4.4 Kap. 315 Frivillighetsformål

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at bedre rammebetingelser gjennom økt satsing, økte bevilgninger og en sterkere anerkjennelse av frivilligheten har vært et kjernepunkt i regjeringens frivillighetspolitikk. Flertallet er særlig fornøyd med at satsingen på frivillig sektor aldri har vært større. Frivilligheten er styrket gjennom Frifond, momskompensasjonsordningen, tilskudd til frivilligsentraler, i tillegg til sektorvise ordninger fra ulike departement.

Flertallet har også merket seg satsingen på økt kunnskap om feltet gjennom et omfattende forsk-ningsprogram, slik at frivillighetspolitikken utvikles på bakgrunn av relevant og oppdatert kunnskap om deltakelse i sivilsamfunnet.

Flertallet har videre merket seg regjeringens mål om å forenkle og avbyråkratisere samhandlingen mellom det offentlige og frivillig sektor. Flertallet mener at barne- og ungdomsorganisasjonenes egenart og særskilte utfordringer spesielt bør tas hensyn til i dette arbeidet. Flertallet ber om at regjeringen i forbindelse med neste års budsjettproposisjon redegjør for arbeidet med forenkling på områder som berører samhandling med frivillig sektor.

Flertallet viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti peker på at vilkårene for frivillige organisasjoner i Norge har endret seg i negativ retning de senere årene til tross for at regjeringen har kommet med løfter om bedre organisatoriske rammevilkår gjennom samordning og forenkling.

Disse medlemmer mener særlig barne- og ungdomsorganisasjonene rammes av dette.

Disse medlemmer viser til rapporten «Sårbar frivillighet» som nylig er utgitt av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, der de faktiske effektene av regjeringens frivillighetspolitikk de senere år studeres. I studien fremgår det at organisasjonene opplever manglende samordning, økende byråkratisering og sterkere kontroll over frivilligheten. Det er særlig de ressurssvake organisasjonene og lokallagene som rammes hardest, da disse ikke klarer å følge opp den økende mengden av kunnskaps- og rapporteringskrav. Løfter om forenkling og samordning fra to regjeringserklæringer og en stortingsmelding er således ikke blitt fulgt opp. Disse medlemmer mener at flere satsinger tvert imot har resultert i økende byråkratisering i form av søknadsprosesser og regelverk. Frivillighetsregisteret skulle medføre enklere samhandling mellom frivillige organisasjoner og det offentlige. I stedet har en fått en byråkratisk ordning som tapper organisasjonene for tid, penger og ressurser.

Disse medlemmer viser blant annet til «Grasrotordningen» som av regjeringen fremstilles som en ordning der frivillige lag og foreninger tilføres ekstra midler. Disse medlemmer vil påpeke at denne fremstillingen ikke er riktig all den tid ordningen kun er en øremerking av tippeoverskuddet, og en ordning som for øvrig rokker ved den vedtatte tippenøkkelen.

Videre mener disse medlemmer det er kritikkverdig at systemet med momskompensasjon gjør at organisasjonene ikke slipper momsutgifter fullt ut, og at ordningen i realiteten er en støtteording som muliggjør styring og kontroll over mottakerorganisasjonenes formål og virkemåte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser at Frivillighetens hus i Kristiansand med de riktige grepene og nødvendige ressurser kan ta det virkelig store steget til å bli det de selv kaller et kraftsenter for frivilligheten. Disse medlemmer vil denne høsten følge arbeidet med å få de nødvendige ressursene på plass og håper både bedrifter, regjeringen og de som har anledning, ser sitt snitt til å ta et samfunnsansvar som kan få store positive ringvirkninger på kort og lang sikt.

Disse medlemmer vil understreke den viktige jobben som gjøres blant frivillige i Norge. Disse medlemmer vil trekke frem alle de lag og organisasjoner som organiserer og engasjerer titusenvis av mennesker over hele landet som et av de fremste elementene i vår sosiale hverdag, og er av den oppfatning at det er viktig at disse får best mulige økonomiske rammer. Det er i lys av dette uheldig at regjeringen blant annet gjennom nye bingoforskrifter politisk dreier midler vekk fra de frivillige selv, og disse medlemmer konstaterer at det som fremstår som et korstog mot private, frivillige initiativer fortsetter. Disse medlemmer er likevel av den oppfatning at det ikke er for sent å snu, og håper regjeringen vil myke opp rammevilkårene for frivilligheten før en får se store konsekvenser av regjeringens politikk.

