Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Innhold
Stortinget har vedtatt lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven). Lovforslaget ble fremmet i Prop. 38 L (2015–2016), og loven trer i kraft 1. januar 2017. Med skatteforvaltningsloven blir forvaltningsreglene for skatt og avgift samlet i én uttømmende lov. Skatteforvaltningsloven erstatter ligningsloven og en rekke skatteforvaltningsregler i annet regelverk, blant annet i merverdiavgiftsloven, særavgiftsloven, motorkjøretøy- og båtavgiftsloven, svalbardskatteloven og artistskatteloven. Den vil også i hovedsak erstatte forvaltningsloven der denne gjelder på skatteområdet.
I proposisjonen her foreslår departementet enkelte opprettinger og presiseringer i skatteforvaltningsloven. Det foreslås også opprettinger og presiseringer i andre lover som følge av skatteforvaltningsloven.
Det foreslås at endringen i skatteforvaltningsloven § 14-7 første ledd og tredje ledd første punktum og forslag til § 14-7 første ledd ny bokstav d skal tre i kraft 1. januar 2019. De øvrige forslagene til endringer i skatteforvaltningsloven i dette kapitlet foreslås å tre i kraft straks. Forslagene i dette kapitlet til endringer i skattebetalingsloven foreslås å tre i kraft 1. januar 2017.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at enkelhet og gjennomsiktighet har en selvstendig verdi i utformingen både av skattesystemet og av de tilhørende lover og forskrifter. Disse medlemmer er positive til forenklingene skatteforvaltningsloven innebærer, men mener at arbeidet med forenklinger på skatte- og avgiftsområdet bør intensiveres. Det å få bukt med unødvendig byråkrati, arbeidskrevende rapporteringskrav og -ordninger og andre forhold som fører til at skattyterne fremmedgjøres overfor skatte- og avgiftssystemet bør være en prioritet i regjeringens arbeid med skatt og avgift. Generelt innebærer intrikate løsninger økt risiko for feilbeskatning, skatteomgåelse, behov for kostbar eksperthjelp og redusert legitimitet for skattesystemet.