Til Stortinget
20. juni 2013 valgte Stortinget – i samsvar
med § 3 i Stortingets forretningsorden – følgende stortingsrepresentanter
til medlemmer i den forberedende fullmaktskomité:
Bendiks H. Arnesen, Gerd Janne Kristoffersen, Tore
Nordtun, Marit Nybakk, Sverre Myrli, Tone Merete Sønsterud, Anders
Anundsen, Ulf Leirstein, Solveig Horne, Sylvi Graham, Michael Tetzschner,
Gunnar Gundersen, GeirKetil Hansen, Magnhild Meltveit Kleppa og
Laila Dåvøy. Som leder ble valgt Bendiks H. Arnesen og som nestleder
Anders Anundsen. Det ble samtidig valgt personlige varamedlemmer.
Valgdagen var fastsatt ved kgl.res. til mandag 9. september
2013. Etter innkalling av lederen kom komiteen sammen torsdag 19. september 2013.
Komiteen har oppnevnt Ingrid Sand fra Stortingets
administrasjon som sekretær.
Stortingets forretningsorden fastsetter i § 3 fjerde
ledd at før det nye storting trer sammen, skal den forberedende
fullmaktskomité levere en foreløpig innstilling om alle valg og
fullmaktsspørsmål som en må regne med kan få innvirkning på sammensetningen
av det nye storting.
Riksvalgstyret utferdiger fullmakter for samtlige valgte
stortingsrepresentanter og vararepresentanter, og fullmaktene sendes
til Stortinget. Grunnloven § 64 bestemmer at Stortinget skal bedømme
lovligheten av fullmaktene. Det følger av dette at Stortinget av
eget tiltak skal bedømme om representantene og vararepresentantene
er gyldig valgt i henhold til reglene i Grunnloven, lov og forskrift.
Fylkesvalgstyrenes kontroll av stortingsvalget, som
er omtalt nedenfor, er foreløpig og danner grunnlag for Stortingets
endelig kontroll av valget. I tillegg til fylkesvalgstyrenes møtebøker
utgjør rapporten fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus om valget i
Oslo og riksvalgstyrets avgjørelser av klager, grunnlag for Stortingets kontroll.
Dessuten skal Stortinget bedømme gyldigheten av fylkesvalgstyrenes
valgoppgjør og riksvalgstyrets valgoppgjør.
Valgloven § 133 bestemmer at Stortinget skal kjenne
stortingsvalget i en kommune eller i et fylke ugyldig hvis det er
begått feil som antas å ha hatt innflytelse på utfallet av valget,
og som det ikke er mulig å rette. Stortinget skal sørge for at feil
blir rettet i den utstrekning det er mulig. Når valget i en kommune
eller i et fylke er kjent ugyldig, påbyr Stortinget omvalg.
Etter valgloven § 109 skal fylkesvalgstyrene kontrollere
gjennomføringen av stortingsvalget i kommunene med grunnlag i det
materiell de får tilsendt fra valgstyrene. Målet med kontrollen
er å avdekke feil som kan få betydning for valgoppgjøret og feil
som kan få betydning for vurderingen av om valget er gyldig. Materiellet valgstyrene
skal sende til fylkesvalgstyret er: bekreftet avskrift av det som
er protokollert i forbindelse med valget, alle godkjente stemmesedler,
alle forkastede stemmegivninger og stemmesedler, alle valgkort fra
forhåndsstemmegivningen, alle omslagskonvolutter fra forhåndsstemmer
utenriks og på Svalbard og Jan Mayen, og kopi av innkomne klager.
Dersom fylkesvalgstyret finner feil ved valgstyrets avgjørelser
om å godkjenne eller forkaste stemmegivninger eller stemmesedler,
eller feil i valgstyrets opptelling, skal feilene rettes. Finner fylkesvalgstyret
feil som det ikke kan rette, skal det beskrive feilen i møteboken.
Resultatet av kontrollen skal fylkesvalgstyret protokollere i sin
møtebok, og utskrift av møteboken skal sendes til Stortinget og
riksvalgstyret. For Oslos vedkommende skal Fylkesmannen i Oslo og Akershus
foreta kontrollen som for andre valgstyrer er lagt til fylkesvalgstyret,
men Fylkesmannen kan ikke rette feil ved valgstyrets prøving av
stemmer eller opptelling. Fylkesmannen skal protokollere slike feil,
og protokollen skal sendes Stortinget og riksvalgstyret.
Grunnloven § 55 bestemmer at valgstyrenes kjennelser
angående «Stridigheder om Stemmeret» kan innankes for Stortinget.
Som følge av denne bestemmelsen fastsetter valgloven § 131 at Stortinget
er klageinstans for «klager som gjelder stemmerett og retten til
å avgi stemme». Om slike klagesaker skal riksvalgstyret avgi uttalelse
til Stortinget.
Riksvalgstyret er klageinstans for klager over andre
forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av valget,
se valgloven § 131. Riksvalgstyret skal oversende sine vedtak i
klagesaker til Stortinget. Stortinget kan overprøve riksvalgstyrets
avgjørelser i klagesaker som en del av sin prøving av valgets gyldighet
i henhold til Grunnloven § 64.
Klage må fremmes innen sju dager etter valgdagen.
Klage over fylkesvalgstyrets valgoppgjør må fremmes innen sju dager
etter at oppgjøret foreligger. Klage med krav om endring av et fylkesvalgstyrevedtak
om å godkjenne eller forkaste et listeforslag må fremsettes innen
sju dager etter offentliggjøringen av overskriftene på de godkjente
valglistene. Klage skal være skriftlig og skal fremsettes for valgstyret,
fylkesvalgstyret, Fylkesmannen, departementet eller Stortingets
administrasjon.
I møte 26. september 2013 har riksvalgstyret
behandlet og avgjort 16 klagesaker om gjennomføringen av stortingsvalget.
En sammenfatning av klagesakene og riksvalgstyrets avgjørelser følger
som vedlegg 1.1 til denne innstillingen.
Som vedlegg til denne innstilling følger:
Redegjørelse for
riksvalgstyrets vedtak i klagesaker (vedlegg 1.1)
Oversikt over fylkesvalgstyrenes valgoppgjør som
viser stemmetallene for valglistene og fordelingen av distriktsmandatene
(vedlegg 1.2)
Sammendrag av riksvalgstyrets oppgjør som
viser utregningen og fordelingen av utjevningsmandatene (vedlegg
1.3)
Navnene på de valgte representantene og
vararepresentantene, ifølge fylkesvalgstyrenes og riksvalgstyrets
oppgjør, ordnet fylkesvis (vedlegg 1.4)
Statistikk over godkjente og forkastede
stemmegivninger og stemmesedler (vedlegg 1.5 A og B)
Evalgstatistikk (vedlegg 1.6)
Komiteens brev av 20. september 2013 til
kommunal og regionalminister Liv Signe Navarsete og Kommunal og
regionaldepartementets svarbrev av 24. september 2013 (vedlegg 1.7)
Kommunal og regionaldepartementets brev
til riksvalgstyret av 24. september 2013 med vedlegg, vedrørende
redegjørelse om for sent innkomne forhåndsstemmer (vedlegg 1.8)
I alt skal det velges 169 stortingsrepresentanter, derav
skal 150 velges som distriktsrepresentanter og 19 som utjevningsrepresentanter,
jf. Grunnloven § 57. Antallet valgdistrikter er 19, og hvert valgdistrikt
skal ha ett utjevningsmandat. I valgloven § 111 er bestemt at hvert
fylke utgjør et valgdistrikt. Hvor mange representanter hvert valgdistrikt
skal ha, bestemmes ved en beregning av forholdet mellom hvert distrikts antall
innbyggere samt areal, og hele rikets antall innbyggere samt areal,
når hver innbygger gir ett poeng og hver kvadratkilometer gir 1,8
poeng, jf. Grunnloven § 57. Beregningen skal foretas hvert åttende
år. Nærmere regler er gitt i valgloven § 113. Departementet skal
foreta beregningen.
