Innstilling fra den forberedende fullmaktskomité, valgt av det 157. storting, om fullmaktene for stortingsrepresentantene og vararepresentantene på det 158., 159., 160. og 161. storting

Til Stortinget

1. Innledning

1.1 Den forberedende fullmaktskomité

20. juni 2013 valgte Stortinget – i samsvar med § 3 i Stortingets forretningsorden – følgende stortingsrepresentanter til medlemmer i den forberedende fullmaktskomité:

Bendiks H. Arnesen, Gerd Janne Kristoffersen, Tore Nordtun, Marit Nybakk, Sverre Myrli, Tone Merete Sønsterud, Anders Anundsen, Ulf Leirstein, Solveig Horne, Sylvi Graham, Michael Tetzschner, Gunnar Gundersen, GeirKetil Hansen, Magnhild Meltveit Kleppa og Laila Dåvøy. Som leder ble valgt Bendiks H. Arnesen og som nestleder Anders Anundsen. Det ble samtidig valgt personlige varamedlemmer.

Valgdagen var fastsatt ved kgl.res. til mandag 9. september 2013. Etter innkalling av lederen kom komiteen sammen torsdag 19. september 2013.

Komiteen har oppnevnt Ingrid Sand fra Stortingets administrasjon som sekretær.

Stortingets forretningsorden fastsetter i § 3 fjerde ledd at før det nye storting trer sammen, skal den forberedende fullmaktskomité levere en foreløpig innstilling om alle valg og fullmaktsspørsmål som en må regne med kan få innvirkning på sammensetningen av det nye storting.

1.2 Stortingets prøving av gyldigheten av valget

Riksvalgstyret utferdiger fullmakter for samtlige valgte stortingsrepresentanter og vararepresentanter, og fullmaktene sendes til Stortinget. Grunnloven § 64 bestemmer at Stortinget skal bedømme lovligheten av fullmaktene. Det følger av dette at Stortinget av eget tiltak skal bedømme om representantene og vararepresentantene er gyldig valgt i henhold til reglene i Grunnloven, lov og forskrift.

Fylkesvalgstyrenes kontroll av stortingsvalget, som er omtalt nedenfor, er foreløpig og danner grunnlag for Stortingets endelig kontroll av valget. I tillegg til fylkesvalgstyrenes møtebøker utgjør rapporten fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus om valget i Oslo og riksvalgstyrets avgjørelser av klager, grunnlag for Stortingets kontroll. Dessuten skal Stortinget bedømme gyldigheten av fylkesvalgstyrenes valgoppgjør og riksvalgstyrets valgoppgjør.

Valgloven § 133 bestemmer at Stortinget skal kjenne stortingsvalget i en kommune eller i et fylke ugyldig hvis det er begått feil som antas å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som det ikke er mulig å rette. Stortinget skal sørge for at feil blir rettet i den utstrekning det er mulig. Når valget i en kommune eller i et fylke er kjent ugyldig, påbyr Stortinget omvalg.

1.3 Fylkesvalgstyrenes kontroll

Etter valgloven § 109 skal fylkesvalgstyrene kontrollere gjennomføringen av stortingsvalget i kommunene med grunnlag i det materiell de får tilsendt fra valgstyrene. Målet med kontrollen er å avdekke feil som kan få betydning for valgoppgjøret og feil som kan få betydning for vurderingen av om valget er gyldig. Materiellet valgstyrene skal sende til fylkesvalgstyret er: bekreftet avskrift av det som er protokollert i forbindelse med valget, alle godkjente stemmesedler, alle forkastede stemmegivninger og stemmesedler, alle valgkort fra forhåndsstemmegivningen, alle omslagskonvolutter fra forhåndsstemmer utenriks og på Svalbard og Jan Mayen, og kopi av innkomne klager. Dersom fylkesvalgstyret finner feil ved valgstyrets avgjørelser om å godkjenne eller forkaste stemmegivninger eller stemmesedler, eller feil i valgstyrets opptelling, skal feilene rettes. Finner fylkesvalgstyret feil som det ikke kan rette, skal det beskrive feilen i møteboken. Resultatet av kontrollen skal fylkesvalgstyret protokollere i sin møtebok, og utskrift av møteboken skal sendes til Stortinget og riksvalgstyret. For Oslos vedkommende skal Fylkesmannen i Oslo og Akershus foreta kontrollen som for andre valgstyrer er lagt til fylkesvalgstyret, men Fylkesmannen kan ikke rette feil ved valgstyrets prøving av stemmer eller opptelling. Fylkesmannen skal protokollere slike feil, og protokollen skal sendes Stortinget og riksvalgstyret.

1.4 Klager

Grunnloven § 55 bestemmer at valgstyrenes kjennelser angående «Stridigheder om Stemmeret» kan innankes for Stortinget. Som følge av denne bestemmelsen fastsetter valgloven § 131 at Stortinget er klageinstans for «klager som gjelder stemmerett og retten til å avgi stemme». Om slike klagesaker skal riksvalgstyret avgi uttalelse til Stortinget.

Riksvalgstyret er klageinstans for klager over andre forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av valget, se valgloven § 131. Riksvalgstyret skal oversende sine vedtak i klagesaker til Stortinget. Stortinget kan overprøve riksvalgstyrets avgjørelser i klagesaker som en del av sin prøving av valgets gyldighet i henhold til Grunnloven § 64.

Klage må fremmes innen sju dager etter valgdagen. Klage over fylkesvalgstyrets valgoppgjør må fremmes innen sju dager etter at oppgjøret foreligger. Klage med krav om endring av et fylkesvalgstyrevedtak om å godkjenne eller forkaste et listeforslag må fremsettes innen sju dager etter offentliggjøringen av overskriftene på de godkjente valglistene. Klage skal være skriftlig og skal fremsettes for valgstyret, fylkesvalgstyret, Fylkesmannen, departementet eller Stortingets administrasjon.

I møte 26. september 2013 har riksvalgstyret behandlet og avgjort 16 klagesaker om gjennomføringen av stortingsvalget. En sammenfatning av klagesakene og riksvalgstyrets avgjørelser følger som vedlegg 1.1 til denne innstillingen.

1.5 Vedlegg

Som vedlegg til denne innstilling følger:

• Redegjørelse for riksvalgstyrets vedtak i klagesaker (vedlegg 1.1)

• Oversikt over fylkesvalgstyrenes valgoppgjør som viser stemmetallene for valglistene og fordelingen av distriktsmandatene (vedlegg 1.2)

• Sammendrag av riksvalgstyrets oppgjør som viser utregningen og fordelingen av utjevningsmandatene (vedlegg 1.3)

• Navnene på de valgte representantene og vararepresentantene, ifølge fylkesvalgstyrenes og riksvalgstyrets oppgjør, ordnet fylkesvis (vedlegg 1.4)

• Statistikk over godkjente og forkastede stemmegivninger og stemmesedler (vedlegg 1.5 A og B)

• Evalgstatistikk (vedlegg 1.6)

• Komiteens brev av 20. september 2013 til kommunal og regionalminister Liv Signe Navarsete og Kommunal og regionaldepartementets svarbrev av 24. september 2013 (vedlegg 1.7)

• Kommunal og regionaldepartementets brev til riksvalgstyret av 24. september 2013 med vedlegg, vedrørende redegjørelse om for sent innkomne forhåndsstemmer (vedlegg 1.8)

2. Fylkesfordelingen av stortingsmandatene

I alt skal det velges 169 stortingsrepresentanter, derav skal 150 velges som distriktsrepresentanter og 19 som utjevningsrepresentanter, jf. Grunnloven § 57. Antallet valgdistrikter er 19, og hvert valgdistrikt skal ha ett utjevningsmandat. I valgloven § 111 er bestemt at hvert fylke utgjør et valgdistrikt. Hvor mange representanter hvert valgdistrikt skal ha, bestemmes ved en beregning av forholdet mellom hvert distrikts antall innbyggere samt areal, og hele rikets antall innbyggere samt areal, når hver innbygger gir ett poeng og hver kvadratkilometer gir 1,8 poeng, jf. Grunnloven § 57. Beregningen skal foretas hvert åttende år. Nærmere regler er gitt i valgloven § 113. Departementet skal foreta beregningen.

