Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettforslag og støtter dette.

Flertallet viser til Meld. St. 20 (2009–2010) Omorganisering av ABM-utvikling, der regjeringen foreslår at Norsk kulturråds administrasjon skal ha forvaltningsansvaret for museums- og arkivoppgavene i ABM-utvikling. Flertallet mener det er viktig at de ansatte i ABM-utvikling får videreføre arbeidet med å sikre målsettingen om å videreutvikle et sterkt fagmiljø, styrke forvaltningen og rådgivning på områdene som nå er overført til Norsk kulturråd. Flertallet viser til at det i budsjettet fra Kulturdepartementet for 2011 også er foreslått å gi det kollegiale organet Norsk kulturråd ansvaret for å disponere bevilgningen på posten i tillegg til å disponere Norsk kulturfond. Flertallet vil derfor understreke at hvis det kollegiale organet Norsk kulturråd også skal ta ansvaret for kunst- og kulturfaglig vurdering og utvikling på museumsfeltet, må det kollegiale organet tilføres bredere kompetanse på feltet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti tar til etterretning at regjeringen vil nedlegge ABM-utvikling og overføre oppgavene for arkiv og museumsfeltet til Norsk kulturråd. Disse medlemmer viser til at dette, til tross for at det representerer et drastisk avvik fra ABM-politikken gjennom de siste ti år, er gjort uten nevneverdig behandling i Stortinget. Disse medlemmer mener den politiske prosessen her er svært mangelfull og kritikkverdig.

Disse medlemmer mener dette grepet bidrar til ytterligere maktkonsentrasjon i Norsk kulturråd. Disse medlemmer mener den nye organiseringen må skje i nær dialog med de relevante organisasjonene på området så som Norsk Museumsforbund, Norsk arkivråd og Landslaget for lokal og privat arkiv.

Disse medlemmer tar til etterretning at regjeringen uten nærmere konsultasjon med Stortinget har besluttet en avvikling av ABM-utvikling. Disse medlemmer mener det er påfallende at regjeringen har gjort dette uten noen grundig prosess med ansatte og med svært liten konsultasjon med de relevante fagmiljøer. Disse medlemmer vil påpeke at avviklingen av ABM-utvikling var en svært viktig beslutning som burde ha vært gjenstand for en bredere behandling, der de konkrete løsningene hadde vært bedre drøftet enn det som var tilfellet i Meld. St. 20 (2009–2010).

Disse medlemmer viser videre til et kommende nytt regelverk for Norsk kulturråd, uten at regjeringen heller her anviser nærmere innhold, og tar til etterretning at museums- og arkivfeltet skal overføres til Norsk kulturråd uten at nytt regelverk for kulturrådet er utformet. Disse medlemmer mener dette grepet bidrar til en ytterligere maktkonsentrasjon om Norsk kulturråd og tar til etterretning at dette perspektivet ikke er problematisert av regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger videre opp til generelle besparelser innen feltet, samtidig som nye oppgaver i forbindelse med ABM-utvikling gjør det fornuftig å ikke redusere posten fra 2010-nivå. Disse medlemmer forutsetter at ny organisering forutsettes gjort innenfor de eksisterende rammene, og viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Post 21 Forskning og utredning

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, stiller seg bak regjeringens argumentasjon om at det er viktig å tilegne seg ny kunnskap om kulturpolitikkens konsekvenser på ulike samfunnsområder.

Målsetting er å få overordnet kunnskap om effekter av den kulturpolitikken som har vært ført i perioden omfattet av Kulturløftet, en målsetting som et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, stiller seg bak. Dette flertallet er derfor fornøyd med at det avsettes 3,5 mill. kroner til dette i 2011.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at det er viktig med midler til forskning, og at kunnskap aldri er negativt. Disse medlemmer er imidlertid skeptiske til å opprette en ny post på statsbudsjettet med sikte på å «utrede kulturfeltet», og mener forskning på kultur ikke bør prioriteres spesielt i forhold til andre samfunnsområder eller næringer.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener tidsperspektivet over forskningsarbeidet bør være lenger enn begrenset til regjeringens egen periode. Disse medlemmer vil her særlig peke på at det såkalte kulturløftet i betydelig grad bygger på kulturmeldingen for 2003–2013, og at det vil være naturlig, og mer helhetlig, å vurdere utviklingen mot de føringer og perspektiver Kulturmeldingen trakk opp.

Post 51 Fond for lyd og bilde

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med at tiltak som stimulerer utviklingen av en levende barne- og ungdomskultur skal vektlegges ved tildelinger fra fondet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti understreker at Fond for lyd og bilde er rettighetshavernes fond, basert på kollektiv kompensasjon for kopiering til privat bruk. Disse medlemmer mener dette tilsier at regjeringen bør være særlig varsom med å legge innholdsmessige føringer i forhold til prioriteringene fondet skal gjøre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett. Disse medlemmer foreslår å videreføre sitt 2010-nivå på posten, og viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Post 52 Norges forskningsråd

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, stiller seg bak regjeringens forslag.