I 2012 underrettet departementet Stortinget
om at beregningen av mandatfordelingen mellom fylkene hadde gitt
følgende resultat:
Østfold | 9 |
Akershus | 17 |
Oslo | 19 |
Hedmark | 7 |
Oppland | 7 |
Buskerud | 9 |
Vestfold | 7 |
Telemark | 6 |
AustAgder | 4 |
VestAgder | 6 |
Rogaland | 14 |
Hordaland | 16 |
Sogn og Fjordane | 4 |
Møre og Romsdal | 9 |
SørTrøndelag | 10 |
NordTrøndelag | 5 |
Nordland | 9 |
Troms | 6 |
Finnmark | 5 |
Totalt | 169 |
Riksvalgstyret oppnevnes av Kongen i de år det skal
holdes stortingsvalg. Ved kongelig resolusjon 19. april 2013 ble
følgende medlemmer oppnevnt:
Signe Øye, Hobøl, leder
Finn Egil Holm, Sande, nestleder
Åse Gunnhild Woie Duesund, Grimstad
Martin Engeset, Sarpsborg
Harald Hove, Bergen
Ivar Johansen, Oslo
Jorunn Ringstad, Askvoll
Personlige varamedlemmer ble oppnevnt samtidig.
Kommunal og regionaldepartementet er sekretariat
for riksvalgstyret.
I det følgende gis en oversikt over de viktigste endringer
i valgloven og valgforskriften som er gjort siden stortingsvalget
i 2009. Enkelte mindre endringer av reglene om beregning av frister og
fastsettelse av en mer presis frist for innlevering av listeforslag,
er ikke nærmere omtalt.
Ved endringslov 24. mai 2013 nr. 20 ble det
gjort visse endringer i reglene om manntallet. Blant annet ble ansvaret
for selve opprettelsen av manntallet overført fra kommunene til
departementet, jf. valgloven § 23 første ledd. Departementet fikk
også ansvar for oppdatering av manntallet på grunnlag av opplysninger
fra folkeregistermyndigheten. Begrunnelsen for dette var blant annet
å sikre full offentlig kontroll over manntallets innhold, og at
en felles statlig manntallsløsning vil sikre at ingen velgere kan bli
manntallsført flere steder.
Det ble videre tatt inn i § 25 første ledd bokstav a
at folkeregistermyndigheten allerede 2. januar i valgåret skal opprette
et foreløpig manntall til bruk for valgmyndighetene for forberedelse
av valget, blant annet for kontroll av listekandidater og underskrifter
på listeforslag og til å bestemme eventuelle endringer i kretsinndeling.
Det ble også presisert at folkeregistermyndigheten skal overføre
oppdateringer til det foreløpige manntallet og oppdateringer til
manntallet per 30. juni til departementet.
Etter valgforskriften § 1 skal manntallet normalt ikke
endres etter 30. juni i valgåret, med visse unntak fastsatt i bestemmelsen.
Blant annet er det åpnet for at utenlandsboende også etter den tid
kan søke om innføring i manntallet. Ved den nevnte endringsloven
ble det imidlertid presisert i valgloven § 23 annet ledd at siste
oppdatering av manntallet skal skje lørdag før valgdagen. Dette
sikrer et entydig manntall for hele landet når valgtinget åpner.
Ved endringslov 24. mai 2013 nr. 20 ble det
gjort en del forenklinger av forhåndsstemmeprosedyren for velgere
som i den ordinære forhåndsstemme-perio-den avlegger forhåndsstemme
i et valglokale i den kommunen der de er manntallsført, jf. valgloven
§ 84. Som hovedregel skal forhåndsstemmer avgis på samme måte som
på valgtinget, det vil si at velgeren vises inn i avlukket, velger
stemmeseddel, bretter denne og går til stemmemottakeren. Stemmemottakeren
krysser vedkommende av i manntallet og velgeren legger selv stemmeseddelen
i en forseglet urne.
Dette innebærer at forhåndsstemmegivningen godkjennes
samtidig med at velgeren avgir stemme, slik som ved valgtingsstemmegivning, jf.
ny § 101a. Det innebærer også at det tidligere kravet om bruk av
stemmeseddelkonvolutt ved forhåndsstemmegivning oppheves, og at
stemmeseddelen stemples av stemmemottakeren før den legges i urnen,
slik som ved valgtingsstemmegivning. Det ble også innført krav om
minst to stemmemottakere ved slik forhåndsstemmegivning, jf. § 81
femte ledd. Dette for å hindre misbruk, beskytte valgfunksjonærer
mot mistenkeliggjøring og sikre tilliten til valgordningen.
Denne forenklete prosedyren skal bare benyttes for
velgere som avgir stemme i den kommunen de er manntallsført og når
stemmemottakeren har direkte kommunikasjon med det elektroniske manntallet.
Hvis stemmemottakeren ikke har kommunikasjon med manntallet eller
velgeren er manntallsført i en annen kommune, skal stemmeseddelen
legges i stemmeseddelkonvolutt og stemmegivningen godkjennes i ettertid
(jf. § 84 tredje og femte ledd). Valgstyret kan i særskilte tilfeller
bestemme at det skal brukes stemmeseddelkonvolutt også i andre situasjoner
(fjerde ledd).
Også ved stemmegivning ved bruk av stemmeseddelkonvolutt
skal stemmeseddelen stemples av stemmemottakeren straks den er avgitt, før
den legges i konvolutten. Stemmeseddelkonvolutten skal limes igjen
før den legges sammen med valgkortet i en omslagskonvolutt. Dersom velgeren
ikke er manntallsført der forhåndsstemmen avgis, skal omslagskonvolutten
sendes til den kommunen velgeren er manntallsført i.
Det het tidligere i valgforskriften §§ 26 og
30 at kommunene både ved forhånds og valgtingsstemmegivningen skal
bruke valglokaler som er lett tilgjengelige og hvor alle velgere
kan ta seg inn uten å måtte be om hjelp. Det skal også være god
tilgjengelighet for alle velgere inne i valglokalet.
Disse kravene ble ved endringslov 24. mai 2013 nr.
20 flyttet til valgloven § 93 annet ledd. Det heter der at stemmegivningen
skal foregå i «egnet og tilgjengelig» lokale, og at velgerne skal kunne
ta seg inn i valglokalene uten hjelp. Andre lokaler skal ikke benyttes
med mindre det foreligger særlige grunner for det. Hensikten med lovendringen
var å synliggjøre velgernes rettigheter, og tydeliggjøre kommunenes
ansvar for tilrettelegging ved valg.
Etter å ha observert stortingsvalget høsten
2009 tok Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE)
opp praksisen med å bruke listekandidater – det vil si personer
som står til valg på en valgliste – som medlemmer av valgstyrer og
stemmestyrer. OSSE påpekte at dette kan føre til interessekonflikter
under valgavviklingen, eller situasjoner som kan oppfattes som interessekonflikter.
På denne bakgrunn ble det ved endringslov 13. mai 2011 nr. 14 innført
begrensninger av listekandidaters valgbarhet til stemmestyrer og
adgang til å være stemmemottakere og valgfunksjonærer i valglokalene.
Begrensningen skulle bare ramme personer som selv stiller til valg
i det aktuelle valget, ikke politikere generelt.
Endringen ble dels gjort ved å ta inn en begrensning
av kriteriene for valgbarhet til stemmestyrene i kommuneloven § 14,
ettersom stemmestyrene er kommunale nemnder som formelt opprettes
etter regler i kommuneloven. I § 14 nr. 4 heter det blant annet
at kandidater som er oppført på en valgliste ved stortingsvalget, ikke
kan velges til stemmestyremedlem i noen kommune i det fylket vedkommende
stiller til valg i. Det ble også tatt inn en ny regel i valgloven
§ 82 tredje ledd om at kandidater som er oppført på valgliste ved
stortingsvalget ikke kan oppnevnes til stemmemottaker i noen kommune i
vedkommende fylke, og en regel i § 93 fjerde ledd om at de ikke
kan oppnevnes til valgfunksjonærer i valglokalene i noen kommune
i vedkommende fylke.