I 2012 underrettet departementet Stortinget om at beregningen av mandatfordelingen mellom fylkene hadde gitt følgende resultat:

3. Riksvalgstyret

Riksvalgstyret oppnevnes av Kongen i de år det skal holdes stortingsvalg. Ved kongelig resolusjon 19. april 2013 ble følgende medlemmer oppnevnt:

Signe Øye, Hobøl, leder

Finn Egil Holm, Sande, nestleder

Åse Gunnhild Woie Duesund, Grimstad

Martin Engeset, Sarpsborg

Harald Hove, Bergen

Ivar Johansen, Oslo

Jorunn Ringstad, Askvoll

Personlige varamedlemmer ble oppnevnt samtidig.

Kommunal og regionaldepartementet er sekretariat for riksvalgstyret.

4. Endringer i regelverket om stortingsvalg

I det følgende gis en oversikt over de viktigste endringer i valgloven og valgforskriften som er gjort siden stortingsvalget i 2009. Enkelte mindre endringer av reglene om beregning av frister og fastsettelse av en mer presis frist for innlevering av listeforslag, er ikke nærmere omtalt.

4.1 Regler om ansvar for opprettelse og oppdatering av manntallet

Ved endringslov 24. mai 2013 nr. 20 ble det gjort visse endringer i reglene om manntallet. Blant annet ble ansvaret for selve opprettelsen av manntallet overført fra kommunene til departementet, jf. valgloven § 23 første ledd. Departementet fikk også ansvar for oppdatering av manntallet på grunnlag av opplysninger fra folkeregistermyndigheten. Begrunnelsen for dette var blant annet å sikre full offentlig kontroll over manntallets innhold, og at en felles statlig manntallsløsning vil sikre at ingen velgere kan bli manntallsført flere steder.

Det ble videre tatt inn i § 25 første ledd bokstav a at folkeregistermyndigheten allerede 2. januar i valgåret skal opprette et foreløpig manntall til bruk for valgmyndighetene for forberedelse av valget, blant annet for kontroll av listekandidater og underskrifter på listeforslag og til å bestemme eventuelle endringer i kretsinndeling. Det ble også presisert at folkeregistermyndigheten skal overføre oppdateringer til det foreløpige manntallet og oppdateringer til manntallet per 30. juni til departementet.

Etter valgforskriften § 1 skal manntallet normalt ikke endres etter 30. juni i valgåret, med visse unntak fastsatt i bestemmelsen. Blant annet er det åpnet for at utenlandsboende også etter den tid kan søke om innføring i manntallet. Ved den nevnte endringsloven ble det imidlertid presisert i valgloven § 23 annet ledd at siste oppdatering av manntallet skal skje lørdag før valgdagen. Dette sikrer et entydig manntall for hele landet når valgtinget åpner.

4.2 Forenklet prosedyre for forhånds-stemmegivning i egen kommune

Ved endringslov 24. mai 2013 nr. 20 ble det gjort en del forenklinger av forhåndsstemmeprosedyren for velgere som i den ordinære forhåndsstemme-perio-den avlegger forhåndsstemme i et valglokale i den kommunen der de er manntallsført, jf. valgloven § 84. Som hovedregel skal forhåndsstemmer avgis på samme måte som på valgtinget, det vil si at velgeren vises inn i avlukket, velger stemmeseddel, bretter denne og går til stemmemottakeren. Stemmemottakeren krysser vedkommende av i manntallet og velgeren legger selv stemmeseddelen i en forseglet urne.

Dette innebærer at forhåndsstemmegivningen godkjennes samtidig med at velgeren avgir stemme, slik som ved valgtingsstemmegivning, jf. ny § 101a. Det innebærer også at det tidligere kravet om bruk av stemmeseddelkonvolutt ved forhåndsstemmegivning oppheves, og at stemmeseddelen stemples av stemmemottakeren før den legges i urnen, slik som ved valgtingsstemmegivning. Det ble også innført krav om minst to stemmemottakere ved slik forhåndsstemmegivning, jf. § 81 femte ledd. Dette for å hindre misbruk, beskytte valgfunksjonærer mot mistenkeliggjøring og sikre tilliten til valgordningen.

Denne forenklete prosedyren skal bare benyttes for velgere som avgir stemme i den kommunen de er manntallsført og når stemmemottakeren har direkte kommunikasjon med det elektroniske manntallet. Hvis stemmemottakeren ikke har kommunikasjon med manntallet eller velgeren er manntallsført i en annen kommune, skal stemmeseddelen legges i stemmeseddelkonvolutt og stemmegivningen godkjennes i ettertid (jf. § 84 tredje og femte ledd). Valgstyret kan i særskilte tilfeller bestemme at det skal brukes stemmeseddelkonvolutt også i andre situasjoner (fjerde ledd).

Også ved stemmegivning ved bruk av stemmeseddelkonvolutt skal stemmeseddelen stemples av stemmemottakeren straks den er avgitt, før den legges i konvolutten. Stemmeseddelkonvolutten skal limes igjen før den legges sammen med valgkortet i en omslagskonvolutt. Dersom velgeren ikke er manntallsført der forhåndsstemmen avgis, skal omslagskonvolutten sendes til den kommunen velgeren er manntallsført i.

4.3 Krav til tilgjengelighet til og i valglokaler

Det het tidligere i valgforskriften §§ 26 og 30 at kommunene både ved forhånds og valgtingsstemmegivningen skal bruke valglokaler som er lett tilgjengelige og hvor alle velgere kan ta seg inn uten å måtte be om hjelp. Det skal også være god tilgjengelighet for alle velgere inne i valglokalet.

Disse kravene ble ved endringslov 24. mai 2013 nr. 20 flyttet til valgloven § 93 annet ledd. Det heter der at stemmegivningen skal foregå i «egnet og tilgjengelig» lokale, og at velgerne skal kunne ta seg inn i valglokalene uten hjelp. Andre lokaler skal ikke benyttes med mindre det foreligger særlige grunner for det. Hensikten med lovendringen var å synliggjøre velgernes rettigheter, og tydeliggjøre kommunenes ansvar for tilrettelegging ved valg.

4.4 Begrensning av listekandidaters valgbarhet til stemmestyrer

Etter å ha observert stortingsvalget høsten 2009 tok Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) opp praksisen med å bruke listekandidater – det vil si personer som står til valg på en valgliste – som medlemmer av valgstyrer og stemmestyrer. OSSE påpekte at dette kan føre til interessekonflikter under valgavviklingen, eller situasjoner som kan oppfattes som interessekonflikter. På denne bakgrunn ble det ved endringslov 13. mai 2011 nr. 14 innført begrensninger av listekandidaters valgbarhet til stemmestyrer og adgang til å være stemmemottakere og valgfunksjonærer i valglokalene. Begrensningen skulle bare ramme personer som selv stiller til valg i det aktuelle valget, ikke politikere generelt.

Endringen ble dels gjort ved å ta inn en begrensning av kriteriene for valgbarhet til stemmestyrene i kommuneloven § 14, ettersom stemmestyrene er kommunale nemnder som formelt opprettes etter regler i kommuneloven. I § 14 nr. 4 heter det blant annet at kandidater som er oppført på en valgliste ved stortingsvalget, ikke kan velges til stemmestyremedlem i noen kommune i det fylket vedkommende stiller til valg i. Det ble også tatt inn en ny regel i valgloven § 82 tredje ledd om at kandidater som er oppført på valgliste ved stortingsvalget ikke kan oppnevnes til stemmemottaker i noen kommune i vedkommende fylke, og en regel i § 93 fjerde ledd om at de ikke kan oppnevnes til valgfunksjonærer i valglokalene i noen kommune i vedkommende fylke.

