Den forberedende fullmaktskomité som det 157. storting
valgte til å avgi foreløpig innstilling om fullmaktene for stortingsrepresentantene og
deres vararepresentanter på det 158., 159., 160. og 161. storting,
la fram sin innstilling 27. september 2013.
Da Stortinget trådte sammen 1. oktober
2013, ble følgende representanter valgt til medlemmer av fullmaktskomiteen:
Anders Anundsen, Sylvi Graham, Gunnar Gundersen, Svein Roald Hansen,
Rasmus Hansson, Kari Henriksen, Line Henriette Hjemdal, Solveig
Horne, Sverre Myrli, Marit Nybakk, Sveinung Rotevatn, Tone Merete Sønsterud,
Michael Tetzschner, Olemic Thommessen, Snorre Serigstad Valen og
Anne Tingelstad Wøien.
Komiteen valgte samme dag Marit Nybakk som leder,
Sylvi Graham som første nestleder og Anders Anundsen som andre nestleder.
Stortinget oversendte i sitt møte 1. oktober
2013 innstillingen fra den forberedende komité til fullmaktskomiteen.
Innstillingen fra den forberedende fullmaktskomité
følger som vedlegg 1 til denne innstillingen. Vedlagt innstillingen
fra den forberedende komité følger:
Redegjørelse for
riksvalgstyrets vedtak i klagesaker (vedlegg 1.1),
Fylkesvis oversikt som viser valglistenes
stemmetall og fordelingen av distriktsmandatene (vedlegg 1.2),
Sammendrag av riksvalgstyrets oppgjør (vedlegg
1.3),
Fylkesvis oversikt over valgte representanter
og vararepresentanter ifølge fylkesvalgstyrenes og riksvalgstyrets
oppgjør (vedlegg 1.4),
Statistisk oversikt over avgitte og forkastede stemmegivninger
og stemmesedler ifølge tall fra fylkesvalgstyrene (vedlegg 1.5),
Evalgstatistikk (vedlegg 1.6),
Komiteens brev av 20. september 2013 til
kommunal og regionalminister Liv Signe Navarsete og Kommunal og
regionaldepartementets svarbrev av 24. september 2013 (vedlegg 1.7),
Kommunal og regionaldepartementets brev
til riksvalgstyret av 24. september 2013 med vedlegg, vedrørende
redegjørelse om for sent innkomne forhåndsstemmer (vedlegg 1.8).
Komiteen viser til
det som er uttalt i innstillingen fra den forberedende fullmaktskomité,
og slutter seg til dens merknader.
Komiteen viser til
det som er uttalt foran og til innstillingen fra den forberedende
fullmaktskomité og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Fullmaktene for representantene og vararepresentantene
for Østfold fylke, Akershus fylke, Oslo, Hedmark fylke, Oppland
fylke, Buskerud fylke, Vestfold fylke, Telemark fylke, AustAgder
fylke, VestAgder fylke, Rogaland fylke, Hordaland fylke, Sogn og
Fjordane fylke, Møre og Romsdal fylke, SørTrøndelag fylke, NordTrøndelag
fylke, Nordland fylke, Troms fylke og Finnmark fylke godkjennes.
Til Stortinget
20. juni 2013 valgte Stortinget – i samsvar
med § 3 i Stortingets forretningsorden – følgende stortingsrepresentanter
til medlemmer i den forberedende fullmaktskomité:
Bendiks H. Arnesen, Gerd Janne Kristoffersen, Tore
Nordtun, Marit Nybakk, Sverre Myrli, Tone Merete Sønsterud, Anders
Anundsen, Ulf Leirstein, Solveig Horne, Sylvi Graham, Michael Tetzschner,
Gunnar Gundersen, GeirKetil Hansen, Magnhild Meltveit Kleppa og
Laila Dåvøy. Som leder ble valgt Bendiks H. Arnesen og som nestleder
Anders Anundsen. Det ble samtidig valgt personlige varamedlemmer.
Valgdagen var fastsatt ved kgl.res. til mandag 9. september
2013. Etter innkalling av lederen kom komiteen sammen torsdag 19. september 2013.
Komiteen har oppnevnt Ingrid Sand fra Stortingets
administrasjon som sekretær.
Stortingets forretningsorden fastsetter i § 3 fjerde
ledd at før det nye storting trer sammen, skal den forberedende
fullmaktskomité levere en foreløpig innstilling om alle valg og
fullmaktsspørsmål som en må regne med kan få innvirkning på sammensetningen
av det nye storting.
Riksvalgstyret utferdiger fullmakter for samtlige valgte
stortingsrepresentanter og vararepresentanter, og fullmaktene sendes
til Stortinget. Grunnloven § 64 bestemmer at Stortinget skal bedømme
lovligheten av fullmaktene. Det følger av dette at Stortinget av
eget tiltak skal bedømme om representantene og vararepresentantene
er gyldig valgt i henhold til reglene i Grunnloven, lov og forskrift.
Fylkesvalgstyrenes kontroll av stortingsvalget, som
er omtalt nedenfor, er foreløpig og danner grunnlag for Stortingets
endelig kontroll av valget. I tillegg til fylkesvalgstyrenes møtebøker
utgjør rapporten fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus om valget i
Oslo og riksvalgstyrets avgjørelser av klager, grunnlag for Stortingets kontroll.
Dessuten skal Stortinget bedømme gyldigheten av fylkesvalgstyrenes
valgoppgjør og riksvalgstyrets valgoppgjør.
Valgloven § 133 bestemmer at Stortinget skal kjenne
stortingsvalget i en kommune eller i et fylke ugyldig hvis det er
begått feil som antas å ha hatt innflytelse på utfallet av valget,
og som det ikke er mulig å rette. Stortinget skal sørge for at feil
blir rettet i den utstrekning det er mulig. Når valget i en kommune
eller i et fylke er kjent ugyldig, påbyr Stortinget omvalg.
Etter valgloven § 109 skal fylkesvalgstyrene kontrollere
gjennomføringen av stortingsvalget i kommunene med grunnlag i det
materiell de får tilsendt fra valgstyrene. Målet med kontrollen
er å avdekke feil som kan få betydning for valgoppgjøret og feil
som kan få betydning for vurderingen av om valget er gyldig. Materiellet valgstyrene
skal sende til fylkesvalgstyret er: bekreftet avskrift av det som
er protokollert i forbindelse med valget, alle godkjente stemmesedler,
alle forkastede stemmegivninger og stemmesedler, alle valgkort fra
forhåndsstemmegivningen, alle omslagskonvolutter fra forhåndsstemmer
utenriks og på Svalbard og Jan Mayen, og kopi av innkomne klager.
Dersom fylkesvalgstyret finner feil ved valgstyrets avgjørelser
om å godkjenne eller forkaste stemmegivninger eller stemmesedler,
eller feil i valgstyrets opptelling, skal feilene rettes. Finner fylkesvalgstyret
feil som det ikke kan rette, skal det beskrive feilen i møteboken.
Resultatet av kontrollen skal fylkesvalgstyret protokollere i sin
møtebok, og utskrift av møteboken skal sendes til Stortinget og
riksvalgstyret. For Oslos vedkommende skal Fylkesmannen i Oslo og Akershus
foreta kontrollen som for andre valgstyrer er lagt til fylkesvalgstyret,
men Fylkesmannen kan ikke rette feil ved valgstyrets prøving av
stemmer eller opptelling. Fylkesmannen skal protokollere slike feil,
og protokollen skal sendes Stortinget og riksvalgstyret.
Grunnloven § 55 bestemmer at valgstyrenes kjennelser
angående «Stridigheder om Stemmeret» kan innankes for Stortinget.
Som følge av denne bestemmelsen fastsetter valgloven § 131 at Stortinget
er klageinstans for «klager som gjelder stemmerett og retten til
å avgi stemme». Om slike klagesaker skal riksvalgstyret avgi uttalelse
til Stortinget.
Riksvalgstyret er klageinstans for klager over andre
forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av valget,
se valgloven § 131. Riksvalgstyret skal oversende sine vedtak i
klagesaker til Stortinget. Stortinget kan overprøve riksvalgstyrets
avgjørelser i klagesaker som en del av sin prøving av valgets gyldighet
i henhold til Grunnloven § 64.
Klage må fremmes innen sju dager etter valgdagen.
Klage over fylkesvalgstyrets valgoppgjør må fremmes innen sju dager
etter at oppgjøret foreligger. Klage med krav om endring av et fylkesvalgstyrevedtak
om å godkjenne eller forkaste et listeforslag må fremsettes innen
sju dager etter offentliggjøringen av overskriftene på de godkjente
valglistene. Klage skal være skriftlig og skal fremsettes for valgstyret,
fylkesvalgstyret, Fylkesmannen, departementet eller Stortingets
administrasjon.
I møte 26. september 2013 har riksvalgstyret
behandlet og avgjort 16 klagesaker om gjennomføringen av stortingsvalget.
En sammenfatning av klagesakene og riksvalgstyrets avgjørelser følger
som vedlegg 1.1 til denne innstillingen.
Som vedlegg til denne innstilling følger:
Redegjørelse for
riksvalgstyrets vedtak i klagesaker (vedlegg 1.1)
Oversikt over fylkesvalgstyrenes valgoppgjør som
viser stemmetallene for valglistene og fordelingen av distriktsmandatene
(vedlegg 1.2)
Sammendrag av riksvalgstyrets oppgjør som
viser utregningen og fordelingen av utjevningsmandatene (vedlegg
1.3)
Navnene på de valgte representantene og
vararepresentantene, ifølge fylkesvalgstyrenes og riksvalgstyrets
oppgjør, ordnet fylkesvis (vedlegg 1.4)
Statistikk over godkjente og forkastede
stemmegivninger og stemmesedler (vedlegg 1.5 A og B)
Evalgstatistikk (vedlegg 1.6)
Komiteens brev av 20. september 2013 til
kommunal og regionalminister Liv Signe Navarsete og Kommunal og
regionaldepartementets svarbrev av 24. september 2013 (vedlegg 1.7)
Kommunal og regionaldepartementets brev
til riksvalgstyret av 24. september 2013 med vedlegg, vedrørende
redegjørelse om for sent innkomne forhåndsstemmer (vedlegg 1.8)
I alt skal det velges 169 stortingsrepresentanter, derav
skal 150 velges som distriktsrepresentanter og 19 som utjevningsrepresentanter,
jf. Grunnloven § 57. Antallet valgdistrikter er 19, og hvert valgdistrikt
skal ha ett utjevningsmandat. I valgloven § 111 er bestemt at hvert
fylke utgjør et valgdistrikt. Hvor mange representanter hvert valgdistrikt
skal ha, bestemmes ved en beregning av forholdet mellom hvert distrikts antall
innbyggere samt areal, og hele rikets antall innbyggere samt areal,
når hver innbygger gir ett poeng og hver kvadratkilometer gir 1,8
poeng, jf. Grunnloven § 57. Beregningen skal foretas hvert åttende
år. Nærmere regler er gitt i valgloven § 113. Departementet skal
foreta beregningen.
I 2012 underrettet departementet Stortinget
om at beregningen av mandatfordelingen mellom fylkene hadde gitt
følgende resultat:
Østfold | 9 |
Akershus | 17 |
Oslo | 19 |
Hedmark | 7 |
Oppland | 7 |
Buskerud | 9 |
Vestfold | 7 |
Telemark | 6 |
AustAgder | 4 |
VestAgder | 6 |
Rogaland | 14 |
Hordaland | 16 |
Sogn og Fjordane | 4 |
Møre og Romsdal | 9 |
SørTrøndelag | 10 |
NordTrøndelag | 5 |
Nordland | 9 |
Troms | 6 |
Finnmark | 5 |
Totalt | 169 |
Riksvalgstyret oppnevnes av Kongen i de år det skal
holdes stortingsvalg. Ved kongelig resolusjon 19. april 2013 ble
følgende medlemmer oppnevnt:
Signe Øye, Hobøl, leder
Finn Egil Holm, Sande, nestleder
Åse Gunnhild Woie Duesund, Grimstad
Martin Engeset, Sarpsborg
Harald Hove, Bergen
Ivar Johansen, Oslo
Jorunn Ringstad, Askvoll
Personlige varamedlemmer ble oppnevnt samtidig.
Kommunal og regionaldepartementet er sekretariat
for riksvalgstyret.
I det følgende gis en oversikt over de viktigste endringer
i valgloven og valgforskriften som er gjort siden stortingsvalget
i 2009. Enkelte mindre endringer av reglene om beregning av frister og
fastsettelse av en mer presis frist for innlevering av listeforslag,
er ikke nærmere omtalt.
Ved endringslov 24. mai 2013 nr. 20 ble det
gjort visse endringer i reglene om manntallet. Blant annet ble ansvaret
for selve opprettelsen av manntallet overført fra kommunene til
departementet, jf. valgloven § 23 første ledd. Departementet fikk
også ansvar for oppdatering av manntallet på grunnlag av opplysninger
fra folkeregistermyndigheten. Begrunnelsen for dette var blant annet
å sikre full offentlig kontroll over manntallets innhold, og at
en felles statlig manntallsløsning vil sikre at ingen velgere kan bli
manntallsført flere steder.
Det ble videre tatt inn i § 25 første ledd bokstav a
at folkeregistermyndigheten allerede 2. januar i valgåret skal opprette
et foreløpig manntall til bruk for valgmyndighetene for forberedelse
av valget, blant annet for kontroll av listekandidater og underskrifter
på listeforslag og til å bestemme eventuelle endringer i kretsinndeling.
Det ble også presisert at folkeregistermyndigheten skal overføre
oppdateringer til det foreløpige manntallet og oppdateringer til
manntallet per 30. juni til departementet.
Etter valgforskriften § 1 skal manntallet normalt ikke
endres etter 30. juni i valgåret, med visse unntak fastsatt i bestemmelsen.
Blant annet er det åpnet for at utenlandsboende også etter den tid
kan søke om innføring i manntallet. Ved den nevnte endringsloven
ble det imidlertid presisert i valgloven § 23 annet ledd at siste
oppdatering av manntallet skal skje lørdag før valgdagen. Dette
sikrer et entydig manntall for hele landet når valgtinget åpner.
Ved endringslov 24. mai 2013 nr. 20 ble det
gjort en del forenklinger av forhåndsstemmeprosedyren for velgere
som i den ordinære forhåndsstemme-perio-den avlegger forhåndsstemme
i et valglokale i den kommunen der de er manntallsført, jf. valgloven
§ 84. Som hovedregel skal forhåndsstemmer avgis på samme måte som
på valgtinget, det vil si at velgeren vises inn i avlukket, velger
stemmeseddel, bretter denne og går til stemmemottakeren. Stemmemottakeren
krysser vedkommende av i manntallet og velgeren legger selv stemmeseddelen
i en forseglet urne.
Dette innebærer at forhåndsstemmegivningen godkjennes
samtidig med at velgeren avgir stemme, slik som ved valgtingsstemmegivning, jf.
ny § 101a. Det innebærer også at det tidligere kravet om bruk av
stemmeseddelkonvolutt ved forhåndsstemmegivning oppheves, og at
stemmeseddelen stemples av stemmemottakeren før den legges i urnen,
slik som ved valgtingsstemmegivning. Det ble også innført krav om
minst to stemmemottakere ved slik forhåndsstemmegivning, jf. § 81
femte ledd. Dette for å hindre misbruk, beskytte valgfunksjonærer
mot mistenkeliggjøring og sikre tilliten til valgordningen.
Denne forenklete prosedyren skal bare benyttes for
velgere som avgir stemme i den kommunen de er manntallsført og når
stemmemottakeren har direkte kommunikasjon med det elektroniske manntallet.
Hvis stemmemottakeren ikke har kommunikasjon med manntallet eller
velgeren er manntallsført i en annen kommune, skal stemmeseddelen
legges i stemmeseddelkonvolutt og stemmegivningen godkjennes i ettertid
(jf. § 84 tredje og femte ledd). Valgstyret kan i særskilte tilfeller
bestemme at det skal brukes stemmeseddelkonvolutt også i andre situasjoner
(fjerde ledd).
Også ved stemmegivning ved bruk av stemmeseddelkonvolutt
skal stemmeseddelen stemples av stemmemottakeren straks den er avgitt, før
den legges i konvolutten. Stemmeseddelkonvolutten skal limes igjen
før den legges sammen med valgkortet i en omslagskonvolutt. Dersom velgeren
ikke er manntallsført der forhåndsstemmen avgis, skal omslagskonvolutten
sendes til den kommunen velgeren er manntallsført i.
Det het tidligere i valgforskriften §§ 26 og
30 at kommunene både ved forhånds og valgtingsstemmegivningen skal
bruke valglokaler som er lett tilgjengelige og hvor alle velgere
kan ta seg inn uten å måtte be om hjelp. Det skal også være god
tilgjengelighet for alle velgere inne i valglokalet.
Disse kravene ble ved endringslov 24. mai 2013 nr.
20 flyttet til valgloven § 93 annet ledd. Det heter der at stemmegivningen
skal foregå i «egnet og tilgjengelig» lokale, og at velgerne skal kunne
ta seg inn i valglokalene uten hjelp. Andre lokaler skal ikke benyttes
med mindre det foreligger særlige grunner for det. Hensikten med lovendringen
var å synliggjøre velgernes rettigheter, og tydeliggjøre kommunenes
ansvar for tilrettelegging ved valg.
Etter å ha observert stortingsvalget høsten
2009 tok Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE)
opp praksisen med å bruke listekandidater – det vil si personer
som står til valg på en valgliste – som medlemmer av valgstyrer og
stemmestyrer. OSSE påpekte at dette kan føre til interessekonflikter
under valgavviklingen, eller situasjoner som kan oppfattes som interessekonflikter.
På denne bakgrunn ble det ved endringslov 13. mai 2011 nr. 14 innført
begrensninger av listekandidaters valgbarhet til stemmestyrer og
adgang til å være stemmemottakere og valgfunksjonærer i valglokalene.
Begrensningen skulle bare ramme personer som selv stiller til valg
i det aktuelle valget, ikke politikere generelt.
Endringen ble dels gjort ved å ta inn en begrensning
av kriteriene for valgbarhet til stemmestyrene i kommuneloven § 14,
ettersom stemmestyrene er kommunale nemnder som formelt opprettes
etter regler i kommuneloven. I § 14 nr. 4 heter det blant annet
at kandidater som er oppført på en valgliste ved stortingsvalget, ikke
kan velges til stemmestyremedlem i noen kommune i det fylket vedkommende
stiller til valg i. Det ble også tatt inn en ny regel i valgloven
§ 82 tredje ledd om at kandidater som er oppført på valgliste ved
stortingsvalget ikke kan oppnevnes til stemmemottaker i noen kommune i
vedkommende fylke, og en regel i § 93 fjerde ledd om at de ikke
kan oppnevnes til valgfunksjonærer i valglokalene i noen kommune
i vedkommende fylke.
I Prop. 64 L (2010–2011) drøftet departementet om
det var behov for å innføre begrensninger også av listekandidaters
valgbarhet til valgstyrene. Departementet la vekt på at valgstyrene
ikke har direkte kontakt med velgeren i valglokalene, og i større
grad vil være tverrpolitisk sammensatt. Alle møtene i valgstyrene
holdes for åpne dører slik at offentligheten har mulighet til å
kontrollere hva som foregår. Departementet mente derfor at det ikke
burde gjøres begrensninger i hvem som er valgbare til valgstyrer.
Det var tidligere fastsatt krav i valgforskriften om
forsegling av urner ved forhåndsstemmegivning, men ikke noe uttrykkelig
krav om forsegling av valgurner på valgdagen. Kravet i valgforskriften
var at stemmestyrene skulle etablere «betryggende rutiner» for oppbevaring av
innholdet i urner, og for oppbevaring og transport av valgmateriell
i alle faser av valggjennomføringen. I OSSEs rapport etter observasjonen
av stortingsvalget i 2009 ble det likevel anbefalt å ta i bruk konsekvente
prosedyrer for sikkerhetstiltak på valgdagen, blant annet ved krav
om forsegling av valgurnene.
Ved endringslov 13. mai 2011 nr. 14 ble det
tatt inn i valgloven § 95 sjette ledd at valgurnene som benyttes
ved stemmegivningen på valgdagen, skal forsegles. Kravet innebærer
at valgurnene skal være forseglet i det tidsrommet stemmegivningene
pågår. Samtidig ble kravet til forsegling av valgurnene ved forhåndsstemmegivning
flyttet fra valgforskriften til en ny bestemmelse i valgloven § 84.
Ved endringslov 24. mai 2013 nr. 20 ble bestemmelsen plassert i § 84
niende ledd.
Det ble også tatt inn nye regler i valgforskriften § 33
om åpning og tømming av valgurner i løpet av valgdagen. Det heter
der at forseglingen av valgurnene skal brytes av minst to medlemmer av
stemmestyret i fellesskap, tømmes umiddelbart over i en egnet emballasje,
som er en spesiallaget farget plastsekk, som forsegles og merkes med
serienummer.
Ved stortingsvalget i 2013 tok samtlige kommuner
og fylker for første gang i bruk et felles elektronisk valgadministrativt
system, forkortet EVA. Dette datasystemet inneholder tre hoveddeler:
1) valgadministrativt system, 2) system for maskinell telling (skanning)
av stemmesedler og 3) system for internettstemmegivning. De tre delene
er integrert og kan utveksle data med hverandre. Alle valgdata og
resultater finnes i det elektroniske systemet, inklusive et landsdekkende
manntall. Det er staten som eier, utvik-ler, forvalter og drifter
EVA.
Systemet ble prøvd ut i 10 kommuner og én fylkeskommune
ved kommune og fylkestingsvalget i 2011. Disse kommunene gjennomførte
også forsøk med elektronisk stemmegivning og elektronisk avkryssing
i manntallet på valgtinget.
Med hjemmel i valgloven § 151 er det gitt forskrifter
om hhv. forsøk med internettstemmegivning og forsøk med elektronisk
avkryssing i manntallet på valgtinget i forbindelse med stortingsvalget
i 2013.
Som ledd i videreføringen av forsøket med stemmegivning
via Internett har det ved stortingsvalget vært adgang til elektronisk
stemmegiving i de samme 10 kommunene som deltok i forsøket i 2011,
samt i ytterligere to kommuner. Det har kun vært mulig å stemme
elektronisk i perioden med forhåndsstemmegivning.
Den viktigste målsettingen for forsøket med
internettstemmegivning er å øke tilgjengeligheten for alle velgergrupper.
Velgerne i forsøkskommunene har selv bestemt om de ville stemme
via Internett eller om de ville stemme på vanlig måte med papirstemmeseddel
i valglokalet. Forsøket gir mulighet for å stemme flere ganger via
Internett og det er bare den sist avgitte internettstemmen som blir
gjeldende. Stemmer velgeren både via Internett, og med en papirstemmeseddel
på valgtinget, er det alltid papirstemmen som blir gjeldende.
Sikkerhetsmekanismene som ble lagt til grunn ved
forsøket i 2011 er videreført og videreutviklet ved forsøket i 2013.
Avansert kryptografi er benyttet i mange ledd i evalgløsningen.
Kommunal og regio-naldepartementet har oppnevnt et eget internettvalgstyre
som har hatt som formål å se til at internettstemmegivningen ved
stortingsvalget har gått riktig for seg. Departementet vil sørge
for at forsøk ved valget i 2013 analyseres og evalueres eksternt.
I tillegg til de 12 kommunene som er med i forsøket
med internettstemmegivning ved stortingsvalget, har Oslo, Bergen
og Trondheim deltatt i forsøk med elektronisk avkryssing i manntallet
på valgdagen.
Ca. 100 kommuner, og samtlige fylker, har benyttet
systemet for maskinell opptelling av stemmesedlene ved stortingsvalget.
I praksis betyr dette at alle stemmesedler som mottas ved valget skannes
ved kontrolltellinger i fylkesvalgstyrene.
Fylkesvalgstyret foretar valgoppgjør for dist-riktsmandatene.
Først fordeles mandatene mellom valglistene ved at de enkelte partienes stemmetall
i det enkelte valgdistrikt deles med 1,4 – 3 – 5 – 7 osv., jf. Grunnloven
§ 59 annet ledd og valgloven § 114. Distriktsmandatene fordeles
så suksessivt, først til det partiet med høyest kvotient, så til
det partiet med nest høyest kvotient osv. til alle distriktsmandatene
i valgdistriktet er fordelt. Når det er avgjort hvor mange distriktsmandater
et parti skal ha, fordeler fylkesvalgstyret mandatene til kandidatene
på listene i samsvar med loven § 115. Fylkesvalgstyret skal protokollere
sitt valgoppgjør og sende utskrift av det til Stortinget og riksvalgstyret. Vedlegg
1.2 til denne innstillingen viser fylkesvalgstyrenes valgoppgjør
med stemmetallene for valglistene og fordelingen av distriktsmandatene.
Deretter foretar riksvalgstyret valgoppgjør
for å fordele de 19 utjevningsmandatene. Metoden for fordelingen
mellom partiene fremgår av Grunnloven § 59 fjerde og femte ledd
og valgloven § 116. Det er bare de partier som får over fire prosent
av stemmene i hele landet som er med i fordelingen av utjevningsmandater
(den såkalte sperregrensen), jf. Grunnloven § 59 femte ledd. Etter
at det samlete antall utjevningsmandater er fordelt som beskrevet
i Grunnloven § 59 fjerde ledd og valgloven § 116 annet ledd, skal
utjevningsmandatene fordeles mellom fylkene, ett til hvert fylke,
etter reglene i valgloven § 116 tredje ledd. Når det er avgjort
hvilke partilister som får utjevningsmandater, skal riksvalgstyret
utpeke listenes utjevningsrepresentanter og samtlige vararepresentanter,
jf. valgloven § 117. Riksvalgstyret skal protokollere resultatet
av valgoppgjøret og underrette Stortinget og fylkesvalgstyrene om
dette. Videre skal riksvalgstyret utferdige fullmakter for samtlige
representanter og vararepresentanter og sende disse til Stortinget.
Riksvalgstyret har i møte 26. september 2013 foretatt
valgoppgjør for fordeling av de 19 utjevningsmandatene i samsvar
med valgloven § 116 og Grunnloven § 59. Riksvalgstyret sendte samme
dag Stortinget rapport over den fylkesvise fordelingen av utjevningsmandater
for valgperioden 2013–2017. I vedlegg 1.3 til denne innstillingen
er tatt inn sammendrag av riksvalgstyrets oppgjør som viser utregningen
og fordelingen av utjevningsmandatene. Av vedlegg 1.4 fremgår navnene
på de valgte representantene og vararepresentantene ifølge fylkesvalgstyrenes
og riksvalgstyrets oppgjør, ordnet fylkesvis.
Komiteen viser til
at en rasjonell, effektiv og korrekt valgavvikling i samsvar med
valglovgivningen er en forutsetning for å opprettholde befolkningens
tillit til vår valgordning. Et omfattende valgadministrativt apparat
over hele landet sørger for å forberede, gjennomføre og bidra til kontroll
av stortingsvalget. For å redusere risikoen for feil under tilretteleggingen
og gjennomføringen av valget kreves det kvalitet i alle ledd. Derfor
stilles det store krav til informasjon, opplæring og organisering
av arbeidet.
Komiteen viser til
at helhetsinntrykket av valget er at det har vært gjennomført på
en god og effektiv måte i kommunene, og at fylkesvalgstyrene har
utført en grundig kontroll med valgstyrene.
Komiteen vil likevel
peke på at det ser ut til å være til dels betydelige kvalitetsforskjeller
mellom kommunene, også mellom stemmekretsene i kommunene, med hensyn
til måten valget er gjennomført på. Dette indikerer at opplæringen av
valgfunksjonærene må bli enda bedre. Det må bli større bevissthet
om konsekvensene av feil. Selv tilsynelatende små feil kan, hvis
de blir mange nok, få konsekvenser for gyldigheten av valget i fylker
hvor det er små marginer mellom mandatene. I tillegg er det viktig
å ha fokus på faktorer som kan muliggjøre valgfusk av enhver art.
Derfor er det viktig at kommunene sørger for god bemanning og tilstrekkelig
opplæring av de involverte i valgarbeidet.
Komiteen antar at
innføringen av det elektroniske valgadministrative systemet, forkortet EVA,
i samtlige kommuner og fylker har stilt ekstra store krav til opplæring
i forbindelse med dette valget, og komiteen har
merket seg at det har vært iverksatt et omfattende opplæringsprogram.
Kommunal og regionaldepartementet er ansvarlig for systemopplæringen
vedrørende EVA.
Komiteen viser til
statistikk i vedlegg 1.5 A over godkjente og forkastede stemmegivninger og
stemmesedler. Komiteen har merket seg
at det er stor variasjon fra kommune til kommune når det gjelder
antall forkastede stemmer. Fylkesvalgstyrene har ved sin kontrolltelling
rettet mange tellefeil i kommunene. Av fylkesvalgstyrenes møtebøker
fremgår det også at fylkesvalgstyrene har rettet en rekke feil som
valgstyrene har gjort i forbindelse med prøvingen av stemmesedlene.
Enkelte feil har det ikke vært mulig for fylkesvalgstyret å rette,
som for eksempel feilregistreringer i EVA. Slike feil har ikke hatt betydning
for valgoppgjøret.
Komiteen er innforstått
med at det har vært en krevende prosess å utvikle det nye elektroniske valgadministrative
systemet (EVA) og få det til å fungere etter hensikten, både hva
angår brukervennlighet, effektivitet og pålitelighet. Det er brukt
betydelige økonomiske ressurser, og det er grunn til å ha høye forventninger
til systemets funksjonalitet.
Komiteen har merket
seg uttalelser fra flere fylkesvalgstyrer om gode erfaringer med
EVA, men det er også påpekt flere systemfeil og kilder til feilregistreringer.
Samtlige kommuner har benyttet elektronisk avkryssing
i manntallet ved forhåndsstemmegivningen. Til sammen 15 kommuner
har også brukt elektronisk manntallavkryssing på valgtinget, hvor
bl.a. skanning av strekkoden på valgkortet gir en effektiv og sikker
registrering. Det fremgår imidlertid av møtebøkene at datasvikt
førte til visse problemer med manntallsregistreringen i noen stemmekretser.
For eksempel fremgår det av merknader i møteboken
til Valgstyret i Oslo at 17 stemmestyrer har oppgitt at feil på
datamaskinen, dataprogrammet eller brudd i nettilgangen gjorde at forsøk
på avkryssinger i det elektroniske manntallet ikke ble registrert.
Dette resulterte i et avvik mellom godkjente stemmegivninger og registrerte
stemmesedler. Et annet eksempel på en kilde til feilregistrering
ved avkryssing i det elektroniske manntallet er at valgfunksjonæren har
logget seg inn i EVA med feil «rolle», for eksempel som forhåndsstemmemottaker
eller som funksjonær ved et annet stemmested. Dette medførte at
vedkommende funksjonærs avkryssinger i manntallet ble registrert
på et annet stemmested enn der stemmen ble mottatt, eller ble registrert som
forhåndsstemmegivninger selv om de ble avgitt på valgtinget.
Komiteen viser til
merknad fra et fylkesvalgstyre om at det er et ønske fra mange kommuner om
«bedre opplæring når det kommer nye system som EVA. Opplæringen
blir opplevd som for teknisk, og flere kommuner hadde ikke forstått
hvordan de skulle sende valgmateriell med strekkodelapp». Komiteen ber departementet følge opp
dette.
Komiteen viser til
protokoll fra møte 11. september 2013 i Valgstyret i Oslo hvor valgstyret ber
Kommunal og regionaldepartementet om at det gjennomføres en ekstern
evaluering av bruken av det nye elektroniske valgadministrative
systemet (EVA) i kommunene og fylkene ved gjennomføring av stortings
og sametingsvalget 2013.
Komiteen viser til
at departementet ifølge Prop. 52 L (2012–2013) vil sørge for at
forsøk i forbindelse med valget i 2013 analyseres og evalueres eksternt. Komiteen mener at også den øvrige delen
av det valgadministrative systemet, inkludert opplæringsprogrammet,
bør evalueres, slik at en får et best mulig grunnlag for å foreta
nødvendig utbedring og kvalitetssikring før neste valg.
Komiteen viser til
valgloven § 107 som fastsetter at stemmestyrene, valgstyrene og
fylkesvalgstyrene skal føre protokoll i forbindelse med valggjennomføringen,
på grunnlag av formularer fastsatt av departementet, jf. valgforskriften § 41.
Valgstyrenes møtebøker er en rapport som hentes
rett ut fra EVA, det samme er fylkesvalgstyrets møtebok del 2. Del
1 av fylkesvalgstyrets møtebok, som er legalitetskontrollen av valggjennomføringen,
fylles ut manuelt av det enkelte fylkesvalgstyre på bakgrunn av informasjon
innhentet fra EVA eller valgstyrenes møtebøker, som fylkesvalgstyret
har mottatt fra kommunene.
Komiteen vil i denne
forbindelse påpeke at det er viktig at stemmestyrene i valgkretsene rapporterer
og begrunner i møteboken eventuelle avvik etter hvert som de oppstår.
Og det er også viktig at det fremgår av merknadene i møteboken hva
som er gjort for å rette og/eller kontrollere dette ytterligere. Komiteen har registrert påpekninger fra
valgstyrer og fylkesvalgstyrer om at det er for liten plass til
å skrive inn forklaringer i merknadsfeltene i EVA. Dette er åpenbart
uheldig, og må rettes opp.
I valgstyrenes møtebøker skal antall kryss i manntallet
avstemmes mot avgitte stemmer, og avvik skal grunngis. Flere steder
har dette ikke blitt gjort. Komiteen understreker
viktigheten av at dette gjennomføres.
I fylkesvalgstyrenes møtebøker, som ligger til grunn
for Stortingets kontroll med valget, er det i del 2 B1 en oversikt
over antall forkastede stemmegivninger og forkastelsesgrunnene.
Men rapporteringen fra valgstyrene om antall godkjente stemmegivninger
(kryss i manntallet), er ikke tatt med i formularet for den gjeldende
utgaven av fylkesvalgstyrets møtebok. Avvik mellom antall godkjente
stemmegivninger og antall stemmesedler registrert i kommunene er
en viktig feilindikator, og utgjør et sentralt utgangspunkt for
Stortingets kontrollarbeid. Komiteen mener
derfor at departementet bør tilrettelegge bedre for denne delen
av Stortingets kontroll ved å ta inn i formularet for fylkesvalgstyrets
møtebok del 2, rapport over både godkjente og forkastede stemmegivninger
pr. kommune og totalt for fylket. Dermed vil eventuelle avvik mellom
antall kryss i manntallet og stemmesedler bli bedre synliggjort
også for fylkesvalgstyrene. Det bør også legges opp til at fylkesvalgstyrene
må kontrollere om det er betydelige avvik mellom godkjente stemmegivninger
og regi-strerte stemmesedler, og i så fall registrere mulige årsaker
og kommentere dette i møtebøkene.
Komiteen ser at
det er stor variasjon med hensyn til hvordan fylkesvalgstyrene fyller
ut møtebokens del 1. Komiteen ber derfor
departementet om å sørge for at fylkesvalgstyrene får nødvendig
informasjon om hvordan fylkesvalgstyrets møtebok del 1 skal utfylles
for å gi tilstrekkelig oversikt over den kontroll som fylkesvalgstyret
har foretatt.
