Sammendrag
Det er de siste årene vedtatt flere
endringer i oppgavefordelingen mellom Skatteetaten og Tolletaten med
sikte på å bedre skatte- og avgiftsforvaltningen og legge til rette
for en bedre grensekontroll. For Tolletaten innebærer dette at etaten
skal rendyrkes som grenseetat og styrkes for å utnytte den strategiske
posisjonen den har på grensen, til å drive effektiv grensekontroll
og vareførselsadministrasjon.
Som ledd i arbeidet med å styrke
Tolletatens vareførselskontroll fremmer departementet her forslag til
presiseringer og utvidelser av tollovens kontrollbestemmelser, nye
reaksjons- og sanksjonsmuligheter og en ny bestemmelse om taushetsplikt
om kilder og kontrollmetoder. Videre fremmes forslag om å klargjøre
Tolletatens adgang til å innhente opplysninger om grensekryssende
trafikk ved bruk av skiltgjenkjenningssystem og til å lagre opplysninger
og bilder fra dette systemet i inntil seks måneder fra opplysningene
er innhentet.
Systemet for inn- og utførsel av
varer er basert på selvdeklarering, og tolloven pålegger de ulike
subjektene i inn- og utførselsprosessen en rekke plikter, blant
annet varslings-, melde- og framleggelsesplikt samt deklareringsplikt.
Hensynet bak disse pliktene er at tollmyndighetene skal ha mulighet
til å kontrollere vareførselen som sådan, i tillegg til å avdekke tollunndragelser
og inn- og utførsel av ulovlige og restriksjonsbelagte varer.
Departementet foreslår at tollmyndighetenes
adgang til å be om kontrollopplysninger fra opplysningspliktige
etter tolloven skal omfatte alle opplysninger som kan ha betydning
for kontrollen av vareførselen, og ikke som i dag, bare opplysninger
som kan ha betydning for plikten til å svare toll. Svært mange varer
som innføres, er tollfrie, og det er derfor uhensiktsmessig å begrense
tollmyndighetenes adgang til å be om kontrollopplysninger til opplysninger
som kan ha betydning for den enkeltes tollskyld. I dag kan tollmyndighetene
be om slike kontrollopplysninger med hjemmel i merverdiavgiftsloven.
Departementet foreslår videre en
ny bestemmelse i tolloven om tollmyndighetenes adgang til å kreve kontrollopplysninger
fra tredjeparter. Tollmyndighetene har i dag hjemmel for å innhente
kontrollopplysninger fra tredjeparter i merverdiavgiftsloven, men denne
adgangen bortfaller fra 1. januar 2017 som følge av at Skatteetaten
overtar forvaltningen av merverdiavgift og særavgifter i sin helhet.
Tollmyndighetene vil imidlertid fortsatt ha behov for å innhente tredjepartsopplysninger
for kontroll av vareførselen som sådan og for tollkontrollen. Plikten
til å gi opplysninger vil gjelde enhver tredjepart, unntatt fysiske personer
som ikke driver næringsvirksomhet.
Departementet foreslår også en utvidelse
av tollovens bestemmelse om adgangen til kontrollundersøkelse
hos den opplysningspliktige. Forslaget innebærer at kontrolladgangen
etter tolloven blir noe mer vidtrekkende enn i dag, ettersom det
også vil kunne foretas kontroll hos tredjeparter. Forslaget er imidlertid
i samsvar med den kontrolladgangen tollmyndighetene har i dag etter
merverdiavgiftsloven. En vesentlig begrensning ligger i at privatpersoner
ikke har plikt til å gi adgang til kontroll i sine private hjem,
med mindre næringsvirksomheten utøves derfra.
Departementet foreslår å lovfeste
adgangen til å lagre opplysninger fra Tolletatens skiltgjenkjenningssystem
(ANPR), og at lagringstiden for opplysninger som innhentes, utvides
fra én time til seks måneder. Forslaget vil bidra til å styrke grensekontrollen.
Formålet med lagring av opplysningene er å utvide bruken av opplysningene
til planlegging av fremtidige kontroller ved å velge ut aktuelle
kontrollobjekter ut fra analyser av trafikken over tid. Tolletatens
kontroller vil dermed kunne bli mer målrettede, og reisende som
ikke har gjort noe galt, vil i mindre grad bli berørt av Tolletatens
kontrollvirksomhet på grensen.
Videre foreslår departementet en
bestemmelse i tolloven om at Tolletatens tjenestemenn får taushetsplikt
om opplysninger som det ut ifra hensynet til gjennomføring av tollmyndighetenes
etterretnings- og analysevirksomhet, operative kontrollvirksomhet og
organiseringen av denne er nødvendig å holde hemmelig. Dette er
typisk opplysninger om Tolletatens kilder og kontrollmetoder.
Departementet foreslår også en ny
bestemmelse om tollmyndighetenes adgang til å ilegge tvangsmulkt
når de som er pålagt å gi kontrollopplysninger etter tolloven, ikke
overholder opplysningsplikten. Formålet med tvangsmulkten er å skape
et oppfyllelsespress slik at tollmyndighetene mottar opplysningene
de har spurt om.
Effektive sanksjoner er viktig for
å stimulere til etterlevelse av tollregelverket. For noen typer
overtredelser er imidlertid dagens sanksjoner uaktuelle eller lite
hensiktsmessige. Departementet foreslår derfor å innføre en adgang
for tollmyndighetene til å ilegge overtredelsesgebyr for brudd på
nærmere angitte pliktregler i tolloven kapittel 3 og 4, for unnlatt medvirkning
til kontrollundersøkelse og for utstedelse av uriktig opprinnelsesbevis.
Departementet foreslår at det ikke lovfestes noe vilkår om subjektiv skyld
for å ilegge overtredelsesgebyr, men påpeker at tollmyndighetene
likevel må utøve et visst skjønn med hensyn til om overtredelsesgebyr
skal ilegges i det enkelte tilfelle. Forslaget omfatter også enkelte særskilte
saksbehandlingsregler ved ileggelse av overtredelsesgebyr og en
ny bestemmelse om utsatt iverksetting av vedtak om tilleggstoll
og overtredelsesgebyr.
Departementet viser til forslag til
endringer i tolloven §§ 13-3 a, 13-4, 13-12 og 16-16.
Videre vises til forslag til ny § 12-17, ny § 13-3 b og ny §§ 16-17
til 16-19 i tolloven. Det foreslås at alle lovendringene trer i
kraft 1. januar 2017. Departementet viser også til forslag til endringer
i lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning § 16-3 nr. 32, som
endrer skattebetalingsloven §§ 10-1 og 10-51. Det foreslås at disse endringene
trer i kraft straks.