Gunnar Pettersen har i epost av 5. september klaget
på gjennomføringen av forhåndsstemmegivningen i Hamar rådhus.
Klagen lyder:
«For tre dager siden var jeg på Hamar rådhus for å
avgi stemme ved Stortingsvalget dette år. Jeg tror Hamar kommune
frarøvet meg muligheten for det. Stemmeseddelen ble ikke stemplet
og således vil den ikke bli godkjent ...»
Klager er stemmeberettiget i Hamar kommune og
har klagerett. Klagefristen er overholdt.
Hamar valgstyre behandlet klagen i møte 11. september
og vedtok følgende:
«Valgstyret i Hamar mener det ikke er sannsynelig
at det har foregått feil ved stempling av klagers stemmeseddel,
og at velger har fått avgitt en gyldig stemmegivning/stemmeseddel
til Stortingsvalget.»
Rådmannen skriver i sitt saksframlegg til valgstyret
følgende:
«Det fremgår av valgsystemet at klager avla forhåndsstemme
i Hamar rådhus 2. september. Kommunen har en rutine som innebærer
at man etter at forhåndsstemmemottaket er avsluttet for dagen, tømmer
urnen og sjekker at antall stemmesedler stemmer med antall registrerte
kryss i manntallet. Det loggføres dersom det er avvik mellom kryss
i manntallet og mottatte stemmegivninger denne dagen. Det er ikke
registrert avvik denne dagen. Det ble heller ikke registrert stemmesedler
uten stempel i urna.
Sekretær for valgstyret var
samme dag som klagen ble motatt i kontakt med klager pr telefon. Det
ble informert om at vi ikke har registrert avvik ved valget denne
dagen, og at det er sannsynlig at han har avgitt en gyldig stemme
ved valget. Velger opplyste at han ikke hadde reagert på feilen
umiddelbart, men at han i forbindelse med en nyhetssending 4. september
ble oppmerksom på at at stemmesedler avgitt til egen kommune må
stemples for å være gyldig. Velger er fortsatt sikker på at det
er gjort feil ved mottak av hans stemme.
Rådmannen
mener ut i fra redegjørelsen over at det er sannsynlig at klagers
stemmeseddel er stemplet og at den har inngått som en gyldig stemme
i valgoppgjøret.»
Valgloven § 131 fastsetter at alle som har stemmerett
ved stortingsvalget kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen
og gjennomføringen av valget.
Valgloven § 84 (2) fastsetter følgende rutine
nå det gjelder mottak av forhåndsstemme fra velger som en manntallsført
i kommunen:
Dersom en stemmeseddel mangler stempel, skal den
forkastes, jf. valgloven § 103 (1) bokstav a.
Departementet legger til grunn at kommunens rutiner
sikrer at man ville oppdage feil begått ved mottak av forhåndsstemmer.
Det er ikke registrert at det ved forhåndsstemmegivningen i Hamar
rådhus den aktuelle dagen er blitt lagt stemmesedler uten stempel
i urnen.
Departementet finner det ikke sannsynliggjort
at klagers stemmeseddel er blitt lagt i urnen uten at den er blitt
stemplet.
Departementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Riksvalgstyret slutter seg til departementets
vurdering av klagen.
Klage fra Gunnar Pettersen over mottak av forhåndsstemme
i Hamar rådhus tas ikke til følge.
Steinar Lone, Fredrikstad har i brev av 9. september
klaget over gjennomføringen av valget ved Trara skole i Fredrikstad.
Klageren skriver:
«Ved avgivelse av stemme ved stemmested Trara skole
i Fredrikstad kommune ... mandag 9. september… måtte alle passere
forbi et bord der en privat organisasjon, Frelsesarmeen, hadde pengeinnsamling.
Dette skjedde på vei inn i selve lokalet, og det var ikke mulig
å komme fram til stemmestedet på annen måte. Bordet måtte passeres
både på vei inn og på vei ut.
………………….
Jeg
kan ikke se at slik innsamling fra en privat organisasjon er i overensstemmelse
med valgloven. Videre er jeg kjent med at det samme skjedde på samme
sted ved stortingsvalget i 2009, og at det da ble reagert på dette,
riktignok ikke med en formell klage.
…………………….
Ved
kommunevalget i 2011 satt det også en representant fra Frelsesarmeen
ved et bord på vei inn i lokalet, og jeg sendte da en formell klage. Jeg
fikk medhold, og jeg må legge til grunn at saken er kjent for det
nåværende valgstyret.
………………………
Ved
telefonisk kontakt med valgstyrets leder, ordfører JonIvar Nygaard
i Fredrikstad, umiddelbart etter at ieg hadde forsøkt å avgi stemme,kl.
10.40, mente han i første omgang at ettersom bordet der Frelsesarmeens
representant satt, var plassert i en nisje der trappa gikk opp til neste
etasje, var velgerne ikke nødt til å gå forbi, selv om innsamlinga
var synlig.
Jeg ba ham vurdere dette på nytt………,
og han ringte tiibake og fortalte at valgstyret nå hadde gitt ordre
om at innsamlinga ble flyttet ut av bygningen. Han sa videre at
valgstyret rettopp i lys av klagen ved kommunevalget 2011 hadde innskjerpet
reglene overfor valgfunksjonærene. Likevel måtte noen av de lokale
valgfunksjonærene ha misforstått dette, og tilvist plass til innsamlinga
i strid med reglene.
Valgstyrets leder sa også at
det bare var Frelsesarmeen som hadde «søkt om tillatelse til innsamling».
I og med at det ikke er tillatt med noen form for slik aktivitet
i bygningen der valget foregår, kan jeg ikke se at valgstyrets vedtak om
å gi tillatelse til innsamling er i tråd med lover og regler. Valgstyret
kan rett og slett ikke gi en slik tillatelse. Dersom denne tolkningen
er riktig, må dette innskjerpes overfor valgstyret.
…………………………………..
Jeg
legger til grunn at samtlige velgere på søndag 8. september og fram
til ca. kl. l1 mandag måtte passere bordet der innsamling foregikk. Selv
om innsamlinga ble flyttet i løpet av valget, retter jeg en formell
klage, denne gang til Stortinget, i håp om at valgstyret og valgfunksjonærene
i Fredrikstad kommune for framtida vil rette seg etter reglene.»
Valgstyret behandlet saken i møte 10. september og
vedtok følgende:
«Klage på Frelsesarmeens plassering ved valglokalet
på Trara, tas til følge. Frelsearmeen bes umiddelbart å flytte ut
av lokalet og alle valgkretsene informeres om regelverket.»
Klageren er manntallsført i Fredrikstad og har klagerett.
Klagen er kommet inn i rett tid.
Valgloven § 94 (1) første punktum fastsetter:
«I valglokalet og i de rom som velgeren må passere
for å komme frem til valglokalet, er det ikke tillatt å drive valgagitasjon
eller å utføre handlinger som kan forstyrre eller hindre en normal
gjennomføring av valghandlingen.»
Departementet skriver om denne bestemmelsen
i valghåndboken:
«Loddsalg, innsamlinger og lignende som kan forstyrre
valghandlingen, er også forbudt i valglokalet og i de rom velgeren
må passere for å komme inn i valglokalet.» (Håndboken kap. 12.7,
side 80)
Det avgjørende for vurderingen av om en virksomhet
er i strid med lovens regler må være hvorvidt virksomheten foregår
i rom velgerne må passere på vei til valglokalet. Det holder ikke at
innsamlingen e.l. plasseres diskret ved en vegg, eller i et hjørne,
og ikke vil direkte være til hinder for velgerne.
Departementet er enig med klageren i at det skjedde
et brudd på valgloven da Frelsesarmeen fikk tillatelse til å samle
inn penger i det rommet velgerne måtte passere på vei inn i valglokalet. Det
er imidlertid ikke opplyst noe som tyder på at dette har ført til
at velgere har unnlatt å stemme. Bruddet på regelverket anses således ikke
å ha hatt innvirkning på valgresultatet.
Departementet vil i forbindelse med fremtidige valg
innskjerpe overfor valgstyrene hva som er gjeldende regler, og vi
forutsetter at valgstyrene presiserer dette overfor stemmestyrer
og valgfunksjonærer.
1. Riksvalgstyret konstaterer
at det skjedde et brudd på valgloven § 94 (1), da Frelsesarmeen ble
gitt tillatelse til å samle inn penger i rommet velgerne måtte passere
på vei inn i valglokalet ved Tara skole i Fredrikstad kommune. Riksvalgstyret
gir klageren medhold på dette punktet.
2. Riksvalgstyret finner at bruddet på
regelverket ikke har hatt innflytelse på utfallet av valget. Det får
således ikke betydning for gyldigheten av valget.
3. Riksvalgstyret forutsetter at Fredrikstad
kommune v/valgstyret ved fremtidige valg innskjerper og presiserer
regelverket overfor stemmestyrer og valgfunksjonærer.
ToreLudvig Thoresen, Greåker, har i epost 9. september
påklaget avviklingen av stortingsvalget i Sarpsborg kommune.
Klageren tar opp følgende forhold:
1. Stemmeseddelen
som skal brettes og legges i forseglet valgurne var ikke lystett,
med andre ord var det mulig for stemmeseddelmottaker (funksjonær)
i valglokalet å se hvilket parti det stemmes på. Er det lovlig?
2. Stemmeseddel ble
tatt i hendene av stemmeseddelmottaker (funksjonær), og strøket
med hånden så det var mulig å se igjennom – dette økte mulighet
for gjenkjenning av navn/parti. For en dreven funksjonær var det
da mulig å tyde navn/parti som det stemmes på. Er det lovlig?
3. For øvrig så mener
jeg at profilerte kjente politikere ikke bør ha aktiv funksjon inne
i valglokalet på valgdagen. Er det lovlig?
(1. og 2.) Dette i henhold
til at stemmeseddelen skal ikke være mulig å knyttes til stemmeavgivers navn/person.
(3) Politisk påvirkning
gjennom tilstedeværelse av kjente lokalpolitikere med funksjon/verv
i valglokalet burde ikke forekomme, mener jeg.
Valgstyret i Sarpsborg har i brev av 17. september
til departementet gitt følgende uttalelse:
«2. Det er videre klaget over av valgfunksjonær tok
i stemmeseddelen med hendene.
