Stortingets forretningsorden § 12 annet ledd nr. 9b
forutsetter at Regjeringen legger fram en årlig melding om oppfølging
av stortingsvedtak som inneholder en anmodning til Regjeringen (anmodningsvedtak)
og om behandlingen av private forslag som er vedtatt oversendt Regjeringen
til utredning og uttalelse (utredningsvedtak). Ordningen ble innført
for at Stortinget skal kunne føre en bedre kontroll med Regjeringens oppfølging
av slike vedtak, jf. Innst. S. nr. 168 (1998–1999).
Går en 20–30 år tilbake i tid, lå antallet anmodningsvedtak
på 0–4 i året, og så sent som på slutten av 1980-tallet var det
fremdeles beskjedent. På slutten av 1990-tallet endret dette seg,
og det årlige antallet vedtak de første årene etter århundreskiftet
var meget stort.
Tabell 1.1 Antall anmodningsvedtak
de siste 10
stortingssesjoneneStortingssesjon | Antall vedtak |
1999–2000 | 127 |
2000–2001 | 183 |
2001–2002 | 141 |
2002–2003 | 247 |
2003–2004 | 181 |
2004–2005 | 171 |
2005–2006 | 9 |
2006–2007 | 20 |
2007–2008 | 24 |
2008–2009 | 35 |
Reduksjonen i antall anmodningsvedtak i de siste
stortingssesjonene er i tråd med Stortingets ønske, jf. Dokument
nr. 14 (2002–2003) sidene 90–92, og Innst. S. nr. 142 (2003–2004).
Som det framgår av tabellen, nådde antallet anmodningsvedtak en
topp i stortingssesjonen 2002–2003. Etter dette har antallet blitt
redusert. Særlig markant er reduksjonen fra stortingssesjonen 2004–2005
til stortingssesjonen 2005–2006. Dette må også ses i sammenheng
med at nåværende regjering har et flertall på Stortinget bak seg.
Statsministerens kontor har innhentet uttalelser fra
de respektive departementer om oppfølging og behandling av vedtakene
fra stortingssesjonen 2008–2009. Svarene er inntatt i kapittel 2
i meldingen.
I Innst. S. nr. 156 (2000–2001) ga kontroll-
og konstitusjonskomiteen uttrykk for at dersom det i den første
meldingen som fremmes etter at vedtak er gjort, opplyses at Regjeringen
senere vil følge opp vedtaket, må det i den neste meldingen gis
nærmere opplysninger om dette. Slike opplysninger er inntatt i meldingens
kapittel 3.
Kapittel 4 i meldingen inneholder en omtale
av enkelte vedtak fra stortingssesjonen 2006–2007. Dette gjelder
vedtak hvor kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. S. nr. 119
(2008–2009) uttrykkelig har bedt om en videre oppfølging.
Ved behandlingen av St.meld. nr. 4 (2004–2005) ga
kontroll- og konstitusjonskomiteen uttrykk for at det ikke alltid
ble gitt tilstrekkelig redegjørelse for Regjeringens oppfølging
av vedtakene. Saksordfører ga i debatten uttrykk for at:
"... når Stortinget ber Regjeringen komme tilbake
til Stortinget med en bestemt problemstilling i en bestemt sak,
bør dette fortrinnsvis skje i en bestemt sak. Men komiteen innser
også at det fra tid til annen kan være hensiktsmessig å vurdere
de ulike problemstillinger i relasjon til andre problemstillinger,
og at det kan være en fordel å bake dette inn i større vurderinger
og i andre saker. Det komiteen har understreket, er at hvis det
er det mest hensiktsmessige, må Regjeringen synliggjøre i dokumentet
at dette er en oppfølging og et svar på de anmodningsvedtak som
Stortinget har gjort."
Regjeringen legger vekt på at Stortinget alltid skal
få en tydelig tilbakemelding om Regjeringens oppfølging av de enkelte
anmodningsvedtak. Tilbakemeldingen gis i proposisjoner eller meldinger.
Det skal alltid framgå tydelig når et dokument fra Regjeringen til
Stortinget inneholder en oppfølging av og et svar på et anmodningsvedtak
som Stortinget har gjort. Gis tilbakemeldingen i ordinære proposisjoner
eller meldinger, skal vedtaksnummer, vedtaksdato og teksten i anmodningsvedtaket
gjengis før det redegjøres for Regjeringens oppfølging. Det bør også
vises til i hvilken sammenheng anmodningsvedtaket er kommet opp,
med henvisning til hvilke stortingsdokumenter som ligger til grunn for
vedtaket.
Mange av anmodningsvedtakene vil det bli gitt tilbakemelding
på i de årlige budsjettproposisjonene. Ofte forutsetter anmodingsvedtakene økte
bevilgninger for å kunne gjennomføres. I så fall er det naturlig
å vurdere gjennomføringen av vedtakene i budsjettet. For å bedre
oversikten, er det i fagproposisjonene laget en samlet framstilling
av anmodningsvedtak som departementet gir tilbakemelding på i budsjettproposisjonen.
Når det er tatt inn en slik redegjørelse om gjennomføringen av vedtakene
i en budsjettproposisjon, vil det i denne meldingen bare bli tatt
inn en kort henvisning til den mer utførlige tilbakemeldingen i
budsjettproposisjonen.
Dersom Regjeringen i budsjettframlegget ikke har
funnet rom for å foreslå de nødvendige bevilgninger til tiltaket,
vil dette klart framgå. Stortinget kan ved budsjettbehandlingen
derved ta standpunkt til behovet for, og eventuelt vedta, endringer
i budsjettet.
Det er ikke fattet noen utredningsvedtak i stortingssesjonen
2008–2009.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bendiks H. Arnesen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet,
lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H.