Komiteen har ved
gjennomgåelsen av fylkesvalgstyrenes møtebøker registrert at manglende oppføring
i manntallet er den hyppigste årsaken til forkastelse av stemmegivninger.
Velgere som vil stemme i en annen kommune enn der de er manntallsført,
må innenlands sørge for å forhåndsstemme senest siste fredag før
valgdagen. Komiteen viser til merknad
fra et fylkesvalgstyre om at det likevel er mange som på valgdagen
møter opp for å avgi stemme i en annen kommune enn der de er manntallsført,
for eksempel soldater og studenter, med den følgen at de ikke får
stemt. Komiteen understreker viktigheten
av god informasjon om forhåndsstemmegivningen og om hvor stemme kan
avgis, også til studenter og soldater, og ber departementet sikre
at slik informasjon finnes lett tilgjengelig på studiesteder og
tjenestesteder i Forsvaret.
Komiteen viser til
at det i valghåndboken (oppdatert 24. juni 2013) påpekes følgende:
«Avvik mellom kryss i manntallet og antall stemmesedler
i urnen skal ikke forekomme. Det antas
at den vesentligste årsaken til slike feil skyldes mang-lende oppmerksomhet
fra stemmemottaker.»
Komiteen har merket
seg at det i alle fylker er mange kommuner hvor det er registrert
avvik mellom antall godkjente stemmegivninger (kryss i manntallet)
og totalt antall stemmesedler (godkjente, forkastede og blanke).
Den hyppigste forklaringen som oppgis er at stemmemottaker har glemt
å krysse av i manntallet i forbindelse med at velgeren legger stemmeseddelen
i urnen, med andre ord manglende oppmerksomhet. Komiteen har
også merket seg at når valgstyrene i ettertid skal prøve om vilkårene
for godkjenning av stemmegivninger er til stede, forekommer det
ikke sjelden at man glemmer å krysse av i manntallet, for eksempel
ved prøving av fremmedstemmer og stemmer i særskilt omslag. Komiteen har også sett flere eksempler
på at den ma-nuelle avkryssingen i manntallet ikke er registrert
i EVA. Som påpekt ovenfor har også ulike datafeil ført til manglende
avkryssing i det elektroniske manntallet.
En vanlig forklaring på noe av avviket mellom godkjente
stemmegivninger og antall stemmesedler i en kommune er at velgeren
har lagt flere stemmesedler i urnen. Også ved dette valget er det
registrert mange tilfeller hvor blanke stemmesedler trolig har blitt
benyttet som «omslag» for en stemmeseddel med partinavn, med den følge
at sistnevnte seddel må forkastes fordi den mangler offentlig stempel,
jf. valgloven § 101 første ledd bokstav a.
Komiteen viser til
at manglende stempel på stemmeseddelen er den forkastelsesgrunnen
for stemmesedler som forekommer oftest. Ved forrige valg ble 1 343
valgtingsstemmer forkastet fordi de manglet offentlig stempel. Tilsvarende tall
ved dette valget er 1 603, jf. tabellen i vedlegg 1.5 B. Mang-lende
stempel kan skyldes at valgfunksjonæren har glemt å stemple, eller
som nevnt ovenfor, at velgeren har lagt flere stemmesedler inne
i hverandre, slik at bare den ytterste blir stemplet. Dette kan
føre til at den stemmen velgeren ønsket å avgi, ikke blir talt, noe komiteen ser som alvorlig. Komiteen ber departementet sørge for
at det er god og tydelig informasjon i stemmelokalene om hvordan stemmegivningen
må skje for å unngå slike problemer.
Fylkesvalgstyrene melder også om at stemmesedlene
kan være stemplet så svakt at stemplet så å si ikke er synlig, noe
som kan føre til at en stemmeseddel som skulle vært gyldig, blir forkastet.
Ved fylkesvalgstyrenes skanning av stemmesedlene under kontrolltellingen
er det mulig å oppdage sedler med svakt stempel, slik at disse likevel
kan godkjennes. I en kommune ble nærmere 5 prosent av stemmesedlene
forkastet av denne grunn, men dette ble oppdaget av fylkesvalgstyret,
og stemmesedlene ble godkjent. Komiteen mener
at slike feil skal være unødvendige.
Årets valg er det første hvor ny fremgangsmåte for
forhåndsstemming i egen kommune gjelder, jf. valgloven § 84 annet
ledd (se nærmere omtale i punkt 4.2 ovenfor). Forhåndsstemmen skal
som hovedregel stemples og legges rett i urnen. Men dersom velgeren
ikke er manntallsført på stemmestedet, skal stemmeseddelen stemples
og legges i stemmeseddelkonvolutt, som så legges i en omslagskonvolutt
og sendes til velgerens hjemkommune. Komiteen har
registrert eksempler på at forhåndsstemmer som skulle vært sendt
til andre kommuner, i noen tilfeller er blitt lagt rett i urnen,
noe som kan ha sammenheng med sammenblanding med de nye rutinene
for forhåndsstemming i egen kommune.
Komiteen vil påpeke
at uoppmerksomhet og slurv av valgfunksjonæren i stemmelokalet lett får
svært uheldige konsekvenser. Unnlatt avkryssing i manntallet kan
føre til at velgere som ikke er manntallsført i kommunen får godkjent sin
stemme, eller at velgere får godkjent mer enn én stemme. Feil avkrysning
i manntallet kan medføre at en manntallsført velger ikke får godkjent
sin stemmegivning. Mang-lende stempel fører til at stemmeseddelen
må forkastes.
Komiteen mener at
det må være nulltoleranse for svikt i de grunnleggende handlingene
som ifølge valgloven § 95 skal gjennomføres av stemmestyret: Avkryssing
i manntallet og stempling av stemmeseddelen. Elektronisk avkryssing
i manntallet er forventet å bidra til å redusere risikoen for feil
avkryssing, forutsatt at det elektroniske systemet fungerer slik
det skal. Det er velgeren selv som legger stemmeseddelen i urnen,
men valgfunksjonæren skal være påpasselig med å overvåke denne handlingen
og protokollere eventuelle uregelmessigheter.
Komiteen viser til
at valgloven ikke inneholder bestemmelser om logistikken i valglokalet, det
er opp til valgstyrene å bestemme dette. Ikke desto mindre er det
nødvendig at valgstyrene sørger for et gjennomtenkt oppsett av valglokalet,
hvor velgeren ledes gjennom stemmegivningens ulike trinn på en slik
måte at feil kan unngås. Komiteen vil
i denne forbindelse understreke at det er et absolutt krav at velgeren skal
få velge stemmeseddel på et sted i valglokalet som er avskjermet
for innsyn fra andre.
Komiteen ser også
alvorlig på at det har forekommet at stemmesedler fra samtlige valglister
ikke har vært tilgjengelig i alle stemmeavlukkene/stemmeseddelbordene
i valglokalet til enhver tid, slik dette bl.a. fremkommer i klagene fra
henholdsvis Fabrice Caline, Narve Tveiten, Steinar Tronhus og partiet
Rødt v/partisekretær Mari Eifring, se vedlegg 1.1 til denne innstillingen.
Det er viktig at valgfunksjonærene påser at det ikke mangler stemmesedler
for enkelte valglister.
Komiteen viser til
at valggjennomføringen er avhengig av en stor innsats av frivillige
valgfunksjonærer. De fleste gjør en god jobb, men mye kan og må
forbedres.
Komiteen mener at
en nøkkelfaktor for en korrekt, sikker og effektiv avvikling av
stemmegivningen i valglokalene er god opplæring av valgfunksjonærer
og stemmestyrer. Det enkelte stemmestyre må ha tilstrekkelig kunnskap
om valgregelverket for å kunne ta stilling til hvordan en stemmegivning
skal håndteres når velgeren ikke tilhører «normalkategorien» som
både står i manntallet og har med valgkort og legitimasjon.
Komiteen vil understreke
at gode rutiner må innprentes, slik at det ikke svikter i de selvfølgelige,
enkle handlinger som å sjekke at en stemmeseddel har tydelig stempel
før velgeren får legge den i urnen. Som et virkemiddel for å bedre
rutinene påpeker et fylkesvalgstyre at det bør utarbeides «en sjekkliste
fra A til Å».
Som nevnt innledningsvis mener komiteen at opplæringen
av valgfunksjonærene må bli bedre. Kommunene er ansvarlige for dette,
men departementet må sørge for at kommunene har tilgang til god
og tydelig informasjon som er tilpasset de ulike valgmedarbeideres
funksjoner. Et fylkesvalgstyre påpeker at kommunene må gjøres tydelig
oppmerksom på de ulike endringene som er kommet i valgregelverket,
hvilket etter komiteens mening må være
en selvfølge.
Komiteen viser til
at riktig pakking og tilrettelegging av stemmesedlene fra valgstyrenes side
er en forutsetning for å unngå unødvendig merarbeid for fylkesvalgstyrene,
som ellers vil kunne få problemer med å skille ulike stemmetyper
fra hverandre. For at skanningen av stemmesedlene ved fylkesvalgstyrenes kontrolltelling
skal bli mest mulig effektiv, er det derfor viktig med opplæring
i gode rutiner både for pakking og mottak av stemmesedler, slik
at tilretteleggingen for skanningen kan foregå på en optimal og
korrekt måte.
Komiteen viser videre
til valgloven § 98 som slår fast at alt valgmateriellet skal oppbevares
og transporteres på en betryggende måte. Nærmere regler om oppbevaring
og transport er fastsatt i valgforskriften §§ 29 a og 34. Valgstyret
har plikt til å sørge for betryggende rutiner på dette området,
bl.a. skal valgmateriellet forsegles dersom det i perioder ikke
er under direkte oppsyn av valgmyndighetene. Komiteen finner
det således svært alvorlig at et fylkesvalgstyre har bemerket at
én kommune ikke hadde pakket sedlene forsvarlig og at flere kommuner
hadde unnlatt å forsegle forsendelsen. Komiteen mener
at kommunene må innskjerpe rutinene på dette området.
Etter valgloven § 101 første ledd bokstav g
kan en forhåndsstemmegivning avgitt ved bruk av stemmeseddelkonvolutt
bare godkjennes dersom den er kommet inn til valgstyret senest kl.
21 på valgdagen. Denne fristen har særlig betydning for forhåndsstemmegivninger
avgitt i utlandet eller i andre kommuner enn der velgeren er manntallsført.
Ifølge tall ført i fylkesvalgstyrenes møtebøker, som
er det som registreres i EVA og i den offisielle statistikken over
godkjente og forkastete stemmegivninger, er det på landsbasis forkastet 62
forhåndsstemmegivninger fordi de kom for sent inn til valgstyret
(jf. vedlegg 1.5 B). Det er imidlertid liten tvil om at det i realiteten
er forkastet langt flere forhåndsstemmegivninger på dette grunnlaget.
Kommunal og regionaldepartementet sendte 24. september
2013 en redegjørelse til riksvalgstyret vedrørende de mange for
sent innkomne forhåndsstemmegivningene. Redegjørelsen med vedlegg
ble også sendt til den forberedende fullmaktskomité, og er vedlagt
innstillingen her (vedlegg 1.8).
Grunnlaget for departementets redegjørelse er
en spørreundersøkelse som departementet gjennomførte i alle kommuner
i tidsrommet 18.–19. september 2013, der valgstyrene ble bedt om å
svare på om de hadde mottatt forhåndsstemmegivninger for sent til
at de kunne telles med i valgoppgjøret. Til sammen 376 kommuner svarte
på undersøkelsen, noe som gir en svarprosent på ca. 88.
Resultatet av spørreundersøkelsen viser at det
på landsbasis – i de 376 kommunene som svarte – ble mottatt til
sammen 1 653 forhåndsstemmegivninger etter fristen 9. september
kl. 21. Ettersom ikke alle kommunene svarte, er det reelle antallet
sannsynligvis enda høyere. Men i fylkesvalgstyrenes møtebøker, som
ligger til grunn for statistikken over forkastete stemmegivninger inntatt
i vedlegg 1.5 B, er det bare registrert til sammen 62 slike forkastelser.
Det vil si at det er forkastet over 1 600 for sent innkomne forhåndsstemmegivninger
som ikke er registrert i statistikken over forkastete stemmegivninger basert
på tall fra EVA.
Kommunal og regionaldepartementet har gjennomført
beregninger som viser at de forkastete forhåndsstemmegivningene
uansett ikke ville hatt betydning for valgresultatet (se vedlegg 1.8.4
til denne innstillingen). Riksvalgstyret har sluttet seg til denne
vurderingen. Komiteen viser til departementets
beregninger og riksvalgstyrets tilslutning til disse, og mener de
for sent innkomne forhåndsstemmegivningene ikke har hatt innflytelse
på utfallet av valget, jf. valgloven § 133 tredje ledd.
Komiteen finner
likevel at antallet for sent innkomne forhåndsstemmegivninger er
uakseptabelt høyt. Det er lett å se for seg at et så stort antall
stemmegivninger kunne hatt betydning for valgresultatet i noen fylker
dersom marginene hadde vært mindre.
Opplysninger i det materialet komiteen har fått
tilsendt, tyder på at hovedårsaken til de mange for sent innkomne
stemmegivningene er svikt hos avsenderne, selv om en del også kan
tilskrives forsinkelser i postgangen i forhold til det som kan forventes.
En del forsendelser har vært mangelfullt adressert, noe som har
medført feilsortering og forsinkelser. En del forsendelser ble innlevert
for sent til at de kunne nå frem til mottakerkommunen innen fristen.
Etter valgforskriften § 27 niende ledd skal forhåndsstemmegivningene
sendes «som Apost eller på raskere måte». Etter det som kom frem
i Kommunal og regio-naldepartementets spørreundersøkelse har svært
få kommuner brukt raskere forsendelsesmåter enn Apost, selv for forhåndsstemmegivninger
mottatt fredag 6. september. Etter komiteens mening
tyder dette på at det i mange tilfeller er vist for dårlig skjønn
når det gjelder valg av forsendelsesmåte og hvor raskt forsendelsene
realistisk sett ville komme frem. Fra fylkesvalgstyret i Buskerud
er det også rapportert om at noen kommuner har mottatt forhåndsstemmegivninger
for sent fordi avsenderkommunen har benyttet Bpost, noe komiteen finner helt uholdbart.
Komiteen vil påpeke
at det også ved tidligere stortingsvalg har vært et stort antall
for sent innkomne forhåndsstemmegivninger, noe den forberedende
fullmaktskomité også tidligere har bemerket. I vedlegg 1 til Innst.
S. nr. 1 (2005–2006) viste komiteen til at det ved valget i 2005 var
forkastet 171 for sent innkomne forhåndsstemmegivninger i Nordland,
68 i Hedmark og 271 i Oslo, og uttalte:
«Komiteen viser til at valglovens siste frist for
å avgi forhåndsstemme er siste fredag før valget, og at forhåndsstemmer
må komme frem til valgstyret i den kommune hvor velgeren er manntallsført,
senest valgdagen kl. 20. [ ] Komiteen har registrert at forholdsvis
mange forhåndsstemmer er blitt forkastet ved valget i år fordi de
kom inn til valgstyret senere enn valgdagen kl. 20. Komiteen finner
dette svært uheldig. Utgangspunktet må være at velgere som avgir forhåndsstemme
på lovlig tidspunkt, skal vite at stemmegivningen kommer tidsnok
frem.»
På bakgrunn av komiteens merknader drøftet departementet
i Ot.prp. nr. 24 (2006–2007) om fristen for å avgi forhåndsstemme
burde fremskyndes, for eksempel til siste torsdag før valgdagen,
eller om fristen for når avgitte forhåndsstemmer må være valgstyret
i hende, burde forlenges. Departementet gikk ikke inn for å endre
disse fristene, av hensyn til at velgernes mulighet til å stemme
ikke bør avgrenses mer enn nødvendig og for at valgresultatet skal
bli klart raskt. Departementet mente at problemet med for sent innkomne
forhåndsstemmegivninger i det vesentlige kunne unngås ved å stille
krav om at de skal forsendes med Apost, jf. departementets uttalelser
i proposisjonen punkt 4.1.4:
«Ut frå dei tilbakemeldingane som har komme i høyringa,
er det mykje som tyder på at talet på forkasta førehandsrøystegivingar
vil bli redusert mykje dersom alle røystegivingane blir sende med
Apost. Departementet finn grunn til å understreke at høvet veljarane
har til å førehandsrøyste, ikkje bør avgrensast meir enn det som
er nødvendig for at førehandsrøystegivingane skal komme fram i tide
til å kunne godkjennast. [ ]
Departementet har på
bakgrunn av dette komme til at det i denne omgangen verken bør skje
ein reduksjon i førehandsrøysteperioden, eller ei utviding av fristen
for når førehandsrøystegivingane må ha komme fram til valstyret,
for å kunne godkjennast. I staden bør det stå i forskrifta at alle
førehandsrøystegivingane skal sendast som Apost. I tillegg vil departementet
ta kontakt med Posten føre valet i 2007 og be om ei oversikt over
på kva for poststrekningar det kan vere problematisk å få førehandsrøystegivingar
som er gitt på fredag, fram til heimkommunen til veljaren innan
valdagen måndag. Denne oversikta vil bli distribuert til kommunane,
slik at dei om nødvendig kan sende røystegivingane som ekspresspost.
Saman med gode rutinar for røystemottaket og framsendinga av røystegivingane
bør dette tiltaket føre til ein betydeleg reduksjon i talet på røystegivingar
som kjem for seint fram til å kunne godkjennast.»
Kontroll og konstitusjonskomiteen hadde ingen særskilte
merknader til dette i Innst. O nr. 53 (2006–2007). I 2007 ble det
i valgforskriften § 27 tatt inn krav om at forhåndsstemmegivninger
den siste uken av forhåndsstemmeperioden skal sendes til velgerens hjemkommune
hver dag, og at de skal sendes «som Apost eller på raskere måte».
Og ved lov 8. mai 2009 nr. 26 ble fristen for når forhåndsstemmegivningene
må være mottatt av valgstyret, endret fra kl. 20 til kl. 21 på valgdagen,
i tråd med forlenget åpningstid for valglokalene.
Etter komiteens mening
har departementets forutsetning om at antall for sent innkomne forhåndsstemmegivninger
kan reduseres betydelig ved å stille krav om forsendelse med Apost eller
på raskere måte, ikke slått til. Selv om langt de fleste kommunene
oppgir å ha brukt Apost, har et urovekkende høyt antall forhåndsstemmegivninger
kommet for sent inn. Etter komiteens mening
bør det derfor stilles enda klarere krav til forsendelsen av forhåndsstemmer.
Det bør ytterligere presiseres at stemmemottaker har ansvar for
å sende forhåndsstemmene til rette kommune og til å velge en forsendelsesmåte
som gir stor grad av sikkerhet for at stemmegivningene vil være
fremme før fristen, om nødvendig ved at det brukes ekspresspost
eller bud ved forsendelse av forhåndsstemmer tett opp mot valgdagen. Komiteen ber departementet vurdere om
det bør gis regler om dette for eksempel i forskrift.
Komiteen vil også
vise til at riksvalgstyret i møte 26. september 2013 bemerket følgende:
«Riksvalgstyret forutsetter at det gjennomføres en
evaluering av både regelverk og rutiner, og at det på bakgrunn av
dette foreslås tiltak for å sikre at forhåndsstemmer avgitt utenfor
egen kommune blir tatt med i valgoppgjøret.»
Komiteen støtter
dette. For øvrig ser komiteen positivt
på at departementet har signalisert at det vil «se på om det bør
gjøres endringer i rutinene for sending av stemmer», jf. Kommunal
og regionaldepartementets brev 24. september 2013 til riksvalgstyret
(vedlegg 1.8 til denne innstillingen).
Komiteen vil også
påpeke at det er svært uheldig at et så stort antall forkastelser
har falt utenfor statistikken i EVA over godkjente og forkastete
stemmegivninger. Det gir dårlig oversikt over omfanget av forkastelser
på grunn av at stemmegivningene har kommet for sent inn, og kan
gi inntrykk av at problemet forsøkes skjult.
En mulig årsak til dette er at valgstyret sluttfører sin
møtebok så raskt etter valgtinget at det ikke har mottatt noen for
sent innkomne forhåndsstemmegivninger før møteboken og annet valgmateriell
sendes til fylkesvalgstyret. Og etter det komiteen har
fått opplyst, er det ingen rutine for at valgstyrene orienterer
fylkesvalgstyrene om forhåndsstemmegivninger som er mottatt og forkastet
etter oversendelse av valgmateriellet. Noen valgstyrer har gitt
slik orientering, og noen fylkesvalgstyrer har oppgitt dette i merk-nads
form i sine møtebøker, blant annet fylkesvalgstyret i Møre og Romsdal
(7 forkastelser) og i Nordland (13 forkastelser). Men langt de fleste
slike forkastelser ble først avdekket ved at departementet gjennomførte
en særskilt spørreundersøkelse om dette i alle kommuner.
Det er dessuten ingen rubrikk for forkastete stemmegivninger
i fylkesvalgstyrets møtebok punkt D «Fylkeskommunens endelige opptelling».
Det har antakelig medført at selv i de tilfellene der fylkesvalgstyret
har blitt orientert om innkomne stemmegivninger etter at valgstyret har
avgitt sin møtebok, har ikke dette blitt registrert i fylkesvalgstyrets
møtebok på en måte som gir utslag i statistikken over forkastete
stemmegivninger. Dette gjelder også i Oslo kommune, der Valgstyret
i Oslo i samme møte som møteboken ble avgitt, protokollførte forkastelse av
131 for sent innkomne forhåndsstemmegivninger, uten at dette ble
registrert i møteboken.
Komiteen ser det
som viktig at alle forkastelser så langt det er mulig blir registrert
og fremgår av den offisielle statistikken som ligger til grunn for
kontrollen med stortingsvalget. Et så stort antall forkastelser
som er avdekket gjennom Kommunal og regionaldepartementets spørreundersøkelse,
kunne hatt betydning for valgresultatet dersom marginene hadde vært
mindre. For øvrig indikerer et så stort antall forkastelser at det
har skjedd systematiske feil som må rettes opp til neste stortingsvalg.
Komiteen vil derfor
be departementet sørge for at det etableres bedre rutiner for registrering av
for sent innkomne forhåndsstemmegivninger, og rapportering av dette
til fylkesvalgstyrene. Om nødvendig bør også møtebøkene endres slik at
fylkesvalgstyrene kan registrere dette som ledd i sin endelige opptelling.
Forkastelser av for sent innkomne forhåndsstemmegivninger bør i det
minste registreres frem til fylkesvalgstyret avgir sin møtebok.
Komiteen viser til
at i henhold til valgloven § 72 første ledd kan velgeren endre rekkefølgen på
kandidatene ved stortingsvalg ved å sette et nummer ved kandidatnavnet.
Velgeren kan dessuten stryke kandidatnavn «ved å gå frem som angitt
på stemmeseddelen». I praksis betyr det at velgeren krysser av i
en rute bak kandidatnavnet. Komiteen viser
videre til at ved kommune og fylkestingsvalg er det ikke tillatt
å stryke kandidatene, men ifølge valgloven § 72 annet ledd kan velgeren
«gi kandidater på stemmeseddelen én personstemme. Dette gjøres ved
å sette et merke ved kandidatens navn».
Som en følge av de ulike reglene om personvalg ved
hhv. kommunestyrevalg / fylkestingsvalg og stortingsvalg er stemmesedlene
ikke likt utformet. Standardiserte krav til stemmeseddelens utforming
fremgår av valgforskriften § 19 sjuende og niende ledd, som lyder:
«(7) På stemmesedler til fylkestingsvalg og kommunestyrevalg
skal det trykkes en kolonne med ruter til bruk for å gi personstemmer.
Kolonnen skal plasseres til venstre for kandidatens navn og ha overskriften
«Personstemme» eller «Personrøyst».
(9) På stemmesedler
til stortingsvalg skal det av veiledningen framgå følgende: a) hvordan
velgeren endrer rekkefølgen på kandidatene, og b) at dersom velgeren
ønsker å stryke ett eller flere kandidatnavn, så må det skje ved
å sette et merke i ruten til høyre for kandidatnavnet(ene).»
Komiteen erfarer,
bl.a. på bakgrunn av saksfremlegg til fylkesvalgstyret i Buskerud,
at det i likhet med ved forrige stortingsvalg skal ha forekommet
at velgere har misforstått hvordan de skulle endre på stemmeseddelen,
noe som kan ha ført til at rettingen enten ikke er blitt godkjent, eller
at resultatet faktisk ble det motsatte av hva velgeren ønsket. Komiteen viser til at dette kan skyldes
ulik utforming av stemmeseddelen til henholdsvis stortingsvalget
og fylkestings og kommunestyrevalget.
Komiteen viser til
at spørsmålet om fremgangsmåten ved retting av stemmesedler ved stortingsvalg
ble tatt opp av den forrige fullmaktskomiteen i Innst. 1 S (2009–2010),
vedlegg 1 innstilling fra den forberedende fullmaktskomité, under
punkt 6.5, hvor komiteen «ber departementet vurdere hvordan utformingen
av stemmeseddelen kan endres slik at man unngår enhver tvil om hvordan
velgerne skal gå frem når de retter på stemmeseddelen.» Problemstillingen ble
også tatt opp av kontroll og konstitusjonskomiteen i Innst. 267
L (2012–2013) side 22 ved behandlingen av Prop. 52 L (2012–2013). Kontroll
og konstitusjonskomiteen viste til fullmaktskomiteens innstilling
i tillegg til å uttrykke følgende:
«Vidare er det etter komiteens syn viktig at regelverket
er enkelt å forstå og at veljarane lett kan få tilgjenge til informasjon
om kor tid, kvar og korleis ein skal røysta. Dette vil, for å illustrera,
medføra at reglar for personrøyst ved stortingsval vert tilsvarande
som ved val til kommunestyre og fylkesting. Komiteen sluttar seg
på denne bakgrunn til departementet si vurdering av at det er føremålstenleg
med mest mogleg lik utforming av røystesetlar.»
På denne bakgrunn sendte komiteen 20.
september 2013 brev til kommunal og regionalminister Liv Signe Navarsete
hvor det ble bedt om en uttalelse om hvordan dette er fulgt opp
fra departementets side. Komiteens brev og svarbrevet fra Kommunal
og regionaldepartementet av 25. september 2013 er vedlagt innstillingen,
jf. vedlegg 1.7 og 1.8.
I svarbrevet uttaler departementet bl.a. følgende:
«Departementet har de siste årene jobbet med utformingen
av stemmeseddelen slik at denne skal være mest mulig lik for velgere
ved hvert valg. Så langt det lar seg gjøre har stemmeseddelen blitt
utformet slik at velgeren retter på samme måte på stemmeseddelen,
men siden personvalgordningen er forskjellig ved ulike valg må også dette
gjenspeiles på stemmeseddelen.»
Videre i brevet beskriver departementet nærmere
de ulike personvalgreglene ved stortingsvalg og fylkestings og kommunestyrevalg og
utformingen av stemmesedlene med bakgrunn i dette. Departementet
viser til at det på stemmesedlene er trykket opp en kort og oversiktlig
veiledning til velgeren for hvordan man går frem for å rette. For
at stemmesedlene skal kunne telles elektronisk, må velgerne gjøre
endringer i fastsatte kolonner/ruter på stemmeseddelen. Andre endringer
enn disse sees det bort fra. Departementet konstaterer følgende:
«Med dagens personvalgregler ved stortingsvalg, kan
ikke måten å rette stemmesedlene på gjøres mer lik, med unntak av
måten å stryke kandidater på ved stortingsvalg. Det kan for eksempel
strykes ved å sette en strek over kandidatens navn. Som vi viste
til i Ot.prp. nr. 44 (20042005) er det knyttet problemer til tolkning av
denne måten å rette på. I tillegg gjør den elektroniske opptellingen
av stemmesedler dette vanskelig. Departementet ser at dette kunne
ha vært bedre omtalt i Prop. 64 L (20102011).»
Komiteen tar departementets
brev til orientering. Komiteen viser
til at stemmesedlene har ulik utforming ved ulike valg som følge
av forskjellige personvalgregler. Dette har medført at det har oppstått
misforståelser hos en rekke velgere om hvordan de skulle gjøre rettinger
på stemmesedlene.
Komiteen vil be
departementet ved fremtidige valg bidra til at stemmesedlene utformes
slik at velgerne ikke skal sette kryss for personstemme ved kommunestyre
og fylkestingsvalg og kryss for stryking ved stortingsvalg.
Komiteen viser til
at til tross for utstrakt opplysningsvirksomhet i forbindelse med
valget, viser det seg at mange velgere ikke har fått med seg sentral
informasjon om for eksempel manntallsregistrering og fremgangsmåten
for endring av stemmeseddelen. Komiteen viser til
merknad fra et fylkesvalgstyre om at det bør kjøres kampanjer gjennom
media om disse temaene. Komiteen er
generelt av den oppfatning at velgernes informasjonsbehov ikke må undervurderes,
og oppfordrer til kreativ og målrettet satsing på informasjon foran
neste valg. Komiteen viser for øvrig
til merknaden fra kontroll og konstitusjonskomiteen i Innst. 267
L (2012–2013), sitert ovenfor under punkt 7.7., om at velgerne må
ha lett tilgang til informasjon om når, hvor og hvordan man skal
stemme.
Komiteen viser til
det som er uttalt foran, og rår den ordinære fullmaktskomité til
å rå Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Fullmaktene for representantene og vararepresentantene
fra valgdistriktene Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold,
Telemark, AustAgder, VestAgder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane,
Møre og Romsdal, SørTrøndelag, NordTrøndelag, Nordland, Troms og
Finnmark godkjennes.
Oslo, i den forberedende fullmaktskomité,
den 27. september 2013
Gunnar Pettersen har i epost av 5. september klaget
på gjennomføringen av forhåndsstemmegivningen i Hamar rådhus.
Klagen lyder:
«For tre dager siden var jeg på Hamar rådhus for å
avgi stemme ved Stortingsvalget dette år. Jeg tror Hamar kommune
frarøvet meg muligheten for det. Stemmeseddelen ble ikke stemplet
og således vil den ikke bli godkjent ...»
Klager er stemmeberettiget i Hamar kommune og
har klagerett. Klagefristen er overholdt.
Hamar valgstyre behandlet klagen i møte 11. september
og vedtok følgende:
«Valgstyret i Hamar mener det ikke er sannsynelig
at det har foregått feil ved stempling av klagers stemmeseddel,
og at velger har fått avgitt en gyldig stemmegivning/stemmeseddel
til Stortingsvalget.»
Rådmannen skriver i sitt saksframlegg til valgstyret
følgende:
«Det fremgår av valgsystemet at klager avla forhåndsstemme
i Hamar rådhus 2. september. Kommunen har en rutine som innebærer
at man etter at forhåndsstemmemottaket er avsluttet for dagen, tømmer
urnen og sjekker at antall stemmesedler stemmer med antall registrerte
kryss i manntallet. Det loggføres dersom det er avvik mellom kryss
i manntallet og mottatte stemmegivninger denne dagen. Det er ikke
registrert avvik denne dagen. Det ble heller ikke registrert stemmesedler
uten stempel i urna.
Sekretær for valgstyret var
samme dag som klagen ble motatt i kontakt med klager pr telefon. Det
ble informert om at vi ikke har registrert avvik ved valget denne
dagen, og at det er sannsynlig at han har avgitt en gyldig stemme
ved valget. Velger opplyste at han ikke hadde reagert på feilen
umiddelbart, men at han i forbindelse med en nyhetssending 4. september
ble oppmerksom på at at stemmesedler avgitt til egen kommune må
stemples for å være gyldig. Velger er fortsatt sikker på at det
er gjort feil ved mottak av hans stemme.
Rådmannen
mener ut i fra redegjørelsen over at det er sannsynlig at klagers
stemmeseddel er stemplet og at den har inngått som en gyldig stemme
i valgoppgjøret.»
Valgloven § 131 fastsetter at alle som har stemmerett
ved stortingsvalget kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen
og gjennomføringen av valget.
Valgloven § 84 (2) fastsetter følgende rutine
nå det gjelder mottak av forhåndsstemme fra velger som en manntallsført
i kommunen:
Dersom en stemmeseddel mangler stempel, skal den
forkastes, jf. valgloven § 103 (1) bokstav a.
Departementet legger til grunn at kommunens rutiner
sikrer at man ville oppdage feil begått ved mottak av forhåndsstemmer.
Det er ikke registrert at det ved forhåndsstemmegivningen i Hamar
rådhus den aktuelle dagen er blitt lagt stemmesedler uten stempel
i urnen.
Departementet finner det ikke sannsynliggjort
at klagers stemmeseddel er blitt lagt i urnen uten at den er blitt
stemplet.
Departementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Riksvalgstyret slutter seg til departementets
vurdering av klagen.
Klage fra Gunnar Pettersen over mottak av forhåndsstemme
i Hamar rådhus tas ikke til følge.
Steinar Lone, Fredrikstad har i brev av 9. september
klaget over gjennomføringen av valget ved Trara skole i Fredrikstad.
Klageren skriver:
«Ved avgivelse av stemme ved stemmested Trara skole
i Fredrikstad kommune ... mandag 9. september… måtte alle passere
forbi et bord der en privat organisasjon, Frelsesarmeen, hadde pengeinnsamling.
Dette skjedde på vei inn i selve lokalet, og det var ikke mulig
å komme fram til stemmestedet på annen måte. Bordet måtte passeres
både på vei inn og på vei ut.
………………….
Jeg
kan ikke se at slik innsamling fra en privat organisasjon er i overensstemmelse
med valgloven. Videre er jeg kjent med at det samme skjedde på samme
sted ved stortingsvalget i 2009, og at det da ble reagert på dette,
riktignok ikke med en formell klage.
…………………….
Ved
kommunevalget i 2011 satt det også en representant fra Frelsesarmeen
ved et bord på vei inn i lokalet, og jeg sendte da en formell klage. Jeg
fikk medhold, og jeg må legge til grunn at saken er kjent for det
nåværende valgstyret.
………………………
Ved
telefonisk kontakt med valgstyrets leder, ordfører JonIvar Nygaard
i Fredrikstad, umiddelbart etter at ieg hadde forsøkt å avgi stemme,kl.
10.40, mente han i første omgang at ettersom bordet der Frelsesarmeens
representant satt, var plassert i en nisje der trappa gikk opp til neste
etasje, var velgerne ikke nødt til å gå forbi, selv om innsamlinga
var synlig.
Jeg ba ham vurdere dette på nytt………,
og han ringte tiibake og fortalte at valgstyret nå hadde gitt ordre
om at innsamlinga ble flyttet ut av bygningen. Han sa videre at
valgstyret rettopp i lys av klagen ved kommunevalget 2011 hadde innskjerpet
reglene overfor valgfunksjonærene. Likevel måtte noen av de lokale
valgfunksjonærene ha misforstått dette, og tilvist plass til innsamlinga
i strid med reglene.
Valgstyrets leder sa også at
det bare var Frelsesarmeen som hadde «søkt om tillatelse til innsamling».
