"Stortinget ber Regjeringen utrede behov og forankring
av et tverrfaglig psykisk helsearbeid i kommunene."
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september
2009:
"Vedtaket ble truffet ved behandling av St. prp. nr.
1 (2008–2009), jf. Budsjett- innst. S. nr.11 (2008–2009).
Regjeringen
la 19. juni 2009 fram St.meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen
for Stortinget. Reformens siktemål er mer koordinerte helse- og
omsorgstjenester, og en større innsats for å forebygge og begrense
sykdom. Som del av reformen er det et siktemål å klargjøre kommunenes
framtidige oppgaver og ressursbehov. Helse- og omsorgsdepartementet
vil, basert på Stortingets behandling av St.meld. nr. 47 (2008–2009),
følge opp anmodningsvedtaket som del av Samhandlingsreformen."
Komiteen registrerer
at Regjeringen tar sikte på å følge opp vedtaket som ledd i gjennomføringen
av samhandlingsreformen. Komiteen avventer behandlingen
av reformen før spørsmålet om utkvittering av anmodningsvedtaket
blir vurdert.
"Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag til
tiltak for å styrke jordmortjenesten både med hensyn til kapasitet
og kvalitet, og at dette forelegges Stortinget i egnet form."
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september
2009:
"Vedtaket er truffet ved behandling av St.meld. nr.
12 (2008–2009), jf. Innst. S. nr. 240 (2008–2009).
Helse-
og omsorgsdepartementet har i brev til Helsedirektoratet som omhandler
oppfølgingen av St. meld. nr. 12 (2008–2009) En gledelig begivenhet
– om en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg,
bedt Helsedirektoratet utrede forslag til tiltak for å styrke jordmortjenesten
både med hensyn til kapasitet og kvalitet. Helse- og omsorgsdepartementet
vil deretter vurdere mulige tiltak og tar sikte på en nærmere omtale
i statsbudsjettet for 2011."
Komiteen registrerer
at Regjeringen tar sikte på å fremme forslag til mulige tiltak for
å styrke jordmortjenesten i tilknytning til statsbudsjettet for
2011. Komiteen avventer Regjeringens tilbakemelding
før det tas stilling til om vedtaket kan utkvitteres.
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2010 fremme forslag om en sterkere satsing på helhetlig rusbehandling
og oppfølging."
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september
2009:
"Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. nr. 8:79
(2008–2009), jf. Innst. S. nr. 323 (2008–2009).
Regjeringen
la 19. juni 2009 fram St.meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen
for Stortinget. Reformens siktemål er mer koordinerte helse- og
omsorgstjenester, og en større innsats for å forebygge og begrense
sykdom. Situasjonen for de mest hjelpetrengende rusmiddelavhengige
er en pasientgruppe som fokuseres i arbeidet. Helse- og omsorgsdepartementet
vil, basert på Stortingets behandling av St.meld. nr. 47 (2008–2009),
følge opp anmodningsvedtaket som del av Samhandlingsreformen. I
tillegg vises det til det løpende arbeidet for å styrke tjenestenes
kapasitet og kvalitet som skjer knyttet til Regjeringens "Opptrappingsplan
for rusfeltet 2007–2010" med konkrete forslag i Prop. 1 S (2009–2010).
"
Komiteen registrerer
at Regjeringen tar sikte på å følge opp anmodningsvedtaket som en
del av samhandlingsreformen. Komiteen viser til at
forslaget til reform ligger til behandling i Stortinget og avventer
denne før det tas stilling til om vedtaket kan utkvitteres.
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at alle parter
som forholder seg til nakkeskader, må forholde seg til WHOs retningslinjer
gjennom å bruke ICD-10-koding og ICF ved bruk av DRG (diagnoserelaterte
grupper) og diagnostisering, behandling, oppfølging, skadeomfang,
jus og forsikring."
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september
2009:
"Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument
nr. 8:90 (2007–2008) jf. Innst. S. nr. 353 (2008–2009).
