1. Innledning

Sammendrag

Regjeringen har i Prop. 1 LS (2014–2015) fremmet forslag til endringer i eigedomsskattelova, dokumentavgiftsloven, ligningsloven, svalbardskatteloven, folketrygdloven, skatteloven, forsikringsvirksomhetsloven, skattebetalingsloven, lov om Statens obligasjonsfond, merverdiavgiftsloven og a-opplysningsloven i tillegg til omtalesaker.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lisbeth Berg-Hansen, Tore Hagebakken, Irene Johansen, fung. leder Marianne Marthinsen, Torstein Tvedt Solberg og Truls Wickholm, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde og Siri A. Meling, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Tom E. B. Holthe og Hans Andreas Limi, fra Kristelig Folkeparti, Ann Kathrine Skjørshammer, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre Åsta Årøen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, viser til at lovsaker fremmet i Prop. 1 LS (2014–2015) blir behandlet i denne innstillingen. Sammendragene i innstillingen er begrenset til korte oppsummeringer og/eller henvisninger til proposisjonen. For fullstendige sammendrag og utfyllende saksomtaler, se Prop. 1 LS (2014–2015), i det følgende omtalt som «proposisjonen».

Komiteen viser videre til brev fra finansministeren av 27. oktober 2014 om korrigering av feil/unøyaktigheter i proposisjonen. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen henviser, i tillegg til merknader nedenfor i denne innstillingen, også til merknader inntatt i Innst. 2 S (2014–2015), Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015) og Innst. 3 S (2014–2015).

2. Formuesverdsetting

Sammendrag

Regjeringen foreslår å innføre en ny verdsettingskategori i formuesskatten, slik at alle skattytere kan ha én sekundærbolig som beholder gjeldende verdsettingsrabatt på 40 pst. I de tilfeller der skattyter har flere sekundærboliger, er det den først anskaffede sekundærboligen som fortsatt skal ha 40 pst. verdsettingsrabatt. For øvrige sekundærboliger og næringseiendom reduseres verdsettingsrabatten til 20 pst. av markedsverdi. Se proposisjonens punkt 3.1.

Når den beregnede ligningsverdien i prosent av anslått markedsverdi (prosentandelen) på næringseiendom og sekundærbolig utover den først anskaffede foreslås økt fra 60 til 80 pst. fra 2015, må sikkerhetsventilen også økes. Departementet foreslår å sette sikkerhetsventilen til markedsverdi.

Endringene i formuesverdsettingen gjør det nødvendig å tilpasse reglene i eigedomsskattelova om verdsetting av boliger ved bruk av formuesgrunnlag.

Departementet viser til forslag om endringer i skatteloven § 4-10 med virkning fra og med inntektsåret 2015 og eigedomsskattelova § 8 C-1 med virkning fra og med skatteåret 2017.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom disse partiene.

Flertallet viser til forslaget i proposisjonen om å innføre en ny verdsettingskategori i formuesskatten. På bakgrunn av budsjettavtalen mellom disse partiene skal de foreslåtte endringene i skatteloven § 4-10 og eigedomsskattelova § 8 C-1 ikke gjennomføres, men endres i overensstemmelse med budsjettavtalen slik at verdsettelsesrabatten for næringseiendom og alle sekundærboliger settes til 30 pst. samtidig som sikkerhetsventilen for sekundærbolig og næringseiendom settes til 84 pst. av dokumentert omsetningsverdi.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

I

§ 4-10 første ledd tredje punktum skal lyde:

Verdien avannen bolig (sekundærbolig) og næringseiendom skal settes ned etter krav fra skattyter dersom den overstiger 84 prosent av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi.

§ 4-10 annet ledd tredje punktum skal lyde:

Prosentandelen er 25 for primærboligog 70 for sekundærbolig.

§ 4-10 fjerde ledd nytt siste punktum skal lyde:

Verdien av næringseiendom settes til 70 prosent av eiendommens beregnede utleieverdi.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2015.»

Flertallet fremmer videre følgende forslag:

«I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane gjøres følgende endringer:

I

§ 8 C-1 tredje ledd skal lyde:

(3) Er verdet (taksten) for bustader sett ned ved likninga etter skatteloven § 4-10 første ledd andreeller tredjepunktum, utgjer skattegrunnlaget det justerte verdet multiplisert med 2,23 for primærbustad og 0,95 for sekundærbustad.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med skatteåret 2017.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad i Innst. 3 S (2014–2015) hvor disse medlemmer har egne forslag til endringer i formuesskatten.

Komiteens medlem fra Senterpartiet går imot regjeringens forslag om endringer i formuesskatten. Dette medlem viser til sin merknad i Innst. 3 S (2014–2015) for begrunnelse av Senterpartiets standpunkt.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går imot regjeringens forslag om endring av verdsetting i formuesskatten, og foreslår å redusere verdsettingsrabatten på sekundærbolig og næringseiendom til 10 pst. Dette innebærer at verdsettinga av sekundærbolig og næringseiendom foreslås økt til 90 pst., med en sikkerhetsventil på markedsverdi. Dette medlem viser til sine merknader i Innst. 3 S (2014–2015) for videre beskrivelse av forslaget.

3. Annen direkte personskatt

3.1 Minstefradragssats pensjon

Sammendrag

Regjeringen foreslår å øke satsen i minstefradraget for pensjon fra 27 til 29 pst., jf. proposisjonens punkt 3.2.1. Det vil gi en målrettet lettelse for de som har pensjonsinntekter under om lag 267 400 kroner.

Departementet viser til forslag til endringer i skatteloven § 6-32, og foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2015.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til komiteens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der satsen i minstefradraget for pensjon er økt fra 27 til 30 pst.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2015 hvor Venstre foreslo å øke satsen i minstefradraget for pensjon til 30 pst. Venstre foreslo videre å øke satsen i minstefradraget for lønnsinntekt fra 43 til 47 pst.

Som følge av budsjettavtalen av 21. november 2014 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer dette medlem ikke alternative forslag når det gjelder sats i minstefradrag i denne innstilling.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å heve satsen i minstefradraget for pensjon fra 27 til 34 pst., som er 5 prosentpoeng mer enn regjeringens forslag, og viser til nærmere omtale i Innst. 3 S (2014–2015).

3.2 Trygdeavgift – nedre grense

Sammendrag

Regjeringen foreslår å sette den nedre grensen for å betale trygdeavgift til 49 650 kroner, slik at den såkalte frikortgrensen øker til 50 000 kroner i 2015, jf. proposisjonens punkt 3.2.3 og forslag til endringer i folketrygdloven § 23-3 med virkning fra og med inntektsåret 2015.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til forslag i egen hovedmerknad i Innst. 3 S (2014–2015).

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der nedre grense for å betale trygdeavgift er foreslått til 59 650 kroner.

3.3 Det særskilte fradraget i Finnmark og Nord-Troms

Sammendrag

Det særskilte fradraget i alminnelig inntekt i Finnmark og Nord-Troms foreslås økt med anslått lønnsvekst i 2015 på 3,3 pst. til 15 500 kroner, jf. proposisjonens punkt 3.2.4 og forslag til endring av skatteloven § 15-5.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der det særskilte fradraget i alminnelig inntekt i Finnmark og Nord-Troms er foreslått økt med 10 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

3.4 Nedtrapping av skattefradraget for pensjonister mot ny uføretrygd

Sammendrag

For at skattefradraget for pensjonister skal bli trappet ned mot ny uføretrygd slik skattefradraget blir trappet ned mot uførepensjon i dag, er det nødvendig med en regelendring. Regjeringen foreslår derfor at skattefradraget for AFP- og alderspensjonister fortsatt trappes ned mot uføreytelser.

Forslaget innebærer ingen merkbare endringer for dagens uførepensjonister ettersom det reelt sett er en videreføring av gjeldende regler.

Se proposisjonens punkt 3.3 og forslag til endring i skatteloven § 16-1 tredje ledd med virkning fra og med inntektsåret 2015.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at ny uføretrygd innføres fra 1. januar 2015. Det er problematisk at denne endringen vil redusere inntekten til en god del mennesker. Dette medlem støtter den midlertidige overgangsordningen som er opprettet for dem som rammes mest, men mener at ordningen ikke er god nok i lengden.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre en gjennomgang av uførereformen for å finne en langsiktig løsning for de som opplever å få redusert nettoinntekt fra 1. januar 2015.»

3.5 Skatteklasse 2 for ektepar

Sammendrag

I 2014 ble maksimal skattefordel av å bli lignet i klasse 2 redusert til om lag 6 300 kroner. I 2013 var fordelen maksimalt 13 200 kroner. Regjeringen foreslår å fullføre utfasingen av skatteklasse 2 for ektepar i 2015. Se proposisjonens punkt 3.4 og forslag til endringer i skatteloven §§ 15-4 og 15-5 med virkning fra og med inntektsåret 2015.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at forslaget i proposisjonen om å fullføre utfasingen av skatteklasse 2 for ektepar omfattet forslag til endringer i skatteloven §§ 5-14 og 5-15. På bakgrunn av budsjettavtalen skal de foreslåtte endringene i § 5-14 ikke gjennomføres. Dette innebærer at klasse 2 for ektepar ikke oppheves.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Regjeringens forslag til lov om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 15-4 om personfradrag i alminnelig inntekt i lovens romertall V, fremmet i Prop. 1 LS (2014–2015), vedtas ikke.»

Flertallet viser videre til at i § 15-5 om finnmarksfradrag må klasse 2 tas inn igjen, mens regjeringens forslag om å øke finnmarksfradraget til 15 500 kroner fastholdes.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 15-5 annet ledd skal lyde:

Fradraget gis ved skatteberegningen med 15 500 kroner i klasse 1 og 2, men får ikke virkning ved beregning av trygdeavgift og toppskatt.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2015.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens opprinnelige forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der skatteklasse 2 er foreslått opprettholdt. Dette medlem vil derfor støtte forslaget fra flertallet.

3.6 Supplerende stønad – kort botid

Sammendrag

Regjeringen foreslår at regelen om skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt oppheves for mottakere av supplerende stønad til personer med kort botid i Norge. Denne gruppen av skattytere foreslås i stedet skattlagt etter de ordinære reglene for alderspensjonister. Forslaget får ingen praktisk betydning for de aller fleste mottakerne av supplerende stønad, men vil forenkle skattesystemet og fjerne en urimelig forskjellsbehandling.

Se proposisjonens punkt 3.5 og forslag til endringer i skatteloven § 16-1 og § 17-1 med virkning fra og med inntektsåret 2015.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.7 Overgangsregler for uførepensjonister

Sammendrag

Regjeringen foreslår å innføre en overgangsordning for å lette overgangen til ny uføretrygd og lønnsbeskatning for uførepensjonister som får en betydelig nedgang i netto inntekt etter skatt på grunn av lavere skatteverdi av inntektsfradrag. Ordningen avgrenses til uførepensjonister som er omfattet av skattebegrensningsregelen for inntektsåret 2014, som uten overgang til lønnsbeskatning ville vært omfattet av skattebegrensningsregelen for 2015, og som har negativ kapitalinntekt i 2014 og 2015. Skattefradraget for 2015 settes lik beregnet nedgang i nettoinntekt fratrukket 6 000 kroner. Maksimalt skattefradrag settes til 20 000 kroner. Skattefradraget trappes ned jevnt i 2016 og 2017.

Se proposisjonens punkt 3.6 og forslag til overgangsregel til endringer i skattereglene for uføreytelser med virkning fra og med inntektsåret 2015 til og med inntektsåret 2017.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag med unntak av nivået på maksimalt skattefradrag.

Flertallet viser til at forslaget i proposisjonen var at maksimalt skattefradrag settes til 20 000 kroner. På bakgrunn av budsjettavtalen mellom disse partiene skal maksimalt skattefradrag settes til 100 000 kroner. Flertallet viser til at overgangsreglene gis av Finansdepartementet i forskrift. Økning i maksimalt skattefradrag hensyntas ved fastsetting av forskriften.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens opprinnelige forslag.

4. Deltakerlignede selskaper

Sammendrag

Se proposisjonens kapittel 4 om forslag til forenklede skatteregler for deltakerlignede selskaper med forslag til endringer i skatteloven §§ 3-3 niende ledd, 10-42 sjette ledd, 10-43, 10-44 første ledd, 10-48, 11-7 sjette ledd, 14-6 fjerde ledd, 14-7 tredje ledd, 14-81 annet ledd og 14-82 første ledd. Det vises også til forslag til endringer i ligningsloven §§ 4-9 nr. 1, 8-8 nr. 2 og 10-4 nr. 1. Endringene skal som utgangspunkt tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2015.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5. Næringsbeskatning for øvrig

5.1 Skattefunn

Sammendrag

Regjeringen foreslår å heve det maksimale fradragsgrunnlaget (beløpsgrensen) i Skattefunn for kostnader knyttet til egenutført FoU fra 8 til 15 mill. kroner. Samtidig foreslås det å heve den øvre grensen for innkjøpt FoU fra godkjente forskningsinstitusjoner fra 22 til 33 mill. kroner. Summen av kostnader til egenutført og innkjøpt FoU kan med dette ikke overstige 33 mill. kroner.

Regjeringen vil lyse ut en ekstern evaluering av utvidelsene de siste årene. Evalueringen skal vurdere måloppnåelse og innretningen av støtten i Skattefunn.