I Prop. 64 L (2010–2011) drøftet departementet om det var behov for å innføre begrensninger også av listekandidaters valgbarhet til valgstyrene. Departementet la vekt på at valgstyrene ikke har direkte kontakt med velgeren i valglokalene, og i større grad vil være tverrpolitisk sammensatt. Alle møtene i valgstyrene holdes for åpne dører slik at offentligheten har mulighet til å kontrollere hva som foregår. Departementet mente derfor at det ikke burde gjøres begrensninger i hvem som er valgbare til valgstyrer.

4.5 Krav om forsegling av valgurner mv.

Det var tidligere fastsatt krav i valgforskriften om forsegling av urner ved forhåndsstemmegivning, men ikke noe uttrykkelig krav om forsegling av valgurner på valgdagen. Kravet i valgforskriften var at stemmestyrene skulle etablere «betryggende rutiner» for oppbevaring av innholdet i urner, og for oppbevaring og transport av valgmateriell i alle faser av valggjennomføringen. I OSSEs rapport etter observasjonen av stortingsvalget i 2009 ble det likevel anbefalt å ta i bruk konsekvente prosedyrer for sikkerhetstiltak på valgdagen, blant annet ved krav om forsegling av valgurnene.

Ved endringslov 13. mai 2011 nr. 14 ble det tatt inn i valgloven § 95 sjette ledd at valgurnene som benyttes ved stemmegivningen på valgdagen, skal forsegles. Kravet innebærer at valgurnene skal være forseglet i det tidsrommet stemmegivningene pågår. Samtidig ble kravet til forsegling av valgurnene ved forhåndsstemmegivning flyttet fra valgforskriften til en ny bestemmelse i valgloven § 84. Ved endringslov 24. mai 2013 nr. 20 ble bestemmelsen plassert i § 84 niende ledd.

Det ble også tatt inn nye regler i valgforskriften § 33 om åpning og tømming av valgurner i løpet av valgdagen. Det heter der at forseglingen av valgurnene skal brytes av minst to medlemmer av stemmestyret i fellesskap, tømmes umiddelbart over i en egnet emballasje, som er en spesiallaget farget plastsekk, som forsegles og merkes med serienummer.

5. Elektronisk valgadministrasjonssystem (EVA), stemmegivning via Internett m.m.

Ved stortingsvalget i 2013 tok samtlige kommuner og fylker for første gang i bruk et felles elektronisk valgadministrativt system, forkortet EVA. Dette datasystemet inneholder tre hoveddeler: 1) valgadministrativt system, 2) system for maskinell telling (skanning) av stemmesedler og 3) system for internettstemmegivning. De tre delene er integrert og kan utveksle data med hverandre. Alle valgdata og resultater finnes i det elektroniske systemet, inklusive et landsdekkende manntall. Det er staten som eier, utvik-ler, forvalter og drifter EVA.

Systemet ble prøvd ut i 10 kommuner og én fylkeskommune ved kommune og fylkestingsvalget i 2011. Disse kommunene gjennomførte også forsøk med elektronisk stemmegivning og elektronisk avkryssing i manntallet på valgtinget.

Med hjemmel i valgloven § 151 er det gitt forskrifter om hhv. forsøk med internettstemmegivning og forsøk med elektronisk avkryssing i manntallet på valgtinget i forbindelse med stortingsvalget i 2013.

Som ledd i videreføringen av forsøket med stemmegivning via Internett har det ved stortingsvalget vært adgang til elektronisk stemmegiving i de samme 10 kommunene som deltok i forsøket i 2011, samt i ytterligere to kommuner. Det har kun vært mulig å stemme elektronisk i perioden med forhåndsstemmegivning.

Den viktigste målsettingen for forsøket med internettstemmegivning er å øke tilgjengeligheten for alle velgergrupper. Velgerne i forsøkskommunene har selv bestemt om de ville stemme via Internett eller om de ville stemme på vanlig måte med papirstemmeseddel i valglokalet. Forsøket gir mulighet for å stemme flere ganger via Internett og det er bare den sist avgitte internettstemmen som blir gjeldende. Stemmer velgeren både via Internett, og med en papirstemmeseddel på valgtinget, er det alltid papirstemmen som blir gjeldende.

Sikkerhetsmekanismene som ble lagt til grunn ved forsøket i 2011 er videreført og videreutviklet ved forsøket i 2013. Avansert kryptografi er benyttet i mange ledd i evalgløsningen. Kommunal og regio-naldepartementet har oppnevnt et eget internettvalgstyre som har hatt som formål å se til at internettstemmegivningen ved stortingsvalget har gått riktig for seg. Departementet vil sørge for at forsøk ved valget i 2013 analyseres og evalueres eksternt.

I tillegg til de 12 kommunene som er med i forsøket med internettstemmegivning ved stortingsvalget, har Oslo, Bergen og Trondheim deltatt i forsøk med elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen.

Ca. 100 kommuner, og samtlige fylker, har benyttet systemet for maskinell opptelling av stemmesedlene ved stortingsvalget. I praksis betyr dette at alle stemmesedler som mottas ved valget skannes ved kontrolltellinger i fylkesvalgstyrene.

6. Valgoppgjøret

Fylkesvalgstyret foretar valgoppgjør for dist-riktsmandatene. Først fordeles mandatene mellom valglistene ved at de enkelte partienes stemmetall i det enkelte valgdistrikt deles med 1,4 – 3 – 5 – 7 osv., jf. Grunnloven § 59 annet ledd og valgloven § 114. Distriktsmandatene fordeles så suksessivt, først til det partiet med høyest kvotient, så til det partiet med nest høyest kvotient osv. til alle distriktsmandatene i valgdistriktet er fordelt. Når det er avgjort hvor mange distriktsmandater et parti skal ha, fordeler fylkesvalgstyret mandatene til kandidatene på listene i samsvar med loven § 115. Fylkesvalgstyret skal protokollere sitt valgoppgjør og sende utskrift av det til Stortinget og riksvalgstyret. Vedlegg 1.2 til denne innstillingen viser fylkesvalgstyrenes valgoppgjør med stemmetallene for valglistene og fordelingen av distriktsmandatene.

Deretter foretar riksvalgstyret valgoppgjør for å fordele de 19 utjevningsmandatene. Metoden for fordelingen mellom partiene fremgår av Grunnloven § 59 fjerde og femte ledd og valgloven § 116. Det er bare de partier som får over fire prosent av stemmene i hele landet som er med i fordelingen av utjevningsmandater (den såkalte sperregrensen), jf. Grunnloven § 59 femte ledd. Etter at det samlete antall utjevningsmandater er fordelt som beskrevet i Grunnloven § 59 fjerde ledd og valgloven § 116 annet ledd, skal utjevningsmandatene fordeles mellom fylkene, ett til hvert fylke, etter reglene i valgloven § 116 tredje ledd. Når det er avgjort hvilke partilister som får utjevningsmandater, skal riksvalgstyret utpeke listenes utjevningsrepresentanter og samtlige vararepresentanter, jf. valgloven § 117. Riksvalgstyret skal protokollere resultatet av valgoppgjøret og underrette Stortinget og fylkesvalgstyrene om dette. Videre skal riksvalgstyret utferdige fullmakter for samtlige representanter og vararepresentanter og sende disse til Stortinget.

