1.1 Sammendrag

1.1.1 Bakgrunn

Stortingets forretningsorden § 12 annet ledd nr. 9b forutsetter at Regjeringen legger fram en årlig melding om oppfølging av stortingsvedtak som inneholder en anmodning til Regjeringen (anmodningsvedtak) og om behandlingen av private forslag som er vedtatt oversendt Regjeringen til utredning og uttalelse (utredningsvedtak). Ordningen ble innført for at Stortinget skal kunne føre en bedre kontroll med Regjeringens oppfølging av slike vedtak, jf. Innst. S. nr. 168 (1998–1999).

Går en 20–30 år tilbake i tid, lå antallet anmodningsvedtak på 0–4 i året, og så sent som på slutten av 1980-tallet var det fremdeles beskjedent. På slutten av 1990-tallet endret dette seg, og det årlige antallet vedtak de første årene etter århundreskiftet var meget stort.

Tabell 1.1 Antall anmodningsvedtak de siste 10 stortingssesjonene

Reduksjonen i antall anmodningsvedtak i de siste stortingssesjonene er i tråd med Stortingets ønske, jf. Dokument nr. 14 (2002–2003) sidene 90–92, og Innst. S. nr. 142 (2003–2004). Som det framgår av tabellen, nådde antallet anmodningsvedtak en topp i stortingssesjonen 2002–2003. Etter dette har antallet blitt redusert. Særlig markant er reduksjonen fra stortingssesjonen 2004–2005 til stortingssesjonen 2005–2006. Dette må også ses i sammenheng med at nåværende regjering har et flertall på Stortinget bak seg.

1.1.2 Årets melding til Stortinget

Statsministerens kontor har innhentet uttalelser fra de respektive departementer om oppfølging og behandling av vedtakene fra stortingssesjonen 2008–2009. Svarene er inntatt i kapittel 2 i meldingen.

I Innst. S. nr. 156 (2000–2001) ga kontroll- og konstitusjonskomiteen uttrykk for at dersom det i den første meldingen som fremmes etter at vedtak er gjort, opplyses at Regjeringen senere vil følge opp vedtaket, må det i den neste meldingen gis nærmere opplysninger om dette. Slike opplysninger er inntatt i meldingens kapittel 3.

Kapittel 4 i meldingen inneholder en omtale av enkelte vedtak fra stortingssesjonen 2006–2007. Dette gjelder vedtak hvor kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. S. nr. 119 (2008–2009) uttrykkelig har bedt om en videre oppfølging.

Ved behandlingen av St.meld. nr. 4 (2004–2005) ga kontroll- og konstitusjonskomiteen uttrykk for at det ikke alltid ble gitt tilstrekkelig redegjørelse for Regjeringens oppfølging av vedtakene. Saksordfører ga i debatten uttrykk for at:

"... når Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en bestemt problemstilling i en bestemt sak, bør dette fortrinnsvis skje i en bestemt sak. Men komiteen innser også at det fra tid til annen kan være hensiktsmessig å vurdere de ulike problemstillinger i relasjon til andre problemstillinger, og at det kan være en fordel å bake dette inn i større vurderinger og i andre saker. Det komiteen har understreket, er at hvis det er det mest hensiktsmessige, må Regjeringen synliggjøre i dokumentet at dette er en oppfølging og et svar på de anmodningsvedtak som Stortinget har gjort."

Regjeringen legger vekt på at Stortinget alltid skal få en tydelig tilbakemelding om Regjeringens oppfølging av de enkelte anmodningsvedtak. Tilbakemeldingen gis i proposisjoner eller meldinger. Det skal alltid framgå tydelig når et dokument fra Regjeringen til Stortinget inneholder en oppfølging av og et svar på et anmodningsvedtak som Stortinget har gjort. Gis tilbakemeldingen i ordinære proposisjoner eller meldinger, skal vedtaksnummer, vedtaksdato og teksten i anmodningsvedtaket gjengis før det redegjøres for Regjeringens oppfølging. Det bør også vises til i hvilken sammenheng anmodningsvedtaket er kommet opp, med henvisning til hvilke stortingsdokumenter som ligger til grunn for vedtaket.