I og med at det ikke er tillatt med noen form for slik aktivitet
i bygningen der valget foregår, kan jeg ikke se at valgstyrets vedtak om
å gi tillatelse til innsamling er i tråd med lover og regler. Valgstyret
kan rett og slett ikke gi en slik tillatelse. Dersom denne tolkningen
er riktig, må dette innskjerpes overfor valgstyret.
…………………………………..
Jeg
legger til grunn at samtlige velgere på søndag 8. september og fram
til ca. kl. l1 mandag måtte passere bordet der innsamling foregikk. Selv
om innsamlinga ble flyttet i løpet av valget, retter jeg en formell
klage, denne gang til Stortinget, i håp om at valgstyret og valgfunksjonærene
i Fredrikstad kommune for framtida vil rette seg etter reglene.»
Valgstyret behandlet saken i møte 10. september og
vedtok følgende:
«Klage på Frelsesarmeens plassering ved valglokalet
på Trara, tas til følge. Frelsearmeen bes umiddelbart å flytte ut
av lokalet og alle valgkretsene informeres om regelverket.»
Klageren er manntallsført i Fredrikstad og har klagerett.
Klagen er kommet inn i rett tid.
Valgloven § 94 (1) første punktum fastsetter:
«I valglokalet og i de rom som velgeren må passere
for å komme frem til valglokalet, er det ikke tillatt å drive valgagitasjon
eller å utføre handlinger som kan forstyrre eller hindre en normal
gjennomføring av valghandlingen.»
Departementet skriver om denne bestemmelsen
i valghåndboken:
«Loddsalg, innsamlinger og lignende som kan forstyrre
valghandlingen, er også forbudt i valglokalet og i de rom velgeren
må passere for å komme inn i valglokalet.» (Håndboken kap. 12.7,
side 80)
Det avgjørende for vurderingen av om en virksomhet
er i strid med lovens regler må være hvorvidt virksomheten foregår
i rom velgerne må passere på vei til valglokalet. Det holder ikke at
innsamlingen e.l. plasseres diskret ved en vegg, eller i et hjørne,
og ikke vil direkte være til hinder for velgerne.
Departementet er enig med klageren i at det skjedde
et brudd på valgloven da Frelsesarmeen fikk tillatelse til å samle
inn penger i det rommet velgerne måtte passere på vei inn i valglokalet. Det
er imidlertid ikke opplyst noe som tyder på at dette har ført til
at velgere har unnlatt å stemme. Bruddet på regelverket anses således ikke
å ha hatt innvirkning på valgresultatet.
Departementet vil i forbindelse med fremtidige valg
innskjerpe overfor valgstyrene hva som er gjeldende regler, og vi
forutsetter at valgstyrene presiserer dette overfor stemmestyrer
og valgfunksjonærer.
1. Riksvalgstyret konstaterer
at det skjedde et brudd på valgloven § 94 (1), da Frelsesarmeen ble
gitt tillatelse til å samle inn penger i rommet velgerne måtte passere
på vei inn i valglokalet ved Tara skole i Fredrikstad kommune. Riksvalgstyret
gir klageren medhold på dette punktet.
2. Riksvalgstyret finner at bruddet på
regelverket ikke har hatt innflytelse på utfallet av valget. Det får
således ikke betydning for gyldigheten av valget.
3. Riksvalgstyret forutsetter at Fredrikstad
kommune v/valgstyret ved fremtidige valg innskjerper og presiserer
regelverket overfor stemmestyrer og valgfunksjonærer.
ToreLudvig Thoresen, Greåker, har i epost 9. september
påklaget avviklingen av stortingsvalget i Sarpsborg kommune.
Klageren tar opp følgende forhold:
1. Stemmeseddelen
som skal brettes og legges i forseglet valgurne var ikke lystett,
med andre ord var det mulig for stemmeseddelmottaker (funksjonær)
i valglokalet å se hvilket parti det stemmes på. Er det lovlig?
2. Stemmeseddel ble
tatt i hendene av stemmeseddelmottaker (funksjonær), og strøket
med hånden så det var mulig å se igjennom – dette økte mulighet
for gjenkjenning av navn/parti. For en dreven funksjonær var det
da mulig å tyde navn/parti som det stemmes på. Er det lovlig?
3. For øvrig så mener
jeg at profilerte kjente politikere ikke bør ha aktiv funksjon inne
i valglokalet på valgdagen. Er det lovlig?
(1. og 2.) Dette i henhold
til at stemmeseddelen skal ikke være mulig å knyttes til stemmeavgivers navn/person.
(3) Politisk påvirkning
gjennom tilstedeværelse av kjente lokalpolitikere med funksjon/verv
i valglokalet burde ikke forekomme, mener jeg.
Valgstyret i Sarpsborg har i brev av 17. september
til departementet gitt følgende uttalelse:
«2. Det er videre klaget over av valgfunksjonær tok
i stemmeseddelen med hendene.
Alle våre valgfunksjonærer
er opplært til å la velger holde stemmeseddel på bordet og deretter stemple
seddelen. Dette er i tråd med internasjonal standard utarbeidet
i 2002 om gjennomføring av valg (The Code of Good practice in Electoral
Matters) av Veneziakommisjonen. Denne standarden er ikke juridisk
bindende, men blir ofte benyttet som referanse når internasjonale
valgobservatører vurderer valgsystemene i ulike land. Artikkel 35
i standarden fastsetter: «The voter should collect his or her ballot
paper and no one else should touch it from that point on».
Det
er beklagelig dersom denne standarden ikke har blitt fulgt ved stempling
av stemmeseddelen. Det er imidlertid viktig å merke seg at stemmemottaker
også har et ansvar for at avviklingen skal foregå uten problemer.
Dersom det er nødvendig å legge hånden på seddelen for å få satt stempelet
riktig, må stemmemottaker gjøre dette. Stempel er nødvendig for
at stemmeseddelen skal være gyldig i opptellingen.
3.
Det er til slutt klaget over at valgfunksjonær var en profilert
politiker.
Valgloven § 82 tredje ledd setter en
begrensning i hvilke oppgaver listekandidater kan ha ved gjennomføringen
av valget. Listekandidater som er oppført på valgliste ved valget
kan ikke oppnevnes til stemmemottaker i vedkommende kommune ved
det valget.
Dette innebærer at listekandidater ikke
kan tjenestegjøre som stemmemottakere. Det er kun personer som selv
stiller til valg i det aktuelle valget, og ikke politikere generelt,
som omfattes av dette.
Sarpsborg kommune benyttet
ikke valgfunksjonærer som var listekandidater ved stortingsvalget
under avviklingen av valget.»
Sekretæren for fylkesvalgstyret skriver i epost av
17. september til departementet følgende:
«Seddelen er utformet i hht. bestemmelsene i valgforskriften
§ 19. Vi kan ikke se at seddelen er slik at en kan se igjennom hvilket
parti velger stemmer på.»
Departementet har i valgforskriften (forskrift
av 2. januar 2003) fastsatt krav til utforming og trykking av stemmesedler.
Forskriften § 19 andre og tredje ledd lyder:
(2) Stemmesedlene som skal
brukes på valgtinget, skal produseres på en slik måte at det ikke
er mulig å se hva velgerne har stemt etter at stemmeseddelen er
brettet sammen.
(3) Ved stortingsvalg skal
utsiden av stemmeseddelen ha en farget mønsterside med fargekode C0
M60 Y90 K0, og et mørkt mønsterfelt øverst. Utsiden av seddelen
skal på hvit bunn ha veiledningstekst og stempelfelt. Stemmeseddelen
skal ha en hvit innside med navn på parti eller gruppe og kandidatnavn,
og en brettekant med samme mønster og fargekode som utsiden.
Det fremgår også av samme bestemmelse at stemmesedler
skal trykkes på 90 grams ubestrøket papir.
I merknadene til disse bestemmelsene skriver departementet
bl.a.:
«Av hensyn til prinsippet om hemmelig valg skal ingen
kunne se hva velgeren har stemt. Stemmeseddelen må derfor fremstilles
slik at det ikke er mulig å se hva velgeren har stemt etter at stemmeseddelen
er brettet sammen en eller flere ganger.»
Fylkesvalgstyret i Østfold opplyser at de har trykt
stemmesedler i samsvar med bestemmelsene i forskriften.
Departementets kontroll av en prøvestemmeseddel
– som er identisk med de ferdig trykte stemmesedlene – viser at
det ikke lar seg lese hvilket parti velgeren stemmer på når seddelen
er brettet sammen.
Departementet har i valghåndboken henvist til artikkel
35 i Veneziakommisjonens standard (som er referert i valgstyrets
uttalelse), og gitt anvisninger på hvordan en kan forholde seg for
å etterleve anbefalingene i standarden. Departementet er enig med
valgstyret i at det er beklagelig dersom stemmemottakeren har holdt
i stemmeseddelen, og dermed brutt standardens prinsipper. Dette
er imidlertid ikke et brudd på formelle regler, og det er ikke opplyst
noe som tyder på at dette kan ha hatt betydning for gjennomføringen
av stemmegivningen.
Valgloven og kommuneloven fastsetter følgende begrensninger
når det gjelder politikeres adgang til å medvirke ved valgavviklingen:
1. De kan ikke oppnevnes
som stemmemottaker eller valgfunksjonær i valglokalene dersom de er listekandidater ved det aktuelle
valget (valgloven § 93 (4))
2. De kan ikke velges som stemmestyremedlem dersom de er listekandidater ved det aktuelle valget (kommuneloven
§ 14 nr. 4)
Begrensningene gjelder ved årets stortingsvalg bare
de som er kandidater ved dette valget. De gjelder ikke for politikerne
generelt. Lovgivningen er følgelig ikke til hinder for at aktive
politikere deltar i gjennomføringen av valget, så lenge de ikke
er listekandidater.
Valgstyret opplyser at de ikke benyttet kandidater
til stortingsvalget som valgfunksjonærer ved valget. Det foreligger
dermed ikke noe brudd på lovreglene på dette punktet.
Departementet finner at det ikke er påvist forhold
som har betydning for gyldigheten av valget i Sarpsborg kommune.
Klagen bør ikke tas til følge.
Riksvalgstyret slutter seg til departementets
vurdering av klagen.
Klage fra ToreLudvig Thoresen over gjennomføringen
av valget i Sarpsborg kommune tas ikke til følge.
Arnt Robert Leganger, Brattholmen, har 13. september
sendt følgende epost:
«Eg krev omval.»
Kravet er ikke begrunnet.
Fylkesvalgstyret behandlet kravet i møte 16. september
og vedtok enstemmig:
«Saka vert teken til orientering»
Fylkesrådmannen skriver i sitt saksfremlegg:
«Det er ikkje opplyst noko om kva grunnen er til at
han krev omval. Ut frå dette er det uråd for fylkesvalstyret å vurdere
kravet om omval»
Alle som har stemmerett ved stortingsvalg kan klage
over forberedelsen og gjennomføringen i det fylket vedkommende er
manntallsført, jf. valgloven § 131.
Det er et vilkår for å kunne behandle en klage
at klageren tar opp forhold som gjør det mulig å vurdere om det
er begått feil i forbindelse med forbereredelsene og gjennomføringen
av valget.
Et krav om omvalg – uten noen begrunnelse – fyller
ikke lovens krav til en klage.
Departementet vil derfor tilrå at kravet om
omvalg avvises på formelt grunnlag.
Riksvalgstyret slutter seg til departementets
vurdering.
Klage fra Arnt Robert Leganger avvises.
Partiet Rødt, ved partisekretær Mari Eifring,
har påklaget gjennomføringen av valget i stemmekretsen Brunkeberg
i Kviteseid kommune, Telemark.
Klagen lyder:
«Vi har blitt gjort oppmerksomme på at en velger
som ønsket å stemme Rødt,ikke fant noen stemmesedler i stemmelokalet
for valgkretsen Brunkeberg i Kviteseid kommune. Da vedkommende etterspurte
dette var beskjeden fra funksjonærne at ikke alle partier stilte
liste i fylket.
Dette finner vi sterkt beklagelig.
Rødt stilte lister i alle norske fylker ved årets stortingsvalg,
og vi forventer at valgstyrer holder seg orienterte om hvilke partier
som stiller til valg i sine fylker, og sørger for at velgerne har
mulighet til å gi stemme til disse.
En ting er at
denne hendelsen nok ikke påvirket direkte utfallet av mandatfordelinga
i Telemark fylke. Men vi mottar stemmestøtte basert på antall stemmer
vi får på landsbasis. Det er derfor både udemokratisk og uakseptabelt
at velgere som ønsker å stemme Rødt og således støtte partiet, ikke
får muligheten til det pga feil i valglokalet.»
Sekretæren for valgstyret i Kviteseid har gitt
følgende forklaring i epost av 17. september til sekretæren for
fylkesvalgstyret i Telemark:
«Me fekk telefon frå Rødt måndag 9. september om
morgon om at røystesetel for partiet Rødt mangla i røystelokalet
i Brunkeberg krins sundag 8. september. Valansvarleg og ein medarbeider
reiste opp i lokalet og sjekka dette, og la ut setlar for Rødt før
røystelokale opna kl. 1200 måndag 9. september. Vi snakka også med
2 av funksjonærene i røystestyret for Brunkeberg og dei stadfesta
at dei hadde fått forespørsel frå ein person at ikkje alle partier
stilte liste i fylket. Alle leiarane i røystestyra vart fredag orientert om
at det var 14 parti pluss blanke setlar i Telemark. Røystestyra
fekk med seg røystesetlar til alle partia, men ved ein feil vart
ikkje setlane for Rødt lagt ut i røystelokalet.»
Ordføreren i Kviteseid har, som leder av valgstyret,
sendt følgende uttalelse i epost av 17. september til fylkesvalgstyret:
«Underteikna vil som leiar i valnemnda beklage det
som skjedde i Brunkeberg sundag 8. sept. Eg stiller meg heilt bak
mailen som er sendt administrativt i saka. Vi fekk opplyst om det
som hendte, men rakk ikkje å handsame dette før valet var over.
Vi gav likevel tilslutning til at sekretær sendte det svaret ho
sendte.»
Valgloven § 131 første ledd fastsetter at alle
som har stemmerett, kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen
og gjennomføringen av stortingsvalget i det fylket en er manntallsført. Departementet
finner at Mari Eifring, som har levert inn klagen på vegne av partiet
Rødt, er registrert som bosatt i Oslo. Hun har dermed ikke klagerett
i Telemark.
De formelle vilkår for klagen er dermed ikke
oppfylt. Klagen kan dermed ikke tas til formell behandling.
Departementet vil likevel knytte noen kommentarer
til det som har skjedd i denne saken.
Departementet legger til grunn, ut fra det som
er opplyst, at stemmesedler for partiet Rødt manglet i stemmelokalet
i Brunkeberg stemmekrets søndag 8. september. Dette er et brudd
på prinsippet om at stemmesedler for alle godkjente valglister skal
være tilgjengelig for velgerne i hele den perioden stemmegivningen
foregår.
Departementet forutsetter at kommunen gjennomgår
sine rutiner for opplæring av valgfunksjonærer og utlevering av
valgmateriell til stemmestedene. Dette for å sikre at tilsvarende tilfelle
ikke oppstår ved fremtidige valg.
Klagen avvises, da klageren ikke har stemmerett i
Telemark fylke, og følgelig ikke har klagerett.
Villum Schjelderup, 6095 Bølandet, har i brev av
10. september klaget på valgavviklingen i Herøy kommune.
Klagen gjelder organiseringen av forhåndsstemmegivingen
ved rådhuset på Fosnavåg. Klageren skriver:
«Fredag 06.09.2013 ca. 10,30 var eg å forhåndsstemde
på Herøy Rådhus i Fosnavåg.
……………………………….
Problemet
var når eg skulle finne stortingslista mi. Listene var plasserte
i hyller som gjekk omtrent ned til golvnivå. På øvste hylle i brysthøgde
låg m.a. vallistene til Sp, FrP og Høgre. Lette litt, men kunne
ikkje finn stortingslista som eg hadde tenkt å stemme på. Var ferdig
å gå ut å spørje om hjelp.
Gjekk ned i kneståande
og på nederste hylle nesten på golvnivå, låg stortingslista som
eg lette etter saman med Piratpartiet og blanke stemmesetlar. Reolen
som listene låg i var ikkje tilpassa verken for rullstolbrukarar,
bevegelsehemma eller svaksynte. Hadde listene lagt alfabetisk eller
lagt på eit bord hadde eg kunna ha akseptert det, for min del.
Slik
listene var plassert, virka det villeiande og manupulerande på meg.
Rett nok var det listenamn på smalkanten framme i hylleseksjonen, men
ikkje med så stor skrift at den var lett lesbar sett ovanfrå og
til nederste hylle.
Har snakka med fleire som hadde
forhandstemt denne veka i same lokal, som opplevde same problem
som meg, med å finne stortingslista si. At dette ikkje hadde vorte
retta opp, er uforståleg, men det var kanskje ein grunn til det
?
Tok opp dette munnleg då eg leverte stemmesetelen
min på Rådhuset. Personen kunne ikkje fortelje kven som hadde bestemt
korleis listene skulle ligge, eller var plasserte, men skulle seie
i frå til valstyret.
Reagerer på at Høgre som har
ordføraren i Herøy kommune og står på valg på stortingslista, er valgl-eiar
og øverste ansvarleg for listeplasseringa i vallokalet. Dette har
OSSE stilt seg kristisk til ved fleire stortingsval i Norge, utan
at dette har blitt endra.»
Herøy valgstyre har avgitt følgene uttalelse
til klagen:
«Valstyret i Herøy kjøpte i år inn 32 nye røysteavlukker.
Desse bestilte vi frå valgutstyrportalen der det mellom anna står
i omtalen: Røysteavlukka er godt eigna for rullestolbrukarar, og
skal kunne brukast av alle veljarar. «Den største forskjellen er
at kassetten med røystesetlar ligg, framfor at den henge på veggen.
Det gjer det lettare for alle å nå røystesetlane og gjer det mulig
for personar som sitter i rullestol å finne røystesetlane.»
Partilistene
vart lagt i røysteavlukka av den av valfunksjonærane som var på
arbeid den dagen. Og rekkjefølgja var heilt tilfeldig. For ettertida vil
vi endre anbefalinga i handboka til røystestyra/rutine førehandsrøysting
og poengtere at partilistene sskal ligge alfabetisk i alle røysteavlukka
i Herøy kommune.
Når det gjeld etikettar på smalkanten
er dette eit produkt som var annonsert på Valgutstyrportalen. Vi
bstilte dei frå blindeforbundet, med punktskrift og storskrift.
Vi gjekk ut frå at desse stetta kravet til blinde/svaksynte.
Valstyret
sin leiar i Herøy kommune, Arnulf Grytøyr, står som kandidat på
Høgre si stortingsvalliste for Møre og Romsdal. Ifølge Vallova § 9 punkt
4 kan han ikkje veljast til røystemottakar eller valfunksjonær i
vallokala i kommunane i vedkomande fylke. Arnulf Grytøyr har ikkje
hatt funksjon eller vore oppnemnd som røystemottakar eller valfunksjonær
i vallokala. Han er leiar for Valstyret og har saman med dei 8 andre medlemene
i valstyret handsama og gjort vedtak i valstyresaker.
Dette
vart og avklara med fylket sin representant på EVAkurs i Ålesund
i mai.»
Klagen er innkommet i rett tid, jf. valgloven § 132
andre ledd. Klageren er manntallsført i Herøy kommune, og har klagerett.
Det kan klages over forhold i forbindelse med forberedelsen
og gjennomføringen av stortingsvalget.
En klage kan tas til følge dersom det er begått feil
som antas å ha hatt betydning for utfallet av valget.
Departementet har følgende kommentarer til de ulike
forhold som tas opp i klagen:
Kommunene kunne ved dette valget bestille universelt
utformet valgutstyr, deriblant stemmeavlukker, på en egen nettportal (valgutstyrportalen).
Disse avlukkene er utformet på en slik måte at de skal være mulig
å bruke for alle velgere, også rullestolbrukere.
Kommunen opplyser i sin redegjørelse at de ved dette
valget bestilte 32 universelt utformede avlukker via nevnte nettportal.
Ved telefonisk henvendelse til kommunen 25. september får departementet
opplyst at disse avlukkene – og ingen andre – ble benyttet ved mottak
av forhåndsstemmer.
Dette er ikke regulert i valgloven eller valgforskriften.
Det vil følgelig være opp til dem som administrerer valget å bestemme
rekkefølgen på stemmesedlene. Når det gjelder plasseringen av stemmesedlene
benyttes det i nevnte avlukker kassetter. Disse er plassert slik
at både sittende og stående lett kan få tak i dem.
Valgforskriften § 26 andre ledd og § 30 fastsetter
at blinde og svaksynte velgere skal kunne avgi stemme uten å måtte
be om hjelp. I merknadene til forskriften uttaler departementet at
kommunene bestemmer selv hvordan de skal legge forholdene til rette
slik at blinde og svaksynte kan gis stemme uten å måtte be om hjelp.
Departementet har i valghåndboken anbefalt at stemmeseddelkassetter
merkes med lapper med listeoverskriften i punktskrift for blinde
og storskrift for svaksynte. Det er i utgangspunktet nok at det
innredes ett slikt avlukke i hvert valglokale.
Valgstyret opplyser at kommunen har bestilt etiketter
med punktskrift og storskrift fra Norges Blindeforbund. I telefonsamtalen
25. september får departementet opplyst at disse etikettene ble brukt
til merking av kassettene der stemmesedlene var utlagt.
Departementet kan ikke se at det er begått noen feil
ved tilretteleggingen av stemmegivningen.
Valgloven fastsetter at den som er kandidat
på en stortingsvalgliste ikke kan oppnevnes som stemmemottaker,
eller valgfunksjonær i valglokalene, ved valget i det aktuelle fylket
(loven § 82 tredje ledd, forhåndsstemmegivningen, og § 93 fjerde
ledd, valgtinget). Kommuneloven § 14 nr. 4 setter forbud mot at
en listekandidat ved stortingsvalget velges som stemmestyremedlem
i en kommune i vedkommende fylke.
Lovgivningen har ikke andre begrensninger når det
gjelder listekandidaters medvirkning ved valgavviklingen.
Det er således ikke i strid med loven at ordføreren
i Herøy kommune er leder av valgstyret i kommunen, samtidig som
han er listekandidat ved valget.
1. Departementet konstaterer
at det er en betydelig motstrid mellom det klageren anfører, og
de opplysninger kommunen gir. Dette gjelder både hvordan stemmeavlukkene
var utformet, og hvordan stemmesedlene var merket. Departementet
mener at det ikke er grunn til å ta stilling til hvilken fremstilling
som er riktig. Klageren har avgitt stemme, og det er ikke påvist
feil som har betydning for valgutfallet. Det er dermed ikke grunnlag
for å vurdere om klageren skal gis medhold.
2. Det foreligger ingen brudd på lovgivningen når
det gjelder ordførerens rolle under valgavviklingen.
Departementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Riksvalgstyret slutter seg til departementets
vurdering av klagen.
Klage fra Villum Schjeldrup over gjennomføringen
av valget i Herøy kommune tas ikke til følge.
Fabrice Caline, sekretær for Miljøpartiet De Grønne
Finnmark, har i epost av 10. september klaget på valggjennomføringen
i Berlevåg kommune.
Klagen går ut på at det i en periode manglet stemmesedler
for Miljøpartiet De Grønne i Berlevåg kommune. Klager skriver:
«Journalist Stian Hansen i avisen Finnmarken gjorde
meg i dag oppmerksom på at valgfunksjonærene i Berlevåg (Finnmark)
glemte å legge ut stemmesedlene for MDG. De la dem ut først 2 timer
etter at lokalene åpnet.»
Berlevåg valgstyre har avgitt følgende uttalelse til
klagen:
«Stemmesedlene for Miljøpartiet De Grønne ble ved
en forglemmelse ikke lagt ut før ca. 1 time etter ved åpningen av
stemmegivningen. Valgstyret beklager dette sterkt. Rutinene må gjennomgås
slik at noe lignende ikke gjentas ved kommende valg.»
Valgloven § 13 1 (1) fastslår at alle som har stemmerett,
kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen
av stortingsvalget i det fylket vedkommende er manntallsført. Klage
må fremmes innen sju dager etter valgdagen. De formelle vilkår for
klage er oppfylt.
En klage kan tas til følge dersom det er begått feil
som antas å ha hatt betydning for utfallet av valget. Valgloven
§ 133 (3) fastsetter at Stortinget skal kjenne stortingsvalget i
en kommune eller i et fylke ugyldig hvis det er begått feil som antas
å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som det ikke er
mulig å rette.
Departementet vil påpeke at stemmestyrets leder må
påse at alle valglister er på plass før stemmegivningen starter.
I løpet av valgdagen(e) bør et stemmestyremedlem – eller en annen
utpekt av stemmestyret – jevnlig inspisere stemmeavlukkene og forvisse
seg om at det til enhver tid er tilgjengelig stemmesedler for alle
valglister.
Departementet finner det dokumentert at det
i dette tilfellet er skjedd et brudd på de prosedyrer som gjelder
for gjennomføringen av valget. Departementet er derfor enig med
klageren i at det ble begått en feil i forbindelse med stemmegivningen
i Berlevåg kommune når stemmesedler for Miljøpartiet De Grønne manglet
i en periode. Imidlertid finner departementet, på grunnlag av det
som er opplyst, at feilen ikke kan antas å ha hatt betydning for
utfallet av valget. Det anbefales derfor at klagen ikke tas til
følge.
Departementet vil presisere at det er viktig
at stemmestyrer og valgfunksjonærer følger angitte prosedyrer for
gjennomføring av valget, slik at alle velgere får mulighet til å
avgi stemme etter sin overbevisning.
Riksvalgstyret slutter seg til departementets
vurdering av klagen.
Klage fra Fabrice Caline over gjennomføringen av
valget i Berlevåg kommune tas ikke til følge.
Atle Rudshavn har i epost av 10. september klaget
på valgavviklingen i Berlevåg kommune.
Klagen gjelder organiseringen av stemmegivningen
i Berlevåg kommune. Klager viser til Stortingets hjemmesider om
fremgangsmåte for stemmegivningen, og refererer til valgloven § 95
om stemmegivning i valglokalet. Det er også vedlagt bilder av bordet
med stemmesedler. Klageren skriver:
«(…) I går under valgdagen forelå det ingen lister
i avlukkene i Berlevåg, men disse var plassert på et bord rett innenfor
inngangen til stemmelokalet. Man måtte så plukke med seg listene man
ville stemme på for så å gå inn i avlukket for å brette sammen stemmeseddelen
eller om man ville gjøre endringer. For min del som har stemt før,
tok jeg med meg alle partistemmene inn i avlukket inkludert den
blanke stemmen. Etter jeg hadde «tatt valget» lot jeg de resterende
listene ligge igjen i avlukket. Problemet her er at personen som
kom etter meg eller funksjonæren i valglokalet kunne fort regne
seg tilbake til hvilken stemme jeg hadde gitt. Selv observerte jeg kollegaen
min kun plukke med seg kun èn liste inn i avlukket. Og ovenfor meg
sto det en dame som tydeligvis leitet rundt på bordet etter partilisten
hun skulle stemme på. Ergo sto flere ved bordet samtidig.
Senere
ble det observert mennesker som gikk rett fra bordet og bort til
Urna utenom å gå innom avlukket. Da er det også svært uheldig at
valgkommisjonærene som satt ved urna og er politiske aktive (henholdsvis
fra Ap og Høyre) og ingen mer nøytrale borgere til å vise og forklare.
Det
var og fullt mulig å oppholde seg på kjøkkenet og se inn på bordet
der stemmesedlene lå. I tillegg er det vindu fra gata og inn på
kjøkkenet, slik at hvis man ville, kunne følge med på bordet.
Det
var og ingen plakater om «hvordan man stemmer» inne i avlukkene.
I
tillegg har vedkommende som har fått slengt forhåndsvalget i fanget
uten noen form for opplæring eller kursing, fortalt, i uvitenhet,
at man gir en ekstra stemme ved å sette kryss på venstre side ved
det navnet man «vil gi en ekstra stemme til». Noe som er litt uheldig
i forhold til det faktiske prinsippet.
Jeg sier ikke
at det har forkommet juks, men at rammene rundt dette valget har
vært altfor svake og umulig kan være forankret i lov eller i god valgånd.
Særlig etter en massiv kampanje nasjonalt for å få folk til urnene
og for å få med de unge velgerne.
Det forventes at
det kommer reaksjoner ovenfor måten valget her oppe ble gjort på.
Jeg ser på gårsdagens gjennomføring av valget i Berlevåg som direkte
uforsvarlig for demokratiet og rundt prinsippet om «Hemmelig valg».
Personlig er den en krenkelse av min integritet, men først og fremst
for alle som har stemmerett i Berlevåg.»
Berlevåg valgstyre har avgitt følgende uttalelse til
klagen:
«I klagen anføres det at stemmesedlene var lagt ut
på et bord utenfor stemmeavlukkene. Valgstyret vil anføre at dette
er en ordning som er brukt ved de fleste valg de siste 30 år. På
grunn av antallet lister (15) var det ikke mulig å legge dem ut
i avlukkene. Velgerne ble oppfordret til å ta med flere stemmesedler
til avlukkene slik at det ikke skulle være mulig å se hvilket parti stemmen
ble avgitt til. Valgfunksjonærene var således ikke i stand til å
se hvilken liste den enkelte velger la i urnen.
Valgstyret
innser imidlertid at denne ordningen ikke er optimal, og vil sørge
for nye avlukker blir anskaffet til kommende valg.»
Valgloven § 13 1 (1) fastslår at alle som har stemmerett
kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen
av stortingsvalget i det fylket vedkommende er manntallsført. Klage
må fremmes innen sju dager etter valgdagen. De formelle vilkår for
klage er oppfylt.
En klage kan tas til følge dersom det er begått feil
som antas å ha hatt betydning for utfallet av valget. Valgloven
§ 133 (3) fastsetter at Stortinget skal kjenne stortingsvalget i
en kommune eller i et fylke ugyldig hvis det er begått feil som antas
å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som det ikke er
mulig å rette.
Departementet har følgende kommentarer til de ulike
forhold som tas opp i klagen:
I henhold til valgloven § 95 (3) 1. pkt. skal
velgeren i enerom og usett brette sammen stemmeseddelen slik at
det ikke er synlig hvilken valgliste velgeren stemmer på. Den vanligste måten
å organisere dette på er at alle velgere i lokalet henvises til
et avlukke hvor man finner stemmesedlene. Loven åpner for at hemmeligholdet
også kan ivaretas ved andre løsninger, f.eks. ved at velgeren vises
inn i eget rom eller bak et skjermbrett eller lignende.
I valghåndboken kapittel 12.6 uttales følgende:
«Stemmesedlene bør fortrinnsvis legges inne i stemmeavlukket,
hver godkjent listes stemmesedler i en bunke for seg. Stemmesedlene
kan imidlertid også legges ut på ett eller flere bord i valglokalet
hver godkjent listes stemmesedler i en bunke for seg. Det er meget
viktig at bordet i så fall er avskjermet på en slik måte at andre
som oppholder seg i valglokalet, ikke kan se hvilke stemmesedler
velgeren tar.»
I dette tilfellet var alle listene plassert
på et bord i lokalet uten avskjerming. Selv om man benytter seg
av et bord, er det ikke meningen at flere velgere skal kunne gå
bak samtidig for å finne stemmesedler. Etter departementets vurdering
skal bord med stemmesedler ikke plasseres slik at det er mulig for
andre å se hvilke lister velgerne tar med seg. Stemmestyret må påse
at velgerne får hentet stemmeseddelen alene og usett.
I dette tilfellet ble velgerne oppfordret til
å ta flere ulike stemmesedler med seg inn i avlukket. Departementet
ser at intensjonen om hemmelig valg er forsøkt ivaretatt med denne
tilnærmingen. Vi finner likevel grunn til å påpeke at dette er en
uheldig praksis, da den valgte løsning kan medføre at hemmelighold
ikke opprettholdes i tilstrekkelig grad. Etter klagers opplysninger
var det mulig for andre velgere å se hvilke stemmesedler velgerne
tok med seg. Departementet kan derfor ikke utelukke at noen velgere
har måttet avgi sin stemme mens utenforstående hadde mulighet til
å se hva vedkommende stemte.
Det er likevel ikke fremkommet opplysninger som
tyder på at velgere som følge av denne feilen ikke har fått mulighet
til å avgi stemme, eller har latt være å avgi stemme. Etter departementets
vurdering antas feilen derfor ikke å ha påvirket valgutfallet.
Departementet vil presisere at stemmestyrer
og valgfunksjonærer har et ansvar for å legge til rette for og påse
at kravet til hemmelig valg blir opprettholdt i alle faser av valggjennomføringen.
Bruk av bord uten avskjerming til oppbevaring av stemmesedler oppfyller
ikke lovens krav til hemmelig stemmegivning.
Valgloven fastsetter at den som er kandidat
på en stortingsvalgliste ikke kan oppnevnes som stemmemottaker,
eller valgfunksjonær i valglokalene, ved valget i det aktuelle fylket
(loven §§ 82 tredje ledd og § 93 fjerde ledd). Kommuneloven § 14
nr. 4 setter forbud mot at en listekandidat ved stortingsvalget
velges som stemmestyremedlem i en kommune i vedkommende fylke. Lovgivningen
har ikke andre begrensninger når det gjelder politikeres medvirkning
ved valgavviklingen.
Departementet har i epost av 19. september mottatt
bekreftelse fra Berlevåg kommune om at ingen av valgfunksjonærene
eller medlemmer av valgstyret/stemmestyrene var listekandidater. Det
er således ikke i strid med loven at politikere som ikke er listekandidater
ved det aktuelle valget fungerer som valgfunksjonærer.
Klager anfører at han fikk mangelfull/ unøyaktig informasjon
under stemmegivningen.
Valgfunksjonærer skal på forespørsel gi velgeren
informasjon om regelverket. Det er beklagelig dersom klageren føler
at han har fått for dårlig informasjon om fremgangsmåte for stemmegivning
og endring på stemmeseddel. Departementet kan – på grunnlag av det
som er opplyst – likevel ikke se at eventuell mangelfull/unøyaktig
informasjon skulle hatt noe å si for valgutfallet i dette tilfellet.
Departementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Riksvalgstyret slutter seg til departementets
vurdering av klagen.
Klage fra Atle Rudshavn over gjennomføringen av
valget i Berlevåg kommune tas ikke til følge.
Trond Skulstad har i brev av 13. september klaget
på valgavviklingen i Hordaland.
Klagen gjelder krav om omvalg. Klager skriver følgende:
«Jeg syns at det bør bli omvalg. På grunn av at 200
forhåndsstemmer i Hordaland ikke kom frem i tide, selv om det ble
avlagt innen fristen. Det er flere stemmer fra andre kommuner som ikke
kom fram.
Jeg leste det på NRK hordalands tekst tv.
Jeg syns det bør bli omvalg på grunn av at resultatet
kun blitt noe annet med de forhåndsstemmer som ble strøket for at
de ikke kom fram i tide. Det vil jeg kalle valgjuks.»
