruktur følges opp med 100 mill. kroner mer i varige midler til forskningsinfrastruktur. Flertallet viser til budsjettavtalen, som bidrar til å forsterke den totale veksten i forskningsbevilgningene.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, peker på at universitets- og høyskolesektoren bidrar til å sikre et solid faglig, forskningsbasert grunnlag for utdanning til og utvikling av mange profesjoner. Slik bidrar sektoren til utviklingen av velferdsstaten og til å løse våre store samfunnsutfordringer.

Dette flertallet har som ambisjon at Norge skal være blant de beste i verden på å utnytte de mulighetene ny teknologi gir. Derfor trenger vi et teknologiløft som starter i grunnskolen og varer gjennom hele yrkeslivet. Å kunne bruke IKT og digitale tjenester godt blir en stadig viktigere kompetanse i arbeidslivet og i samfunnet for øvrig. Elevene som begynner på skolen i år, skal være i arbeidslivet 60 år fram i tid. Den teknologiske utviklingen går stadig raskere, og arbeidslivet stiller nye og høyere krav til arbeidstakernes kunnskap, kompetanse og ferdigheter på det digitale feltet.

Dette flertallet ser på forskning på IKT som en sentral forutsetning for omstilling og digitalisering i privat og offentlig sektor, og mener det er nødvendig med en kraftig innsats for å sikre rekruttering og grunnleggende IKT-forskning, blant annet relatert til helse og sikkerhet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet for å styrke velferdsstatens yrker og forskningen på profesjonene har foreslått en bevilgning på 50 mill. kroner til forskning innen profesjonene. Midlene skal utlyses av Forskningsrådet.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås en bevilgning på 20 mill. kroner til IKT-forskning, administrert av Forskningsrådet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at forskningsmiljøene selv opplever at FRIPRO fungerer godt, noe som også understøttes av evaluering av ordningen, som viser at ordningen er et godt virkemiddel for å fremme forskning av høy vitenskapelig kvalitet, uavhengig av fagområde. Disse medlemmer er kjent med at antallet søknader til fri prosjektstøtte hvert år overstiger den budsjetterte rammen til tross for at bevilgningen til FRIPRO har økt betydelig over flere budsjetter, både under den rød-grønne regjeringen og under den nåværende regjering.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å øke tilskuddet til FRIPRO med 40 mill. kroner utover regjeringens budsjettforslag i Prop. 1 S (2016–2017).

Komiteens medlem fra Venstre er opptatt av å skape fagmiljøer som kan løfte norsk forskning opp i verdensklasse. Ordningen med Sentre for fremragende forskning (SFF) har vært et svært positivt bidrag for å oppnå dette og har bidratt vesentlig til å styrke kvaliteten og innsatsen på viktige forskningsområder. Mange av miljøene som i dag har status som SFF, kan bli kvalifisert til å kunne delta i ordningen med rekruttering av internasjonale toppforskere. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2017, hvor det på denne bakgrunn ble foreslått å bevilge 25 mill. kroner mer til Sentre for fremragende forskning.

Dette medlem vil understreke at institusjonene i UH-sektoren sliter med et stort etterslep i form av vedlikehold og innkjøp av nytt vitenskapelig utstyr. Utskiftingstakten er økende, og også dette området må prioriteres for å kunne satse på forskning og kunnskap. Det krever langsiktig opptrapping. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2017, hvor det på denne bakgrunn ble foreslått å styrke utstyrssatsingen over Forskningsrådets budsjett med ytterligere 50 mill. kroner.

Kap. 287 Forskningsinstitutter og andre tiltak

Det foreslås en bevilgning på kr 523 567 000 under dette kapitlet.

Komiteen mener forskningsinstituttene har en sentral rolle i særlig den anvendte delen av forskningsaktiviteten. Deres bidrag er viktig for innovasjon, fornyelse og forskning og de muligheter som ligger i å ta ny kunnskap i bruk. Det gjelder på mange samfunnsområder og for mange sektorer. Instituttene representerer en stor variasjon i saksfelt og størrelse. Instituttene er svært viktige deltakere i EUs forskningsprogram.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det foreslås å redusere bevilgningene til de regionale forskningsfondene med 35 mill. kroner. Flertallet viser til budsjettavtalen, som bidrar til å forsterke den totale veksten i forskningsbevilgningene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at de regionale forskningsfondene skal styrke forskning for regional innovasjon og utvikling ved å støtte opp under regionenes prioriterte innsatsområder og mobilisere til økt FoU-innsats. Erfaringene etter opprettelsen i 2010 viser at de regionale forskningsfondene har en viktig rekrutteringsoppgave og mobiliserer både til nasjonale og internasjonale forskningsprogrammer.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å øke bevilgningen med 25 mill. kroner utover regjeringens forslag i Prop. 1 S (2016–2017).

Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak

Det foreslås en bevilgning på kr 2 587 968 000 under dette kapitlet.

Komiteen mener det er svært viktig å tilrettelegge for at norske utdannings- og forskningsmiljøer kan delta aktivt i internasjonalt samarbeid. Bevilgningene på dette kapitlet dekker særskilte driftsutgifter knyttet til internasjonalt samarbeid innenfor Kunnskapsdepartementets ansvarsområder, norsk deltakelse i internasjonale grunnforskningsorganisasjoner, deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og UNESCO-kontingent samt bevilgninger til UNESCO-formål.

Forrige kapittel
Neste kapittel