Slektsforskning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til DIS-Norge som er landets største forening for slektsforskere, med nær 9 000 medlemmer, og som ble stiftet 1990. Foreningens formål er å skape et landsomfattende forum for slekts- og personhistorie hvor databehandling og Internett brukes som hjelpemiddel, spre kunnskap om dette og stimulere til slektsforskning i Norge. Disse medlemmer ser også at DIS-Norge har 19 lag og disse dekker alle landets fylker, hvor alle medlemmer er tilknyttet et lag.

alleMONNERdrar

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at et konsept som alleMONNERdrar, hvor foreldrene støtter barnas idrettslag og frivillig arbeid gjennom gode innkjøp av varer og tjenester, er en fremtidig god ordning. Disse medlemmer ser at når forbrukerne abonnerer på et privatøkonomisk fordelsprogram, inkluderer det også et sponsorkort, som inneholder avtaler på drivstoff, møbler, dagligvarer, byggevarer, klær og skotøy, reiser, apotek, strøm, helsekost, data og elektronikk, optikk osv. Disse medlemmer ser også at når foreldre og andre sponsorer betaler et heller symbolsk abonnement, gir det dem rett til å handle gjennom portalen alleMONNERdrar. I portalen blir varer og tjenester som de fleste kjøper uansett, tilbudt abonnentene til bedre priser enn ellers. De tjener på å handle i portalen fremfor andre steder. En vesentlig del av omsetningen tilflyter det idrettslaget supporteren selv bestemmer.

Disse medlemmer mener at foreldrene får sterke incentiver til å bruke portalen slik at de blir reelle støttespillere til det lokale idrettslaget utover det det til vanlig bidrar med.

Disse medlemmer registrerer med glede at provisjon fra omsetningen blir delt mellom abonnent (rabatt), idrettslag/frivilligheten (støtte) og alleMONNERdrar.

Post 70 Merverdikompensasjon til frivillige organisasjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens forslag om en styrking av momsordningen på 212,3 mill. kroner. Med dette vil ordningen utgjøre 608,6 mill. kroner for 2011.

Flertallet har merket seg at bevilgningen til merverdikompensasjon har økt med 469,3 mill. kroner i perioden 2005–2011, og at denne ordningen er et viktig element i regjeringens satsing på frivillig sektor.

Flertallet mener at momskompensasjonsordningen i minst mulig grad skal medføre et omfattende byråkrati for brukerne i form av rapporteringer og oppbevaring av dokumentasjon. Flertallet har merket seg at regjeringen har varslet en gjennomgang av ordningen etter 2010 for å vurdere behovet for justeringer. Flertallet ber om at regjeringen i samarbeid med frivillig sektor vurderer behovet for justeringer av ordningen.

Flertallet viser til at regjeringen vil øke satsingen på frivillig sektor i årene framover. Flertallet har merket seg at regjeringen ønsker å trappe opp støtten med 1 mrd. kroner.

Flertallet viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti minner om at utgangspunktet for kompensasjonsordningen er Stortingets vedtak om at de frivillige organisasjonene skal kompenseres fullt ut for merkostnadene som følge av merverdiavgiftsreformen, og viser til følgende sitat fra Innst. 14 S (2009–2010):

«Regjeringen vil øke satsningen på frivillig sektor i årene framover. Frivillighet Norge har antydet at deres forslag vil medføre om lag 1 mrd. kroner i økt støtte til frivillig sektor. Regjeringen ønsker å trappe opp støtten med opp mot 1 mrd. kroner.»

Disse medlemmer understreker at en samlet frivillig sektor har fremholdt innføring av fullt momsfritak for frivillige organisasjoner som ett av de viktigste virkemidlene for å bedre sektorens økonomiske rammebetingelser fremover, og synes det er beklagelig at regjeringen ikke greier å leve opp til sine løfter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er derfor stolte av å kunne vise til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 hvor det er funnet rom for å oppnå én milliard til merverdiavgiftskompensasjon, og forventer støtte fra regjeringen på denne prioriteringen dersom regjeringspartiene faktisk mener alvor med sin satsing på området. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at regjeringens system for merverdiavgiftskompensasjon ikke er godt nok, og mener primært at et rent merverdiavgiftsfritak er den beste ordningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er oppmerksomme på at enkelte organisasjoner anfører at dagens regime pålegger dem å betale merverdiavgift for varer og tjenester i en størrelsesorden som medfører at en stor andel av det organisasjonene mottar i offentlige tilskudd, i realiteten tilbakeføres til staten i form av merverdiavgift. Disse medlemmer vil også påpeke at dagens regelverk innebærer at oppføring av ellers tilsvarende hus og anlegg skattelegges ulikt etter hvorvidt oppføringen skjer i regi av en frivillig organisasjon eller en kommune.