Riksvalgstyret har i møte 26. september 2013 foretatt valgoppgjør for fordeling av de 19 utjevningsmandatene i samsvar med valgloven § 116 og Grunnloven § 59. Riksvalgstyret sendte samme dag Stortinget rapport over den fylkesvise fordelingen av utjevningsmandater for valgperioden 2013–2017. I vedlegg 1.3 til denne innstillingen er tatt inn sammendrag av riksvalgstyrets oppgjør som viser utregningen og fordelingen av utjevningsmandatene. Av vedlegg 1.4 fremgår navnene på de valgte representantene og vararepresentantene ifølge fylkesvalgstyrenes og riksvalgstyrets oppgjør, ordnet fylkesvis.

7. Komiteens merknader

7.1 Generelle merknader

Komiteen viser til at en rasjonell, effektiv og korrekt valgavvikling i samsvar med valglovgivningen er en forutsetning for å opprettholde befolkningens tillit til vår valgordning. Et omfattende valgadministrativt apparat over hele landet sørger for å forberede, gjennomføre og bidra til kontroll av stortingsvalget. For å redusere risikoen for feil under tilretteleggingen og gjennomføringen av valget kreves det kvalitet i alle ledd. Derfor stilles det store krav til informasjon, opplæring og organisering av arbeidet.

Komiteen viser til at helhetsinntrykket av valget er at det har vært gjennomført på en god og effektiv måte i kommunene, og at fylkesvalgstyrene har utført en grundig kontroll med valgstyrene.

Komiteen vil likevel peke på at det ser ut til å være til dels betydelige kvalitetsforskjeller mellom kommunene, også mellom stemmekretsene i kommunene, med hensyn til måten valget er gjennomført på. Dette indikerer at opplæringen av valgfunksjonærene må bli enda bedre. Det må bli større bevissthet om konsekvensene av feil. Selv tilsynelatende små feil kan, hvis de blir mange nok, få konsekvenser for gyldigheten av valget i fylker hvor det er små marginer mellom mandatene. I tillegg er det viktig å ha fokus på faktorer som kan muliggjøre valgfusk av enhver art. Derfor er det viktig at kommunene sørger for god bemanning og tilstrekkelig opplæring av de involverte i valgarbeidet.

Komiteen antar at innføringen av det elektroniske valgadministrative systemet, forkortet EVA, i samtlige kommuner og fylker har stilt ekstra store krav til opplæring i forbindelse med dette valget, og komiteen har merket seg at det har vært iverksatt et omfattende opplæringsprogram. Kommunal og regionaldepartementet er ansvarlig for systemopplæringen vedrørende EVA.

Komiteen viser til statistikk i vedlegg 1.5 A over godkjente og forkastede stemmegivninger og stemmesedler. Komiteen har merket seg at det er stor variasjon fra kommune til kommune når det gjelder antall forkastede stemmer. Fylkesvalgstyrene har ved sin kontrolltelling rettet mange tellefeil i kommunene. Av fylkesvalgstyrenes møtebøker fremgår det også at fylkesvalgstyrene har rettet en rekke feil som valgstyrene har gjort i forbindelse med prøvingen av stemmesedlene. Enkelte feil har det ikke vært mulig for fylkesvalgstyret å rette, som for eksempel feilregistreringer i EVA. Slike feil har ikke hatt betydning for valgoppgjøret.

7.2 Valgadministrativt system – EVA

Komiteen er innforstått med at det har vært en krevende prosess å utvikle det nye elektroniske valgadministrative systemet (EVA) og få det til å fungere etter hensikten, både hva angår brukervennlighet, effektivitet og pålitelighet. Det er brukt betydelige økonomiske ressurser, og det er grunn til å ha høye forventninger til systemets funksjonalitet.

Komiteen har merket seg uttalelser fra flere fylkesvalgstyrer om gode erfaringer med EVA, men det er også påpekt flere systemfeil og kilder til feilregistreringer.

Samtlige kommuner har benyttet elektronisk avkryssing i manntallet ved forhåndsstemmegivningen. Til sammen 15 kommuner har også brukt elektronisk manntallavkryssing på valgtinget, hvor bl.a. skanning av strekkoden på valgkortet gir en effektiv og sikker registrering. Det fremgår imidlertid av møtebøkene at datasvikt førte til visse problemer med manntallsregistreringen i noen stemmekretser.

For eksempel fremgår det av merknader i møteboken til Valgstyret i Oslo at 17 stemmestyrer har oppgitt at feil på datamaskinen, dataprogrammet eller brudd i nettilgangen gjorde at forsøk på avkryssinger i det elektroniske manntallet ikke ble registrert. Dette resulterte i et avvik mellom godkjente stemmegivninger og registrerte stemmesedler. Et annet eksempel på en kilde til feilregistrering ved avkryssing i det elektroniske manntallet er at valgfunksjonæren har logget seg inn i EVA med feil «rolle», for eksempel som forhåndsstemmemottaker eller som funksjonær ved et annet stemmested. Dette medførte at vedkommende funksjonærs avkryssinger i manntallet ble registrert på et annet stemmested enn der stemmen ble mottatt, eller ble registrert som forhåndsstemmegivninger selv om de ble avgitt på valgtinget.

Komiteen viser til merknad fra et fylkesvalgstyre om at det er et ønske fra mange kommuner om «bedre opplæring når det kommer nye system som EVA. Opplæringen blir opplevd som for teknisk, og flere kommuner hadde ikke forstått hvordan de skulle sende valgmateriell med strekkodelapp». Komiteen ber departementet følge opp dette.

Komiteen viser til protokoll fra møte 11. september 2013 i Valgstyret i Oslo hvor valgstyret ber Kommunal og regionaldepartementet om at det gjennomføres en ekstern evaluering av bruken av det nye elektroniske valgadministrative systemet (EVA) i kommunene og fylkene ved gjennomføring av stortings og sametingsvalget 2013.

Komiteen viser til at departementet ifølge Prop. 52 L (2012–2013) vil sørge for at forsøk i forbindelse med valget i 2013 analyseres og evalueres eksternt. Komiteen mener at også den øvrige delen av det valgadministrative systemet, inkludert opplæringsprogrammet, bør evalueres, slik at en får et best mulig grunnlag for å foreta nødvendig utbedring og kvalitetssikring før neste valg.

7.3 Nye møtebøker

Komiteen viser til valgloven § 107 som fastsetter at stemmestyrene, valgstyrene og fylkesvalgstyrene skal føre protokoll i forbindelse med valggjennomføringen, på grunnlag av formularer fastsatt av departementet, jf. valgforskriften § 41.

Valgstyrenes møtebøker er en rapport som hentes rett ut fra EVA, det samme er fylkesvalgstyrets møtebok del 2. Del 1 av fylkesvalgstyrets møtebok, som er legalitetskontrollen av valggjennomføringen, fylles ut manuelt av det enkelte fylkesvalgstyre på bakgrunn av informasjon innhentet fra EVA eller valgstyrenes møtebøker, som fylkesvalgstyret har mottatt fra kommunene.

Komiteen vil i denne forbindelse påpeke at det er viktig at stemmestyrene i valgkretsene rapporterer og begrunner i møteboken eventuelle avvik etter hvert som de oppstår. Og det er også viktig at det fremgår av merknadene i møteboken hva som er gjort for å rette og/eller kontrollere dette ytterligere. Komiteen har registrert påpekninger fra valgstyrer og fylkesvalgstyrer om at det er for liten plass til å skrive inn forklaringer i merknadsfeltene i EVA. Dette er åpenbart uheldig, og må rettes opp.

I valgstyrenes møtebøker skal antall kryss i manntallet avstemmes mot avgitte stemmer, og avvik skal grunngis. Flere steder har dette ikke blitt gjort. Komiteen understreker viktigheten av at dette gjennomføres.