Se proposisjonens punkt 5.2 og forslag til endringer i skatteloven § 16-40 annet ledd med virkning fra og med inntektsåret 2015.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.2 Nedre grense i grunnrenteskatten

Sammendrag

Regjeringen foreslår å øke nedre grense i grunnrenteskatten til 10 MVA. Økt nedre grense reiser imidlertid EØS-rettslige problemstillinger, og regjeringen vil derfor notifisere tiltaket til EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Det foreslås at ikrafttredelse av en økt nedre grense på 10 MVA utsettes til det foreligger et positivt vedtak fra ESA. Se proposisjonens punkt 5.4 og forslag til endring i skatteloven § 18-3 tiende ledd.

Departementet vil også komme nærmere tilbake til innslagspunktet i naturressursskatten.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker seg at regjeringen foreslår å heve innslagspunktet for grunnrenteskatt betalt av vannkraftverk. Dette betyr en skattelette for kraftverk med ytelse på mellom 5,5 og 10 MVA. Dette medlem går imot denne endringen.

6. Merverdiavgift

6.1 Beløpsgrensen for registrering i Merverdiavgiftsregisteret

Sammendrag

Regjeringen foreslår at den generelle beløpsgrensen for registrering i Merverdiavgiftsregisteret økes fra 50 000 kroner til 150 000 kroner med virkning fra 1. januar 2015. Det foreslås også at den samme beløpsgrensen skal gjelde for veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner, dvs. en økning fra 140 000 kroner til 150 000 kroner.

Se proposisjonens punkt 6.2 og forslag til endringer i §§ 2-1, 14-4 og 14-7 i merverdiavgiftsloven og forslag til overgangsbestemmelse til merverdiavgiftsloven § 2-1. Det foreslås at endringene trer i kraft 1. januar 2015.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom disse partiene hvor det er enighet om at omsetningsgrensen for registreringsplikt beholdes på dagens nivå.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Regjeringens forslag til lov om endringer i merverdiavgiftsloven §§ 2-1 tredje ledd, 14-4 annet ledd og § 14-7 tredje ledd i lovens romertall II, og § 2-1 første ledd i lovens romertall IV, fremmet i Prop. 1 LS (2014–2015), vedtas ikke. Det samme gjelder forslaget til overgangsregel i lovens romertall VII.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til disse partiers alternative skatteopplegg omtalt i merknader i Innst. 3 S (2014–2015), og går imot regjeringens forslag om endringer i beløpsgrensen for registrering i Merverdiavgiftsregisteret. Disse medlemmer mener at forslaget vil, om det gjennomføres, ha negative virkninger både på små bedrifters fradragsmuligheter, men ikke minst på mulighetene for å ha regulerte og ordnede former i en rekke bransjer. Disse medlemmer går på denne bakgrunnen imot regjeringens forslag til endring.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett og går imot regjeringens forslag om endringer i beløpsgrensen for registrering i mva.-registeret.

6.2 Leasing og utleie av kjøretøy

Sammendrag

Merverdiavgiftspliktige virksomheter kan fradragsføre inngående merverdiavgift på personkjøretøy som brukes til utleie og til persontransport mot vederlag. Motstykket er at det må beregnes utgående merverdiavgift på leiebeløpene og vederlaget. For å unngå at kjøretøyene selges avløftet merverdiavgift kort tid etter registrering, må det tilbakebetales forholdsmessig merverdiavgift dersom kjøretøyene selges innen tre år.

Dagens bindingstid på tre år gir leasingbiler en skattemessig fordel. Regelverket er enda gunstigere for leasingbiler nå enn da reglene sist ble endret på slutten av 1990-tallet. Det skyldes i hovedsak lavere rentenivå. Dette er en utilsiktet virkning, som kan medføre uheldige tilpasninger. Regjeringen foreslår derfor å øke bindingstiden fra tre til fire år. Det foreslås en høyere avskrivning av merverdiavgiften det første året enn de tre påfølgende årene. Dette gjør at avgiftsbelastningen for virksomheter som driver med korttidsutleie av biler, kan bli noe lavere enn med dagens regelverk.

Det foreslås at endringen trer i kraft 1. januar 2015. Eksisterende kjøretøy foreslås skjermet fra de nye reglene. Dette gjelder både kjøretøy anskaffet før 1. januar 2015 og kjøretøy det er inngått kjøps- eller leasingavtale for før forslaget ble gjort kjent.

Se proposisjonens punkt 6.3 og forslag til endringer i merverdiavgiftsloven § 9-6 og til forslag til overgangsbestemmelse til merverdiavgiftsloven § 9-6.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.3 Forvaltningstjenester fra boligbyggelag til borettslag

Sammendrag

Omsetning av forvaltningstjenester fra et boligbyggelag til et tilknyttet borettslag er unntatt fra den generelle merverdiavgiftsplikten. Unntaket omfatter både tjenester i forbindelse med oppføring av bygg og selve driften av borettslagene, for eksempel forretningsførsel. Finansdepartementet foreslår å oppheve unntaket.

Se proposisjonens punkt 6.4 og forslag om oppheving av merverdiavgiftsloven § 3-16 med ikrafttredelse 1. januar 2015.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er et udelt gode at boligbyggelag utgjør en betydelig andel av det norske boligmarkedet. Disse medlemmer viser til prisveksten og de økte sosiale forskjellene som har fulgt i kjølvannet av den omfattende dereguleringen av det norske boligmarkedet, og kan ikke se at regjeringen har empirisk grunnlag for å hevde at mer deregulering vil være til gode for verken boligeiere, leietakere eller samfunnsøkonomien. Disse medlemmer går imot regjeringens forslag til endringer.

6.4 Tilbakegående avgiftsoppgjør

Sammendrag

Reglene om tilbakegående avgiftsoppgjør gir næringsdrivende rett til å kreve fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser foretatt før registrering i Merverdiavgiftsregisteret. Departementet foreslår å klargjøre fristen for å framsette krav om tilbakegående avgiftsoppgjør. Det foreslås at lovendringen trer i kraft straks. Se proposisjonens punkt 6.6 og forslag til endringer i merverdiavgiftsloven § 8-6.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

7. Dokumentavgift

Sammendrag

Departementet foreslår endringer i dokumentavgiftsloven slik at gjeldende rett for beregning av dokumentavgift når en eiendoms- eller bruksrett er overtatt til åsetespris med hjemmel i lov, videreføres.

Dokumentavgiftsloven viser i § 7 til arveavgiftsloven som er opphevet. For å videreføre rettstilstanden for dokumentavgiften, foreslås det materielle innhold av den opphevede arveavgiftsloven § 14 fjerde ledd innarbeidet i dokumentavgiftsloven i § 7. Forslaget innebærer ingen materielle endringer og foreslås å tre i kraft straks.

Se proposisjonens punkt 7.19 og forslag til endring i dokumentavgiftsloven § 7 fjerde ledd og nytt sjette ledd.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

8. Uttak fra norsk beskatningsområde

Sammendrag

Regjeringen foreslår en ny betalingsordning for skatt på latente gevinster ved uttak av objekter fra norsk beskatningsområde. Etter forslaget kan uttaksskatt for alle typer objekter betales i årlige rater over sju år. Ved faktisk realisasjon må all resterende skatt betales inn. Det skal beregnes renter på det utsatte skattebeløpet.

Etter dagens regler skal skatt ved uttak av immaterielle eiendeler og omsetningsgjenstander betales ved uttaket, mens betalingen av skatt ved uttak av fysiske driftsmidler, finansielle eiendeler og forpliktelser kan utsettes til tidspunktet for faktisk realisasjon (salg mv.). Bakgrunnen for endringsforslaget er blant annet en uttalelse av 24. april 2014 fra EFTAs overvåkningsorgan (ESA) og nyere praksis fra EU-domstolen og EU-kommisjonen.

I tillegg vil departementet foreslå å endre bestemmelsen om sikkerhetsstillelse for skatt knyttet til uoppgjorte skatteposisjoner (gevinst- og tapskonto mv.) ved opphør av skatteplikt til Norge og flytting til en annen EØS-stat mv. Ved flytting til en annen EØS-stat skal sikkerhet bare kreves dersom det foreligger en reell risiko for at skatten ikke kan inndrives.

Endringene for uttak av immaterielle eiendeler og omsetningsgjenstander skal tre i kraft med virkning for uttak fra norsk beskatningsområde fra og med inntektsåret 2014. For fysiske driftsmidler, finansielle eiendeler og forpliktelser skal endringene tre i kraft for uttak fra og med 19. juni 2014. Endringene vedrørende sikkerhetsstillelse for skatt ved opphør av skatteplikt til Norge og flytting til en annen EØS-stat mv. skal tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2014.

Se proposisjonens kapittel 10 og forslag til endringer i skatteloven § 9-14 niende ledd og skatteloven § 14-48 fjerde ledd.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

9. Sykehusapotekenes publikumsutsalg

Sammendrag

Regjeringen foreslår at det innføres skatteplikt på inntekter fra publikumsutsalget i offentlige sykehusapotek. Formålet med forslaget er å hindre uheldig konkurransevridning mellom offentlig eide sykehusapotek og private apotek, og sikre at norske regler er i overensstemmelse med EØS-avtalens regler om offentlig støtte.

Offentlig eierskap til sykehusapotekene er i dag organisert gjennom fire helseforetak som er underlagt hvert av de regionale helseforetakene. Etter gjeldende regler er regionale helseforetak og helseforetak fritatt fra skatteplikt. Fritaket omfatter også de fire helseforetakene som driver sykehusapotekene. Disse sykehusapotekforetakenes omsetning av legemidler mv. til polikliniske pasienter, utskrivningsklare pasienter og øvrig befolkning (publikumsutsalget) er etter dagens regler skattefri.

EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har i vedtak av 20. november 2013 besluttet at finansieringen av norske offentlig eide sykehusapotek ikke er i tråd med EØS-avtalens regler om offentlig støtte. ESA krever bl.a. at publikumsutsalget i offentlige eide sykehusapotek må skattlegges på lik linje med private apotek. ESAs vedtak omfatter ikke sykehusapotekenes øvrige virksomhet som er levering av legemidler og farmasøytiske tjenester til offentlige sykehus.

Regjeringen foreslår at skatteplikten skal omfatte inntekter fra sykehusapotekenes omsetning fra publikumsutsalget og foreslår en overgangsregel for fastsetting av skattemessige inngangsverdier for eiendeler mv. ved overgang til skattepliktig regime.

Se proposisjonens kapittel 11 og forslag til endring av skatteloven § 2-30 første ledd bokstav g nr. 5 og overgangsregel for fastsetting av skattemessige inngangsverdier med virkning fra og med inntektsåret 2015.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti minner om at formålet med sykehus er å gi god behandling til folk som trenger det, ikke å realisere utdaterte ideologiske drømmer om et perfekt balansert marked bestående av rasjonelle aktører. Disse medlemmer stiller seg undrende til at fri konkurranse mellom offentlige sykehusapotek og private apotek virker å være viktigere for regjeringen enn at publikum er sikret god tilgang på apotektjenester ved sykehus, men er ikke overrasket over at ESA har slått fast at dagens praksis er i strid med EØS-avtalen. Disse medlemmer mener gode, offentlige helsetjenester i Norge er viktigere enn drømmen om EUs frie marked, og foreslår at Stortinget ikke etterkommer ESAs vedtak, og går derfor imot regjeringens forslag.

10. Særfradraget for store sykdomsutgifter

Sammendrag

Regjeringen foreslår at særfradraget for store sykdomsutgifter videreføres med reglene som gjelder for inntektsåret 2014, inntil en ny ordning er ferdig utredet.

Se proposisjonens kapittel 12 og forslag til endring i overgangsregelen som ble vedtatt ved ikrafttredelse av opphevingen av skatteloven § 6-83, jf. lov 9. desember 2011 nr. 52 om endringer i skatteloven del V.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

11. Ny klagenemndsordning på skatteområdet

Sammendrag

Finansdepartementet foreslår en ny klagenemndsordning på skatteområdet. Formålet med forslaget er å styrke klageordningen, bedre rettssikkerheten og bidra til at de skatte- og avgiftspliktiges tillit til at klagesakene blir behandlet på en tilfredsstillende måte styrkes.

Departementet foreslår en landsdekkende skatteklagenemnd for behandling av klager på vedtak om skatt og merverdiavgift, som skal erstatte dagens fem regionale skatteklagenemnder, skatteklagenemndene ved Sentralskattekontoret for storbedrifter og Sentralskattekontoret for utenlandssaker og Klagenemnda for merverdiavgift. Riksskattenemnda foreslås opphevet.

Departementet foreslår videre å lovfeste prinsippet om at Skatteklagenemnda er uavhengig, og ikke skal kunne instrueres av departementet eller skatteetaten. Det foreslås å opprette et eget landsdekkende sekretariat som skal forberede sakene for nemnda som administrativt skal ligge under Skattedirektoratet.

Det foreslås å stille strengere krav til nemndsmedlemmenes utdannings- og yrkesbakgrunn enn det som følger av gjeldende rett, og at nemndsmedlemmene oppnevnes av Finansdepartementet.

Se proposisjonens kapittel 13 og forslag til endringer i ligningsloven § 2-3, ny § 2-4a og ny § 2-4b. I tillegg må det gjøres flere tekniske tilpasninger i ligningsloven som følge av forslaget. Det vises til forslag om endringer i lov om skatt til Svalbard § 4-2 nytt tredje ledd. Videre vises det til forslag om endringer i merverdiavgiftsloven § 12-2 og § 19-1, samt enkelte tekniske tilpasninger i bestemmelsene i merverdiavgiftsloven. Det vises til forslag om endring i a-opplysningsloven § 10 tredje ledd.