Langeland, fra Senterpartiet, Ola Borten Moe, fra Kristelig Folkeparti, Hans
Olav Syversen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser
til at det i 1999 ble tatt inn en særlig bestemmelse i Stortingets
forretningsorden som påla regjeringen å oversende en årlig melding
"om oppfølgingen av stortingsvedtak som inneholder en anmodning
til regjeringen, og om behandlingen av private forslag som er vedtatt
oversendt regjeringen til utredning og uttalelse". Meldingen skal
gi en kort redegjørelse for hva regjeringen har gjort eller har
til hensikt å gjøre med vedtakene.
Komiteen vil understreke at erfaringene
med meldingen er positive. Det er viktig å sikre at Stortingets
vedtak følges opp og at Stortinget gis mulighet for å følge med
hvor langt man er kommet i gjennomføringen av det enkelte vedtak.
Når det gjelder form på og oppfølgingen av vedtakene
viser komiteen til Innst. S. nr. 210 (2002–2003),
jf. Frøilandutvalgets innstilling, der en enstemmig kontroll- og
konstitusjonskomité blant annet uttalte:
"På hvilken måte regjeringen skal følge opp vedtaket
vil måtte fremgå av forslaget. Vedtak som klart og entydig er en
beslutning som krever en bestemt handling, kan bare endres ved nytt
vedtak i Stortinget. Dersom regjeringen ikke kan eller vil gjennomføre
den bestemte handling, så vil det foreligge en plikt for regjeringen
til å fremlegge saken for Stortinget med forslag til nytt vedtak.
Vedtak som etterspør en utredning eller i andre tilfeller en vurdering,
må det forventes at regjeringen følger opp og på en egnet måte melder
resultatet av til Stortinget."
Komiteen forutsetter at sitatet
ovenfor danner grunnlaget for Regjeringens oppfølging av Stortingets
anmodnings- og utredningsvedtak.
Antall anmodningsvedtak har variert fra år til
år. Fra en topp i 2002–2003 på 247 vedtak til 9 i perioden 2005–2006. Komiteen registrerer
at antall vedtak gradvis har økt de siste tre årene. For perioden
2008–2009 rapporteres det om oppfølging av 35 vedtak. I tillegg
kommer 11 vedtak fra tidligere år.
Komiteen vil gi honnør til Regjeringen
for den form man har valgt på tilbakemeldinger i de årlige budsjettproposisjoner.
En samlet fremstilling av anmodningsvedtak i de enkelte fagproposisjoner
letter kontroll- og konstitusjonskomiteens kontroll med oppfølgingen
av de enkelte vedtak.
Komiteen har valgt å kommentere
Regjeringens svar på de vedtak komiteen mener krever ytterligere
oppfølging og tar de øvrige svar til orientering
"Stortinget ber Regjeringen utrede behov og forankring
av et tverrfaglig psykisk helsearbeid i kommunene."
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september
2009:
"Vedtaket ble truffet ved behandling av St. prp. nr.
1 (2008–2009), jf. Budsjett- innst. S. nr.11 (2008–2009).
Regjeringen
la 19. juni 2009 fram St.meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen
for Stortinget. Reformens siktemål er mer koordinerte helse- og
omsorgstjenester, og en større innsats for å forebygge og begrense
sykdom. Som del av reformen er det et siktemål å klargjøre kommunenes
framtidige oppgaver og ressursbehov. Helse- og omsorgsdepartementet
vil, basert på Stortingets behandling av St.meld. nr. 47 (2008–2009),
følge opp anmodningsvedtaket som del av Samhandlingsreformen."
Komiteen registrerer
at Regjeringen tar sikte på å følge opp vedtaket som ledd i gjennomføringen
av samhandlingsreformen. Komiteen avventer behandlingen
av reformen før spørsmålet om utkvittering av anmodningsvedtaket
blir vurdert.
"Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag til
tiltak for å styrke jordmortjenesten både med hensyn til kapasitet
og kvalitet, og at dette forelegges Stortinget i egnet form."
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september
2009:
"Vedtaket er truffet ved behandling av St.meld. nr.
12 (2008–2009), jf. Innst. S. nr. 240 (2008–2009).
Helse-
og omsorgsdepartementet har i brev til Helsedirektoratet som omhandler
oppfølgingen av St. meld. nr. 12 (2008–2009) En gledelig begivenhet
– om en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg,
bedt Helsedirektoratet utrede forslag til tiltak for å styrke jordmortjenesten
både med hensyn til kapasitet og kvalitet. Helse- og omsorgsdepartementet
vil deretter vurdere mulige tiltak og tar sikte på en nærmere omtale
i statsbudsjettet for 2011."
Komiteen registrerer
at Regjeringen tar sikte på å fremme forslag til mulige tiltak for
å styrke jordmortjenesten i tilknytning til statsbudsjettet for
2011. Komiteen avventer Regjeringens tilbakemelding
før det tas stilling til om vedtaket kan utkvitteres.
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2010 fremme forslag om en sterkere satsing på helhetlig rusbehandling
og oppfølging."
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september
2009:
"Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. nr. 8:79
(2008–2009), jf. Innst. S. nr. 323 (2008–2009).
Regjeringen
la 19. juni 2009 fram St.meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen
for Stortinget. Reformens siktemål er mer koordinerte helse- og
omsorgstjenester, og en større innsats for å forebygge og begrense
sykdom. Situasjonen for de mest hjelpetrengende rusmiddelavhengige
er en pasientgruppe som fokuseres i arbeidet. Helse- og omsorgsdepartementet
vil, basert på Stortingets behandling av St.meld. nr. 47 (2008–2009),
følge opp anmodningsvedtaket som del av Samhandlingsreformen. I
tillegg vises det til det løpende arbeidet for å styrke tjenestenes
kapasitet og kvalitet som skjer knyttet til Regjeringens "Opptrappingsplan
for rusfeltet 2007–2010" med konkrete forslag i Prop. 1 S (2009–2010).