Valgloven § 131 (1) fastslår at alle som har stemmerett
kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen
av stortingsvalget i det fylket vedkommende er manntallsført. Klage
må fremmes innen sju dager etter valgdagen. De formelle vilkår for
klage er oppfylt.
En klage kan tas til følge dersom det er begått feil
som antas å ha hatt betydning for utfallet av valget. Valgloven
§ 133 (3) fastsetter at Stortinget skal kjenne stortingsvalget i
en kommune eller i et fylke ugyldig hvis det er begått feil som antas
å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som det ikke er
mulig å rette. Kjennes valget ugyldig, skal Stortinget påby omvalg,
jf. § 133 (4).
I dette tilfellet krever klager omvalg på grunn
av at 200 forhåndsstemmer ble forkastet i Hordaland fordi de kom
for sent frem. Det kommer ikke klart frem om klager krever omvalg
i Hordaland eller i hele landet.
Etter valgloven § 101 første ledd bokstav g
skal forhåndsstemmene kun godkjennes dersom de er kommet inn til
valgstyret i den kommunen der velger har stemmerett innen kl. 21
valgdagen mandag. Etter valgforskriften § 27 niende ledd er kommunene
forpliktet til å sende forhåndsstemmegivningene som Apost eller
på raskere måte. Stemmegivninger som ikke når rett kommune innen
valgdagen med vanlig postgang, må derfor sendes på annen måte.
For å få klarhet i hvor mange stemmer som ble forkastet
på grunn av at de kom for sent frem, har departementet sendt ut
en spørreundersøkelse til alle landets kommuner. 88 prosent av kommunene
svarte på undersøkelsen. I disse kommunene kom i alt 1653 stemmer
for sent frem til å kunne tas med i valgoppgjøret. I Hordaland dreier
det seg om 212 stemmer. Man kan ikke utelukke at årsaken til at
enkelte stemmer kom for sent frem skyldes feil begått av valgmyndighetene.
Etter at departementet har fått kjennskap til
disse tallene er det blitt foretatt flere beregninger for å fastslå
om forkastelsene kunne hatt betydning for valgutfallet dersom de
hadde kommet med i valgoppgjøret. Det er foretatt beregninger for
å finne ut om feilen påvirker mandatfordelingen mellom listene i
hvert enkelt fylke og for utjevningsmandatene. Resultatet fra beregningene
viser at selv om sene forhåndsstemmer skulle blitt tatt med i valgoppgjøret,
ville ikke det hatt betydning for valgutfallet, verken i Hordaland
eller landet som helhet.
Vi viser for øvrig til departementets redegjørelse til
riksvalgstyret hvor sene forhåndsstemmer er omtalt. Som vedlegg
til redegjørelsen ligger de beregninger departementet har foretatt.
Vi anbefaler derfor at klagen ikke tas til følge.
Riksvalgstyret slutter seg til departementets
vurdering av klagen.
Klage fra Trond Skulstad over gjennomføringen av
valget i Hordaland tas ikke til følge.
Frederik Emil Juul har i epost av 5. september klaget
på valgavviklingen i Bærum kommune.
Klagen gjelder valggjennomføring under forhåndsstemmegivningen
i Bærum kommune. Klager skriver:
«(…) Igår, den 04.09.13, avla jeg min forhåndsstemme
i kommunegården i Bærum kommune. Jeg ønsker å melde fra om at jeg synes
lokalene var dårlig merket. Det var ingen skilting utenfor lokalene
og inngangen var gjemt bak provisoriske vegger i forbindelse med
bygningsarbeid.
Imidlertid synes jeg det var mer
graverende at jeg ikke trengte å vise legitimasjon da jeg avla min
stemme. Det står spesifisert på valgkortet at annen gyldig legitimasjon
må fremvises, men valgfunksjonæren tok bare imot valgkortet. I mine
øyne betyr det at en hvilken som helst mann i omtrent samme alder
som meg kunne avlagt stemme i midt sted. (…)»
Bærum kommune har avgitt følgende uttalelse til
klagen:
«Ang. skilting
Valgstyret
beklager at velgeren opplevde at valglokalet i kommunegården i Sandvika
var dårlig merket. Det er riktig at det pågår bygningsarbeider i/utenfor
lokalet. Valgstyret valgte likevel å benytte lokalet til forhåndsstemmemottak. Valglokalet
ligger sentralt plassert og det er sikret god tilgjengelighet for
velgerne. Det er også et sentralt moment at valglokalet er godt
innarbeidet som forhåndsstemmemottak. Stemmemottaket er tilpasset
universell utforming og tilfredsstiller departementets krav om at forhåndsstemmegivningen
skal skje i rolige og verdige former. Forhåndsstemmemottaket og åpningstider
var etter vår mening godt skiltet; to steder utenfor inngangen og
i tillegg på begge inngangsdørene.
Ang.
legitimasjon
Det foreligger gode, skriftlige
rutiner for valggjennomføringen. Alle forhåndsstemmemottakere gis
opplæring. Er velgeren ukjent for stemmemottaker, skal velgeren
legitimere seg. Menneskelig svikt kan forekomme slik Fredrik Emil
Juul beskriver. Dette er selvsagt beklagelig.»
Valgloven § 131 (1) fastslår at alle som har stemmerett
kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen
av stortingsvalget i det fylket vedkommende er manntallsført. Klage
må fremmes innen sju dager etter valgdagen. De formelle vilkår for
klage er oppfylt.
En klage kan tas til følge dersom det er begått feil
som antas å ha hatt betydning for utfallet av valget. Valgloven
§ 133 (3) fastsetter at Stortinget skal kjenne stortingsvalget i
en kommune eller i et fylke ugyldig hvis det er begått feil som antas
å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som det ikke er
mulig å rette.
Departementet har følgende kommentarer til de ulike
forhold som tas opp i klagen:
Det er valgstyret som bestemmer hvor det skal mottas
forhåndsstemmer. Valgloven § 83 første ledd fastsetter at stemmegivningen
skal foregå i egnet og tilgjengelig lokale. Velgerne skal kunne ta
seg inn i valglokalene uten hjelp. Andre lokaler skal ikke benyttes
med mindre særlige grunner foreligger.
I valghåndboken står det følgende:
«Lokalenes tilgjengelighet vil blant annet bero på
geografisk plassering i kommunen, parkeringsmuligheter eller busstopp
nær lokalet, om det er et trafikknutepunkt, et sted der mange ferdes
etc. Kommunene bør gå gjennom hele «stemmegivningsløypa», fra parkering/busstopp til
valgurne, for å se om man kan ha oversett eventuelle hindringer
som kan skape problemer for enkelte velgere.»
I dette tilfellet opplevde klager at inngangen
var dårlig merket og at den på grunn av bygningsarbeid var gjemt
bak provisoriske vegger. Det er uheldig at velgere opplever at valglokalet
er dårlig merket. Det fremkommer at valgstyret foretok en vurdering
av lokalets tilgjengelighet og fant at denne var god nok.
Ut fra det som departementet har fått opplyst fikk
klageren tilgang til valglokalet og fikk avgitt stemme. Det er heller
ikke fremkommet opplysninger som tyder på at andre velgere ikke fikk
avgitt stemme på grunn av dårlig merking. Departementet finner på
grunnlag av det som er opplyst at dårlig merking ikke kan antas
å ha hatt betydning for utfallet av valget. Vilkårene for å kjenne
valget ugyldig er dermed ikke oppfylt.
Valgloven § 84 (6) lyder:
«Velger som er ukjent for stemmemottaker, skal legitimere
seg.»
I denne bestemmelsen ligger at forevisning av legitimasjon
er et vilkår for å kunne avgi stemme, dersom valgfunksjonærene ikke kjenner
vedkommende velger. Valgstyret i Bærum uttaler at de har gode rutiner
for valggjennomføringen, og at alle valgfunksjonærer har fått opplæring
i regelverket. Selv om svikt i rutinene kan forekomme, kan ikke
departementet se at dette kan ha hatt betydning for utfallet av valget.
Vi anbefaler derfor at klagen ikke tas til følge.
Riksvalgstyret slutter seg til departementets
vurdering av klagen.
Klage fra Frederik Emil Juul over gjennomføringen
av valget i Bærum kommune tas ikke til følge.
Camilla Røgeberg Hundsnes har i epost av 15. september
til Buskerud fylkeskommune klaget på valgavviklingen i Ringerike
kommune.
Klagen gjelder manglende tilrettelegging av stemmelokalet
på Vang skole i Ringerike kommune. I klagen henvises det til departementets nettsider
om krav til tilrettelegging av valglokaler. Videre anføres:
«Jeg vil med dette registrere en klage på mang-lende
tilrettelegging av stemmelokalet for Haug valgkrets i Hønefoss.
Valglokalet er VANG SKOLE. Jeg har full forståelse for at det ikke
er like lett å tilrettelegge alle valglokaler. Men i dette tilfellet,
er det faktisk ikke snakk om store tiltak for å gjøre dette lokalet
tilgjengelig. En relativt liten rampe vil gjøre mye. Ved tidligere valg,
har det i hvertfall vært satt opp kjøreskinner, og valgfunksjonærer
har holdt et godt øye med inngangen. Dette var imidlertid ikke tilfellet i
år. Funksjonærene måtte tilkalles ved at en med bena i behold måtte
gå inn og påkalle hjelp. Det var heller ikke god kjennskap til hvor
disse skinnene var oppbevart. Utgangen var like ille (om ikke verre,
da det er umulig å kjøre ned slike skinner uten å rygge). Jeg vil
få bemerke at innvendig, var det veldig godt tilrettelagt. Jeg skriver
ikke denne klagen for å få hverken oppmerksomhet eller lage dårlig/vanskelig
stemning. Men jeg synes det er viktig å gjøre dere oppmerksomme
på situasjonen, slik at det forhåpentligvis kan gjøres noe med forholdene
til senere anledninger.
Jeg ønsker også å registrere
en veldig ubehagelig opplevelse i forbindelse med selve stemmeavgivningen
denne ettermiddagen. Jeg ble vist inn i et meget godt tilrettelagt
avlukke. På grunn av rullestolens omfang, ble selvsagt noe av hjulene stikkende
ut fra gardinen. I det jeg skulle til å finne frem stemmeseddel,
skvatt jeg voldsomt til i det noen tok et kraftig tak i det ene
bakhjulet mitt, og ristet til. Jeg skvatt, og åpnet gardinen for
å finne ut hva som skjedde. Jeg oppdaget da at dette var gjort av
en valgfunksjonær jeg kjenner fra andre arenaer. Det å forstyrre
på en slik måte når man oppholder seg inne i avlukket, synes jeg
er meget uprofesjonellt!!! Det fortsatte med personlige spørsmål
angående min helse mens jeg stod foran en annen funksjonær som betjente
manntallet. Dette opplevdes ubehagelig, og absolutt ikke respektabelt
i den gitte situasjon. Dette til orientering.»
Valgstyret i Ringerike kommune har avgitt følgende
uttalelse:
«(…) Valgstyret i Ringerike kommune har ved årets
valg gjort flere tiltak for å øke tilgjengeligheten ved og i valglokalene.
Blant annet er tre valgkretser nedlagt som en følge av krav til tilgjengelighet.
Det er innkjøpt nye avlukker til samtlige valglokaler og i hvert
lokale er ett eller flere avlukker tilrettelagt for blinde og svaksynte.
Våre valglokaler er også utstyrt med kjøreskinner
for rullestolbrukere der hvor det er nødvendig. Vi beklager at kjøreskinnene
ved denne anledningen ikke lå ved inngangen til valglokalet, med
ved utgangen etter å ha vært benyttet av en annen rullestolbruker.
For øvrig viser jeg til innsendt mail fra valgmedarbeider på Vang
stemmekrets som har beskrevet hvorledes de opplevde hendelsen.
For
å unngå slike episoder vil valgstyret foran neste valg sørge for
at det blir oppsatt kjørerampe for rullestolbrukere både ved inngangen
og utgangen av stemmelokalet.
Når det gjelder hennes
ubehaglige opplevelse i forbindelse med selve stemmegivningen vil valgstyret
sørge for at valgfunksjonærenes oppførsel og væremåte på valglokalet
blir en del av opplæringen for de fremtidige stemmestyrene.»
Valgloven § 131 (1) fastslår at alle som har stemmerett
kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen
av stortingsvalget i det fylket vedkommende er manntallsført. Klage
må fremmes innen sju dager etter valgdagen. De formelle vilkår for
klage er oppfylt.
En klage kan tas til følge dersom det er begått feil
som antas å ha hatt betydning for utfallet av valget. Valgloven
§ 133 (3) fastsetter at Stortinget skal kjenne stortingsvalget i
en kommune eller i et fylke ugyldig hvis det er begått feil som antas
å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som det ikke er
mulig å rette.
Departementet har følgende kommentarer til de ulike
forhold som tas opp i klagen:
Departementet påpeker at valgfunksjonærene har
en plikt til å sørge for at valghandlingen foregår uforstyrret.
Det er svært uheldig at velgere opplever at valgfunksjonærer har
en oppførsel eller væremåte som forstyrrer selve valghandlingen.
Departementet finner grunn til å påpeke at slik forstyrrelse av
valghandlingen ikke skal forkomme. Departementet kan likevel ikke
se, ut fra det som er opplyst, at dette har hatt betydning for utfallet
av valget.
Valgloven § 83 første ledd og § 93 andre ledd fastsetter
at stemmegivningen skal foregå i egnet og tilgjengelig lokale. Velgerne
skal kunne ta seg inn i valglokalene uten hjelp. Andre lokaler skal
ikke benyttes med mindre særlige grunner foreligger.
I valghåndboken uttaler departementet følgende:
«Velgerne skal kunne ta seg inn i valglokalene uten
hjelp. Andre lokaler skal bare benyttes dersom det foreligger «særlige
grunner». (…) Dersom det ikke finnes slike lokaler i kommunen, må
kommunen i utgangspunktet iverksette tiltak som gjør lokalene tilgjengelige
for velgerne. Dette kan f.eks. være å sette opp en rullestolrampe.
Dersom det ikke finnes egnede lokaler som velgerne kan ta seg inn
i uten hjelp, og det ikke er mulig eller det vil være uforholdsmessig
dyrt å gjøre lokalene tilgjengelige for alle velgerne, kan andre
lokaler benyttes. Det skal legges en streng vurdering til grunn
ved avgjørelsen av om andre lokaler kan benyttes.»
Når valglokalet legges til et sted som kan være vanskelig
tilgjengelig for enkelte grupper velgere, må valgstyret sette i
verk tiltak som gjør lokalene (lettere) tilgjengelig for disse velgerne. I
dette tilfellet manglet det kjøreskinner for rullestolbrukere ved
den ene inngangen til valglokalet. Det er beklagelig.
Departementet legger imidlertid til grunn –
ut fra det som er opplyst – at klageren fikk tilgang til valglokalet
og fikk avgitt stemme. Det er heller ikke fremkommet opplysninger
som tyder på at andre velgere ble avskåret fra å avgi stemme.
Departementet finner på grunnlag av det som
er opplyst at den begåtte feilen ikke kan antas å ha hatt betydning
for utfallet av valget. Vi anbefaler derfor at klagen ikke tas til
følge.
Departementet vil presisere at valgstyret må
ha fokus på valglokalenes tilgjengelighet ved fremtidige valg, og
bestrebe seg på å legge forholdene best mulig til rette slik at
alle velgere kan ta seg inn i lokalene uten å være avhengig av hjelp fra
andre.
Riksvalgstyret slutter seg til departementets
vurdering av klagen.
Klage fra Camilla Røgeberg Hundsnes over gjennomføringen
av valget i Ringerike kommune tas ikke til følge.
Narve Tveiten har i brev av 9. september 2013 sendt
følgende klage:
«Vil med dette klage på at liste til Miljøpartiet De
Grønne ikkje var tilgjengeleg i stemmelokalet på Lesja kulturhus.»
Lesja kommune har gitt følgende redegjørelse:
«Vurdering:
Valgstyret vil presisere
at manglende utlegging av stemmesedler for Miljøpartiet De Grønne
kun gjaldt Kyrkjebygda stemmested, ett av fem stemmesteder i Lesja
kommune. Både under forhåndsstemmeperioden og ved alle de andre stemmelokalene
på valgdagen, har stemmesedlene for MDG vært tilgjengelige. Verken valgstyret
eller stemmestyret kan med sikkerhet si i hvilket tidsrom stemmesedler
for MGD manglet i valglokalet, men alle presiserer at dette ikke
er resultat av en bevisst handling.
(...)
Vedtak
Valgstyret
i Lesja har behandlet klagen og tatt denne til etterretning, samtidig
som en beklager det inntrufne på det sterkeste. Det må presiseres at
feilen ikke var en bevisst handling, og at manglende utlegg av lister
gjaldt ett av fem stemmesteder. Likevel ser valgstyret det alvorlige
i saken, og vil for senere valg innskjerpe rutinene slik at en unngår
lignende hendelser.»
Valgloven § 131 (1) fastslår at alle som har stemmerett
kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen
av stortingsvalget i det fylket vedkommende er manntallsført. Klage
må fremmes innen syv dager etter valgdagen. De formelle vilkår for
klage er oppfylt.
En klage kan tas til følge dersom det er begått feil
som antas å ha hatt betydning for utfallet av valget. Valgloven
§ 133 (3) fastsetter at Stortinget skal kjenne stortingsvalget i
en kommune eller i et fylke ugyldig hvis det er begått feil som antas
å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som det ikke er
mulig å rette.
På valgtinget skal stemmemottakere påse at stemmesedler
for alle godkjente valglister er tilgjengelig for velgerne. Dette
følger ikke direkte av valgloven, men er sedvane. Regelen er også fastsatt
som rutine i valghåndbokens punkt 12.6. Her heter det:
«Et medlem av stemmestyret, eller en annen som stemmestyret
har utpekt til det, bør jevnlig inspisere stemmeavlukkene eller
stemmeseddelbordet/bordene og forvisse seg om at det til enhver
tid er tilgjengelig stemmesedler for alle valglistene samt skrivesaker.
Det er viktig å påse at det ikke mangler stemmesedler for enkelte valglister.»
Departementet er enig med klageren i at det
ble begått en feil i forbindelse med valgtinget ved Lesja kulturhus
når stemmesedler for Miljøpartiet De Grønne manglet på ettermiddagen 9. september
2013. Det er imidlertid ikke opplyst noe som tyder på at dette har
hatt betydning for valgutfallet. Vi anbefaler derfor at klagen ikke
tas til følge.
Riksvalgstyret slutter seg til departementets
vurdering av klagen.
Klage fra Narve Teviten over gjennomføringen av
stemmegivningen ved Lesja kulturhus tas ikke til følge.
Steinar Tronhus har i brev av 12. september 2013
til valgstyret i Lesja kommune sendt følgende klage:
«På bakgrunn av den allerede innmeldte klagen på
manglende valgsedler ved valget i Lesja, har jeg kommet til at jeg
også vil levere en formell klage knyttet til den samme saken.
Under
forutsetning av at det ikke har vært flere episoder med manglende
valgsedler i Lesja, så var jeg tilstede i valglokalet da den allerede
innklagede episoden skjedde, og jeg opplevde antagelig nøyaktig
det samme.
Jeg kom til valglokalet i kulturhuset,
Lesja sentrum rundt 17.30, mest sannsynlig en gang mellom 17.30
og 17.45. Et oppslag på NRK.no/Hedmark og Oppland tidfester episoden
til en time seinere. Dette er feil, så sant det ikke har vært to
episoder med bare 1 times mellomrom. I så fall vil det være svært
alvorlig. Mens jeg stod i valglokalet og ventet på å bli registrert,
gikk en annen velger inn i det ene stemmeavlukket. Etter en kort
stund kom vedkommende ut igjen og sa at ikke alle stemmesedlene
var der. Det ble ikke sagt spesifikt hva som manglet. En person
fra valgpersonalet (Øystein Kollstad) gikk da inn, og kom etter
en stund ut og sa at det nå var i orden. Vedkommende velger gikk
da inn i avlukket igjen. Jeg antar at denne personen er identisk med
den som tidligere har innlevert klage.
Like etterpå
ble jeg henvist til det andre avlukket i dette valglokalet. Jeg
kan tilkjennegi at jeg hadde til hensikt å stemme på Miljøpartiet
de Grønne. Min forundring var derfor stor da jeg ikke fant liste
for dette partiet i avlukket. Jeg lette grundig gjennom rekken av
lister 2 ganger for å være sikker på at jeg ikke hadde sett feil. Deretter
gikk jeg ut og gav beskjed om at det også der manglet valgsedler.
Øystein Kollstad gikk da inn og etter 12 minutter kom han ut og
sa at det var i orden. Jeg gikk tilbake i avlukket og fant listen
for Miljøpartiet de Grønne, som da plutselig lå midt i rekken av
lister.
I etterkant ble jeg svært usikker på hva
dette dreide seg om, og hva jeg eventuelt skulle gjøre med det.
Jeg spekulerte på mange forklaringer. Jeg turte ikke utelukke 100%
at jeg ikke kunne ha oversett at listen faktisk var der, men jeg
lette som sagt gjennom 2 ganger uten å se noe. En annen mulighet
jeg så for meg var at en annen velger kunne ha tatt en liste fra
et annet parti, for så å ville legge den tilbake, men uforvarende
lagt den øverst i feil bunke. Men jeg kunne heller ikke huske å
ha sett to bunker tilsynelatende med liste fra samme parti. En tredje
mulighet kunne være at valgpersonalet ved en feiltagelse hadde glemt
å legge ut liste. Det siste er jeg imidlertid svært tvilende til.
Det skulle i tilfelle bety at det ikke var lagt ut lister for Miljøpartiet
de Grønne i det hele tatt fra valglokalet åpnet dagen før. Men hvis
en ser bort fra de 9 forhåndsstemmene, så var det minst 56 andre
personer som avgav stemme for dette partiet i Lesja. Den omtalte
episoden skjedde halvannen time før valglokalet stengte på mandag.
Det ville være merkelig om ikke minst 1 av de andre stemmene ble
avgitt i kulturhuset tidligere i løpet av valget (søndag eller mandag
formiddag), og da skulle det i tilfelle vært oppdaget tidligere,
dersom det ikke var lagt ut lister for Miljøpartiet de Grønne helt
fra begynnelsen av valget. Dersom de manglende listene skulle være
en forglemmelse, så er det også litt underlig, sett på bakgrunn
av at lister fra tilsynelatende samme parti manglet i begge avlukkene
på kulturhuset. Forglemmelsen skulle i så fall ha skjedd 2 ganger.
Jeg
vil forøvrig presisere at jeg ikke har noen som helst grunn til
å mistenke noen av valgmedarbeiderne for bevisst å ha utelatt listene
for Miljøpartiet de Grønne. Jeg finner det svært usannsynlig.
Men
etter å ha tenkt grundig gjennom hendelsen, sitter jeg igjen med
svært ubehagelig følelse. Når jeg tenker gjennom sannsynligheten
av mulige forklaringer, så ender jeg opp med at det mest sannsynlige
er at noen utenforstående (en annen velger) bevisst har gjort sabotasje
ved å fjerne listene for Miljøpartiet de Grønne. Det er i tilfelle
svært alvorlig og ganske skremmende. Det er spesielt alvorlig fordi
det i så fall må ha vært organisert. Dersom det medfører riktighet
at det manglet lister for Miljøpartiet de Grønne i begge avlukkene
på kulturhuset, så må det nødvendigvis ha vært to personer som har
gjort det samme.
Jeg ber om at denne klagen og min
detaljerte redegjørelse blir lagt til grunn for videre undersøkelse
av saken.»
Lesja kommune har gitt følgende redegjørelse:
«Vurdering:
Valgstyret vil presisere
at manglende utlegging av stemmesedler for Miljøpartiet De Grønne
kun gjaldt Kyrkjebygda stemmested, ett av fem stemmesteder i Lesja
kommune. Både under forhåndsstemmeperioden og ved alle de andre stemmelokalene
på valgdagen, har stemmesedlene for MDG vært tilgjengelige. Verken valgstyret
eller stemmestyret kan med sikkerhet si i hvilket tidsrom stemmesedler
for MGD manglet i valglokalet, men alle presiserer at dette ikke
er resultat av en bevisst handling.
Vedtak
Valgstyret
i Lesja har behandlet klagen og tatt denne til etterretning, samtidig
som en beklager det inntrufne på det sterkeste. Det må presiseres at
feilen ikke var en bevisst handling, og at manglende utlegg av lister
gjaldt ett av fem stemmesteder. Likevel ser valgstyret det alvorlige
i saken, og vil for senere valg innskjerpe rutinene slik at en unngår
lignende hendelser.»
Valgloven § 131 (1) fastslår at alle som har stemmerett
kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen
av stortingsvalget i det fylket vedkommende er manntallsført. Klage
må fremmes innen syv dager etter valgdagen. De formelle vilkår for
klage er oppfylt.
En klage kan tas til følge dersom det er begått feil
som antas å ha hatt betydning for utfallet av valget. Valgloven
§ 133 (3) fastsetter at Stortinget skal kjenne stortingsvalget i
en kommune eller i et fylke ugyldig hvis det er begått feil som antas
å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som det ikke er
mulig å rette.
På valgtinget skal stemmemottakere påse at stemmesedler
for alle godkjente valglister er tilgjengelig for velgerne. Dette
følger ikke direkte av valgloven, men er sedvane. Regelen er fastsatt
som rutine i valghåndbokens punkt 12.6. Her heter det:
«Et medlem av stemmestyret, eller en annen som stemmestyret
har utpekt til det, bør jevnlig inspisere stemmeavlukkene eller
stemmeseddelbordet/bordene og forvisse seg om at det til enhver
tid er tilgjengelig stemmesedler for alle valglistene samt skrivesaker.
Det er viktig å påse at det ikke mangler stemmesedler for enkelte valglister.»
Departementet er enig med klageren i at det
ble begått en feil i forbindelse med valgtinget ved Lesja kulturhus
når stemmesedler for Miljøpartiet De Grønne manglet på ettermiddagen 9. september
2013.
Det er imidlertid ikke opplyst noe som tyder
på at dette har hatt betydning for valgutfallet. Vi anbefaler derfor
at klagen ikke tas til følge.
Riksvalgstyret slutter seg til departementets
vurdering av klagen.
Klage fra Steinar Tronhus over gjennomføringen av
stemmegivningen ved Lesja kulturhus tas ikke til følge.
Stein Wolff Frydenlund har i brev av 19. august 2013
sendt følgende klage:
«Da jeg skulle forhåndsstemme i dag, ble ikke valget
mitt gjennomført som et hemmelig valg. Derfor klager jeg på gjennomføringen
av forhåndsstemmegivningen i Fyllingsdalen.
Jeg hadde
med meg valgkort og gikk ca kl. 15.45 i dag til biblioteket på Oasen.
Etter å ha funnet ønsket stemmeseddel i avlukket og fått den stemplet,
viste det seg at jeg hadde tatt med meg feil seddelbok og ikke kunne
legitimere meg. I stedet for å gi meg stemmeseddelen, valgte funksjonærene
å ta hånd om seddelen for å makulere den.
Da jeg
kom tilbake, etter å ha hentet nødvendig legitimasjon, gjorde jeg
valgfunksjonæren oppmerksom på at valget mitt ikke var hemmelig
all den tid de trakk inn stemmeseddelen min i stedet for å gi den
til meg. Funksjonæren mente det de hadde gjort var uproblematisk,
for de hadde jo taushetsplikt. Jeg påpekte at jeg ikke hadde bedt om
å få med meg en funksjonær inn i stemmeavlukket. Etterpå understreket
jeg at når de trakk inn stemmeseddelen min for å makulere den, tilsvarte
det å åpne opp en brettet stemmeseddel for å se hva velgeren hadde
stemt. Når funksjonærene trakk inn og rev i stykker stemmeseddelen
min, kunne de også brette den opp og se hva jeg ville stemme.
Jeg
oppfordrer valgstyret til å iverksette tiltak som hindrer flere
slike uheldige episoder ved gjennomføringen av årets stortingsvalg.»
Bergen kommune har gitt følgende redegjørelse:
«Klager opplyser at han hadde med seg valgkort til
stemmelokalet. Etter å ha hentet stemmeseddel istemmeavlukket ble
seddelen stemplet av en av valgmedarbeiderne. Det viste seg så at
velger hadde glemt å ta med seg legitimasjon, og stemmeprosessen
ble avbrutt. Når en stemmeseddel er stemplet må den legges i urnen
eller makuleres dersom valghandlingen av ulike årsaker ikke kan
gjennomføres.
Valgfunksjonæren tok stemmeseddelen
for å makulere den. Klager skriver i sin klage at han da påpekte
overfor funksjonæren at funksjonæren dermed kunne åpne seddelen
for å se hva han hadde stemt. Ifølge klagen fikk han da til svar
at det var uproblematisk på grunn av valgmedarbeideres taushetsplikt.
Velger klager på at det ikke ble gjennomført et hemmelig valg.
Gjeldende
prosedyre ved mottak av stemmegivninger er at velgeren blir funnet
i valgsystemet EVA, og at identiteten til velger sjekkes ved at
søker viser gyldig legitimasjon. Etter at identiteten er sjekket
skal velger levere den brettede stemmeseddelen for stempling, og
velgeren skal putte stemmeseddelen i valgurnen. Stemmegivningen
skal deretter registreres i EVA.
Bystyredirektøren
vurderer at det i tilfellet som er påklagd har blitt gjort feil
ved forhåndsstemmemottaket. Stemmeseddelen ble stemplet før legitimasjon
ble vist, og ikke etter slik prosedyren er. Når stemmeseddelen først
er stemplet kan den ikke tas ut av stemmelokalet før den er makulert;
dette for å hindre at en velger kan avgi mer enn en stemme. Riktig prosedyre
vil være at velgeren kan makulere stemmeseddelen i valglokalet ved
enten selv å makulere den i en makuleringsmaskin dersom det finnes,
eller ved at velger selv river stemmeseddelen i stykker og tar med
seg den makulerte seddelen. I begge tilfeller skal det være i påsyn
av stemmemottakeren.
Bystyrets kontor har vært i
kontakt med leder for forhåndsstemmemottaket i Oasen bibliotekfilial og
har også snakket med den aktuelle forhåndsstemmemottakeren. Rutinene
er gjennomgått for å sikre at rett prosedyre blir fulgt både med
hensyn til når en stemmeseddel er klar for stempling, og også hva
som vil være rett prosedyre dersom en stemmeseddel må makuleres.
Dette vil også bli tatt opp med de øvrige stemmemottakene.
Forslag
til vedtak: Saken tas til orientering.»
Valgloven § 131 (1) fastslår at alle som har stemmerett
kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen
av stortingsvalget i det fylket vedkommende er manntallsført. Klage
må fremmes innen syv dager etter valgdagen. De formelle vilkår for
klage er oppfylt.
En klage kan tas til følge dersom det er begått feil
som antas å ha hatt betydning for utfallet av valget. Valgloven
§ 133 (3) fastsetter at Stortinget skal kjenne stortingsvalget i
en kommune eller i et fylke ugyldig hvis det er begått feil som antas
å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som det ikke er
mulig å rette.
Valglovens § 95 (2) fastsetter at velger som
er ukjent for stemmemottaker, skal legitimere seg. Velger skal deretter
krysses av i manntallet, og stemmeseddelen skal stemples. Velgeren
skal selv legge stemmeseddelen i urnen, jf. valgloven § 95 (6).
I dette tilfellet har valgfunksjonæren stemplet stemmeseddelen
før legitimasjon ble fremvist. Siden velger ikke hadde med legitimasjon,
og måtte hente denne, var det korrekt å makulere den stemplede stemmeseddelen.
Stemplede stemmesedler skal ikke tas ut av valglokalet. Dette for
å sikre at en velger ikke får avgitt og godkjent flere stemmer.
Ved forhåndstemmegivningen skal stemmemottakere
påse at mottak av stemmesedler, kontroll av legitimasjon og makulering
av stemmeseddel blir utført korrekt. Det er begått en rutinefeil
ved at stemmeseddelen ble stemplet før legitimasjon ble vist. Valgfunksjonæren
har imidlertid korrekt makulert seddelen.
Det er ikke opplyst noe i denne saken som tyder på
at dette avviket i rutiner har hatt betydning for valg-utfallet.
Vi anbefaler derfor at klagen ikke tas til følge.
Riksvalgstyret slutter seg til departementets
vurdering av klagen.
Klage fra Stein Wolff Frydenlund over gjennomføringen
av forhåndsstemmegivningen ved Oasen bibliotek i Bergen tas ikke
til følge.
Ragnhild Melleby Aslaksen har i epost av 12. september
2013 sendt følgende klage:
«1. Først gang ble man avvist og fortalt at det ikke
var mulig å stemme verken til Stortingsvalget eller Sametingsvalget!
2. Neste gang: Ved tidligstemminga var det kun anledning
til å stemme til Stortingsvalget!! Har hatt to stykker som ikke
fikk stemt til Sametingsvalget. Dette synes jeg er svært alvorlig
og det går utover demokratiet!
Jeg ønsker at det
her sjekkes opp og avdekker hvor feilen kan ligge ift tidligstemminga
og at deretter når som Forhåndstemminga som er i gang, at folk får
stemt til Sametingsvalget også.
Det kan ikke være
slik at folk ikke får stemt?»
Vadsø kommune har gitt følgende redegjørelse:
«Et avisoppslag før tidligstemmeperioden begynte,
gjorde at mange velgere kom for å forhåndsstemme i tidligstemmeperioden.
Pågangen
ble stor for forhåndsstemmemottakerne på Servicekontoret, og velgerne
ble oppfordret om å komme tilbake den 12. august dersom de hadde
mulighet til det. Dette med tanke på at alle lister da ville være
på plass. Det var en del misnøye fra velgere på at listene fra Sametinget ikke
var tilgjengelig i tidligstemmeperioden.
Ut fra det
som er fanget opp, beror det hele på en misforståelse fra forhåndsstemmemottaker
vedr. viktigheten for den aktuelle velger å få avgi stemme i tidligstemmeperioden.
Velger var den 08.08.13 første gang for å avgi stemme, deretter den
09.08.13, da fikk velger avgitt stemme til stortingsvalget.
Vadsø
kommune mottok stemmesedler for alle godkjente valglister fra Sametinget
utpå dagen den 12.08.13. Velgere som ville avgi stemme før dette,
måtte avgi stemmen på blank blå stemmeseddel. Eksakt hva som er
skjedd i nevnte tilfelle er uklart og bare å beklage.»
Valgloven § 131 (1) fastslår at alle som har stemmerett
kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen
av stortingsvalget i det fylket vedkommende er manntallsført. Klage
må fremmes innen syv dager etter valgdagen. De formelle vilkår for
klage er oppfylt.
En klage kan tas til følge dersom det er begått feil
som antas å ha hatt betydning for utfallet av valget. Valgloven
§ 133 (3) fastsetter at Stortinget skal kjenne stortingsvalget i
en kommune eller i et fylke ugyldig hvis det er begått feil som antas
å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som det ikke er
mulig å rette.
I valgforskriftens § 24a (1) heter det:
«Valgstyret plikter å tilrettelegge for at velgere som
henvender seg til kommunen i perioden 1. juli til 9. august får
avgitt stemme.»