I fylkesvalgstyrenes møtebøker, som ligger til grunn for Stortingets kontroll med valget, er det i del 2 B1 en oversikt over antall forkastede stemmegivninger og forkastelsesgrunnene. Men rapporteringen fra valgstyrene om antall godkjente stemmegivninger (kryss i manntallet), er ikke tatt med i formularet for den gjeldende utgaven av fylkesvalgstyrets møtebok. Avvik mellom antall godkjente stemmegivninger og antall stemmesedler registrert i kommunene er en viktig feilindikator, og utgjør et sentralt utgangspunkt for Stortingets kontrollarbeid. Komiteen mener derfor at departementet bør tilrettelegge bedre for denne delen av Stortingets kontroll ved å ta inn i formularet for fylkesvalgstyrets møtebok del 2, rapport over både godkjente og forkastede stemmegivninger pr. kommune og totalt for fylket. Dermed vil eventuelle avvik mellom antall kryss i manntallet og stemmesedler bli bedre synliggjort også for fylkesvalgstyrene. Det bør også legges opp til at fylkesvalgstyrene må kontrollere om det er betydelige avvik mellom godkjente stemmegivninger og regi-strerte stemmesedler, og i så fall registrere mulige årsaker og kommentere dette i møtebøkene.

Komiteen ser at det er stor variasjon med hensyn til hvordan fylkesvalgstyrene fyller ut møtebokens del 1. Komiteen ber derfor departementet om å sørge for at fylkesvalgstyrene får nødvendig informasjon om hvordan fylkesvalgstyrets møtebok del 1 skal utfylles for å gi tilstrekkelig oversikt over den kontroll som fylkesvalgstyret har foretatt.

7.4 Organisering av stemmegivningen i valglokalet

Komiteen har ved gjennomgåelsen av fylkesvalgstyrenes møtebøker registrert at manglende oppføring i manntallet er den hyppigste årsaken til forkastelse av stemmegivninger. Velgere som vil stemme i en annen kommune enn der de er manntallsført, må innenlands sørge for å forhåndsstemme senest siste fredag før valgdagen. Komiteen viser til merknad fra et fylkesvalgstyre om at det likevel er mange som på valgdagen møter opp for å avgi stemme i en annen kommune enn der de er manntallsført, for eksempel soldater og studenter, med den følgen at de ikke får stemt. Komiteen understreker viktigheten av god informasjon om forhåndsstemmegivningen og om hvor stemme kan avgis, også til studenter og soldater, og ber departementet sikre at slik informasjon finnes lett tilgjengelig på studiesteder og tjenestesteder i Forsvaret.

Komiteen viser til at det i valghåndboken (oppdatert 24. juni 2013) påpekes følgende:

«Avvik mellom kryss i manntallet og antall stemmesedler i urnen skal ikke forekomme. Det antas at den vesentligste årsaken til slike feil skyldes mang-lende oppmerksomhet fra stemmemottaker.»

Komiteen har merket seg at det i alle fylker er mange kommuner hvor det er registrert avvik mellom antall godkjente stemmegivninger (kryss i manntallet) og totalt antall stemmesedler (godkjente, forkastede og blanke). Den hyppigste forklaringen som oppgis er at stemmemottaker har glemt å krysse av i manntallet i forbindelse med at velgeren legger stemmeseddelen i urnen, med andre ord manglende oppmerksomhet. Komiteen har også merket seg at når valgstyrene i ettertid skal prøve om vilkårene for godkjenning av stemmegivninger er til stede, forekommer det ikke sjelden at man glemmer å krysse av i manntallet, for eksempel ved prøving av fremmedstemmer og stemmer i særskilt omslag. Komiteen har også sett flere eksempler på at den ma-nuelle avkryssingen i manntallet ikke er registrert i EVA. Som påpekt ovenfor har også ulike datafeil ført til manglende avkryssing i det elektroniske manntallet.

En vanlig forklaring på noe av avviket mellom godkjente stemmegivninger og antall stemmesedler i en kommune er at velgeren har lagt flere stemmesedler i urnen. Også ved dette valget er det registrert mange tilfeller hvor blanke stemmesedler trolig har blitt benyttet som «omslag» for en stemmeseddel med partinavn, med den følge at sistnevnte seddel må forkastes fordi den mangler offentlig stempel, jf. valgloven § 101 første ledd bokstav a.

Komiteen viser til at manglende stempel på stemmeseddelen er den forkastelsesgrunnen for stemmesedler som forekommer oftest. Ved forrige valg ble 1 343 valgtingsstemmer forkastet fordi de manglet offentlig stempel. Tilsvarende tall ved dette valget er 1 603, jf. tabellen i vedlegg 1.5 B. Mang-lende stempel kan skyldes at valgfunksjonæren har glemt å stemple, eller som nevnt ovenfor, at velgeren har lagt flere stemmesedler inne i hverandre, slik at bare den ytterste blir stemplet. Dette kan føre til at den stemmen velgeren ønsket å avgi, ikke blir talt, noe komiteen ser som alvorlig. Komiteen ber departementet sørge for at det er god og tydelig informasjon i stemmelokalene om hvordan stemmegivningen må skje for å unngå slike problemer.

Fylkesvalgstyrene melder også om at stemmesedlene kan være stemplet så svakt at stemplet så å si ikke er synlig, noe som kan føre til at en stemmeseddel som skulle vært gyldig, blir forkastet. Ved fylkesvalgstyrenes skanning av stemmesedlene under kontrolltellingen er det mulig å oppdage sedler med svakt stempel, slik at disse likevel kan godkjennes. I en kommune ble nærmere 5 prosent av stemmesedlene forkastet av denne grunn, men dette ble oppdaget av fylkesvalgstyret, og stemmesedlene ble godkjent. Komiteen mener at slike feil skal være unødvendige.

Årets valg er det første hvor ny fremgangsmåte for forhåndsstemming i egen kommune gjelder, jf. valgloven § 84 annet ledd (se nærmere omtale i punkt 4.2 ovenfor). Forhåndsstemmen skal som hovedregel stemples og legges rett i urnen. Men dersom velgeren ikke er manntallsført på stemmestedet, skal stemmeseddelen stemples og legges i stemmeseddelkonvolutt, som så legges i en omslagskonvolutt og sendes til velgerens hjemkommune. Komiteen har registrert eksempler på at forhåndsstemmer som skulle vært sendt til andre kommuner, i noen tilfeller er blitt lagt rett i urnen, noe som kan ha sammenheng med sammenblanding med de nye rutinene for forhåndsstemming i egen kommune.

Komiteen vil påpeke at uoppmerksomhet og slurv av valgfunksjonæren i stemmelokalet lett får svært uheldige konsekvenser. Unnlatt avkryssing i manntallet kan føre til at velgere som ikke er manntallsført i kommunen får godkjent sin stemme, eller at velgere får godkjent mer enn én stemme. Feil avkrysning i manntallet kan medføre at en manntallsført velger ikke får godkjent sin stemmegivning. Mang-lende stempel fører til at stemmeseddelen må forkastes.

Komiteen mener at det må være nulltoleranse for svikt i de grunnleggende handlingene som ifølge valgloven § 95 skal gjennomføres av stemmestyret: Avkryssing i manntallet og stempling av stemmeseddelen. Elektronisk avkryssing i manntallet er forventet å bidra til å redusere risikoen for feil avkryssing, forutsatt at det elektroniske systemet fungerer slik det skal. Det er velgeren selv som legger stemmeseddelen i urnen, men valgfunksjonæren skal være påpasselig med å overvåke denne handlingen og protokollere eventuelle uregelmessigheter.

Komiteen viser til at valgloven ikke inneholder bestemmelser om logistikken i valglokalet, det er opp til valgstyrene å bestemme dette. Ikke desto mindre er det nødvendig at valgstyrene sørger for et gjennomtenkt oppsett av valglokalet, hvor velgeren ledes gjennom stemmegivningens ulike trinn på en slik måte at feil kan unngås. Komiteen vil i denne forbindelse understreke at det er et absolutt krav at velgeren skal få velge stemmeseddel på et sted i valglokalet som er avskjermet for innsyn fra andre.