"
Komiteen registrerer
at Regjeringen tar sikte på å følge opp anmodningsvedtaket som en
del av samhandlingsreformen. Komiteen viser til at
forslaget til reform ligger til behandling i Stortinget og avventer
denne før det tas stilling til om vedtaket kan utkvitteres.
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at alle parter
som forholder seg til nakkeskader, må forholde seg til WHOs retningslinjer
gjennom å bruke ICD-10-koding og ICF ved bruk av DRG (diagnoserelaterte
grupper) og diagnostisering, behandling, oppfølging, skadeomfang,
jus og forsikring."
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september
2009:
"Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument
nr. 8:90 (2007–2008) jf. Innst. S. nr. 353 (2008–2009).
Den
internasjonale klassifikasjon av sykdommer og helseproblemer (ICD-10)
er et standardisert system som er godkjent av WHO. ICD-10 angir ikke
retningslinjer for diagnostikk og behandling, men for enkelte sykdomsgrupper
er det utarbeidet retningslinjer for bruk av ICD-10 koder slik at
det kan gi grunnlag for bedre statistikk og mer korrekt refusjon
av innsatsstyrt finansiering (ISF). En slik veiledning vil også
i noen grad bidra til at diagnostikken følger fastlagte prinsipper.
Helse- og omsorgsdepartementet vil be Helsedirektoratet vurdere
om det bør utarbeides nærmere retningslinjer for kodepraksis når
det gjelder nakkeskader.
I Norge ble ICD-10 tatt i
bruk i somatisk spesialisthelsetjeneste fra 1999. Det er utarbeidet
kodeveiledning. Kodeverket ICD-10 benyttes blant annet som en del
av aktivitetsrapporteringen i spesialisthelsetjenesten, og danner
grunnlag for planlegging og dimensjonering, samt finansiering av
aktiviteten gjennom ISF-systemet. Det er utarbeidet veiledningsmateriell
for ICD-10. Helsedirektoratet har i brev til de regionale helseforetakene
presisert at retningslinjer for koding er forpliktende for kodepraksis.
Dette gjelder også for pasienter med nakkeskader.
ICF
er et standardisert klassifikasjonsverktøy som skal brukes til å
beskrive pasientens funksjonelle tilstand. Det kan være et supplement
til ICD-10 koder med tanke på funksjonstap og hjelpebehov. ICF kodeverket
er under utvikling. Helsedirektoratet deltar i et nordisk samarbeid omkring
koder og standarder for ICF. Kodeverket er tilpasset behov for en
oversikt over et samlet hjelpebehov, og egner seg ikke for å spesifisere
tilstanden for den enkelte pasient.
Helse- og omsorgsdepartementet
anser med dette vedtaket som fulgt opp."
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet viser til Helse- og omsorgsdepartementets
redegjørelse for oppfølging av vedtaket. Flertallet tar
dette til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til brev fra Helse- og omsorgsdepartementet datert 16. september
2009 der vedtaket og behandlingen av dette omtales. Disse
medlemmer kan på bakgrunn av omtalen vanskelig se at vedtaket
er oppfylt. Dersom Regjeringen mener vedtaket bør endres, må den komme
tilbake til Stortinget med forslag om dette på egnet måte.
"Stortinget ber Regjeringen arrangere en konsensuskonferanse,
der representanter fra både fagmiljø og brukerorganisasjoner drøfter
faglige, etiske og prioriteringsmessige sider av forslaget om å
tilby heroinassistert behandling for rusmiddelavhengige i Norge."
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september
2009:
"Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. nr. 8:93
(2008–2009), jf. Innst. S. nr. 326 (2008–2009).
Helse-
og omsorgsdepartementet viser til at Stoltenberg-utvalget har som
mandat å utrede tiltak overfor gruppen av de mest hjelpetrengende
rusmiddelavhengige, herunder spørsmålet om heroinassistert behandling.
Utvalget er bedt om å sikre seg at berørte parter får komme med innspill
til utvalgets arbeid. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake
til anmodningsvedtaket i sammenheng med oppfølgingen av utvalgets
innstilling."
Komiteen registrerer
at helse- og omsorgskomiteen ikke har merknader til Regjeringens forslag
til oppfølging og avventer oppfølgingen av Stoltenberg-utvalget
før det tas stilling til om anmodningsvedtaket kan utkvitteres.
"Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak
om organisering og vilkår for den fremtidige ordningen med spesialistgodkjenning
og utdanning av spesialister i helsevesenet."
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september
2009:
"Vedtaket ble truffet ved behandling av Ot.prp. nr.
83, jf. Innst. O. nr. 122 (2008–2009). Helse- og omsorgsdepartementet
vil gi Helsedirektoratet i oppdrag å utforme og etablere en ny spesialistgodkjenningsordning
for leger, tannleger og optikere. I dette arbeidet vil berørte yrkesorganisasjoner
inviteres til et samarbeid. Det legges opp til at Helsedirektoratet
overtar saksbehandlingen av enkeltsøknader om spesialistgodkjenning
i løpet av 2011. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på
egnet måte med hensyn til den fremtidige ordning for godkjenning
og utdanning av spesialister i helsetjenesten."
Komiteen vil peke
på at anmodningsvedtaket forutsetter at det fremmes "en egen sak"
om organisering og vilkår for den fremtidige ordningen med spesialistgodkjenning
og utdanning av spesialister i helsevesenet. Komiteen har
imidlertid merket seg at helse- og omsorgskomiteen ikke har merknader
til Regjeringens forslag til oppfølging.
Komiteen avventer Regjeringens
tilbakemelding før det tas stilling til om anmodningsvedtaket kan
utkvitteres.
"Stortinget ber Regjeringen foreta en vurdering, sett
opp mot forpliktelsene som følger av Den europeiske menneskerettskonvensjon,
for å åpne for bruk av elektronisk kontroll også ved straffeprosessuelt
besøksforbud. Erfaringene fra Sverige vil være av stor betydning
i denne vurderingen (jf. Innst. O. nr. 68)."