Post 53 Sametinget

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, deler regjeringens syn om at det er viktig å styrke samisk kultur og anser det som viktig at denne posten disponeres av Sametinget i sin helhet.

Flertallet er videre tilfreds med at det også i 2011 bevilges 5,0 mill. kroner i tilskudd til byggeprosjektet ved Senter for nordlige folk – tidligere Àja Samisk senter. Flertallet kjenner også til at Statsbygg har igangsatt forprosjekteringen av nye lokaler for Saemien Sijte i Snåsa.

Flertallet viser også til at det i tillegg til post 53 bevilges driftsmidler og tilskudd til ulike andre kulturformål fra andre kapitler i det fremlagte budsjettforslaget.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ønsker et større fokus på samisk musikk som en del av den norske musikkeksporten. Dette flertallet ønsker å gjøre oppmerksom på konseptet Sápmi music. Den samiske kulturen – og spesielt den samiske musikken – er blitt en viktig eksportartikkel innen kultur for den samiske befolkningen. Den er unik og har vist en sterk evne til å få gjennomslag i markeder i utlandet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er motstandere av all forskjellsbehandling av mennesker basert på kjønn, religion eller etnisk opprinnelse. Sametinget er et selvstendig organ basert på en bestemt språklig og etnisk tilknytning, og er således å anse som en forskjellsbehandling basert på opprinnelse, hvor flertallet i befolkningen er ekskludert fra deltakelse og stemmerett. Disse medlemmer understreker at selve eksistensen til Sametinget er et sterkt diskriminerende og illegitimt organ basert på etnisitet, og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor Sametinget foreslås nedlagt.

Post 54 Norsk kulturfond

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen ønsker å dele opp post 55 i to nye poster: 55 og 56. Disse medlemmer er av den oppfatning at Norsk kulturfond selv skal få forvalte sine midler og prioritere mellom ettårige og flerårige prosjekttilskudd. Disse medlemmer viser derfor til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å opprette en ny post 54 Norsk kulturfond, som en videreføring av gammel post 55, med en bevilgning på 25 mill. kroner.

Disse medlemmer er av den oppfatning at å stimulere til skapende åndsliv innenfor litteratur og kunst, samt skape ny og eksperimenterende arkitektur, kan gjøres med mindre midler, uten at dette går ut over produksjon eller kvalitet. Disse medlemmer ser nødvendigheten av nye og kreative kunst-for-mer, men mener at bruken av midler skal være kritisk og nyansert. Utfordringen er at man hele tiden må holde et friskt blikk på problemstillingen og ikke gradvis la seg blende av fagsjargong og kulturlivets egen selvhøytidelighet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at kunst og kulturliv også kan stimuleres med andre virkemidler enn penger fra staten. Her kan nevnes at det for tiden pågår flere spennende prosjekter der kunst, kultur og næringslivet er i dialog. Disse medlemmer ønsker å stimulere til å få andre aktører inn på banen i kulturlivet, og mener det er gode muligheter for å stimulere flere enn de offentlige myndigheter til å bidra i finansieringen av kultursektoren. Disse medlemmer mener det bør være et mål i kulturpolitikken å jobbe frem incitamenter som stimulerer til ytterligere desentralisert finansiering av kultursektoren.

Post 55 Norsk kulturfond - ettårig prosjekttilskudd – kan benyttes under post 56

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Kulturrådet i 2011 gis større handlefrihet innenfor de enkelte ordninger og avsetninger på den enkelte 55-post ved at det etter en løpende behandling gjennom året kan foretas justeringer av beløpsrammer under ordninger og eventuelt at nye ordninger kan opprettes ved behov.

Flertallet vil imidlertid understreke at det også er klare begrensninger i rådets handlingsfrihet ved at regjering og storting kan gi overordnede føringer og bestemme prioriteringer av de enkelte avsetninger på post 55 innen det enkelte kapittel. Flertallet vil vise til at det i budsjettforslaget er lagt opp til økning av arrangørstøtten med 5 mill. kroner, hvilket vil bety at Norsk kulturråd er uten adgang til å gi mindre støtte enn det som tilsvarer årets bevilgning med tillegg av 5 mill. kroner.

Flertallet vil understreke at rådet ikke kan foreta vesentlige endringer fra år til år uten at dette skjer som ledd i styringsdialogen. Flertallet mener dette gir en god balanse mellom regjeringens og Stortingets behov for overordnet politisk prioritering og Kulturrådets behov for fleksibilitet i forhold til skiftende behov. Flertallet legger til grunn at det hvert enkelt år gis en rapport for fondet. Denne rapporten framgår av det årlige budsjett og vil således tjene som en kontroll av Kulturrådets disposisjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 320 post 54 Norsk kulturfond.

Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at dansen som genre formodentlig er lagt inn under postene for scenekunst. Disse medlemmer mener dansen bør fremstå som selvstendig kunstart og at dette burde vært synliggjort i kulturbudsjettets struktur, forslagsvis med et eget kapittel om dans.

Disse medlemmer ønsker på generelt grunnlag å styrke det frie feltet og viser til Høyres forslag til post 55 under kapitlene om musikk og scenekunst.

