Tidlig innsats i skolen (post
63)
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det foreslås å
bevilge 460 mill. kroner til en ytterligere styrking av bevilgningene
til økt lærertetthet på 1.–4. trinn. Flertallet viser til at denne
styrkingen av bevilgningene medfører at regjeringens foreslåtte
tilskudd til tidlig innsats på 1.–4. trinn øremerkes til økt lærertetthet
på disse trinnene. Flertallet mener
det er viktig å sikre elevene tilstrekkelige basiskunnskaper tidlig
i skoleløpet, og mener denne styrkingen av bevilgningene kan bidra til
dette.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener at lærerne må
gis tillit til og mer tid til å bruke sin kunnskap og kompetanse
til å gi hver enkelt elev den nødvendige oppfølgingen. Nøkkelen
til god læring ligger i møtet mellom læreren og eleven. Flertallet mener
det bør være et hovedmål i skolepolitikken å skaffe bedre tid til
dette møtet. Flertallet mener
derfor at det trengs flere lærere i skolen for å sikre at lærerne
har tid til å gi alle elever den oppfølgingen de trenger.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Innst. 161
S (2014–2015) og forslag fra blant andre Arbeiderpartiet om å be
regjeringen komme tilbake til Stortinget med hvordan en nasjonal
bestemmelse for lærertetthet i grunnskolen kan innføres på skole-
eller kommunenivå.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet satser på
tidlig innsats i sitt forslag til alternativt statsbudsjett. Satsingen
utgjør over 1 mrd. kroner i skoleåret 2017/2018, utover det regjeringen
foreslo i sitt forslag til statsbudsjett. Disse medlemmer viser videre
til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å bruke 104
mill. kroner til lese-, skrive- og regnegaranti, som blant annet
vil gi flere spesialpedagoger og lærere, 310 mill. kroner til bedre
lærertetthet med vekt på 1.–4. trinn og 169 mill. kroner til å reversere
regjeringens kutt i lærerstillinger i ungdomsskolen. Disse medlemmer vil
videre understreke at en god kommuneøkonomi er en viktig forutsetning
for en god skole over hele landet. En styrka kommuneøkonomi er avgjørende
for at kommunene skal ha mulighet til å beholde og ansette flere
lærere. Disse medlemmer viser
til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett og forslag om å prioritere
3 mrd. kroner mer til kommunesektoren enn det regjeringen foreslo i
sitt budsjett.
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett,
hvor det foreslås å innføre en obligatorisk mentorordning for nyutdannede
lærere. Ordningen innebærer at både den nyutdannede og mentoren
blir frikjøpt tilsvarende en 20-prosentstilling til gjennomføring
av veiledningen. Kristelig Folkeparti foreslår å bevilge 230 mill.
kroner for oppstart av en slik ordning fra høsten 2017.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet mener at selv om tidlig innsats tilsier
styrking av ressursene inn mot de laveste årstrinnene, er det også behov
for styrking av mellomtrinnet og ungdomstrinnet.
Dette medlem mener en ressursnorm
må innføres parallelt for alle trinn, slik at ressursnormen ikke
kun innebærer en ressursforskyvning fra høyere trinn til de laveste
trinnene på barneskolen, men en reell sikring av lærerressursene
i hele grunnopplæringen i tråd med de faktiske behovene.
Dette medlem vil understreke
at innføring av en ressursnorm må fullfinansieres fra staten slik
at skoleeierne ikke tvinges til å kutte i andre deler av skolenes
budsjett for å oppfylle normen.
Dette medlem viser til at
Senterpartiet i sitt alternative budsjettforslag foreslo en bevilgning
på 195 mill. kroner i 2017 for å øke antall lærere i 1.–10. trinn,
tilsvarende 18 elever per lærer i 1.–4. trinn og 24 elever per lærer
i 5.–10. trinn.
Komiteens medlem
fra Venstre viser til sin partimerknad i denne innstillingen,
der det framgår at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for
2017 foreslo å bevilge ytterligere 1 300 mill. kroner til ulike
tiltak for tidlig innsats i grunnskolen. Blant annet ble det foreslått
flere lærere og økt lærertetthet, et løft for skolehelsetjenesten,
mer til videreutdanning, og tilskudd til IKT-tiltak som sikrer bedre
tilpasset opplæring. Dette
medlem understreker at tidlig innsats innebærer målrettet
faglig satsing og tilpasset opplæring, men påpeker at det også må
bety at barnas ulike sosiale og helsemessige utfordringer tas tak
i så tidlig som mulig.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til alternativt budsjett
der det foreslås innføring av norm for lærertetthet på 1.–4. trinn
og øremerket tilskudd på 150 mill. kroner for tidlig innsats for
å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og
regning. Videre ble det foreslått 200 mill. kroner til innføring
av en nasjonal veilederordning for nyutdannede lærere.
Komiteen mener
at tidlig innsats er avgjørende for å få ned frafallet i norsk skole.