Alle våre valgfunksjonærer
er opplært til å la velger holde stemmeseddel på bordet og deretter stemple
seddelen. Dette er i tråd med internasjonal standard utarbeidet
i 2002 om gjennomføring av valg (The Code of Good practice in Electoral
Matters) av Veneziakommisjonen. Denne standarden er ikke juridisk
bindende, men blir ofte benyttet som referanse når internasjonale
valgobservatører vurderer valgsystemene i ulike land. Artikkel 35
i standarden fastsetter: «The voter should collect his or her ballot
paper and no one else should touch it from that point on».
Det
er beklagelig dersom denne standarden ikke har blitt fulgt ved stempling
av stemmeseddelen. Det er imidlertid viktig å merke seg at stemmemottaker
også har et ansvar for at avviklingen skal foregå uten problemer.
Dersom det er nødvendig å legge hånden på seddelen for å få satt stempelet
riktig, må stemmemottaker gjøre dette. Stempel er nødvendig for
at stemmeseddelen skal være gyldig i opptellingen.
3.
Det er til slutt klaget over at valgfunksjonær var en profilert
politiker.
Valgloven § 82 tredje ledd setter en
begrensning i hvilke oppgaver listekandidater kan ha ved gjennomføringen
av valget. Listekandidater som er oppført på valgliste ved valget
kan ikke oppnevnes til stemmemottaker i vedkommende kommune ved
det valget.
Dette innebærer at listekandidater ikke
kan tjenestegjøre som stemmemottakere. Det er kun personer som selv
stiller til valg i det aktuelle valget, og ikke politikere generelt,
som omfattes av dette.
Sarpsborg kommune benyttet
ikke valgfunksjonærer som var listekandidater ved stortingsvalget
under avviklingen av valget.»
Sekretæren for fylkesvalgstyret skriver i epost av
17. september til departementet følgende:
«Seddelen er utformet i hht. bestemmelsene i valgforskriften
§ 19. Vi kan ikke se at seddelen er slik at en kan se igjennom hvilket
parti velger stemmer på.»
Departementet har i valgforskriften (forskrift
av 2. januar 2003) fastsatt krav til utforming og trykking av stemmesedler.
Forskriften § 19 andre og tredje ledd lyder:
(2) Stemmesedlene som skal
brukes på valgtinget, skal produseres på en slik måte at det ikke
er mulig å se hva velgerne har stemt etter at stemmeseddelen er
brettet sammen.
(3) Ved stortingsvalg skal
utsiden av stemmeseddelen ha en farget mønsterside med fargekode C0
M60 Y90 K0, og et mørkt mønsterfelt øverst. Utsiden av seddelen
skal på hvit bunn ha veiledningstekst og stempelfelt. Stemmeseddelen
skal ha en hvit innside med navn på parti eller gruppe og kandidatnavn,
og en brettekant med samme mønster og fargekode som utsiden.
Det fremgår også av samme bestemmelse at stemmesedler
skal trykkes på 90 grams ubestrøket papir.
I merknadene til disse bestemmelsene skriver departementet
bl.a.:
«Av hensyn til prinsippet om hemmelig valg skal ingen
kunne se hva velgeren har stemt. Stemmeseddelen må derfor fremstilles
slik at det ikke er mulig å se hva velgeren har stemt etter at stemmeseddelen
er brettet sammen en eller flere ganger.»
Fylkesvalgstyret i Østfold opplyser at de har trykt
stemmesedler i samsvar med bestemmelsene i forskriften.
Departementets kontroll av en prøvestemmeseddel
– som er identisk med de ferdig trykte stemmesedlene – viser at
det ikke lar seg lese hvilket parti velgeren stemmer på når seddelen
er brettet sammen.
Departementet har i valghåndboken henvist til artikkel
35 i Veneziakommisjonens standard (som er referert i valgstyrets
uttalelse), og gitt anvisninger på hvordan en kan forholde seg for
å etterleve anbefalingene i standarden. Departementet er enig med
valgstyret i at det er beklagelig dersom stemmemottakeren har holdt
i stemmeseddelen, og dermed brutt standardens prinsipper. Dette
er imidlertid ikke et brudd på formelle regler, og det er ikke opplyst
noe som tyder på at dette kan ha hatt betydning for gjennomføringen
av stemmegivningen.
Valgloven og kommuneloven fastsetter følgende begrensninger
når det gjelder politikeres adgang til å medvirke ved valgavviklingen:
1. De kan ikke oppnevnes
som stemmemottaker eller valgfunksjonær i valglokalene dersom de er listekandidater ved det aktuelle
valget (valgloven § 93 (4))
2. De kan ikke velges som stemmestyremedlem dersom de er listekandidater ved det aktuelle valget (kommuneloven
§ 14 nr. 4)
Begrensningene gjelder ved årets stortingsvalg bare
de som er kandidater ved dette valget. De gjelder ikke for politikerne
generelt. Lovgivningen er følgelig ikke til hinder for at aktive
politikere deltar i gjennomføringen av valget, så lenge de ikke
er listekandidater.
Valgstyret opplyser at de ikke benyttet kandidater
til stortingsvalget som valgfunksjonærer ved valget. Det foreligger
dermed ikke noe brudd på lovreglene på dette punktet.
Departementet finner at det ikke er påvist forhold
som har betydning for gyldigheten av valget i Sarpsborg kommune.
Klagen bør ikke tas til følge.
Riksvalgstyret slutter seg til departementets
vurdering av klagen.
Klage fra ToreLudvig Thoresen over gjennomføringen
av valget i Sarpsborg kommune tas ikke til følge.
Arnt Robert Leganger, Brattholmen, har 13. september
sendt følgende epost:
«Eg krev omval.»
Kravet er ikke begrunnet.
Fylkesvalgstyret behandlet kravet i møte 16. september
og vedtok enstemmig:
«Saka vert teken til orientering»
Fylkesrådmannen skriver i sitt saksfremlegg:
«Det er ikkje opplyst noko om kva grunnen er til at
han krev omval. Ut frå dette er det uråd for fylkesvalstyret å vurdere
kravet om omval»
Alle som har stemmerett ved stortingsvalg kan klage
over forberedelsen og gjennomføringen i det fylket vedkommende er
manntallsført, jf. valgloven § 131.
Det er et vilkår for å kunne behandle en klage
at klageren tar opp forhold som gjør det mulig å vurdere om det
er begått feil i forbindelse med forbereredelsene og gjennomføringen
av valget.
Et krav om omvalg – uten noen begrunnelse – fyller
ikke lovens krav til en klage.
Departementet vil derfor tilrå at kravet om
omvalg avvises på formelt grunnlag.
Riksvalgstyret slutter seg til departementets
vurdering.
Klage fra Arnt Robert Leganger avvises.
Partiet Rødt, ved partisekretær Mari Eifring,
har påklaget gjennomføringen av valget i stemmekretsen Brunkeberg
i Kviteseid kommune, Telemark.
Klagen lyder:
«Vi har blitt gjort oppmerksomme på at en velger
som ønsket å stemme Rødt,ikke fant noen stemmesedler i stemmelokalet
for valgkretsen Brunkeberg i Kviteseid kommune. Da vedkommende etterspurte
dette var beskjeden fra funksjonærne at ikke alle partier stilte
liste i fylket.
Dette finner vi sterkt beklagelig.
Rødt stilte lister i alle norske fylker ved årets stortingsvalg,
og vi forventer at valgstyrer holder seg orienterte om hvilke partier
som stiller til valg i sine fylker, og sørger for at velgerne har
mulighet til å gi stemme til disse.
En ting er at
denne hendelsen nok ikke påvirket direkte utfallet av mandatfordelinga
i Telemark fylke. Men vi mottar stemmestøtte basert på antall stemmer
vi får på landsbasis. Det er derfor både udemokratisk og uakseptabelt
at velgere som ønsker å stemme Rødt og således støtte partiet, ikke
får muligheten til det pga feil i valglokalet.»
Sekretæren for valgstyret i Kviteseid har gitt
følgende forklaring i epost av 17. september til sekretæren for
fylkesvalgstyret i Telemark:
«Me fekk telefon frå Rødt måndag 9. september om
morgon om at røystesetel for partiet Rødt mangla i røystelokalet
i Brunkeberg krins sundag 8. september. Valansvarleg og ein medarbeider
reiste opp i lokalet og sjekka dette, og la ut setlar for Rødt før
røystelokale opna kl. 1200 måndag 9. september. Vi snakka også med
2 av funksjonærene i røystestyret for Brunkeberg og dei stadfesta
at dei hadde fått forespørsel frå ein person at ikkje alle partier
stilte liste i fylket. Alle leiarane i røystestyra vart fredag orientert om
at det var 14 parti pluss blanke setlar i Telemark. Røystestyra
fekk med seg røystesetlar til alle partia, men ved ein feil vart
ikkje setlane for Rødt lagt ut i røystelokalet.»
Ordføreren i Kviteseid har, som leder av valgstyret,
sendt følgende uttalelse i epost av 17. september til fylkesvalgstyret:
«Underteikna vil som leiar i valnemnda beklage det
som skjedde i Brunkeberg sundag 8. sept. Eg stiller meg heilt bak
mailen som er sendt administrativt i saka. Vi fekk opplyst om det
som hendte, men rakk ikkje å handsame dette før valet var over.
Vi gav likevel tilslutning til at sekretær sendte det svaret ho
sendte.»
Valgloven § 131 første ledd fastsetter at alle
som har stemmerett, kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen
og gjennomføringen av stortingsvalget i det fylket en er manntallsført. Departementet
finner at Mari Eifring, som har levert inn klagen på vegne av partiet
Rødt, er registrert som bosatt i Oslo. Hun har dermed ikke klagerett
i Telemark.
De formelle vilkår for klagen er dermed ikke
oppfylt. Klagen kan dermed ikke tas til formell behandling.
Departementet vil likevel knytte noen kommentarer
til det som har skjedd i denne saken.
Departementet legger til grunn, ut fra det som
er opplyst, at stemmesedler for partiet Rødt manglet i stemmelokalet
i Brunkeberg stemmekrets søndag 8. september. Dette er et brudd
på prinsippet om at stemmesedler for alle godkjente valglister skal
være tilgjengelig for velgerne i hele den perioden stemmegivningen
foregår.