Post 56 Norsk kulturfond - flerårig prosjekt-tilskudd – kan benyttes under post 55

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at Dokkhuset scene i Trondheim gjennom flere år har mottatt støtte fra Norsk kulturråd. Dokkhuset scene er en viktig scene for jazz og klassisk musikk.

Flertallet går inn for å flytte Dokkhuset scene fra kap. 320 Allmenne kulturformål, post 56 til kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 320 post 54 Norsk kulturfond.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett og merknader under post 56 under kapitlene 323 musikk og 324 Scenekunst.

Post 73 Nasjonale kulturbygg, kan overføres

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, foreslår å bevilge 164,0 mill. kroner på posten. Dette er en økning på 1,0 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet er tilfreds med at Kilden Teater- og Konserthus, samt Inspira i Østfold, vil være ferdig i løpet av 2011.

Flertallet viser til at tilskudd til investeringstiltak vil avhenge av bl.a. status i planleggingen og finansieringen, realiserbarhet, tilskuddsbehov og størrelsen på bevilgningene i det enkelte år.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, stiller seg bak regjeringens presisering av størrelsen av tilskuddene og at man presiserer at hovedregelen vil være at den maksimale tilskuddsandelen er 1/3 av den delen av prosjektet som er i samsvar med de ovenfor nevnte målene for posten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil legge opp til stabile rammer for tilskudd til nasjonale kulturbygg, og ønsker en finansieringsmodell hvor det foretas reelle prioriteringer. Disse medlemmer mener derfor det ikke vil være hensiktsmessig med en utgiftsdrivende økonomisk politikk på dette feltet, og foreslår derfor å opprettholde sitt 2010-nivå i forhold til bevilgningene til nasjonale kulturbygg.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen legger opp til en ekspansiv vekst i utgiftene til dette formålet, og allerede i 2013 vil påbegynte prosjekter ha vokst til en forventet utgiftsramme på 211 mill. kroner. Disse medlemmer vil ta avstand fra en slik ekspansiv pengebruk, og understreker tidligere nevnte prinsipp om viktigheten av forutsigbar økonomisk ramme og reelle prioriteringer på dette feltet.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om vurdering av fremtidige driftsformer for nasjonale kulturinstitusjoner, med sikte på en ytterligere bedring av disses publikumstilgang, markedsretting, effektivitet m.m.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem en forpliktende vedlikeholdsplan for nasjonale kulturinstitusjoner.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til det store behovet som er for tilskudd til kulturbygg, og det faktum at man her har et betydelig etterslep i forhold til søknadsmassen i årene som kommer. Disse medlemmer har merket seg at proposisjonen angir en tredjedel som hovedregel for tildeling, noe som er mindre enn tidligere praksis der 40 pst. var vanlig. Disse medlemmer mener man her må ta hensyn til prosjekter som er utarbeidet under forventning om at 40 pst. lå til grunn. Disse medlemmer mener også det bør iverksettes et arbeid for å finne alternative modeller for finansiering av kulturbygg. Dette kan dreie seg om offentlig/privat samarbeid (OPS) eller andre utvik-lingsmodeller for nye kulturarenaer.

Feiring Jernverk

Komiteen viser til at Feiring Jernverks Venner har søkt Kulturdepartementet om et tilskudd på 1 mill. kroner for å finansiere gjenreising av Carsten Ankers bolig og representasjonssted, Lysthuset, i Feiring Jernverk. Samlede kostnader til gjenreisingen er ca 4,5 mill. kroner og er søkt finansiert med tilskudd fra blant annet fra Akershus fylkeskommune, Norsk kulturminnefond og Sparebankstiftelsen DnB NOR. Komiteen viser til at Feiring Jernverks Venner er en ideell organisasjon som vil skape et levende museum i Feiring Jernverk. De fikk Eidsvoll kommunes kulturpris i 2009. Lysthuset vil bli en del av Eidsvoll museum. Komiteen viser til at Lysthuset vil gi mulighet for et mangfold av kulturelle aktiviteter for folk i alle aldre – også til Den kulturelle skolesekken.

Komiteen mener at gjenreising av Lysthuset også må ses i sammenheng med den samlede satsingen på 200-årsjubileet for Grunnloven i 2014. Carsten Anker var prins Christian Frederiks venn og fremste rådgiver. Komiteen ser det som ønskelig at Lysthuset bør gjenreises til åpningen den 8. juni 2013 – på dagen 200 år etter at prins Christian Frederik besøkte Carsten Anker i Feiring Jernverk. Komiteen foreslår å bevilge 1 mill. kroner, slik at Feiring Jernverks Venner kan gjenreise Carsten Ankers bolig og representasjonssted, Lysthuset, i Feiring Jernverk.

Eidsvoll museum

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, forutsetter at Eidsvoll museum blir konsolidert inn i Akershusmuseet.

Post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til at Norsk kulturråd som kollegialt organ får fullmakt til å fordele bevilgningene på post 74. Flertallet viser til at Norsk kulturråd de senere år er blitt et sterkere fagorgan, og i enda større grad ved at man fra 2011 får overført oppgaver innen arkiv og museum fra ABM-utvikling.