Den nye klagenemndsordningen kan tidligst tre i kraft fra 1. januar 2016.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det foreslås opprettet et eget landsdekkende sekretariat som skal forberede saken for den uavhengige Skatteklagenemda. Dette medlem mener at det er viktig at sekretariatet blir lokalisert utenfor hovedstadsområdet.

12. Oppbevaringstid for regnskapsmateriale

Sammendrag

Kravet til oppbevaringstid for regnskapsmateriale som er primærdokumentasjon er redusert fra ti til fem år etter regnskapsårets slutt. Endringene i bokføringsloven trådte i kraft 1. februar 2014.

Reduksjonen av oppbevaringstiden for primærdokumentasjon til fem år krever tilpasninger i annet regelverk som bygger på at oppbevaringstiden er lengre enn fem år. Ved ikraftsetting av lovendringene ble Skattedirektoratet derfor gitt i oppdrag å utrede slike tilpasninger. I påvente av utredningen ble det også fastsatt overgangsregler i forskrift som sikrer at nødvendig dokumentasjon ikke forsvinner før konsekvensjusteringene er på plass.

Direktoratets utredning har vært på høring (proposisjonens punkt 14.2).

På skatte- og avgiftsområdet foreslår direktoratet endringer dels i lov og dels i forskrift. Her behandles kun forslagene om lovendringer. Videre arbeid med forskriftsendringer vil bli fulgt opp i et eget arbeid av departementet.

For å oppnå de tiltenkte forenklingseffekter for næringslivet foreslår departementet at regelverket i skatte- og avgiftslovgivningen i størst mulig grad tilpasses hovedregelen om fem års oppbevaringstid (punkt 14.3.).

Departementet foreslår å videreføre tiårsfristen for å kreve kreditfradrag. Av kontrollhensyn foreslår departementet også å videreføre dagens tiårsfrist for oppbevaring av dokumentasjon av prisfastsettelsen av kontrollerte transaksjoner og mellomværender etter ligningsloven § 4-12 (punkt 14.4).

Videre foreslås det at skattekontoret i forbindelse med kontroll skal kunne pålegge skatte- og avgiftspliktige som er bokføringspliktige å oppbevare primærdokumentasjon lengre enn fem år (punkt 14.5).

Økonomiske og administrative konsekvenser omtales (i punkt 14.6).

Se proposisjonens kapittel 14 og forslag til endringer i ligningsloven §§ 3-6, 6-1 og 6-7a, skattebetalingsloven §§ 5-13c og 5-15 og merverdiavgiftsloven §§ 15-10 og 16-8a med ikrafttredelse 1. januar 2015.

Komiteen merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

13. Utvidelse av a-ordningens virkeområde

Sammendrag

Finansdepartementet la i Prop. 112 L (2011–2012) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga fram forslag til lov om en ny felles ordning (a-ordningen) for arbeidsgivers innrapportering av ansettelsesforhold og inntektsopplysninger til skatteetaten, arbeids- og velferdsetaten (Nav) og Statistisk sentralbyrå (SSB). Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget og lov om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold med mer (a-opplysningsloven) ble sanksjonert 22. juni 2012. Ordningen skal etter planen bli innført for de opplysningspliktige fra 1. januar 2015.

I Prop. 112 L (2011–2012) la departementet ikke fram forslag om at ordningen også skulle gjelde for arbeidsgivere på Svalbard. Departementet uttalte at spørsmålet burde utredes nærmere og høres, og eventuelt fremmes på et senere tidspunkt, se Prop. 112 L (2011–2012) punkt 9.7.4.2.

Regjeringen mener det vil være forenklende både for arbeidsgivere og etatene om arbeidsgivere på Svalbard omfattes av den samme rapporteringsordningen som arbeidsgivere på fastlandet. Regjeringen foreslår derfor at arbeidsgivere på Svalbard, samt norske arbeidsgivere som har arbeidstakere på Jan Mayen og bilandene, bør omfattes av a-ordningen. Forslaget har vært på høring.

Departementet foreslår endringer i svalbardskatteloven, skattebetalingsloven og a-opplysningsloven. Departementet foreslår at endringene i a-opplysningsloven trer i kraft straks, mens endringene i svalbardskatteloven og skattebetalingsloven trer i kraft fra 1. januar 2015.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

14. Avvikling av Statens obligasjonsfond

Sammendrag

Statens obligasjonsfond ble opprettet i mars 2009 som et midlertidig finanskrisetiltak med en ramme på 50 mrd. kroner, jf. Ot.prp. nr. 35 (2008–2009) Om lov om Statens finansfond og lov om Statens obligasjonsfond. Formålet med fondet var å medvirke til større likviditet og bedre kapitaltilgang i kredittobligasjonsmarkedet i Norge. Fondet har vært et generelt virkemiddel overfor obligasjonsmarkedet ved at det har vært brukt til å kjøpe obligasjonslån som norske foretak har lagt ut i førstehånds- og annenhåndsmarkedet.

Som redegjort for i avsnitt 7.4 i finansmarkedsmeldingen for 2013, Meld. St. 21 (2013–2014), ga departementet i mars 2014 Folketrygdfondet, som forvaltet fondet, beskjed om at Statens obligasjonsfond skulle avvikles, og at det ikke skulle plasseres nye midler i obligasjonsmarkedet. Alle fondets verdipapirer var solgt ved utgangen av juni 2014 og midlene ble samtidig overført til statens foliokonto i Norges Bank. Fondet er dermed endelig avviklet. Det vises for øvrig til avsnitt 3.5 i Nasjonalbudsjettet 2015 hvor departementet redegjør for erfaringene med fondet.

Det vises til forslag om opphevelse av lov 6. mars 2009 nr. 13 om Statens obligasjonsfond.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

15. Opprettinger og presiseringer

Sammendrag

Enkelte tilpasninger og presiseringer i regler vedrørende kontinuitet (proposisjonens punkt 17.1), ny forskrift om tilskudd til investeringer i distriktene – oppdatering av skattelovens henvisninger (17.2), skatteloven § 14-43 annet ledd (17.3), oppretting av lovtekst som følge av uførereformen (17.4), merverdiavgiftsloven § 5-8 (17.5), merverdiavgiftsloven § 8-3 (17.6), merverdiavgiftsloven § 16-2 (17.7), merverdiavgiftsloven § 16-8 (17.8), ligningsloven § 6-2 (17.9.) og skattebetalingsloven § 5-6 første ledd bokstav g (17.10) er behandlet i proposisjonens kapittel 17.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

16. Omtalesaker

16.1 Reglene for naturalytelser

Sammendrag

Gjennomgangen av de kompliserte reglene for naturalytelser sees i sammenheng med regjeringens forenklingsarbeid. Departementet vil fram mot 2016-budsjettet vurdere endringer som kan gi et enklere og mer fleksibelt regelverk på dette området. Departementet vil blant annet vurdere en mer generell bestemmelse der flere av de naturalytelsene det i dag er særregler for, kan inngå. Som en del av utredningen vil departementet vurdere behovet for å klargjøre regelverket for verdsettelse av slike ytelser og for arbeidsgivers opplysningsplikt der ytelsene gis via tredjepersoner. Se proposisjonens kapittel 18.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

16.2 Omtale av saker om skattefritak

Sammendrag

Se omtale i proposisjonens kapittel 19. Finansdepartementet mener at orientering om departementets praksis etter skatteloven §§ 11-21 og 11-22, fra og med saker avgjort i 2014, kun bør gis på departementets hjemmeside.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering, og slutter seg til at orientering om departementets praksis heretter gis på departementets hjemmeside.

16.3 Avskrivningsregler for vindkraftanlegg

Sammendrag

Regjeringen vil fremme forslag om gunstigere avskrivninger for vindkraftanlegg. Et forslag vil bli sendt på høring. Regjeringen tar sikte på å fremme et forslag for Stortinget våren 2015 og at de nye reglene gis virkning for inntektsåret 2015. Innføring av raskere avskrivninger for en avgrenset gruppe investeringer kan reise EØS-rettslige problemstillinger, og departementet vil vurdere spørsmål om notifikasjonsplikt etter EØS-avtalen nærmere før forslaget fremmes.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås en teknologinøytral ordning for grønne meravskrivninger som innføres fra 1. januar 2015.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det foreslås en teknologinøytral ordning for grønne meravskrivninger som innføres fra 1. januar 2015.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er positiv til regjeringens forslag om å endre avskrivningsregler for vindkraft fordi det vil kunne gi økte investeringer i Norge. Samtidig sier regjeringen ikke noe om hvor mye av det skattemessige gapet til Sverige som skal kompenseres eller når endringen skal tre i kraft. Sosialistisk Venstreparti forutsetter at regjeringen får på plass en endring som sikrer like konkurransevilkår mellom vindkraft i Norge og Sverige, samt at regjeringen sikrer framdrift i å iverksette ordningen slik at norske investeringer kan gjøres innen tidsrammen til nåværende sertifikatsystem.

16.4 Omtale av enkelte merverdiavgiftssaker

Sammendrag

Nøytral merverdiavgift i statlig sektor (proposisjonens punkt 21.1), merverdiavgift på aviser (punkt 21.2), merverdiavgift på fast eiendom (21.3), endringer i representantordningen for merverdiavgift (21.4) og notifikasjon til ESA av merverdiavgiftsfritak for elbiler (21.5) er omtalt i proposisjonens kapittel 21.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett og forslaget om å innføre nullmoms på digitale medier.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i budsjettspørsmål 475 har bedt om en oversikt over hvordan budsjettet ville sett ut uten regjeringens grep med nøytral merverdiavgift. Det vil ikke regjeringen svare på. Stortinget har derfor ikke mulighet til å sammenligne regjeringens budsjettforslag med tidligere budsjetter, og følgelig ikke til å avdekke hva som er reelle satsinger/kutt og hva som skyldes nettoføring av merverdiavgifter. Disse medlemmer mener dette er uheldig. Disse medlemmer ber regjeringen på egnet måte komme tilbake til Stortinget med en presis oppstilling av budsjettet på kapittel og post hvor merverdiavgiften føres på vanlig måte.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å notifisere en ordning med nullmoms for digitale medier.»

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte komme tilbake til Stortinget med en presis oppstilling av forslag til statsbudsjett for 2015 på kapittel og post hvor merverdiavgiften føres på vanlig måte uten nøytral merverdiavgift.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett og de forslagene om å innføre merverdiavgift for finansielle tjenester, nullmoms på aviser fra 1. juli 2015, og et tidsbegrenset fritak for moms på elsykler.

Dette medlem viser til nærmere omtale i Innst. 3 S (2014–2015) og fremmer her følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om nullmoms på aviser i både papir- og digitalversjon, med sikte på innføring fra 1. juli 2015.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om å frita elsykler for merverdiavgift.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om å innføre merverdiavgift på finansielle tjenester og avgift på margininntekter, i tråd med modellen som er beskrevet i Prop. 1 LS Skatter, avgifter og toll 2014.»

17. Andre forslag og merknader

17.1 Reisefradragets bunnfradrag

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at bunnfradraget i reisefradraget i regjeringens forslag var satt til 15 000 kroner. På bakgrunn av budsjettavtalen mellom disse partiene skal bunnfradraget økes til 16 000 kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 6-44 første og andre ledd skal lyde:

(1) For reiser til hjem innenfor EØS-området gis fradrag for reise mellom hjem og arbeidssted og besøksreiser etter § 6-13 etter forskrift fastsatt av departementet med utgangspunkt i reiseavstand og reisehyppighet. Fradrag er begrenset til den del av beløpet som overstiger 16 000 kroner, og gis ikke for den del av reiselengden som overstiger 75 000 km i året.

(2) For reiser til hjem utenfor EØS-området gis fradrag for dokumenterte utgifter til transport med andre transportmidler enn privatbil. Når skattyter kan dokumentere bruk av privatbil til hjemreisen, gis fradrag for utgiftene ved dette etter satser fastsatt av departementet i forskrift. Fradrag gis ikke for den del av samlede reiseutgifter som overstiger 92 500 kroner i året, og er begrenset til den del av beløpet som overstiger 16 000 kroner.

II

Endringene under I settes i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2015.»

17.2 Arbeidsgiveravgift for frivillige organisasjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det i budsjettavtalen mellom disse partier var enighet om å øke grensen for når frivillige organisasjoner må betale arbeidsgiveravgift til 50 000 kroner per ansatt eller 500 000 per organisasjon.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:

I

§ 23-2 åttende ledd annet punktum skal lyde:

Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom institusjonens eller organisasjonens totale lønnsutgifter er opp til 500 000 kroner, og bare for lønnsutbetalinger opp til 50 000 kroner per ansatt.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2015.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der partiet foreslår dette. Dette medlem vil derfor støtte forslaget fra flertallet.

17.3 Gavefradraget

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det i budsjettavtalen mellom disse partier var enighet om å øke gavefradraget fra regjeringens forslag på 16 800 kroner til 20 000 kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 6-50 femte ledd annet punktum skal lyde:

Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med til sammen 20 000 kroner årlig.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2015.»

17.4 Avskrivningssats for lastebil, vogntog og busser

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom disse partiene.