Elever som ikke lærer å lese, skrive eller regne godt nok i de første
skoleårene, er de samme som faller fra senere. Komiteen viser i denne sammenheng
til tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI), som viser at
det er nesten tre ganger så mange som får spesialundervisning på
10. trinn som på 1. trinn. Andelen elever med spesialundervisning
øker jo eldre elevene blir. Komiteen mener at kunnskapshull
må fylles i det øyeblikk de oppstår, og at tiltak i større grad
må settes inn så tidlig som mulig i opplæringsløpet. Komiteen mener
det er spesielt viktig at skolen jobber bevisst og målrettet med
elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning,
og at elever som sliter med dette, får god oppfølging i løpet av
de første skoleårene.
Komiteen understreker at
trygge og kompetente lærere er den viktigste nøkkelen til en god
skole. I dag slutter 1 av 3 lærere i løpet av de fem første årene
i yrket. Et viktig tiltak for å forhindre frafall og lærermangel
er god veiledning for nyutdannede lærere. Praktisk læring og veiledning
fra en erfaren kollega gjennom det første året etter endt utdanning
vil sikre en god overgang mellom utdanning og jobb og hjelpe lærerne
til å lykkes.
Komiteen mener det neste
store løftet i skolen må dreie seg om tidlig innsats. Komiteen mener man
i altfor lang tid har brukt de store ressursene for sent, fremfor
å sikre alle elever grunnleggende ferdigheter tidlig i skoleløpet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at disse partier
i sitt budsjettforslag for 2017 la inn 150 mill. kroner tiltenkt
tidlig innsats, slik at kommunene kan sette inn ressursene der de
mener det er viktigst. Helårseffekten av dette i kommunerammen er
360 mill. kroner.
Disse medlemmer viser videre
til at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre gjennom
flere budsjettforlik har bevilget mer penger til flere lærere i
1.–4. trinn i skolen.
Komiteen viser
til at det forventes at PP-tjenesten bidrar til tidlig innsats i
barnehage og skole. Dette er et helt nødvendig grep for å styrke
spesialundervisningen i skolen og bidra til at barn som trenger
det, får den hjelpen de trenger så tidlig som mulig. Komiteen viser
til at det er bred enighet om at PP-tjenesten bør bidra til å finne
løsninger som gir den enkelte hjelp innenfor rammen av tilpasset
opplæring. Komiteen vil
videre vise til at det etter en markant økning i andel enkeltvedtak
om spesialundervisning fra høsten 2006 til høsten 2011 har vært en
nedgang i andelen de siste skoleårene. Komiteen vil understreke
at det har vært en positiv utvikling, da andelen elever med enkeltvedtak
om spesialundervisning nå er på om lag 8 pst. Dette utgjør i underkant
av 50 000 elever i grunnskolen. Om lag halvparten av disse elevene
hadde mindre enn 8 timer spesialundervisning i uken.
Komiteen vil påpeke at for
mye av spesialundervisningen gis for sent i opplæringsløpet. Komiteen understreker
viktigheten av at spesialundervisningen utføres av kvalifisert personale.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, mener at nok lærere i skolen
må være kjernen i en satsing på tidlig innsats i skolen. En lærer
som har tid til å se og støtte hver enkelt elev, er det aller viktigste
for både læring og trivsel i skolen. Da må det ikke være for mange
elever pr. lærer. Høyere lærertetthet gir mer tid til hver elev,
og bedre mulighet til å tilpasse opplæringen og gi alle den hjelpen
og oppfølgingen de har behov for. Høy lærertetthet er særlig viktig
blant de yngste elevene, slik at man tidlig kan sette inn ekstra
hjelp der det trengs. I dag får mange hjelp for sent, og det settes
inn klart mest spesialundervisning på ungdomstrinnet. Det er stikk
i strid med det vi vet om betydningen av tidlig innsats.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser i den sammenheng til Arbeiderpartiets representantforslag
om tidlig innsats i skolen (Dokument 8:99 S (2014–2015)). Disse medlemmer mener
det bør innføres en lese-, skrive- og regnegaranti som skal bidra
til å sikre at alle elever får den hjelpen de trenger for at de
skal mestre de grunnleggende ferdighetene før de går ut av 2. klasse. Disse medlemmer mener
elever som er under bekymringsgrensen på kartleggingsprøvene på
småskoletrinnet, må sikres automatisk tilrettelegging av opplæringen,
slik at de raskt kan komme opp på et tilfredsstillende nivå. Å gjennomføre
en slik garanti krever at skolene har tilstrekkelige ressurser og
nok lærere til å sette inn ekstra oppfølging. Disse medlemmer viser til
Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det er foreslått å bevilge
104 mill. kroner til å starte innføringen av en lese-, skrive- og
regnegaranti.
Disse medlemmer viser for
øvrig til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der satsingen
på flere lærere og tidlig innsats vil utgjøre over 1 mrd. kroner
i skoleåret 2017/2018.
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
for 2017, hvor partiet foreslår å bevilge 460 mill. kroner til å
videreføre fjorårets satsing på økt lærertetthet i 1.–4. klasse
og 194 mill. kroner i øremerkede midler til økt lærertetthet i 5.–10.
klasse. Disse bevilgningene vil til sammen fullfinansierte en nasjonal
norm for lærertetthet på maks 16 elever i snitt per lærer på 1.–4.
trinn og maks 24 elever per lærer på 5.–10. trinn i grunnskolen.
En lovfestet minstenorm for lærertetthet på skolenivå vil sikre
at de samlede lærerressursene på den enkelte skole står i forhold
til antall elever, uavhengig av bostedskommune.