Departementet forutsetter at kommunen gjennomgår
sine rutiner for opplæring av valgfunksjonærer og utlevering av
valgmateriell til stemmestedene. Dette for å sikre at tilsvarende tilfelle
ikke oppstår ved fremtidige valg.
Klagen avvises, da klageren ikke har stemmerett i
Telemark fylke, og følgelig ikke har klagerett.
Villum Schjelderup, 6095 Bølandet, har i brev av
10. september klaget på valgavviklingen i Herøy kommune.
Klagen gjelder organiseringen av forhåndsstemmegivingen
ved rådhuset på Fosnavåg. Klageren skriver:
«Fredag 06.09.2013 ca. 10,30 var eg å forhåndsstemde
på Herøy Rådhus i Fosnavåg.
……………………………….
Problemet
var når eg skulle finne stortingslista mi. Listene var plasserte
i hyller som gjekk omtrent ned til golvnivå. På øvste hylle i brysthøgde
låg m.a. vallistene til Sp, FrP og Høgre. Lette litt, men kunne
ikkje finn stortingslista som eg hadde tenkt å stemme på. Var ferdig
å gå ut å spørje om hjelp.
Gjekk ned i kneståande
og på nederste hylle nesten på golvnivå, låg stortingslista som
eg lette etter saman med Piratpartiet og blanke stemmesetlar. Reolen
som listene låg i var ikkje tilpassa verken for rullstolbrukarar,
bevegelsehemma eller svaksynte. Hadde listene lagt alfabetisk eller
lagt på eit bord hadde eg kunna ha akseptert det, for min del.
Slik
listene var plassert, virka det villeiande og manupulerande på meg.
Rett nok var det listenamn på smalkanten framme i hylleseksjonen, men
ikkje med så stor skrift at den var lett lesbar sett ovanfrå og
til nederste hylle.
Har snakka med fleire som hadde
forhandstemt denne veka i same lokal, som opplevde same problem
som meg, med å finne stortingslista si. At dette ikkje hadde vorte
retta opp, er uforståleg, men det var kanskje ein grunn til det
?
Tok opp dette munnleg då eg leverte stemmesetelen
min på Rådhuset. Personen kunne ikkje fortelje kven som hadde bestemt
korleis listene skulle ligge, eller var plasserte, men skulle seie
i frå til valstyret.
Reagerer på at Høgre som har
ordføraren i Herøy kommune og står på valg på stortingslista, er valgl-eiar
og øverste ansvarleg for listeplasseringa i vallokalet. Dette har
OSSE stilt seg kristisk til ved fleire stortingsval i Norge, utan
at dette har blitt endra.»
Herøy valgstyre har avgitt følgene uttalelse
til klagen:
«Valstyret i Herøy kjøpte i år inn 32 nye røysteavlukker.
Desse bestilte vi frå valgutstyrportalen der det mellom anna står
i omtalen: Røysteavlukka er godt eigna for rullestolbrukarar, og
skal kunne brukast av alle veljarar. «Den største forskjellen er
at kassetten med røystesetlar ligg, framfor at den henge på veggen.
Det gjer det lettare for alle å nå røystesetlane og gjer det mulig
for personar som sitter i rullestol å finne røystesetlane.»
Partilistene
vart lagt i røysteavlukka av den av valfunksjonærane som var på
arbeid den dagen. Og rekkjefølgja var heilt tilfeldig. For ettertida vil
vi endre anbefalinga i handboka til røystestyra/rutine førehandsrøysting
og poengtere at partilistene sskal ligge alfabetisk i alle røysteavlukka
i Herøy kommune.
Når det gjeld etikettar på smalkanten
er dette eit produkt som var annonsert på Valgutstyrportalen. Vi
bstilte dei frå blindeforbundet, med punktskrift og storskrift.
Vi gjekk ut frå at desse stetta kravet til blinde/svaksynte.
Valstyret
sin leiar i Herøy kommune, Arnulf Grytøyr, står som kandidat på
Høgre si stortingsvalliste for Møre og Romsdal. Ifølge Vallova § 9 punkt
4 kan han ikkje veljast til røystemottakar eller valfunksjonær i
vallokala i kommunane i vedkomande fylke. Arnulf Grytøyr har ikkje
hatt funksjon eller vore oppnemnd som røystemottakar eller valfunksjonær
i vallokala. Han er leiar for Valstyret og har saman med dei 8 andre medlemene
i valstyret handsama og gjort vedtak i valstyresaker.
Dette
vart og avklara med fylket sin representant på EVAkurs i Ålesund
i mai.»
Klagen er innkommet i rett tid, jf. valgloven § 132
andre ledd. Klageren er manntallsført i Herøy kommune, og har klagerett.
Det kan klages over forhold i forbindelse med forberedelsen
og gjennomføringen av stortingsvalget.
En klage kan tas til følge dersom det er begått feil
som antas å ha hatt betydning for utfallet av valget.
Departementet har følgende kommentarer til de ulike
forhold som tas opp i klagen:
Kommunene kunne ved dette valget bestille universelt
utformet valgutstyr, deriblant stemmeavlukker, på en egen nettportal (valgutstyrportalen).
Disse avlukkene er utformet på en slik måte at de skal være mulig
å bruke for alle velgere, også rullestolbrukere.
Kommunen opplyser i sin redegjørelse at de ved dette
valget bestilte 32 universelt utformede avlukker via nevnte nettportal.
Ved telefonisk henvendelse til kommunen 25. september får departementet
opplyst at disse avlukkene – og ingen andre – ble benyttet ved mottak
av forhåndsstemmer.
Dette er ikke regulert i valgloven eller valgforskriften.
Det vil følgelig være opp til dem som administrerer valget å bestemme
rekkefølgen på stemmesedlene. Når det gjelder plasseringen av stemmesedlene
benyttes det i nevnte avlukker kassetter. Disse er plassert slik
at både sittende og stående lett kan få tak i dem.
Valgforskriften § 26 andre ledd og § 30 fastsetter
at blinde og svaksynte velgere skal kunne avgi stemme uten å måtte
be om hjelp. I merknadene til forskriften uttaler departementet at
kommunene bestemmer selv hvordan de skal legge forholdene til rette
slik at blinde og svaksynte kan gis stemme uten å måtte be om hjelp.
Departementet har i valghåndboken anbefalt at stemmeseddelkassetter
merkes med lapper med listeoverskriften i punktskrift for blinde
og storskrift for svaksynte. Det er i utgangspunktet nok at det
innredes ett slikt avlukke i hvert valglokale.
Valgstyret opplyser at kommunen har bestilt etiketter
med punktskrift og storskrift fra Norges Blindeforbund. I telefonsamtalen
25. september får departementet opplyst at disse etikettene ble brukt
til merking av kassettene der stemmesedlene var utlagt.
Departementet kan ikke se at det er begått noen feil
ved tilretteleggingen av stemmegivningen.
Valgloven fastsetter at den som er kandidat
på en stortingsvalgliste ikke kan oppnevnes som stemmemottaker,
eller valgfunksjonær i valglokalene, ved valget i det aktuelle fylket
(loven § 82 tredje ledd, forhåndsstemmegivningen, og § 93 fjerde
ledd, valgtinget). Kommuneloven § 14 nr. 4 setter forbud mot at
en listekandidat ved stortingsvalget velges som stemmestyremedlem
i en kommune i vedkommende fylke.
Lovgivningen har ikke andre begrensninger når det
gjelder listekandidaters medvirkning ved valgavviklingen.
Det er således ikke i strid med loven at ordføreren
i Herøy kommune er leder av valgstyret i kommunen, samtidig som
han er listekandidat ved valget.
1. Departementet konstaterer
at det er en betydelig motstrid mellom det klageren anfører, og
de opplysninger kommunen gir. Dette gjelder både hvordan stemmeavlukkene
var utformet, og hvordan stemmesedlene var merket. Departementet
mener at det ikke er grunn til å ta stilling til hvilken fremstilling
som er riktig. Klageren har avgitt stemme, og det er ikke påvist
feil som har betydning for valgutfallet. Det er dermed ikke grunnlag
for å vurdere om klageren skal gis medhold.
2. Det foreligger ingen brudd på lovgivningen når
det gjelder ordførerens rolle under valgavviklingen.
Departementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Riksvalgstyret slutter seg til departementets
vurdering av klagen.
Klage fra Villum Schjeldrup over gjennomføringen
av valget i Herøy kommune tas ikke til følge.
Fabrice Caline, sekretær for Miljøpartiet De Grønne
Finnmark, har i epost av 10. september klaget på valggjennomføringen
i Berlevåg kommune.
Klagen går ut på at det i en periode manglet stemmesedler
for Miljøpartiet De Grønne i Berlevåg kommune. Klager skriver:
«Journalist Stian Hansen i avisen Finnmarken gjorde
meg i dag oppmerksom på at valgfunksjonærene i Berlevåg (Finnmark)
glemte å legge ut stemmesedlene for MDG. De la dem ut først 2 timer
etter at lokalene åpnet.»
Berlevåg valgstyre har avgitt følgende uttalelse til
klagen:
«Stemmesedlene for Miljøpartiet De Grønne ble ved
en forglemmelse ikke lagt ut før ca. 1 time etter ved åpningen av
stemmegivningen. Valgstyret beklager dette sterkt. Rutinene må gjennomgås
slik at noe lignende ikke gjentas ved kommende valg.»
Valgloven § 13 1 (1) fastslår at alle som har stemmerett,
kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen
av stortingsvalget i det fylket vedkommende er manntallsført. Klage
må fremmes innen sju dager etter valgdagen. De formelle vilkår for
klage er oppfylt.
En klage kan tas til følge dersom det er begått feil
som antas å ha hatt betydning for utfallet av valget. Valgloven
§ 133 (3) fastsetter at Stortinget skal kjenne stortingsvalget i
en kommune eller i et fylke ugyldig hvis det er begått feil som antas
å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som det ikke er
mulig å rette.
Departementet vil påpeke at stemmestyrets leder må
påse at alle valglister er på plass før stemmegivningen starter.
I løpet av valgdagen(e) bør et stemmestyremedlem – eller en annen
utpekt av stemmestyret – jevnlig inspisere stemmeavlukkene og forvisse
seg om at det til enhver tid er tilgjengelig stemmesedler for alle
valglister.