I Prop. 64 L (2010–2011) drøftet departementet om
det var behov for å innføre begrensninger også av listekandidaters
valgbarhet til valgstyrene. Departementet la vekt på at valgstyrene
ikke har direkte kontakt med velgeren i valglokalene, og i større
grad vil være tverrpolitisk sammensatt. Alle møtene i valgstyrene
holdes for åpne dører slik at offentligheten har mulighet til å
kontrollere hva som foregår. Departementet mente derfor at det ikke
burde gjøres begrensninger i hvem som er valgbare til valgstyrer.
Det var tidligere fastsatt krav i valgforskriften om
forsegling av urner ved forhåndsstemmegivning, men ikke noe uttrykkelig
krav om forsegling av valgurner på valgdagen. Kravet i valgforskriften
var at stemmestyrene skulle etablere «betryggende rutiner» for oppbevaring av
innholdet i urner, og for oppbevaring og transport av valgmateriell
i alle faser av valggjennomføringen. I OSSEs rapport etter observasjonen
av stortingsvalget i 2009 ble det likevel anbefalt å ta i bruk konsekvente
prosedyrer for sikkerhetstiltak på valgdagen, blant annet ved krav
om forsegling av valgurnene.
Ved endringslov 13. mai 2011 nr. 14 ble det
tatt inn i valgloven § 95 sjette ledd at valgurnene som benyttes
ved stemmegivningen på valgdagen, skal forsegles. Kravet innebærer
at valgurnene skal være forseglet i det tidsrommet stemmegivningene
pågår. Samtidig ble kravet til forsegling av valgurnene ved forhåndsstemmegivning
flyttet fra valgforskriften til en ny bestemmelse i valgloven § 84.
Ved endringslov 24. mai 2013 nr. 20 ble bestemmelsen plassert i § 84
niende ledd.
Det ble også tatt inn nye regler i valgforskriften § 33
om åpning og tømming av valgurner i løpet av valgdagen. Det heter
der at forseglingen av valgurnene skal brytes av minst to medlemmer av
stemmestyret i fellesskap, tømmes umiddelbart over i en egnet emballasje,
som er en spesiallaget farget plastsekk, som forsegles og merkes med
serienummer.
Ved stortingsvalget i 2013 tok samtlige kommuner
og fylker for første gang i bruk et felles elektronisk valgadministrativt
system, forkortet EVA. Dette datasystemet inneholder tre hoveddeler:
1) valgadministrativt system, 2) system for maskinell telling (skanning)
av stemmesedler og 3) system for internettstemmegivning. De tre delene
er integrert og kan utveksle data med hverandre. Alle valgdata og
resultater finnes i det elektroniske systemet, inklusive et landsdekkende
manntall. Det er staten som eier, utvik-ler, forvalter og drifter
EVA.
Systemet ble prøvd ut i 10 kommuner og én fylkeskommune
ved kommune og fylkestingsvalget i 2011. Disse kommunene gjennomførte
også forsøk med elektronisk stemmegivning og elektronisk avkryssing
i manntallet på valgtinget.
Med hjemmel i valgloven § 151 er det gitt forskrifter
om hhv. forsøk med internettstemmegivning og forsøk med elektronisk
avkryssing i manntallet på valgtinget i forbindelse med stortingsvalget
i 2013.
Som ledd i videreføringen av forsøket med stemmegivning
via Internett har det ved stortingsvalget vært adgang til elektronisk
stemmegiving i de samme 10 kommunene som deltok i forsøket i 2011,
samt i ytterligere to kommuner. Det har kun vært mulig å stemme
elektronisk i perioden med forhåndsstemmegivning.
Den viktigste målsettingen for forsøket med
internettstemmegivning er å øke tilgjengeligheten for alle velgergrupper.
Velgerne i forsøkskommunene har selv bestemt om de ville stemme
via Internett eller om de ville stemme på vanlig måte med papirstemmeseddel
i valglokalet. Forsøket gir mulighet for å stemme flere ganger via
Internett og det er bare den sist avgitte internettstemmen som blir
gjeldende. Stemmer velgeren både via Internett, og med en papirstemmeseddel
på valgtinget, er det alltid papirstemmen som blir gjeldende.
Sikkerhetsmekanismene som ble lagt til grunn ved
forsøket i 2011 er videreført og videreutviklet ved forsøket i 2013.
Avansert kryptografi er benyttet i mange ledd i evalgløsningen.
Kommunal og regio-naldepartementet har oppnevnt et eget internettvalgstyre
som har hatt som formål å se til at internettstemmegivningen ved
stortingsvalget har gått riktig for seg. Departementet vil sørge
for at forsøk ved valget i 2013 analyseres og evalueres eksternt.
I tillegg til de 12 kommunene som er med i forsøket
med internettstemmegivning ved stortingsvalget, har Oslo, Bergen
og Trondheim deltatt i forsøk med elektronisk avkryssing i manntallet
på valgdagen.
Ca. 100 kommuner, og samtlige fylker, har benyttet
systemet for maskinell opptelling av stemmesedlene ved stortingsvalget.
I praksis betyr dette at alle stemmesedler som mottas ved valget skannes
ved kontrolltellinger i fylkesvalgstyrene.
Fylkesvalgstyret foretar valgoppgjør for dist-riktsmandatene.
Først fordeles mandatene mellom valglistene ved at de enkelte partienes stemmetall
i det enkelte valgdistrikt deles med 1,4 – 3 – 5 – 7 osv., jf. Grunnloven
§ 59 annet ledd og valgloven § 114. Distriktsmandatene fordeles
så suksessivt, først til det partiet med høyest kvotient, så til
det partiet med nest høyest kvotient osv. til alle distriktsmandatene
i valgdistriktet er fordelt. Når det er avgjort hvor mange distriktsmandater
et parti skal ha, fordeler fylkesvalgstyret mandatene til kandidatene
på listene i samsvar med loven § 115. Fylkesvalgstyret skal protokollere
sitt valgoppgjør og sende utskrift av det til Stortinget og riksvalgstyret. Vedlegg
1.2 til denne innstillingen viser fylkesvalgstyrenes valgoppgjør
med stemmetallene for valglistene og fordelingen av distriktsmandatene.
Deretter foretar riksvalgstyret valgoppgjør
for å fordele de 19 utjevningsmandatene. Metoden for fordelingen
mellom partiene fremgår av Grunnloven § 59 fjerde og femte ledd
og valgloven § 116. Det er bare de partier som får over fire prosent
av stemmene i hele landet som er med i fordelingen av utjevningsmandater
(den såkalte sperregrensen), jf. Grunnloven § 59 femte ledd. Etter
at det samlete antall utjevningsmandater er fordelt som beskrevet
i Grunnloven § 59 fjerde ledd og valgloven § 116 annet ledd, skal
utjevningsmandatene fordeles mellom fylkene, ett til hvert fylke,
etter reglene i valgloven § 116 tredje ledd. Når det er avgjort
hvilke partilister som får utjevningsmandater, skal riksvalgstyret
utpeke listenes utjevningsrepresentanter og samtlige vararepresentanter,
jf. valgloven § 117. Riksvalgstyret skal protokollere resultatet
av valgoppgjøret og underrette Stortinget og fylkesvalgstyrene om
dette. Videre skal riksvalgstyret utferdige fullmakter for samtlige
representanter og vararepresentanter og sende disse til Stortinget.
Riksvalgstyret har i møte 26. september 2013 foretatt
valgoppgjør for fordeling av de 19 utjevningsmandatene i samsvar
med valgloven § 116 og Grunnloven § 59. Riksvalgstyret sendte samme
dag Stortinget rapport over den fylkesvise fordelingen av utjevningsmandater
for valgperioden 2013–2017. I vedlegg 1.3 til denne innstillingen
er tatt inn sammendrag av riksvalgstyrets oppgjør som viser utregningen
og fordelingen av utjevningsmandatene. Av vedlegg 1.4 fremgår navnene
på de valgte representantene og vararepresentantene ifølge fylkesvalgstyrenes
og riksvalgstyrets oppgjør, ordnet fylkesvis.