Justis- og politidepartementet uttaler i brev 24. august
2009:
"Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av
Innst. O. nr. 68 (2008–2009) om lov om endringer i straffeloven
og straffeprosessloven (kontaktforbud med elektronisk kontroll,
endring av saksbehandlingsreglene for besøksforbud mv.), jf. også
lov 19. juni 2009 nr. 75 om endringer i straffeloven og straffeprosessloven (elektronisk
kontroll ved kontaktforbud, saksbehandlingsreglene for besøksforbud
mv.). Som forutsatt i anmodningsvedtaket, vil erfaringer fra Sverige
når det gjelder elektronisk kontroll forut for domfellelse, være
av stor betydning ved vurderingen av om det skal åpnes for bruk
av elektronisk kontroll ved straffeprosessuelt besøksforbud. Det
vil også være viktig å se på erfaringene fra bruk av elektronisk
kontroll ved kontaktforbud i Norge. Regjeringen vil avvente disse
erfaringene og komme tilbake til Stortinget med en vurdering i en
lovproposisjon."
Komiteen har merket
seg at Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til anmodningsvedtaket i
tilknytning til en lovproposisjon. Komiteen avventer
behandlingen av proposisjonen før det tas stilling til om vedtaket
kan utkvitteres.
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en
revisjon av begrepsbruken i den nye bygningsloven slik at den blir
mer hensiktsmessig og i samsvar med innarbeidet begrepsbruk i næringen."
Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev
19. august 2009:
"Det fremgår av Innst. O. nr. 50 (2008–2009) punkt
1.2 at foranledningen for anmodningen er at det under kommunal-
og forvaltningskomiteens behandling av Ot.prp. nr. 45 (2008–2009)
Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
(byggesaksdelen) ble påpekt av Byggenæringens Landsforbund (BNL)
at det i loven er brukt til dels kompliserende begreper.
Kommunal-
og regionaldepartementet forstår Stortingets vedtak slik at det
særlig er begrepsbruken i forbindelse med omtale av godkjenningsordningen
som ønskes gjennomgått.
Både i plan- og bygningsloven
og i utkastet til forskrift til plan- og bygningsloven om byggesak brukes
begrepene "tildeling av ansvarsrett", "lokal godkjenning" og "lokal
godkjenning for ansvarsrett". Innholdsmessig er disse begrepene synonymer,
og de innebærer at kommunen skal vurdere foretakenes system og organisering
med hensyn til kvalifikasjoner før foretaket tildeles ansvarsrett
for det aktuelle tiltaket.
Departementet har forklart
begrepsbruken i lov og forskrift i høringsnotatet som ble sendt
på høring 23. juni 2009, og begrepsbruken vil bli ytterligere forklart
i veiledninger.
Departementet finner det ikke hensiktsmessig med
en ny lovprosess nå, men vil foreta en gjennomgang av begrepsbruken
vedrørende bestemmelsene om godkjenning ved første lovrevisjon av
plan- og bygningsloven."
Komiteen viser til
at kommunal- og forvaltningskomiteen ikke har merknader til Regjeringens
forslag til oppfølging av anmodningsvedtaket og følgelig aksepterer
departementets begrunnelse for ikke å foreta en revisjon av begrepsbruken
i den nye bygningsloven.
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag
til tiltak slik at elever som trenger utvikling i talespråk, tegnspråk,
alternativ kommunikasjon, supplerende kommunikasjon, eller en kombinasjon
av disse, får innfridd sine rettigheter etter lovverket."
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 8. september
2009:
"Når det gjelder CI-opererte barn/elever som velger
talespråk, så ga Kunnskapsdepartementet 17.02.09 Utdanningsdirektoratet
i oppdrag å utarbeide forslag til konkrete forskrifter for CI-opererte
barn som velger talespråk med svarfrist 01.09.09. Direktoratet har
03.07.09 sendt departementet en juridisk vurdering om hjemmelsgrunnlaget
for å gi forskrifter innenfor dagens regelverk. Direktoratet har
vurdert Hørselhemmedes landsforbunds forslag til retningslinjer,
og mener at det kun er hjemmelsgrunnlag for å fastsette kompetansekrav
for tilsetting av undervisningspersonale og regulering av det fysiske
og psykososiale miljøet. Direktoratet anbefaler imidlertid at det
ikke fastsettes særskilte regler om dette for særskilte elevgrupper. Direktoratet
konkluderer med at opplæringsloven på mange områder ikke inneholder
hjemler til å forskriftsfeste særskilte regler for denne gruppen
barn/elever. Kunnskapsdepartementet vil derfor be Utdanningsdirektoratet
vurdere behovet for egne forskrifter for barn/elever med CI, og
eventuelle konsekvenser av dette for andre barn/elevgrupper med
særlige behov som grunnlag for et eventuelt videre arbeid med nødvendige
lov- og forskriftsendringer. Det vil bli satt ny frist for dette
oppdraget.
Det offentlig oppnevnte Midtlyngutvalget
avga 2. juli 2009 sin innstilling NOU 2009:18 Rett til læring. Anmodningsvedtaket
i sin helhet må sees i sammenheng med oppfølgingen av denne, og Stortinget
vil bli informert. Jf. også vedtak nr 349 og 350."
Komiteen viser til
uttalelse fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen hvor det
heter:
"Komiteen har merket seg at Utdanningsdirektoratet
har gitt en juridisk vurdering av hjemmelsgrunnlag for å gi forskrifter
med retningslinjer for hvordan elever med CI skal følges opp i skolen.
Direktoratet finner at det ikke er hjemmelsgrunnlag for dette, utover
for kompetanse og for læringsmiljøet. Komiteen imøteser en vurdering
av hvilke forskrifter som kan innføres der hvor det er lovhjemmel,
samt en videre utredning av behovet for ytterligere lovhjemler.