Departementet understreker at det er valgstyret som
har ansvar for å sørge for tilstrekkelig bemanning for å kunne ta
imot tidligstemmer til stortingsvalget. Det er viktig at velgere
som ønsker å avgi stemme, ikke blir avvist. Velgere bør ikke henvises
til å komme tilbake under den ordinære stemmeperioden. I tidligstemmeperioden skal
departementets generelle stemmeseddel benyttes.
Departementet er enig med klageren i at det
er begått en feil ved tidligstemmegivningen i Vadsø kommune. Det
er imidlertid ikke opplyst noe som tyder på at dette har hatt betydning
for valgutfallet. Vi anbefaler derfor at klagen ikke tas til følge.
Klagen over at velgere ikke fikk stemt ved sametingsvalget
blir behandlet av Sametinget.
Riksvalgstyret slutter seg til departementets
vurdering av klagen.
Klage fra Ragnhild Melleby Aslaksen over forhåndsstemmegivningen
i Vadsø kommune tas ikke til følge.
Terje Storsanden har i epost av 8. september 2013
til Fylkesmannen i Oppland sendt følgende klage:
«Det protesteres på at det ble avholdt ordinært valgting
for lillehamringer i rådhuset i Lillehammer fredag 9 september 2013.
Stemmene ble ikke lagt i forseglet konvolutt, vedlagt valgkort og
lagt i ordinær konvolutt for avlagt stemme. I stedet ble jeg i etterkant,
da jeg kom på hvordan forhåndsstemmer SKAL håndteres, så var det
for seint. Dette betyr at man avholdt ordinært valgting denne dagen
innabygds. Dette mener jeg er i strid med Valglovens §10. Videre
protesteres det på at man ikke uttrykkelig fortalte meg endring
av forhåndsstemme ble umulig, før jeg i etterkant spurte om hva
jeg vill oppleve på selve Valgdagen. Den banale forklaringen var
at endring av stemmen ville bli forkastet. Jeg har for øvrig forklart
saksløpet her: http://storfanden.no/2013/09/valgfusk/.»
Lillehammer kommune har gitt følgende redegjørelse:
«Klager hevder det ble avholdt ordinært valgting i
Lillehammer kommunes rådhus i forhåndsstemmeperioden. I klagen oppgir
vedkommende å ha avlagt forhåndsstemme fredag 09.09.2013. Med bakgrunn
i at forhåndsstemmingen ble avsluttet fredag 06.09., antas dato oppgitt
i klagen for å være feil. Stemmen ble ved mottak ikke lagt i forseglet
konvolutt, men stemplet og lagt i urne. Ihht. klagen, anses dette
å være i strid med valgloven § 10, da velger ønsket at stemmen skulle
bli lagt i forseglet konvolutt med valgkort. Videre hevdes at vedkommende burde
ha blitt opplyst om at det ikke ville være mulig å endre forhåndsstemmen
i etterkant.
Vedtak:
Klage
på forhåndsstemmegivningen i Lillehammer kommune avvises, og klagen
oversendes Riksvalgstyret v/Kommunal og regionaldepartementet for
videre klagebehandling.»
Valgloven § 131 (1) fastslår at alle som har stemmerett
kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen
av stortingsvalget i det fylket vedkommende er manntallsført. Klage
må fremmes innen syv dager etter valgdagen. De formelle vilkår for
klage er oppfylt.
En klage kan tas til følge dersom det er begått feil
som antas å ha hatt betydning for utfallet av valget. Valgloven
§ 133 (3) fastsetter at Stortinget skal kjenne stortingsvalget i
en kommune eller i et fylke ugyldig hvis det er begått feil som antas
å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som det ikke er
mulig å rette.
Forhåndsstemmegivning i egen kommune er regulert
i valglovens § 84 annet ledd. Her heter det at
«Velger som er manntallsført i kommunen legger selv
stemmeseddelen i en urne, etter at den er stemplet. Stemmemottaker
setter kryss i manntallet ved vedkommendes navn.»
Ved forhåndsstemming skal velgere som avgir stemme
i den kommunen de er manntallsført i, ikke legge stemmeseddelen
i en stemmeseddelkonvolutt. De skal i stedet legge sin stemmeseddel,
etter at den er stemplet, direkte i valgurnen, slik reglene også
er på valgtinget
Departementet legger til grunn at Lillehammer kommune
har fulgt regelverket og at det dermed ikke er begått feil i denne
saken. Velgeren har avlagt en forhåndsstemme i egen kommune som er
mottatt på vanlig måte.
Departementet mener at det ikke kan kreves at hver
enkelt velger opplyses om at stemmegivningen er endelig under forhåndsstemmingen.
Muligheten til å stemme på nytt på valgdagen, hvis man hadde forhåndsstemmet, ble
tatt bort i 1997.
Vi anbefaler derfor at klagen ikke tas til følge.
Riksvalgstyret slutter seg til departementets
vurdering av klagen.
Klage fra Terje Storsanden over gjennomføringen
av forhåndsstemmegivningen i Lillehammer kommune tas ikke til følge.
AUSTAGDER FYLKE |
3 distriktsmandater |
Divisjon med | | 1,4 | 3 | 5 | 7 | 9 |
| Stemmer | | | | | |
| | I | | | | |
Arbeiderpartiet | 17 623 | 12 588 | 5 874 | | | |
| | II | | | | |
Høyre | 16 303 | 11 645 | 5 434 | | | |
| | III | | | | |
Fremskrittspartiet | 11 278 | 8 056 | 3 759 | | | |
Kristelig Folkeparti | 7 019 | 5 014 | | | | |
Venstre | 3 033 | 2 166 | | | | |
Senterpartiet | 2 815 | 2 011 | | | | |
Sosialistisk Venstreparti | 1 652 | 1 180 | | | | |
Miljøpartiet De Grønne | 1 242 | 887 | | | | |
De Kristne | 862 | 616 | | | | |
Pensjonistpartiet | 354 | 253 | | | | |
Rødt | 345 | 246 | | | | |
Piratpartiet | 176 | 126 | | | | |
Kristent Samlingsparti | 117 | 84 | | | | |
Demokratene i Norge | 46 | 33 | | | | |
Kystpartiet | 35 | 25 | | | | |
Arbeiderpartiet får mandat nr. 1.
Høyre får mandat nr. 2.
Fremskrittspartiet får mandat nr. 3.
VESTAGDER FYLKE |
5 distriktsmandater |
Divisjon med | | 1,4 | 3 | 5 | 7 | 9 |
| Stemmer | | | | | |
| | I | V | | | |
Høyre | 26 818 | 19 156 | 8 939 | 5 364 | | |
| | II | | | | |
Arbeiderpartiet | 23 227 | 16 591 | 7 742 | | | |
| | III | | | | |
Fremskrittspartiet | 17 863 | 12 759 | 5 954 | | | |
| | IV | | | | |
Kristelig Folkeparti | 13 536 | 9 669 | 4 512 | | | |
Venstre | 4 205 | 3 004 | | | | |
Senterpartiet | 2 962 | 2 116 | | | | |
Sosialistisk Venstreparti | 2 568 | 1 834 | | | | |
Miljøpartiet De Grønne | 2 196 | 1 569 | | | | |
De Kristne | 1 975 | 1 411 | | | | |
Pensjonistpartiet | 881 | 629 | | | | |
Demokratene i Norge | 516 | 369 | | | | |
Rødt | 460 | 329 | | | | |
Piratpartiet | 284 | 203 | | | | |
Det Liberale Folkepartiet | 65 | 46 | | | | |
Kystpartiet | 43 | 31 | | | | |
Norges Kommunistiske Parti | 41 | 29 | | | | |
Høyre får mandat nr. 1 og 5.
Arbeiderpartiet får mandat nr. 2.
Fremskrittspartiet får mandat nr. 3.
Kristelig Folkeparti får mandat nr. 4.
AKERSHUS FYLKE |
16 distriktsmandater |
Divisjon med | | 1,4 | 3 | 5 | 7 | 9 | 11 | 13 | 15 |
| Stemmer | | | | | | | | |
| | I | IV | VI | IX | XII | XV | XVI | |
Høyre | 108 860 | 77 757 | 36 287 | 21 772 | 15 551 | 12 096 | 9 896 | 8 374 | 7 257 |
| | II | V | VII | XI | XIV | | | |
Arbeiderpartiet | 91 364 | 65 260 | 30 455 | 18 273 | 13 052 | 10 152 | 8 306 | | |
| | III | VIII | XIII | | | | | |
Fremskrittspartiet | 54 658 | 39 041 | 18 219 | 10 932 | 7 808 | | | | |
| | X | | | | | | | |
Venstre | 20 217 | 14 441 | 6 739 | | | | | | |
Sosialistisk Venstreparti | 11 305 | 8 075 | | | | | | | |
Kristelig Folkeparti | 10 377 | 7 412 | | | | | | | |
Miljøpartiet De Grønne | 9 804 | 7 003 | | | | | | | |
Senterpartiet | 8 111 | 5 794 | | | | | | | |
Rødt | 2 365 | 1 689 | | | | | | | |
Pensjonistpartiet | 1 557 | 1 112 | | | | | | | |
Piratpartiet | 1 106 | 790 | | | | | | | |
De Kristne | 792 | 566 | | | | | | | |
Kristent Samlingsparti | 197 | 141 | | | | | | | |
Det Liberale Folkepartiet | 195 | 139 | | | | | | | |
Kystpartiet | 149 | 106 | | | | | | | |
Demokratene i Norge | 115 | 82 | | | | | | | |
Samfunnspartiet | 77 | 55 | | | | | | | |
Høyre får mandat nr. 1, 4, 6, 9, 12, 15 og 16.
Arbeiderpartiet får mandat nr. 2, 5, 7, 11 og 14.
Fremskrittspartiet får mandat nr. 3, 8 og 13.
Venstre får mandat nr. 10.
BUSKERUD FYLKE |
8 distriktsmandater |
Divisjon med | | 1,4 | 3 | 5 | 7 | 9 |
| Stemmer | | | | | |
| | I | IV | VI | | |
Arbeiderpartiet | 47 572 | 33 980 | 15 857 | 9 514 | 6 796 | |
| | II | V | VIII | | |
Høyre | 43 515 | 31 082 | 14 505 | 8 703 | 6 216 | |
| | III | VII | | | |
Fremskrittspartiet | 27 854 | 19 896 | 9 285 | 5 571 | | |
Senterpartiet | 9 110 | 6 507 | | | | |
Venstre | 6 913 | 4 938 | | | | |
Kristelig Folkeparti | 4 863 | 3 474 | | | | |
Sosialistisk Venstreparti | 4 094 | 2 924 | | | | |
Miljøpartiet De Grønne | 3 345 | 2 389 | | | | |
Rødt | 905 | 646 | | | | |
De Kristne | 736 | 526 | | | | |
Piratpartiet | 508 | 363 | | | | |
Kystpartiet | 135 | 96 | | | | |
Kristent Samlingsparti | 125 | 89 | | | | |
Demokratene i Norge | 80 | 57 | | | | |
Samfunnspartiet | 56 | 40 | | | | |
Arbeiderpartiet får mandat nr. 1, 4 og 6.
Høyre får mandat nr. 2, 5 og 8.
Fremskrittspartiet får mandat nr. 3 og 7.
FINNMARK FYLKE |
4 distriktsmandater |
Divisjon med | | 1,4 | 3 | 5 | 7 | 9 | |
| Stemmer | | | | | | |
| | I | III | | | | |
Arbeiderpartiet | 15 003 | 10 716 | 5 001 | 3 001 | | | |
| | II | | | | | |
Høyre | 8 032 | 5 737 | 2 677 | | | | |
| | IV | | | | | |
Fremskrittspartiet | 6 038 | 4 313 | 2 013 | | | | |
Sosialistisk Venstreparti | 1 952 | 1 394 | | | | | |
Senterpartiet | 1 403 | 1 002 | | | | | |
Venstre | 1 359 | 971 | | | | | |
Kristelig Folkeparti | 1 117 | 798 | | | | | |
Miljøpartiet De Grønne | 844 | 603 | | | | | |
Kystpartiet | 550 | 393 | | | | | |
Sykehus til Alta | 467 | 334 | | | | | |
Rødt | 351 | 251 | | | | | |
De Kristne | 335 | 239 | | | | | |
Piratpartiet | 144 | 103 | | | | | |
Kristent Samlingsparti | 41 | 29 | | | | | |
Demokratene i Norge | 23 | 16 | | | | | |
Arbeiderpartiet får mandat nr. 1 og 3.
Høyre får mandat nr. 2.
Fremskrittspartiet får mandat nr. 4.
HEDMARK FYLKE |
6 distriktsmandater |
Divisjon med | | 1,4 | 3 | 5 | 7 | 9 | |
| Stemmer | | | | | | |
| | I | II | V | | | |
Arbeiderpartiet | 48 694 | 34 781 | 16 231 | 9 739 | 6 956 | | |
| | III | | | | | |
Høyre | 20 600 | 14 714 | 6 867 | | | | |
| | IV | | | | | |
Fremskrittspartiet | 15 316 | 10 940 | 5 105 | | | | |
| | VI | | | | | |
Senterpartiet | 11 483 | 8 202 | 3 828 | | | | |
Sosialistisk Venstreparti | 4 393 | 3 138 | | | | | |
Venstre | 3 805 | 2 718 | | | | | |
Kristelig Folkeparti | 2 871 | 2 051 | | | | | |
Miljøpartiet De Grønne | 2 224 | 1 589 | | | | | |
Pensjonistpartiet | 1 719 | 1 228 | | | | | |
Rødt | 773 | 552 | | | | | |
De Kristne | 414 | 296 | | | | | |
Piratpartiet | 311 | 222 | | | | | |
Demokratene i Norge | 63 | 45 | | | | | |
Kystpartiet | 57 | 41 | | | | | |
Arbeiderpartiet får mandat nr. 1, 2 og 5.
Høyre får mandat nr. 3.
Fremskrittspartiet får mandat nr. 4.
Senterpartiet får mandat nr. 6.
HORDALAND FYLKE |
15 distriktsmandater |
Divisjon med | | 1,4 | 3 | 5 | 7 | 9 | 11 |
| Stemmer | | | | | | |
| | I | IV | VI | X | XIV | |
Høyre | 89 682 | 64 059 | 29 894 | 17 936 | 12 812 | 9 965 | 8 153 |
| | II | V | IX | XII | | |
Arbeiderpartiet | 71 216 | 50 869 | 23 739 | 14 243 | 10 174 | 7 913 | |
| | III | VIII | | | | |
Fremskrittspartiet | 43 357 | 30 969 | 14 452 | 8 671 | | | |
| | VII | | | | | |
Kristelig Folkeparti | 22 114 | 15 796 | 7 371 | | | | |
| | XI | | | | | |
Venstre | 16 614 | 11 867 | 5 538 | | | | |
| | XIII | | | | | |
Sosialistisk Venstreparti | 14 143 | 10 102 | 4 714 | | | | |
| | XV | | | | | |
Senterpartiet | 12 490 | 8 921 | 4 163 | | | | |
Miljøpartiet De Grønne | 9 171 | 6 551 | | | | | |
Rødt | 2 687 | 1 919 | | | | | |
De Kristne | 2 422 | 1 730 | | | | | |
Piratpartiet | 1 062 | 759 | | | | | |
Pensjonistpartiet | 631 | 451 | | | | | |
Demokratene i Norge | 275 | 196 | | | | | |
Kystpartiet | 267 | 191 | | | | | |
Folkemakten | 175 | 125 | | | | | |
Norges Kommunistiske Parti | 127 | 91 | | | | | |
Høyre får mandat nr. 1, 4, 6, 10 og 14.
Arbeiderpartiet får mandat nr. 2, 5, 9 og 12.
Fremskrittspartiet får mandat nr. 3 og 8.
Kristelig Folkeparti får mandat nr. 7.
Venstre får mandat nr. 11.
Sosialistisk Venstreparti får mandat nr. 13.
Senterpartiet får mandat nr. 15.
MØRE OG ROMSDAL |
8 distriktsmandater |
Divisjon med | | 1,4 | 3 | 5 | 7 |
| Stemmer | | | | |
| | I | IV | | |
Høyre | 37 594 | 26 853 | 12 531 | 7 519 | |
| | II | V | | |
Arbeiderpartiet | 36 048 | 25 749 | 12 016 | 7 210 | |
| | III | VI | | |
Fremskrittspartiet | 28 746 | 20 533 | 9 582 | 4 107 | |
| | VII | | | |
Kristelig Folkeparti | 12 786 | 9 133 | 4 262 | | |
| | VIII | | | |
Senterpartiet | 11 749 | 8 392 | 3 916 | | |
Venstre | 7 965 | 5 689 | | | |
Sosialistisk Venstreparti | 3 532 | 2 523 | | | |
Miljøpartiet De Grønne | 1 963 | 1 402 | | | |
De Kristne | 1 534 | 1 096 | | | |
Rødt | 642 | 459 | | | |
Piratpartiet | 479 | 342 | | | |
Kystpartiet | 159 | 114 | | | |
Demokratene i Norge | 94 | 67 | | | |
Høyre får mandat nr. 1 og 4.
Arbeiderpartiet får mandat nr. 2 og 5.
Fremskrittspartiet får mandat nr. 3 og 6.
Kristelig Folkeparti får mandat nr. 7.
Senterpartiet får mandat nr. 8.
NORDLAND FYLKE |
8 distriktsmandater |
Divisjon med | | 1,4 | 3 | 5 | 7 | 9 | |
| Stemmer | | | | | | |
| | I | IV | VI | VIII | | |
Arbeiderpartiet | 46 743 | 33 388 | 15 581 | 9 349 | 6 678 | 5 194 | |
| | II | V | | | | |
Høyre | 28 271 | 20 194 | 9 424 | 5 654 | | | |
| | III | VII | | | | |
Fremskrittspartiet | 25 020 | 17 871 | 8 340 | 5 004 | | | |
Senterpartiet | 9 237 | 6 598 | | | | | |
Sosialistisk Venstreparti | 6 907 | 4 934 | | | | | |
Venstre | 4 938 | 3 527 | | | | | |
Kristelig Folkeparti | 4 886 | 3 490 | | | | | |
Miljøpartiet De Grønne | 2 653 | 1 895 | | | | | |
Rødt | 2 164 | 1 546 | | | | | |
De Kristne | 698 | 499 | | | | | |
Piratpartiet | 451 | 322 | | | | | |
Kystpartiet | 424 | 303 | | | | | |
Pensjonistpartiet | 416 | 297 | | | | | |
Folkeliste mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja
| 268 | 191 | | | | | |
Samfunnspartiet | 92 | 66 | | | | | |
Demokratene i Norge | 60 | 43 | | | | | |
Norges Kommunistiske Parti | 58 | 41 | | | | | |
Arbeiderpartiet får mandat nr. 1, 4, 6 og 8.
Høyre får mandat nr. 2 og 5.
Fremskrittspartiet får mandat nr. 3 og 7.
OPPLAND FYLKE |
6 distriktsmandater |
Divisjon med | | 1,4 | 3 | 5 | 7 | 9 |
| Stemmer | | | | | |
| | I | II | VI | | |
Arbeiderpartiet | 44 050 | 31 464 | 14 683 | 8 810 | 6 293 | |
| | III | | | | |
Høyre | 20 537 | 14 669 | 6 846 | | | |
| | IV | | | | |
Fremskrittspartiet | 13 683 | 9 774 | 4 561 | | | |
| | V | | | | |
Senterpartiet | 13 162 | 9 401 | 4 387 | | | |
Venstre | 4 248 | 3 034 | | | | |
Kristelig Folkeparti | 3 418 | 2 441 | | | | |
Sosialistisk Venstreparti | 3 165 | 2 261 | | | | |
Miljøpartiet De Grønne | 2 583 | 1 845 | | | | |
Rødt | 817 | 584 | | | | |
Pensjonistpartiet | 802 | 573 | | | | |
De Kristne | 460 | 329 | | | | |
Piratpartiet | 298 | 213 | | | | |
Kystpartiet | 74 | 53 | | | | |
Det Liberale Folkepartiet | 58 | 41 | | | | |
Demokratene i Norge | 54 | 39 | | | | |
Arbeiderpartiet får mandat nr. 1, 2 og 6.
Høyre får mandat nr. 3.
Fremskrittspartiet får mandat nr. 4.
Senterpartiet får mandat nr. 5.
OSLO FYLKE |
18 distriktsmandater |
Divisjon med | | 1,4 | 3 | 5 | 7 | 9 | 11 | 13 |
| Stemmer | | | | | | | |
| | I | III | VI | X | XIV | XVI | |
Arbeiderpartiet | 106 001 | 75 715 | 35 334 | 21 200 | 15 143 | 11 778 | 9 636 | 8 154 |
| | II | IV | VII | XI | XV | XVIII | |
Høyre | 103 834 | 74 167 | 34 611 | 20 767 | 14 833 | 11 537 | 9 439 | 7 987 |
| | V | XIII | | | | | |
Fremskrittspartiet | 40 660 | 29 043 | 13 553 | 8 132 | | | | |
| | VIII | XVII | | | | | |
Venstre | 28 619 | 20 442 | 9 540 | 5 724 | | | | |
| | IX | | | | | | |
Sosialistisk Venstreparti | 21 924 | 15 660 | 7 308 | | | | | |
| | XII | | | | | | |
Miljøpartiet De Grønne | 19 356 | 13 826 | 6 452 | | | | | |
Rødt | 11 133 | 7 952 | | | | | | |
Kristelig Folkeparti | 9 850 | 7 036 | | | | | | |
Senterpartiet | 2 963 | 2 116 | | | | | | |
Piratpartiet | 1 357 | 969 | | | | | | |
Pensjonistpartiet | 1 172 | 837 | | | | | | |
De Kristne | 734 | 524 | | | | | | |
Det Liberale Folkepartiet | 267 | 191 | | | | | | |
Demokratene i Norge | 236 | 169 | | | | | | |
Norges Kommunistiske Parti | 143 | 102 | | | | | | |
Kystpartiet | 126 | 90 | | | | | | |
Kristent Samlingsparti | 97 | 69 | | | | | | |
Samfunnspartiet | 70 | 50 | | | | | | |
Arbeiderpartiet får mandat nr. 1, 3, 6, 10, 14 og 16.
Høyre får mandat nr. 2, 4, 7, 11, 15 og 18.
Fremskrittspartiet får mandat nr. 5 og 13.
Venstre får mandat nr. 8 og 17.
Sosialistisk Venstreparti får mandat nr. 9.
Miljøpartiet De Grønne får mandat nr. 12.
ROGALAND FYLKE |
13 distriktsmandater |
Divisjon med | | 1,4 | 3 | 5 | 7 | 9 |
| Stemmer | | | | | |
| | I | IV | VIII | X | |
Høyre | 72 470 | 51 764 | 24 157 | 14 494 | 10 353 | 8 052 |
| | II | VI | IX | | |
Arbeiderpartiet | 54 462 | 38 901 | 18 154 | 10 892 | 7 780 | |
| | III | VII | XI | | |
Fremskrittspartiet | 45 082 | 32 201 | 15 027 | 9 016 | 6 440 | |
| | V | XIII | | | |
Kristelig Folkeparti | 25 585 | 18 275 | 8 528 | 5 117 | | |
| | XII | | | | |
Senterpartiet | 12 621 | 9 015 | 4 207 | | | |
Venstre | 10 827 | 7 734 | | | | |
Sosialistisk Venstreparti | 7 908 | 5 649 | | | | |
Miljøpartiet De Grønne | 5 267 | 3 762 | | | | |
De Kristne | 2 296 | 1 640 | | | | |
Pensjonistpartiet | 1 191 | 851 | | | | |
Rødt | 1 060 | 757 | | | | |
Piratpartiet | 865 | 618 | | | | |
Kristent Samlingsparti | 351 | 251 | | | | |
Det Liberale Folkepartiet | 226 | 161 | | | | |
Kystpartiet | 202 | 144 | | | | |
Demokratene i Norge | 115 | 82 | | | | |
Norges Kommunistiske Parti | 67 | 48 | | | | |
Høyre får mandat nr. 1, 4, 8 og 10.
Arbeiderpartiet får mandat nr. 2, 6 og 9.
Fremskrittspartiet får mandat nr. 3, 7 og 11.
Kristelig Folkeparti får mandat nr. 5 og 13.
Senterpartiet får mandat nr. 12.
SOGN OG FJORDANE FYLKE |
3 distriktsmandater |
Divisjon med | | 1,4 | 3 | 5 | 7 | 9 |
| Stemmer | | | | | |
| | I | | | | |
Arbeiderpartiet | 17 183 | 12 274 | 5 728 | | | |
| | II | | | | |
Senterpartiet | 12 619 | 9 014 | 4 206 | | | |
| | III | | | | |
Høyre | 11 635 | 8 311 | 3 878 | | | |
Fremskrittspartiet | 6 608 | 4 720 | | | | |
Kristelig Folkeparti | 4 952 | 3 537 | | | | |
Venstre | 3 883 | 2 774 | | | | |
Sosialistisk Venstreparti | 2 076 | 1 483 | | | | |
Miljøpartiet De Grønne | 1 032 | 737 | | | | |
De Kristne | 515 | 368 | | | | |
Rødt | 386 | 276 | | | | |
Piratpartiet | 151 | 108 | | | | |
Kystpartiet | 100 | 71 | | | | |
Demokratene i Norge | 32 | 23 | | | | |
Arbeiderpartiet får mandat nr. 1.
Senterpartiet får mandat nr. 2.
Høyre får mandat nr. 3.
TELEMARK FYLKE |
5 distriktsmandater |
Divisjon med | | 1,4 | 3 | 5 | 7 | 9 |
| Stemmer | | | | | |
| | I | IV | V | | |
Arbeiderpartiet | 35 963 | 25 688 | 11 988 | 7 193 | 5 138 | |
| | II | | | | |
Høyre | 21 300 | 15 214 | 7 100 | | | |
| | III | | | | |
Fremskrittspartiet | 18 564 | 13 260 | 6 188 | | | |
Kristelig Folkeparti | 6 610 | 4 721 | | | | |
Senterpartiet | 4 360 | 3 114 | | | | |
Venstre | 3 393 | 2 424 | | | | |
Sosialistisk Venstreparti | 3 192 | 2 280 | | | | |
Miljøpartiet De Grønne | 2 116 | 1 511 | | | | |
De Kristne | 1 017 | 726 | | | | |
Rødt | 884 | 631 | | | | |
Piratpartiet | 239 | 171 | | | | |
Kristent Samlingsparti | 116 | 83 | | | | |
Kystpartiet | 68 | 49 | | | | |
Demokratene i Norge | 56 | 40 | | | | |
Arbeiderpartiet får mandat nr. 1, 4 og 5.
Høyre får mandat nr. 2.
Fremskrittspartiet får mandat nr. 3.
TROMS FYLKE |
5 distriktsmandater | | | | | | |
Divisjon med | | 1,4 | 3 | 5 | 7 | 9 |
| Stemmer | | | | | |
| | I | IV | | | |
Arbeiderpartiet | 27 436 | 19 597 | 9 145 | 5 487 | | |
| | II | V | | | |
Høyre | 19 663 | 14 045 | 6 554 | 3 933 | | |
| | III | | | | |
Fremskrittspartiet | 17 315 | 12 368 | 5 772 | | | |
Sosialistisk Venstreparti | 5 688 | 4 063 | | | | |
Senterpartiet | 5 636 | 4 026 | | | | |
Venstre | 3 687 | 2 634 | | | | |
Kristelig Folkeparti | 3 659 | 2 614 | | | | |
Miljøpartiet De Grønne | 2 190 | 1 564 | | | | |
Rødt | 1 608 | 1 149 | | | | |
Kystpartiet | 477 | 341 | | | | |
Piratpartiet | 382 | 273 | | | | |
De Kristne | 322 | 230 | | | | |
Kristent Samlingsparti | 92 | 66 | | | | |
Norges Kommunistiske Parti | 78 | 56 | | | | |
Demokratene i Norge | 37 | 26 | | | | |
Arbeiderpartiet får mandat nr. 1 og 4.
Høyre får mandat nr. 2 og 5.
Fremskrittspartiet får mandat nr. 3.
NORDTRØNDELAG FYLKE |
4 distriktsmandater |
Divisjon med | | 1,4 | 3 | 5 | 7 |
| Stemmer | | | | |
| | I | II | | |
Arbeiderpartiet | 32 054 | 22 896 | 10 685 | 6 411 | |
| | III | | | |
Senterpartiet | 12 796 | 9 140 | 4 265 | | |
| | IV | | | |
Høyre | 11 128 | 7 949 | 3 709 | | |
Fremskrittspartiet | 9 869 | 7 049 | | | |
Venstre | 3 158 | 2 256 | | | |
Sosialistisk Venstreparti | 2 596 | 1 854 | | | |
Kristelig Folkeparti | 2 707 | 1 934 | | | |
Miljøpartiet De Grønne | 1 051 | 751 | | | |
Rødt | 423 | 302 | | | |
Piratpartiet | 209 | 149 | | | |
De Kristne | 283 | 202 | | | |
Kristent Samlingsparti | 107 | 76 | | | |
Demokratene i Norge | 38 | 27 | | | |
Kystpartiet | 81 | 58 | | | |
Arbeiderpartiet får mandat nr. 1 og 2.
Senterpartiet får mandat nr. 3.
Høyre får mandat nr. 4.
SØRTRØNDELAG FYLKE |
9 distriktsmandater |
Divisjon med | | 1,4 | 3 | 5 | 7 | 9 |
| Stemmer | | | | | |
| | I | III | VI | VII | |
Arbeiderpartiet | 64 351 | 45 965 | 21 450 | 12 870 | 9 193 | 7 150 |
| | II | V | | | |
Høyre | 38 930 | 27 807 | 12 977 | 7 786 | | |
| | IV | IX | | | |
Fremskrittspartiet | 23 871 | 17 051 | 7 957 | 4 774 | | |
| | VIII | | | | |
Senterpartiet | 11 351 | 8 108 | 3 784 | | | |
Sosialistisk Venstreparti | 9 992 | 7 137 | | | | |
Venstre | 9 460 | 6 757 | | | | |
Kristelig Folkeparti | 6 562 | 4 687 | | | | |
Miljøpartiet De Grønne | 5 540 | 3 957 | | | | |
Rødt | 1 667 | 1 191 | | | | |
Pensjonistpartiet | 1 590 | 1 136 | | | | |
Piratpartiet | 857 | 612 | | | | |
De Kristne | 522 | 373 | | | | |
Demokratene i Norge | 210 | 150 | | | | |
Kristent Samlingsparti | 129 | 92 | | | | |
Kystpartiet | 139 | 99 | | | | |
Det Liberale Folkepartiet | 98 | 70 | | | | |
Norges Kommunistiske Parti | 97 | 69 | | | | |
Arbeiderpartiet får mandat nr. 1, 3, 6 og 7.
Høyre får mandat nr. 2 og 5.
Fremskrittspartiet får mandat nr. 4 og 9.
Senterpartiet får mandat nr. 8.
VESTFOLD FYLKE |
6 distriktsmandater |
Divisjon med | | 1,4 | 3 | 5 | 7 | 9 | 11 | 13 |
| Stemmer | | | | | | | |
| | I | IV | | | | | |
Høyre | 41 357 | 29 541 | 13 786 | 8 271 | | | | |
| | II | V | | | | | |
Arbeiderpartiet | 40 869 | 29 192 | 13 623 | 8 174 | | | | |
| | III | VI | | | | | |
Fremskrittspartiet | 26 977 | 19 269 | 8 992 | 5 395 | | | | |
Kristelig Folkeparti | 6 735 | 4 811 | | | | | | |
Venstre | 6 228 | 4 449 | | | | | | |
Sosialistisk Venstreparti | 5 266 | 3 761 | | | | | | |
Senterpartiet | 4 084 | 2 917 | | | | | | |
Miljøpartiet De Grønne | 3 407 | 2 434 | | | | | | |
Rødt | 932 | 666 | | | | | | |
De Kristne | 691 | 494 | | | | | | |
Pensjonistpartiet | 596 | 426 | | | | | | |
Piratpartiet | 474 | 339 | | | | | | |
Kristent Samlingsparti | 205 | 146 | | | | | | |
Kystpartiet | 157 | 112 | | | | | | |
Demokratene i Norge | 65 | 46 | | | | | | |
Høyre får mandat nr. 1 og 4.
Arbeiderpartiet får mandat nr. 2 og 5.
Fremskrittspartiet får mandat nr. 3 og 6.
ØSTFOLD FYLKE |
8 distriktsmandater |
Divisjon med | | 1,4 | 3 | 5 | 7 | 9 | 11 |
| Stemmer | | | | | | |
| | I | IV | VI | | | |
Arbeiderpartiet | 54 910 | 39 221 | 18 303 | 10 982 | 7 844 | 6 101 | |
| | II | V | VIII | | | |
Høyre | 39 703 | 28 359 | 13 234 | 7 941 | 5 672 | | |
| | III | VII | | | | |
Fremskrittspartiet | 30 801 | 22 001 | 10 267 | 6 160 | | | |
Kristelig Folkeparti | 8 828 | 6 306 | | | | | |
Senterpartiet | 6 405 | 4 575 | | | | | |
Venstre | 5 723 | 4 088 | | | | | |
Sosialistisk Venstreparti | 3 668 | | | | | | |
Miljøpartiet De Grønne | 3 168 | 2 263 | | | | | |
Rødt | 1 149 | 821 | | | | | |
De Kristne | 1 123 | 802 | | | | | |
Pensjonistpartiet | 956 | 683 | | | | | |
Piratpartiet | 516 | 369 | | | | | |
Kristent Samlingsparti | 145 | 104 | | | | | |
Demokratene i Norge | 99 | 99 | | | | | |
Kystpartiet | 68 | 49 | | | | | |
Arbeiderpartiet får mandat nr. 1, 4 og 6.
Høyre får mandat nr. 2, 5 og 8.
Fremskrittspartiet får mandat nr. 3 og 7.
Riksvalgstyret har i møte 26. september 2013 foretatt
valgoppgjør for fordeling av de 19 utjevningsmandatene i samsvar
med valgloven § 116 og Grunnloven § 59 fjerde og femte ledd. Riksvalgstyret
sendte samme dag Stortinget rapport over den fylkesvise fordelingen
av utjevningsmandater for valg-perioden 2013–2017.
Av riksvalgstyrets rapport fremgår det hvordan fordelingen
av utjevningsrepresentantene er beregnet. Beregningen legger til
grunn de stemmetallene som er innberettet av fylkesvalgstyrene.
Parti | Distriktsmandater | Stemmer |
Arbeiderpartiet | 54 | 874 769 |
Høyre | 47 | 760 232 |
Fremskrittspartiet | 29 | 463 560 |
Kristelig Folkeparti | 5 | 158 475 |
Senterpartiet | 8 | 155 357 |
Venstre | 4 | 148 275 |
Sosialistisk Venstreparti | 2 | 116 021 |
Miljøpartiet De Grønne | 1 | 79 152 |
Rødt | | 30 751 |
De Kristne | | 17 731 |
Pensjonistpartiet | | 11 865 |
Piratpartiet | | 9 869 |
Kystpartiet | | 3 311 |
Demokratene i Norge | | 2 214 |
Kristent Samlingsparti | | 1 722 |
Det Liberale Folkepartiet | | 909 |
Norges Kommunistiske Parti | | 611 |
Sykehus til Alta | | 467 |
Samfunnspartiet | | 295 |
Folkeliste mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja
| | 268 |
Folkemakten | | 175 |
Totalt | 150 | 2 836 029 |
Totalt antall godkjente stemmesedler til partifordeling
er 2 836 029. Det er bare de partier som oppnår et samlet stemmetall
på over 4 prosent av dette, som konkurrerer om utjevningsmandater
(den såkalte sperregrensen), jf. Grunnloven § 59 femte ledd. 4 prosent
av 2 836 029 er 113 441,16.