Komiteen viser til
at en rasjonell, effektiv og korrekt valgavvikling i samsvar med
valglovgivningen er en forutsetning for å opprettholde befolkningens
tillit til vår valgordning. Et omfattende valgadministrativt apparat
over hele landet sørger for å forberede, gjennomføre og bidra til kontroll
av stortingsvalget. For å redusere risikoen for feil under tilretteleggingen
og gjennomføringen av valget kreves det kvalitet i alle ledd. Derfor
stilles det store krav til informasjon, opplæring og organisering
av arbeidet.
Komiteen viser til
at helhetsinntrykket av valget er at det har vært gjennomført på
en god og effektiv måte i kommunene, og at fylkesvalgstyrene har
utført en grundig kontroll med valgstyrene.
Komiteen vil likevel
peke på at det ser ut til å være til dels betydelige kvalitetsforskjeller
mellom kommunene, også mellom stemmekretsene i kommunene, med hensyn
til måten valget er gjennomført på. Dette indikerer at opplæringen av
valgfunksjonærene må bli enda bedre. Det må bli større bevissthet
om konsekvensene av feil. Selv tilsynelatende små feil kan, hvis
de blir mange nok, få konsekvenser for gyldigheten av valget i fylker
hvor det er små marginer mellom mandatene. I tillegg er det viktig
å ha fokus på faktorer som kan muliggjøre valgfusk av enhver art.
Derfor er det viktig at kommunene sørger for god bemanning og tilstrekkelig
opplæring av de involverte i valgarbeidet.
Komiteen antar at
innføringen av det elektroniske valgadministrative systemet, forkortet EVA,
i samtlige kommuner og fylker har stilt ekstra store krav til opplæring
i forbindelse med dette valget, og komiteen har
merket seg at det har vært iverksatt et omfattende opplæringsprogram.
Kommunal og regionaldepartementet er ansvarlig for systemopplæringen
vedrørende EVA.
Komiteen viser til
statistikk i vedlegg 1.5 A over godkjente og forkastede stemmegivninger og
stemmesedler. Komiteen har merket seg
at det er stor variasjon fra kommune til kommune når det gjelder
antall forkastede stemmer. Fylkesvalgstyrene har ved sin kontrolltelling
rettet mange tellefeil i kommunene. Av fylkesvalgstyrenes møtebøker
fremgår det også at fylkesvalgstyrene har rettet en rekke feil som
valgstyrene har gjort i forbindelse med prøvingen av stemmesedlene.
Enkelte feil har det ikke vært mulig for fylkesvalgstyret å rette,
som for eksempel feilregistreringer i EVA. Slike feil har ikke hatt betydning
for valgoppgjøret.
Komiteen er innforstått
med at det har vært en krevende prosess å utvikle det nye elektroniske valgadministrative
systemet (EVA) og få det til å fungere etter hensikten, både hva
angår brukervennlighet, effektivitet og pålitelighet. Det er brukt
betydelige økonomiske ressurser, og det er grunn til å ha høye forventninger
til systemets funksjonalitet.
Komiteen har merket
seg uttalelser fra flere fylkesvalgstyrer om gode erfaringer med
EVA, men det er også påpekt flere systemfeil og kilder til feilregistreringer.
Samtlige kommuner har benyttet elektronisk avkryssing
i manntallet ved forhåndsstemmegivningen. Til sammen 15 kommuner
har også brukt elektronisk manntallavkryssing på valgtinget, hvor
bl.a. skanning av strekkoden på valgkortet gir en effektiv og sikker
registrering. Det fremgår imidlertid av møtebøkene at datasvikt
førte til visse problemer med manntallsregistreringen i noen stemmekretser.
For eksempel fremgår det av merknader i møteboken
til Valgstyret i Oslo at 17 stemmestyrer har oppgitt at feil på
datamaskinen, dataprogrammet eller brudd i nettilgangen gjorde at forsøk
på avkryssinger i det elektroniske manntallet ikke ble registrert.
Dette resulterte i et avvik mellom godkjente stemmegivninger og registrerte
stemmesedler. Et annet eksempel på en kilde til feilregistrering
ved avkryssing i det elektroniske manntallet er at valgfunksjonæren har
logget seg inn i EVA med feil «rolle», for eksempel som forhåndsstemmemottaker
eller som funksjonær ved et annet stemmested. Dette medførte at
vedkommende funksjonærs avkryssinger i manntallet ble registrert
på et annet stemmested enn der stemmen ble mottatt, eller ble registrert som
forhåndsstemmegivninger selv om de ble avgitt på valgtinget.
Komiteen viser til
merknad fra et fylkesvalgstyre om at det er et ønske fra mange kommuner om
«bedre opplæring når det kommer nye system som EVA. Opplæringen
blir opplevd som for teknisk, og flere kommuner hadde ikke forstått
hvordan de skulle sende valgmateriell med strekkodelapp». Komiteen ber departementet følge opp
dette.
Komiteen viser til
protokoll fra møte 11. september 2013 i Valgstyret i Oslo hvor valgstyret ber
Kommunal og regionaldepartementet om at det gjennomføres en ekstern
evaluering av bruken av det nye elektroniske valgadministrative
systemet (EVA) i kommunene og fylkene ved gjennomføring av stortings
og sametingsvalget 2013.
Komiteen viser til
at departementet ifølge Prop. 52 L (2012–2013) vil sørge for at
forsøk i forbindelse med valget i 2013 analyseres og evalueres eksternt. Komiteen mener at også den øvrige delen
av det valgadministrative systemet, inkludert opplæringsprogrammet,
bør evalueres, slik at en får et best mulig grunnlag for å foreta
nødvendig utbedring og kvalitetssikring før neste valg.
Komiteen viser til
valgloven § 107 som fastsetter at stemmestyrene, valgstyrene og
fylkesvalgstyrene skal føre protokoll i forbindelse med valggjennomføringen,
på grunnlag av formularer fastsatt av departementet, jf. valgforskriften § 41.
Valgstyrenes møtebøker er en rapport som hentes
rett ut fra EVA, det samme er fylkesvalgstyrets møtebok del 2. Del
1 av fylkesvalgstyrets møtebok, som er legalitetskontrollen av valggjennomføringen,
fylles ut manuelt av det enkelte fylkesvalgstyre på bakgrunn av informasjon
innhentet fra EVA eller valgstyrenes møtebøker, som fylkesvalgstyret
har mottatt fra kommunene.
Komiteen vil i denne
forbindelse påpeke at det er viktig at stemmestyrene i valgkretsene rapporterer
og begrunner i møteboken eventuelle avvik etter hvert som de oppstår.
Og det er også viktig at det fremgår av merknadene i møteboken hva
som er gjort for å rette og/eller kontrollere dette ytterligere. Komiteen har registrert påpekninger fra
valgstyrer og fylkesvalgstyrer om at det er for liten plass til
å skrive inn forklaringer i merknadsfeltene i EVA. Dette er åpenbart
uheldig, og må rettes opp.
I valgstyrenes møtebøker skal antall kryss i manntallet
avstemmes mot avgitte stemmer, og avvik skal grunngis. Flere steder
har dette ikke blitt gjort. Komiteen understreker
viktigheten av at dette gjennomføres.
I fylkesvalgstyrenes møtebøker, som ligger til grunn
for Stortingets kontroll med valget, er det i del 2 B1 en oversikt
over antall forkastede stemmegivninger og forkastelsesgrunnene.