Mange av anmodningsvedtakene vil det bli gitt tilbakemelding på i de årlige budsjettproposisjonene. Ofte forutsetter anmodingsvedtakene økte bevilgninger for å kunne gjennomføres. I så fall er det naturlig å vurdere gjennomføringen av vedtakene i budsjettet. For å bedre oversikten, er det i fagproposisjonene laget en samlet framstilling av anmodningsvedtak som departementet gir tilbakemelding på i budsjettproposisjonen. Når det er tatt inn en slik redegjørelse om gjennomføringen av vedtakene i en budsjettproposisjon, vil det i denne meldingen bare bli tatt inn en kort henvisning til den mer utførlige tilbakemeldingen i budsjettproposisjonen.

Dersom Regjeringen i budsjettframlegget ikke har funnet rom for å foreslå de nødvendige bevilgninger til tiltaket, vil dette klart framgå. Stortinget kan ved budsjettbehandlingen derved ta standpunkt til behovet for, og eventuelt vedta, endringer i budsjettet.

Det er ikke fattet noen utredningsvedtak i stortingssesjonen 2008–2009.

1.2 Komiteens generelle merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet, lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Ola Borten Moe, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til at det i 1999 ble tatt inn en særlig bestemmelse i Stortingets forretningsorden som påla regjeringen å oversende en årlig melding "om oppfølgingen av stortingsvedtak som inneholder en anmodning til regjeringen, og om behandlingen av private forslag som er vedtatt oversendt regjeringen til utredning og uttalelse". Meldingen skal gi en kort redegjørelse for hva regjeringen har gjort eller har til hensikt å gjøre med vedtakene.

Komiteen vil understreke at erfaringene med meldingen er positive. Det er viktig å sikre at Stortingets vedtak følges opp og at Stortinget gis mulighet for å følge med hvor langt man er kommet i gjennomføringen av det enkelte vedtak.

Når det gjelder form på og oppfølgingen av vedtakene viser komiteen til Innst. S. nr. 210 (2002–2003), jf. Frøilandutvalgets innstilling, der en enstemmig kontroll- og konstitusjonskomité blant annet uttalte:

"På hvilken måte regjeringen skal følge opp vedtaket vil måtte fremgå av forslaget. Vedtak som klart og entydig er en beslutning som krever en bestemt handling, kan bare endres ved nytt vedtak i Stortinget. Dersom regjeringen ikke kan eller vil gjennomføre den bestemte handling, så vil det foreligge en plikt for regjeringen til å fremlegge saken for Stortinget med forslag til nytt vedtak. Vedtak som etterspør en utredning eller i andre tilfeller en vurdering, må det forventes at regjeringen følger opp og på en egnet måte melder resultatet av til Stortinget."

Komiteen forutsetter at sitatet ovenfor danner grunnlaget for Regjeringens oppfølging av Stortingets anmodnings- og utredningsvedtak.

Antall anmodningsvedtak har variert fra år til år. Fra en topp i 2002–2003 på 247 vedtak til 9 i perioden 2005–2006. Komiteen registrerer at antall vedtak gradvis har økt de siste tre årene. For perioden 2008–2009 rapporteres det om oppfølging av 35 vedtak. I tillegg kommer 11 vedtak fra tidligere år.

Komiteen vil gi honnør til Regjeringen for den form man har valgt på tilbakemeldinger i de årlige budsjettproposisjoner. En samlet fremstilling av anmodningsvedtak i de enkelte fagproposisjoner letter kontroll- og konstitusjonskomiteens kontroll med oppfølgingen av de enkelte vedtak.

Komiteen har valgt å kommentere Regjeringens svar på de vedtak komiteen mener krever ytterligere oppfølging og tar de øvrige svar til orientering