Komiteen imøteser en slik løsning slik at CI opererte får nødvendig
hjelp til grunnleggende kommunikasjon."
Komiteen slutter seg til dette
og registrerer at Regjeringen tar sikte på å følge opp anmodningsvedtaket
i tilknytning til behandlingen av Midtlyngutvalgets innstilling
"Rett til læring". Komiteen avventer denne og forutsetter
at opplysninger om fremdrift mv. gis i Meld. St. 4 for 2010–2011.
"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang
av systemet for finansiering av internasjonale skoler som inkluderer
både tilskuddsordningen og ordning for finansiering gjennom Lånekassen,
for å se om dagens ordninger er formålstjenlige."
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 21. august
2009:
"Kunnskapsdepartementet tar sikte på å redegjøre
for saken i Prop. 1 S (2010–2011) for budsjetterminen 2011."
Komiteen viser til
at kirke-, utdannings- og forskningskomiteen ikke har merknader
til Regjeringen oppfølging og har merket seg at anmodningsvedtaket
vil bli omtalt i Prop. 1 S for 2010–2011. Komiteen avventer
denne før det tas stilling til om vedtaket kan utkvitteres.
"Stortinget ber Regjeringen vurdere endring i opplæringsloven
slik at elever som trenger utvikling i talespråk, tegnspråk, alternativ
kommunikasjon, supplerende kommunikasjon, eller en kombinasjon av
disse, sikres likeverdige rettigheter i lovverket."
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 8. september
2009:
"Når det gjelder CI-opererte barn/elever som velger
talespråk, så ga Kunnskapsdepartementet 17.02.09 Utdanningsdirektoratet
i oppdrag å utarbeide forslag til konkrete forskrifter for CI-opererte
barn som velger talespråk med svarfrist 01.09.09. Direktoratet har
03.07.09 sendt departementet en juridisk vurdering om hjemmelsgrunnlaget
for å gi forskrifter innenfor dagens regelverk. Direktoratet har
vurdert Hørselhemmedes landsforbunds forslag til retningslinjer,
og mener at det kun er hjemmelsgrunnlag for å fastsette kompetansekrav
for tilsetting av undervisningspersonale og regulering av det fysiske
og psykososiale miljøet. Direktoratet anbefaler imidlertid at det
ikke fastsettes særskilte regler om dette for særskilte elevgrupper. Direktoratet
konkluderer med at opplæringsloven på mange områder ikke inneholder
hjemler til å forskriftsfeste særskilte regler for denne gruppen
barn/elever. Kunnskapsdepartementet vil derfor be Utdanningsdirektoratet
vurdere behovet for egne forskrifter for barn/elever med CI, og
eventuelle konsekvenser av dette for andre barn/elevgrupper med
særlige behov som grunnlag for et eventuelt videre arbeid med nødvendige
lov- og forskriftsendringer. Det vil bli satt ny frist for dette
oppdraget.
Det offentlig oppnevnte Midtlyngutvalget
avga 2. juli 2009 sin innstilling NOU 2009:18 Rett til læring. Anmodningsvedtaket
i sin helhet må sees i sammenheng med oppfølgingen av denne, og Stortinget
vil bli informert. Jf. også vedtak nr 13 og 350."
Komiteen viser til
sine merknader til vedtak nr. 13 av 23. oktober 2008.
"Stortinget ber Regjeringen å gjennomgå Statsped-systemet
med sikte på å styrke og videreutvikle kompetansen om alternativ
og/eller supplerende kommunikasjon (ASK), samt å vurdere å opprette
ett eller flere nasjonale kompetansesentre for ASK."
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 21. august
2009:
"Det offentlig oppnevnte Midtlyngutvalget avga 2. juli
2009 sin innstilling NOU 2009:18 Rett til læring. Anmodningsvedtaket
må sees i sammenheng med oppfølgingen av denne, og Stortinget vil
bli informert. Jf. også vedtak nr 13 og 349."
Komiteen viser til at kirke-,
utdannings- og forskningskomiteen ikke har merknader til Regjeringens
forslag til oppfølging av anmodningsvedtaket og registrerer at Regjeringen
tar sikte på å følge opp vedtaket i tilknytning til behandlingen
av Midtlyngutvalgets innstilling "Rett til læring". Komiteen avventer
denne og forutsetter at opplysninger om fremdrift m.v. gis i Meld.
St. 4 for 2010–2011.
"Stortinget ber Regjeringen på egnet måte komme tilbake
til Stortinget om hvordan man i størst mulig grad kan sikre studentaktiv
forskning."
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 21. august
2009:
"Regjeringen stadfestet politikken for forskningsbasert
undervisning senest i St.meld. nr. 44 (2008–2009) Utdanningslinja,
avsnitt 5.2.4 side 73. Blant tiltakene er at Regjeringen i samarbeid med
Universitets- og høgskolerådet vil utvikle en veiledning i hvordan
den brede definisjonen av forskningsbasert undervisning skal brukes. Kunnskapsdepartementet
vil i forbindelse med etatsstyringen av universiteter og høyskoler
be dem tilrettelegge for studentaktiv forskning."
Komiteen tar til etterretning
at kirke-, utdannings- og forskningskomiteen ikke har merknader
til Regjeringens oppfølging av anmodningsvedtaket.
"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå forskningsetiske
regler for master- og doktorgradsprogrammer når det gjelder forskning
på barn og unge innenfor skjæringspunktet helse- og sosialforskning,
og komme tilbake til Stortinget med dette på egnet måte."
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 21. august
2009:
"Kunnskapsdepartementet vil følge opp vedtaket i
samarbeid med blant annet de nasjonale forskningsetiske komiteer,
som vil bli bedt om å gjennomgå regelverket, og gi råd om eventuelle endringer.
Departementet tar sikte på å komme tilbake til saken i Prop. 1 S
(2010–2011) for budsjetterminen 2011."