Disse medlemmer viser til at regjeringens rammestyrte ordning for kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg har vakt bekymring i idrettskretser. Ordningen er ment å imøtekomme behovet for lik avgiftsmessig behandling av frivillige organisasjoner og kommuner når det gjelder utbygging av idrettsanlegg. Disse medlemmer frykter at den knappe bevilgningsrammen regjeringen har foreslått, vil innebære at flere kvalifiserte søkere ikke vil få kompensasjon eller at mange vil oppleve en avkorting som kan sette prosjektet i fare.

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker derfor å styrke rammen og viser til Høyres alternative budsjett der det er bevilget 50 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til ordningen med momskompensasjon for frivillige organisasjoner, og at disse partiers primære syn i denne saken er at det bør etableres en rettighetsstyrt ordning der frivillig sektor fritas fra momsutgifter fullt ut. Disse medlemmer registrerer dessverre at den ordningen regjeringen har valgt ikke imøtekommer kravet verken fra opposisjonspartiene eller fra frivilligheten selv, all den tid momsutgifter nå refunderes etter en rammestyrt ordning, med den konsekvens at svært mange organisasjoner ikke vil få kompensert sine utgifter fullt ut.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en ordning basert på objektive kriterier der frivillig sektor fritas fra momsutgifter fullt ut, som erstatning for dagens momskompensasjonsordning.»

Post 71 Tilskudd til frivilligsentraler

Komiteen merker seg at regjeringen i bevilgningsforslaget for 2011 legger opp til en økning i antallet frivilligsentraler. Komiteen mener det er viktig at frivilligsentralene videreutvikles som viktige samhandlingsarenaer for frivillighet lokalt, og at sentralene skal være støttespillere for å skape gode, levende lokalmiljø.

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens bevilgningsforslag for 2011. Bevilgningene skal dekke det statlige tilskuddet til eksisterende frivilligsentraler, opprettelsen av nye sentraler og kompetanseutvikling.

Post 72 Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge

Komiteen mener Frifond er en godt fungerende ordning som bidrar til at midler går direkte til lokal aktivitet og kommer barn og unge direkte til gode.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at barne- og ungdomsorganisasjonene aktiviserer barn og unge over hele landet. De skaper engasjement og er viktige fritidstilbud der barn og unge kan utvikle seg som mennesker og demokratiske borgere.

Disse medlemmer viser til at Frifond er en svært godt fungerende ordning, som gjennom en ubyråkratisk innretning forvalter midler som går direkte til lokal aktivitet og kommer barn og unge direkte til gode. Disse medlemmer understreker betydningen av at Frifond fremdeles forvaltes av organisasjonene selv, gjennom de nasjonale paraplyorganisasjonene. Disse medlemmer viser videre til at Frifond får omfattende tilskudd fra spillemidlene, og således er sårbar med hensyn til endringer i spillemiddelnøkkelen og variasjoner i Norsk Tippings overskudd. For at Frifondordningen skal sikres størst mulig stabilitet og forutsigbarhet, legger disse medlemmer til grunn at bevilgningen over statsbudsjettet økes i årene som kommer.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser for øvrig til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås en styrking av Frifond med 10 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Post 73 Tilskudd til sekretariat for frivillige organisasjoners interessepolitiske virksomhet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti støtter tilskuddet til Frivillighet Norge for videreføring av de frivillige organisasjonenes interessepolitiske arbeid. Disse medlemmer understreker imidlertid viktigheten av at disse midlene tildeles på et for organisasjonene uforpliktende grunnlag i forhold til føringer om krav til politiske styringsmål. Disse medlemmer viser her til en rekke mål regjeringen har for frivillig sektor, eksempelvis i arbeidet for internasjonal solidaritet, integrering osv. som nærmere beskrevet i Frivillighetsmeldingen St.meld. nr. 39 (2006–2007) Frivillighet for alle. Disse medlemmer mener disse målene innebærer mye bra, men at det på prinsipielt grunnlag ikke tilligger staten å legge føringer for de frivillige organisasjonene. Disse medlemmer mener de frivillige organisasjonene ivaretar sine ideelle hensyn best ut fra egne initiativ.

