Sammendrag
Departementet fremmet 11. mai 2016
forslag til regler i ligningsloven om at flernasjonale konsern skal
levere en land-for-land-rapport til skattemyndighetene, jf. Prop.
120 L (2015–2016). Land-for-land-rapporten skal inneholde opplysninger
om inntekt, skatt og fysiske eiendeler mv. i de landene konsernet har
virksomhet. Reglene gjelder ifølge forslaget fra og med regnskapsåret
2016. Konsernene skal levere den første rapporten innen 31. desember
2017.
Ligningsloven blir erstattet av den
nye skatteforvaltningsloven fra og med 1. januar 2017. Reglene om
land-for-land-rapportering må derfor overføres til skatteforvaltningsloven.
Departementet legger i denne proposisjonen fram forslag til slike
regler.
Prop. 120 L (2015–2016) ble ikke
behandlet av Stortinget i løpet av vårsesjonen 2016. Det må tas hensyn
til dette ved behandlingen av herværende forslag. Forslaget er en
videreføring av forslaget i Prop. 120 L (2015–2016), med noen endringer
som følge av at skatteforvaltningsloven har en annen lovstruktur
og begrepsbruk enn ligningsloven. Reglene er plassert i skatteforvaltningsloven
kapittel 8, og det er de alminnelige regler om administrative sanksjoner som
skal gjelde ved overtredelse av rapporteringsplikten, slik departementet
forutsatte i Prop. 120 (2015–2016) punkt 11.3. Dersom Stortinget
ikke vedtar reglene om land-for-land-rapportering eller vedtar reglene
med endringer sammenlignet med forslaget i Prop. 120 L (2015–2016),
bør det følges opp på tilsvarende måte ved behandlingen av forslaget
i proposisjonen her.
Departementet foreslår at reglene
om plikt til å levere land-for-land-rapport skal framgå av en egen bestemmelse
i skatteforvaltningsloven § 8-12. For at begrepsbruken i bestemmelsen
skal passe med skatteforvaltningsloven for øvrig, brukes «melding», «melding
om fordeling av inntekt og skatt mv.» og «opplysningsplikt» der
forslaget i Prop. 120 (2015–2016) bruker «land-for-land-rapport
for skatteformål» og «rapporteringsplikt».
Paragrafens første ledd består av
hovedregelen om hvilke foretak som har meldeplikt, og hva meldingen
skal inneholde. Det er blant annet fastsatt at det er morselskapet
i konsernet som har såkalt primær rapporteringsplikt. Leddet tilsvarer
ligningsloven § 4-13 første ledd slik dette er foreslått i Prop. 120
L (2015–2016), bortsett fra at fristen for å levere melding ikke
er angitt. Denne bør stå i forskrift på samme måte som fristen for
å levere andre meldinger etter skatteforvaltningsloven kapittel
8. Det er gjort rede for bestemmelsenes innhold i Prop. 120 L (2015–2016)
punkt 5.2 og kapittel 6.
Annet ledd fastsetter at andre selskap
i konsernet enn morselskapet kan få såkalt sekundær rapporteringsplikt
i nærmere bestemte tilfeller. Dette leddet tilsvarer ligningsloven
§ 4-13 annet ledd. Det er gjort rede for bestemmelsens innhold i
Prop. 120 L (2015–2016) punkt 5.3.
Tredje ledd fastsetter at selskap
som inngår i flernasjonale konsern, skal opplyse om hvilket selskap
i konsernet som skal levere meldingen. Dette leddet tilsvarer ligningsloven
§ 4-13 tredje ledd, bortsett fra at fristen for å gi opplysninger
ikke er angitt. Denne bør stå i forskrift. Det er gjort rede for
bestemmelsens innhold i Prop. 120 L (2015–2016) punkt 5.4.
Fjerde ledd fastsetter unntak fra
plikten til å levere melding dersom konsernet hadde en samlet inntekt under
6,5 mrd. kroner i året før regnskapsåret. Dette leddet tilsvarer
ligningsloven § 4-13 fjerde ledd. Det er gjort rede for bestemmelsens
innhold i Prop. 120 L (2015–2016) punkt 5.5.
Femte ledd fastsetter at meldingen
skal leveres på engelsk. Dette leddet tilsvarer ligningsloven § 4-13 femte
ledd. Det er gjort rede for bestemmelsens innhold i Prop. 120 L
(2015–2016) kapittel 7.
Sjette ledd regulerer i hvilken grad
skattemyndighetene kan gi ut meldingen til andre. Dette leddet tilsvarer
ligningsloven § 4-13 sjette ledd. Det er gjort rede for bestemmelsens
innhold i Prop. 120 L (2016–2016) kapittel 9.
Etter departementets vurdering er
det ikke hensiktsmessig å videreføre hjemmelen til å gi forskrifter
og retningslinjer som følger av § 4-12 syvende ledd. Skatteforvaltningsloven
§ 8-14 har en egen forskriftshjemmel som gjelder for alle paragrafene
i lovens kapittel 8.
Departementet foreslår at reglene
trer i kraft 1. januar 2017 med virkning for regnskapsår som begynner
1. januar 2016 og senere. Den sekundære rapporteringsplikten etter
§ 8-12 annet ledd skal likevel bare ha virkning for regnskapsår
som begynner 1. januar 2017 eller senere. Virkningstidspunktene
er de samme som de som ble foreslått i Prop. 120 L (2015–2016).
Det vises til forslaget til endring
av skatteforvaltningsloven § 8-12. Forslaget medfører at nåværende §§ 8-12
til 8-14 i skatteforvaltningsloven blir §§ 8-13 til ny 8-15.