Den
internasjonale klassifikasjon av sykdommer og helseproblemer (ICD-10)
er et standardisert system som er godkjent av WHO. ICD-10 angir ikke
retningslinjer for diagnostikk og behandling, men for enkelte sykdomsgrupper
er det utarbeidet retningslinjer for bruk av ICD-10 koder slik at
det kan gi grunnlag for bedre statistikk og mer korrekt refusjon
av innsatsstyrt finansiering (ISF). En slik veiledning vil også
i noen grad bidra til at diagnostikken følger fastlagte prinsipper.
Helse- og omsorgsdepartementet vil be Helsedirektoratet vurdere
om det bør utarbeides nærmere retningslinjer for kodepraksis når
det gjelder nakkeskader.
I Norge ble ICD-10 tatt i
bruk i somatisk spesialisthelsetjeneste fra 1999. Det er utarbeidet
kodeveiledning. Kodeverket ICD-10 benyttes blant annet som en del
av aktivitetsrapporteringen i spesialisthelsetjenesten, og danner
grunnlag for planlegging og dimensjonering, samt finansiering av
aktiviteten gjennom ISF-systemet. Det er utarbeidet veiledningsmateriell
for ICD-10. Helsedirektoratet har i brev til de regionale helseforetakene
presisert at retningslinjer for koding er forpliktende for kodepraksis.
Dette gjelder også for pasienter med nakkeskader.
ICF
er et standardisert klassifikasjonsverktøy som skal brukes til å
beskrive pasientens funksjonelle tilstand. Det kan være et supplement
til ICD-10 koder med tanke på funksjonstap og hjelpebehov. ICF kodeverket
er under utvikling. Helsedirektoratet deltar i et nordisk samarbeid omkring
koder og standarder for ICF. Kodeverket er tilpasset behov for en
oversikt over et samlet hjelpebehov, og egner seg ikke for å spesifisere
tilstanden for den enkelte pasient.
Helse- og omsorgsdepartementet
anser med dette vedtaket som fulgt opp."
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet viser til Helse- og omsorgsdepartementets
redegjørelse for oppfølging av vedtaket. Flertallet tar
dette til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til brev fra Helse- og omsorgsdepartementet datert 16. september
2009 der vedtaket og behandlingen av dette omtales. Disse
medlemmer kan på bakgrunn av omtalen vanskelig se at vedtaket
er oppfylt. Dersom Regjeringen mener vedtaket bør endres, må den komme
tilbake til Stortinget med forslag om dette på egnet måte.
"Stortinget ber Regjeringen arrangere en konsensuskonferanse,
der representanter fra både fagmiljø og brukerorganisasjoner drøfter
faglige, etiske og prioriteringsmessige sider av forslaget om å
tilby heroinassistert behandling for rusmiddelavhengige i Norge."
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september
2009:
"Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. nr. 8:93
(2008–2009), jf. Innst. S. nr. 326 (2008–2009).
Helse-
og omsorgsdepartementet viser til at Stoltenberg-utvalget har som
mandat å utrede tiltak overfor gruppen av de mest hjelpetrengende
rusmiddelavhengige, herunder spørsmålet om heroinassistert behandling.
Utvalget er bedt om å sikre seg at berørte parter får komme med innspill
til utvalgets arbeid. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake
til anmodningsvedtaket i sammenheng med oppfølgingen av utvalgets
innstilling."
Komiteen registrerer
at helse- og omsorgskomiteen ikke har merknader til Regjeringens forslag
til oppfølging og avventer oppfølgingen av Stoltenberg-utvalget
før det tas stilling til om anmodningsvedtaket kan utkvitteres.
"Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak
om organisering og vilkår for den fremtidige ordningen med spesialistgodkjenning
og utdanning av spesialister i helsevesenet."
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september
2009:
"Vedtaket ble truffet ved behandling av Ot.prp. nr.
83, jf. Innst. O. nr. 122 (2008–2009). Helse- og omsorgsdepartementet
vil gi Helsedirektoratet i oppdrag å utforme og etablere en ny spesialistgodkjenningsordning
for leger, tannleger og optikere. I dette arbeidet vil berørte yrkesorganisasjoner
inviteres til et samarbeid. Det legges opp til at Helsedirektoratet
overtar saksbehandlingen av enkeltsøknader om spesialistgodkjenning
i løpet av 2011. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på
egnet måte med hensyn til den fremtidige ordning for godkjenning
og utdanning av spesialister i helsetjenesten."