Komiteen viser til
at Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til saken i forbindelse
med Prop. 1 S for 2010–2011 og avventer dette før det tas stilling
til om anmodningsvedtaket kan utkvitteres.
"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til at det tas
i bruk intelligente kommunikasjonsløsninger (ITS) for å øke kollektivandelen
og bedre trafikksikkerheten i de store byområdene."
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 19. august
2009:
"Samferdselsdepartementet vil redegjøre for oppfølgingen
av vedtaket i Prop. 1 S (2009–2010)."
I Prop. 1 S (2009–2010) for Samferdselsdepartementet
heter det følgende om oppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 426:
"Intelligente transportsystem og -tenester (ITS) er
allereie i betydeleg grad tekne i bruk i kollektivtransport og for
trafikktryggleik.
Samferdselsdepartementet starta
våren 2009 arbeidet med å revidere sin strategi for bruk av informasjons-
og kommunikasjonsteknologi i transportsektoren. Dette blir gjort
m.a. på grunnlag av Stortingets behandling av Nasjonal Transportplan
2010–2019.
Det er viktig å utnytte dei moglegheitene
ITS gir med omsyn til å nå dei måla som er sette for framkome, trafikktryggleik,
miljø og tilgjenge for alle. ITS gir også utfordringar når det gjeld personvern,
IT-tryggleik, risiko, organisering, eigarskap til informasjon og
utnytting av han, konkurransetilhøve mellom aktørar, lovverk og deltaking
i det internasjonale samfunn, jf. St.meld. nr. 16 (2008–2009).
I
samsvar med Samferdselsdepartementets overordna strategi blir det
i heile transportsektoren arbeidd med å utnytte bruken av ITS. Sentralt
i dette arbeidet står bruk av ITS m.a. for å auke kollektivdelen
og betre trafikktryggleiken i dei store byområda.
For
å auke kollektivdelen er det starta eit arbeid med å utvikle brukarvenleg
elektronisk billettering for kollektivtransporten, innføre ein nasjonal reiseplanleggar
for reiser både med bil og kollektivt, sanntids informasjonssystem,
og parkering for innfart til byar med bruk av AutoPASS-brikke. I
utviklingsprosjekt for betre utnytting av tilgjengeleg transportkapasitet
i Bergen vil 5 000 personar teste spontan samkøyring i 2010. Brukaren
kan da via mobil eller internett få melding om ledig kapasitet i
privatbil, buss eller drosje som skal same veg.
På
trafikktryggleiksområdet er det i gang ei omfattande utvikling både
nasjonalt og internasjonalt, der utnytting av ulike ITS-tiltak står
sentralt. Dette gjeld både ITS-tiltak i køyretøy til hjelp for føraren,
informasjon, kontroll, trafikkstyring og betre avgjerdsgrunnlag
for styresmaktene.
For å oppnå best mogleg effekt
er det på tvers av sektorane generelt viktig med samordning, samarbeid
og kompetanseutvikling for bruk av ITS. Til dette arbeidet løyver
Samferdselsdepartementet midlar til ITS Norge.
Aktuelle
system og tenester må vurderast ut frå føresetnader og krav, personvern,
kost/nytte og verknader i samspel med andre løysingar."
Komiteen viser til
uttalelse av 17. november 2009 fra transport- og kommunikasjonskomiteen
hvor det opplyses at komiteen tar sikte på å følge opp aktuelle
saker innen komiteens saksområde i tilknytning til behandlingen
av statsbudsjettet for 2010 og anser på dette grunnlag anmodningsvedtaket
som utkvittert.
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stortingsmeldingen
om internasjonalisering vurdere en opptrapping av rammen i Statens
lånekasse for utdanning slik at nye søkerskoler kan innlemmes i
støtteordningen for elever som tar deler av sin videregående opplæring
i utlandet."
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. august
2008:
"Regjeringen vil i stortingsmeldingen om internasjonalisering
komme med en beskrivelse av hvordan vedtaket vil bli fulgt opp.
Det tas sikte på å fremme meldingen om internasjonalisering i løpet
av høsten 2008."
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 21. august
2009:
"Regjeringen har i St.meld. nr. 14 (2008–2009) Internasjonalisering
av utdanning, side 38, sagt at departementet vil vurdere hvordan
ordningen med studieopphold for elevgrupper kan åpnes for nye grupper.
Kunnskapsdepartementet
vil redegjøre for oppfølgingen av vedtaket i Prop. 1 S (2009–2010) for
budsjetterminen 2010 for Kunnskapsdepartementet Del 1 Kap 3."
I Prop. 1 S (2009–2010) skriver Kunnskapsdepartementet
følgende om oppfølging av vedtak nr. 266:
"Departementet foreslår å auke løyvinga med om lag
0,9 mill. kroner for at inntil éi elevgruppe frå Elvebakken videregående
skole i Oslo får støtte til å ta det andre året av vidaregåande
opplæring ved York College i England, og inntil éi elevgruppe frå
Troms fylke får støtte til å ta det tredje året av vidaregåande
opplæring ved Norsk-russisk videregående skole i Murmansk. Dette
er i samsvar med ambisjonen til Regjeringa om auka internasjonalisering
av grunnopplæringa og ei oppfølging av varsla tiltak i St.meld.
nr. 14 (2008–2009)."
Komiteen registrerer
at kirke-, utdannings- og forskningskomiteen ikke har innvendinger
mot Regjeringens oppfølging av anmodningsvedtaket og utkvitterer
vedtaket på dette grunnlag.
"Stortinget ber Regjeringen vurdere muligheten for
å innføre påbud om sitteplass for skolebarn i skoleskyss med buss.
Arbeidet starter etter at rapporten om "Sikkerhet knyttet til transport
av skolebarn i buss" er lagt fram for Samferdselsdepartementet."