Departementet finner det dokumentert at det
i dette tilfellet er skjedd et brudd på de prosedyrer som gjelder
for gjennomføringen av valget. Departementet er derfor enig med
klageren i at det ble begått en feil i forbindelse med stemmegivningen
i Berlevåg kommune når stemmesedler for Miljøpartiet De Grønne manglet
i en periode. Imidlertid finner departementet, på grunnlag av det
som er opplyst, at feilen ikke kan antas å ha hatt betydning for
utfallet av valget. Det anbefales derfor at klagen ikke tas til
følge.
Departementet vil presisere at det er viktig
at stemmestyrer og valgfunksjonærer følger angitte prosedyrer for
gjennomføring av valget, slik at alle velgere får mulighet til å
avgi stemme etter sin overbevisning.
Riksvalgstyret slutter seg til departementets
vurdering av klagen.
Klage fra Fabrice Caline over gjennomføringen av
valget i Berlevåg kommune tas ikke til følge.
Atle Rudshavn har i epost av 10. september klaget
på valgavviklingen i Berlevåg kommune.
Klagen gjelder organiseringen av stemmegivningen
i Berlevåg kommune. Klager viser til Stortingets hjemmesider om
fremgangsmåte for stemmegivningen, og refererer til valgloven § 95
om stemmegivning i valglokalet. Det er også vedlagt bilder av bordet
med stemmesedler. Klageren skriver:
«(…) I går under valgdagen forelå det ingen lister
i avlukkene i Berlevåg, men disse var plassert på et bord rett innenfor
inngangen til stemmelokalet. Man måtte så plukke med seg listene man
ville stemme på for så å gå inn i avlukket for å brette sammen stemmeseddelen
eller om man ville gjøre endringer. For min del som har stemt før,
tok jeg med meg alle partistemmene inn i avlukket inkludert den
blanke stemmen. Etter jeg hadde «tatt valget» lot jeg de resterende
listene ligge igjen i avlukket. Problemet her er at personen som
kom etter meg eller funksjonæren i valglokalet kunne fort regne
seg tilbake til hvilken stemme jeg hadde gitt. Selv observerte jeg kollegaen
min kun plukke med seg kun èn liste inn i avlukket. Og ovenfor meg
sto det en dame som tydeligvis leitet rundt på bordet etter partilisten
hun skulle stemme på. Ergo sto flere ved bordet samtidig.
Senere
ble det observert mennesker som gikk rett fra bordet og bort til
Urna utenom å gå innom avlukket. Da er det også svært uheldig at
valgkommisjonærene som satt ved urna og er politiske aktive (henholdsvis
fra Ap og Høyre) og ingen mer nøytrale borgere til å vise og forklare.
Det
var og fullt mulig å oppholde seg på kjøkkenet og se inn på bordet
der stemmesedlene lå. I tillegg er det vindu fra gata og inn på
kjøkkenet, slik at hvis man ville, kunne følge med på bordet.
Det
var og ingen plakater om «hvordan man stemmer» inne i avlukkene.
I
tillegg har vedkommende som har fått slengt forhåndsvalget i fanget
uten noen form for opplæring eller kursing, fortalt, i uvitenhet,
at man gir en ekstra stemme ved å sette kryss på venstre side ved
det navnet man «vil gi en ekstra stemme til». Noe som er litt uheldig
i forhold til det faktiske prinsippet.
Jeg sier ikke
at det har forkommet juks, men at rammene rundt dette valget har
vært altfor svake og umulig kan være forankret i lov eller i god valgånd.
Særlig etter en massiv kampanje nasjonalt for å få folk til urnene
og for å få med de unge velgerne.
Det forventes at
det kommer reaksjoner ovenfor måten valget her oppe ble gjort på.
Jeg ser på gårsdagens gjennomføring av valget i Berlevåg som direkte
uforsvarlig for demokratiet og rundt prinsippet om «Hemmelig valg».
Personlig er den en krenkelse av min integritet, men først og fremst
for alle som har stemmerett i Berlevåg.»
Berlevåg valgstyre har avgitt følgende uttalelse til
klagen:
«I klagen anføres det at stemmesedlene var lagt ut
på et bord utenfor stemmeavlukkene. Valgstyret vil anføre at dette
er en ordning som er brukt ved de fleste valg de siste 30 år. På
grunn av antallet lister (15) var det ikke mulig å legge dem ut
i avlukkene. Velgerne ble oppfordret til å ta med flere stemmesedler
til avlukkene slik at det ikke skulle være mulig å se hvilket parti stemmen
ble avgitt til. Valgfunksjonærene var således ikke i stand til å
se hvilken liste den enkelte velger la i urnen.
Valgstyret
innser imidlertid at denne ordningen ikke er optimal, og vil sørge
for nye avlukker blir anskaffet til kommende valg.»
Valgloven § 13 1 (1) fastslår at alle som har stemmerett
kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen
av stortingsvalget i det fylket vedkommende er manntallsført. Klage
må fremmes innen sju dager etter valgdagen. De formelle vilkår for
klage er oppfylt.
En klage kan tas til følge dersom det er begått feil
som antas å ha hatt betydning for utfallet av valget. Valgloven
§ 133 (3) fastsetter at Stortinget skal kjenne stortingsvalget i
en kommune eller i et fylke ugyldig hvis det er begått feil som antas
å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som det ikke er
mulig å rette.
Departementet har følgende kommentarer til de ulike
forhold som tas opp i klagen:
I henhold til valgloven § 95 (3) 1. pkt. skal
velgeren i enerom og usett brette sammen stemmeseddelen slik at
det ikke er synlig hvilken valgliste velgeren stemmer på. Den vanligste måten
å organisere dette på er at alle velgere i lokalet henvises til
et avlukke hvor man finner stemmesedlene. Loven åpner for at hemmeligholdet
også kan ivaretas ved andre løsninger, f.eks. ved at velgeren vises
inn i eget rom eller bak et skjermbrett eller lignende.
I valghåndboken kapittel 12.6 uttales følgende:
«Stemmesedlene bør fortrinnsvis legges inne i stemmeavlukket,
hver godkjent listes stemmesedler i en bunke for seg. Stemmesedlene
kan imidlertid også legges ut på ett eller flere bord i valglokalet
hver godkjent listes stemmesedler i en bunke for seg. Det er meget
viktig at bordet i så fall er avskjermet på en slik måte at andre
som oppholder seg i valglokalet, ikke kan se hvilke stemmesedler
velgeren tar.»
I dette tilfellet var alle listene plassert
på et bord i lokalet uten avskjerming. Selv om man benytter seg
av et bord, er det ikke meningen at flere velgere skal kunne gå
bak samtidig for å finne stemmesedler. Etter departementets vurdering
skal bord med stemmesedler ikke plasseres slik at det er mulig for
andre å se hvilke lister velgerne tar med seg. Stemmestyret må påse
at velgerne får hentet stemmeseddelen alene og usett.
I dette tilfellet ble velgerne oppfordret til
å ta flere ulike stemmesedler med seg inn i avlukket. Departementet
ser at intensjonen om hemmelig valg er forsøkt ivaretatt med denne
tilnærmingen. Vi finner likevel grunn til å påpeke at dette er en
uheldig praksis, da den valgte løsning kan medføre at hemmelighold
ikke opprettholdes i tilstrekkelig grad. Etter klagers opplysninger
var det mulig for andre velgere å se hvilke stemmesedler velgerne
tok med seg. Departementet kan derfor ikke utelukke at noen velgere
har måttet avgi sin stemme mens utenforstående hadde mulighet til
å se hva vedkommende stemte.
Det er likevel ikke fremkommet opplysninger som
tyder på at velgere som følge av denne feilen ikke har fått mulighet
til å avgi stemme, eller har latt være å avgi stemme. Etter departementets
vurdering antas feilen derfor ikke å ha påvirket valgutfallet.
Departementet vil presisere at stemmestyrer
og valgfunksjonærer har et ansvar for å legge til rette for og påse
at kravet til hemmelig valg blir opprettholdt i alle faser av valggjennomføringen.
Bruk av bord uten avskjerming til oppbevaring av stemmesedler oppfyller
ikke lovens krav til hemmelig stemmegivning.
Valgloven fastsetter at den som er kandidat
på en stortingsvalgliste ikke kan oppnevnes som stemmemottaker,
eller valgfunksjonær i valglokalene, ved valget i det aktuelle fylket
(loven §§ 82 tredje ledd og § 93 fjerde ledd). Kommuneloven § 14
nr. 4 setter forbud mot at en listekandidat ved stortingsvalget
velges som stemmestyremedlem i en kommune i vedkommende fylke. Lovgivningen
har ikke andre begrensninger når det gjelder politikeres medvirkning
ved valgavviklingen.
Departementet har i epost av 19. september mottatt
bekreftelse fra Berlevåg kommune om at ingen av valgfunksjonærene
eller medlemmer av valgstyret/stemmestyrene var listekandidater. Det
er således ikke i strid med loven at politikere som ikke er listekandidater
ved det aktuelle valget fungerer som valgfunksjonærer.
Klager anfører at han fikk mangelfull/ unøyaktig informasjon
under stemmegivningen.
Valgfunksjonærer skal på forespørsel gi velgeren
informasjon om regelverket. Det er beklagelig dersom klageren føler
at han har fått for dårlig informasjon om fremgangsmåte for stemmegivning
og endring på stemmeseddel. Departementet kan – på grunnlag av det
som er opplyst – likevel ikke se at eventuell mangelfull/unøyaktig
informasjon skulle hatt noe å si for valgutfallet i dette tilfellet.
Departementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Riksvalgstyret slutter seg til departementets
vurdering av klagen.
Klage fra Atle Rudshavn over gjennomføringen av
valget i Berlevåg kommune tas ikke til følge.
Trond Skulstad har i brev av 13. september klaget
på valgavviklingen i Hordaland.
Klagen gjelder krav om omvalg. Klager skriver følgende:
«Jeg syns at det bør bli omvalg. På grunn av at 200
forhåndsstemmer i Hordaland ikke kom frem i tide, selv om det ble
avlagt innen fristen. Det er flere stemmer fra andre kommuner som ikke
kom fram.
Jeg leste det på NRK hordalands tekst tv.
