Til Stortinget

1. Innledning

1.1 Sammendrag

Proposisjonen om ny saldering av statsbudsjettet 2006 inneholder forslag om endringer på statsbudsjettet og redegjørelser for endringer som er vedtatt av Stortinget eller foreslått i proposisjoner fra Regjeringen hittil i år.

Budsjettpolitikken er forankret i retningslinjer som innebærer at petroleumsinntektene fases gradvis inn i norsk økonomi, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av kapitalen i Statens pensjonsfond - Utland. Bruken av petroleumsinntekter måles ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. En full oppdatering av beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet gjennomføres to ganger i året, i nasjonalbudsjettet og i revidert nasjonalbudsjett, basert på en helhetlig gjennomgang av situasjonen i norsk økonomi og anslag for utviklingen framover i tid.

Både i Nasjonalbudsjettet 2006 og i tilleggsproposisjonen for 2006 som ble fremmet etter regjeringsskiftet, ble det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet for 2006 anslått til 65,9 mrd. kroner. Ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2006 ble det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet opprettholdt på dette nivået. Bruken av petroleumsinntekter utover forventet realavkastning av Statens pensjonsfond - Utland ble anslått til vel 10 mrd. kroner, mot 12 mrd. kroner i Nasjonalbudsjettet 2006 og tilleggsproposisjonen for 2006. Endringen i anslaget må ses i sammenheng med veksten i fondskapitalen på slutten av fjoråret.

I Nasjonalbudsjettet 2007 ble anslaget på det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2006 nedjustert med om lag 3 mrd. kroner, til 62,9 mrd. kroner. Nedjusteringen var knyttet til at skatteinntektene fra fastlandsøkonomien ble anslått å øke klart sterkere enn tidligere lagt til grunn og sterkere enn det som kunne tilbakeføres til ny informasjon om konjunkturutviklingen. Bruken av petroleumsinntekter utover forventet real­avkastning ble anslått til vel 7 mrd. kroner.

I Tillegg nr. 4 til St.prp. nr. 1 (2006-2007) er det gjort rede for ny informasjon om skatteinngangen som er kommet etter ferdigstillelsen av Nasjonalbudsjettet 2007. Den nye informasjonen tilsier at anslaget for statens og kommunesektorens samlede strukturelle skatter og avgifter justeres opp med 2,5 mrd. kroner både i 2006 og 2007. Den delen av inntektsveksten som kan føres tilbake til konjunkturutviklingen, er da holdt utenom. For 2006 tilfaller de økte skatteinntektene på 2,5 mrd. kroner kommunesektoren. Anslaget for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet opprettholdes dermed på samme nivå som i Nasjonalbudsjettet 2007.

Etter en rettsavgjørelse i en skattetvist er det i november 2006 tilbakebetalt et beløp på drøyt 2,7 mrd. kroner fra staten til et stort foretak. Tilbakebetalingen har sammenheng med at foretaket i oktober 2003 valgte å innbetale et skattebeløp på knapt 2,5 mrd. kroner, selv om saken den gang ikke var avsluttet i rettsapparatet. Innbetalingen i 2003 ble betraktet som ekstraordinær i forhold til statsbudsjettet og ble holdt utenom ved beregning av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Det legges opp til at tilbakebetalingen behandles tilsvarende. Det vises til avsnitt 2.1 i proposisjonen for nærmere omtale av utviklingen i innbetalte skatter og avgifter.

Endringene i utgifter og inntekter utenom skatter og avgifter som foreslås i forbindelse med nysalderingen, utgjør en reduksjon på om lag 0,4 mrd. kroner i 2006 i forhold til anslagene i Nasjonalbudsjettet 2007. Endringer som ikke påvirker det strukturelle underskuddet er da holdt utenom. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2006 kan etter dette anslås til 62,5 mrd. kroner.