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 26.
august 2008:
"Samferdselsdepartementet mottok rapporten "Sikkerhet
knyttet til transport av skolebarn i buss" i mai 2008. For eventuelt
å kunne innføre særlige tiltak for trafikantgruppen skolebarn i buss
må det foretas omfattende og kompliserte vurderinger av økonomisk,
juridisk og praktisk art. Departementet er nå i gang med å vurdere
resultatene i rapporten, og vil i det videre arbeidet gjennomføre
nødvendige utredninger for å følge opp Stortingets anmodning. Stortinget
vil bli informert om oppfølgingen."
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 19. august
2009:
"Samferdselsdepartementet vil redegjøre for oppfølgingen
av vedtaket i Prop. 1 S (2009–2010)."
I Prop. 1 S (2009–2010) for Samferdselsdepartementet
heter det følgende om oppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 402:
"I St.meld. nr. 4 (2008–2009) og St.prp. nr. 1 (2008–2009)
går det fram at departementet var i gang med å vurdere resultata
i rapporten «Sikkerhet knyttet til transport av skolebarn i buss»
og ville i det vidare arbeidet gjennomføre nødvendige utgreiingar
for å følgje opp oppmodinga frå Stortinget. Kontroll- og konstitusjonskomiteen
uttaler i Innst. S. nr. 119 (2008–2009) at han vil vente med å kvittere
ut vedtaket til Stortinget har motteke informasjonen.
Regjeringa
er oppteken av at alle skuleelevar skal ha ein trygg skuleveg. Skuleskyssen
er eit fylkeskommunalt og kommunalt ansvar. Regjeringa opplever
at transporten av skuleelevar blir utført på ein god og forsvarleg
måte. Fylkeskommunane har etter opplæringsloven og privatskoleloven
ansvaret for å organisere skuleskyssen i samråd med kommunane. Kommunane
har ansvaret for skuleskyssen for grunnskuleelevar med rett til
skyss grunna trafikkfarleg eller på annan måte vanskeleg skuleveg
og for grunnskuleelevar som bur meir enn fire km frå skulen. For
elevar i første årstrinn er skyssgrensa to km. Fylkeskommunen har
ansvaret for skuleskyss til elevar i vidaregåande skule som bur
meir enn seks km frå skulen. Skuleskyssen skal etter vegtrafikkloven
og yrkestransportlova skje med eit transportmiddel som tilfredsstiller
gjeldande krav til sikring, utført av ein transportør som tilfredsstiller
krava for å drive persontransport mot vederlag. Kostnadene til skuleskyss
blir dekte av dei frie inntektene til fylkeskommunen inkludert overføringar
frå staten gjennom inntektssystemet.
Samferdselsdepartementet
har i samband med vurderinga av forslaget kartlagt omfanget og eventuelle
konsekvensar av bruk av ståplassar ved skuleskyss i buss. Rapporten
«Sikkerhet knyttet til transport av skolebarn i buss» frå SINTEF
blei lagt fram for Samferdselsdepartementet i mai 2008. SINTEF fann
ikkje store forskjellar når det gjeld kor stor del som står under
skuleskyss samanlikna med ei tilsvarande undersøking gjennomført
i 1998. Talet på sjølvrapporterte skader er også tilsvarande som
i undersøkinga frå 1998. Rapporten konkluderer med at om lag 2–3
pst. av skuleelevane i skuleskyss med buss står heile vegen til
eller frå skulen, og at om lag 6–7 pst. av skuleelevane står delar
av vegen til eller frå skulen. Rapporten viser også at ein nokså
stor del av skuleelevane vel å stå framfor å setje seg ved sidan
av nokon dei ikkje kjenner eller å leite etter ledig sete i ein buss
som ser full ut.
Ut frå tal i politiet sitt ulykkesregister
har ein i rapporten kome fram til at to barn i grunnskulealder har
blitt alvorleg skadd under skuleskyss i buss i perioden 2002–2006.
Rapporten frå SINTEF viser at skuleelevar i liten grad blir skadde
som passasjer i buss, og at skadane som oppstår er lite alvorlege.
Halvparten av dei rapporterte skadane er knytte til trafikksituasjonar
som t.d. bråbremsing, utforkøyring, køyring over hump/dump, og fot
klemt i dør/køyrt over. Ein tredel av skadane skjer ved av- eller påstiging.
For heile 18 pst. av skadane blir årsaka til skaden oppgitt å vere
mobbing frå medpassasjerar. Samferdselsdepartementet viser til at
dei alvorlege ulykkene i Noreg med barn på veg til skulen har skjedd
ved kryssing av veg etter at dei har gått av bussen, og ikkje under
bussturen.
Rapporten viser at fylkeskommunane organiserer
og utformer skuleskyssen svært ulikt. Om lag halvparten av skuleskyssen
skjer med eigne skulebussar, medan resten skjer ved at skuleskyssen
inngår som del av det ordinære kollektivtilbodet. Eit påbod om sitjeplass
for skuleelevar når skuleskyssen inngår i det ordinære kollektivtilbodet
vil føresetje at transportkapasiteten for dei aktuelle bussrutene
i praksis må dimensjonerast slik at det blir sitjeplass for alle
passasjerar. Dette krev nøye planlegging og avtalar med transportselskapa.
Ein eventuell øyremerking av seter for skuleelevar vil bli vanskeleg
å administrere.
Samferdselsdepartementet viser til
at ein auke i talet på vognkilometer vil medføre lokale utfordringar
og miljømessige konsekvensar, og auka ulykkesrisiko for trafikantar
utanfor bussen, med ein ulykkeskostnad rekna til 18 mill. kr.
Regjeringa
meiner at fylkeskommunane, i samråd med kommunane, er dei beste
til å vurdere aktuelle tiltak for sikring av barn i buss ved utforminga
av det lokale skuleskysstilbodet. Regjeringa viser til at fylkeskommunane
kan stille krav til kvalitet og tilstrekkeleg sitjeplasskapasitet
i avtalar med transportørane. Fylkeskommunane blei i brev av 10. juli
2009 oppmoda til å planleggje framtidig transporttilbod ut frå at
det skal vere tilgjengeleg sitjeplass til alle skuleelevar.