Jeg syns det bør bli omvalg på grunn av at resultatet
kun blitt noe annet med de forhåndsstemmer som ble strøket for at
de ikke kom fram i tide. Det vil jeg kalle valgjuks.»
Valgloven § 131 (1) fastslår at alle som har stemmerett
kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen
av stortingsvalget i det fylket vedkommende er manntallsført. Klage
må fremmes innen sju dager etter valgdagen. De formelle vilkår for
klage er oppfylt.
En klage kan tas til følge dersom det er begått feil
som antas å ha hatt betydning for utfallet av valget. Valgloven
§ 133 (3) fastsetter at Stortinget skal kjenne stortingsvalget i
en kommune eller i et fylke ugyldig hvis det er begått feil som antas
å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som det ikke er
mulig å rette. Kjennes valget ugyldig, skal Stortinget påby omvalg,
jf. § 133 (4).
I dette tilfellet krever klager omvalg på grunn
av at 200 forhåndsstemmer ble forkastet i Hordaland fordi de kom
for sent frem. Det kommer ikke klart frem om klager krever omvalg
i Hordaland eller i hele landet.
Etter valgloven § 101 første ledd bokstav g
skal forhåndsstemmene kun godkjennes dersom de er kommet inn til
valgstyret i den kommunen der velger har stemmerett innen kl. 21
valgdagen mandag. Etter valgforskriften § 27 niende ledd er kommunene
forpliktet til å sende forhåndsstemmegivningene som Apost eller
på raskere måte. Stemmegivninger som ikke når rett kommune innen
valgdagen med vanlig postgang, må derfor sendes på annen måte.
For å få klarhet i hvor mange stemmer som ble forkastet
på grunn av at de kom for sent frem, har departementet sendt ut
en spørreundersøkelse til alle landets kommuner. 88 prosent av kommunene
svarte på undersøkelsen. I disse kommunene kom i alt 1653 stemmer
for sent frem til å kunne tas med i valgoppgjøret. I Hordaland dreier
det seg om 212 stemmer. Man kan ikke utelukke at årsaken til at
enkelte stemmer kom for sent frem skyldes feil begått av valgmyndighetene.
Etter at departementet har fått kjennskap til
disse tallene er det blitt foretatt flere beregninger for å fastslå
om forkastelsene kunne hatt betydning for valgutfallet dersom de
hadde kommet med i valgoppgjøret. Det er foretatt beregninger for
å finne ut om feilen påvirker mandatfordelingen mellom listene i
hvert enkelt fylke og for utjevningsmandatene. Resultatet fra beregningene
viser at selv om sene forhåndsstemmer skulle blitt tatt med i valgoppgjøret,
ville ikke det hatt betydning for valgutfallet, verken i Hordaland
eller landet som helhet.
Vi viser for øvrig til departementets redegjørelse til
riksvalgstyret hvor sene forhåndsstemmer er omtalt. Som vedlegg
til redegjørelsen ligger de beregninger departementet har foretatt.
Vi anbefaler derfor at klagen ikke tas til følge.
Riksvalgstyret slutter seg til departementets
vurdering av klagen.
Klage fra Trond Skulstad over gjennomføringen av
valget i Hordaland tas ikke til følge.
Frederik Emil Juul har i epost av 5. september klaget
på valgavviklingen i Bærum kommune.
Klagen gjelder valggjennomføring under forhåndsstemmegivningen
i Bærum kommune. Klager skriver:
«(…) Igår, den 04.09.13, avla jeg min forhåndsstemme
i kommunegården i Bærum kommune. Jeg ønsker å melde fra om at jeg synes
lokalene var dårlig merket. Det var ingen skilting utenfor lokalene
og inngangen var gjemt bak provisoriske vegger i forbindelse med
bygningsarbeid.
Imidlertid synes jeg det var mer
graverende at jeg ikke trengte å vise legitimasjon da jeg avla min
stemme. Det står spesifisert på valgkortet at annen gyldig legitimasjon
må fremvises, men valgfunksjonæren tok bare imot valgkortet. I mine
øyne betyr det at en hvilken som helst mann i omtrent samme alder
som meg kunne avlagt stemme i midt sted. (…)»
Bærum kommune har avgitt følgende uttalelse til
klagen:
«Ang. skilting
Valgstyret
beklager at velgeren opplevde at valglokalet i kommunegården i Sandvika
var dårlig merket. Det er riktig at det pågår bygningsarbeider i/utenfor
lokalet. Valgstyret valgte likevel å benytte lokalet til forhåndsstemmemottak. Valglokalet
ligger sentralt plassert og det er sikret god tilgjengelighet for
velgerne. Det er også et sentralt moment at valglokalet er godt
innarbeidet som forhåndsstemmemottak. Stemmemottaket er tilpasset
universell utforming og tilfredsstiller departementets krav om at forhåndsstemmegivningen
skal skje i rolige og verdige former. Forhåndsstemmemottaket og åpningstider
var etter vår mening godt skiltet; to steder utenfor inngangen og
i tillegg på begge inngangsdørene.
Ang.
legitimasjon
Det foreligger gode, skriftlige
rutiner for valggjennomføringen. Alle forhåndsstemmemottakere gis
opplæring. Er velgeren ukjent for stemmemottaker, skal velgeren
legitimere seg. Menneskelig svikt kan forekomme slik Fredrik Emil
Juul beskriver. Dette er selvsagt beklagelig.»
Valgloven § 131 (1) fastslår at alle som har stemmerett
kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen
av stortingsvalget i det fylket vedkommende er manntallsført. Klage
må fremmes innen sju dager etter valgdagen. De formelle vilkår for
klage er oppfylt.
En klage kan tas til følge dersom det er begått feil
som antas å ha hatt betydning for utfallet av valget. Valgloven
§ 133 (3) fastsetter at Stortinget skal kjenne stortingsvalget i
en kommune eller i et fylke ugyldig hvis det er begått feil som antas
å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som det ikke er
mulig å rette.
Departementet har følgende kommentarer til de ulike
forhold som tas opp i klagen:
Det er valgstyret som bestemmer hvor det skal mottas
forhåndsstemmer. Valgloven § 83 første ledd fastsetter at stemmegivningen
skal foregå i egnet og tilgjengelig lokale. Velgerne skal kunne ta
seg inn i valglokalene uten hjelp. Andre lokaler skal ikke benyttes
med mindre særlige grunner foreligger.
I valghåndboken står det følgende:
«Lokalenes tilgjengelighet vil blant annet bero på
geografisk plassering i kommunen, parkeringsmuligheter eller busstopp
nær lokalet, om det er et trafikknutepunkt, et sted der mange ferdes
etc. Kommunene bør gå gjennom hele «stemmegivningsløypa», fra parkering/busstopp til
valgurne, for å se om man kan ha oversett eventuelle hindringer
som kan skape problemer for enkelte velgere.»
I dette tilfellet opplevde klager at inngangen
var dårlig merket og at den på grunn av bygningsarbeid var gjemt
bak provisoriske vegger. Det er uheldig at velgere opplever at valglokalet
er dårlig merket. Det fremkommer at valgstyret foretok en vurdering
av lokalets tilgjengelighet og fant at denne var god nok.
Ut fra det som departementet har fått opplyst fikk
klageren tilgang til valglokalet og fikk avgitt stemme. Det er heller
ikke fremkommet opplysninger som tyder på at andre velgere ikke fikk
avgitt stemme på grunn av dårlig merking. Departementet finner på
grunnlag av det som er opplyst at dårlig merking ikke kan antas
å ha hatt betydning for utfallet av valget. Vilkårene for å kjenne
valget ugyldig er dermed ikke oppfylt.
Valgloven § 84 (6) lyder:
«Velger som er ukjent for stemmemottaker, skal legitimere
seg.»
I denne bestemmelsen ligger at forevisning av legitimasjon
er et vilkår for å kunne avgi stemme, dersom valgfunksjonærene ikke kjenner
vedkommende velger. Valgstyret i Bærum uttaler at de har gode rutiner
for valggjennomføringen, og at alle valgfunksjonærer har fått opplæring
i regelverket. Selv om svikt i rutinene kan forekomme, kan ikke
departementet se at dette kan ha hatt betydning for utfallet av valget.
Vi anbefaler derfor at klagen ikke tas til følge.
Riksvalgstyret slutter seg til departementets
vurdering av klagen.
Klage fra Frederik Emil Juul over gjennomføringen
av valget i Bærum kommune tas ikke til følge.
Camilla Røgeberg Hundsnes har i epost av 15. september
til Buskerud fylkeskommune klaget på valgavviklingen i Ringerike
kommune.
Klagen gjelder manglende tilrettelegging av stemmelokalet
på Vang skole i Ringerike kommune. I klagen henvises det til departementets nettsider
om krav til tilrettelegging av valglokaler. Videre anføres:
«Jeg vil med dette registrere en klage på mang-lende
tilrettelegging av stemmelokalet for Haug valgkrets i Hønefoss.
Valglokalet er VANG SKOLE. Jeg har full forståelse for at det ikke
er like lett å tilrettelegge alle valglokaler. Men i dette tilfellet,
er det faktisk ikke snakk om store tiltak for å gjøre dette lokalet
tilgjengelig. En relativt liten rampe vil gjøre mye. Ved tidligere valg,
har det i hvertfall vært satt opp kjøreskinner, og valgfunksjonærer
har holdt et godt øye med inngangen. Dette var imidlertid ikke tilfellet i
år. Funksjonærene måtte tilkalles ved at en med bena i behold måtte
gå inn og påkalle hjelp. Det var heller ikke god kjennskap til hvor
disse skinnene var oppbevart. Utgangen var like ille (om ikke verre,
da det er umulig å kjøre ned slike skinner uten å rygge). Jeg vil
få bemerke at innvendig, var det veldig godt tilrettelagt. Jeg skriver
ikke denne klagen for å få hverken oppmerksomhet eller lage dårlig/vanskelig
stemning. Men jeg synes det er viktig å gjøre dere oppmerksomme
på situasjonen, slik at det forhåpentligvis kan gjøres noe med forholdene
til senere anledninger.