Komiteen vil peke
på at anmodningsvedtaket forutsetter at det fremmes "en egen sak"
om organisering og vilkår for den fremtidige ordningen med spesialistgodkjenning
og utdanning av spesialister i helsevesenet. Komiteen har
imidlertid merket seg at helse- og omsorgskomiteen ikke har merknader
til Regjeringens forslag til oppfølging.
Komiteen avventer Regjeringens
tilbakemelding før det tas stilling til om anmodningsvedtaket kan
utkvitteres.
"Stortinget ber Regjeringen foreta en vurdering, sett
opp mot forpliktelsene som følger av Den europeiske menneskerettskonvensjon,
for å åpne for bruk av elektronisk kontroll også ved straffeprosessuelt
besøksforbud. Erfaringene fra Sverige vil være av stor betydning
i denne vurderingen (jf. Innst. O. nr. 68)."
Justis- og politidepartementet uttaler i brev 24. august
2009:
"Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av
Innst. O. nr. 68 (2008–2009) om lov om endringer i straffeloven
og straffeprosessloven (kontaktforbud med elektronisk kontroll,
endring av saksbehandlingsreglene for besøksforbud mv.), jf. også
lov 19. juni 2009 nr. 75 om endringer i straffeloven og straffeprosessloven (elektronisk
kontroll ved kontaktforbud, saksbehandlingsreglene for besøksforbud
mv.). Som forutsatt i anmodningsvedtaket, vil erfaringer fra Sverige
når det gjelder elektronisk kontroll forut for domfellelse, være
av stor betydning ved vurderingen av om det skal åpnes for bruk
av elektronisk kontroll ved straffeprosessuelt besøksforbud. Det
vil også være viktig å se på erfaringene fra bruk av elektronisk
kontroll ved kontaktforbud i Norge. Regjeringen vil avvente disse
erfaringene og komme tilbake til Stortinget med en vurdering i en
lovproposisjon."
Komiteen har merket
seg at Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til anmodningsvedtaket i
tilknytning til en lovproposisjon. Komiteen avventer
behandlingen av proposisjonen før det tas stilling til om vedtaket
kan utkvitteres.
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en
revisjon av begrepsbruken i den nye bygningsloven slik at den blir
mer hensiktsmessig og i samsvar med innarbeidet begrepsbruk i næringen."
Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev
19. august 2009:
"Det fremgår av Innst. O. nr. 50 (2008–2009) punkt
1.2 at foranledningen for anmodningen er at det under kommunal-
og forvaltningskomiteens behandling av Ot.prp. nr. 45 (2008–2009)
Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
(byggesaksdelen) ble påpekt av Byggenæringens Landsforbund (BNL)
at det i loven er brukt til dels kompliserende begreper.
Kommunal-
og regionaldepartementet forstår Stortingets vedtak slik at det
særlig er begrepsbruken i forbindelse med omtale av godkjenningsordningen
som ønskes gjennomgått.
Både i plan- og bygningsloven
og i utkastet til forskrift til plan- og bygningsloven om byggesak brukes
begrepene "tildeling av ansvarsrett", "lokal godkjenning" og "lokal
godkjenning for ansvarsrett". Innholdsmessig er disse begrepene synonymer,
og de innebærer at kommunen skal vurdere foretakenes system og organisering
med hensyn til kvalifikasjoner før foretaket tildeles ansvarsrett
for det aktuelle tiltaket.
Departementet har forklart
begrepsbruken i lov og forskrift i høringsnotatet som ble sendt
på høring 23. juni 2009, og begrepsbruken vil bli ytterligere forklart
i veiledninger.
Departementet finner det ikke hensiktsmessig med
en ny lovprosess nå, men vil foreta en gjennomgang av begrepsbruken
vedrørende bestemmelsene om godkjenning ved første lovrevisjon av
plan- og bygningsloven."