Flertallet foreslår at avskrivningssatsen for vogntog, lastebiler og busser økes fra 20 pst. til 22 pst. Forslaget omfatter ikke de øvrige kjøretøyene som inngår i av saldogruppe c i skatteloven § 14-43 første ledd. Dette gjelder varebiler, drosjebiler og kjøretøy for transport av funksjonshemmede. Siden den økte avskrivningssatsen kun skal gjelde for noen av driftsmidlene i saldogruppe c, foreslås det at en bestemmelse om forhøyet avskrivningssats for vogntog, lastebiler og busser tas inn i skatteloven § 14-43 nytt femte ledd. Dette medfører at gjeldende inndeling i saldogrupper beholdes uendret. For alle praktiske formål må likevel vogntog, lastebiler og busser skilles ut fra den eksisterende saldogruppe c og behandles som en egen saldogruppe ved ligningen. I den utstrekning saldogruppe c både inneholder vogntog mv. som skal avskrives med forhøyet avskrivningssats og driftsmidler som fortsatt skal avskrives med 20 prosent, må de eksisterende saldoverdier fordeles. Saldogruppe c er en samlesaldo der avskrivning av enkeltdriftsmiddel ikke er identifisert. I noen tilfeller kan det derfor ikke la seg gjøre å foreta en konkret utskillelse av verdien av enkeltdriftsmidler. Flertallet foreslår at departementet gis hjemmel til å gi nærmere regler om en hensiktsmessig fordeling av eksisterende saldo.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

I

§ 14-43 fjerde ledd skal lyde:

Forhøyet avskrivningssats gjelder for vogntog, lastebiler og busser. Saldo for slike kjøretøy kan avskrives med inntil 22 prosent.

Nåværende § 14-43 fjerde ledd blir nytt femte ledd.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2015.

Følgende overgangsregel gjelder:

Departementet kan gi bestemmelse om fordeling av saldo for saldogruppe c pr. 31. desember 2014 mellom vogntog, lastebiler og busser som skal avskrives med en sats på 22 prosent og varebiler, drosjebiler og kjøretøy for transport av funksjonshemmede, som skal avskrives med en sats på 20 prosent.»

17.5 Pleie-, opplærings- og omsorgspenger for frilansere og selvstendig næringsdrivende

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen hvor det framgår at flertallet vil innføre 100 prosent kompensasjon når det gjelder pleie- og opplæringspenger for selvstendig næringsdrivende og gi rett til omsorgspenger med 100 prosent kompensasjon for selvstendig næringsdrivende. Dagens kompensasjonsgrad for pleie- og opplæringspenger til denne gruppen er i utgangspunktet 65 prosent. Flertallet vil innføre endringene knyttet til dekning av pleie- og opplæringspenger fra 1. januar 2015 og endringene knyttet til innføring av omsorgspenger ved barns sykdom fra 1. juli 2015. Det tas også sikte på at frilansere også får rett til omsorgspenger ved barns sykdom fra 1. juli 2015.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:

I

§ 9-16 første ledd skal lyde:

Trygden yter pleiepenger og opplæringspenger etter de samme bestemmelsene som sykepenger fra trygden, se kapittel 8, men slik at det til selvstendig næringsdrivende gis ytelse med 100 prosent av grunnlaget inntil seks ganger grunnbeløpet. Bestemmelsene om ventetid i § 8-34 andre ledd, § 8-38 andre ledd og § 8-47 sjette ledd gjelder likevel ikke.

II

§ 9-5 første ledd skal lyde:

Til en arbeidstaker, frilanser eller selvstendig næringsdrivende som har omsorg for barn, ytes det omsorgspenger dersom han eller hun er borte fra arbeidet

• a) på grunn av nødvendig tilsyn med og pleie av et sykt barn i hjemmet eller i helseinstitusjon,

• b) fordi den som har det daglige barnetilsynet er syk,

• c) fordi den som har det daglige barnetilsynet er forhindret fra å ha tilsyn med barnet fordi vedkommende følger et annet barn til utredning eller til innleggelse i helseinstitusjon, eller

• d) fordi barnet på grunn av sykdom trenger oppfølging i form av legebesøk mv. selv om barnet ikke er sykt eller pleietrengende den aktuelle dagen.

§ 9-6 sjuende ledd skal lyde:

Reglene i denne paragrafen gjelder tilsvarende for frilansere og selvstendig næringsdrivende, men slik at det ytes omsorgspenger etter utløpet av ventetiden, se § 9-9 første ledd.

Någjeldende § 9-6 sjuende ledd blir nytt åttende ledd.

§ 9-7 fjerde ledd skal lyde:

For at arbeidstakeren, frilanseren eller den selvstendig næringsdrivende skal få rett til omsorgspenger fra trygden må barnets eller barnepasserens sykdom dokumenteres med legeerklæring.

§ 9-9 første og andre ledd skal lyde:

Trygden yter omsorgspenger dersom arbeidstakeren har vært i arbeid eller i en likestilt situasjon (§ 9-2 jf. § 8-2) i til sammen minst fire uker umiddelbart før fraværet, men ikke har rett til omsorgspenger fra en arbeidsgiver. Til frilansere og selvstendig næringsdrivende ytes det ikke omsorgspenger fra trygden de ti første fraværsdagene (ventetid). Dersom frilanseren eller den selvstendig næringsdrivende bare har omsorg for et kronisk sykt eller funksjonshemmet barn over 12 år, ytes omsorgspenger fra og med 1. fraværsdag.

Omsorgspenger beregnes for øvrig etter de samme bestemmelsene som sykepenger fra trygden, se kapittel 8, men slik at det til selvstendig næringsdrivende gis ytelse med 100 prosent av grunnlaget inntil seks ganger grunnbeløpet.

III

Endringene under I trer i kraft fra 1. januar 2015. Endringene under II trer i kraft fra 1. juli 2015.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der partiet foreslår dette. Dette medlem vil derfor støtte forslaget fra flertallet.

17.6 Beløpsgrensen for årlig oppgavetermin

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Stortinget i 2001 endret merverdiavgiftsloven slik at virksomheter med omsetning som ikke overstiger 1 mill. kroner i løpet av et kalenderår, kunne sende inn omsetningsoppgaver årlig i stedet for annenhver måned. Det ble den gang lagt vekt på at det var et forenklingstiltak. Det er bred enighet om at en i Norge trenger ytterligere forenklingstiltak, og en økning av denne grensen er etter dette medlems syn et viktig og bra tiltak. Dette medlem foreslår derfor at dagens omsetningsgrense økes til 3 mill. kroner.

Dette medlem viser til at forslaget har en svært begrenset provenyeffekt, slik det framgår av svar på Venstres budsjettspørsmål nr. 106, all den tid det kun dreier seg om noen måneders forsinkelse for når momsoppgjør finner sted, og at det i beste fall dreier seg om et lite rentetap for staten.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres følgende endring:

I

§ 15-3 første ledd skal lyde:

(1) Dersom merverdiavgiftspliktig omsetning og uttak i løpet av et kalenderår ikke overstiger tre mill. kroner, merverdiavgift ikke medregnet, kan skattekontoret samtykke i at omsetningsoppgave skal leveres én gang i året. Oppgaveterminen er kalenderåret.

II

Endringene under I trer i kraft fra 1. januar 2015.»

17.7 Forskuddsskatt for selvstendig næringsdrivende

Komiteens medlem fra Venstre er spesielt opptatt av rammevilkårene for de minste bedriftene, gründere og selvstendig næringsdrivende. Dette medlem ønsker et nyskapende Norge. Det er et selvstendig mål for Venstre at flere starter egen bedrift og at flere tar makten over egen arbeidsdag. Også av hensyn til maktspredning er det viktig med selvstendig næringsdrivende og flere små bedrifter.

Dette medlem viser til at det i Venstres forslag til statsbudsjett for 2015 derfor er foreslått en rekke forbedringer som bidrar til at rammebetingelsene for disse bedres. Det gjelder både skatteforslag, bedre sosiale rettigheter og direkte støtteordninger over statsbudsjettets utgiftsside.

Dette medlem viser videre til at svært mange selvstendig næringsdrivende opplever dagens regelverk knyttet til forskuddsskatt som et stort problem. Ved dagens regelverk må skatt innbetales før pengene fysisk er tjent, basert på antatt/historisk inntektsnivå. Overholdes ikke denne innbetalingen, kan skatteoppkrever utstede såkalt framskyndet forfall av etterfølgende terminer av forskuddsskatt, dvs. at det kreves inn skatt for hele inntektsåret selv om det «bare» er forfall for første termin som misligholdes.

Dette er en praksis dette medlem er sterkt skeptisk til. Dette medlem mener at selvstendig næringsdrivende må likebehandles med ordinære arbeidstakere også på dette området, slik at skatt innbetales etter hvert som inntekt opptjenes, og at ordningen med såkalt framskyndet forfall avvikles.

Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

I

Skattebetalingsloven § 10-20 fjerde ledd nytt annet punktum skal lyde:

Dette gjelder ikke forskuddsskatt for personlige skattytere.

II

Endringen under I trer i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2015.»

17.8 Forskningsinstitutters skattefritak

Komiteens medlem fra Venstre viser til Innst. 4 L (2012–2013), skatter, avgifter og toll 2013 – lovsaker, hvor Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre stod sammen om et forslag om at det innføres et generelt unntak for skatteplikt for forskningsinstitutt som utfører allmenn tilgjengelig forskning. Bakgrunnen for forslaget var at verken universiteter, høyskoler, statlige forskningsinstitutter eller utenlandsk forskning har skatteplikt. Det er derfor svært urimelig og konkurransevridende dersom de private forskningsinstituttene fortsatt skal pålegges skatt. Disse forskningsinstitutt har tidligere hatt unntak for skatteplikt, men rettstilstanden på området er nå uklar.

Dette medlem viser til at et forslag om å innføre skattefritak for forskningsinstitutt ikke vil ha provenyeffekt i 2015, jf. svar på Venstres spørsmål nr. 57, men vil på usikkert grunnlag innebære en samlet skattelettelse på 20 mill. kroner i 2016.

Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt gjøres følgende endringer:

I

§ 2-30 tredje ledd skal lyde:

(3) Forskningsinstitutt som mottar basisbevilgning fra staten, jf. retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter, er fritatt for skatteplikt for formue i og inntekt fra instituttets forskningsaktiviteter. Fritaket for formuesskatt omfatter eiendeler som hovedsakelig benyttes i instituttets forskningsaktiviteter. Et beløp som svarer til det samlede fritatte skattebeløpet etter foregående punktum, skal overføres fra forskningsinstituttets økonomiske aktiviteter til instituttets ikke-økonomiske aktiviteter.

Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2015.»

18. Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen om å notifisere en ordning med nullmoms for digitale medier.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen på egnet måte komme tilbake til Stortinget med en presis oppstilling av forslag til statsbudsjett for 2015 på kapittel og post hvor merverdiavgiften føres på vanlig måte uten nøytral merverdiavgift.

Forslag fra Venstre:

Forslag 3

I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres følgende endring:

I

§ 15-3 første ledd skal lyde:

(1) Dersom merverdiavgiftspliktig omsetning og uttak i løpet av et kalenderår ikke overstiger tre mill. kroner, merverdiavgift ikke medregnet, kan skattekontoret samtykke i at omsetningsoppgave skal leveres én gang i året. Oppgaveterminen er kalenderåret.

II

Endringene under I trer i kraft fra 1. januar 2015.

Forslag 4

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

I

Skattebetalingsloven § 10-20 fjerde ledd nytt annet punktum skal lyde:

Dette gjelder ikke forskuddsskatt for personlige skattytere.

II

Endringen under I trer i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2015.

Forslag 5

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt gjøres følgende endringer:

I

§ 2-30 tredje ledd skal lyde:

(3) Forskningsinstitutt som mottar basisbevilgning fra staten, jf. retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter, er fritatt for skatteplikt for formue i og inntekt fra instituttets forskningsaktiviteter. Fritaket for formuesskatt omfatter eiendeler som hovedsakelig benyttes i instituttets forskningsaktiviteter. Et beløp som svarer til det samlede fritatte skattebeløpet etter foregående punktum, skal overføres fra forskningsinstituttets økonomiske aktiviteter til instituttets ikke-økonomiske aktiviteter.

Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2015.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 6

Stortinget ber regjeringen gjøre en gjennomgang av uførereformen for å finne en langsiktig løsning for de som opplever å få redusert nettoinntekt fra 1. januar 2015.

Forslag 7

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om nullmoms på aviser i både papir- og digitalversjon, med sikte på innføring fra 1. juli 2015.

Forslag 8

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om å frita elsykler for merverdiavgift.

Forslag 9

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om å innføre merverdiavgift på finansielle tjenester og avgift på margininntekter, i tråd med modellen som er beskrevet i Prop. 1 LS Skatter, avgifter og toll 2014.

19. Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak til lover:

A.

Vedtak til lov

om endringer i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane

I

I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane gjøres følgende endringer:

§ 8 C-1 tredje ledd skal lyde:

(3) Er verdet (taksten) for bustader sett ned ved likninga etter skatteloven § 4-10 første ledd andre eller tredje punktum, utgjer skattegrunnlaget det justerte verdet multiplisert med 2,23 for primærbustad og 0,95 for sekundærbustad.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med skatteåret 2017.

B.

Vedtak til lov

om endringer i lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift (dokumentavgiftsloven)

I

I lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift gjøres følgende endringer:

§ 7 fjerde ledd annet punktum oppheves.