Flertallet vil understreke at Stortingets bevilgningsmyndighet gjelder på samme måte her som ellers i budsjettet blant annet gjennom å legge til nye tiltak på post 74 og å gi overordnede føringer for bruk av fondsmidlene. Flertallet ber regjeringen komme tilbake på et senere tidspunkt for å avklare ytterligere premisser og kriterier for dette.

Flertallet vil også be om at det etter tre års virketid blir foretatt en evaluering av erfaringene med virkemåten til postene 55, 56 og 74, herunder styringsdialogen mellom regjering/Stortinget og Norsk kulturråd.

Flertallet vil understreke at det ikke kan foretas omfattende kutt i enkelttiltak, uten at det er foretatt en faglig vurdering. Kulturrådet skal etter dette gå i dialog om den faglige utviklingen med tiltak som står i fare for å få redusert tilskuddet, og i dialog med regionale myndigheter som gir tilskudd etter 40/60-ordningen.

Flertallet viser til at Kulturrådet fra 2013 skal ta et større ansvar for den kunst- og kulturfaglige utviklingen av tiltakene på post 74. Tilskuddet til det enkelte tiltak skal ha en viss stabilitet fra år til år, og som en overgangsordning er foreslått at det enkelte tilskuddet skal ha samme beløpsnivå ut 2012. Flertallet vil understreke at tiltak som er plassert på post 74 kan i tillegg søke midler til enkeltprosjekter hos Norsk kulturråd.

Flertallet slutter seg i hovedsak til forslaget til hvilke tiltak som skal motta statlige tilskudd under post 74. Flertallet går inn for følgende endringer i postplassering.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, går inn for å flytte tilskuddet til Ungdommens kulturmønstring 8,1 mill. kroner fra kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd til kap. 320 Allmenne kulturformål, post 78 Ymse faste tiltak.

Dette flertallet går inn for å flytte Norsk Revyfaglig Senter/Norsk Revyfestival 2,1 mill. kroner fra kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd flyttes til kap. 320 Allmenne kulturformål, post 78 Ymse faste tiltak.

Dette flertallet går inn for å flytte tilskuddene til Jødisk museum, Norsk Skogfinsk museum, Skibladner, Seilskipet Statsraad Lehmkuhl, Skoleskipet Christian Radich, Fullriggeren Sørlandet og tilskuddet til Årets Norske Museum 19,7 mill. kroner fra kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd til kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål, post 78 Ymse faste tiltak.

Dette flertallet går inn for å flytte Tilskudd til Norsk forfatterforenings ytringsfrihetspris 0,2 mill. kroner fra kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd til kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål, post 78 Ymse faste tiltak.

Dette flertallet går inn for at forvaltningen av tilskuddet til stiftelsen PRODA profesjonell dansetrening, tidligere Gratis Daglig Trening, legges til Dansens Hus som en egen avsetning på 2,0 mill. kroner, og tiltaket flyttes derfor fra kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd til kap. 324 Scenekunstformål, post 78 Ymse faste tiltak. Dansens Hus skal utbetale tilskuddet til PRODA, motta rapport og regnskap ihht. Kulturdepartementets retningslinjer og rapportere til departementet.

Dette flertallet går inn for å flytte Trondheimssolistene med 2,8 mill. kroner fra kap. 323 Musikkformål, post 56 til kap. 323 Musikkformål, post 78 Ymse faste tiltak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, går inn for å flytte Dokkhuset scene fra kap. 320 Allmenne kulturformål, post 56 til kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74.

Flertallet vil understreke at Norsk kulturråd må ta hensyn til de føringer som gis når det gjelder de totale tilskudd til aktivitetsmidler for kor, tilskudd til kjøp av musikkutstyr for skolekorps og tilskuddsordningen for musikkutstyr. Tilskuddsordningen for historiske spill/friluftsspill skal fortsatt fordeles av Norsk teaterråd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti merker seg at regjeringen arbeider med en opprydding med utgangspunkt i kulturbudsjettets post 74, jf. ny post av året, post 56. Disse medlemmer merker seg også at regjeringspartiene mener Kulturrådet skal få fullmakt til å fordele midlene på post 74. Samtidig skal Stortinget fortsatt kunne legge nye tiltak inn og Kulturrådet skal underordne seg overordnete føringer fra Stortingets side. Disse medlemmer mener dette fremstår som meget lite presist, uoversiktig og lite håndterlig det være seg for rådet eller de berørte parter. Disse medlemmer mener årets grep med innføring av en ny post 56 som forsøk på opprydding i forhold til post 74 og post 78 fremstår som lite gjennomarbeidet med det resultat at problemkomplekset nå fremstår som mer forvirrende enn før.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen foretar en kraftig påplusning på denne posten i budsjettet. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Profesjonalisering av kor

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, er av den oppfatning at historisk har ikke det profesjonelle vokalfeltet hatt de samme utviklingsmulighetene og det økonomiske grunnlaget som instrumentalfeltet. Flertallet har i flere år vært opptatt av at man må få til et løft for det profesjonelle vokalfeltet. Som følge av dette ble det derfor i perioden 2008 og 2009 gjennomført et prosjekt. Flertallet er kjent med Norsk kulturråd sine tanker rundt profesjonalisering av kor, men flertallet er skeptisk til oppbygging av nye institusjoner på vokalfeltet. Flertallet viser til at vokalfeltet selv ønsker andre organiseringer, noe flertallet støtter.