Komiteen viser til
at kommunal- og forvaltningskomiteen ikke har merknader til Regjeringens
forslag til oppfølging av anmodningsvedtaket og følgelig aksepterer
departementets begrunnelse for ikke å foreta en revisjon av begrepsbruken
i den nye bygningsloven.
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag
til tiltak slik at elever som trenger utvikling i talespråk, tegnspråk,
alternativ kommunikasjon, supplerende kommunikasjon, eller en kombinasjon
av disse, får innfridd sine rettigheter etter lovverket."
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 8. september
2009:
"Når det gjelder CI-opererte barn/elever som velger
talespråk, så ga Kunnskapsdepartementet 17.02.09 Utdanningsdirektoratet
i oppdrag å utarbeide forslag til konkrete forskrifter for CI-opererte
barn som velger talespråk med svarfrist 01.09.09. Direktoratet har
03.07.09 sendt departementet en juridisk vurdering om hjemmelsgrunnlaget
for å gi forskrifter innenfor dagens regelverk. Direktoratet har
vurdert Hørselhemmedes landsforbunds forslag til retningslinjer,
og mener at det kun er hjemmelsgrunnlag for å fastsette kompetansekrav
for tilsetting av undervisningspersonale og regulering av det fysiske
og psykososiale miljøet. Direktoratet anbefaler imidlertid at det
ikke fastsettes særskilte regler om dette for særskilte elevgrupper. Direktoratet
konkluderer med at opplæringsloven på mange områder ikke inneholder
hjemler til å forskriftsfeste særskilte regler for denne gruppen
barn/elever. Kunnskapsdepartementet vil derfor be Utdanningsdirektoratet
vurdere behovet for egne forskrifter for barn/elever med CI, og
eventuelle konsekvenser av dette for andre barn/elevgrupper med
særlige behov som grunnlag for et eventuelt videre arbeid med nødvendige
lov- og forskriftsendringer. Det vil bli satt ny frist for dette
oppdraget.
Det offentlig oppnevnte Midtlyngutvalget
avga 2. juli 2009 sin innstilling NOU 2009:18 Rett til læring. Anmodningsvedtaket
i sin helhet må sees i sammenheng med oppfølgingen av denne, og Stortinget
vil bli informert. Jf. også vedtak nr 349 og 350."
Komiteen viser til
uttalelse fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen hvor det
heter:
"Komiteen har merket seg at Utdanningsdirektoratet
har gitt en juridisk vurdering av hjemmelsgrunnlag for å gi forskrifter
med retningslinjer for hvordan elever med CI skal følges opp i skolen.
Direktoratet finner at det ikke er hjemmelsgrunnlag for dette, utover
for kompetanse og for læringsmiljøet. Komiteen imøteser en vurdering
av hvilke forskrifter som kan innføres der hvor det er lovhjemmel,
samt en videre utredning av behovet for ytterligere lovhjemler.
Komiteen imøteser en slik løsning slik at CI opererte får nødvendig
hjelp til grunnleggende kommunikasjon."
Komiteen slutter seg til dette
og registrerer at Regjeringen tar sikte på å følge opp anmodningsvedtaket
i tilknytning til behandlingen av Midtlyngutvalgets innstilling
"Rett til læring". Komiteen avventer denne og forutsetter
at opplysninger om fremdrift mv. gis i Meld. St. 4 for 2010–2011.
"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang
av systemet for finansiering av internasjonale skoler som inkluderer
både tilskuddsordningen og ordning for finansiering gjennom Lånekassen,
for å se om dagens ordninger er formålstjenlige."
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 21. august
2009:
"Kunnskapsdepartementet tar sikte på å redegjøre
for saken i Prop. 1 S (2010–2011) for budsjetterminen 2011."
Komiteen viser til
at kirke-, utdannings- og forskningskomiteen ikke har merknader
til Regjeringen oppfølging og har merket seg at anmodningsvedtaket
vil bli omtalt i Prop. 1 S for 2010–2011. Komiteen avventer
denne før det tas stilling til om vedtaket kan utkvitteres.