Finansdepartementet vil komme tilbake med oppdaterte tall for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2006 i forbindelse med Stortingsmeldingen om statsregnskapet for 2006 og Revidert nasjonalbudsjett 2007, med utgangspunkt i en samlet gjennomgang av utviklingen i norsk økonomi.

Det oljekorrigerte underskuddet anslås nå til 57,4 mrd. kroner og tilsvarer den faktiske bruken av petroleumsinntekter som dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond - Utland.

Siden Stortinget vedtok budsjettet i fjor høst er det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet redusert med 13,4 mrd. kroner. Reduksjonen skyldes i stor grad økte skatteinntekter fra fastlandsøkonomien på 12,2 mrd. kroner, hvorav en betydelig del kan føres tilbake til konjunktursituasjonen. Det nye anslaget tar hensyn til at det i november 2006 er tilbakebetalt 2,7 mrd. kroner fra staten til et stort foretak, knyttet til en rettsavgjørelse i en skattetvist. Netto renteendringer utenom transaksjonene i forbindelse med innløsingen av kontolånene til Statens pensjonsfond - Norge, bidrar til å redusere det oljekorrigerte underskuddet med 0,6 mrd. kroner, hvorav 0,9 mrd. kroner i økte renteinntekter og 0,3 mrd. kroner i økte renteutgifter. Inntektene fra utbyttebetalinger i selskaper hvor staten har eierinteresser er økt med om lag 2,2 mrd. kroner fra saldert budsjett 2006.

I Revidert nasjonalbudsjett 2006 ble det gjort rede for en nedskriving og tilbakebetaling av kontolånene i Statens pensjonsfond - Norge. Denne endringen bidrar til å øke renteutgiftene med om lag 7,5 mrd. kroner, mens øvrige inntekter øker med tilsvarende beløp.

Utgiftene utenom dagpenger og renter øker med om lag 3,4 mrd. kroner fra saldert budsjett til anslaget i nysaldert budsjett. Utgiftene økte med om lag 4,3 mrd. kroner som følge av bevilgningsendringer vedtatt i første halvår i år, mens utgiftene reduseres med om lag 1 mrd. kroner i forslag som er fremmet for Stortinget i andre halvår. Bevilgningsendringer i første halvår i år er det gjort nærmere rede for i samleproposisjonen som ble fremmet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006.

Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er økt med om lag 30 mrd. kroner fra saldert budsjett og fram til nysalderingen. Dette skyldes blant annet at skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten er økt med 21,2 mrd. kroner fra saldert budsjett, mens inntektene fra Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) er økt med 7,5 mrd. kroner. Inntektsøkningene skyldes i hovedsak høyere oljepris enn opprinnelig lagt til grunn. Endringer i tidspunktet for innbetaling av arealavgiften og økt nivå på avgiften, bidrar i tillegg til økte inntekter på 1,8 mrd. kroner i 2006. Aksjeutbyttet fra Statoil ASA er økt med 4,5 mrd. kroner. I motsatt retning trekker økte utgifter til SDØE på 3,2 mrd. kroner.

Den reelle, underliggende utgiftsveksten på statsbudsjettet anslås nå til knapt 2 pst. fra regnskap 2005. Den nominelle, underliggende utgiftsveksten er på 5,2 pst. I tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet for 2006 fremmet høsten 2005 ble den reelle, underliggende utgiftsveksten anslått til drøyt 1,5 pst. Dette var 0,75 prosentpoeng høyere enn anslaget i Nasjonalbudsjettet 2006 fremmet av regjeringen Bondevik II. I Revidert nasjonalbudsjett 2006 ble anslaget for den reelle, underliggende utgiftsveksten økt til 2 1/4 pst.