Jeg ønsker også å registrere
en veldig ubehagelig opplevelse i forbindelse med selve stemmeavgivningen
denne ettermiddagen. Jeg ble vist inn i et meget godt tilrettelagt
avlukke. På grunn av rullestolens omfang, ble selvsagt noe av hjulene stikkende
ut fra gardinen. I det jeg skulle til å finne frem stemmeseddel,
skvatt jeg voldsomt til i det noen tok et kraftig tak i det ene
bakhjulet mitt, og ristet til. Jeg skvatt, og åpnet gardinen for
å finne ut hva som skjedde. Jeg oppdaget da at dette var gjort av
en valgfunksjonær jeg kjenner fra andre arenaer. Det å forstyrre
på en slik måte når man oppholder seg inne i avlukket, synes jeg
er meget uprofesjonellt!!! Det fortsatte med personlige spørsmål
angående min helse mens jeg stod foran en annen funksjonær som betjente
manntallet. Dette opplevdes ubehagelig, og absolutt ikke respektabelt
i den gitte situasjon. Dette til orientering.»
Valgstyret i Ringerike kommune har avgitt følgende
uttalelse:
«(…) Valgstyret i Ringerike kommune har ved årets
valg gjort flere tiltak for å øke tilgjengeligheten ved og i valglokalene.
Blant annet er tre valgkretser nedlagt som en følge av krav til tilgjengelighet.
Det er innkjøpt nye avlukker til samtlige valglokaler og i hvert
lokale er ett eller flere avlukker tilrettelagt for blinde og svaksynte.
Våre valglokaler er også utstyrt med kjøreskinner
for rullestolbrukere der hvor det er nødvendig. Vi beklager at kjøreskinnene
ved denne anledningen ikke lå ved inngangen til valglokalet, med
ved utgangen etter å ha vært benyttet av en annen rullestolbruker.
For øvrig viser jeg til innsendt mail fra valgmedarbeider på Vang
stemmekrets som har beskrevet hvorledes de opplevde hendelsen.
For
å unngå slike episoder vil valgstyret foran neste valg sørge for
at det blir oppsatt kjørerampe for rullestolbrukere både ved inngangen
og utgangen av stemmelokalet.
Når det gjelder hennes
ubehaglige opplevelse i forbindelse med selve stemmegivningen vil valgstyret
sørge for at valgfunksjonærenes oppførsel og væremåte på valglokalet
blir en del av opplæringen for de fremtidige stemmestyrene.»
Valgloven § 131 (1) fastslår at alle som har stemmerett
kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen
av stortingsvalget i det fylket vedkommende er manntallsført. Klage
må fremmes innen sju dager etter valgdagen. De formelle vilkår for
klage er oppfylt.
En klage kan tas til følge dersom det er begått feil
som antas å ha hatt betydning for utfallet av valget. Valgloven
§ 133 (3) fastsetter at Stortinget skal kjenne stortingsvalget i
en kommune eller i et fylke ugyldig hvis det er begått feil som antas
å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som det ikke er
mulig å rette.
Departementet har følgende kommentarer til de ulike
forhold som tas opp i klagen:
Departementet påpeker at valgfunksjonærene har
en plikt til å sørge for at valghandlingen foregår uforstyrret.
Det er svært uheldig at velgere opplever at valgfunksjonærer har
en oppførsel eller væremåte som forstyrrer selve valghandlingen.
Departementet finner grunn til å påpeke at slik forstyrrelse av
valghandlingen ikke skal forkomme. Departementet kan likevel ikke
se, ut fra det som er opplyst, at dette har hatt betydning for utfallet
av valget.
Valgloven § 83 første ledd og § 93 andre ledd fastsetter
at stemmegivningen skal foregå i egnet og tilgjengelig lokale. Velgerne
skal kunne ta seg inn i valglokalene uten hjelp. Andre lokaler skal
ikke benyttes med mindre særlige grunner foreligger.
I valghåndboken uttaler departementet følgende:
«Velgerne skal kunne ta seg inn i valglokalene uten
hjelp. Andre lokaler skal bare benyttes dersom det foreligger «særlige
grunner». (…) Dersom det ikke finnes slike lokaler i kommunen, må
kommunen i utgangspunktet iverksette tiltak som gjør lokalene tilgjengelige
for velgerne. Dette kan f.eks. være å sette opp en rullestolrampe.
Dersom det ikke finnes egnede lokaler som velgerne kan ta seg inn
i uten hjelp, og det ikke er mulig eller det vil være uforholdsmessig
dyrt å gjøre lokalene tilgjengelige for alle velgerne, kan andre
lokaler benyttes. Det skal legges en streng vurdering til grunn
ved avgjørelsen av om andre lokaler kan benyttes.»
Når valglokalet legges til et sted som kan være vanskelig
tilgjengelig for enkelte grupper velgere, må valgstyret sette i
verk tiltak som gjør lokalene (lettere) tilgjengelig for disse velgerne. I
dette tilfellet manglet det kjøreskinner for rullestolbrukere ved
den ene inngangen til valglokalet. Det er beklagelig.
Departementet legger imidlertid til grunn –
ut fra det som er opplyst – at klageren fikk tilgang til valglokalet
og fikk avgitt stemme. Det er heller ikke fremkommet opplysninger
som tyder på at andre velgere ble avskåret fra å avgi stemme.
Departementet finner på grunnlag av det som
er opplyst at den begåtte feilen ikke kan antas å ha hatt betydning
for utfallet av valget. Vi anbefaler derfor at klagen ikke tas til
følge.
Departementet vil presisere at valgstyret må
ha fokus på valglokalenes tilgjengelighet ved fremtidige valg, og
bestrebe seg på å legge forholdene best mulig til rette slik at
alle velgere kan ta seg inn i lokalene uten å være avhengig av hjelp fra
andre.
Riksvalgstyret slutter seg til departementets
vurdering av klagen.
Klage fra Camilla Røgeberg Hundsnes over gjennomføringen
av valget i Ringerike kommune tas ikke til følge.
Narve Tveiten har i brev av 9. september 2013 sendt
følgende klage:
«Vil med dette klage på at liste til Miljøpartiet De
Grønne ikkje var tilgjengeleg i stemmelokalet på Lesja kulturhus.»
Lesja kommune har gitt følgende redegjørelse:
«Vurdering:
Valgstyret vil presisere
at manglende utlegging av stemmesedler for Miljøpartiet De Grønne
kun gjaldt Kyrkjebygda stemmested, ett av fem stemmesteder i Lesja
kommune. Både under forhåndsstemmeperioden og ved alle de andre stemmelokalene
på valgdagen, har stemmesedlene for MDG vært tilgjengelige. Verken valgstyret
eller stemmestyret kan med sikkerhet si i hvilket tidsrom stemmesedler
for MGD manglet i valglokalet, men alle presiserer at dette ikke
er resultat av en bevisst handling.
(...)
Vedtak
Valgstyret
i Lesja har behandlet klagen og tatt denne til etterretning, samtidig
som en beklager det inntrufne på det sterkeste. Det må presiseres at
feilen ikke var en bevisst handling, og at manglende utlegg av lister
gjaldt ett av fem stemmesteder. Likevel ser valgstyret det alvorlige
i saken, og vil for senere valg innskjerpe rutinene slik at en unngår
lignende hendelser.»
Valgloven § 131 (1) fastslår at alle som har stemmerett
kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen
av stortingsvalget i det fylket vedkommende er manntallsført. Klage
må fremmes innen syv dager etter valgdagen. De formelle vilkår for
klage er oppfylt.
En klage kan tas til følge dersom det er begått feil
som antas å ha hatt betydning for utfallet av valget. Valgloven
§ 133 (3) fastsetter at Stortinget skal kjenne stortingsvalget i
en kommune eller i et fylke ugyldig hvis det er begått feil som antas
å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som det ikke er
mulig å rette.
På valgtinget skal stemmemottakere påse at stemmesedler
for alle godkjente valglister er tilgjengelig for velgerne. Dette
følger ikke direkte av valgloven, men er sedvane. Regelen er også fastsatt
som rutine i valghåndbokens punkt 12.6. Her heter det:
«Et medlem av stemmestyret, eller en annen som stemmestyret
har utpekt til det, bør jevnlig inspisere stemmeavlukkene eller
stemmeseddelbordet/bordene og forvisse seg om at det til enhver
tid er tilgjengelig stemmesedler for alle valglistene samt skrivesaker.
Det er viktig å påse at det ikke mangler stemmesedler for enkelte valglister.»
Departementet er enig med klageren i at det
ble begått en feil i forbindelse med valgtinget ved Lesja kulturhus
når stemmesedler for Miljøpartiet De Grønne manglet på ettermiddagen 9. september
2013. Det er imidlertid ikke opplyst noe som tyder på at dette har
hatt betydning for valgutfallet. Vi anbefaler derfor at klagen ikke
tas til følge.
Riksvalgstyret slutter seg til departementets
vurdering av klagen.
Klage fra Narve Teviten over gjennomføringen av
stemmegivningen ved Lesja kulturhus tas ikke til følge.
Steinar Tronhus har i brev av 12. september 2013
til valgstyret i Lesja kommune sendt følgende klage:
«På bakgrunn av den allerede innmeldte klagen på
manglende valgsedler ved valget i Lesja, har jeg kommet til at jeg
også vil levere en formell klage knyttet til den samme saken.
Under
forutsetning av at det ikke har vært flere episoder med manglende
valgsedler i Lesja, så var jeg tilstede i valglokalet da den allerede
innklagede episoden skjedde, og jeg opplevde antagelig nøyaktig
det samme.
Jeg kom til valglokalet i kulturhuset,
Lesja sentrum rundt 17.30, mest sannsynlig en gang mellom 17.30
og 17.45. Et oppslag på NRK.no/Hedmark og Oppland tidfester episoden
til en time seinere. Dette er feil, så sant det ikke har vært to
episoder med bare 1 times mellomrom. I så fall vil det være svært
alvorlig. Mens jeg stod i valglokalet og ventet på å bli registrert,
gikk en annen velger inn i det ene stemmeavlukket. Etter en kort
stund kom vedkommende ut igjen og sa at ikke alle stemmesedlene
var der. Det ble ikke sagt spesifikt hva som manglet. En person
fra valgpersonalet (Øystein Kollstad) gikk da inn, og kom etter
en stund ut og sa at det nå var i orden. Vedkommende velger gikk
da inn i avlukket igjen. Jeg antar at denne personen er identisk med
den som tidligere har innlevert klage.