"Stortinget ber Regjeringen vurdere endring i opplæringsloven
slik at elever som trenger utvikling i talespråk, tegnspråk, alternativ
kommunikasjon, supplerende kommunikasjon, eller en kombinasjon av
disse, sikres likeverdige rettigheter i lovverket."
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 8. september
2009:
"Når det gjelder CI-opererte barn/elever som velger
talespråk, så ga Kunnskapsdepartementet 17.02.09 Utdanningsdirektoratet
i oppdrag å utarbeide forslag til konkrete forskrifter for CI-opererte
barn som velger talespråk med svarfrist 01.09.09. Direktoratet har
03.07.09 sendt departementet en juridisk vurdering om hjemmelsgrunnlaget
for å gi forskrifter innenfor dagens regelverk. Direktoratet har
vurdert Hørselhemmedes landsforbunds forslag til retningslinjer,
og mener at det kun er hjemmelsgrunnlag for å fastsette kompetansekrav
for tilsetting av undervisningspersonale og regulering av det fysiske
og psykososiale miljøet. Direktoratet anbefaler imidlertid at det
ikke fastsettes særskilte regler om dette for særskilte elevgrupper. Direktoratet
konkluderer med at opplæringsloven på mange områder ikke inneholder
hjemler til å forskriftsfeste særskilte regler for denne gruppen
barn/elever. Kunnskapsdepartementet vil derfor be Utdanningsdirektoratet
vurdere behovet for egne forskrifter for barn/elever med CI, og
eventuelle konsekvenser av dette for andre barn/elevgrupper med
særlige behov som grunnlag for et eventuelt videre arbeid med nødvendige
lov- og forskriftsendringer. Det vil bli satt ny frist for dette
oppdraget.
Det offentlig oppnevnte Midtlyngutvalget
avga 2. juli 2009 sin innstilling NOU 2009:18 Rett til læring. Anmodningsvedtaket
i sin helhet må sees i sammenheng med oppfølgingen av denne, og Stortinget
vil bli informert. Jf. også vedtak nr 13 og 350."
Komiteen viser til
sine merknader til vedtak nr. 13 av 23. oktober 2008.
"Stortinget ber Regjeringen å gjennomgå Statsped-systemet
med sikte på å styrke og videreutvikle kompetansen om alternativ
og/eller supplerende kommunikasjon (ASK), samt å vurdere å opprette
ett eller flere nasjonale kompetansesentre for ASK."
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 21. august
2009:
"Det offentlig oppnevnte Midtlyngutvalget avga 2. juli
2009 sin innstilling NOU 2009:18 Rett til læring. Anmodningsvedtaket
må sees i sammenheng med oppfølgingen av denne, og Stortinget vil
bli informert. Jf. også vedtak nr 13 og 349."
Komiteen viser til at kirke-,
utdannings- og forskningskomiteen ikke har merknader til Regjeringens
forslag til oppfølging av anmodningsvedtaket og registrerer at Regjeringen
tar sikte på å følge opp vedtaket i tilknytning til behandlingen
av Midtlyngutvalgets innstilling "Rett til læring". Komiteen avventer
denne og forutsetter at opplysninger om fremdrift m.v. gis i Meld.
St. 4 for 2010–2011.
"Stortinget ber Regjeringen på egnet måte komme tilbake
til Stortinget om hvordan man i størst mulig grad kan sikre studentaktiv
forskning."
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 21. august
2009:
"Regjeringen stadfestet politikken for forskningsbasert
undervisning senest i St.meld. nr. 44 (2008–2009) Utdanningslinja,
avsnitt 5.2.4 side 73. Blant tiltakene er at Regjeringen i samarbeid med
Universitets- og høgskolerådet vil utvikle en veiledning i hvordan
den brede definisjonen av forskningsbasert undervisning skal brukes. Kunnskapsdepartementet
vil i forbindelse med etatsstyringen av universiteter og høyskoler
be dem tilrettelegge for studentaktiv forskning."
Komiteen tar til etterretning
at kirke-, utdannings- og forskningskomiteen ikke har merknader
til Regjeringens oppfølging av anmodningsvedtaket.