§ 7 nytt sjette ledd skal lyde:

Er eiendoms- eller bruksrett overtatt med hjemmel i lov til åsetespris, gjelder følgende bestemmelser. Der fast eiendom overtas på skifte av åsetesberettiget arving i henhold til skiftetakst, legges denne til grunn for avgiftsberegningen selv om arvingen ikke er best åsetesberettiget. Overtas eiendom av åsetesberettiget arving uten at overtagelsen skjer i henhold til skiftetakst eller overtas den av annen slektning i rett nedstigende linje, settes verdien til tre fjerdedeler av den antatte salgsverdi. En arving kan ikke fra samme arvelater kreve verdsettelse etter disse reglene for mer enn én eiendom eller de andeler han mottar i en eiendom. Ektefeller eller samboere ansees i denne henseende som én arvelater, selv om ekteskapet eller samboerskapet er opphørt ved døden.

II

Endringene under I trer i kraft straks.

C.

Vedtak til lov

om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven)

I

I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) gjøres følgende endringer:

§ 4-9 nr. 1 tredje punktum skal lyde:

Departementet kan gi nærmere regler om oppgaveplikten etter denne paragraf.

§ 6-2 nr. 6 annet punktum skal lyde:

I selskap, samvirkeforetak, forening, institusjon eller innretning påhviler plikten den daglige leder av virksomheten, eller styrelederen dersom virksomheten ikke har daglig leder.

II

I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) gjøres følgende endring:

Nytt tredje punktum i § 10-4 nr. 1 skal lyde:

Foregående punktum gjelder tilsvarende for deltakere som skattlegges etter skatteloven §§ 10-40 til 10-49 for poster som selskapet har gitt ukrevet etter § 4-9.

III

I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) gjøres følgende endringer:

§ 8-8 nr. 2 annet ledd skal lyde:

Tillegg i alminnelig inntekt etter skatteloven § 10-42 skal ikke medtas i nettoinntekten i skattelisten.

Nåværende § 8-8 nr. 2 annet til fjerde ledd blir tredje til nytt femte ledd.

IV

I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) gjøres følgende endringer:

§ 3-6 nr. 1 annet punktum skal lyde:

Tilsvarende gjelder den som får pålegg etter § 6-6 eller § 6-7a.

§ 6-1 nr. 2 skal lyde:

2. Skattyter som direkte eller indirekte har eierinteresse i utenlandsk selskap eller innretning, skal etter krav fra ligningsmyndighetene gi opplysninger om det utenlandske selskapet eller innretningen. Ligningsmyndighetene kan kreve at skattyter dokumenterer opplysningene på en slik måte som nevnt i nr. 1, såfremt dokumentasjonen er i skattyters besittelse. Dersom eierandelen utgjør 50 prosent eller mer, eller skattyter har bestemmende innflytelse i det utenlandske selskap eller innretning, plikter skattyter å fremskaffe opplysningene. Skattyter plikter å oppbevare dokumentasjonen i fem år etter utløpet av vedkommende inntektsår. Departementet kan i forskrift frita for og avgrense oppbevaringsplikten, samt plikten til å fremskaffe opplysninger vedrørende utenlandsk selskap eller innretning.

Ny § 6-7a skal lyde:

§ 6-7a Pålegg om oppbevaring av regnskapsmateriale

1. Ligningsmyndighetene kan i forbindelse med kontroll pålegge bokføringspliktige som omfattes av § 4-2 nr. 1, å oppbevare regnskapsmateriale etter bokføringsloven § 13 første ledd nr. 1 til 4 i mer enn fem år etter regnskapsårets slutt.

2. I enkeltpersonforetak rettes pålegg etter nr. 1 til foretakets innehaver. I selskap, samvirkeforetak, forening, institusjon eller innretning rettes pålegget til daglig leder av virksomheten, eller styrelederen dersom virksomheten ikke har daglig leder.

V

I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) gjøres følgende endringer:

§ 2-2 oppheves.

§ 2-3 skal lyde:

§ 2-3 Sentrale ligningsmyndigheter

Skattedirektoratet og Skatteklagenemnda er sentrale ligningsmyndigheter.

Ny § 2-4a skal lyde:

§ 2-4a Nemndenes uavhengige stilling

1. Departementet, Skattedirektoratet, skattekontoret og Oljeskattekontoret kan ikke instruere Skatteklagenemnda, Oljeskattenemnda eller Klagenemnda for petroleumsskatt generelt eller i enkeltsaker.

2. Med unntak av endringsadgangen etter ligningsloven § 9-5 nr. 1, kan departementet, Skattedirektoratet, oljeskatteligningsmyndighetene og skattekontoret ikke endre vedtak fra Skatteklagenemnda og Klagenemnda for petroleumsskatt.

3. Saker som skal avgjøres av Skatteklagenemnda forberedes av et eget sekretariat underlagt Skattedirektoratet. Departementet, Skattedirektoratet og skattekontoret kan ikke instruere sekretariatet generelt eller i enkeltsaker.

Ny § 2-4b skal lyde:

§ 2-4b Oppnevning og organisering av Skatteklagenemnda

1. Departementet oppnevner medlemmer av Skatteklagenemnda. Skatteklagenemnda skal ha en leder og en nestleder. Departementet fastsetter hvor mange øvrige medlemmer og varamedlemmer som skal oppnevnes til Skatteklagenemnda.

2. Nemndas leder organiserer Skatteklagenemnda i avdelinger. Det skal være flere avdelinger med tre medlemmer (alminnelig avdeling) og minst én avdeling med fem medlemmer (stor avdeling).

3. Lederen for Skatteklagenemnda og nestlederen skal delta i stor avdeling. De øvrige nemndsmedlemmene skal delta i stor avdeling og alminnelig avdeling.

4. Nemndas leder fordeler saker mellom avdelingene. Alle saker skal behandles i alminnelig avdeling. Dersom alminnelig avdeling ikke avgjør saken ved enighet eller dersom minst ett av medlemmene krever det, skal saken gå videre til behandling i stor avdeling. Leder av Skatteklagenemnda kan beslutte at saker skal gå direkte til behandling i stor avdeling.

5. Departementet kan gi forskrift om krav til nemndsmedlemmenes utdanning og arbeidserfaring og om organisering av Skatteklagenemnda.

§ 2-5 skal lyde:

§ 2-5 Utelukkingsgrunner

Utelukket fra å gjøre tjeneste som medlem av nemnd som nevnt i §§ 2-3 og 2-4 er

a) riksadvokaten, statsadvokater, politiembetsmenn, politiadjutanter og politifullmektiger,

b) skatteoppkrevere samt tjenestemenn ved deres kontor, jf. skattebetalingsloven § 2-1,

c) tjenestemenn i Skattedirektoratet og ved skatte-kontorene,

d) enhver som er fradømt stemmerett i offentlige anliggender,

e) enhver som i løpet av de siste ti årene er straffet for overtredelse av denne lov, skatteloven, skattebetalingsloven, straffeloven § 406, regnskapsloven eller lovene om merverdiavgift og om avgift på investeringer mv. og

f) enhver som i løpet av de siste ti år er ilagt skjerpet tilleggsskatt etter § 10-5.

§ 2-6 oppheves.

§ 2-7 skal lyde:

§ 2-7 Samtidige verv

Ingen kan samtidig være medlem av, eller varamedlem til, flere enn ett ligningsorgan etter §§ 2-3 og 2-4.

§ 2-8 skal lyde:

§ 2-8Valg og oppnevning

1. Medlemmer av nemnd som nevnt i §§ 2-3 og 2-4, og varamedlemmer velges eller oppnevnes for fire år.

2. Medlemmer og varamedlemmer skal gjøre tjeneste til ny oppnevning har funnet sted, selv om funksjonstiden etter nr. 1 er utløpt.

§ 3-4 nr. 4 første punktum skal lyde:

4. Skattekontorets avslag på krav etter nr. 1 kan påklages til Skattedirektoratet når avslaget er begrunnet i nr. 2 c eller e eller kravet ble satt fram under forberedelse av en sak for Skatteklagenemnda.

§ 3-8 nr. 1 bokstav f skal lyde:

f) han har deltatt i tidligere avgjørelse i saken som medlem av Skatteklagenemnda eller

§ 3-9 oppheves.

§ 3-10 oppheves.

§ 8-5 skal lyde:

§ 8-5Særskilt avgjørelsesmyndighet

De verdier som er nevnt i skatteloven § 18-7 første ledd bokstavene b og c om fordeling av dem mellom kommunene fastsettes av Skatteklagenemnda etter oppgave fra Norges vassdrags- og energidirektorat. Før Norges vassdrags- og energidirektorat gir sin oppgave, skal det ha gitt eieren av elektrisitetsverket og Skatteklagenemnda anledning til å uttale seg. Skatteklagenemndas avgjørelser etter denne paragraf kan ikke påklages.

§ 9-2 nr. 1 bokstav b skal lyde:

b) til Skatteklagenemnda over skattekontorets vedtak i endringssak etter kapittel 9 eller

§ 9-5 nr. 3 skal lyde:

3. Skattedirektoratet kan kreve at Skatteklagenemnda overprøver skattekontorets vedtak i endringssak.

§ 9-5 nr. 5 oppheves.

§ 9-8 nr. 2 skal lyde:

2. Saker etter dette kapittel behandles og avgjøres av det skattekontor departementet bestemmer.

§ 9-11 nr. 1 første punktum skal lyde:

1. Når Skatteklagenemnda endrer en ligningsavgjørelse til fordel for skattyteren, skal skattekontoret tilkjenne skattyteren hel eller delvis dekning av statskassen for sakskostnader.

§ 9-11 nr. 2 oppheves.

§ 9-11 nr. 5 skal lyde:

5. Skattyteren kan påklage skattekontorets avgjørelse til Skatteklagenemnda innen tre uker etter at melding om avgjørelsen er kommet fram. Skatteklagenemndas avgjørelse kan ikke påklages. Bestemmelsene i nr. 1 og 4 får tilsvarende anvendelse ved endring av avgjørelse om dekning av sakskostnader.

§ 10-8 nr. 5 annet punktum skal lyde:

Skatteklagenemnda er klageorgan for vedtak truffet av Skattedirektoratet.

§ 11-1 nr. 2 tredje punktum oppheves.

VI

Endringene under I trer i kraft straks.

Endringen under II trer i kraft straks med virkning fra og med ligningen for inntektsåret 2014.

Endringene under III trer i kraft straks og får virkning fra og med skattelisten for inntektsåret 2014.

Endringene under IV trer i kraft 1. januar 2015.

Endringene under V trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Departementet kan gi overgangsbestemmelser.

D.

Vedtak til lov

om endringer i lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard

I

I lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard gjøres følgende endringer:

§ 4-5 skal lyde:

§ 4-5Kontrollopplysninger og ligningsoppgaver fra tredjemann

Opplysninger om lønnsytelser skal leveres etter reglene i ligningsloven § 5-2, jf. § 5-1. Andre kontrollopplysninger og ligningsoppgaver som nevnt i ligningsloven kapittel 5 leveres til skattekontoret innen utgangen av februar året etter inntektsåret.

Departementet kan fastsette nærmere regler om levering av opplysninger og oppgaver som nevnt i første ledd, herunder om omfanget av opplysningsplikten og tid og sted for levering.

§ 4-6 annet ledd skal lyde:

Skattekontoret kan fravike deinnrapporterteopplysningene når det er grunn til å anta at de er uriktige. Før opplysningene fravikes, skal arbeidsgiver og arbeidstaker gis en passende frist for uttalelse.

§ 4-9 bokstav b) skal lyde:

b) omfanget av opplysningsplikten etter dette kapittelet for grupper av skattytere,

§ 5-2 femte ledd skal lyde:

Arbeidsgiveren skal levere opplysninger om foretatt lønnstrekk for hver kalendermåned etter reglene i a-opplysningsloven. Opplysninger om foretatt lønnstrekk skal også leveres når arbeidsgiver opphører med virksomhet på Svalbard eller aktiviteten der på annen måte opphører. Forhåndsutfylte opplysninger om arbeidsgiveren etter denne bestemmelsen kan gjøres tilgjengelig for arbeidsgiveren ved elektronisk kommunikasjon.

II

I lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard gjøres følgende endringer:

§ 4-2 nytt tredje ledd skal lyde:

Departementet, Skattedirektoratet og skattekontoret kan ikke instruere den særskilte skatteklagenemnda generelt eller i enkeltsaker. Med unntak av det som følger av § 4-7, jf. ligningsloven § 9-5 nr. 1, kan departementet og ligningsmyndighetene ikke endre vedtak fra den særskilte skatteklagenemnda.

III

Endringene under I trer i kraft fra 1. januar 2015.

Endringene under II trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Departementet kan gi overgangsbestemmelser.

E.

Vedtak til lov

om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)

I

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:

§ 23-2 åttende ledd annet punktum skal lyde:

Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom institusjonens eller organisasjonens totale lønnsutgifter er opp til 500 000 kroner, og bare for lønnsutbetalinger opp til 50 000 kroner per ansatt.

§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:

Det skal ikke betales avgift når inntekten er inntil 49 650 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 prosent av den del av inntekten som overstiger 49 650 kroner.

II

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:

§ 9-16 første ledd skal lyde:

Trygden yter pleiepenger og opplæringspenger etter de samme bestemmelsene som sykepenger fra trygden, se kapittel 8, men slik at det til selvstendig næringsdrivende gis ytelse med 100 prosent av grunnlaget inntil seks ganger grunnbeløpet. Bestemmelsene om ventetid i § 8-34 andre ledd, § 8-38 andre ledd og § 8-47 sjette ledd gjelder likevel ikke.