Det kreves minst 113 442 stemmer på landsbasis for
å komme over sperregrensen. Det er fordelt 1 dist-riktsmandat til
et parti som ikke kom over sperregrensen (Miljøpartiet De Grønne).
Dette partiets mandat og stemmetall skal ikke telles med ved beregningen
av utjevningsmandater.
Følgende partier ligger over sperregrensen:
Parti | Distriktsmandater | Stemmer |
Arbeiderpartiet | 54 | 874 769 |
Høyre | 47 | 760 232 |
Fremskrittspartiet | 29 | 463 560 |
Kristelig Folkeparti | 5 | 158 475 |
Senterpartiet | 8 | 155 357 |
Venstre | 4 | 148 275 |
Sosialistisk Venstreparti | 2 | 116 021 |
Totalt | 149 | 2 676 689 |
Metoden for fordelingen mellom partiene fremgår
av Grunnloven § 59 fjerde og femte ledd og valgloven § 11‑6. Fordelingen
gjøres på grunnlag av samlet antall mandater og stemmer til de partiene
som har kommet over sperregrensen, og beregnes på samme måte som
ved fordelingen av distriktsmandatene. Det vil si at det samlete
stemmetallet til de partiene som er med i fordelingen deles på 1,4
– 3 – 5 – 7 osv., og så fordeles de mandatene som er med i beregningen
(de deltakende partienes distriktsmandater pluss de 19 utjevningsmandatene)
slik at partiet med den største kvotienten får mandat nr. 1, partiet
med den nest største kvotienten får mandat nr. 2 osv. Etter fordelingen
skal partienes samlete antall mandater på landsbasis (distrikts og
utjevningsmandater) tilsvare det antall mandater partiene ifølge
denne beregningen samlet sett skal ha. Dersom et parti har fått
flere dist-riktsmandater enn det skulle hatt etter denne beregningen,
skal det gjøres en ny fordeling der det ses bort fra dette partiets
mandater og stemmetall.
Tabellen viser samlet antall mandater på landsbasis
(«landsmandater») beregnet etter metoden beskrevet ovenfor, og antall
tildelte distriktsmandater. Partiet får utjevningsmandater tilsvarende
differansen mellom antall landsmandater og samlet antall tildelte
distriktsmandater.
Mandatene fordeler seg som følger mellom
partiene:
Parti | Distriktsmandater | Landsmandater | Utjevningsmandater |
Arbeiderpartiet | 54 | 55 | 1 |
Høyre | 47 | 48 | 1 |
Fremskrittspartiet | 29 | 29 | 0 |
Kristelig Folkeparti | 5 | 10 | 5 |
Senterpartiet | 8 | 10 | 2 |
Venstre | 4 | 9 | 5 |
Sosialistisk Venstreparti | 2 | 7 | 5 |
Totalt | 149 | 168 | 19 |
Etter at det samlete antall utjevningsmandater
er fordelt som beskrevet ovenfor, skal utjevningsmandatene fordeles
mellom fylkene etter reglene i valgloven § 116 tredje ledd. Hvert
fylke tildeles ett utjevningsmandat. Det beregnes en mandatkvotient
ved at hvert partis stemmetall deles på mer enn det dobbelte antall
tildelte distriktsmandater. For partier uten distriktsmandater blir
kvotienten lik stemmetallet. Den beregnete mandatkvotienten deles
så på det gjennomsnittlige antall stemmer bak hvert distriktsmandat
i fylket, resultatet kalles vektet mandatkvo-tient. Det fylke/parti
som har høyest vektet mandatkvotient vinner det første utjevningsmandatet. Det
fylke/parti som har nest høyeste kvotient vinner det neste utjevningsmandatet
osv., frem til alle fylkene har fått hvert sitt mandat.
Når et parti har fått det antall utjevningsmandater
det skal ha etter denne beregningen, kommer ikke partiet i betraktning
ved videre tildeling av utjevningsmandater.
Fordelingen av utjevningsmandatene:
Mandat | Parti | Fylke | Listeplass | Kvotient |
1 | Venstre | Rogaland | 1 | 0,585012 |
2 | Sosialistisk Venstreparti | Akershus | 1 | 0,563052 |
3 | Senterpartiet | Nordland | 1 | 0,554417 |
4 | Sosialistisk Venstreparti | SørTrøndelag | 1 | 0,512802 |
5 | Kristelig Folkeparti | Oslo | 1 | 0,508690 |
6 | Senterpartiet | Buskerud | 1 | 0,486480 |
7 | Kristelig Folkeparti | Østfold | 1 | 0,449085 |
8 | Venstre | Møre og Romsdal | 1 | 0,444689 |
9 | Høyre | Hordaland | 6 | 0,426954 |
10 | Arbeiderpartiet | VestAgder | 2 | 0,396473 |
11 | Kristelig Folkeparti | Telemark | 1 | 0,337665 |
12 | Kristelig Folkeparti | AustAgder | 1 | 0,334769 |
13 | Sosialistisk Venstreparti | Tromsø | 1 | 0,322193 |
14 | Kristelig Folkeparti | Vestfold | 1 | 0,292735 |
15 | Venstre | Oppland | 1 | 0,237299 |
16 | Sosialistisk Venstreparti | Hedmark | 1 | 0,233830 |
17 | Sosialistisk Venstreparti | Finnmark | 1 | 0,207334 |
18 | Venstre | Sogn og Fjordane | 1 | 0,190430 |
19 | Venstre | NordTrøndelag | 1 | 0,165124 |
4 representanter
1. Freddy de Ruiter
(A), Arendal
2. Svein Harberg (H), Grimstad
3. Ingebjørg Godskesen (FrP), Arendal
4. Kjell Ingolf Ropstad (KrF), Evje og
Hornnes
Vararepresentanter
For representant nr. 1 (A):
1. Line Vennesland,
Evje og Hornnes
2. Tellef Inge Mørland, Åmli
3. Kristine Hallingstad, Lillesand
4. André Pedersen, Grimstad
For representant nr. 2 (H):
1. Arne Thomassen,
Lillesand
2. Maiken Messel, Arendal
3. Bjørgulv Sverdrup Lund, Valle
4. Eirik Jørstad, Arendal
For representant nr. 3 (FrP):
1. Lene Dolly Bjerkan
Langemyr, Grimstad
2. Odd Gunnar Tveit, Birkenes
3. Oddvar Østreim, Froland
4. Ingunn Engelsvoll, Vegårshei
For representant nr. 4 (KrF):
1. Terje Østebø Eikin,
Arendal
2. Ingebjørg Ribe Rudihagen, Lillesand
3. Trine Hilmer Syvertsen, Grimstad
4. JonOlav Strand, Risør
6 representanter
1. Ingunn Foss (H),
Lyngdal
2. Kari Henriksen (A), Kristiansand
3. Åse Michaelsen (FrP), Mandal
4. Hans Fredrik Grøvan (KrF), Lyngdal
5. Norunn Tveiten Benestad (H), Kristiansand
6. Odd Omland (A), Kvinesdal
Vararepresentanter
For representant nr. 1 og 5 (H):
1. Benjamin Grønvold,
Søgne
2. Ånen Werdal, Hægebostad
3. Benedichte Limmesand, Lyngdal
4. Jan Sigbjørnsen, Flekkefjord
5. Thorstein Dyrstad, Mandal
For representant nr. 2 og 6 (A):
1. Linda Verdal, Mandal
2. Trond Henry Blattmann, Kristiansand
3. Jannike Sveinsdatter Arnesen, Kristiansand
4. Helge Sandåker, Marnardal
5. Anne Barbro Aglen Bystadhagen, Flekkefjord
For representant nr. 3 (FrP):
1. Kjell Ivar Larsen,
Kvinesdal
2. Øyvind Berntsen, Kristiansand
3. Gisle Meininger Saudland, Flekkefjord
4. Charlotte Hansen Søyland, Søgne
For representant nr. 4 (KrF):
1. Torhild Roland Bransdal,
Vennesla
2. Per Sverre Kvinlaug, Kvinesdal
3. Livar Veggeland, Kristiansand
4. Hanne Ragnhild Risvold, Flekkefjord
17 representanter
1. Jan Tore Sanner
(H), Bærum
2. Anniken Huitfeldt (A), Ullensaker
3. Kari Kjønaas Kjos (FrP), Lørenskog
4. Sylvi Graham (H), Oppegård
5. Sverre Myrli (A), Skedsmo
6. Tone W. Trøen (H), Eidsvoll
7. Marianne Aasen (A), Asker
8. Hans Andreas Limi (FrP), Bærum
9. Bente Stein Mathisen (H), Asker
10. Abid Q. Raja (V), Oslo
11. Åsmund Grøver Aukrust (A), Bærum
12. Henrik Asheim (H), Bærum
13. Ib Thomsen (FrP), Nittedal
14. Gunvor Eldegard (A), Ski
15. Nils Aage Jegstad (H), Vestby
16. Mette Tønder (H), Nittedal
17. Bård Vegar Solhjell (SV), Vestby
Vararepresentanter
For representant nr. 1, 4, 6, 9, 12, 15 og 16
(H):
1. Hårek Elvenes, Bærum
2. Thore Vestby, Frogn
3. Kjartan Berland, Skedsmo
4. Ellen Ugland, Asker
5. TrineLise Østlund Blime, Lørenskog
6. Harald Tronvik, Nesodden
7. Anne Lene W. Hojem, Bærum
8. Turid Kristensen, Lørenskog
9. Dag Ekelberg, Ski
10. Marianne Grimstad Hansen, Sørum
For representant nr. 2, 5, 7, 11 og 14 (A):
1. Are Helseth, Bærum
2. Anne Odenmarck, Ås
3. Mani Hussaini, Ullensaker
4. Elin Maria L'Estrange, Ullensaker
5. Halvard Ingebrigtsen, Lørenskog
6. Lara Rashid, Bærum
7. Erik Berg Olsen, Fet
8. Kari Seljelid, Bærum
For representant nr. 3, 8 og 13 (FrP):
1. Himanshu Gulati,
Skedsmo
2. Anette Carnarius Elseth, Sørum
3. Camilla Mollatt, Oppegård
4. OleJacob Johansen, Asker
5. Wenche A. S. Bjerke, Enebakk
6. Elnar Remi Holmen, Nes på Romerike
For representant nr. 10 (V):
1. Siri Engesæth, Bærum
2. Erik Lundeby, Frogn
3. Runar Bålsrud, Hurdal
4. Solveig Schytz, Ås
For representant nr. 17 (SV):
1. Rannveig Kvifte
Andresen, Ski
2. Andreas Christiansen Halse, Lørenskog
3. Vilde Følling Folland, Bærum
4. Hanne Kvifte Andresen, Rælingen
9 representanter
1. Martin Kolberg (A),
Lier
2. Trond Helleland (H), Drammen
3. Jørund Rytman (FrP), Drammen
4. Lise Christoffersen (A), Drammen
5. Anders B. Werp (H), Øvre Eiker
6. Torgeir Micaelsen (A), Drammen
7. Morten Wold (FrP), Modum
8. Kristin Ørmen Johnsen (H), Drammen
9. Per Olaf Lundteigen (Sp), Øvre Eiker
Vararepresentanter
For representant nr. 1, 4 og 6 (A):
1. Laila Gustavsen,
Kongsberg
2. Niclas Tokerud, Øvre Eiker
3. Anne Sandum, Ringerike
4. Erik Kaupang, Hol
5. Nina Mjøberg, Modum
6. Steinar Berthelsen, Rollag
For representant nr. 2, 5 og 8 (H):
1. Christopher Anundsen
Wand, Hole
2. Monica Vee Bratlie, Hurum
3. Jan Egil Halbjørhus, Hemsedal
4. Gro Sel Tveito, Kongsberg
5. Dag Øivind Henriksen, Ringerike
6. Sandra Bruflot, Lier
For representant nr. 3 og 7 (FrP):
1. Tone Heimdal Brataas,
Røyken
2. Lavrans Kierulf, Drammen
3. Knut Gjerde, Nedre Eiker
4. Morgan Langfeldt, Lier
5. Tom Erik Hauger, Røyken
For representant nr. 9 (Sp):
1. Gerd Eli Berge,
Nes i Hallingdal
2. Anders Braaten, Ringerike
3. Kari Anne Sand, Kongsberg
4. Per Fossen Hals, Kongsberg
5 representanter
1. Helga Pedersen (A),
Tana
2. Frank BakkeJensen (H), Båtsfjord
3. Kåre Simensen (A), Alta
4. JanHenrik Fredriksen (FrP), SørVaranger
5. Kirsti Bergstø (SV), Nesseby
Vararepresentanter
For representant nr. 1 og 3 (A):
1. Ingalill Olsen,
Måsøy
2. Runar Sjåstad, Vadsø
3. Ragnhild Helene Kaski, SørVaranger
4. Eirik Nymo Isaksen, Alta
5. Grethe Ernø Johansen, Hammerfest
For representant nr. 2 (H):
1. Laila Davidsen,
Alta
2. HansJacob Bønå, Vadsø
3. Tove Alstadsæter, SørVaranger
4. Jonas Sørum Nymo, Porsanger
For representant nr. 4 (FrP):
1. Ronny Berg, Alta
2. Monica Hauge Stiansen, SørVaranger
3. Susanne Kristiansen, Alta
4. FrankTore Nygård, Berlevåg
For representant nr. 5 (SV):
1. Johnny Hans Ole
Ingebrigtsen, Nordkapp
2. Vilde Danielsen, Alta
3. Pål Kasper Gabrielsen, SørVaranger
4. ÅseMarie Småvik, Hammerfest
7 representanter
1. Knut Storberget
(A), Elverum
2. Anette Trettebergstuen (A), Hamar
3. Gunnar Gundersen (H), Åsnes
4. Tor André Johnsen (FrP), Ringsaker
5. Tone Merete Sønsterud (A), Kongsvinger
6. Trygve Magnus Slagsvold Vedum (Sp), Stange
7. Karin Andersen (SV), Hamar
Vararepresentanter
For representant nr. 1, 2 og 5 (A):
1. Lasse Juliussen,
NordOdal
2. Thor Lillehovde, Ringsaker
3. Bente Elin Lilleøkseth, Løten
4. Norvald Illevold, Rendalen
5. Farahnaz Bahrami, Hamar
6. Hans Petter Wahl Adolfsen, Åmot
For representant nr. 3 (H):
1. Rangdi Wetterhus
Krogstad, Ringsaker
2. Kristian Tonning Riise, Stange
3. Berit Nordseth Moen, Tynset
4. Frode Knutzen Midtlund, Elverum
For representant nr. 4 (FrP):
For representant nr. 6 (Sp):
1. Olov Grøtting, Alvdal
2. Ida Kristine Teien, Grue
3. Aasa Gjestvang, Stange
4. Arnfinn Nergård, Os i Hedmark
For representant nr. 7 (SV):
1. Bersvend Salbu,
Tynset
2. Frøydis Elisabeth Sund, Hamar
3. Torbjørn Dybsand, Ringsaker
4. Hild Mari Bjørke, Løten
16 representanter
1. Erna Solberg (H),
Bergen
2. Per Rune Henriksen (A), Bergen
3. Gjermund Hagesæter (FrP), Lindås
4. Øyvind Halleraker (H), Bømlo
5. Jette F. Christensen (A), Bergen
6. Peter Christian Frølich (H), Bergen
7. Knut Arild Hareide (KrF), Oslo
8. Helge André Njåstad (FrP), Austevoll
9. Magne Rommetveit (A), Stord
10. Torill Eidsheim (H), Lindås
11. Terje Breivik (V), Ulvik
12. Rut Mari Grung (A), Bergen
13. Audun Lysbakken (SV), Oslo
14. Sigurd Hille (H), Bergen
15. Kjersti Toppe (Sp), Bergen
16. Ove Bernt Trellevik (H), Sund
Vararepresentanter
For representant nr. 1, 4, 6, 10, 14 og 16 (H):
1. Erik Skutle, Bergen
2. Charlotte Spurkeland, Bergen
3. Iril Schau Johansen, Voss
4. Siv Høgtun, Askøy
5. Liv Kari Eskeland, Stord
6. Børge Lunde, Os i Hordaland
7. Sentoorvasan Singaravel, Bergen
8. Julie Eide Solbakken, Austevoll
9. Knut Moe, Modalen
For representant nr. 2, 5, 9 og 12 (A):
1. Eigil Knutsen, Bergen
2. Marianne S. Bjorøy, Fjell
3. Roald Aga Haug, Odda
4. Lubna Boby Jaffery, Fjell
5. Atle Kvåle, Fusa
6. Astrid F. Selsvold, Kvam
7. Roger Valhammer, Bergen
For representant nr. 3 og 8 (FrP):
1. Laila Marie Reiertsen,
Os i Hordaland
2. Torkil Åmland, Bergen
3. Gunnar Bakke, Bergen
4. Sigbjørn Framnes, Stord
5. Eskil Moen, Kvinnherad
For representant nr. 7 (KrF):
1. Astrid Aarhus Byrknes,
Lindås
2. Filip Rygg, Bergen
3. Beate Husa, Sund
4. Emil André Erstad, Radøy
For representant nr. 11 (V):
1. Åsta Årøen, Bergen
2. Mathias Fischer, Bergen
3. Anne Beth Njærheim, Bømlo
4. Elizabeth Toft Erichsen, Sund
For representant nr. 13 (SV):
1. Gina Knutson Barstad,
Bergen
2. Einar Horvei, Voss
3. Silje Guleng, Askøy
4. Symphorien Pombe, Sund
For representant nr. 15 (Sp):
1. Sigrid Brattabø
Handegard, Jondal
2. Jakob Bjelland, Stord
3. Jon Askeland, Radøy
4. Alexander Fosse Andersen, Sørum
9 representanter
1. Helge Orten (H),
Midsund
2. ElseMay Botten (A), Molde
3. Harald T. Nesvik (FrP), Ålesund
4. Elisabeth Røbekk Nørve (H), Ålesund
5. Fredric Holen Bjørdal (A), Ørsta
6. Oskar J. Grimstad (FrP), Hareid
7. Rigmor Andersen Eide (KrF), Ålesund
8. Jenny Klinge (Sp), Surnadal
9. Pål Farstad (V), Kristiansund
Vararepresentanter
For representant nr. 1 og 4 (H):
1. Arnulf Goksøyr,
Herøy på Sunnmøre
2. Vetle Wang Soleim, Smøla
3. Sidsel Sæterøy, Kristiansund
4. Ewa Hildre, Haram
5. Randi Bergundhaugen, Vestnes
For representant nr. 2 og 5 (A):
1. ToveLise Torve,
Sunndal
2. Eva Vinje Aurdal, Ålesund
3. Kjell Neergaard, Kristiansund
4. Roger Hustad, Fræna
5. Astrid Willa Eide Hoem, Kristiansund
For representant nr. 3 og 6 (FrP):
1. Mette Hanekamhaug,
Molde
2. Åge Austheim, Kristiansund
3. Jon Georg Dale, Volda
4. Gunnhild Synneve Meringdal, Molde
5. Geir Asle Stenseth, Ålesund
For representant nr. 7 (KrF):
1. Steinar Reiten,
Averøy
2. Simon Molvær Grimstad, Ålesund
3. Kjell Lode, Fræna
4. Randi Helga Walderhaug Frisvoll, Haram
For representant nr. 8 (Sp):
1. Geir Inge Lien,
Vestnes
2. Marit Nerås Krogsæter, Haram
3. Jan Ove Tryggestad, Stranda
4. Lise Mari Bjerknesli, Surnadal
For representant nr. 9 (V):
1. Britt Giske Andersen,
Giske
2. Olbjørn Kvernberg, Molde
3. Kirsti Dale, Ålesund
4. Helge Hamre, Volda
9 representanter
1. Lisbeth BergHansen
(A), Bindal
2. Odd Henriksen (H), Fauske
3. Kenneth Svendsen (FrP), Fauske
4. Eirik Sivertsen (A), Bodø
5. Margunn Ebbesen (H), Brønnøy
6. Anna Ljunggren (A), Narvik
7. Jan Arild Ellingsen (FrP), Saltdal
8. KjellIdar Juvik (A), Hemnes
9. Janne Sjelmo Nordås (Sp), Hattfjelldal
Vararepresentanter
For representant nr. 1, 4, 6 og 8 (A):
1. ToneHelen Toften,
Sortland
2. Tor Arne Bell Ljunggren, Bodø
3. Anette Kristine Davidsen, Hadsel
4. Hugo Johan Bjørnstad, Vågan
5. Wenche Elin Solli, Vefsn
6. Tommy Rannov Nystad, Rana
7. Anne Grethe Lund, Fauske
For representant nr. 2 og 5 (H):
1. Jonny Finstad, Vestvågøy
2. AnneRita Nicklasson, Ballangen
3. Daniel Skjevik Aasberg, Ballangen
4. Per Munkerud, Bodø
5. Bent Eriksen, Vågan
For representant nr. 3 og 7 (FrP):
1. Dagfinn Henrik Olsen,
Lødingen
2. Greta Johanne Solfall, Meløy
3. Tom Cato Karlsen, Bodø
4. Veronica Pedersen, Rana
5. Richard Dagsvik, Leirfjord
For representant nr. 9 (Sp):
1. Willfred Nordlund,
Sortland
2. Per Roger Vikten, Vestvågøy
3. Monika Sande, Beiarn
4. Aina Johanne Nilsen, Hadsel
7 representanter
1. Rigmor Aasrud (A),
Gran
2. Tore Hagebakken (A), Gjøvik
3. Olaf Michael Thommessen (H), Lillehammer
4. Morten Ørsal Johansen (FrP), Vestre
Toten
5. Anne Tingelstad Wøien (Sp), Gran
6. Stine Renate Håheim (A), NordAurdal
7. Ketil Kjenseth (V), Gjøvik
Vararepresentanter
For representant nr. 1, 2 og 6 (A):
1. Kjersti Stenseng,
SørFron
2. Even Aleksander Hagen, Sel
3. Ragnar Frimann Nordgreen, Lillehammer
4. Gry Haugsbakken, Gran
5. Bjørn Iddberg, Gjøvik
6. Ingrid Marie Vaag Endrerud, Gjøvik
For representant nr. 3 (H):
1. Jørand Ødegård Lunde,
Vang
2. Lasse Lehre, Lunner
3. Hanne Alstrup Velure, Lesja
4. Svein Håvar Korshavn, Gjøvik
For representant nr. 4 (FrP):
1. Harald Eivind Bakke,
Gausdal
2. Astrid Gaassand, Lillehammer
3. Tor Erling Sæthre, NordAurdal
4. Wenche Kristin Haug Almestrand, Lillehammer
For representant nr. 5 (Sp):
1. Ivar Odnes, Østre
Toten
2. Gunnar Kaus, Ringebu
3. Eli Blakstad, SørFron
4. Kåre Ragnar Helland, SørAurdal
For representant nr. 7 (V):
1. Ingjerd Thon Hagaseth,
Etnedal
2. Dag Helge Frøisland, Lillehammer
3. Christin Guldahl Madsen, Gjøvik
4. Eivind Snorre Brenna, Vestre Slidre
19 representanter
1. Jens Stoltenberg
(A), Oslo
2. Ine M. Eriksen Søreide (H), Oslo
3. Hadia Tajik (A), Oslo
4. Nikolai Astrup (H), Oslo
5. Siv Jensen (FrP), Oslo
6. Jonas Gahr Støre (A), Oslo
7. Michael Tetzschner (H), Oslo
8. Trine Skei Grande (V), Oslo
9. Heikki Eidsvoll Holmås (SV), Oslo
10. Marianne Marthinsen (A), Oslo
11. Kristin Vinje (H), Oslo
12. Rasmus Johan Michael Hansson (MDG), Bærum
13. Christian TybringGjedde (FrP), Oslo
14. Jan Bøhler (A), Oslo
15. Mudassar Hussain Kapur (H), Oslo
16. Marit Nybakk (A), Oslo
17. Ola Elvestuen (V), Oslo
18. Stefan Magnus B. Heggelund (H), Oslo
19. Hans Olav Syversen (KrF), Oslo
Vararepresentanter
For representant nr. 1, 3, 6, 10, 14 og 16 (A):
1. Truls Wickholm,
Oslo
2. Prableen Kaur, Oslo
3. Vegard Grøslie Wennesland, Oslo
4. Inger Helene Vaaten, Oslo
5. Ivar Leveraas, Oslo
6. Grete Haugdal, Oslo
7. Olav Magnar Tønsberg, Oslo
8. Khamshajiny Gunaratnam, Oslo
9. Fredrik Mellem, Oslo
For representant nr. 2, 4, 7, 11, 15 og 18 (H):
1. Heidi Nordby Lunde,
Oslo
2. Frode Helgerud, Oslo
3. Afshan Rafiq, Oslo
4. Astrid Nøklebye Heiberg, Oslo
5. Camilla Strandskog, Oslo
6. John Christian Elden, Oslo
7. Berit Solli, Oslo
8. Ola Kvisgaard, Oslo
9. James Stove Lorentzen, Oslo
For representant nr. 5 og 13 (FrP):
1. Mazyar Keshvari,
Oslo
2. Peter N. Myhre, Oslo
3. Aina Stenersen, Oslo
4. Geir Hågen Karlsen, Oslo
5. Christel Gundelach, Oslo
For representant nr. 8 og 17 (V):
1. Guri Melby, Oslo
2. Daniel Rugaas, Oslo
3. Toril Berge, Oslo
4. Erik Borge Skei, Oslo
5. Seynab Mohamud, Oslo
For representant nr. 9 (SV):
1. Ingunn Gjerstad,
Oslo
2. Olivia Corso Salles, Oslo
3. Pål Yasin Ezzari, Oslo
4. Ingvild Stakkevold Reymert, Oslo
For representant nr. 12 (MDG):
1. Une Aina Bastholm,
Oslo
2. Knut Falk Qvigstad, Oslo
3. Camilla Williams, Oslo
4. Hallvard Surlien, Kongsberg
For representant nr. 19 (KrF):
1. Ann Kathrine Skjørshammer,
Oslo
2. Elisabeth Løland, Oslo
3. Eilev Hegstad, Oslo
4. Gunhild Grande Stærk, Oslo
14 representanter
1. Bent Høie (H), Stavanger
2. Eirin Sund (A), Stavanger
3. Solveig Horne (FrP), Sola
4. Siri A. Meling (H), Eigersund
5. Olaug Johanna Vervik Bollestad (KrF),
Gjesdal
6. Torstein Tvedt Solberg (A), Stavanger
7. Bente Thorsen (FrP), Karmøy
8. Arve Kambe (H), Haugesund
9. Hege Haukeland Liadal (A), Haugesund
10. Tina Bru (H), Stavanger
11. Roy Steffensen (FrP), Kvitsøy
12. Geir Pollestad (Sp), Time
13. Geir S. Toskedal (KrF), Karmøy
14. Iselin Nybø (V), Stavanger
Vararepresentanter
For representant nr. 1, 4, 8 og 10 (H):
1. Sveinung Stensland,
Haugesund
2. Sissel Knutsen Hegdal, Stavanger
3. Lisbeth Von Erpecom Vikse, Hå
4. Staale Grude Haaland, Time
5. Ivar Tangeraas, Sauda
6. Serine Jonassen, Stavanger
7. Dag Inge Aarhus, Karmøy
For representant nr. 2, 6 og 9 (A):
1. Øystein Langholm
Hansen, Strand
2. Unn Therese Omdal, Eigersund
3. Helge Steinsvåg, Strand
4. Annelin Tangen, Sandnes
5. John K. Holvik, Karmøy
6. Emilie Bersaas, Haugesund
For representant nr. 3, 7 og 11 (FrP):
1. Helge Thorheim,
Karmøy
2. Kari Raustein, Stavanger
3. Espen Aaserud Karlsen, Gjesdal
4. Kåre Ludwig Jørgensen, Sandnes
5. Atle Simonsen, Stavanger
6. Ketil SolvikOlsen, Oslo
For representant nr. 5 og 13 (KrF):
1. Marie Brekke, Stavanger
2. Per Kåre Foss, Sola
3. Solveig Ege Tengesdal, Eigersund
4. Håkon Helgøy, Hjelmeland
5. GunnMarit Lygre, Tysvær
For representant nr. 12 (Sp):
1. Sofie Margrethe
Steinsvåg Selvikvåg, Sandnes
2. Leif Christian Andersen, Stavanger
3. Ruth Evy Berglyd, Eigersund
4. Ole Johan Vierdal, Vindafjord
For representant nr. 14 (V):
1. Svein Abrahamsen,
Haugesund
2. Anja Berggård Endresen, Sola
3. Kjartan Alexander Lunde, Stavanger
4. Knut O. Eldhuset, Sandnes
4 representanter
1. Ingrid Heggø (A),
Høyanger
2. Liv Signe Navarsete (Sp), Lærdal
3. Bjørn Lødemel (H), Hornindal
4. Sveinung Rotevatn (V), Eid
Vararepresentanter
For representant nr. 1 (A):
1. Tor Bremer, Luster
2. Kristin Maurstad, Vågsøy
3. Anette Stegegjerdet Norberg, Luster
4. Helge Robert Midtbø, Førde
For representant nr. 2 (Sp):
1. Jenny Ellaug Følling,
Gaular
2. Sigurd Erlend Reksnes, Eid
3. Aleksander Øren Heen, Årdal
4. Gunn Karin Sande, Selje
For representant nr. 3 (H):
1. Bjørn Erik Hollevik,
Flora
2. Grethe Kristin Lerum, Sogndal
3. Embla Belsvik, Flora
4. Morten Andreas Hagen, Vågsøy
For representant nr. 4 (V):
1. Gunhild Alis Berge
Stang, Askvoll
2. Marianne Øren, Lærdal
3. Odd Bovim, Flora
4. Øystein Djupvik, Naustdal
6 representanter
1. Terje Aasland (A),
Skien
2. Torbjørn Røe Isaksen (H), Porsgrunn
3. Bård Hoksrud (FrP), Bamble
4. Lene Vågslid (A), Tokke
5. Christian Tynning Bjørnø (A), Porsgrunn
6. Geir Jørgen Bekkevold (KrF), Skien
Vararepresentanter
For representant nr. 1, 4 og 5 (A):
1. Lise Wiik, Notodden
2. Sven Tore Løkslid, Hjartdal
3. Wenche Jansen Tveitan, Porsgrunn
4. Eskil Pedersen, Oslo
5. Elisabeth Wickstrøm Åkredalen, Drangedal
6. FinnArild Bystrøm, Tinn
For representant nr. 2 (H):
1. Solveig Sundbø Abrahamsen,
Seljord
2. Geir Elsebutangen, Skien
3. Tina Elise Wilcox, Skien
4. Jørn Christensen, Notodden
For representant nr. 3 (FrP):
1. Kristian Kåsastul
Norheim, Skien
2. GryAnette Rekanes Amundsen, Nome
3. Thorleif Fluer Vikre, Kragerø
4. Roy Bjurholt, Bamble
For representant nr. 6 (KrF):
1. Hanne Louise Thürmer,
Notodden
2. Dag Sele, Bø
3. Marianne Nørstrud, Notodden
4. Lars Rise, Bamble
6 representanter
1. Martin Henriksen
(A), Harstad
2. Elisabeth Aspaker (H), Harstad
3. Øyvind Korsberg (FrP), Tromsø
4. Tove Karoline Knutsen (A), Tromsø
5. Kent Vidar Gudmundsen (H), Tromsø
6. Torgeir Knag Fylkesnes (SV), Tromsø
Vararepresentanter
For representant nr. 1 og 4 (A):
1. Sigmund Steinnes,
Storfjord
2. Christin Kristoffersen, Spitsbergen
3. Tor Inge Hoaas, Tromsø
4. Gunda Pauline Johansen, Balsfjord
5. Steffen Jakobsen, Målselv
For representant nr. 2 og 5 (H):
1. Regina Nargis Alexandrova,
Bardu
2. Kristian Støback Wilhelmsen, Tromsø
3. Helge Eriksen, Harstad
4. Beate Seljenes, Lenvik
5. Magnus Mæland, Tromsø
For representant nr. 3 (FrP):
1. PerWilly Amundsen,
Harstad
2. Louis Seberg Edvardsen, Lenvik
3. Hanne Caroline Iversen, Harstad
4. Jan Blomseth, Tromsø
For representant nr. 6 (SV):
1. Siv Elin Hansen,
Nordreisa
2. Thomas Johansen, Kvæfjord
3. Katrine Boel Gregussen, Lenvik
4. Bjarne Rohde, Tromsø
5 representanter
1. Ingvild Kjerkol
(A), Stjørdal
2. Arild StokkanGrande (A), Levanger
3. Marit Arnstad (Sp), Stjørdal
4. Elin Rodum Agdestein (H), Steinkjer
5. André N. Skjelstad (V), Verran
Vararepresentanter
For representant nr. 1 og 2 (A):
1. Jorid Holstad Nordmelan,
Namsos
2. Terje Sørvik, Vikna
3. May Britt Lagesen, Steinkjer
4. Jan Inge Kaspersen, Stjørdal
5. Trine Synnøve Hallem, Verdal
For representant nr. 3 (Sp):
1. Bjørn Arild Gram,
Steinkjer
2. Bjørg Tingstad, Fosnes
3. Nils Michael Nilsson Ramsøy, Steinkjer
4. Ida Stuberg, Inderøy
For representant nr. 4 (H):
1. Gunnar Johannes
Viken, Inderøy
2. Erik Fløan, Trondheim
3. Frode Revhaug, Frosta
4. Siw Bleikvassli, Namsos
For representant nr. 5 (V):
1. Iren Opdahl, Steinkjer
2. Reidar Lindseth, Flatanger
3. Håkon Alstadheim, Stjørdal
4. Lill Therese Sandvik Solvi, Namsos
10 representanter
1. Trond Giske (A),
Trondheim
2. Linda C. Hofstad Helleland (H), Klæbu
3. Eva Kristin Hansen (A), Trondheim
4. Per Sandberg (FrP), Lenvik
5. Frank J. Jenssen (H), Trondheim
6. Jorodd Asphjell (A), Orkdal
7. Karianne O. Tung (A), Rissa
8. Heidi Greni (Sp), Holtålen
9. Sivert Haugen Bjørnstad (FrP), Trondheim
10. Snorre Serigstad Valen (SV), Trondheim
Vararepresentanter
For representant nr. 1, 3, 6 og 7 (A):
1. Audun Otterstad,
Trondheim
2. Gunn Elin Flakne, Tydal
3. Ferhat Güven, Trondheim
4. Rita Ottervik, Trondheim
5. Einar Aasen, Røros
6. Berit Flåmo, Frøya
7. Per Olav Skurdal Hopsø, Melhus
For representant nr. 2 og 5 (H):
1. Torhild Aarbergsbotten,
Ørland
2. Marvin Wiseth, Trondheim
3. Kjetil Reinskou, Røros
4. Oliver Husøy, Trondheim
5. Anne Kathrine Slungård, Oslo
For representant nr. 4 og 9 (FrP):
1. Lill Harriet Sandaune,
Malvik
2. Tormod Overland, Rissa
3. RoyArild Angelvik, Hitra
4. Hallgeir Ivan Bremnes, Frøya
5. Maria Alseth, Trondheim
For representant nr. 8 (Sp):
1. Hallgeir Grøntvedt,
Ørland
2. Oda Marie Sagør Stølen, Hemne
3. Christian Hemmingsen, Trondheim
4. Anne Haave, Selbu
For representant nr. 10 (SV):
1. Aud Herbjørg Kvalvik,
Melhus
2. Latifa Nasser, Trondheim
3. Erik Øien, Skaun
4. Rakel Therese S. Trondal, Malvik
7 representanter
-
1. Svein Flåtten (H), Sandefjord
-
2. Dag Terje Andersen (A), Lardal
-
3. Anders Anundsen (FrP), Larvik
-
4. Kårstein Eidem Løvaas (H), Nøtterøy
-
5. Sonja Mandt (A), Larvik
-
6. Morten Stordalen (FrP), Re
-
7. Anders Tyvand (KrF), Tønsberg
Vararepresentanter
For representant nr. 1 og 4 (H):
-
1. Karen Anne Kjendlie, Tønsberg
-
2. Ingrid Margrete Hillestad, Holmestrand
-
3. Henning Wold, Tønsberg
-
4. Bente Foshaug, Sandefjord
-
5. Bendik Karlsson, Larvik
For representant nr. 2 og 5 (A):
-
1. Steinar Gullvåg, Nøtterøy
-
2. Hilde Hoff Håkonsen, Andebu
-
3. Martin Bast Sørsdal, Sandefjord
-
4. MariaKarine AasenSvensrud, Horten
-
5. Jonn Gunnar Lislelid, Svelvik
For representant nr. 3 og 6 (FrP):
-
1. Tom E. B. Holthe, Sandefjord
-
2. Ellen Eriksen, Lardal
-
3. André Bråthen, Sande
-
4. Egil Koch, Tønsberg
-
5. Ole Hoelseth, Sandefjord
For representant nr. 7 (KrF):
-
1. Dorthe Kyvik Bårnes, Larvik
-
2. Lina Bringsli, Stokke
-
3. Hans Hilding Hønsvall, Andebu
-
4. Kåre Solberg, Re
9 representanter
1. Svein Roald Hansen
(A), Fredrikstad
2. Ingjerd Schou (H), Spydeberg
3. Ulf Leirstein (FrP), Moss
4. Irene Johansen (A), Moss
5. Bengt Morten Wenstøb (H), Fredrikstad
6. Stein Erik Lauvås (A), Marker
7. Erlend Wiborg (FrP), Moss
8. Eirik Milde (H), Halden
9. Line Henriette Hjemdal (KrF), Askim
Vararepresentanter
For representant nr. 1, 4 og 6 (A):
1. Wenche Olsen, Halden
2. Fredrik Bjørnebekk, Sarpsborg
3. Elise Waagen, Sarpsborg
4. Shakeel Ur Rehman, Moss
5. Siri Martinsen, Fredrikstad
6. JonIvar Nygård, Fredrikstad
For representant nr. 2, 5 og 8 (H):
1. Tone Anette Damsleth,
Sarpsborg
2. Tage Pettersen, Moss
3. Simen Nord, Moss