Men rapporteringen fra valgstyrene om antall godkjente stemmegivninger
(kryss i manntallet), er ikke tatt med i formularet for den gjeldende
utgaven av fylkesvalgstyrets møtebok. Avvik mellom antall godkjente
stemmegivninger og antall stemmesedler registrert i kommunene er
en viktig feilindikator, og utgjør et sentralt utgangspunkt for
Stortingets kontrollarbeid. Komiteen mener
derfor at departementet bør tilrettelegge bedre for denne delen
av Stortingets kontroll ved å ta inn i formularet for fylkesvalgstyrets
møtebok del 2, rapport over både godkjente og forkastede stemmegivninger
pr. kommune og totalt for fylket. Dermed vil eventuelle avvik mellom
antall kryss i manntallet og stemmesedler bli bedre synliggjort
også for fylkesvalgstyrene. Det bør også legges opp til at fylkesvalgstyrene
må kontrollere om det er betydelige avvik mellom godkjente stemmegivninger
og regi-strerte stemmesedler, og i så fall registrere mulige årsaker
og kommentere dette i møtebøkene.
Komiteen ser at
det er stor variasjon med hensyn til hvordan fylkesvalgstyrene fyller
ut møtebokens del 1. Komiteen ber derfor
departementet om å sørge for at fylkesvalgstyrene får nødvendig
informasjon om hvordan fylkesvalgstyrets møtebok del 1 skal utfylles
for å gi tilstrekkelig oversikt over den kontroll som fylkesvalgstyret
har foretatt.
Komiteen har ved
gjennomgåelsen av fylkesvalgstyrenes møtebøker registrert at manglende oppføring
i manntallet er den hyppigste årsaken til forkastelse av stemmegivninger.
Velgere som vil stemme i en annen kommune enn der de er manntallsført,
må innenlands sørge for å forhåndsstemme senest siste fredag før
valgdagen. Komiteen viser til merknad
fra et fylkesvalgstyre om at det likevel er mange som på valgdagen
møter opp for å avgi stemme i en annen kommune enn der de er manntallsført,
for eksempel soldater og studenter, med den følgen at de ikke får
stemt. Komiteen understreker viktigheten
av god informasjon om forhåndsstemmegivningen og om hvor stemme kan
avgis, også til studenter og soldater, og ber departementet sikre
at slik informasjon finnes lett tilgjengelig på studiesteder og
tjenestesteder i Forsvaret.
Komiteen viser til
at det i valghåndboken (oppdatert 24. juni 2013) påpekes følgende:
«Avvik mellom kryss i manntallet og antall stemmesedler
i urnen skal ikke forekomme. Det antas
at den vesentligste årsaken til slike feil skyldes mang-lende oppmerksomhet
fra stemmemottaker.»
Komiteen har merket
seg at det i alle fylker er mange kommuner hvor det er registrert
avvik mellom antall godkjente stemmegivninger (kryss i manntallet)
og totalt antall stemmesedler (godkjente, forkastede og blanke).
Den hyppigste forklaringen som oppgis er at stemmemottaker har glemt
å krysse av i manntallet i forbindelse med at velgeren legger stemmeseddelen
i urnen, med andre ord manglende oppmerksomhet. Komiteen har
også merket seg at når valgstyrene i ettertid skal prøve om vilkårene
for godkjenning av stemmegivninger er til stede, forekommer det
ikke sjelden at man glemmer å krysse av i manntallet, for eksempel
ved prøving av fremmedstemmer og stemmer i særskilt omslag. Komiteen har også sett flere eksempler
på at den ma-nuelle avkryssingen i manntallet ikke er registrert
i EVA. Som påpekt ovenfor har også ulike datafeil ført til manglende
avkryssing i det elektroniske manntallet.
En vanlig forklaring på noe av avviket mellom godkjente
stemmegivninger og antall stemmesedler i en kommune er at velgeren
har lagt flere stemmesedler i urnen. Også ved dette valget er det
registrert mange tilfeller hvor blanke stemmesedler trolig har blitt
benyttet som «omslag» for en stemmeseddel med partinavn, med den følge
at sistnevnte seddel må forkastes fordi den mangler offentlig stempel,
jf. valgloven § 101 første ledd bokstav a.
Komiteen viser til
at manglende stempel på stemmeseddelen er den forkastelsesgrunnen
for stemmesedler som forekommer oftest. Ved forrige valg ble 1 343
valgtingsstemmer forkastet fordi de manglet offentlig stempel. Tilsvarende tall
ved dette valget er 1 603, jf. tabellen i vedlegg 1.5 B. Mang-lende
stempel kan skyldes at valgfunksjonæren har glemt å stemple, eller
som nevnt ovenfor, at velgeren har lagt flere stemmesedler inne
i hverandre, slik at bare den ytterste blir stemplet. Dette kan
føre til at den stemmen velgeren ønsket å avgi, ikke blir talt, noe komiteen ser som alvorlig. Komiteen ber departementet sørge for
at det er god og tydelig informasjon i stemmelokalene om hvordan stemmegivningen
må skje for å unngå slike problemer.
Fylkesvalgstyrene melder også om at stemmesedlene
kan være stemplet så svakt at stemplet så å si ikke er synlig, noe
som kan føre til at en stemmeseddel som skulle vært gyldig, blir forkastet.
Ved fylkesvalgstyrenes skanning av stemmesedlene under kontrolltellingen
er det mulig å oppdage sedler med svakt stempel, slik at disse likevel
kan godkjennes. I en kommune ble nærmere 5 prosent av stemmesedlene
forkastet av denne grunn, men dette ble oppdaget av fylkesvalgstyret,
og stemmesedlene ble godkjent. Komiteen mener
at slike feil skal være unødvendige.
Årets valg er det første hvor ny fremgangsmåte for
forhåndsstemming i egen kommune gjelder, jf. valgloven § 84 annet
ledd (se nærmere omtale i punkt 4.2 ovenfor). Forhåndsstemmen skal
som hovedregel stemples og legges rett i urnen. Men dersom velgeren
ikke er manntallsført på stemmestedet, skal stemmeseddelen stemples
og legges i stemmeseddelkonvolutt, som så legges i en omslagskonvolutt
og sendes til velgerens hjemkommune. Komiteen har
registrert eksempler på at forhåndsstemmer som skulle vært sendt
til andre kommuner, i noen tilfeller er blitt lagt rett i urnen,
noe som kan ha sammenheng med sammenblanding med de nye rutinene
for forhåndsstemming i egen kommune.
Komiteen vil påpeke
at uoppmerksomhet og slurv av valgfunksjonæren i stemmelokalet lett får
svært uheldige konsekvenser. Unnlatt avkryssing i manntallet kan
føre til at velgere som ikke er manntallsført i kommunen får godkjent sin
stemme, eller at velgere får godkjent mer enn én stemme. Feil avkrysning
i manntallet kan medføre at en manntallsført velger ikke får godkjent
sin stemmegivning. Mang-lende stempel fører til at stemmeseddelen
må forkastes.
Komiteen mener at
det må være nulltoleranse for svikt i de grunnleggende handlingene
som ifølge valgloven § 95 skal gjennomføres av stemmestyret: Avkryssing
i manntallet og stempling av stemmeseddelen. Elektronisk avkryssing
i manntallet er forventet å bidra til å redusere risikoen for feil
avkryssing, forutsatt at det elektroniske systemet fungerer slik
det skal. Det er velgeren selv som legger stemmeseddelen i urnen,
men valgfunksjonæren skal være påpasselig med å overvåke denne handlingen
og protokollere eventuelle uregelmessigheter.
Komiteen viser til
at valgloven ikke inneholder bestemmelser om logistikken i valglokalet, det
er opp til valgstyrene å bestemme dette. Ikke desto mindre er det
nødvendig at valgstyrene sørger for et gjennomtenkt oppsett av valglokalet,
hvor velgeren ledes gjennom stemmegivningens ulike trinn på en slik
måte at feil kan unngås. Komiteen vil
i denne forbindelse understreke at det er et absolutt krav at velgeren skal
få velge stemmeseddel på et sted i valglokalet som er avskjermet
for innsyn fra andre.