Komiteen ser også alvorlig på at det har forekommet at stemmesedler fra samtlige valglister ikke har vært tilgjengelig i alle stemmeavlukkene/stemmeseddelbordene i valglokalet til enhver tid, slik dette bl.a. fremkommer i klagene fra henholdsvis Fabrice Caline, Narve Tveiten, Steinar Tronhus og partiet Rødt v/partisekretær Mari Eifring, se vedlegg 1.1 til denne innstillingen. Det er viktig at valgfunksjonærene påser at det ikke mangler stemmesedler for enkelte valglister.

Komiteen viser til at valggjennomføringen er avhengig av en stor innsats av frivillige valgfunksjonærer. De fleste gjør en god jobb, men mye kan og må forbedres.

Komiteen mener at en nøkkelfaktor for en korrekt, sikker og effektiv avvikling av stemmegivningen i valglokalene er god opplæring av valgfunksjonærer og stemmestyrer. Det enkelte stemmestyre må ha tilstrekkelig kunnskap om valgregelverket for å kunne ta stilling til hvordan en stemmegivning skal håndteres når velgeren ikke tilhører «normalkategorien» som både står i manntallet og har med valgkort og legitimasjon.

Komiteen vil understreke at gode rutiner må innprentes, slik at det ikke svikter i de selvfølgelige, enkle handlinger som å sjekke at en stemmeseddel har tydelig stempel før velgeren får legge den i urnen. Som et virkemiddel for å bedre rutinene påpeker et fylkesvalgstyre at det bør utarbeides «en sjekkliste fra A til Å».

Som nevnt innledningsvis mener komiteen at opplæringen av valgfunksjonærene må bli bedre. Kommunene er ansvarlige for dette, men departementet må sørge for at kommunene har tilgang til god og tydelig informasjon som er tilpasset de ulike valgmedarbeideres funksjoner. Et fylkesvalgstyre påpeker at kommunene må gjøres tydelig oppmerksom på de ulike endringene som er kommet i valgregelverket, hvilket etter komiteens mening må være en selvfølge.

7.5 Pakking og oppbevaring av stemmesedler

Komiteen viser til at riktig pakking og tilrettelegging av stemmesedlene fra valgstyrenes side er en forutsetning for å unngå unødvendig merarbeid for fylkesvalgstyrene, som ellers vil kunne få problemer med å skille ulike stemmetyper fra hverandre. For at skanningen av stemmesedlene ved fylkesvalgstyrenes kontrolltelling skal bli mest mulig effektiv, er det derfor viktig med opplæring i gode rutiner både for pakking og mottak av stemmesedler, slik at tilretteleggingen for skanningen kan foregå på en optimal og korrekt måte.

Komiteen viser videre til valgloven § 98 som slår fast at alt valgmateriellet skal oppbevares og transporteres på en betryggende måte. Nærmere regler om oppbevaring og transport er fastsatt i valgforskriften §§ 29 a og 34. Valgstyret har plikt til å sørge for betryggende rutiner på dette området, bl.a. skal valgmateriellet forsegles dersom det i perioder ikke er under direkte oppsyn av valgmyndighetene. Komiteen finner det således svært alvorlig at et fylkesvalgstyre har bemerket at én kommune ikke hadde pakket sedlene forsvarlig og at flere kommuner hadde unnlatt å forsegle forsendelsen. Komiteen mener at kommunene må innskjerpe rutinene på dette området.

7.6 Problemstillinger knyttet til forhånds-stemmegivning

Etter valgloven § 101 første ledd bokstav g kan en forhåndsstemmegivning avgitt ved bruk av stemmeseddelkonvolutt bare godkjennes dersom den er kommet inn til valgstyret senest kl. 21 på valgdagen. Denne fristen har særlig betydning for forhåndsstemmegivninger avgitt i utlandet eller i andre kommuner enn der velgeren er manntallsført.

Ifølge tall ført i fylkesvalgstyrenes møtebøker, som er det som registreres i EVA og i den offisielle statistikken over godkjente og forkastete stemmegivninger, er det på landsbasis forkastet 62 forhåndsstemmegivninger fordi de kom for sent inn til valgstyret (jf. vedlegg 1.5 B). Det er imidlertid liten tvil om at det i realiteten er forkastet langt flere forhåndsstemmegivninger på dette grunnlaget.

Kommunal og regionaldepartementet sendte 24. september 2013 en redegjørelse til riksvalgstyret vedrørende de mange for sent innkomne forhåndsstemmegivningene. Redegjørelsen med vedlegg ble også sendt til den forberedende fullmaktskomité, og er vedlagt innstillingen her (vedlegg 1.8).

Grunnlaget for departementets redegjørelse er en spørreundersøkelse som departementet gjennomførte i alle kommuner i tidsrommet 18.–19. september 2013, der valgstyrene ble bedt om å svare på om de hadde mottatt forhåndsstemmegivninger for sent til at de kunne telles med i valgoppgjøret. Til sammen 376 kommuner svarte på undersøkelsen, noe som gir en svarprosent på ca. 88.

Resultatet av spørreundersøkelsen viser at det på landsbasis – i de 376 kommunene som svarte – ble mottatt til sammen 1 653 forhåndsstemmegivninger etter fristen 9. september kl. 21. Ettersom ikke alle kommunene svarte, er det reelle antallet sannsynligvis enda høyere. Men i fylkesvalgstyrenes møtebøker, som ligger til grunn for statistikken over forkastete stemmegivninger inntatt i vedlegg 1.5 B, er det bare registrert til sammen 62 slike forkastelser. Det vil si at det er forkastet over 1 600 for sent innkomne forhåndsstemmegivninger som ikke er registrert i statistikken over forkastete stemmegivninger basert på tall fra EVA.

Kommunal og regionaldepartementet har gjennomført beregninger som viser at de forkastete forhåndsstemmegivningene uansett ikke ville hatt betydning for valgresultatet (se vedlegg 1.8.4 til denne innstillingen). Riksvalgstyret har sluttet seg til denne vurderingen. Komiteen viser til departementets beregninger og riksvalgstyrets tilslutning til disse, og mener de for sent innkomne forhåndsstemmegivningene ikke har hatt innflytelse på utfallet av valget, jf. valgloven § 133 tredje ledd.

Komiteen finner likevel at antallet for sent innkomne forhåndsstemmegivninger er uakseptabelt høyt. Det er lett å se for seg at et så stort antall stemmegivninger kunne hatt betydning for valgresultatet i noen fylker dersom marginene hadde vært mindre.

Opplysninger i det materialet komiteen har fått tilsendt, tyder på at hovedårsaken til de mange for sent innkomne stemmegivningene er svikt hos avsenderne, selv om en del også kan tilskrives forsinkelser i postgangen i forhold til det som kan forventes. En del forsendelser har vært mangelfullt adressert, noe som har medført feilsortering og forsinkelser. En del forsendelser ble innlevert for sent til at de kunne nå frem til mottakerkommunen innen fristen. Etter valgforskriften § 27 niende ledd skal forhåndsstemmegivningene sendes «som Apost eller på raskere måte». Etter det som kom frem i Kommunal og regio-naldepartementets spørreundersøkelse har svært få kommuner brukt raskere forsendelsesmåter enn Apost, selv for forhåndsstemmegivninger mottatt fredag 6. september. Etter komiteens mening tyder dette på at det i mange tilfeller er vist for dårlig skjønn når det gjelder valg av forsendelsesmåte og hvor raskt forsendelsene realistisk sett ville komme frem. Fra fylkesvalgstyret i Buskerud er det også rapportert om at noen kommuner har mottatt forhåndsstemmegivninger for sent fordi avsenderkommunen har benyttet Bpost, noe komiteen finner helt uholdbart.