Flertallet mener nå at tiden er inne for å gjøre nye grep på vokalfeltet.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det i kap. 323 post 78 Ymse faste tiltak er satt av 1,5 mill. kroner til korsatsing. Flertallet vil flytte denne bevilgningen til kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd. Flertallet vil i tillegg flytte 2,0 mill. kroner fra kap. 323 post 55 Norsk kulturfond til kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, samt 0,5 mill. kroner fra kap. 320 post 79 Til disposisjon til kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd. Dette gjør at satsingen på profesjonalisering av kor er på totalt 4,0 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil understreke at frem til nivået på den profesjonaliserte korsatsingen er oppe på et bærekraftig nivå, vil korene som får tildeling fra kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, fortsatt kunne søke ensemblestøtte.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, foreslår at Det norske Solistkor får tildelt 1,210 mill. kroner, Nordic Voices får tildelt 0,710 mill. kroner, Trondheim Voices 0,710 mill. kroner, Kor Vest får tildelt 0,810 mill. kroner og Vocal Nord får tildelt 0,560 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil styrke kor og vokalensembler på høyt nivå og mener ensemblestøtten og/eller tilskudd fra profesjonaliseringsmidlene er viktige bidrag for å løfte eksisterende ensembler.

Disse medlemmer viser til at det er foretatt en evaluering av forsøksordningen for profesjonalisering av kor. I evalueringsrapporten som ble presentert av Norsk kulturråd 13. april 2010 foretas en grundig gjennomgang av forsøksordningen og det pekes på anbefalte tiltak for profesjonalisering av korfeltet. Disse medlemmer viser til at rapporten konkluderer med at forsøksordningen ikke har bidratt til å virkeliggjøre den profesjonaliseringen av norsk vokalmusikk som så mange har arbeidet for så lenge. Disse medlemmer er ikke overrasket over denne konklusjonen og viser til merknad i Innst. 14 S (2009–2010):

«Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti imøteser en grundig evaluering av forsøksordningen for profesjonalisering av kor. Disse medlemmer er positiv til at enkelte kor har mottatt ekstra tilskudd gjennom ordningen, men viser samtidig til at prøveprosjektet har lite, om noe, med profesjonalisering å gjøre.»

Disse medlemmer peker på at forsøksordningen i realiteten er en ordinær tilskuddsordning på linje med ensemblestøtten, og disse medlemmer mener således at profesjonaliseringsmidlene og ensemblestøtten kan slås sammen til én ordning, under forutsetning av at kor og vokalmusikk styrkes i tråd med de føringer som gjelder for ensemblestøtten. Disse medlemmer mener imidlertid at verken ensemblestøtten eller profesjonaliseringsmidlene alene er tilstrekkelig for å etablere nye og ambisiøse initiativ innenfor feltet, noe også kulturrådet peker på i sin evalueringsrapport. Disse medlemmer peker for øvrig på at korlivet selv, samt flere aktører innen norsk kulturliv, har etterlyst nye initiativ og etableringer som går ut over, og er mer ambisiøs, enn det regjeringen har lagt opp til.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener tiden nå er overmoden for et nasjonalt løft for et profesjonelt kor. Et slik nasjonalt løft må komme som et tillegg til en styrking av eksisterende ensembler. Dette medlem mener regjeringen bør ta initiativ til å utvikle et nytt profesjonelt ensemble som har institusjonelle forutsetninger til å drive stabil kunstnerisk virksomhet på linje med de profesjonelle orkestrene. Dette medlem mener et nytt profesjonelt institusjonskor vil bidra sterkt til å bevare og videreutvikle den nasjonale verdien som ligger i korkunsten, samtidig som det vil være en spydspiss inn i et meget stort internasjonalt marked. Dette medlem mener et nytt profesjonelt kor ikke vil stå i konkurranse med eksisterende kor, men tvert imot bidra til å vitalisere hele kor- og musikklivet i Norge. Dette medlem viser til at korbevegelsen har vært en sentral faktor gjennom hele vår musikkhistorie. Til tross for dette har kormusikk ikke hatt samme status som kunstnerisk uttrykksmiddel som andre musikkensembler i vårt samfunn. Dette medlem mener en av årsakene til dette er at en ikke har hatt et profesjonelt korliv som kunne bidra til i å løfte korsangen opp på et høyt internasjonalt nivå, slik en for eksempel har erfart med den symfoniske musikkutøvelsen. Dette medlem mener etablering av et profesjonelt kor i tilknytning til NRK er blant alternativene som bør vurderes.