Komiteen ser også
alvorlig på at det har forekommet at stemmesedler fra samtlige valglister
ikke har vært tilgjengelig i alle stemmeavlukkene/stemmeseddelbordene
i valglokalet til enhver tid, slik dette bl.a. fremkommer i klagene fra
henholdsvis Fabrice Caline, Narve Tveiten, Steinar Tronhus og partiet
Rødt v/partisekretær Mari Eifring, se vedlegg 1.1 til denne innstillingen.
Det er viktig at valgfunksjonærene påser at det ikke mangler stemmesedler
for enkelte valglister.
Komiteen viser til
at valggjennomføringen er avhengig av en stor innsats av frivillige
valgfunksjonærer. De fleste gjør en god jobb, men mye kan og må
forbedres.
Komiteen mener at
en nøkkelfaktor for en korrekt, sikker og effektiv avvikling av
stemmegivningen i valglokalene er god opplæring av valgfunksjonærer
og stemmestyrer. Det enkelte stemmestyre må ha tilstrekkelig kunnskap
om valgregelverket for å kunne ta stilling til hvordan en stemmegivning
skal håndteres når velgeren ikke tilhører «normalkategorien» som
både står i manntallet og har med valgkort og legitimasjon.
Komiteen vil understreke
at gode rutiner må innprentes, slik at det ikke svikter i de selvfølgelige,
enkle handlinger som å sjekke at en stemmeseddel har tydelig stempel
før velgeren får legge den i urnen. Som et virkemiddel for å bedre
rutinene påpeker et fylkesvalgstyre at det bør utarbeides «en sjekkliste
fra A til Å».
Som nevnt innledningsvis mener komiteen at opplæringen
av valgfunksjonærene må bli bedre. Kommunene er ansvarlige for dette,
men departementet må sørge for at kommunene har tilgang til god
og tydelig informasjon som er tilpasset de ulike valgmedarbeideres
funksjoner. Et fylkesvalgstyre påpeker at kommunene må gjøres tydelig
oppmerksom på de ulike endringene som er kommet i valgregelverket,
hvilket etter komiteens mening må være
en selvfølge.
Komiteen viser til
at riktig pakking og tilrettelegging av stemmesedlene fra valgstyrenes side
er en forutsetning for å unngå unødvendig merarbeid for fylkesvalgstyrene,
som ellers vil kunne få problemer med å skille ulike stemmetyper
fra hverandre. For at skanningen av stemmesedlene ved fylkesvalgstyrenes kontrolltelling
skal bli mest mulig effektiv, er det derfor viktig med opplæring
i gode rutiner både for pakking og mottak av stemmesedler, slik
at tilretteleggingen for skanningen kan foregå på en optimal og
korrekt måte.
Komiteen viser videre
til valgloven § 98 som slår fast at alt valgmateriellet skal oppbevares
og transporteres på en betryggende måte. Nærmere regler om oppbevaring
og transport er fastsatt i valgforskriften §§ 29 a og 34. Valgstyret
har plikt til å sørge for betryggende rutiner på dette området,
bl.a. skal valgmateriellet forsegles dersom det i perioder ikke
er under direkte oppsyn av valgmyndighetene. Komiteen finner
det således svært alvorlig at et fylkesvalgstyre har bemerket at
én kommune ikke hadde pakket sedlene forsvarlig og at flere kommuner
hadde unnlatt å forsegle forsendelsen. Komiteen mener
at kommunene må innskjerpe rutinene på dette området.
Etter valgloven § 101 første ledd bokstav g
kan en forhåndsstemmegivning avgitt ved bruk av stemmeseddelkonvolutt
bare godkjennes dersom den er kommet inn til valgstyret senest kl.
21 på valgdagen. Denne fristen har særlig betydning for forhåndsstemmegivninger
avgitt i utlandet eller i andre kommuner enn der velgeren er manntallsført.
Ifølge tall ført i fylkesvalgstyrenes møtebøker, som
er det som registreres i EVA og i den offisielle statistikken over
godkjente og forkastete stemmegivninger, er det på landsbasis forkastet 62
forhåndsstemmegivninger fordi de kom for sent inn til valgstyret
(jf. vedlegg 1.5 B). Det er imidlertid liten tvil om at det i realiteten
er forkastet langt flere forhåndsstemmegivninger på dette grunnlaget.
Kommunal og regionaldepartementet sendte 24. september
2013 en redegjørelse til riksvalgstyret vedrørende de mange for
sent innkomne forhåndsstemmegivningene. Redegjørelsen med vedlegg
ble også sendt til den forberedende fullmaktskomité, og er vedlagt
innstillingen her (vedlegg 1.8).
Grunnlaget for departementets redegjørelse er
en spørreundersøkelse som departementet gjennomførte i alle kommuner
i tidsrommet 18.–19. september 2013, der valgstyrene ble bedt om å
svare på om de hadde mottatt forhåndsstemmegivninger for sent til
at de kunne telles med i valgoppgjøret. Til sammen 376 kommuner svarte
på undersøkelsen, noe som gir en svarprosent på ca. 88.
Resultatet av spørreundersøkelsen viser at det
på landsbasis – i de 376 kommunene som svarte – ble mottatt til
sammen 1 653 forhåndsstemmegivninger etter fristen 9. september
kl. 21. Ettersom ikke alle kommunene svarte, er det reelle antallet
sannsynligvis enda høyere. Men i fylkesvalgstyrenes møtebøker, som
ligger til grunn for statistikken over forkastete stemmegivninger inntatt
i vedlegg 1.5 B, er det bare registrert til sammen 62 slike forkastelser.
Det vil si at det er forkastet over 1 600 for sent innkomne forhåndsstemmegivninger
som ikke er registrert i statistikken over forkastete stemmegivninger basert
på tall fra EVA.
Kommunal og regionaldepartementet har gjennomført
beregninger som viser at de forkastete forhåndsstemmegivningene
uansett ikke ville hatt betydning for valgresultatet (se vedlegg 1.8.4
til denne innstillingen). Riksvalgstyret har sluttet seg til denne
vurderingen. Komiteen viser til departementets
beregninger og riksvalgstyrets tilslutning til disse, og mener de
for sent innkomne forhåndsstemmegivningene ikke har hatt innflytelse
på utfallet av valget, jf. valgloven § 133 tredje ledd.
Komiteen finner
likevel at antallet for sent innkomne forhåndsstemmegivninger er
uakseptabelt høyt. Det er lett å se for seg at et så stort antall
stemmegivninger kunne hatt betydning for valgresultatet i noen fylker
dersom marginene hadde vært mindre.
Opplysninger i det materialet komiteen har fått
tilsendt, tyder på at hovedårsaken til de mange for sent innkomne
stemmegivningene er svikt hos avsenderne, selv om en del også kan
tilskrives forsinkelser i postgangen i forhold til det som kan forventes.
En del forsendelser har vært mangelfullt adressert, noe som har
medført feilsortering og forsinkelser. En del forsendelser ble innlevert
for sent til at de kunne nå frem til mottakerkommunen innen fristen.
Etter valgforskriften § 27 niende ledd skal forhåndsstemmegivningene
sendes «som Apost eller på raskere måte». Etter det som kom frem
i Kommunal og regio-naldepartementets spørreundersøkelse har svært
få kommuner brukt raskere forsendelsesmåter enn Apost, selv for forhåndsstemmegivninger
mottatt fredag 6. september. Etter komiteens mening
tyder dette på at det i mange tilfeller er vist for dårlig skjønn
når det gjelder valg av forsendelsesmåte og hvor raskt forsendelsene
realistisk sett ville komme frem. Fra fylkesvalgstyret i Buskerud
er det også rapportert om at noen kommuner har mottatt forhåndsstemmegivninger
for sent fordi avsenderkommunen har benyttet Bpost, noe komiteen finner helt uholdbart.