III

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:

§ 9-5 første ledd skal lyde:

Til en arbeidstaker, frilanser eller selvstendig næringsdrivende som har omsorg for barn, ytes det omsorgspenger dersom han eller hun er borte fra arbeidet

a) på grunn av nødvendig tilsyn med og pleie av et sykt barn i hjemmet eller i helseinstitusjon,

b) fordi den som har det daglige barnetilsynet er syk,

c) fordi den som har det daglige barnetilsynet er forhindret fra å ha tilsyn med barnet fordi vedkommende følger et annet barn til utredning eller til innleggelse i helseinstitusjon, eller

d) fordi barnet på grunn av sykdom trenger oppfølging i form av legebesøk mv. selv om barnet ikke er sykt eller pleietrengende den aktuelle dagen.

§ 9-6 sjuende ledd skal lyde:

Reglene i denne paragrafen gjelder tilsvarende for frilansere og selvstendig næringsdrivende, men slik at det ytes omsorgspenger etter utløpet av ventetiden, se § 9-9 første ledd.

Någjeldende § 9-6 sjuende ledd blir nytt åttende ledd.

§ 9-7 fjerde ledd skal lyde:

For at arbeidstakeren, frilanseren eller den selvstendige næringsdrivende skal få rett til omsorgspenger fra trygden må barnets eller barnepasserens sykdom dokumenteres med legeerklæring.

§ 9-9 første og andre ledd skal lyde:

Trygden yter omsorgspenger dersom arbeidstakeren har vært i arbeid eller i en likestilt situasjon (§ 9-2 jf § 8-2) i til sammen minst fire uker umiddelbart før fraværet, men ikke har rett til omsorgspenger fra en arbeidsgiver. Til frilansere og selvstendig næringsdrivende ytes det ikke omsorgspenger fra trygden de ti første fraværsdagene (ventetid). Dersom frilanseren eller den selvstendig næringsdrivende bare har omsorg for et kronisk sykt eller funksjonshemmet barn over 12 år, ytes omsorgspenger fra og med 1. fraværsdag.

Omsorgspenger beregnes for øvrig etter de samme bestemmelsene som sykepenger fra trygden, se kapittel 8, men slik at det til selvstendig næringsdrivende gis ytelse med 100 prosent av grunnlaget inntil seks ganger grunnbeløpet.

IV

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2015.

Endringene under II trer i kraft fra 1. januar 2015.

Endringene under III trer i kraft fra 1. juli 2015.

F.

Vedtak til lov

om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)

I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 10-44 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:

Departementet kan gi nærmere regler om skattemessig oppløsning av selskap.

§ 10-48 skal lyde:

§ 10-48 Ektefeller

Departementet kan gi bestemmelser om at ektefeller skal anses som selvstendige deltakere i deltakerlignet selskap på nærmere vilkår, og gi nærmere regler om fordeling av selskapets overskudd, underskudd, eiendeler og gjeld mellom ektefellene.

Nåværende § 10-48 blir ny § 10-49.

§ 14-43 annet ledd skal lyde:

(2) Forhøyet avskrivningssats gjelder for bygg med en så enkel konstruksjon at det må anses å ha en brukstid på ikke over 20 år fra oppføringen. Saldo for slikt bygg kan avskrives med inntil 10 prosent. Det samme gjelder for anlegg med en brukstid på ikke over 20 år fra det er nytt.

II

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 9-7 fjerde ledd nytt annet punktum skal lyde:

Når fordel ved uttak til gaveoverføring regnes som skattepliktig inntekt etter § 5-2, skal gavemottakers inngangsverdi settes til den utgangsverdi som giver blir skattlagt for.

§ 9-7 sjette ledd nytt annet og tredje punktum skal lyde:

Skattepliktig gevinst på givers hånd som følge av gavesalg til mottaker i andre tilfeller enn dem som er nevnt i foregående punktum, legges til den inngangsverdi mottaker trer inn i etter første ledd. Fradragsberettiget tap på givers hånd som følge av gavesalg til mottaker trekkes fra den inngangsverdi mottaker trer inn i etter første ledd.

§ 14-48 fjerde ledd skal lyde:

Tredje ledd gjelder ikke for negativ saldo i gruppe a, c, d og j, og heller ikke for gevinstsaldo på gevinst- og tapskonto, når skattyter er eller blir hjemmehørende i annen stat i EØS, unntatt for selskap mv. som er eller blir hjemmehørende i lavskatteland innenfor EØS og som etter flyttingen ikke er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet der, på tilsvarende vilkår som fastsatt i § 10-64 bokstav b. Bestemmelsene i §§ 14-45 til 14-47 gjelder for inntektsføring av negativ saldo i gruppe a, c, d og j og gevinstsaldo på gevinst- og tapskonto etter utflyttingen. Det må stilles sikkerhet svarende til skatteforpliktelsen, i form av bankgaranti, pant i verdipapirer eller annen betryggende sikkerhet, dersom det ved flyttingen eller på et senere tidspunkt foreligger en reell risiko for at skattekravet ikke kan inndrives. Kravet til sikkerhetsstillelse fastsettes av Skattedirektoratet. Avgjørelsen av om det foreligger reell risiko som nevnt i tredje punktum, treffes med endelig virkning av Skattedirektoratet. Dersom det ikke lenger foreligger reell risiko som nevnt i tredje punktum, skal Skattedirektoratet etter krav fra skattyteren treffe avgjørelse om at sikkerhetsstillelse ikke er påkrevet. Dersom kravet om betryggende sikkerhet i et senere inntektsår ikke lenger er oppfylt, skal negativ saldo i gruppe a, c, d og j og gevinstsaldo på gevinst- og tapskonto inntektsføres i sin helhet dette året. Tredje ledd gjelder tilsvarende for skattyter som tidligere er utflyttet, og som blir hjemmehørende utenfor EØS, samt for selskap mv. som er eller blir hjemmehørende i lavskatteland innenfor EØS og ikke er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet der, på tilsvarende vilkår som fastsatt i § 10-64 bokstav b.

III

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 9-14 niende ledd første og annet punktum skal lyde:

Skattyter kan kreve utsettelse med innbetaling av utlignet og forfalt skatt dersom skattyter er hjemmehørende i riket etter §§ 2-1 eller 2-2 eller anses skattemessig hjemmehørende i annen EØS-stat. Skatten skal likevel innbetales med en syvendedel av opprinnelig skattebeløp for hvert inntektsår fra og med uttaksåret.

§ 9-14 niende ledd annet til fjerde punktum blir tredje til femte punktum.

§ 9-14 niende ledd sjette og syvende punktum skal lyde:

Avgjørelsen av om det foreligger reell risiko som nevnt i femte punktum, treffes med endelig virkning av Skattedirektoratet. Dersom det ikke lenger foreligger reell risiko som nevnt i femte punktum, skal Skattedirektoratet etter krav fra skattyteren treffe avgjørelse om at sikkerhetsstillelse ikke er påkrevet.

§ 9-14 niende ledd syvende punktum blir nytt åttende punktum.

IV

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 5-31 bokstav a skal lyde:

a) tilskudd til investeringer i faste anlegg og tilhørende produksjonsutstyr innenfor rammen av bygdeutvikling (BU-midler) innenfor det geografiske området som omfattes av § 3 i forskrift 17. juni 2014 nr. 807 og distriktsrettet investeringsstøtte etter samme forskrift, jf. likevel § 14-44 første ledd siste punktum.

§ 14-42 annet ledd bokstav a fjerde punktum skal lyde:

Fradrag skal likevel ikke gjøres for tilskudd til bygdeutvikling (BU-midler) innenfor det geografiske området som omfattes av § 3 i forskrift 17. juni 2014 nr. 807 og distriktsrettet investeringsstøtte etter samme forskrift,

§ 14-44 første ledd annet punktum skal lyde:

Tilskudd til bygdeutvikling (BU-midler) innenfor det geografiske området som omfattes av § 3 i forskrift 17. juni 2014 nr. 807 og distriktsrettet investeringsstøtte etter samme forskrift, regnes som en del av vederlaget ved realisasjon av driftsmidlet innen fem år etter at det ble ervervet.

V

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 3-3 nytt niende ledd skal lyde:

(9) Denne paragraf gjelder ikke for inntekt fra deltakerlignet selskap og formue i slikt selskap, jf. §§ 10-40 til 10-49.

§ 4-10 første ledd tredje punktum skal lyde:

Verdien av annen bolig (sekundærbolig) og næringseiendom skal settes ned etter krav fra skattyter dersom den overstiger 84 prosent av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi.

§ 4-10 annet ledd tredje punktum skal lyde:

Prosentandelen er 25 for primærboligog 70 for sekundærbolig.

§ 4-10 fjerde ledd nytt siste punktum skal lyde:

Verdien av næringseiendom settes til 70 prosent av eiendommens beregnede utleieverdi.

§ 6-32 første ledd bokstav b skal lyde:

b) Minstefradrag i pensjonsinntekt, jf. § 6-31 første ledd bokstav b, gis med 29 prosent av summen av slik inntekt.

§ 6-44 første og annet ledd skal lyde:

(1) For reiser til hjem innenfor EØS-området gis fradrag for reise mellom hjem og arbeidssted og besøksreiser etter § 6-13 etter forskrift fastsatt av departementet med utgangspunkt i reiseavstand og reisehyppighet. Fradrag er begrenset til den del av beløpet som overstiger 16 000 kroner, og gis ikke for den del av reiselengden som overstiger 75 000 km i året.

(2) For reiser til hjem utenfor EØS-området gis fradrag for dokumenterte utgifter til transport med andre transportmidler enn privatbil. Når skattyter kan dokumentere bruk av privatbil til hjemreisen, gis fradrag for utgiftene ved dette etter satser fastsatt av departementet i forskrift. Fradrag gis ikke for den del av samlede reiseutgifter som overstiger 92 500 kroner i året, og er begrenset til den del av beløpet som overstiger 16 000 kroner.

§ 6-50 femte ledd annet punktum skal lyde:

Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med til sammen 20 000 kroner årlig.

§ 6-82 første punktum skal lyde:

i. Skattyter som på grunn av sykdom eller annen varig svakhet har varig nedsatt ervervsevne av så lett karakter at det ikke gir rett til uføretrygd eller annen offentlig stønad, kan gis særfradrag i alminnelig inntekt etter en samlet vurdering av skattyterens økonomiske situasjon.

§ 10-42 sjette ledd annet punktum skal lyde:

Innskuddet fastsettes til verdien ved utgangen av året.

§ 10-43 skal lyde:

§ 10-43 Underskudd for kommandittister og stille deltakere

Kommandittister og stille deltakere må fremføre andel av underskudd i selskapet til fradrag i senere års overskudd fra selskapet eller i gevinst ved realisasjon av andel i samme selskap. Reglene i § 14-6 gis tilsvarende anvendelse så langt de passer.

§ 11-7 sjette ledd oppheves.

§ 15-5 annet ledd skal lyde:

(2) Fradraget gis ved skatteberegningen med 15 500 kroner i klasse 1 og 2, men får ikke virkning ved beregning av trygdeavgift og toppskatt.

§ 16-1 første ledd bokstav b, c og ny d skal lyde:

b) mottar avtalefestet pensjon (AFP) etter lov 25. juni 2010 nr. 28 om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse eller andre tilsvarende avtaler eller lovfestede ordninger eller omfattes av § 12 i AFP-tilskottsloven,

c) mottar stønad etter lov 29. april 2005 nr. 21 om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg, eller

d) er skattepliktig hit for tilsvarende pensjonsinntekt som angitt i bokstav a, b og c, fra annen EØS-stat.

§ 16-1 tredje ledd skal lyde:

(3) Fradraget nedtrappes når skattyters samlede pensjonsinntekt mv. etter § 12-2 bokstav b, i og j overstiger fastsatte beløpsgrenser. Beløpsgrensene fastsettes årlig av Stortinget i to trinn. Fradraget nedtrappes med 15,3 prosent av pensjonsinntekt mv. som overstiger beløpsgrensen i trinn 1, og med 6 prosent av pensjonsinntekt mv. som overstiger beløpsgrensen i trinn 2. Beløpsgrensene reduseres tilsvarende som etter annet ledd. Pensjonsinntekt fra utlandet som ikke er skattepliktig hit, inngår i samlet pensjonsinntekt mv. etter dette ledd. I samlet pensjonsinntekt mv. etter dette ledd inngår ikke ytelser som nevnt i skatteloven § 12-2 bokstav j og § 17-1 første ledd forut for overgang fra slike ytelser til alderspensjon i løpet av inntektsåret.

§ 16-40 annet ledd skal lyde:

(2) Følgende kostnader gir grunnlag for fradrag, dersom de også er fradragsberettiget etter kapittel 6:

a. Skattyters kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt, begrenset til 15 millioner kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd.

b. Skattyters kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekt utført av forskningsinstitusjoner godkjent av Norges forskningsråd, begrenset til 33 millioner kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag etter bokstav a og b skal ikke overstige 33 millioner kroner i inntektsåret.

§ 17-1 første ledd skal lyde:

(1) Hvis alminnelig inntekt med tillegg etter tredje ledd, fradratt tillegg i alminnelig inntekt etter § 10-42, ikke overstiger et beløp fastsatt av Stortinget, skal det ikke utlignes skatt eller trygdeavgift for skattyter som

a) mottar overgangsstønad etter §§ 16-7 eller 17-6 i folketrygdloven, eller

b) mottar pensjon etter §§ 16-7 eller 17-5 i folketrygdloven.

VI

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 18-3 tiende ledd skal lyde:

(10) Av produksjon i kraftverk med generatorer som i inntektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse under 10 000 kVA, fastsettes ikke grunnrenteinntekt.