Aktivitetsmidler til kor

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at Aktivitetsmidler til kor bidrar til å realisere konsertprosjekter der profesjonelle og amatører samarbeider. Ordningen er brukernær og gir mye kultur for pengene. Flertallet ber samtidig regjeringen sikre god forvaltning av ordningen slik at støtten er tilgjengelig for alle kor uavhengig av organisasjonstilknytning.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener ordningen bør styrkes i årene som kommer. Dette medlem viser for øvrig til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge 1 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Arkiv

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, går inn for å flytte Støtteordning for lokal- og privatarkiv og Datatjeneste for kunst- og kulturhistoriske museer 3,3 mill. kroner fra kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd til kap. 320 Allmenne kulturformål post 77 Prosjekt- og utvik-lingstiltak på museums- og arkivfeltet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er sterkt behov for en bedre satsing på arkivfeltet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til det betydelige arbeidet Landslaget for lokalarkiv (LLP) driver, og vil i Høyres alternative budsjett styrke LLP med 1 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der Landslaget for lokal- og privatarkiv (LLP) foreslås styrket med 2 mill. kroner.

Norske festivaler

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til veksten i festivalområdet og til det sentrale arbeidet organisasjonen Norske festivaler står for. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett der denne virksomheten er styrket med 0,5 mill. kroner.

Cosmopolite

Komiteens medlemmer fra Høyre understreker viktigheten av å støtte opp under de kulturelle initiativer som springer ut fra innvandrermiljøene. I denne forbindelse vises det til Høyres alternative budsjett der Cosmopolite legges inn med 0,5 mill. kroner ekstra. Det vises her også til Høyres hovedmerknad.

Korps og barne- og ungdomsorkestre

Komiteen viser til at også barne- og ungdomsorkestre har utfordringer når det gjelder tilgang på musikkinstrumenter, og ber regjeringen vurdere om det kan være hensiktsmessig å utvide ordningen med tilskudd til kjøp av musikkinstrumenter for skolekorps til også å gjelde barne- og ungdomsorkestre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at frivilligheten er truet, og ser for eksempel at Norsk musikkorpsforbunds medlemstall har vært synkende i de siste årene. Disse medlemmer appellerer herved til regjeringen om å bidra til å ta vare på den unike og verdifulle frivillighetskulturen ved å styrke rammebetingelsene. Disse medlemmer ser at attraktive møteplasser med høy kvalitet og deltagelse gir for eksempel korpsene utvikling, mulighet for erfaringsutveksling og positive opplevelser.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil styrke grunnlaget for det frivillige og amatørbaserte virke i kor, korps og amatørorkestre og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der kor, korps og amatørorkestre styrkes med 7 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at barne- og ungdomsorkestre har betydelige utgifter til innkjøp av instrumenter. Disse medlemmer foreslår derfor at det opprettes en egen støtteordning for dette formålet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan en støtteordning for innkjøp av instrumenter i barne- og ungdomsorkestre kan innrettes.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser for øvrig til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås 4 mill. kroner til en støtteordning for innkjøp av instrumenter i barne- og ungdomsorkestre.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti dermed foreslår å øke støtten til innkjøp av instrumenter for korps og barne- og ungdomsorkestre med 6 mill. kroner.

Tilskuddsordning – musikkinstrumenter

Komiteen viser til at tilskuddsordningen for skolekorps er viktig for korpsenes økonomi, all den tid innkjøp av instrumenter utgjør en betydelig utgift for mange korps.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er tilfreds med at tilskuddsordningen for skolekorps fungerer etter intensjonen. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der tilskuddsordningen for skolekorps foreslås styrket med 2 mill. kroner.

NOTAM

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil holde fram det viktige arbeidet som gjøres av NOTAM – Norsk senter for teknologi i musikk og kunst. NOTAM er en viktig ressurs for kunstnere, komponister og musikere, samt et knutepunkt der kunstnere, formidlere, forskere og utviklere møtes. Flertallet er opptatt av at NOTAM kan styrkes og videreutvikles som et bærekraftig og samlende nasjonalt senter for samtids- og kunstmusikken.

Sandbeckstiftelsen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Sandbeckstiftelsen fra og med 2010 skulle vært konsolidert med Hedmark fylkesmuseum, men at dette ikke har skjedd. Videre viser flertallet til komitémerknaden fra Budsjett-innst. S. nr. 2 (2008–2009) der flertallet ber om at en sikrer en statlig medfinansiering som bidrar til stiftelsen eksistens og utvikling. Flertallet ber regjeringen sørge for at konsolideringen kommer på plass i løpet av 2011, og at man sikrer en god finansiering for stiftelsen.