Komiteen vil påpeke
at det også ved tidligere stortingsvalg har vært et stort antall
for sent innkomne forhåndsstemmegivninger, noe den forberedende
fullmaktskomité også tidligere har bemerket. I vedlegg 1 til Innst.
S. nr. 1 (2005–2006) viste komiteen til at det ved valget i 2005 var
forkastet 171 for sent innkomne forhåndsstemmegivninger i Nordland,
68 i Hedmark og 271 i Oslo, og uttalte:
«Komiteen viser til at valglovens siste frist for
å avgi forhåndsstemme er siste fredag før valget, og at forhåndsstemmer
må komme frem til valgstyret i den kommune hvor velgeren er manntallsført,
senest valgdagen kl. 20. [ ] Komiteen har registrert at forholdsvis
mange forhåndsstemmer er blitt forkastet ved valget i år fordi de
kom inn til valgstyret senere enn valgdagen kl. 20. Komiteen finner
dette svært uheldig. Utgangspunktet må være at velgere som avgir forhåndsstemme
på lovlig tidspunkt, skal vite at stemmegivningen kommer tidsnok
frem.»
På bakgrunn av komiteens merknader drøftet departementet
i Ot.prp. nr. 24 (2006–2007) om fristen for å avgi forhåndsstemme
burde fremskyndes, for eksempel til siste torsdag før valgdagen,
eller om fristen for når avgitte forhåndsstemmer må være valgstyret
i hende, burde forlenges. Departementet gikk ikke inn for å endre
disse fristene, av hensyn til at velgernes mulighet til å stemme
ikke bør avgrenses mer enn nødvendig og for at valgresultatet skal
bli klart raskt. Departementet mente at problemet med for sent innkomne
forhåndsstemmegivninger i det vesentlige kunne unngås ved å stille
krav om at de skal forsendes med Apost, jf. departementets uttalelser
i proposisjonen punkt 4.1.4:
«Ut frå dei tilbakemeldingane som har komme i høyringa,
er det mykje som tyder på at talet på forkasta førehandsrøystegivingar
vil bli redusert mykje dersom alle røystegivingane blir sende med
Apost. Departementet finn grunn til å understreke at høvet veljarane
har til å førehandsrøyste, ikkje bør avgrensast meir enn det som
er nødvendig for at førehandsrøystegivingane skal komme fram i tide
til å kunne godkjennast. [ ]
Departementet har på
bakgrunn av dette komme til at det i denne omgangen verken bør skje
ein reduksjon i førehandsrøysteperioden, eller ei utviding av fristen
for når førehandsrøystegivingane må ha komme fram til valstyret,
for å kunne godkjennast. I staden bør det stå i forskrifta at alle
førehandsrøystegivingane skal sendast som Apost. I tillegg vil departementet
ta kontakt med Posten føre valet i 2007 og be om ei oversikt over
på kva for poststrekningar det kan vere problematisk å få førehandsrøystegivingar
som er gitt på fredag, fram til heimkommunen til veljaren innan
valdagen måndag. Denne oversikta vil bli distribuert til kommunane,
slik at dei om nødvendig kan sende røystegivingane som ekspresspost.
Saman med gode rutinar for røystemottaket og framsendinga av røystegivingane
bør dette tiltaket føre til ein betydeleg reduksjon i talet på røystegivingar
som kjem for seint fram til å kunne godkjennast.»
Kontroll og konstitusjonskomiteen hadde ingen særskilte
merknader til dette i Innst. O nr. 53 (2006–2007). I 2007 ble det
i valgforskriften § 27 tatt inn krav om at forhåndsstemmegivninger
den siste uken av forhåndsstemmeperioden skal sendes til velgerens hjemkommune
hver dag, og at de skal sendes «som Apost eller på raskere måte».
Og ved lov 8. mai 2009 nr. 26 ble fristen for når forhåndsstemmegivningene
må være mottatt av valgstyret, endret fra kl. 20 til kl. 21 på valgdagen,
i tråd med forlenget åpningstid for valglokalene.
Etter komiteens mening
har departementets forutsetning om at antall for sent innkomne forhåndsstemmegivninger
kan reduseres betydelig ved å stille krav om forsendelse med Apost eller
på raskere måte, ikke slått til. Selv om langt de fleste kommunene
oppgir å ha brukt Apost, har et urovekkende høyt antall forhåndsstemmegivninger
kommet for sent inn. Etter komiteens mening
bør det derfor stilles enda klarere krav til forsendelsen av forhåndsstemmer.
Det bør ytterligere presiseres at stemmemottaker har ansvar for
å sende forhåndsstemmene til rette kommune og til å velge en forsendelsesmåte
som gir stor grad av sikkerhet for at stemmegivningene vil være
fremme før fristen, om nødvendig ved at det brukes ekspresspost
eller bud ved forsendelse av forhåndsstemmer tett opp mot valgdagen. Komiteen ber departementet vurdere om
det bør gis regler om dette for eksempel i forskrift.
Komiteen vil også
vise til at riksvalgstyret i møte 26. september 2013 bemerket følgende:
«Riksvalgstyret forutsetter at det gjennomføres en
evaluering av både regelverk og rutiner, og at det på bakgrunn av
dette foreslås tiltak for å sikre at forhåndsstemmer avgitt utenfor
egen kommune blir tatt med i valgoppgjøret.»
Komiteen støtter
dette. For øvrig ser komiteen positivt
på at departementet har signalisert at det vil «se på om det bør
gjøres endringer i rutinene for sending av stemmer», jf. Kommunal
og regionaldepartementets brev 24. september 2013 til riksvalgstyret
(vedlegg 1.8 til denne innstillingen).
Komiteen vil også
påpeke at det er svært uheldig at et så stort antall forkastelser
har falt utenfor statistikken i EVA over godkjente og forkastete
stemmegivninger. Det gir dårlig oversikt over omfanget av forkastelser
på grunn av at stemmegivningene har kommet for sent inn, og kan
gi inntrykk av at problemet forsøkes skjult.
En mulig årsak til dette er at valgstyret sluttfører sin
møtebok så raskt etter valgtinget at det ikke har mottatt noen for
sent innkomne forhåndsstemmegivninger før møteboken og annet valgmateriell
sendes til fylkesvalgstyret. Og etter det komiteen har
fått opplyst, er det ingen rutine for at valgstyrene orienterer
fylkesvalgstyrene om forhåndsstemmegivninger som er mottatt og forkastet
etter oversendelse av valgmateriellet. Noen valgstyrer har gitt
slik orientering, og noen fylkesvalgstyrer har oppgitt dette i merk-nads
form i sine møtebøker, blant annet fylkesvalgstyret i Møre og Romsdal
(7 forkastelser) og i Nordland (13 forkastelser). Men langt de fleste
slike forkastelser ble først avdekket ved at departementet gjennomførte
en særskilt spørreundersøkelse om dette i alle kommuner.
Det er dessuten ingen rubrikk for forkastete stemmegivninger
i fylkesvalgstyrets møtebok punkt D «Fylkeskommunens endelige opptelling».
Det har antakelig medført at selv i de tilfellene der fylkesvalgstyret
har blitt orientert om innkomne stemmegivninger etter at valgstyret har
avgitt sin møtebok, har ikke dette blitt registrert i fylkesvalgstyrets
møtebok på en måte som gir utslag i statistikken over forkastete
stemmegivninger. Dette gjelder også i Oslo kommune, der Valgstyret
i Oslo i samme møte som møteboken ble avgitt, protokollførte forkastelse av
131 for sent innkomne forhåndsstemmegivninger, uten at dette ble
registrert i møteboken.
Komiteen ser det
som viktig at alle forkastelser så langt det er mulig blir registrert
og fremgår av den offisielle statistikken som ligger til grunn for
kontrollen med stortingsvalget. Et så stort antall forkastelser
som er avdekket gjennom Kommunal og regionaldepartementets spørreundersøkelse,
kunne hatt betydning for valgresultatet dersom marginene hadde vært
mindre. For øvrig indikerer et så stort antall forkastelser at det
har skjedd systematiske feil som må rettes opp til neste stortingsvalg.