Like etterpå
ble jeg henvist til det andre avlukket i dette valglokalet. Jeg
kan tilkjennegi at jeg hadde til hensikt å stemme på Miljøpartiet
de Grønne. Min forundring var derfor stor da jeg ikke fant liste
for dette partiet i avlukket. Jeg lette grundig gjennom rekken av
lister 2 ganger for å være sikker på at jeg ikke hadde sett feil. Deretter
gikk jeg ut og gav beskjed om at det også der manglet valgsedler.
Øystein Kollstad gikk da inn og etter 12 minutter kom han ut og
sa at det var i orden. Jeg gikk tilbake i avlukket og fant listen
for Miljøpartiet de Grønne, som da plutselig lå midt i rekken av
lister.
I etterkant ble jeg svært usikker på hva
dette dreide seg om, og hva jeg eventuelt skulle gjøre med det.
Jeg spekulerte på mange forklaringer. Jeg turte ikke utelukke 100%
at jeg ikke kunne ha oversett at listen faktisk var der, men jeg
lette som sagt gjennom 2 ganger uten å se noe. En annen mulighet
jeg så for meg var at en annen velger kunne ha tatt en liste fra
et annet parti, for så å ville legge den tilbake, men uforvarende
lagt den øverst i feil bunke. Men jeg kunne heller ikke huske å
ha sett to bunker tilsynelatende med liste fra samme parti. En tredje
mulighet kunne være at valgpersonalet ved en feiltagelse hadde glemt
å legge ut liste. Det siste er jeg imidlertid svært tvilende til.
Det skulle i tilfelle bety at det ikke var lagt ut lister for Miljøpartiet
de Grønne i det hele tatt fra valglokalet åpnet dagen før. Men hvis
en ser bort fra de 9 forhåndsstemmene, så var det minst 56 andre
personer som avgav stemme for dette partiet i Lesja. Den omtalte
episoden skjedde halvannen time før valglokalet stengte på mandag.
Det ville være merkelig om ikke minst 1 av de andre stemmene ble
avgitt i kulturhuset tidligere i løpet av valget (søndag eller mandag
formiddag), og da skulle det i tilfelle vært oppdaget tidligere,
dersom det ikke var lagt ut lister for Miljøpartiet de Grønne helt
fra begynnelsen av valget. Dersom de manglende listene skulle være
en forglemmelse, så er det også litt underlig, sett på bakgrunn
av at lister fra tilsynelatende samme parti manglet i begge avlukkene
på kulturhuset. Forglemmelsen skulle i så fall ha skjedd 2 ganger.
Jeg
vil forøvrig presisere at jeg ikke har noen som helst grunn til
å mistenke noen av valgmedarbeiderne for bevisst å ha utelatt listene
for Miljøpartiet de Grønne. Jeg finner det svært usannsynlig.
Men
etter å ha tenkt grundig gjennom hendelsen, sitter jeg igjen med
svært ubehagelig følelse. Når jeg tenker gjennom sannsynligheten
av mulige forklaringer, så ender jeg opp med at det mest sannsynlige
er at noen utenforstående (en annen velger) bevisst har gjort sabotasje
ved å fjerne listene for Miljøpartiet de Grønne. Det er i tilfelle
svært alvorlig og ganske skremmende. Det er spesielt alvorlig fordi
det i så fall må ha vært organisert. Dersom det medfører riktighet
at det manglet lister for Miljøpartiet de Grønne i begge avlukkene
på kulturhuset, så må det nødvendigvis ha vært to personer som har
gjort det samme.
Jeg ber om at denne klagen og min
detaljerte redegjørelse blir lagt til grunn for videre undersøkelse
av saken.»
Lesja kommune har gitt følgende redegjørelse:
«Vurdering:
Valgstyret vil presisere
at manglende utlegging av stemmesedler for Miljøpartiet De Grønne
kun gjaldt Kyrkjebygda stemmested, ett av fem stemmesteder i Lesja
kommune. Både under forhåndsstemmeperioden og ved alle de andre stemmelokalene
på valgdagen, har stemmesedlene for MDG vært tilgjengelige. Verken valgstyret
eller stemmestyret kan med sikkerhet si i hvilket tidsrom stemmesedler
for MGD manglet i valglokalet, men alle presiserer at dette ikke
er resultat av en bevisst handling.
Vedtak
Valgstyret
i Lesja har behandlet klagen og tatt denne til etterretning, samtidig
som en beklager det inntrufne på det sterkeste. Det må presiseres at
feilen ikke var en bevisst handling, og at manglende utlegg av lister
gjaldt ett av fem stemmesteder. Likevel ser valgstyret det alvorlige
i saken, og vil for senere valg innskjerpe rutinene slik at en unngår
lignende hendelser.»
Valgloven § 131 (1) fastslår at alle som har stemmerett
kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen
av stortingsvalget i det fylket vedkommende er manntallsført. Klage
må fremmes innen syv dager etter valgdagen. De formelle vilkår for
klage er oppfylt.
En klage kan tas til følge dersom det er begått feil
som antas å ha hatt betydning for utfallet av valget. Valgloven
§ 133 (3) fastsetter at Stortinget skal kjenne stortingsvalget i
en kommune eller i et fylke ugyldig hvis det er begått feil som antas
å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som det ikke er
mulig å rette.
På valgtinget skal stemmemottakere påse at stemmesedler
for alle godkjente valglister er tilgjengelig for velgerne. Dette
følger ikke direkte av valgloven, men er sedvane. Regelen er fastsatt
som rutine i valghåndbokens punkt 12.6. Her heter det:
«Et medlem av stemmestyret, eller en annen som stemmestyret
har utpekt til det, bør jevnlig inspisere stemmeavlukkene eller
stemmeseddelbordet/bordene og forvisse seg om at det til enhver
tid er tilgjengelig stemmesedler for alle valglistene samt skrivesaker.
Det er viktig å påse at det ikke mangler stemmesedler for enkelte valglister.»
Departementet er enig med klageren i at det
ble begått en feil i forbindelse med valgtinget ved Lesja kulturhus
når stemmesedler for Miljøpartiet De Grønne manglet på ettermiddagen 9. september
2013.
Det er imidlertid ikke opplyst noe som tyder
på at dette har hatt betydning for valgutfallet. Vi anbefaler derfor
at klagen ikke tas til følge.
Riksvalgstyret slutter seg til departementets
vurdering av klagen.
Klage fra Steinar Tronhus over gjennomføringen av
stemmegivningen ved Lesja kulturhus tas ikke til følge.
Stein Wolff Frydenlund har i brev av 19. august 2013
sendt følgende klage:
«Da jeg skulle forhåndsstemme i dag, ble ikke valget
mitt gjennomført som et hemmelig valg. Derfor klager jeg på gjennomføringen
av forhåndsstemmegivningen i Fyllingsdalen.
Jeg hadde
med meg valgkort og gikk ca kl. 15.45 i dag til biblioteket på Oasen.
Etter å ha funnet ønsket stemmeseddel i avlukket og fått den stemplet,
viste det seg at jeg hadde tatt med meg feil seddelbok og ikke kunne
legitimere meg. I stedet for å gi meg stemmeseddelen, valgte funksjonærene
å ta hånd om seddelen for å makulere den.
Da jeg
kom tilbake, etter å ha hentet nødvendig legitimasjon, gjorde jeg
valgfunksjonæren oppmerksom på at valget mitt ikke var hemmelig
all den tid de trakk inn stemmeseddelen min i stedet for å gi den
til meg. Funksjonæren mente det de hadde gjort var uproblematisk,
for de hadde jo taushetsplikt. Jeg påpekte at jeg ikke hadde bedt om
å få med meg en funksjonær inn i stemmeavlukket. Etterpå understreket
jeg at når de trakk inn stemmeseddelen min for å makulere den, tilsvarte
det å åpne opp en brettet stemmeseddel for å se hva velgeren hadde
stemt. Når funksjonærene trakk inn og rev i stykker stemmeseddelen
min, kunne de også brette den opp og se hva jeg ville stemme.
Jeg
oppfordrer valgstyret til å iverksette tiltak som hindrer flere
slike uheldige episoder ved gjennomføringen av årets stortingsvalg.»
Bergen kommune har gitt følgende redegjørelse:
«Klager opplyser at han hadde med seg valgkort til
stemmelokalet. Etter å ha hentet stemmeseddel istemmeavlukket ble
seddelen stemplet av en av valgmedarbeiderne. Det viste seg så at
velger hadde glemt å ta med seg legitimasjon, og stemmeprosessen
ble avbrutt. Når en stemmeseddel er stemplet må den legges i urnen
eller makuleres dersom valghandlingen av ulike årsaker ikke kan
gjennomføres.
Valgfunksjonæren tok stemmeseddelen
for å makulere den. Klager skriver i sin klage at han da påpekte
overfor funksjonæren at funksjonæren dermed kunne åpne seddelen
for å se hva han hadde stemt. Ifølge klagen fikk han da til svar
at det var uproblematisk på grunn av valgmedarbeideres taushetsplikt.
Velger klager på at det ikke ble gjennomført et hemmelig valg.
Gjeldende
prosedyre ved mottak av stemmegivninger er at velgeren blir funnet
i valgsystemet EVA, og at identiteten til velger sjekkes ved at
søker viser gyldig legitimasjon. Etter at identiteten er sjekket
skal velger levere den brettede stemmeseddelen for stempling, og
velgeren skal putte stemmeseddelen i valgurnen. Stemmegivningen
skal deretter registreres i EVA.
Bystyredirektøren
vurderer at det i tilfellet som er påklagd har blitt gjort feil
ved forhåndsstemmemottaket. Stemmeseddelen ble stemplet før legitimasjon
ble vist, og ikke etter slik prosedyren er. Når stemmeseddelen først
er stemplet kan den ikke tas ut av stemmelokalet før den er makulert;
dette for å hindre at en velger kan avgi mer enn en stemme. Riktig prosedyre
vil være at velgeren kan makulere stemmeseddelen i valglokalet ved
enten selv å makulere den i en makuleringsmaskin dersom det finnes,
eller ved at velger selv river stemmeseddelen i stykker og tar med
seg den makulerte seddelen. I begge tilfeller skal det være i påsyn
av stemmemottakeren.