Post 75 Kulturprogram, kan overføres

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, stiller seg bak regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at en gjennom Norges bidrag til samarbeid med EU gjennom EØS-bidraget, også skulle kunne dekke Norges deltagelse i de ulike kulturprogrammene gjennom EU, og opprettholder 2010-nivå uten noen økninger på posten. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Post 77 Prosjekt- og utviklingstiltak på museums- og arkivfeltet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Støtteordning for lokal- og privatarkiv og Datatjeneste for kunst- og kulturhistoriske museer 3,3 mill. kroner er flyttet fra kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd til kap. 320 Allmenne kulturformål post 77 Prosjekt- og utvik-lingstiltak på museums- og arkivfeltet.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen mener at Norsk publikumsutvikling er en viktig medlemsorganisasjon for norske kulturorganisasjoner og museer, som skal arbeide for økt kunnskap om publikum, og økt publikumsoppslutning for alle kulturtilbud. Komiteen er glad for det viktige initiativet fra Bergen kommune. Målet er på sikt å bli en nasjonal publikumsutvikler. Komiteen ser at dette er helt nytt i Norge, men ikke i andre land, og at det norske initiativet er tatt på bakgrunn av erfaringene med kulturbyene Bergen og Stavanger og at det er en økende forståelse for å vekke nysgjerrigheten for kulturtilbud hos folk som ikke har kjennskap til tilbudene fra før. Komiteen ser også at initiativet er tatt både for å rette oppmerksomhet mot det som skjer, og at det er viktig å samarbeide om tiltak, slik at man kan lære av hverandre. Komiteen ser dessuten at det er viktig i et demokratisk perspektiv, nemlig at alle har rett og mulighet til å oppleve kunst og kultur. Komiteen mener at det er viktig at det er et brukerstyrt initiativ.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er fornøyd med at det er funnet plass til USF Verftet som en konsertarena for rytmisk musikk med 2,25 mill. kroner og at det i tillegg er gitt tilskudd til Ressurs- og kompetansesenter for Countrymusikk i Breim. Flertallet er videre fornøyd med at det er gitt et fast årlig tilskudd til Scene Finnmark med 1,0 mill. kroner.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at tilskuddene til Jødisk museum, Norsk Skogfinsk museum, Skibladner, Seilskipet Statsraad Lehmkuhl, Skoleskipet Christian Radich, Fullriggeren Sørlandet og tilskuddet til Årets Norske Museum 19,7 mill. kroner flyttes fra kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd til kap. 320 Allmenne kulturformål, post 78 Ymse faste tiltak.

Dette flertallet viser til at Norsk Revyfaglig Senter/Norsk Revyfestival 2,1 mill. kroner er flyttet fra kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd til kap. 320 Allmenne kulturformål post 78 Ymse faste tiltak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti peker på at mange av institusjonene har et behov for vedlikehold av og investeringer i bygninger og sceneteknisk utstyr, og at det er viktig at departementet følger opp dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at «Ymse»-poster i et budsjett er uheldig. De ulike tiltakene bør etter disse medlemmers syn finnes i andre poster og dele med de allerede eksisterende tiltakene der.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der denne posten reduseres.

Slottets gjenstandssamling

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til at Slottet har en betydelig gjenstandssamling som for tiden er på lager, og således ikke er tilgjengelig for publikum. Flertallet vil derfor be om at regjeringen vurderer hvordan slottets mange lagrede klenodier kan gjøres tilgjengelig for publikum.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Slottet har mange kulturskatter som for tiden står på lager og således ikke er tilgjengelig for publikum. Disse medlemmer vil derfor vise til budsjettinnstillingen for kontroll- og konstitusjonskomiteen som ber Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vurdere muligheten for å opprette et eget slottsmuseum.

Sosiale medier

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre registrerer at selv om de store kulturinstitusjonene har egne informasjonsavdelinger og hundretusener av årlige besøkende, så henger de etter på sosiale medier. Disse medlemmer vil oppfordre kulturinstitusjonene om å satse aktivt på sosiale medier for på den måten å tiltrekke seg nye brukergrupper og reklamere for egen virksomhet.

Motorhistoriske kjøretøyklubber

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at Landsforbundet av Motorhistoriske Kjøretøyklubber (LMK) er en av de 12 landsdekkende kulturbevarende organisasjoner som ikke fikk statlig støtte for 2011. I tillegg er kjøretøy og tog fortsatt stengt ute fra muligheten for å søke om midler fra Kulturminnefondet. Disse medlemmer kan heller ikke registrere at det ligger inne en økning i tiltaksmidler/prosjektpenger på statsbudsjettet for øvrig som LMK organisasjon kan benytte seg av. Alle organisasjonene bidro til å gi Kulturminneåret 2009 et løft ved å motivere og oppfordre sine klubber og enkeltmedlemmer på lokalt, regionalt og nasjonalt plan å vise kulturvern i praksis. Disse medlemmer mener at Landsforbundet av Motorhistoriske kjøretøyklubb må ha en prosess med både Kultur-, Samferdsels- og Finansdepartementet for å få tildelt et fagdepartement som kan ta et visst ansvar for Landsforbundet av Motorhistoriske kjøretøyklubbs del av den kulturbevarende virksomhet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det iverksettes tiltak for at Landsforbundet av Motorhistoriske Kjøretøyklubber kan bli en kulturbevarende organisasjon.»

Det frie feltet

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres politikk for å styrke det frie feltet.