"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå forskningsetiske
regler for master- og doktorgradsprogrammer når det gjelder forskning
på barn og unge innenfor skjæringspunktet helse- og sosialforskning,
og komme tilbake til Stortinget med dette på egnet måte."
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 21. august
2009:
"Kunnskapsdepartementet vil følge opp vedtaket i
samarbeid med blant annet de nasjonale forskningsetiske komiteer,
som vil bli bedt om å gjennomgå regelverket, og gi råd om eventuelle endringer.
Departementet tar sikte på å komme tilbake til saken i Prop. 1 S
(2010–2011) for budsjetterminen 2011."
Komiteen viser til
at Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til saken i forbindelse
med Prop. 1 S for 2010–2011 og avventer dette før det tas stilling
til om anmodningsvedtaket kan utkvitteres.
"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til at det tas
i bruk intelligente kommunikasjonsløsninger (ITS) for å øke kollektivandelen
og bedre trafikksikkerheten i de store byområdene."
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 19. august
2009:
"Samferdselsdepartementet vil redegjøre for oppfølgingen
av vedtaket i Prop. 1 S (2009–2010)."
I Prop. 1 S (2009–2010) for Samferdselsdepartementet
heter det følgende om oppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 426:
"Intelligente transportsystem og -tenester (ITS) er
allereie i betydeleg grad tekne i bruk i kollektivtransport og for
trafikktryggleik.
Samferdselsdepartementet starta
våren 2009 arbeidet med å revidere sin strategi for bruk av informasjons-
og kommunikasjonsteknologi i transportsektoren. Dette blir gjort
m.a. på grunnlag av Stortingets behandling av Nasjonal Transportplan
2010–2019.
Det er viktig å utnytte dei moglegheitene
ITS gir med omsyn til å nå dei måla som er sette for framkome, trafikktryggleik,
miljø og tilgjenge for alle. ITS gir også utfordringar når det gjeld personvern,
IT-tryggleik, risiko, organisering, eigarskap til informasjon og
utnytting av han, konkurransetilhøve mellom aktørar, lovverk og deltaking
i det internasjonale samfunn, jf. St.meld. nr. 16 (2008–2009).
I
samsvar med Samferdselsdepartementets overordna strategi blir det
i heile transportsektoren arbeidd med å utnytte bruken av ITS. Sentralt
i dette arbeidet står bruk av ITS m.a. for å auke kollektivdelen
og betre trafikktryggleiken i dei store byområda.
For
å auke kollektivdelen er det starta eit arbeid med å utvikle brukarvenleg
elektronisk billettering for kollektivtransporten, innføre ein nasjonal reiseplanleggar
for reiser både med bil og kollektivt, sanntids informasjonssystem,
og parkering for innfart til byar med bruk av AutoPASS-brikke. I
utviklingsprosjekt for betre utnytting av tilgjengeleg transportkapasitet
i Bergen vil 5 000 personar teste spontan samkøyring i 2010. Brukaren
kan da via mobil eller internett få melding om ledig kapasitet i
privatbil, buss eller drosje som skal same veg.
På
trafikktryggleiksområdet er det i gang ei omfattande utvikling både
nasjonalt og internasjonalt, der utnytting av ulike ITS-tiltak står
sentralt. Dette gjeld både ITS-tiltak i køyretøy til hjelp for føraren,
informasjon, kontroll, trafikkstyring og betre avgjerdsgrunnlag
for styresmaktene.
For å oppnå best mogleg effekt
er det på tvers av sektorane generelt viktig med samordning, samarbeid
og kompetanseutvikling for bruk av ITS. Til dette arbeidet løyver
Samferdselsdepartementet midlar til ITS Norge.
Aktuelle
system og tenester må vurderast ut frå føresetnader og krav, personvern,
kost/nytte og verknader i samspel med andre løysingar."
Komiteen viser til
uttalelse av 17. november 2009 fra transport- og kommunikasjonskomiteen
hvor det opplyses at komiteen tar sikte på å følge opp aktuelle
saker innen komiteens saksområde i tilknytning til behandlingen
av statsbudsjettet for 2010 og anser på dette grunnlag anmodningsvedtaket
som utkvittert.