4. Hilde Margrethe Gravnås, Råde
5. Gretha Kant, Moss
6. Peter Jan Henrik Kuran, Fredrikstad
For representant nr. 3 og 7 (FrP):
1. Kjell Håvard Jensen,
Hobøl
2. Eva Kristin Andersen, Fredrikstad
3. Julia Sanna Maria Brännström, Sarpsborg
4. Hanne Therese Myhrer, Trøgstad
5. Frederikke Stensrød, Råde
For representant nr. 9 (KrF):
1. Knut Espeland, Spydeberg
2. Reine Cihiluka, Halden
3. Olav Ingebjørn Moe, Råde
4. Britt Hansine Egeland Gulbrandsen,
Spydeberg
| | | | | | | | | | | | | | |
A: Godkjente og forkastede stemmegivninger,
godkjente og forkastede stemmesedler og blanke stemmesedler ved
stortingsvalget 2013: |
Fylker | Godkjente
stemmegivninger | Sum
godkjente stemme-givninger | Forkastede stemmegivninger | Sum
forkastede stemmegivninger | Godkjente
stemmesedler | Sum
godkjente stemmesedler | Forkastede
stemmesedler | Sum forkastede stemmesedler | Blanke
stemmesedler | Sum blanke stemmesedler | |
| F | V | | F | V | | F | V | | F | V | | F | V | | |
Østfold | 42 397 | 115 821 | 158 218 | 19 | 149 | 168 | 42 182 | 115 080 | 157 262 | 93 | 120 | 213 | 192 | 703 | 895 | |
Akershus | 84 101 | 238 170 | 322 271 | 87 | 430 | 517 | 83 829 | 237 420 | 321 249 | 185 | 251 | 436 | 316 | 951 | 1 267 | |
Oslo | 135 439 | 214 215 | 349 654 | 106 | 229 | 335 | 134 781 | 213 761 | 348 542 | 33 | 50 | 83 | 453 | 846 | 1 299 | |
Hedmark | 30 600 | 82 793 | 113 393 | 14 | 163 | 177 | 30 461 | 82 262 | 112 723 | 48 | 54 | 102 | 147 | 518 | 665 | |
Oppland | 26 021 | 81 902 | 107 923 | 16 | 172 | 188 | 25 892 | 81 517 | 107 409 | 53 | 55 | 108 | 123 | 365 | 488 | |
Buskerud | 41 630 | 108 914 | 150 544 | 45 | 251 | 296 | 41 478 | 108 333 | 149 811 | 128 | 161 | 289 | 186 | 631 | 817 | |
Vestfold | 42 402 | 96 280 | 138 682 | 44 | 78 | 122 | 42 187 | 95 856 | 138 043 | 45 | 30 | 75 | 195 | 512 | 707 | |
Telemark | 21 911 | 76 450 | 98 361 | 40 | 115 | 155 | 21 814 | 76 064 | 97 878 | 47 | 65 | 112 | 88 | 367 | 455 | |
AustAgder | 18 718 | 44 573 | 63 291 | 23 | 141 | 164 | 18 659 | 44 241 | 62 900 | 41 | 69 | 110 | 75 | 240 | 315 | |
VestAgder | 27 346 | 70 750 | 98 096 | 15 | 64 | 79 | 27 237 | 70 403 | 97 640 | 78 | 85 | 163 | 102 | 242 | 344 | |
Rogaland | 63 743 | 177 681 | 241 424 | 18 | 198 | 216 | 63 471 | 177 124 | 240 595 | 87 | 108 | 195 | 252 | 594 | 846 | |
Hordaland | 97 890 | 189 588 | 287 478 | 47 | 484 | 531 | 97 656 | 188 777 | 286 433 | 231 | 194 | 425 | 410 | 950 | 1 360 | |
Sogn og Fjordane | 17 337 | 44 066 | 61 403 | 46 | 59 | 105 | 17 259 | 43 913 | 61 172 | 40 | 21 | 61 | 82 | 171 | 253 | |
Møre og Romsdal | 42 989 | 100 886 | 143 875 | 13 | 278 | 291 | 42 786 | 100 505 | 143 291 | 98 | 54 | 152 | 188 | 403 | 591 | |
SørTrøndelag | 58 264 | 117 713 | 175 977 | 52 | 243 | 295 | 58 148 | 117 218 | 175 366 | 139 | 88 | 227 | 249 | 528 | 777 | |
NordTrøndelag | 20 495 | 56 329 | 76 824 | 10 | 182 | 192 | 20 379 | 56 121 | 76 500 | 59 | 32 | 91 | 109 | 234 | 343 | |
Nordland | 47 897 | 86 036 | 133 933 | 25 | 306 | 331 | 47 499 | 85 787 | 133 286 | 131 | 92 | 223 | 271 | 401 | 672 | |
Troms | 25 780 | 63 001 | 88 781 | 17 | 234 | 251 | 25 580 | 62 690 | 88 270 | 42 | 54 | 96 | 143 | 347 | 490 | |
Finnmark | 14 087 | 23 924 | 38 011 | 2 | 79 | 81 | 13 957 | 23 702 | 37 659 | 47 | 47 | 94 | 120 | 170 | 290 | |
I alt | 859 047 | 1 989 092 | 2 848 139 | 639 | 3855 | 4494 | 855 255 | 1 980 774 | 2 836 029 | 1 625 | 1 630 | 3 255 | 3 701 | 9 173 | 12 874 | |
B: Forkastede stemmegivninger og stemmesedler
ved stortingsvalget 2013 | | | |
| Forkastede forhånds stemme-givninger, ikke i manntallet | Forkastede valgtings stemme-givninger,
ikke i
manntallet | Forkastede valgtings stemmesedler, mangler off. stempel | Forkastede forhåndsstemme-sedler, mangler off. stempel | Forkastet fordi stemme-givningen kom for sent frem | Forkastet fordi det ikke fremgår hvilket parti eller gruppe
velgeren har stemt på | Forkastet fordi partiet eller gruppen ikke stiller liste |
| F | V | V | F | F | F | F |
Østfold | 17 | 135 | 118 | 77 | 0 | 15 | 1 |
Akershus | 43 | 395 | 243 | 160 | 15 | 14 | 11 |
Oslo | 69 | 194 | 45 | 23 | 0 | 9 | 1 |
Hedmark | 8 | 157 | 53 | 30 | 4 | 9 | 9 |
Oppland | 10 | 159 | 54 | 48 | 0 | 4 | 1 |
Buskerud | 32 | 234 | 159 | 105 | 5 | 11 | 12 |
Vestfold | 14 | 71 | 28 | 41 | 17 | 0 | 1 |
Telemark | 7 | 100 | 65 | 41 | 1 | 1 | 5 |
AustAgder | 19 | 131 | 69 | 36 | 0 | 2 | 3 |
VestAgder | 12 | 61 | 84 | 71 | 0 | 2 | 5 |
Rogaland | 11 | 175 | 108 | 87 | 1 | 0 | 0 |
Hordaland | 34 | 456 | 192 | 202 | 7 | 15 | 12 |
Sogn og Fjordane | 11 | 57 | 21 | 36 | 2 | 1 | 3 |
Møre og Romsdal | 10 | 266 | 53 | 77 | 0 | 1 | 16 |
SørTrøndelag | 37 | 220 | 88 | 129 | 0 | 7 | 3 |
NordTrøndelag | 6 | 177 | 32 | 46 | 0 | 6 | 6 |
Nordland | 7 | 290 | 90 | 119 | 10 | 4 | 4 |
Troms Romsa | 13 | 229 | 54 | 21 | 0 | 4 | 10 |
Finnmark Finnmárku | 1 | 76 | 47 | 24 | 0 | 8 | 11 |
I alt | 361 | 3583 | 1603 | 1373 | 62* | 113 | 114 |
* Viser til vedlegg 1.8, Redegjørelse fra Kommunal og regionaldepartementet
til riksvalgstyret om for sent innkomne forhåndsstemmer.
Avgitte, bortfalte og opptalte estemmer,
fordelt på evalgskommunene ved stortingsvalget 2013 |
| Totalt | Fredrikstad | Tynset | Larvik | Re | Mandal | Sandnes | Radøy | Bremanger | Ålesund | Bodø | Vefsn | Hammerfest |
Antall avgitte estemmer 2013 | 72969 | 15709 | 1530 | 7836 | 1726 | 2567 | 14009 | 1244 | 831 | 10304 | 12712 | 2672 | 1829 |
Antall estemmer annullert av pstemmer | 594 | 122 | 13 | 66 | 14 | 31 | 126 | 10 | 1 | 74 | 95 | 29 | 13 |
Antall estemmer annullert av senere
estemmer | 2281 | 489 | 64 | 249 | 49 | 69 | 397 | 47 | 39 | 304 | 394 | 101 | 79 |
Velger ikke i manntall på valgdagen | 4 | 1 | 0 | 0 | 0 | 0 | 2 | 0 | 0 | 0 | 1 | 0 | 0 |
Antall opptalte estemmer | 70090 | 15097 | 1453 | 7521 | 1663 | 2467 | 13484 | 1187 | 791 | 9926 | 12222 | 2542 | 1737 |
Antall blanke stemmesedler | 364 | 75 | 2 | 33 | 18 | 8 | 62 | 3 | 2 | 47 | 71 | 17 | 26 |
Partifordelte stemmesedler | 69726 | 15022 | 1451 | 7488 | 1645 | 2459 | 13422 | 1184 | 789 | 9879 | 12151 | 2525 | 1711 |
Den forberedende fullmaktskomité viser til Innst.
S. nr. 1 (20092010) fra fullmaktskomiteen hvor det i vedlegg 1 Innstilling
fra den forberedende fullmaktskomité står følgende:
«Selv om ulikt regelverk gjør det vanskelig å få en
helt ensartet utforming av stemmesedlene til de ulike typer valg,
mener komiteen det er ønskelig å vurdere endringer i utformingen
av stemmesedlene for å sikre at man unngår de nevnte misforståelsene.
Så langt det er mulig bør man finne frem til en felles fremgangsmåte
for retting av samme type. Komiteen ber departementet vurdere hvordan
utformingen av stemmeseddelen kan endres slik at man unngår enhver
tvil om hvordan velgerne skal gå frem når de retter på stemmeseddelen.»
Kontroll og konstitusjonskomiteen viste til merknaden
ovenfor i Innst. 267 L (20122013) og uttalte også følgende:
«Vidare er det etter komiteens syn særs viktig at regelverket
er enkelt å forstå og at veljarane lett kan få tilgjenge til informasjon
om kor tid, kvar og korleis ein skal røysta. Dette vil, for å illustrera,
medføra at reglar for personrøyst ved stortingsval vert tilsvarande
som ved val til kommunestyre og fylkesting. Komiteen sluttar seg
på denne bakgrunn til departementet si vurdering av at det er føremålstenleg
med mest mogleg lik utforming av røystesetlar.»
Komiteen ber departementet redegjøre for hvordan
dette er fulgt opp fra departementets side.
Forhåndsstemmegivning og postgang, eventuell annen
framsending av forhåndsstemmene, er også et tema som har blitt tatt
oppved flere anledninger. Hva er departementets vurdering av dagens
frist for forhåndsstemmegivning?
Komiteen ber om svar før 26. september.
Jeg viser til brev datert 20. september der
komiteen ber om en redegjørelse for hvordan departementet har fulgt
opp komiteens merknader rundt utforming av stemmesedler ved stortingsvalg.
Fullmaktskomiteen ba i sin Innst. 1 S (20092010) «departementet vurdere hvordan utformingen av
stemmeseddelen kan endres slik at man unngår enhver tvil om hvordan
velgerne skal gå frem når de retter på stemmeseddelen.»
Departementet har de siste årene jobbet med
utformingen av stemmeseddelen slik at denne skal være mest mulig
lik for velgere ved hvert valg. Så langt det lar seg gjøre har stemmeseddelen blitt
utformet slik at velgeren retter på samme måte på stemmeseddelen,
men siden personvalgordningen er forskjellig ved ulike valg må også dette
gjenspeiles på stemmeseddelen.
Personvalgreglene er ulike ved stortingsvalg
og fylkesting og kommunestyrevalg.
Ved stortingsvalg kan velger 1) omnummerere kandidater
og 2) stryke kandidater. (Det er ikke mulig å gi personstemmer (av
noen kalt kumulering )). Ved stortingsvalg må samme type endringer
på stemmeseddelen gjøres av mer enn 50% av velgerne for å få betydning.
Ved kommunestyrevalg kan velger 1) gi personstemmer
til kandidater på egen liste og 2) gi personstemmer til et visst
antall kandidater på andre lister (slengere).
Ved fylkestingsvalg kan velger kun gi personstemmer
til kandidater på egen liste.
Foran kandidatnavnet,
altså til venstre, er det en kolonne/boks hvor velger kan krysse
av for personstemme.
Bak kandidatnavnet, altså til høyre, er
det ingen kolonne, siden velger ikke kan stryke.
Nederst på seddelen er det felt for påføring
av slengere.
Foran kandidatnavnet
er det en kolonne/boks hvor velger kan krysse av for personstemme.
Bak kandidatnavnet er det ingen kolonne,
siden velger ikke kan stryke.
Det er naturlig nok ikke felt for slengere.
Sedlene ved lokalvalg er like så langt det er
mulig.
Også her er det altså brukt «bokser» hvor endringer
kan gjøres, som ved lokalvalg.
På stemmeseddelen er det trykket opp en kort
og oversiktlig veiledning til velgeren for hvordan man går fram
for å rette. Denne teksten er lik for alle stemmesedler ved samme
valg. Kravene til utformingen av stemmesedler fremgår av valgforskriften
§ 19.
For at stemmesedlene skal kunne telle elektronisk
må velgerne gjøre endringer i fastsatte kolonner/ruter på stemmeseddelen,
andre endringer på stemmeseddelen sees det bort fra. I Ot.prp. nr.
44 (20042005) uttaler departementet at regelverket bør
«– så langt dette ikkje går utover andre omsyn formast
slik at det er mogleg å bruke tekniske hjelpemiddel som optiske
lesarar i samband med oppteljing av røystesetlar. Departementet
meiner det derfor i lova bør opnast for andre måtar å stryke kandidatar
på ved stortingsval enn ved å setje strek over namnet.
Departementet
meiner at det bør vurderast å endre reglane for korleis ein skal
stryke kandidatar, slik at dette kan gjerast ved at veljaren berre
set eit merke i ein eigen rubrikk for dette. Dette vil mellom anna
effektivisere gjennomføringa av valet. Det er også knytt ein del
tolkingsproblem til ordninga med å stryke ved å setje ein strek over
kandidatnamnet. Korleis må veljaren ha stroke over for at denne
påteikninga skal reknast som ei stryking? Praksis viser at veljarane
stryk på mange ulike måtar, noko som fører til svært vanskelege
tolkingar for valmedarbeidarane. Tolkinga av strykingane veljarane
har gjort, kan derfor til ein viss grad bli prega av skjønn, noko som
kan føre til ulik praksis. Ein kan ikkje sjå bort frå at også ei
ordning med å stryke kandidatar ved at veljaren set eit merke i
ei rute, kan føre til enkelte tolkingsproblem, men departementet meiner
at problema vil bli færre.»
Stortinget sluttet seg til departementets vurdering.
I Prop. 64 L (20102011), som ble behandlet i Stortinget
våren 2011, omtalte departementet forsøk med endret utforming på
stemmesedlene ved stortingsvalget i 2009. Det ble vist til at det er
et mål å utvikle mest mulig lik utforming av stemmesedler til ulike
valg, og at kravene til universell utforming ivaretas.
Departementet varslet at vi ville standardisere krav
til utforming av stemmeseddel ved stortingsvalg som skal gjelde
ved valget i 2013. Slike krav var ikke klare på det tidspunktet
lovproposisjonen ble lagt frem.
Proposisjon ble behandlet i Innst. 286 L (2010–2011)
den 29. mars 2011. Lovvedtak 48 (2010–2011) er datert 5. april 2011.
Valgforskriftens kapittel 4 har bestemmelser
om utformingen av stemmesedlene, som lesevennlighet, det å sikre
hemmelighold og at de skal ta høyde for at det gjelder ulike regler
for retting ved kommunestyrevalg, fylkestingsvalg og stortingsvalg.
Standardiserte krav til stemmesedler ved stortingsvalg fremgår nå
av valgforskriften § 19. Dette ble gjort for å sikre universell utforming
som tidligere har vært et problem. Samtidig er det viktig at stemmesedlene
er like i hele landet. Også veiledningsteksten er standardisert.
Ved tidligere valg var det ikke tilfelle. Stemmesedlene er utformet
i samarbeid med brukerorganisasjoner, som Blindeforbundet.
Med dagens personvalgregler ved stortingsvalg, kan
ikke måten å rette stemmesedlene på gjøres mer lik, med unntak av
måten å stryke kandidater på ved stortingsvalg. Det kan for eksempel strykes
ved å sette en strek over kandidatens navn. Som vi viste til i Ot.prp.
nr. 44 (20042005) er det knyttet problemer til tolkning av denne måten
å rette på. I tillegg gjør den elektronisk opptelling av stemmesedler
dette vanskelig. Departementet ser at dette kunne vært bedre omtalt i
prop. 64 L (20102011) .
Foran valget i 2015 vil vi vurdere tilsvarende standardisering
ved lokalvalg. Dette ble også varslet i nevnte proposisjon.
Kommunene er forpliktet i henhold til valgforskriften
§ 27 (9) å sende forhåndsstemmer med Apost eller på raskere måte.
Departementet har i brev til riksvalgstyret datert 24. september
redegjort for forhold knyttet til sene forhåndsstemmer ved dette
valget. Her har vi også pekt på at departementet ved neste valg
på nytt ønsker å vurdere om det bør gjøres endringer i dagens regelverk
både på lov og forskriftssiden. Det er flere hensyn som må veies
mot hverandre i disse vurderingen. Vi vil også vurdere om det bør gjøres
endringer i rutinene for fremsending av forhåndsstemmer. Jeg legger
ved brevet til riksvalgstyret med vedlegg til orientering.
Det har etter valget vært skrevet en del i media om
for sent innkomne forhåndsstemmer ved dette stortingsvalget. Departementet
vil her redegjøre for regelverket for mottak og forsending av stemmer.
Vi orienterer også om antallet for sent innkomne stemmer. Departementet
har også gjort en beregning av om manglende stemmer kan ha hatt
innvirkning på utfallet av valget.
Etter valgloven § 81 (2) skal forhåndsstemmegivningen
avsluttes innenriks siste fredag før valgdagen mandag, i år var
dette den 6. september. Det er ikke angitt noe klokkeslett, dette bestemmer
kommunene selv. Utenriks skal stemmegivningen avsluttes nest siste
fredag før valgdagen.
Etter samme bestemmelse tredje ledd er velger selv
ansvarlig for å avgi forhåndsstemme på et tidspunkt som gjør at
forhåndsstemmen kommer inn til valgstyret innen valgdagen kl. 21.
Velgere kan avgi forhåndsstemme i en hvilken som
helst kommune i landet. Slike stemmer skal sendes den kommunen velger
er manntallsført. For at en stemme skal kunne godkjennes må den være
kommet inn til valgstyret i den kommunen velger er manntallsført
innen kl. 21 valgkvelden. Stemmer som kommer inn etter denne fristen skal
etter § 101 forkastes.
Den siste uken av forhåndsstemmegivnings-perioden
krever valgforskriften § 27 (8) at forhåndsstemmegivningene skal
sendes videre til velgerens hjemkommune hver dag. Det er også etter
§ 27 (9) krav til at forhåndsstemmegivningene skal sendes som Apost
eller på raskere måte.
I forkant av valget sendes det ut et brev til
alle landets kommuner fra Posten. Det gis her oversikt over tiltak
som bør iverksettes for å sikre at alle stemmer kommer frem. Brevet
er utarbeidet i samarbeid med departementet. Departementet informerer
også om innholdet i brevet på sine nettsider beregnet på valgmedarbeidere.
Brevet er vedlagt.
Departementet hadde møte med Posten 19.9. Hensikten
var å få brakt på det rene om spesielle forhold denne gangen kan
være årsak til sene forhåndsstemmer. Departementet har i etterkant av
møtet mottatt en skriftlig redegjørelse fra Posten. Brevet er vedlagt.
Departementet har i tidsrommet 18.19.9. gjennomført
en spørreundersøkelse i alle kommuner. Kommunene fikk en svarfrist
på 2 dager, det har blitt sendt ut to påminnelser om undersøkelsen. Hensikten
var å få angitt antall forhåndsstemmer som er kommet for sent inn
til å tas med i valgoppgjøret. Vi ønsket også å undersøke hvilke
rutiner kommunene benytter ved sending av forhåndsstemmer.
Til sammen 376 kommuner har svart på undersøkelsen,
dette gir en svarprosent på circa 88 prosent.
I undersøkelsen oppgir 173 kommuner ikke å ha mottatt
for sent innkomne forhåndsstemmer, mens 203 oppgir å ha mottatt
stemmer sent. I sistnevnte gruppe viser undersøkelsen at det på landsbasis
er kommet inn 1 653 forhåndsstemmer for sent til å kunne tas med
i valgoppgjøret. Av disse er 391 stemmer avgitt utenriks. Tabellen
under viser fylkesfordelingen av stemmene. Vedlagt er en oversikt
pr. kommune.
Fylke | Antall for sent
innkomne
forhåndsstemmer |
Akershus | 179 |
AustAgder | 28 |
Buskerud | 66 |
Finnmark | 67 |
Hedmark | 61 |
Hordaland | 212 |
Møre og Romsdal | 95 |
Nordland | 44 |
NordTrøndelag | 41 |
Oppland | 55 |
Oslo | 166 |
Rogaland | 184 |
Sogn og Fjordane | 13 |
SørTrøndelag | 69 |
Telemark | 84 |
Troms | 88 |
VestAgder | 60 |
Vestfold | 113 |
Østfold | 28 |
Totalt | 1653 |
Forsendelse siste uken:
Samtlige kommuner svarer i undersøkelsen at forhåndsstemmer til andre
kommuner ble sendt hver dag de dagene kommunen mottok slike stemmer.
Alle oppgir å ha sendt forhåndsstemmer med Apost den siste uken.
Forsendelsesmåte fredag
6.9.: Ingen kommuner oppgir å ha benyttet Bpost ved forsending
av stemmene. De fleste oppgir å ha sendt stemmer på ordinær måte
med Apost. Noen oppgir å ha brukt bud, levert stemmer på postterminal
eller hatt avtale med Posten om henting av stemmer. En del kommuner
mottar ikke forhåndsstemmer til andre kommuner denne dagen.
Kommunene ble spurt om hvordan stemmer som ble
sendt med Apost ble levert til Posten:
Antall
kommuner | |
263 | Levert på postkontor i åpningstiden
fredag 6. september |
14 | Lagt i postkasse fredag 6. september |
10 | Levert på postkontor utenfor åpningstid etter avtale med
Posten fredag
6. september |
6 | Levert på postkontor lørdag 7. september |
35 | Ikke svart |
Øvrige | Eks. hentet av posten |
Kommunene ble også spurt om det ble sendt forhåndsstemmer
til andre kommuner senere enn lørdag 7. september. Det store flertallet
av kommunene svarte nei på dette spørsmålet. Noen svarte ja og oppga
som begrunnelse at de hadde mottatt forhåndsstemmer som var sendt
til feil kommune, disse ble videresendt til rett kommune.
Departementet har også ved evalueringene av valgene
i 2009 og 2011 undersøkt antallet sene forhåndsstemmer i kommunene.
I 2009 svarte 314 kommuner på undersøkelsen. Av disse hadde 124
kommuner mottatt sene forhåndsstemmer. Antallet totalt i disse 124 kommunene
er 677 stemmer, hvorav 193 er mottatt utenriks. Tilsvarende tall
fra evalueringen i 2011 er ca 1000 stemmer, hvorav ca 120 er mottatt
utenriks (det mottas færre stemmer fra utlandet ved lokalvalg).
Departementet oppfordret kommunene til å ha kontakt med Posten vedr. forsending
av stemmer, og minnet om kravet til fremsending hver dag siste uken
samt kravet til å sende forhåndsstemmer som Apost.
Det må understrekes at innhenting av disse dataene
skjedde en tid etter valget. Feilmarginene kan derfor være større
enn ved årets undersøkelse, som ble gjennomført kort tid etter valget.
Etter valgloven § 133 skal Stortinget kjenne
valget utgyldig og påby omvalg dersom det er «begått
en feil som antas å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og
som det ikke er mulig å rette». «Utfallet av valget» i denne
sammenheng betyr enten at feilen vil kunne ha endret mandatfordelingen
mellom valglistene i et fylke eller fordelingen av utjevningsmandatene
på landsbasis.
Departementets beregninger viser at det ikke ville
hatt noen innvirkning på utfallet av valget om de sene forhåndsstemmene
ble talt med. Det er foretatt flere beregninger ut ut fra følgende
forutsetninger: 1) de manglende stemmene fordelt etter partienes
fylkesvise opplutning, 2) de manglende stemmene gis til det partiet
som er nærmest å vinne et distriktsmandat og 3) i de fylkene der
det er flest for sent innkomne stemmer, Akershus, Rogaland og Hordaland,
legges samtlige stemmer til ett og ett av partiene.
Det er ikke funnet i noen beregninger at utfallet av
valget endres. Beregningene finnes i vedlegg.
Før dagens valglov fra 2002 var regelen at forhåndsstemmer
måtte være kommet inn innen tirsdag dagen etter valgdagen for å
bli talt med i valgoppgjøret. Forhåndsstemmegivningen skulle avsluttes
siste fredag før valgdagen som i dag.
Valglovutvalget mente at for å sikre at flest
mulig får anledning til å stemme, bør forhåndsstemmegivningen kunne
foregå helt frem til valgdagen. Hensynet til raskt valgoppgjør tilsier at
forhåndsstemmene likevel bør være fremme i løpet av valgdagen. Utvalget
konkluderte slik (NOU 2001:3):
«Utvalget vil derfor foreslå
at forhåndsstemmeperioden utvides slik at stemmegivningen kan foregå
til og med dagen før valgdagen (dagen før første valgdag i kommuner
med todagersvalg). Dette vil representere et utvidet tilbud til velgerne.
Utvalget vil samtidig foreslå at fristen for når stemmene må være
kommet inn til valgstyret endres fra kl 24 dagen etter valgdagen
til kl 20 på valgdagen. Dette vil føre til at det endelige valgresultatet
i den enkelte kommune vil være klart minst ett døgn tidligere enn
nå. Utvalget er klar over at dette kan føre til at noen stemmer
som kommer inn dagen etter valgdagen må vrakes, mens de vil bli
godkjent etter dagens system. Opplysninger fra valgstyrer i en del
av de største kommunene viser imidlertid at det er svært få stemmer
som kommer inn etter valget, og at de stort sett kommer onsdag etter
valgdagen (eller senere), noe som gjør at de i alle tilfelle må
vrakes. Dermed vil ikke utvalgets forslag føre til noen drastisk
økning i antallet vrakede forhåndsstemmer. Utvalget vil dessuten peke
på at etter loven har velgerne også et ansvar når det gjelder å
avgi forhåndsstemme i tide.»
Flere av høringsinstansene uttrykte bekymring for
at forhåndsstemmene ikke vil rekke frem med den følge at stemmene
må forkastes, dersom utvalgets forslag ble fulgt.
Departementet påpekte i Ot. prp. nr. 45 (20012002)
at hvilken frist som skal settes for avslutningen av forhåndsstemmegivningen,
vil bero på en avveining mellom to hensyn som trekker i hver sin
retning. For det første ønsket om at forhåndsstemmegivningen skal
være et best mulig tilbud for velgerne, dernest ønsket om at valgoppgjøret skal
være ferdig tidligst mulig. Det er også av betydning for velgernes tillit
til valgsystemet hvorvidt stemmer som er avgitt innenfor de lovbestemte
frister vil bli talt med i oppgjøret eller ikke. Departementet fremhevet
også at det er en berettiget forventning fra velgerens side at stemmer
avgitt innenfor de offisielle tidsfrister blir medregnet i valgoppgjøret.
Departementet foreslo å videreføre at regelen
om at forhåndsstemmegivningen ikke må foregå senere enn siste fredag
før den offisielle valgdagen. Fristen for når stemmene skal ha nådd
rett valgstyre ble likevel foreslått endret til kl. 20 på valgdagen,
slik utvalget gikk inn for. Forslaget fikk tilslutning i Stortinget.
Etter valget i 2005 uttalte fullmaktskomiteen
i Innst. S. nr. 1 (2005–2006) at det kan være grunn til å vurdere
om en bør justere avgivelsesfristen for forhåndsstemmer, for eksempel
fra fredag til torsdag før valgdagen. Videre bemerket komiteen at
forhåndsstemmer som sendes i posten, må sendes som Apost og at de
straks må ekspederes videre til vedkommende kommune. Komiteen ba
departementet overveie om regler om forsendelsesmåten bør gis ved
forskrift. Komiteen uttalte også at det bør overveies på nytt om
fristen valgdagen kl. 20 bør opprettholdes.
I departementets lovproposisjon etter 2005valget,
Ot.prp. nr. 24 (20062007), ble spørsmålet diskutert. Departementet
foreslo i høringsnotat forut for proposisjonen å endre fristen for
når forhåndsstemmer skulle være kommet inn, til tirsdag dagen etter
valgdagen. Departementet fremhevet at utgangspunktet må være at
velgerne som forhåndsstemmer på et lovlig tidspunkt, skal vite at
stemmen deres kommer frem. Departementet mente at det burde legges
større vekt på dette hensynet enn ulemper ved at forhåndsstemmeperioden
reduseres en dag.
Forslaget møtte mye motstand i høringen, de
fleste var imot. Flere høringsinstanser understreket at så å si
alle forhåndsstemmegivningene som kom for sent fram til å kunne
godkjennes, ble sendt med Bpost. Dette ble vektlagt av departementet.
Departementet konkluderte med at det ikke burde gjøres endringer
verken på tidspunktet for avslutning av forhåndsstemmegivningen
og tidspunktet for når stemmer må være kommet inn.
Det ble i stedet foreslått å forskriftsfastsette
krav til at stemmer skal sendes som Apost eller raskere og at forhåndsstemmer
den siste uken skal sendes hver dag. Dette ble fulgt opp gjennom
endring i valgforskriften. Forslaget fikk støtte i Stortinget.
Spørsmålet om for sent innkomne forhåndsstemmer
ble også tatt opp i høringsnotatet etter evalueringen av stortingsvalget
i 2009. Departementet foreslo ingen lovendring, men anmodet kommunene
om å kontakte Posten lokalt for å komme fram til gode ordninger
når det gjelder levering og sending. Det ble også oppfordret til
å undersøke med Posten lokalt når fristen er satt for ekspedering
av post siste fredag for forhåndsstemmegivning.
Tallet på sene forhåndsstemmer synes å være
noe høyere ved dette valget enn tidligere valg. Særlig synes antallet
å være høyt i enkelte kommuner. På den annen side har tallmaterialet
fra valgene i 2009 og 2011 en større feilmargin, siden de er samlet
inn en god stund etter valget.
I forhåndsstemmeperioden avgis det 96 795 stemmer
på landsbasis som skal sendes til andre kommuner. Når så mange stemmer
skal håndteres vil feil skje. Det må likevel være en målsetting
at færrest mulig stemmer kommer på avveie eller ikke når frem tidsnok.
Det er departementets vurdering at antallet sene forhåndsstemmer
ved dette valget er for høyt.