Samferdselsdepartementet
viser til at mange av fylkeskommunane arbeider aktivt med trafikktryggleik
og skuleskyss ved å stille krav om sitjeplass til skuleelevane,
krav om maksimal- eller gjennomsnittsalder ved bussparken eller
gjennom eigne skyssreglement for sjåfør og skuleelevar.Fylkeskommunane
og kommunane bør i tillegg, gjerne i samarbeid med Trygg Trafikk
eller andre aktørar, sørgje for at skuleelevane får opplæring i
trafikkreglar og riktig åtferd langs skulevegen, ved kryssing av
veg, ved busstoppet og under skuleskyssen. Trygg skuleveg handlar
ikkje berre om skuleskyss. Det handlar òg om gang- og sykkelvegar
og det å skape gode holdningar til trafikktryggleik blant foreldre
og elevar.
Regjeringa tok på konsultasjonsmøte 18.08.2009
mellom regjeringa og kommunesektoren, representert ved KS, opp spørsmålet
om sitjeplass under skuleskyss. Samferdselsdepartementet vil følgje
opp saken gjennom dialog og samarbeid med fylkeskommunane og andre
relevante aktørar. Fylkeskommunane vil m.a. bli invitert til eit
eige møte om trafikktryggleik hausten 2009 kor sikring av skulebarn
i buss vil vere eit av tema til drøfting."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser
til brev av 26. august 2008 der Samferdselsdepartementet bekrefter
å ha mottatt den omtalte rapporten i mai 2008, og der man viste
til at det måtte foretas omfattende og kompliserte vurderinger av
økonomisk, juridisk og praktisk art før man eventuelt kunne innføre
særlige tiltak for trafikkantgruppen skolebarn i buss. Flertallet viser
også til brev fra Samferdselsdepartementet datert 19. august 2009,
der det fremgår at Samferdselsdepartementet vil redegjøre for oppfølgingen av
vedtaket i Prop. 1 S (2009–2010).
Flertallet finner at Samferdselsdepartementet har
vurdert muligheten for å innføre påbud om sitteplass for skolebarn
i skoleskyss med buss slik det bes om i anmodningsvedtaket, men
er uenig i de konklusjoner departementet har kommet til.
Flertallet viser for øvrig til
omtalen i Prop.1 S (2009-2010), innstillingen fra transport- og kommunikasjonskomiteen
til denne og det forslaget Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti
fremmet der om sikring av skolebarn i buss.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet konstaterer at
Regjeringen har foretatt en vurdering av muligheten for å innfri påbud
om sitteplass for skolebarn i skoleskyss med buss i tråd med vedtakets
ordlyd. Disse medlemmer har imidlertid merket seg
at Regjeringen ikke har planer om å innføre et slikt påbud, men
at flertallet i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité bestående
av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, i Innst. 13 S (2009–2010) peker på at formålet med
Regjeringens vurderinger fortsatt må være å endre dagens praksis.
Dette flertallet skriver videre
"Disse medlemmer ber Regjeringen vurdere endringer
i regelverk for å sikre alle skoleelever rett til sitteplass i skolebussen."
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en egen sak om tilskuddsordningene når gjennomgangen av utregningsmodellen for
skolen er gjennomført (jf. Innst. O. nr. 88)."
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 23. august
2007:
"Kunnskapsdepartementet vil redegjøre for oppfølging
av vedtaket i St.prp. nr. 1 (2007–2008)."
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. august
2008:
"Kunnskapsdepartementet vil redegjøre nærmere for
oppfølgingen av vedtaket i St.prp. nr. 1 (2008–2009)."
I St.prp. nr. 1 (2008–2009) for Kunnskapsdepartementet
heter det følgende om oppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 545:
"Høgskolen i Molde har på oppdrag frå Utdanningsdirektoratet
gjennomgått tilskottmodellen til dei private skolane. Analysen viser
at dagens modell ikkje i tilstrekkeleg grad fangar opp kostnadsstrukturen
i offentlege skolar. Departementet ønskjer å vurdere løysingar for
justering av modellen i samband med budsjettet for 2010, slik at
den tek betre omsyn til kostnadsstrukturen i offentlege skolar.
Privatskoleorganisasjonane vil bli tatt med i dette arbeidet."
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 21. august
2009:
"Kunnskapsdepartementet vil redegjøre for oppfølgingen
av vedtaket i Prop. 1 S (2009–2010) for budsjetterminen 2010 Kunnskapsdepartementet
Del 1 Kap 3."
I Prop. 1 S (2009–2010) skriver Kunnskapsdepartementet
følgende om oppfølgingen av vedtak nr. 545:
"Kunnskapsdepartementet har samarbeidd med privatskoleorganisasjonane
om gjennomgangen av tilskottsmodellen.
Konklusjonen
frå gjennomgangen av tilskottsmodellen er at det finns modellar
som betre kan fange opp kostnadsstrukturen i den offentlege skolen.
Regjeringen vil vurdere dette nærmere."
Komiteen viser til
at anmodningsvedtaket forutsetter at Regjeringen fremmer egen sak
om tilskuddsordningene når gjennomgangen av utregningsmodellen for
skolen er gjennomført. Komiteen registrerer imidlertid
at kirke-, utdannings- og forskningskomiteen ikke har merknader
til Regjeringens forslag til oppfølging av anmodningsvedtaket og
avventer Regjeringens tilbakemelding før vurdering om vedtaket kan
anses utkvittert eller ikke blir foretatt.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Meld. St. 4 (2009–2010) – om anmodnings- og utredningsvedtak
i stortingssesjonen 2008–2009 – vedlegges protokollen.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 15. desember 2009
Anders Anundsen |
Marit Nybakk |
leder |
ordfører |