Komiteen vil påpeke at det også ved tidligere stortingsvalg har vært et stort antall for sent innkomne forhåndsstemmegivninger, noe den forberedende fullmaktskomité også tidligere har bemerket. I vedlegg 1 til Innst. S. nr. 1 (2005–2006) viste komiteen til at det ved valget i 2005 var forkastet 171 for sent innkomne forhåndsstemmegivninger i Nordland, 68 i Hedmark og 271 i Oslo, og uttalte:

«Komiteen viser til at valglovens siste frist for å avgi forhåndsstemme er siste fredag før valget, og at forhåndsstemmer må komme frem til valgstyret i den kommune hvor velgeren er manntallsført, senest valgdagen kl. 20. [ ] Komiteen har registrert at forholdsvis mange forhåndsstemmer er blitt forkastet ved valget i år fordi de kom inn til valgstyret senere enn valgdagen kl. 20. Komiteen finner dette svært uheldig. Utgangspunktet må være at velgere som avgir forhåndsstemme på lovlig tidspunkt, skal vite at stemmegivningen kommer tidsnok frem.»

På bakgrunn av komiteens merknader drøftet departementet i Ot.prp. nr. 24 (2006–2007) om fristen for å avgi forhåndsstemme burde fremskyndes, for eksempel til siste torsdag før valgdagen, eller om fristen for når avgitte forhåndsstemmer må være valgstyret i hende, burde forlenges. Departementet gikk ikke inn for å endre disse fristene, av hensyn til at velgernes mulighet til å stemme ikke bør avgrenses mer enn nødvendig og for at valgresultatet skal bli klart raskt. Departementet mente at problemet med for sent innkomne forhåndsstemmegivninger i det vesentlige kunne unngås ved å stille krav om at de skal forsendes med Apost, jf. departementets uttalelser i proposisjonen punkt 4.1.4:

«Ut frå dei tilbakemeldingane som har komme i høyringa, er det mykje som tyder på at talet på forkasta førehandsrøystegivingar vil bli redusert mykje dersom alle røystegivingane blir sende med Apost. Departementet finn grunn til å understreke at høvet veljarane har til å førehandsrøyste, ikkje bør avgrensast meir enn det som er nødvendig for at førehandsrøystegivingane skal komme fram i tide til å kunne godkjennast. [ ]

Departementet har på bakgrunn av dette komme til at det i denne omgangen verken bør skje ein reduksjon i førehandsrøysteperioden, eller ei utviding av fristen for når førehandsrøystegivingane må ha komme fram til valstyret, for å kunne godkjennast. I staden bør det stå i forskrifta at alle førehandsrøystegivingane skal sendast som Apost. I tillegg vil departementet ta kontakt med Posten føre valet i 2007 og be om ei oversikt over på kva for poststrekningar det kan vere problematisk å få førehandsrøystegivingar som er gitt på fredag, fram til heimkommunen til veljaren innan valdagen måndag. Denne oversikta vil bli distribuert til kommunane, slik at dei om nødvendig kan sende røystegivingane som ekspresspost. Saman med gode rutinar for røystemottaket og framsendinga av røystegivingane bør dette tiltaket føre til ein betydeleg reduksjon i talet på røystegivingar som kjem for seint fram til å kunne godkjennast.»

Kontroll og konstitusjonskomiteen hadde ingen særskilte merknader til dette i Innst. O nr. 53 (2006–2007). I 2007 ble det i valgforskriften § 27 tatt inn krav om at forhåndsstemmegivninger den siste uken av forhåndsstemmeperioden skal sendes til velgerens hjemkommune hver dag, og at de skal sendes «som Apost eller på raskere måte». Og ved lov 8. mai 2009 nr. 26 ble fristen for når forhåndsstemmegivningene må være mottatt av valgstyret, endret fra kl. 20 til kl. 21 på valgdagen, i tråd med forlenget åpningstid for valglokalene.

Etter komiteens mening har departementets forutsetning om at antall for sent innkomne forhåndsstemmegivninger kan reduseres betydelig ved å stille krav om forsendelse med Apost eller på raskere måte, ikke slått til. Selv om langt de fleste kommunene oppgir å ha brukt Apost, har et urovekkende høyt antall forhåndsstemmegivninger kommet for sent inn. Etter komiteens mening bør det derfor stilles enda klarere krav til forsendelsen av forhåndsstemmer. Det bør ytterligere presiseres at stemmemottaker har ansvar for å sende forhåndsstemmene til rette kommune og til å velge en forsendelsesmåte som gir stor grad av sikkerhet for at stemmegivningene vil være fremme før fristen, om nødvendig ved at det brukes ekspresspost eller bud ved forsendelse av forhåndsstemmer tett opp mot valgdagen. Komiteen ber departementet vurdere om det bør gis regler om dette for eksempel i forskrift.

Komiteen vil også vise til at riksvalgstyret i møte 26. september 2013 bemerket følgende:

«Riksvalgstyret forutsetter at det gjennomføres en evaluering av både regelverk og rutiner, og at det på bakgrunn av dette foreslås tiltak for å sikre at forhåndsstemmer avgitt utenfor egen kommune blir tatt med i valgoppgjøret.»

Komiteen støtter dette. For øvrig ser komiteen positivt på at departementet har signalisert at det vil «se på om det bør gjøres endringer i rutinene for sending av stemmer», jf. Kommunal og regionaldepartementets brev 24. september 2013 til riksvalgstyret (vedlegg 1.8 til denne innstillingen).

Komiteen vil også påpeke at det er svært uheldig at et så stort antall forkastelser har falt utenfor statistikken i EVA over godkjente og forkastete stemmegivninger. Det gir dårlig oversikt over omfanget av forkastelser på grunn av at stemmegivningene har kommet for sent inn, og kan gi inntrykk av at problemet forsøkes skjult.

En mulig årsak til dette er at valgstyret sluttfører sin møtebok så raskt etter valgtinget at det ikke har mottatt noen for sent innkomne forhåndsstemmegivninger før møteboken og annet valgmateriell sendes til fylkesvalgstyret. Og etter det komiteen har fått opplyst, er det ingen rutine for at valgstyrene orienterer fylkesvalgstyrene om forhåndsstemmegivninger som er mottatt og forkastet etter oversendelse av valgmateriellet. Noen valgstyrer har gitt slik orientering, og noen fylkesvalgstyrer har oppgitt dette i merk-nads form i sine møtebøker, blant annet fylkesvalgstyret i Møre og Romsdal (7 forkastelser) og i Nordland (13 forkastelser). Men langt de fleste slike forkastelser ble først avdekket ved at departementet gjennomførte en særskilt spørreundersøkelse om dette i alle kommuner.

Det er dessuten ingen rubrikk for forkastete stemmegivninger i fylkesvalgstyrets møtebok punkt D «Fylkeskommunens endelige opptelling». Det har antakelig medført at selv i de tilfellene der fylkesvalgstyret har blitt orientert om innkomne stemmegivninger etter at valgstyret har avgitt sin møtebok, har ikke dette blitt registrert i fylkesvalgstyrets møtebok på en måte som gir utslag i statistikken over forkastete stemmegivninger. Dette gjelder også i Oslo kommune, der Valgstyret i Oslo i samme møte som møteboken ble avgitt, protokollførte forkastelse av 131 for sent innkomne forhåndsstemmegivninger, uten at dette ble registrert i møteboken.

Komiteen ser det som viktig at alle forkastelser så langt det er mulig blir registrert og fremgår av den offisielle statistikken som ligger til grunn for kontrollen med stortingsvalget. Et så stort antall forkastelser som er avdekket gjennom Kommunal og regionaldepartementets spørreundersøkelse, kunne hatt betydning for valgresultatet dersom marginene hadde vært mindre. For øvrig indikerer et så stort antall forkastelser at det har skjedd systematiske feil som må rettes opp til neste stortingsvalg.