Kommunene oppgir at de fleste stemmer sendes
med Apost. Vi vet likevel at flere forhold er av betydning for om
en stemme kommer frem. Posten påpeker blant annet viktigheten av
at stemmer emballeres og adresseres korrekt. Det er etter departementets
vurdering for få kommuner som benytter budløsninger eller ekspresslevering. Slike
løsninger kan være nødvendige dersom tidfristene ved forhåndsstemmegivningen
skal holdes som i dag.
Departementet vil før lokalvalget i 2015 vurdere om
det bør gjøres endringer i tidspunktet for når forhåndsstemmegivningen
skal avsluttes og tidspunktet for når stemmer senest må komme frem for
å bli tatt med i valgoppgjøret. Vi vil også se på om det bør gjøres
endringer i rutinene for sending av stemmer.
Flere hensyn skal ivaretas og må veies mot hverandre
i de vurderinger som bør gjøres. Hovedhensynet er at færrest mulig forhåndsstemmer
skal forkastes, både fra innenriks og utenriks stemmegivning. Av
hensyn til velgerne muligheter for å avgi stemme så nært opp til
valgdagen som mulig, bør fristen for forhåndsstemmegivning settes
så sent som mulig før valgdagen. Fristen for mottak av stemmer i den
kommunen velger er manntallsført bør settes så tidlig som mulig
for å få et så pålitelig foreløpig valgresultat som mulig allerede
valgkvelden. Departementet vil her vurdere flere ulike løsninger.
Vi vil også se på de praktiske mulighetene for å fram stemmene til
riktig kommune mellom siste frist for forhåndsstemming og siste
frist for mottak av stemmegivninger.
l tråd med tidligere praksis iverksetter Posten
en rekke tiltak for å sikre at forhåndsstemmene ved årets valg skal
komme frem til valgstyrene innen mandag 9. september kl. 21:00.
I henhold til valgforskriften § 27 pkt 7 og
8 skal forhåndsstemmer fremsendes som Apost eller på raskere måte,
og den siste uken av forhåndsstemmeperioden skal forhåndsstemmer
sendes videre til velgerens hjemkommune fortløpende hver dag. Forutsatt
at valgforskriften følges, vil utfordringene knyttet til å få forhåndsstemmene frem
til mottakende kommune innen mandag 9. september primært gjelde
forhåndsstemmer som mottas og sendes fra kommunene fredag 6. september.
Vedlagt følger brev som sendes til valgstyrene
i kommunene med informasjon om innlevering, fremsending og utlevering
av forhåndsstemmer.
Posten har etablert en beredskap og vil ha spesielt
fokus på driftsopplegget i perioden 6.9. september. Kundeservice
vil ha ekstra kapasitet til å håndtere henvendelser fra kommunene. Kundeservice
vil også være tilgjengelig for kommunene lørdag den 7. september
mellom kl 09:00 – 14:00.
Gjennom et godt samarbeid mellom kommunene og
Posten vil forhåndsstemmene komme frem i tide.
Til valgansvarlige og valgstyret i kommunene
Posten er opptatt av å gjøre sitt beste for
at forhåndsstemmene ved årets valg skal komme frem til valgstyrene
innen mandag 9. september kl. 21:00. Vi ønsker derfor tett dialog
med kommuner som ønsker å iverksette spesielle tiltak, samt at vi
iverksetter interne driftstiltak for å bidra til at forhåndsstemmene
kommer fram i tide.
I henhold til valgforskriften § 27 pkt 7 og
8 skal forhåndsstemmer fremsendes som Apost eller
på raskere måte, og den siste uken av forhåndsstemmeperioden skal
forhåndsstemmer sendes videre til velgerens hjemkommune hver dag. Dersom rutinene for sending
av forhåndsstemmer gjennomføres som beskrevet i valgforskriften,
vil utfordringene knyttet til å få forhåndsstemmene fram til mottakende
kommune innen mandag 9. september primært handle om forhåndsstemmer
som mottas og sendes fra kommunene fredag 6. september.
Vi anmoder kommunene om å følge disse retningslinjene
for å sikre at forhåndsstemmene kommer fram i tide:
Forhåndsstemmer bør
sendes hver dag i perioden fram mot 6. september, slik at de kommer
fram innen mandag 9. september.
Forhåndsstemmene må sendes som
APost (Bpost må ikke benyttes), alternativt
anbefales Bedriftspakke Ekspress Over natten (som både har tidsgaranti
og gir mulighet for sporing).
Forhåndsstemmene må
innleveres på postkontor eller Post i Butikk.
Minner spesielt om viktigheten av at sendingene
med forhåndsstemmer er korrekt adressert og at adressefeltet ikke
inneholder annen «forstyrrende tekst eller tall» som kan medføre
feilsortering og forsinkelser.
Det er spesielt viktig å levere innen innleveringsfristen
fredag 9. september. Posten og Bring kundeservice kan kontaktes
på tlf 04045 eller på epost kundeservice@bring.com for
informasjon om innleveringsfrister, innleveringssteder mv. Posten
kan ikke garantere eller stå ansvarlig for sendinger som leveres
etter fristen.
Kommuner som har to dagers postfremføring
må iverksette alternative tiltak/transporter for å få frem stemmer
som blir levert inn tett opp mot valgdagen, dvs. torsdag 5. og fredag
6. september. Dette gjelder stemmer både til og fra disse kommunene.
Ved spørsmål må kommunene ta kontakt med Posten og Bring kundeservice.
Liste over kommuner med to dagers fremføring ligger vedlagt.
Kommuner som har postboksadresse bør sjekke
postboksen flere ganger mandag 9. september – i tilfelle det kommer
inn post som bokslegges etter fristen mandag.
Lokale avtaler og spesialløsninger kan
i liten grad inngås. Men hvis kommunen har
behov for å drøfte og avklare dette må Posten og Bring kundeservice
kontaktes innen fredag 30. august.
Posten har etablert en beredskap og vil ha spesielt
fokus på driftsopplegget i perioden 6.9. september. Kundeservice
vil også ha ekstra kapasitet til å håndtere henvendelser fra kommunene.
Kundeservice vil være tilgjengelig for kommunene lørdag den 7.september
mellom kl 09:00 – 14:00.
Gjennom et godt samarbeid mellom kommunene og
Posten vil forhåndsstemmene komme fram i tide.
Forutsatt at forhåndsstemmer til og fra kommunene
i forbindelse med Kommune og Fylkestingsvalget sendes til og fra
poststedene der kommunene har sin offisielle adresse, vil det for
følgende kommuner normalt være problemer med å sikre at sendinger
levert etter innleveringsfrist fredag 6.september skal være fremme
innen mandag 9.september pga 2 dagers fremsendingstid.
Kommune | Postnr/sted | Fremsendingsdager FRA kommune | Innleveringsfrist | Fremsendingsdager TIL kommune |
Røst | 8064 Røst | 2 | Fredag kl.14:15 | 1 |
Rødøy | 8185 Vågaholmen | 2 | Fredag kl. 15:00 | 1 |
Steigen | 8283 Leinesfjord | 2 | Fredag kl. 17:30 | 1 |
Hamarøy | 8294 Hamarøy | 2 | Fredag kl. 17:00 | 1 |
Lurøy | 8766 Lurøy | 2 | Fredag kl. 15:30 | 1 |
Træna | 8770 Træna | 2 | Fredag kl. 16:30 | 1 |
Dønna | 8820 Dønna | 2 | Fredag kl. 14:00 | 1 |
Vevelstad | 8976 Vevelstad | 2 | Fredag kl. 13:30 | 1 |
Vega | 8980 Vega | 2 | Fredag kl. 13:00 | 1 |
Torsken | 9380 Gryllefjord | 2 | Fredag kl. 14:15 | 1 |
Berg | 9385 Skaland | 2 | Fredag kl. 18:00 | 1 |
Ibestad | 9450 Hamnvik | 2 | Fredag kl. 13:30 | 1 |
Loppa | 9550 Øksfjord | 2 | Fredag kl. 15:00 | 2 |
Måsøy | 9690 Havøysund | 2 | Fredag kl. 16:00 | 1 |
Nordkapp | 9750 Honningsvåg | 2 | Fredag kl. 14:30 | 1 |
Gamvik | 9770 Mehamn | 2 | Fredag kl. 16:00 | 1 |
Lebesby | 9790 Kjøllefjord | 2 | Fredag kl. 10:00 | 2 |
Vadsø | 9800 Vadsø | 1 | Fredag kl. 13:00 | 2 |
Nesseby | 9840 Varangerbotn | 1 | Fredag kl. 13:30 | 2 |
Tana | 9845 Tana | 2 | Fredag kl. 14:30 | 2 |
Vardø | 9950 Vardø | 2 | Fredag kl. 13:30 | 2 |
SørVaranger | 9990 Kirkenes | 2 | Fredag kl. 10:30 | 2 |
Det vises til møtet mellom representanter for Kommunal
og regionaldepartementet 19. september 2013, samt til dialog med
Kommunal og regionaldepartementet underveis i perioden med forhåndsstemming.
Nedenfor følger som avtalt en oppsummering av Postens
erfaringer med Valg 2013.
I henhold til valgloven kan det avholdes forhåndsstemming
frem til siste fredag før valgdagen. Samtidig må forhåndsstemmene
være hos valgstyret innen valglokalene stenger påfølgende mandag,
valgdagen. Med så knappe tidsfrister er det i praksis ikke rom for
avvik; ikke hos avsenderkommunen, ikke hos Posten som distributør
og ikke hos mottakerkommunen.
I henhold til Postens konsesjonen, pkt. 3.8.3, skal
minst 85 % av innenlandsk prioritert brevpost (Apost) være fremme
innen dagen etter innlevering (D+ 1), mens minst 97 % skal være fremme
innen D+3. Resultatene for første halvår 2013 ble på henholdsvis
86,5 % (D+ l) og 99,3 % (D+93).
At Apost har et krav på 85 % viser at det ikke
kan gis en garanti for at alle sendinger kan komme frem dagen etter
innlevering (D+ l). Dette er også bakgrunnen for at vi overfor kommunene
har anbefalt å benytte Bedriftspakke Express Over natten (som har
tidsgaranti og gir mulighet for sporing).
I forkant av årets valg hadde Posten gjort grundige
forberedelser, som etableringen av egen beredskapsgruppe og utsending
av brev med en orientering til samtlige kommuner (jf. vedlegg).
Noen steder har det likevel vært utfordringer med
å få frem alle forhåndsstemmene i tide og dessverre har noen kommuner
opplevd å motta forhåndsstemmene etter fristen. Det er samtidig viktig
å få frem at en del sendinger fredag 6.9., lørdag 7.9. og mandag
9.9. (valgdagen) ble håndtert av Posten gjennom ekstraordinære tiltak
med det resultat at forhåndsstemmer kom frem innen fristen. Eksempelvis
satte Posten inn budbiler, kjøpte plass på rutefly, og i noen tilfeller
kjørte Postens egne ansatte ut sendinger med forhåndsstemmer direkte
til valgstyrene. Disse tiltakene var direkte resultater av de forberedelser
og den beredskap som Posten hadde etablert.
Posten har bevisst vært balansert og ydmyk i
sine uttalelser og kommentarer i forbindelse med de presseoppslagene
som har kommet opp vedrørende forsinkede forhåndsstemmer. Apost
er en uregistrert sending (det er ingen mulighet for å spore sendingene
underveis, slik det eksempelvis er for Bedriftspakke Ekspress Over
natten og rekommanderte sendinger). I de fleste tilfeller vil det
derfor ikke være mulig å avdekke eksakt hvor en Apostsending har
blitt forsinket. Men vi vet at noen av forhåndsstemmene ble innlevert for
sent av avsenderkommunen, til at de kunne komme frem til opptellingskommunene
innen fristen. Vi har også eksempler på at avsenderkommuner innleverte
forhåndsstemmer til Posten på valgdagen – mandag 9.9. Dernest vet vi
også at noen sendinger har blitt forsinket i Posten. Forhåndsstemmene
avgitt i utlandet har Posten Norge liten eller ingen påvirkning
på fremsendingstiden.
Mangelfull adressering
av sendingene med forhåndsstemmer. Enkelte kommuner har benyttet
vinduskonvolutter hvor det i vinduet fremkommer mye annen informasjon
enn mottakerkommunene adresse. Det typiske er at valgkortet gjenbrukes
som adresselapp. Dette medfører feilsortering og forsinkelser.
Sendinger med forhåndsstemmer innleveres
for sent til at de kan nå frem innen fristen.
Forsinkelser i Posten.
Det etableres en
(enda) tettere dialog mellom Kommunal og regionaldepartementet og
Posten i forberedelsene til neste valg.
I brevet Posten sender ut til kommunene
må det komme enda tydeligere frem viktigheten av korrekt adressering
og at innleveringsfristene overholdes.
Kommunaldepartementet kan gi tydeligere føringer
overfor kommunene for hvordan sendingene skal konvolutteres og sendes.
Posten vil gjennomgå egne rutiner og beredskap i
forbindelse med valg for å se om det kan gjøres ytterligere forbedringer.
Vi imøteser fortsatt god dialog mellom departementet
og Posten.
Fylke | Kommune | Antall totalt | Herav utenriks | Pr. fylke |
| | | | | |
Akershus | Enebakk | 1 | 1 | |
Akershus | Eidsvoll | 1 | 1 | |
Akershus | Sørum | 1 | Ingen | |
Akershus | Gjerdrum kommune | 1 | Ingen | |
Akershus | AurskogHøland | 1 | Ingen | |
Akershus | Rælingen | 1 | Ingen | |
Akershus | Vestby | 2 | 1 | |
Akershus | Frogn | 5 | 5 | |
Akershus | Ås | 6 | 2 | |
Akershus | Ullensaker | 7 | 1 | |
Akershus | Asker kommune | 9 | 2 | |
Akershus | Oppegård | 10 | 3 | |
Akershus | Lørenskog | 56 | 2 | |
Akershus | Bærum | 78 | 15 | 179 |
AustAgder | Birkenes | 1 | Ingen | |
AustAgder | Tvedestrand | 1 | Ingen | |
AustAgder | Lillesand | 1 | 1 | |
AustAgder | Bykle | 1 | Ingen | |
AustAgder | Risør | 3 | 1 | |
AustAgder | Evje og Hornnes kommune | 3 | Ingen | |
AustAgder | Valle | 8 | Ingen | |
AustAgder | Arendal kommune | 10 | 1 | 28 |
Buskerud | Hol | 1 | Ingen | |
Buskerud | Hemsedal | 1 | Ingen | |
Buskerud | Flesberg | 1 | Ingen | |
Buskerud | Hole | 1 | Ingen | |
Buskerud | Nedre Eiker kommune | 2 | 1 | |
Buskerud | Øvre Eiker | 3 | Ingen | |
Buskerud | Ringerike | 3 | 3 | |
Buskerud | Kongsberg | 5 | 1 | |
Buskerud | Drammen | 5 | 3 | |
Buskerud | Lier | 8 | 3 | |
Buskerud | Røyken | 17 | Ingen | |
Buskerud | Modum kommune | 19 | Ingen | 66 |
Finnmark | Porsanger | 1 | Ingen | |
Finnmark | Båtsfjord | 1 | Ingen | |
Finnmark | Vadsø | 1 | Ingen | |
Finnmark | Guovdageaidnu Kautokeino | 2 | Ingen | |
Finnmark | SørVaranger | 2 | Ingen | |
Finnmark | Nordkapp | 2 | 1 | |
Finnmark | Vardø kommune | 2 | Ingen | |
Finnmark | Berlevåg | 5 | Ingen | |
Finnmark | Tana | 11 | Ingen | |
Finnmark | Alta | 12 | 1 | |
Finnmark | Hammerfest | 28 | Ingen | 67 |
Hedmark | Tynset | 1 | 1 | |
Hedmark | Os | 1 | Ingen | |
Hedmark | Hamar | 1 | 1 | |
Hedmark | Åsnes | 1 | Ingen | |
Hedmark | Åmot | 1 | 1 | |
Hedmark | Trysil kommune | 1 | Ingen | |
Hedmark | Elverum | 2 | Ingen | |
Hedmark | StorElvdal | 3 | Ingen | |
Hedmark | Stange kommune | 3 | 2 | |
Hedmark | SørOdal | 11 | Ingen | |
Hedmark | Alvdal | 36 | Ingen | 61 |
Hordaland | Lindås | 1 | Ingen | |
Hordaland | Ullensvang herad | 1 | 1 | |
Hordaland | Jondal | 1 | Ingen | |
Hordaland | Vaksdal kommune | 1 | Ingen | |
Hordaland | Sund | 1 | Ingen | |
Hordaland | Øygarden | 2 | 1 | |
Hordaland | Osterøy | 2 | Ingen | |
Hordaland | Odda | 2 | 2 | |
Hordaland | Stord kommune | 3 | 1 | |
Hordaland | Askøy | 3 | Ingen | |
Hordaland | Meland | 4 | Ingen | |
Hordaland | Kvam herad | 4 | 2 | |
Hordaland | Voss | 4 | Ingen | |
Hordaland | Bømlo | 5 | 1 | |
Hordaland | Kvinnherad | 5 | 2 | |
Hordaland | Os | 5 | Ingen | |
Hordaland | Bergen | 51 | 23 | |
Hordaland | Fjell | 117 | 2 | 212 |
Møre og Romsdal | Sandøy | 1 | Ingen | |
Møre og Romsdal | Gjemnes kommune | 1 | Ingen | |
Møre og Romsdal | Stranda | 1 | 1 | |
Møre og Romsdal | Sykkylven | 1 | Ingen | |
Møre og Romsdal | Sunndal | 2 | Ingen | |
Møre og Romsdal | Giske | 2 | 2 | |
Møre og Romsdal | Herøy | 3 | 1 | |
Møre og Romsdal | Skodje | 3 | 2 | |
Møre og Romsdal | Ålesund | 4 | Ingen | |
Møre og Romsdal | Molde | 8 | 5 | |
Møre og Romsdal | Volda | 10 | 1 | |
Møre og Romsdal | Sande | 13 | Ingen | |
Møre og Romsdal | Aukra | 46 | Ingen | 95 |
Nordland | Fauske | 1 | 1 | |
Nordland | Leirfjord | 1 | Ingen | |
Nordland | Brønnøy | 1 | Ingen | |
Nordland | Rana | 1 | Ingen | |
Nordland | Steigen | 1 | 1 | |
Nordland | Hadsel | 1 | Ingen | |
Nordland | Lødingen | 1 | Ingen | |
Nordland | Værøy | 1 | Ingen | |
Nordland | Vefsn | 2 | Ingen | |
Nordland | Vestvågøy | 2 | Ingen | |
Nordland | Vågan | 4 | 1 | |
Nordland | Sortland kommune | 5 | 3 | |
Nordland | Meløy | 5 | Ingen | |
Nordland | Dønna | 7 | Ingen | |
Nordland | Bodø | 11 | 5 | 44 |
NordTrøndelag | Nærøy | 1 | Ingen | |
NordTrøndelag | Vikna | 1 | Ingen | |
NordTrøndelag | Namsos | 2 | 1 | |
NordTrøndelag | Stjørdal | 3 | 1 | |
NordTrøndelag | Levanger | 3 | 3 | |
NordTrøndelag | Røyrvik | 4 | Ingen | |
NordTrøndelag | Grong kommune | 27 | Ingen | 41 |
Oppland | Østre Toten | 1 | Ingen | |
Oppland | Søndre Land kommune | 1 | Ingen | |
Oppland | Dovre kommune | 1 | Ingen | |
Oppland | Lunner kommune | 2 | 1 | |
Oppland | Øystre Slidre | 2 | Ingen | |
Oppland | Lillehammer | 3 | Ingen | |
Oppland | NordFron | 3 | Ingen | |
Oppland | NordAurdal | 3 | Ingen | |
Oppland | Gran | 5 | Ingen | |
Oppland | Vestre Toten | 7 | Ingen | |
Oppland | Gjøvik | 7 | 2 | |
Oppland | SørAurdal | 20 | Ingen | 55 |
Oslo | Oslo | 166 | 111 | 166 |
Rogaland | Gjesdal kommune | 1 | Ingen | |
Rogaland | Finnøy | 1 | 1 | |
Rogaland | Sandnes kommune | 1 | Ingen | |
Rogaland | Sauda kommune | 1 | Ingen | |
Rogaland | Bjerkreim | 1 | 1 | |
Rogaland | Tysvær | 2 | 2 | |
Rogaland | Hå | 2 | Ingen | |
Rogaland | Sokndal | 2 | Ingen | |
Rogaland | Klepp | 2 | 1 | |
Rogaland | Randaberg | 2 | 2 | |
Rogaland | Rennesøy | 3 | 1 | |
Rogaland | Time | 3 | 1 | |
Rogaland | Forsand | 4 | Ingen | |
Rogaland | Vindafjord | 5 | Ingen | |
Rogaland | Karmøy | 10 | 3 | |
Rogaland | Stavanger | 28 | 23 | |
Rogaland | Sola | 51 | 5 | |
Rogaland | Haugesund | 65 | Ingen | 184 |
Sogn og Fjordane | Flora | 1 | Ingen | |
Sogn og Fjordane | Vik | 1 | Ingen | |
Sogn og Fjordane | Førde | 1 | Ingen | |
Sogn og Fjordane | Høyanger | 1 | Ingen | |
Sogn og Fjordane | Gaular | 1 | Ingen | |
Sogn og Fjordane | Vågsøy | 1 | Ingen | |
Sogn og Fjordane | Sogndal | 1 | Ingen | |
Sogn og Fjordane | Årdal | 2 | Ingen | |
Sogn og Fjordane | Stryn | 4 | 3 | 13 |
SørTrøndelag | Klæbu | 1 | Ingen | |
SørTrøndelag | Ørland kommune | 1 | 1 | |
SørTrøndelag | Orkdal | 1 | 1 | |
SørTrøndelag | Midtre Gauldal kommune | 1 | Ingen | |
SørTrøndelag | Melhus | 1 | Ingen | |
SørTrøndelag | Malvik | 2 | 1 | |
SørTrøndelag | Skaun kommune | 12 | 3 | |
SørTrøndelag | Oppdal | 15 | Ingen | |
SørTrøndelag | Trondheim | 35 | 28 | 69 |
Telemark | Tinn | 1 | Ingen | |
Telemark | Hjartdal kommune | 1 | Ingen | |
Telemark | Sauherad | 2 | Ingen | |
Telemark | Bø | 2 | Ingen | |
Telemark | Kragerø | 6 | Ingen | |
Telemark | Porsgrunn | 13 | 3 | |
Telemark | Seljord kommune | 21 | Ingen | |
Telemark | Vinje | 38 | Ingen | 84 |
Troms | Berg | 1 | Ingen | |
Troms | Lenvik kommune | 2 | Ingen | |
Troms | Balsfjord | 2 | 1 | |
Troms | Harstad | 6 | 2 | |
Troms | Karlsøy | 6 | 1 | |
Troms | Nordreisa kommune | 15 | Ingen | |
Troms | Tromsø | 21 | 10 | |
Troms | Salangen | 35 | Ingen | 88 |
VestAgder | Audnedal | 2 | Ingen | |
VestAgder | Mandal | 3 | 1 | |
VestAgder | Flekkefjord | 3 | Ingen | |
VestAgder | Søgne | 5 | 4 | |
VestAgder | Kristiansand kommune | 22 | 6 | |
VestAgder | Vennesla | 25 | Ingen | 60 |
Vestfold | Sande | 1 | Ingen | |
Vestfold | Larvik | 2 | Ingen | |
Vestfold | Nøtterøy | 3 | 1 | |
Vestfold | Holmestrand | 3 | 2 | |
Vestfold | Horten | 4 | 0 | |
Vestfold | Tønsberg | 9 | 5 | |
Vestfold | Stokke | 14 | Ingen | |
Vestfold | Sandefjord | 15 | 4 | |
Vestfold | Svelvik | 21 | 1 | |
Vestfold | Lardal | 41 | Ingen | 113 |
Østfold | Spydeberg kommune | 1 | 1 | |
Østfold | Rygge | 1 | Ingen | |
Østfold | Trøgstad | 1 | Ingen | |
Østfold | Hobøl kommune | 1 | 1 | |
Østfold | Hvaler | 1 | 1 | |
Østfold | Våler | 2 | Ingen | |
Østfold | Moss kommune | 2 | 2 | |
Østfold | Halden | 2 | Ingen | |
Østfold | Rakkestad | 2 | 2 | |
Østfold | Eidsberg | 2 | Ingen | |
Østfold | Råde | 2 | Ingen | |
Østfold | Fredrikstad | 5 | Ingen | |
Østfold | Sarpsborg | 6 | 5 | 28 |
Totalt | 203 kommuner | 1653 | 361 | 1653 |
Følgende skal beregnes:
1) De ekstra stemmene
fordeles etter partienes oppslutning i fylket. Ettersom vi ikke
vet hvilke parti stemmene var ment for, er dette det nærmeste anslaget
vi har. Et alternativ er å fordele etter kommune, og partienes oppslutning
i den enkelte kommune. Dette ville gitt enda mer presise anslag,
men krever mye arbeid. Vi har valgt ikke å foreta en slik beregning,
siden førstnevnte beregning viser ikke å ha innvirkning på utfallet.
2) De ekstra stemmene gis til det partiet
som er nærmest å vinne et distriktsmandat.
3) I de fylkene der det er flest for sent
innkomne stemmer, Akershus, Rogaland og Hordaland, legges samtlige
stemmer til ett og ett av partiene.
Utgangspunktet her er at
beregningene i pkt A ikke har ført til endringer i fordeling av
distriktsmandater.
1) De ekstra stemmene
fordeles etter partienes oppslutning i fylket.
2) De ekstra stemmene gis samlet til hvert
av partiene
3) Alle de ekstra stemmene gis til et enkelt
parti, testet for alle partier
Endringer i fordelingen
mellom fylker vil påvirke hvilke representanter som kommer inn på stortinget,
selv om det ikke påvirker den partimessige styrken.
Utgangspunktet for disse beregningene her er
resultatet av beregningene under pkt B.
De ekstra stemmene gis til det partiet som har nest
høyest vektet mandatkvotient i hvert fylke.
Så lenge stemmene fordeles etter partienes oppslutning
i fylket, vil det aldri kunne påvirke mandatfordelingen internt
i fylket. Dette er likevel testet ut matematisk. Det får ingen konsekvens.
Det partiet som er nærmest å vinne et distriktsmandat
er identifisert via EVA, og kontrollert i regnearket. Alle de ekstra
stemmene i hvert fylke, gis til dette partiet. I Oslo er det Rødt
som er nærmest å vinne et distriktsmandat, men de er ikke med i
fordelingen av utjevningsmandater. De ekstra stemmene er derfor
også gitt til det neste partiet som er nærmest å vinne et mandat, KrF.
Beregningene viser at det ikke fører til endringer i
distriktsmandatene.
Tabell 1 Oversikt over hvilket parti som
er nærmest å vinne et mandat
Fylke | Nye stemmer | Parti nærmest nytt mandat (antall stemmer som er
nødvendig) | Endring pga nye stemmer |
| | | |
Østfold | 28 | Arbeiderpartiet (675) | Nei |
Oslo | 166 | Rødt (2076)/KrF(3366) | Nei/Nei |
Akershus | 179 | SV (419) | Nei |
Hedmark | 61 | Høyre (4000) | Nei |
Oppland | 55 | Høyre (5894) | Nei |
Buskerud | 66 | Senterpartiet (3075) | Nei |
Vestfold | 113 | Høyre (3605) | Nei |
Telemark | 84 | Høyre (278) | Nei |
AustAgder | 28 | KrF (4260) | Nei |
VestAgder | 60 | Arbeiderpartiet (3592) | Nei |
Rogaland | 184 | Venstre (1114) | Nei |
Hordaland | 212 | FrP (1250) | Nei |
Sogn og Fjordane | 13 | FrP (5027) | Nei |
Møre og Romsdal | 95 | Venstre (3784) | Nei |
SørTrøndelag | 69 | Høyre (853) | Nei |
NordTrøndelag | 41 | FrP (1260) | Nei |
Nordland | 44 | Senterpartiet (124) | Nei |
Troms | 88 | FrP (2348) | Nei |
Finnmark | 67 | SV (4086) | Nei |
Oslo, lagt til 166 for alle partiene, et om
gangen – ingen endring
Akershus, lagt til 179 for alle partiene, et
om gangen – ingen endring
Rogaland, lagt til 184 for alle partiene, et
om gangen – ingen endring
Hordaland; lagt til 212 for alle partiene, et
om gangen – ingen endring
Utgangspunktet her er at ingen av beregningene i
pkt A har ført til endringer i fordeling av distriktsmandater. Miljøpartiet
de Grønne er ikke med i beregningene ettersom de ikke fikk over
4 % av stemmene, selv etter justering.
Ved å summere hvor mange ekstra stemmer hvert
parti har fått i de ulike fylkene, får vi et nytt antall stemmer
per parti på landbasis. Summen her er lavere enn 1653, det skyldes
at også Rødt og andre partier har fått tildelt noen av de ekstra stemmene,
men de er ikke inkludert i videre utregninger.
Tabell 2 Tillegg av stemmer på landsbasis, fordelt
etter partimessig fordeling på fylkesnivå
Parti | Nye stemmer totalt |
Arbeiderpartiet | 501,7 |
Fremskrittspartiet | 275,1 |
Høyre | 447,8 |
Kristelig Folkeparti | 96,9 |
Senterpartiet | 86,1 |
Sosialistisk Venstreparti | 68,7 |
Venstre | 85,0 |
Sum | 1561 |
Disse tallene legges til partienes øvrige stemmetall,
og en ny beregning av utjevningsmandater kjøres.
Det blir ingen endring i hvor mange utjevningsmandater
hvert parti skal ha.
De ekstra stemmene gis til det partiet som er nærmest
å få et mandat i hvert fylke, jf tabell 1. Dette summeres på landsbasis,
og ny beregning av utjevningsmandater kjøres.
Tabell 3 Totalt tillegg i stemmetall på
landsbasis, alle stemmer i ett fylke gitt til partiet nærmest mandat
Parti | Registrerte
stemmer på landsbasis | Fylker der partiet er nærmest mandat | Ekstra stemmer i disse fylkene | Totalt tillegg til stemmetall på landsbasis |
Arbeiderpartiet | 874763 | Østfold, VestAgder | 28, 60 | 88 |
Fremskrittspartiet | 463556 | Hordaland, Sogn og Fjordane, NordTrøndelag, Troms | 212, 13, 41, 88 | 354 |
Høyre | 760228 | Hedmark, Oppland, Vestfold, Telemark, SørTrøndelag | 61, 55, 113, 84, 69 | 382 |
Kristelig Folkeparti | 158474 | Oslo, AustAgder | 166, 28 | 194 |
Senterpartiet | 155355 | Buskerud, Nordland | 66, 44 | 110 |
Sosialistisk Venstreparti | 116021 | Akershus, Finnmark | 179, 67 | 246 |
Venstre | 148275 | Rogaland, Møre og Romsdal | 184, 95 | 279 |
Sum | | | | 1653 |
En slik fordeling av de sent innkomne forhåndstemmene
har ingen påvirkning på fordelingen av utjevningsmandater.
Det er også kjørt en beregning der alle de 1653 stemmene
er lagt til et og et partis totale stemmetall på landsbasis. Dette
gjøres for alle partiene. Beregningene viser at det har ingen påvirkning
på hvordan utjevningsmandatene fordeles mellom partiene.
Endringer i fordelingen mellom fylker vil påvirke
hvilke representanter som kommer inn på stortinget, selv om det
ikke påvirker den partimessige styrken. Utgangspunktet for disse
beregningene her er resultatet av beregningene under pkt B, som
viser at det ikke er endringer i den partimessige fordelingen av
utjevningsmandatene.
Dersom man fordeler de ekstra stemmene pr fylke
etter partienes oppslutning i fylket, får det ikke noen konsekvenser,
da det ikke endre noe på de vektede mandatkvotientene.
Dette skyldes at det tallet som legges til i
fylkets stemmetall, og summen av det man legger til for partiene
er det samme, og at fordelingen mellom partier er lik. Partienes
mandatkvotient endres, men når den vektes mot gjennomsnittlig antall stemmer
bak et distriktsmandat i fylket, utlignes tillegget slik at det
ikke er noen endring. Det vil dermed aldri kunne føre til en endring,
så lenge man fordeler de ekstra stemmene etter partiets oppslutning
i fylket.
Ved å identifisere det partiet i hvert fylket
som har nest høyest mandatkvotient og gi det de ekstra stemmene,
kan man se om det er tilstrekkelig for at det partiet går forbi
og får utjevningsmandatet.
Fylke | Hvem får utjevningsmandatet (Vinnende vektet mandatkvotient)
*ikke høyest | Parti nærmest i fylket (vektet mandatkvotient) | Ny vektet mandatkvotient etter tillegg av stemmer | Konsekvens? |
Akershus | SV (0,56305) | KrF (0,51683) | 0,52546 | Nei |
AustAgder | KrF (0,33477) | Ap (0,28017) | 0,28050 | Nei |
Buskerud | Sp (0,48648) | V (0,36916) | 0,37252 | Nei |
Finnmark | SV (0,20733)* | Sp (0,14902) | 0,15586 | Nei |
Hedmark | SV (0,23383)* | Sp (0,20374) | 0,20471 | Nei |
Hordaland | H (0,42695) | A (0,41438) | 0,41531 | Nei |
Møre og Romsdal | V (0,44469) | H (0,41978) | 0,42056 | Nei |
Nordland | Sp (0,55442) | Sv (0,55442) | 0,41707 | Nei |
Nord Trøndelag | V (0,16512)* | KrF (0,14154) | 0,14361 | Nei |
Oppland | V (0,23734)* | KrF (0,19091) | 0,19388 | Nei |
Oslo | KrF (0,50869) | Ap (0,42110) | 0,42156 | Nei |
Rogaland | V (0,58501) | H (0,43508) | 0,43585 | Nei |
Sogn og Fjordane | V (0,19043)* | H (0,19020) | 0,19037 | Nei |
SørTrøndelag | SV (0,51280) | V (0,48550) | 0,48885 | Nei |
Telemark | KrF (0,33767)* | Ap (0,26245) | 0,26284 | Nei |
Troms | SV (0,32219) | Sp (0,31925) | 0,32391 | |
VestAgder | Ap (0,39647) | H (0,27466) | 0,27511 | Nei |
Vestfold | KrF (0,29273)* | V (0,27070) | 0,27538 | Nei |
Østfold | KrF (0,44908) | Ap (0,39904) | 0,39918 | Nei |
I Troms fører denne skjevfordelingen av de
ekstra stemmene til at den vektede mandatkvotienten til Senterpartiet,
blir høyere enn SV sin. Imidlertid vil ikke Senterpartiet få utjevningsmandatet
i Troms likevel, siden Senterpartiet allerede har fått utjevningsmandat
nr 3 (Nordland) og 6 (Buskerud), og dermed ikke skal ha noen flere.
Ingen andre av partiene som får oppjustert sin vektede
mandatkvotient går forbi det partiet som får utjevningsmandatet
i sitt fylke.
Beregningen fører ikke til endringer i fordelingen
av utjevningsmandater mellom fylkene.
Oslo, i fullmaktskomiteen, den 1. oktober 2013
Marit Nybakk |
leder og ordfører |