Post 74 Frivillighetsregister

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at formålet med frivillighetsregisteret er å forbedre og forenkle samhandlingen mellom frivillig sektor og offentlige myndigheter. Flertallet mener det er viktig at frivillighetsregistret videreutvikles slik at det kan bli et knutepunkt for opplysninger om organisasjonene.

Flertallet er fornøyd med at det er opprettet et brukerforum for frivillighetsregistret.

Flertallet viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det er behov for vesentlige forbedringer og tilrettelegginger i utformingen av frivillighetsregisteret. Disse medlemmer viser til høringsuttalelser fra Norges idrettsforbund og Frivillighet Norge der det tydelig fremgår at registeret ikke fungerer optimalt ut fra de målsettinger Stortinget hadde. Disse medlemmer vil særlig peke på de små organisasjonenes stilling og understreke viktigheten av at disse høres, og at registeret blir så enkelt å forholde seg til at også disse finner plass innenfor ordningen.

Post 77 Forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å bedre forståelsen og kunnskapen om frivillig sektor, og synes forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor er positivt. Disse medlemmer er imidlertid tilbakeholdne med å øke utgiftene på posten for 2011, men stoler på at det likevel vil være fullt mulig å opprettholde fokus på bl.a. finansieringsordninger innen frivillig sektor. Disse medlemmer opprettholder derfor 2010-nivå på posten, og viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig med ytterligere styrking av forsk-ningen på sivilsamfunn og frivillig sektor. Disse medlemmer mener det er viktig å involvere bredt i forskningsmiljøene og vil peke på at det her også kan være av interesse aktivt å involvere nordisk baserte forskningsnettverk.

Post 79 Ymse frivillighetsformål

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er prinsi-pielt riktig at Frikanalen er mest mulig fristilt og ikke er direkte statlig finansiert over statsbudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener Frikanalens frie stilling best ville vært ivaretatt gjennom en ordning der statens inntekter fra herreløs arv tilfalt kanalen. Disse medlemmer viser til Høyres alternative kulturbudsjett og merknader til ny post 85 der dette fremgår.

Post 80 Holmenkollen nasjonalanlegg

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Post 82 Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

Komiteen vil framheve at det i 2010 ble opprettet en ny rammestyrt ordning for kompensasjon av mer verdiavgift ved bygging av idrettsanlegg. Komiteen understreker at det er viktig at denne ordningen blir styrket slik at kompensasjonen blir så høy som mulig.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre merker seg at regjeringens nye rammestyrte ordning for kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg har vakt bekymring i idrettskretser. Disse medlemmer forstår det slik at ordningen er ment å imøtekomme behovet for lik avgiftsmessig behandling av frivillige organisasjoner og kommuner når det gjelder utbygging av idrettsanlegg. Disse medlemmer viser til at disse medlemmer i flere sammenhenger har påpekt behovet for lik avgiftsmessig behandling, og mener dette vil styrke samarbeidet mellom kommunene og de frivillige organisasjonene generelt og bidra til styrket utbygging av idrettsanlegg spesielt. Disse medlemmer mener ordningen burde vært åpen for alle der kriteriene for øvrig er tilfredsstillet, dvs. at ordningen burde vært basert på en overslagsbevilgning. Disse medlemmer frykter at den knappe bevilgningsrammen regjeringen har foreslått, vil innebære at flere kvalifiserte ikke vil få kompensasjon eller at mange vil oppleve en avkorting som kan sette prosjektet i fare.

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker derfor å styrke rammen og viser til Høyres alternative budsjett der det er bevilget 50 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Post 85 Herreløs arv

Komiteens medlemmer fra Høyre vil i tråd med Høyres alternative forslag til kulturbudsjett fra tidligere år også i år foreslå at statens inntekter fra herreløs arv tilfaller Frikanalen. For inneværende år ville dette bety et tilskudd på anslagsvis 1 mill. kroner. Disse medlemmer mener dette bedre ville ivareta kanalens uavhengige stilling og redaksjonelle integritet, enn dagens ordning basert på direkte tilskudd over statsbudsjettet.

Forrige kapittel
Neste kapittel