Komiteen vil derfor
be departementet sørge for at det etableres bedre rutiner for registrering av
for sent innkomne forhåndsstemmegivninger, og rapportering av dette
til fylkesvalgstyrene. Om nødvendig bør også møtebøkene endres slik at
fylkesvalgstyrene kan registrere dette som ledd i sin endelige opptelling.
Forkastelser av for sent innkomne forhåndsstemmegivninger bør i det
minste registreres frem til fylkesvalgstyret avgir sin møtebok.
Komiteen viser til
at i henhold til valgloven § 72 første ledd kan velgeren endre rekkefølgen på
kandidatene ved stortingsvalg ved å sette et nummer ved kandidatnavnet.
Velgeren kan dessuten stryke kandidatnavn «ved å gå frem som angitt
på stemmeseddelen». I praksis betyr det at velgeren krysser av i
en rute bak kandidatnavnet. Komiteen viser
videre til at ved kommune og fylkestingsvalg er det ikke tillatt
å stryke kandidatene, men ifølge valgloven § 72 annet ledd kan velgeren
«gi kandidater på stemmeseddelen én personstemme. Dette gjøres ved
å sette et merke ved kandidatens navn».
Som en følge av de ulike reglene om personvalg ved
hhv. kommunestyrevalg / fylkestingsvalg og stortingsvalg er stemmesedlene
ikke likt utformet. Standardiserte krav til stemmeseddelens utforming
fremgår av valgforskriften § 19 sjuende og niende ledd, som lyder:
«(7) På stemmesedler til fylkestingsvalg og kommunestyrevalg
skal det trykkes en kolonne med ruter til bruk for å gi personstemmer.
Kolonnen skal plasseres til venstre for kandidatens navn og ha overskriften
«Personstemme» eller «Personrøyst».
(9) På stemmesedler
til stortingsvalg skal det av veiledningen framgå følgende: a) hvordan
velgeren endrer rekkefølgen på kandidatene, og b) at dersom velgeren
ønsker å stryke ett eller flere kandidatnavn, så må det skje ved
å sette et merke i ruten til høyre for kandidatnavnet(ene).»
Komiteen erfarer,
bl.a. på bakgrunn av saksfremlegg til fylkesvalgstyret i Buskerud,
at det i likhet med ved forrige stortingsvalg skal ha forekommet
at velgere har misforstått hvordan de skulle endre på stemmeseddelen,
noe som kan ha ført til at rettingen enten ikke er blitt godkjent, eller
at resultatet faktisk ble det motsatte av hva velgeren ønsket. Komiteen viser til at dette kan skyldes
ulik utforming av stemmeseddelen til henholdsvis stortingsvalget
og fylkestings og kommunestyrevalget.
Komiteen viser til
at spørsmålet om fremgangsmåten ved retting av stemmesedler ved stortingsvalg
ble tatt opp av den forrige fullmaktskomiteen i Innst. 1 S (2009–2010),
vedlegg 1 innstilling fra den forberedende fullmaktskomité, under
punkt 6.5, hvor komiteen «ber departementet vurdere hvordan utformingen
av stemmeseddelen kan endres slik at man unngår enhver tvil om hvordan
velgerne skal gå frem når de retter på stemmeseddelen.» Problemstillingen ble
også tatt opp av kontroll og konstitusjonskomiteen i Innst. 267
L (2012–2013) side 22 ved behandlingen av Prop. 52 L (2012–2013). Kontroll
og konstitusjonskomiteen viste til fullmaktskomiteens innstilling
i tillegg til å uttrykke følgende:
«Vidare er det etter komiteens syn viktig at regelverket
er enkelt å forstå og at veljarane lett kan få tilgjenge til informasjon
om kor tid, kvar og korleis ein skal røysta. Dette vil, for å illustrera,
medføra at reglar for personrøyst ved stortingsval vert tilsvarande
som ved val til kommunestyre og fylkesting. Komiteen sluttar seg
på denne bakgrunn til departementet si vurdering av at det er føremålstenleg
med mest mogleg lik utforming av røystesetlar.»
På denne bakgrunn sendte komiteen 20.
september 2013 brev til kommunal og regionalminister Liv Signe Navarsete
hvor det ble bedt om en uttalelse om hvordan dette er fulgt opp
fra departementets side. Komiteens brev og svarbrevet fra Kommunal
og regionaldepartementet av 25. september 2013 er vedlagt innstillingen,
jf. vedlegg 1.7 og 1.8.
I svarbrevet uttaler departementet bl.a. følgende:
«Departementet har de siste årene jobbet med utformingen
av stemmeseddelen slik at denne skal være mest mulig lik for velgere
ved hvert valg. Så langt det lar seg gjøre har stemmeseddelen blitt
utformet slik at velgeren retter på samme måte på stemmeseddelen,
men siden personvalgordningen er forskjellig ved ulike valg må også dette
gjenspeiles på stemmeseddelen.»
Videre i brevet beskriver departementet nærmere
de ulike personvalgreglene ved stortingsvalg og fylkestings og kommunestyrevalg og
utformingen av stemmesedlene med bakgrunn i dette. Departementet
viser til at det på stemmesedlene er trykket opp en kort og oversiktlig
veiledning til velgeren for hvordan man går frem for å rette. For
at stemmesedlene skal kunne telles elektronisk, må velgerne gjøre
endringer i fastsatte kolonner/ruter på stemmeseddelen. Andre endringer
enn disse sees det bort fra. Departementet konstaterer følgende:
«Med dagens personvalgregler ved stortingsvalg, kan
ikke måten å rette stemmesedlene på gjøres mer lik, med unntak av
måten å stryke kandidater på ved stortingsvalg. Det kan for eksempel
strykes ved å sette en strek over kandidatens navn. Som vi viste
til i Ot.prp. nr. 44 (20042005) er det knyttet problemer til tolkning av
denne måten å rette på. I tillegg gjør den elektroniske opptellingen
av stemmesedler dette vanskelig. Departementet ser at dette kunne
ha vært bedre omtalt i Prop. 64 L (20102011).»
Komiteen tar departementets
brev til orientering. Komiteen viser
til at stemmesedlene har ulik utforming ved ulike valg som følge
av forskjellige personvalgregler. Dette har medført at det har oppstått
misforståelser hos en rekke velgere om hvordan de skulle gjøre rettinger
på stemmesedlene.
Komiteen vil be
departementet ved fremtidige valg bidra til at stemmesedlene utformes
slik at velgerne ikke skal sette kryss for personstemme ved kommunestyre
og fylkestingsvalg og kryss for stryking ved stortingsvalg.
Komiteen viser til
at til tross for utstrakt opplysningsvirksomhet i forbindelse med
valget, viser det seg at mange velgere ikke har fått med seg sentral
informasjon om for eksempel manntallsregistrering og fremgangsmåten
for endring av stemmeseddelen. Komiteen viser til
merknad fra et fylkesvalgstyre om at det bør kjøres kampanjer gjennom
media om disse temaene. Komiteen er
generelt av den oppfatning at velgernes informasjonsbehov ikke må undervurderes,
og oppfordrer til kreativ og målrettet satsing på informasjon foran
neste valg. Komiteen viser for øvrig
til merknaden fra kontroll og konstitusjonskomiteen i Innst. 267
L (2012–2013), sitert ovenfor under punkt 7.7., om at velgerne må
ha lett tilgang til informasjon om når, hvor og hvordan man skal
stemme.
Komiteen viser til
det som er uttalt foran, og rår den ordinære fullmaktskomité til
å rå Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Fullmaktene for representantene og vararepresentantene
fra valgdistriktene Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold,
Telemark, AustAgder, VestAgder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane,
Møre og Romsdal, SørTrøndelag, NordTrøndelag, Nordland, Troms og
Finnmark godkjennes.
Oslo, i den forberedende fullmaktskomité,
den 27. september 2013