VII

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 14-6 fjerde ledd skal lyde:

(4) Denne paragraf gjelder ikke for inntekt fra gjennomsnittslignet skogbruk, jf. § 14-81.

§ 14-7 tredje ledd skal lyde:

(3) Denne paragraf gjelder ikke for inntekt fra gjennomsnittslignet skogbruk, jf. § 14-81.

§ 14-81 annet ledd første og annet punktum skal lyde:

Gjennomsnittsligning foretas i enkeltpersonforetak. Slik ligning skal foretas når næringen har vært drevet i åtte år.

Nåværende § 14-81 annet ledd annet punktum blir nytt tredje punktum.

§ 14-82 første ledd første punktum skal lyde:

(1) Inntekt fra enkeltpersonforetak av reindrift og bierverv knyttet til denne, fastsettes på følgende måte:

VIII

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 2-30 første ledd g. nr. 5 skal lyde:

5. Regionalt helseforetak og helseforetak. Helseforetak skal likevel svare skatt av inntekt knyttet til sykehusapotekenes publikumsutsalg. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av forrige punktum, herunder nærmere definisjon av publikumsutsalg og om fordeling av inntekter og kostnader mellom skattefri og skattepliktig del.

§ 4-53 overskriften skal lyde:

§ 4-53Gjeldsfradrag for stat, helseforetak, fylkeskommune og kommune

§ 4-53 første ledd skal lyde:

(1) Stat, helseforetak, fylkeskommune og kommune gis fradrag for gjeld med et beløp som svarer til halvparten av den skattepliktige bruttoformuen.

IX

Endringene under I trer i kraft straks.

Endringene under II trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2014.

Endringene under III trer i kraft straks med virkning for uttak fra norsk beskatningsområde fra og med inntektsåret 2014. For eiendeler og forpliktelser som nevnt i skatteloven § 9-14 tredje ledd bokstav a til c trer endringene i kraft straks med virkning for uttak fra og med 19. juni 2014.

Endringene under IV trer i kraft straks med virkning fra og med 1. juli 2014.

Endringene under V trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2015.

Endringen under VI trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

X

Endringene under VII trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2015.

Følgende overgangsregel gjelder:

Deltakere i selskap som ble gjennomsnittslignet etter skatteloven § 14-81 eller § 14-82 i inntektsåret 2014, kan velge tilsvarende gjennomsnittsligning også for etterfølgende inntektsår. Inntektsåret 2019 er siste år med gjennomsnittsligning for slike del-takere. Ved opphør av gjennomsnittsligning gjelder følgende for inntekt fra selskapet:

Dersom summen av de inntil fire siste års skattlagte skogbruksinntekter etter gjennomsnittsligning overstiger summen av de faktiske skogbruksinntekter i samme periode, skal dette gjennomsnittsoverheng komme til fradrag i skogbruksinntekten for opphørsåret. Dersom summen av de inntil fire siste års skattlagte skogbruksinntekter etter gjennomsnittsligning er lavere enn summen av de faktiske skogbruksinntekter i samme periode, skal dette gjennomsnittsunderheng tas til inntekt i opphørsåret. Denne overgangsregelen gjelder tilsvarende for inntekt fra reindrift, men slik at kun de to siste årenes skattlagte inntekt medregnes.

XI

Endringene under VIII trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2015.

Følgende overgangsregel gjelder:

Inngangsverdi for driftsmidler mv. som inngår i skattepliktig virksomhet, jf. skatteloven § 2-30 første ledd g. nr. 5 annet og tredje punktum, fastsettes til enten:

• a) anskaffelsesverdi, tillagt senere påkostninger, eller

• b) markedsverdi per 1. januar 2015.

Anskaffelsesverdi etter bokstav a) reduseres med beregnede avskrivninger etter de avskrivningsregler og avskrivningssatser som gjelder for vedkommende driftsmiddel, for eiertiden frem til og med inntektsåret 2014.

Inngangsverdi for varebeholdning settes i samsvar med skatteloven § 14-5 annet ledd.

Departementet kan gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av denne overgangsregelen.

XII

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 14-43 fjerde ledd skal lyde:

Forhøyet avskrivningssats gjelder for vogntog, lastebiler og busser. Saldo for slike kjøretøy kan avskrives med inntil 22 prosent.

Nåværende § 14-43 fjerde ledd blir nytt femte ledd.

XIII

Endringene under XII trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2015.

Følgende overgangsregel gjelder:

Departementet kan gi bestemmelse om fordeling av saldo for saldogruppe c pr. 31. desember 2014 mellom vogntog, lastebiler og busser som skal avskrives med en sats på 22 prosent og varebiler, drosjebiler og kjøretøy for transport av funksjonshemmede, som skal avskrives med en sats på 20 prosent.

G.

Vedtak til lov

om endring i lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsvirksomhetsloven)

I

I lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsvirksomhetsloven) gjøres følgende endring:

§ 11-8 annet ledd skal lyde:

Medlem som er sykmeldt ved utløpet av oppsigelsesfristen, skal her anses som ufør dersom den sykdom som da var konstatert, har gitt rett til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd innen ett år etter utløpet av oppsigelsesfristen.

II

Endringen under I trer i kraft 1. januar 2015.

H.

Vedtak til lov

om endringer i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven)

I

I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjøres følgende endringer:

§ 5-6 første ledd bokstav g skal lyde:

g) pensjon, livrente, uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12 og uføreytelser fra andre ordninger, som omfattes av skatteloven § 5-1 første ledd, § 5-40 eller § 5-42 bokstav b, jf. skatteloven § 2-3 fjerde ledd, til personer som ikke er bosatt i riket.

Ny § 5-13c skal lyde:

§ 5-13c Pålegg om oppbevaring av regnskapsmateriale

1. Skattekontoret kan i forbindelse med kontroll pålegge arbeidsgivere og andre som etter loven har plikt til å foreta forskuddstrekk eller utleggstrekk, å oppbevare regnskapsmateriale etter bokføringsloven § 13 første ledd nr. 1 til 4 i mer enn fem år etter regnskapsårets slutt.

2. I enkeltpersonforetak rettes pålegg etter nr. 1 til foretakets innehaver. I selskap, samvirkeforetak, forening, institusjon eller innretning rettes pålegget til daglig leder av virksomheten, eller styrelederen dersom virksomheten ikke har daglig leder.

§ 5-15 første ledd skal lyde:

Den som får pålegg etter §§ 5-13a, 5-13c eller 5-14, kan klage over pålegget dersom vedkommende mener at han ikke har plikt eller lovlig adgang til å etterkomme pålegget.

§ 10-11 skal lyde:

§ 10-11 Lønnstrekk til Svalbard

Hver betalingstermin omfatter seks kalendermåneder og starter henholdsvis 1. januar og 1. juli. Lønnstrekk av inntekt på Svalbard for de seks foregående kalendermånedene forfaller til betaling hver 1. august og 1. februar. Lønnstrekk skal også betales når arbeidsgiver opphører med virksomhet på Svalbard eller aktiviteten der på annen måte opphører.

II

Endringene under I trer i kraft fra 1. januar 2015.

I.

Vedtak til lov

om opphevelse av lov 6. mars 2009 nr. 13 om Statens obligasjonsfond

I

Lov 6. mars 2009 nr. 13 om Statens obligasjonsfond oppheves.

II

Loven gjelder fra og med 1. januar 2015.

J.

Vedtak til lov

om endringer i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)

I

I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) gjøres følgende endringer:

§ 5-8 skal lyde:

§ 5-8 Viltlevende marine ressurser

Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved fiskeres omsetning til eller gjennom fiskesalgslag som er opprettet i medhold av fiskesalslagslova. Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved fiskesalgslagets formidling eller godkjenning av slik omsetning.

§ 8-3 første ledd bokstav c skal lyde:

c) kunst og antikviteter, med mindre kjøperen omsetter varer av samme slag i sin virksomhet eller varene er til bruk i virksomhet som nevnt i § 5-9

§ 8-6 første ledd tredje punktum og nytt fjerde og femte punktum skal lyde:

Krav om fradrag må framsettes senest tre år etter registreringen. Krav om fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser som inngår i en kapitalvare som nevnt i § 9-1 annet ledd bokstav b, må framsettes innen tre år regnet fra retten til tilbakegående avgiftsoppgjør oppstod. Tidsbegrensningen i første punktum gjelder ikke for slike anskaffelser som inngår i en kapitalvare som nevnt i § 9-1 annet ledd bokstav b.

§ 16-2 sjette ledd annet punktum skal lyde:

I selskap, samvirkeforetak, forening, institusjon eller innretning påhviler plikten den daglige leder av virksomheten, eller styrelederen dersom virksomheten ikke har daglig leder.

§ 16-8 første ledd innledningen skal lyde:

(1) Når avgiftssubjektets årsregnskap er fastsatt i strid med bestemmelser i eller i medhold av regnskapsloven eller bokføringsloven eller god regnskapsskikk eller bokføringsskikk, kan avgiftsmyndighetene pålegge at ett eller flere årsregnskap revideres av en registrert eller statsautorisert revisor i samsvar med revisorloven § 2-2 for følgende selskap:

II

I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) gjøres følgende endringer:

§ 3-16 oppheves.

§ 15-10 fjerde ledd fjerde punktum skal lyde:

Transaksjonsoversikten skal oppbevares i fem år fra utgangen av det året transaksjonene er gjennomført.

Ny § 16-8a skal lyde:

§16-8aPålegg om oppbevaring av regnskapsmateriale

(1) Avgiftsmyndighetene kan i forbindelse med kontroll pålegge bokføringspliktige som plikter å sende oppgave over omsetning mv. etter denne lov eller i henhold til bestemmelser gitt med hjemmel i denne lov, å oppbevare regnskapsmateriale etter bokføringsloven § 13 første ledd nr. 1 til 4 i mer enn fem år etter regnskapsårets slutt.

(2) I enkeltpersonforetak rettes pålegg etter nr. 1 til foretakets innehaver. I selskap, samvirkeforetak, forening, institusjon eller innretning rettes pålegget til daglig leder av virksomheten, eller styrelederen dersom virksomheten ikke har daglig leder.

(3) Ligningsloven § 3-6 gjelder tilsvarende for klage over pålegg etter denne paragraf.

III

I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) gjøres følgende endringer:

§ 12-2 skal lyde:

§ 12-2 Sentrale avgiftsmyndigheter

Skattedirektoratet, Toll- og avgiftsdirektoratet og Skatteklagenemnda er sentrale avgiftsmyndigheter. Oppnevning av medlemmer av Skatteklagenemnda, sammensetning og organisering av nemnda følger av ligningsloven §§ 2-4a, 2-4b, 2-5, 2-7 og 2-8.

§ 19-1 første ledd første punktum skal lyde:

(1) Skatteklagenemnda avgjør klage over skattekontorets eller Skattedirektoratets vedtak etter § 18-1, § 18-3, § 18-4 første og annet ledd, § 21-2 og § 21-3.

§ 19-1 annet ledd oppheves.

§ 19-1 tredje ledd blir nytt annet ledd.

§ 19-1 nytt tredje ledd skal lyde:

(3) Klage over skattekontorets vedtak om merverdiavgift leveres til skattekontoret.

§ 19-2 skal lyde:

§ 19-2 Sakskostnader

(1) Dersom Skatteklagenemnda endrer et vedtak til gunst for klager, avgjør skattekontoret om det skal tilkjennes sakskostnader etter forvaltningsloven § 36.

(2) Skattekontorets vedtak etter første ledd kan påklages til Skatteklagenemnda.

§ 20-2 første ledd første punktum skal lyde:

(1) Staten kan ved søksmål få prøve om vedtak fattet av Skatteklagenemnda skal oppheves helt eller delvis fordi det bygger på feil faktisk grunnlag eller uriktig oppfatning av et rettsspørsmål.

§ 20-2 annet ledd skal lyde:

(2) Søksmål rettes mot Skatteklagenemnda ved lederen.

§ 20-2 tredje ledd første punktum skal lyde:

(3) Søksmål må være reist innen fire måneder etter at Skatteklagenemndas vedtak ble truffet.

IV

V

I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) gjøres følgende endringer:

§ 9-6 første ledd annet punktum skal lyde:

Fradragsført inngående merverdiavgift for slike personkjøretøy skal tilbakeføres dersom kjøretøyet i løpet av de fire første årene etter registreringen selges eller omdisponeres til bruk som ikke ville gitt fradragsrett.

§ 9-6 annet ledd skal lyde:

(2) I tilbakeføringsbeløpet skal det gjøres fradrag for 1/30 for hver hele måned første år og deretter for 1/60 for hver hele måned de følgende tre år regnet fra registreringstidspunktet.

VI

Endringene under I trer i kraft straks.

Endringene under II trer i kraft 1. januar 2015.

Endringene under III trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Departementet kan gi overgangsbestemmelser.

VII

VIII

Endringene under V trer i kraft 1. januar 2015.

Følgende overgangsregler gjelder:

Endringene gjelder for kjøretøy som er anskaffet etter 31. desember 2014.

Endringene gjelder likevel ikke for kjøretøy som er anskaffet etter 31. desember 2014 dersom

• a) kjøretøyene er anskaffet i henhold til bindende kjøpekontrakt inngått før 8. oktober 2014 eller

• b) kjøretøyene er utleid i henhold til bindende leieavtale inngått før 8. oktober 2014.

For slike kjøretøy vil § 9-6 slik den lyder fram til 1. januar 2015 gjelde. Kjøretøyets eier kan likevel velge å påberope seg § 9-6 slik den lyder fra 1. januar 2015.

K.

