Innhold

16. Oppfølging av skatteforvaltningsloven

Sammendrag

Stortinget har vedtatt lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven). Lovforslaget ble fremmet i Prop. 38 L (2015–2016), og loven trer i kraft 1. januar 2017. Med skatteforvaltningsloven blir forvaltningsreglene for skatt og avgift samlet i én uttømmende lov. Skatteforvaltningsloven erstatter ligningsloven og en rekke skatteforvaltningsregler i annet regelverk, blant annet i merverdiavgiftsloven, særavgiftsloven, motorkjøretøy- og båtavgiftsloven, svalbardskatteloven og artistskatteloven. Den vil også i hovedsak erstatte forvaltningsloven der denne gjelder på skatteområdet.

I proposisjonen her foreslår departementet enkelte opprettinger og presiseringer i skatteforvaltningsloven. Det foreslås også opprettinger og presiseringer i andre lover som følge av skatteforvaltningsloven.

Det foreslås at endringen i skatteforvaltningsloven § 14-7 første ledd og tredje ledd første punktum og forslag til § 14-7 første ledd ny bokstav d skal tre i kraft 1. januar 2019. De øvrige forslagene til endringer i skatteforvaltningsloven i dette kapitlet foreslås å tre i kraft straks. Forslagene i dette kapitlet til endringer i skattebetalingsloven foreslås å tre i kraft 1. januar 2017.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at enkelhet og gjennomsiktighet har en selvstendig verdi i utformingen både av skattesystemet og av de tilhørende lover og forskrifter. Disse medlemmer er positive til forenklingene skatteforvaltningsloven innebærer, men mener at arbeidet med forenklinger på skatte- og avgiftsområdet bør intensiveres. Det å få bukt med unødvendig byråkrati, arbeidskrevende rapporteringskrav og -ordninger og andre forhold som fører til at skattyterne fremmedgjøres overfor skatte- og avgiftssystemet bør være en prioritet i regjeringens arbeid med skatt og avgift. Generelt innebærer intrikate løsninger økt risiko for feilbeskatning, skatteomgåelse, behov for kostbar eksperthjelp og redusert legitimitet for skattesystemet.