Disse medlemmer mener Dramatikkens hus spiller en viktig rolle i utviklingen av ny tekst og veksten i det frie feltet. Disse medlemmer viser derfor til Høyres budsjett og foreslår en økning med 1,2 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Nordic Black Theater har skaffet seg nye lokaler og i den forbindelse har særlige utfordringer i 2010–2011. Disse medlemmer mener på generelt grunnlag at Nordic Black Theater representerer et viktig bidrag inn i scenekunstfeltet og at deres budsjett bør styrkes. Disse medlemmer viser til Høyres budsjett der det legges inn 2 mill. kroner i tillegg til regjeringens forslag. Av dette er 1,5 mill. kroner meldt som et engangsbidrag i forbindelse med flytting til nye lokaler.

Disse medlemmer viser til at Høyre gjennom mange år har ønsket å styrke det arbeidet med folkedansen Noregs Ungdomslag står for. I inneværende budsjett styrker Høyre dette arbeidet med 0,8 mill. kroner, tildeles under posten for Rådet for folkedans og folkemusikk.

Disse medlemmer vil også styrke Ole Bull Akademiets virksomhet og viser til Høyres alternative budsjettforslag der det er lagt inn 0,5 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til den store satsingen Norsk Teaterråd står foran i forbindelse med sin internasjonale festival i Tromsø sommeren 2011. Disse medlemmer viser til Høyres alternative kulturbudsjett der det legges inn 1 mill. kroner ekstra til dette formål.

Kulturtiltak i norske fengsler

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det er stort behov for kulturtiltak i norske fengsler. Dette medlem viser til at Musikkens studieforbund har gode erfaringer med prosjektet Musikk i fengsel og frihet og at prosjektet bør videreutvikles. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der Musikk i fengsel og frihet foreslås økt med 0,5 mill. kroner.

Gulatinget

Komiteen vil løfte fram Gulatinget - Tusenårsstedet for Sogn og Fjordane fylke og Gulen kommune. Med dette tusenårsstedet er den stolte arven fra Gulatinget løftet fram som et viktig nasjonalt minnesmerke. Komiteen viser til at gjennom Gulatinget fikk landet sin første lovsamling; Gulatingsloven. Dette er den eldste nordiske lovsamlingen vi kjenner. Gulatinget har også vært modell og inspirasjon for andre land, blant annet for etableringen av Alltinget på Island. Komiteen viser til at Gulatinget er av stor regional, nasjonal og internasjonal betydning. Komiteen vil peke på at det i vår tid er all grunn til å verne om og videreutvikle den demokratiske arven Gulatinget representerer. Stedet bør derfor løftes fram som en viktig del av vår felles nasjonale historie. Komiteen mener det er naturlig at feiringen av grunnlovsjubileet i 2014 inkluderer markering av Gulatinget i sine planer.

Post 79 til disposisjon

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, går inn for å flytte 0,5 mill. kroner fra kap. 320 Allmenne kulturformål, post 79 Til disposisjon til kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak i Norsk kulturråd til profesjonalisering av kor.

Flertallet ønsker å styrke det arbeidet som drives i regi av Noregs Ungdomslag og går inn for å flytte 0,5 mill. kroner fra kap. 320 Allmenne kulturformål, post 79 Til disposisjon og over til kap. 323 post 78 hvor midlene øremerkes Noregs Ungdomslags, og som også er i tråd med Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, går inn for å flytte 0,5 mill. kroner fra kap. 320 Allmenne kulturformål post 79 Til disposisjon og over til kap. 326 post 78 for å styrke virksomheten til KABB, som er i tråd med komiteens merknader i bibliotekmeldingen og prioriteringene i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, stiller seg for øvrig bak regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at «Til disposisjon»-poster i et budsjett er uheldig. De ulike tiltakene bør etter disse medlemmers syn finnes i andre poster og dele med de allerede eksisterende tiltakene der.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der denne posten reduseres.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der denne posten kuttes med 2 mill. kroner.

Post 80 Tilskuddsordning for frivillig virksomhet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, og ønsker å opprette en ordning som kan bidra til en levende barne- og ungdomskultur. Disse medlemmer vil berømme den innsats som gjøres av frivillige lag og organisasjoner som motiverer barn og ungdom til å drive musikk- og amatørteatervirksomhet, og ønsker å gi disse en god og forutsigbar ramme.

Disse medlemmer vil derfor foreslå:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å opprette en tilskuddsordning for frivillig virksomhet, hvor formålet er å stimulere til aktiviteter for barn og ungdom.»

Post 82 Nobels fredssenter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, stiller seg bak regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er tilfreds med nivået på tilskuddet for Nobels fredssenter, og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor støtten opprettholdes på 2010-nivå.

Post 84 Pilegrimssatsing

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, stiller seg bak regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil minne om at pilegrimsvandring først og fremst er en etablert metode i aktivt trosliv, og at tilbudene langs pilegrimsledene utvikles i tråd med de forventninger til kvalitet, kontemplasjon og overkommelig prisprofil som dette tilsier. Disse medlemmer vil i tråd med dette understreke betydningen av at pilegrimsarbeidet er noe som vokser frem nedenfra og er godt kirkelig forankret.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer videre at regjeringen foreslår at det opprettes fem regionale pilegrimskontorer, og dette støttes ikke. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, og forutsetter at de resterende midlene under posten rettes inn mot vedlikehold for å opprettholde mulighetene for pilegrimsvandring.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.