Vedtak til lov

om endring i lov 9. desember 2011 nr. 52 om endringer i skatteloven

I

I lov 9. desember 2011 nr. 52 om endringer i skatteloven del V, jf. lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven), gjøres følgende endring:

Overgangsregel om utfasing av særfradraget for store sykdomsutgifter skal lyde:

Skattyter som har fått særfradrag for store sykdomsutgifter etter skatteloven § 6-83 for inntektsårene 2010 og 2011, gis særfradrag for store sykdomsutgifter på tilsvarende vilkår fra og med inntektsåret 2012. Departementet kan i forskrift gi regler om begrensning av fradragsretten etter første punktum.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2015.

L.

Vedtak til lov

om endringer i lov 22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. (a-opplysningsloven)

I

I lov 22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. (a-opplysningsloven) gjøres følgende endringer:

§ 1 overskriften skal lyde:

§ 1 Formål og stedlig virkeområde

§ 1 nytt annet ledd skal lyde:

Loven gjelder også for Svalbard. Departementet kan i forskrift fastsette at deler av loven ikke skal gjelde på Svalbard, eller fastsette særskilte regler for dette området.

§ 3 første ledd skal lyde:

Plikten til å gi opplysninger etter denne lov omfatter opplysninger som skal gis med hjemmel i følgende bestemmelser med tilhørende forskrifter:

a. ligningsloven § 5-2,

b. folketrygdloven §§ 24-2, 25-1 annet ledd og 25-10, jf. § 21-4,

c. skattebetalingsloven § 5-11,

d. statistikkloven § 2-2 og

e. svalbardskatteloven § 5-2 femte ledd.

§ 13 nr. 3 endringen av folketrygdloven § 24-3 første ledd endres til endring av folketrygdloven § 24-2 første ledd.

§ 13 nr. 3 endringen av folketrygdloven § 24-3 annet ledd endres til endring av folketrygdloven § 24-2 annet ledd.

§ 13 nr. 3 endringen av folketrygdloven § 24-3 tredje til femte ledd endres til endring av folketrygdloven § 24-2 tredje til femte ledd.

§ 13 nr. 3 endringen av folketrygdloven § 24-3 sjette ledd endres til endring av folketrygdloven § 24-2 sjette ledd.

§ 13 nr. 3 endringen av folketrygdloven § 24-4 endres til endring av folketrygdloven § 24-3 og skal lyde:

§ 24-3. Fastsetting og innkreving av avgifter

For fastsetting av trygdeavgift gjelder ligningslovens bestemmelser, se også § 21-16.

Dersom arbeidsgiveren ikke gir opplysninger om beregnet arbeidsgiveravgift etter § 24-2 første ledd, eller gir uriktige eller ufullstendige opplysninger, kan ligningsmyndighetene fastsette avgiften. For et slikt vedtak gjelder ligningsloven kapittel 9 om saksbehandling, §§ 10-2 til 10-5 om tilleggsskatt, og § 11-2 om søksmål fra det offentlige.

Ved rettslig prøving av avgjørelser etter annet ledd gjelder ligningsloven § 11-1 tilsvarende.

Den som forsettlig eller grovt uaktsomt gir eller medvirker til å gi uriktige eller ufullstendige opplysninger, eller unnlater å levere pliktige opplysninger i forbindelse med beregning, fastsetting eller endring av arbeidsgiveravgiften, straffes etter bestemmelsene i ligningsloven kapittel 12.

Departementet kan sette ned eller ettergi arbeidsgiveravgift dersom det av særlige grunner knyttet til fastsettelsen virker særlig urimelig å fastholde hele kravet.

§ 13-3 nr. 3 endring av folketrygdloven § 24-6 annet ledd endres til endring av folketrygdloven § 24-5.

II

I lov 22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. (a-opplysningsloven) gjøres følgende endring:

§ 10 tredje ledd skal lyde:

Vedtak om tvangsmulkt kan påklages til Skatteklagenemnda.

III

Endringene under I trer i kraft straks.

Endringen under II trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Departementet kan gi overgangsbestemmelser.

M.

Vedtak til lov

om overgangsregel til lov 7. desember 2012 nr. 76 del V om endringer i skatteloven

I

Ved oppheving av § 17-1 første ledd bokstav a i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven), jf. lov 7. desember 2012 nr. 76 avsnitt V, gjelder følgende overgangsregel:

Overgangsregel til endringer i skattereglene for uføreytelser

Departementet kan i forskrift gi regler om skatte-fradrag for inntektsårene 2015, 2016 og 2017 for skattytere som får en betydelig nedgang i netto inntekt etter skatt som følge av oppheving av skattebegrensningsregelen i skatteloven § 17-1 første ledd bokstav a.

II

Overgangsregelen trer i kraft straks med virkning for inntektsårene 2015, 2016 og 2017.

N.

Vedtak til lov

om endringer i lov 13. desember 2013 nr. 117 om endringer i skatteloven

I

I lov 13. desember 2013 nr. 117 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14, gjøres følgende endringer:

VIII sjette ledd tredje punktum skal lyde:

Bestemmelsen i foregående punktum gjelder likevel ikke for utdeling eller arv fra uskiftebo, når utdeling skjer etter 31. desember 2013.

Nåværende tredje punktum blir nytt fjerde punktum.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2014.

Vedlegg

Brev fra Finansdepartementet v/statsråden til finanskomiteen, datert 27. oktober 2014

Korrigering av feil/unøyaktigheter i Prop. 1 LS (2014-2015) Skatter, avgifter og toll 2015

Prop. 1 LS (2014-2015) inneholder dessverre noen feil/unøyaktigheter som det bes tatt hensyn til i arbeidet med finanskomiteens innstilling.

Tabell 1.1 under punkt 1.4

Tabell 1.1 viser påløpte og bokførte provenyvirkninger i 2015 av skatte- og avgiftsforslagene i proposisjonen. Til rad 1 (formuesskatt) skulle det vært lagt til følgende fotnote:

«Tabellen viser anslått helårsvirkning. Denne avviker noe fra den isolerte påløpte provenyvirkningen i 2015 fordi de nye verdsettingsreglene først får effekt for beskatningen av ikke-børsnoterte aksjer fra 2016.»

Omtalen under punkt 3.1.3

I avsnittet om sikkerhetsventilen på side 71 foreslås det at sikkerhetsventilen økes til markedsverdi. Det står videre at «Det betyr at noen flere enn i dag vil kunne kreve å få nedsatt ligningsverdien». Det skal derimot stå at noen færre enn i dag vil kunne kreve å få nedsatt ligningsverdien. Den korrekte ordlyden blir:

«Departementet foreslår å sette sikkerhetsventilen til markedsverdi. Det betyr at noen færre enn i dag vil kunne kreve å få nedsatt ligningsverdien.»

Omtalen under punkt 6.2.3

Punkt 6.2 innholder forslaget om å øke den generelle beløpsgrensen for registrering i Merverdiavgiftsregisteret fra 50 000 kroner til 150 000 kroner med virkning fra 1. januar 2015. I denne omtalen er det under punkt 6.2.3 gitt en kort beskrivelse av utenlandsk rett. I nest siste setning i beskrivelsen av ulike registreringsgrenser i OECD-landene heter det at «Enkelte land tillater frivillig registrering for virksomheter under registreringsgrensen.». Finansdepartementet har ikke foretatt en fullstendig kartlegging av reglene for frivillig registrering i andre land for virksomheter som ikke overskrider registreringsgrensen, og hvilke vilkår som knytter seg til slik registrering. Det synes imidlertid å være mange land som i sine nasjonale merverdiavgiftsregler tillater frivillig registrering. Dette synes å gjelde de fleste OECD-land. Framstillingen i proposisjonen slik det er skrevet blir dermed ikke helt dekkende. På denne bakgrunn skal setningen erstattes med følgende to nye setninger:

«De fleste land tillater frivillig registrering for virksomheter under registreringsgrensen. Finansdepartementet har imidlertid ikke foretatt en fullstendig kartlegging av reglene for frivillig registrering i andre land for virksomheter som ikke overskrider registreringsgrensen, og hvilke vilkår som knytter seg til slik registrering.»

Omtalen under punkt 7.6 Avgift på elektrisk kraft :

Side 157, figur 7.15 Sluttforbruk av elektrisitet 2000–2013 fordelt etter avgiftssats. Det er en feil i fordelingen mellom forbruk som er fritatt og som er ilagt redusert sats. Den korrekte figuren blir

Figur 7.15 Sluttforbruk av elektrisitet 2000–2013 fordelt etter avgiftssats. TWh

Elektrisitetsforbruk

[Figur:]

’) Redusert sats fra 1.7.2004

**) Føreløite tall.

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Feilen framkommer også i kommentarene til figuren. Det er her skrevet «15 pst.» som skal erstattes med «12 pst.», og «elektrifisering av» som skal erstattes med «ilandføring fra», slik at den korrekte ordlyden blir:

«Industri mv. som betaler redusert sats med 0,45 øre per kWh, utgjør i dag om lag 12 pst. av sluttforbruket. På grunn av ilandføring fra sokkelen har forbruket med redusert sats vokst kraftig de siste årene.»

Feil i forslag til endring i folketrygdloven (side 247)

I forslag til endring i folketrygdloven under romertall I foreslås en endring i § 23-3 nr. 3 tredje ledd. Korrekt henvisning skal være § 23-3 fjerde ledd.

Feil i forslag til lov om endringer i merverdiavgiftsloven (side 254-5)

I forslag til endring i merverdiavgiftsloven under romertall II foreslås en endring i § 14-4 annet ledd. I stedet for «en forenklet registreringsordning» skal det her stå «forenklet registreringsordning» (første setning).

I forslag til endring i merverdiavgiftsloven under romertall II foreslås en endring i § 14-7 tredje ledd. Hele denne lovteksten skal ikke settes i kursiv. Det er bare bare teksten «14-4 annet ledd» som skal kursiveres.

I forslag til endring i merverdiavgiftsloven under romertall II foreslås en endring i § 15-10 fjerde ledd fjerde punktum. Denne lovteksten avsluttes feilaktig med kolon. Lovteksten skal avsluttes med punktum.

I forslag til endring i merverdiavgiftsloven under romertall VII foreslås en overgangsregel. Første avsnitt i overgangsregelen mangler et avsluttende punktum.

Forslag til endring i a-opplysningsloven (side 256)

I forslaget til endringer i a-opplysningsloven har enkelte endringer ved en inkurie falt ut. Ved lovendring 22. juni 2012 nr. 39 ble det vedtatt flere endringer i folketrygdloven. Enkelte bestemmelser byttet paragrafnummer, som gjør at det er nødvendig med en teknisk lovendring i a-opplysningsloven § 13, som inneholder endringer i folketrygdloven. I forslag til lov om endring i lov 22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. skal det i romertall I derfor tilføyes følgende endringer:

§ 13 nr. 3 endringen av folketrygdloven § 24-3 første ledd endres til endring av folketrygdloven § 24-2 første ledd.

§ 13 nr. 3 endringen av folketrygdloven § 24-3 annet ledd endres til endring av folketrygdloven § 24-2 annet ledd.

§ 13 nr. 3 endringen av folketrygdloven § 24-3 tredje til femte ledd endres til endring av folketrygdloven § 24-2 tredje til femte ledd.

§ 13 nr. 3 endringen av folketrygdloven § 24-3 sjette ledd endres til endring av folketrygdloven § 24-2 sjette ledd.

§ 13 nr. 3 endringen av folketrygdloven § 24-4 endres til endring av folketrygdloven § 24-3 og skal lyde:

§ 24-3.For fastsetting av trygdeavgift gjelder ligningslovens bestemmelser, se også § 21-16.Fastsetting og innkreving av avgifter

Dersom arbeidsgiveren ikke gir opplysninger om beregnet arbeidsgiveravgift etter § 24-2 første ledd, eller gir uriktige eller ufullstendige opplysninger, kan ligningsmyndighetene fastsette avgiften. For et slikt vedtak gjelder ligningsloven kapittel 9 om saksbehandling, §§ 10-2 til 10-5 om tilleggsskatt, og § 11-2 om søksmål fra det offentlige.

Ved rettslig prøving av avgjørelser etter annet ledd gjelder ligingsloven § 11-1 tilsvarende.

Den som forsettlig eller grovt uaktsomt gir eller medvirker til å gi uriktige eller ufullstendige opplysninger, eller unnlater å levere pliktige opplysninger i forbindelse med beregning, fastsetting eller endring av arbeidsgiveravgiften, straffes etter bestemmelsene i ligningsloven kapittel 12.

Departementet kan sette ned eller ettergi arbeidsgiveravgift dersom det av særlige grunner knyttet til fastsettelsen virker særlig urimelig å fastholde hele kravet.

§ 13-3 nr. 3 endring av folketrygdloven § 24-6 annet ledd endres til endring av folketrygdloven § 24-5.

Feil i Stortingets vedtak om årsavgift (side 275-6)

Regjeringen har forslått å fjerne årsavgiften på campingtilhengere med egenvekt over 350 kg, se forslag til avgift på motorvogner mv., B. Årsavgift (kap 5536 post 72) § 1. Endringen nødvendiggjør også en justering av årsavgiftvedtakets § 4 første ledd, som henviser til avgrensningen i § 1. Denne endringen har dessverre ikke kommet med. Stortingets vedtak om årsavgift § 4 første ledd skal lyde:

«Avgift som ikke er betalt innen forfall, forhøyes med kr 250. For kjøretøy som nevnt i § 1 bokstav e forhøyes avgiften med kr 50.»