Bystyrets kontor har vært i
kontakt med leder for forhåndsstemmemottaket i Oasen bibliotekfilial og
har også snakket med den aktuelle forhåndsstemmemottakeren. Rutinene
er gjennomgått for å sikre at rett prosedyre blir fulgt både med
hensyn til når en stemmeseddel er klar for stempling, og også hva
som vil være rett prosedyre dersom en stemmeseddel må makuleres.
Dette vil også bli tatt opp med de øvrige stemmemottakene.
Forslag
til vedtak: Saken tas til orientering.»
Valgloven § 131 (1) fastslår at alle som har stemmerett
kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen
av stortingsvalget i det fylket vedkommende er manntallsført. Klage
må fremmes innen syv dager etter valgdagen. De formelle vilkår for
klage er oppfylt.
En klage kan tas til følge dersom det er begått feil
som antas å ha hatt betydning for utfallet av valget. Valgloven
§ 133 (3) fastsetter at Stortinget skal kjenne stortingsvalget i
en kommune eller i et fylke ugyldig hvis det er begått feil som antas
å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som det ikke er
mulig å rette.
Valglovens § 95 (2) fastsetter at velger som
er ukjent for stemmemottaker, skal legitimere seg. Velger skal deretter
krysses av i manntallet, og stemmeseddelen skal stemples. Velgeren
skal selv legge stemmeseddelen i urnen, jf. valgloven § 95 (6).
I dette tilfellet har valgfunksjonæren stemplet stemmeseddelen
før legitimasjon ble fremvist. Siden velger ikke hadde med legitimasjon,
og måtte hente denne, var det korrekt å makulere den stemplede stemmeseddelen.
Stemplede stemmesedler skal ikke tas ut av valglokalet. Dette for
å sikre at en velger ikke får avgitt og godkjent flere stemmer.
Ved forhåndstemmegivningen skal stemmemottakere
påse at mottak av stemmesedler, kontroll av legitimasjon og makulering
av stemmeseddel blir utført korrekt. Det er begått en rutinefeil
ved at stemmeseddelen ble stemplet før legitimasjon ble vist. Valgfunksjonæren
har imidlertid korrekt makulert seddelen.
Det er ikke opplyst noe i denne saken som tyder på
at dette avviket i rutiner har hatt betydning for valg-utfallet.
Vi anbefaler derfor at klagen ikke tas til følge.
Riksvalgstyret slutter seg til departementets
vurdering av klagen.
Klage fra Stein Wolff Frydenlund over gjennomføringen
av forhåndsstemmegivningen ved Oasen bibliotek i Bergen tas ikke
til følge.
Ragnhild Melleby Aslaksen har i epost av 12. september
2013 sendt følgende klage:
«1. Først gang ble man avvist og fortalt at det ikke
var mulig å stemme verken til Stortingsvalget eller Sametingsvalget!
2. Neste gang: Ved tidligstemminga var det kun anledning
til å stemme til Stortingsvalget!! Har hatt to stykker som ikke
fikk stemt til Sametingsvalget. Dette synes jeg er svært alvorlig
og det går utover demokratiet!
Jeg ønsker at det
her sjekkes opp og avdekker hvor feilen kan ligge ift tidligstemminga
og at deretter når som Forhåndstemminga som er i gang, at folk får
stemt til Sametingsvalget også.
Det kan ikke være
slik at folk ikke får stemt?»
Vadsø kommune har gitt følgende redegjørelse:
«Et avisoppslag før tidligstemmeperioden begynte,
gjorde at mange velgere kom for å forhåndsstemme i tidligstemmeperioden.
Pågangen
ble stor for forhåndsstemmemottakerne på Servicekontoret, og velgerne
ble oppfordret om å komme tilbake den 12. august dersom de hadde
mulighet til det. Dette med tanke på at alle lister da ville være
på plass. Det var en del misnøye fra velgere på at listene fra Sametinget ikke
var tilgjengelig i tidligstemmeperioden.
Ut fra det
som er fanget opp, beror det hele på en misforståelse fra forhåndsstemmemottaker
vedr. viktigheten for den aktuelle velger å få avgi stemme i tidligstemmeperioden.
Velger var den 08.08.13 første gang for å avgi stemme, deretter den
09.08.13, da fikk velger avgitt stemme til stortingsvalget.
Vadsø
kommune mottok stemmesedler for alle godkjente valglister fra Sametinget
utpå dagen den 12.08.13. Velgere som ville avgi stemme før dette,
måtte avgi stemmen på blank blå stemmeseddel. Eksakt hva som er
skjedd i nevnte tilfelle er uklart og bare å beklage.»
Valgloven § 131 (1) fastslår at alle som har stemmerett
kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen
av stortingsvalget i det fylket vedkommende er manntallsført. Klage
må fremmes innen syv dager etter valgdagen. De formelle vilkår for
klage er oppfylt.
En klage kan tas til følge dersom det er begått feil
som antas å ha hatt betydning for utfallet av valget. Valgloven
§ 133 (3) fastsetter at Stortinget skal kjenne stortingsvalget i
en kommune eller i et fylke ugyldig hvis det er begått feil som antas
å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som det ikke er
mulig å rette.
I valgforskriftens § 24a (1) heter det:
«Valgstyret plikter å tilrettelegge for at velgere som
henvender seg til kommunen i perioden 1. juli til 9. august får
avgitt stemme.»
Departementet understreker at det er valgstyret som
har ansvar for å sørge for tilstrekkelig bemanning for å kunne ta
imot tidligstemmer til stortingsvalget. Det er viktig at velgere
som ønsker å avgi stemme, ikke blir avvist. Velgere bør ikke henvises
til å komme tilbake under den ordinære stemmeperioden. I tidligstemmeperioden skal
departementets generelle stemmeseddel benyttes.
Departementet er enig med klageren i at det
er begått en feil ved tidligstemmegivningen i Vadsø kommune. Det
er imidlertid ikke opplyst noe som tyder på at dette har hatt betydning
for valgutfallet. Vi anbefaler derfor at klagen ikke tas til følge.
Klagen over at velgere ikke fikk stemt ved sametingsvalget
blir behandlet av Sametinget.
Riksvalgstyret slutter seg til departementets
vurdering av klagen.
Klage fra Ragnhild Melleby Aslaksen over forhåndsstemmegivningen
i Vadsø kommune tas ikke til følge.
Terje Storsanden har i epost av 8. september 2013
til Fylkesmannen i Oppland sendt følgende klage:
«Det protesteres på at det ble avholdt ordinært valgting
for lillehamringer i rådhuset i Lillehammer fredag 9 september 2013.
Stemmene ble ikke lagt i forseglet konvolutt, vedlagt valgkort og
lagt i ordinær konvolutt for avlagt stemme. I stedet ble jeg i etterkant,
da jeg kom på hvordan forhåndsstemmer SKAL håndteres, så var det
for seint. Dette betyr at man avholdt ordinært valgting denne dagen
innabygds. Dette mener jeg er i strid med Valglovens §10. Videre
protesteres det på at man ikke uttrykkelig fortalte meg endring
av forhåndsstemme ble umulig, før jeg i etterkant spurte om hva
jeg vill oppleve på selve Valgdagen. Den banale forklaringen var
at endring av stemmen ville bli forkastet. Jeg har for øvrig forklart
saksløpet her: http://storfanden.no/2013/09/valgfusk/.»
Lillehammer kommune har gitt følgende redegjørelse:
«Klager hevder det ble avholdt ordinært valgting i
Lillehammer kommunes rådhus i forhåndsstemmeperioden. I klagen oppgir
vedkommende å ha avlagt forhåndsstemme fredag 09.09.2013. Med bakgrunn
i at forhåndsstemmingen ble avsluttet fredag 06.09., antas dato oppgitt
i klagen for å være feil. Stemmen ble ved mottak ikke lagt i forseglet
konvolutt, men stemplet og lagt i urne. Ihht. klagen, anses dette
å være i strid med valgloven § 10, da velger ønsket at stemmen skulle
bli lagt i forseglet konvolutt med valgkort. Videre hevdes at vedkommende burde
ha blitt opplyst om at det ikke ville være mulig å endre forhåndsstemmen
i etterkant.
Vedtak:
Klage
på forhåndsstemmegivningen i Lillehammer kommune avvises, og klagen
oversendes Riksvalgstyret v/Kommunal og regionaldepartementet for
videre klagebehandling.»
Valgloven § 131 (1) fastslår at alle som har stemmerett
kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen
av stortingsvalget i det fylket vedkommende er manntallsført. Klage
må fremmes innen syv dager etter valgdagen. De formelle vilkår for
klage er oppfylt.
En klage kan tas til følge dersom det er begått feil
som antas å ha hatt betydning for utfallet av valget. Valgloven
§ 133 (3) fastsetter at Stortinget skal kjenne stortingsvalget i
en kommune eller i et fylke ugyldig hvis det er begått feil som antas
å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som det ikke er
mulig å rette.
Forhåndsstemmegivning i egen kommune er regulert
i valglovens § 84 annet ledd. Her heter det at
«Velger som er manntallsført i kommunen legger selv
stemmeseddelen i en urne, etter at den er stemplet. Stemmemottaker
setter kryss i manntallet ved vedkommendes navn.»
Ved forhåndsstemming skal velgere som avgir stemme
i den kommunen de er manntallsført i, ikke legge stemmeseddelen
i en stemmeseddelkonvolutt. De skal i stedet legge sin stemmeseddel,
etter at den er stemplet, direkte i valgurnen, slik reglene også
er på valgtinget
Departementet legger til grunn at Lillehammer kommune
har fulgt regelverket og at det dermed ikke er begått feil i denne
saken. Velgeren har avlagt en forhåndsstemme i egen kommune som er
mottatt på vanlig måte.
Departementet mener at det ikke kan kreves at hver
enkelt velger opplyses om at stemmegivningen er endelig under forhåndsstemmingen.
Muligheten til å stemme på nytt på valgdagen, hvis man hadde forhåndsstemmet, ble
tatt bort i 1997.
Vi anbefaler derfor at klagen ikke tas til følge.
Riksvalgstyret slutter seg til departementets
vurdering av klagen.
Klage fra Terje Storsanden over gjennomføringen
av forhåndsstemmegivningen i Lillehammer kommune tas ikke til følge.