Komiteen vil derfor be departementet sørge for at det etableres bedre rutiner for registrering av for sent innkomne forhåndsstemmegivninger, og rapportering av dette til fylkesvalgstyrene. Om nødvendig bør også møtebøkene endres slik at fylkesvalgstyrene kan registrere dette som ledd i sin endelige opptelling. Forkastelser av for sent innkomne forhåndsstemmegivninger bør i det minste registreres frem til fylkesvalgstyret avgir sin møtebok.

7.7 Retting av stemmesedlene

Komiteen viser til at i henhold til valgloven § 72 første ledd kan velgeren endre rekkefølgen på kandidatene ved stortingsvalg ved å sette et nummer ved kandidatnavnet. Velgeren kan dessuten stryke kandidatnavn «ved å gå frem som angitt på stemmeseddelen». I praksis betyr det at velgeren krysser av i en rute bak kandidatnavnet. Komiteen viser videre til at ved kommune og fylkestingsvalg er det ikke tillatt å stryke kandidatene, men ifølge valgloven § 72 annet ledd kan velgeren «gi kandidater på stemmeseddelen én personstemme. Dette gjøres ved å sette et merke ved kandidatens navn».

Som en følge av de ulike reglene om personvalg ved hhv. kommunestyrevalg / fylkestingsvalg og stortingsvalg er stemmesedlene ikke likt utformet. Standardiserte krav til stemmeseddelens utforming fremgår av valgforskriften § 19 sjuende og niende ledd, som lyder:

«(7) På stemmesedler til fylkestingsvalg og kommunestyrevalg skal det trykkes en kolonne med ruter til bruk for å gi personstemmer. Kolonnen skal plasseres til venstre for kandidatens navn og ha overskriften «Personstemme» eller «Personrøyst».

(9) På stemmesedler til stortingsvalg skal det av veiledningen framgå følgende: a) hvordan velgeren endrer rekkefølgen på kandidatene, og b) at dersom velgeren ønsker å stryke ett eller flere kandidatnavn, så må det skje ved å sette et merke i ruten til høyre for kandidatnavnet(ene).»

Komiteen erfarer, bl.a. på bakgrunn av saksfremlegg til fylkesvalgstyret i Buskerud, at det i likhet med ved forrige stortingsvalg skal ha forekommet at velgere har misforstått hvordan de skulle endre på stemmeseddelen, noe som kan ha ført til at rettingen enten ikke er blitt godkjent, eller at resultatet faktisk ble det motsatte av hva velgeren ønsket. Komiteen viser til at dette kan skyldes ulik utforming av stemmeseddelen til henholdsvis stortingsvalget og fylkestings og kommunestyrevalget.

Komiteen viser til at spørsmålet om fremgangsmåten ved retting av stemmesedler ved stortingsvalg ble tatt opp av den forrige fullmaktskomiteen i Innst. 1 S (2009–2010), vedlegg 1 innstilling fra den forberedende fullmaktskomité, under punkt 6.5, hvor komiteen «ber departementet vurdere hvordan utformingen av stemmeseddelen kan endres slik at man unngår enhver tvil om hvordan velgerne skal gå frem når de retter på stemmeseddelen.» Problemstillingen ble også tatt opp av kontroll og konstitusjonskomiteen i Innst. 267 L (2012–2013) side 22 ved behandlingen av Prop. 52 L (2012–2013). Kontroll og konstitusjonskomiteen viste til fullmaktskomiteens innstilling i tillegg til å uttrykke følgende:

«Vidare er det etter komiteens syn viktig at regelverket er enkelt å forstå og at veljarane lett kan få tilgjenge til informasjon om kor tid, kvar og korleis ein skal røysta. Dette vil, for å illustrera, medføra at reglar for personrøyst ved stortingsval vert tilsvarande som ved val til kommunestyre og fylkesting. Komiteen sluttar seg på denne bakgrunn til departementet si vurdering av at det er føremålstenleg med mest mogleg lik utforming av røystesetlar.»

På denne bakgrunn sendte komiteen 20. september 2013 brev til kommunal og regionalminister Liv Signe Navarsete hvor det ble bedt om en uttalelse om hvordan dette er fulgt opp fra departementets side. Komiteens brev og svarbrevet fra Kommunal og regionaldepartementet av 25. september 2013 er vedlagt innstillingen, jf. vedlegg 1.7 og 1.8.

I svarbrevet uttaler departementet bl.a. følgende:

«Departementet har de siste årene jobbet med utformingen av stemmeseddelen slik at denne skal være mest mulig lik for velgere ved hvert valg. Så langt det lar seg gjøre har stemmeseddelen blitt utformet slik at velgeren retter på samme måte på stemmeseddelen, men siden personvalgordningen er forskjellig ved ulike valg må også dette gjenspeiles på stemmeseddelen.»

Videre i brevet beskriver departementet nærmere de ulike personvalgreglene ved stortingsvalg og fylkestings og kommunestyrevalg og utformingen av stemmesedlene med bakgrunn i dette. Departementet viser til at det på stemmesedlene er trykket opp en kort og oversiktlig veiledning til velgeren for hvordan man går frem for å rette. For at stemmesedlene skal kunne telles elektronisk, må velgerne gjøre endringer i fastsatte kolonner/ruter på stemmeseddelen. Andre endringer enn disse sees det bort fra. Departementet konstaterer følgende:

«Med dagens personvalgregler ved stortingsvalg, kan ikke måten å rette stemmesedlene på gjøres mer lik, med unntak av måten å stryke kandidater på ved stortingsvalg. Det kan for eksempel strykes ved å sette en strek over kandidatens navn. Som vi viste til i Ot.prp. nr. 44 (20042005) er det knyttet problemer til tolkning av denne måten å rette på. I tillegg gjør den elektroniske opptellingen av stemmesedler dette vanskelig. Departementet ser at dette kunne ha vært bedre omtalt i Prop. 64 L (20102011).»

Komiteen tar departementets brev til orientering. Komiteen viser til at stemmesedlene har ulik utforming ved ulike valg som følge av forskjellige personvalgregler. Dette har medført at det har oppstått misforståelser hos en rekke velgere om hvordan de skulle gjøre rettinger på stemmesedlene.

Komiteen vil be departementet ved fremtidige valg bidra til at stemmesedlene utformes slik at velgerne ikke skal sette kryss for personstemme ved kommunestyre og fylkestingsvalg og kryss for stryking ved stortingsvalg.

7.8 Informasjon til velgerne

Komiteen viser til at til tross for utstrakt opplysningsvirksomhet i forbindelse med valget, viser det seg at mange velgere ikke har fått med seg sentral informasjon om for eksempel manntallsregistrering og fremgangsmåten for endring av stemmeseddelen. Komiteen viser til merknad fra et fylkesvalgstyre om at det bør kjøres kampanjer gjennom media om disse temaene. Komiteen er generelt av den oppfatning at velgernes informasjonsbehov ikke må undervurderes, og oppfordrer til kreativ og målrettet satsing på informasjon foran neste valg. Komiteen viser for øvrig til merknaden fra kontroll og konstitusjonskomiteen i Innst. 267 L (2012–2013), sitert ovenfor under punkt 7.7., om at velgerne må ha lett tilgang til informasjon om når, hvor og hvordan man skal stemme.

8. Komiteens tilråding

Komiteen viser til det som er uttalt foran, og rår den ordinære fullmaktskomité til å rå Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Fullmaktene for representantene og vararepresentantene fra valgdistriktene Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, AustAgder, VestAgder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, SørTrøndelag, NordTrøndelag, Nordland, Troms og Finnmark godkjennes.

Oslo, i den forberedende fullmaktskomité, den 27. september 2013