Anslag på regnskap 2006 viser et oljekorrigert underskudd på 57,4 mrd. kroner, som er 13,2 mrd. kroner lavere enn i 2005. Fra regnskap 2005 til nysaldert budsjett 2006 har inntektene utenom petroleumsvirksomhet netto økt med vel 44,0 mrd. kroner, hvorav skatte- og avgiftsinntektene utgjør nærmere 35,9 mrd. kroner. Fra regnskap 2005 har utgiftene utenom petroleumsvirksomheten økt med om lag 36,6 mrd. kroner, hvorav veksten i Folketrygdens stønadsutgifter utgjør om lag 10,7 mrd. kroner. Av dette skyldes om lag 4 mrd. kroner merutgifter som følge av reguleringen i folke­trygdens grunnbeløp fra 1. mai 2006 og resultatet av takstforhandlingene for leger, psykologer og fysio­terapeuter.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2006 anslås nå til 357,9 mrd. kroner, som i sin helhet overføres til Statens pensjonsfond - Utland. Etter at statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd er dekket ved en overføring fra Statens pensjonsfond - Utland, avsettes det dermed netto 300,5 mrd. kroner i fondet i 2006. Fondets renteinntekter og utbytte anslås til 49 mrd. kroner. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og Statens pensjonsfond - Utland anslås dermed til 349,5 mrd. kroner.

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov anslås til 26,9 mrd. kroner i 2006 mot 2,0 mrd. kroner i 2005. Forskjellen i gjeldsavdrag og tilbakebetalinger må ses i lys av innløsningen av kontolånene til Statens pensjonsfond - Norge i 2006. I 2005 hadde staten inntekter på 12,5 mrd. kroner fra salg av aksjer i Statoil ASA. Inntektene ble overført til Statens pensjonsfond - Utland. Staten har ikke hatt inntekter fra salg av aksjer i Statoil ASA i 2006.

Den reelle, underliggende utgiftsveksten i 2006 anslås nå til knapt 2 pst. fra regnskap 2005. Den nominelle, underliggende utgiftsveksten er på 5,2 pst.

Ved beregning av den reelle, underliggende utgiftsveksten korrigeres det for utgifter til petroleumsvirksomhet, dagpenger til arbeidsledige og renteutgifter på statsgjelden, jf. tabell 1.4. I tillegg korrigeres det for enkelte regnskapsmessige og tekniske forhold og for enkelte endringer på utgiftssiden som har motposter på inntektssiden. For veksten fra 2005 til 2006 gjelder dette:

• – Dekning av utgifter til flyktninger i Norge over bistandsbudsjettet. Dette er en intern overflytting av midler på statsbudsjettet fra Utenriksdepartementet for å dekke utgifter under Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

• – Økte utgifter som følge av at kommunenes tidligere inntekter fra kommunal selskapsskatt nå bevilges som rammeoverføring til kommunene.

• – Det blir gjennomført et forsikringsteknisk oppgjør med Posten BA i forbindelse med at Posten trakk seg ut av Statens Pensjonskasse fra og med 1. januar 2006. Dette er en engangsutgift som vil innebære lavere utgifter i framtiden som følge av reduserte pensjonsforpliktelser.

• – Under Statens Pensjonskasse korrigeres det i tillegg for økte utgifter til arbeidsgiveravgift til medlemsvirksomheter som ikke betaler premie. Utgiftsøkningen motsvares av økte inntekter.

• – Netto økte utgifter knyttet til kompensasjon som følger av overgangsordningen i forbindelse med avviklingen av regionalt differensiert arbeidsgiveravgift fra 2004. Disse utgiftene motsvares av tilsvarende økte inntekter fra arbeidsgiveravgiften.

• – Økt avsetning av feriepenger og arbeidsgiveravgift i forbindelse med nettobudsjettering av Meteorologisk institutt.

• – Ekstraordinær nedbetaling av fylkeskommunal gjeld i forbindelse med at ansvaret for rusomsorgen og spesialisthelsetjenesten er flyttet fra fylkeskommunene til staten og kommunene.

• – Refusjoner mv. som ikke er med i bevilgningene i budsjettet, men som først inngår både på utgifts­siden og inntektssiden i regnskapet. Hvert år bidrar dette til at regnskapet gir noe høyere utgifter og inntekter enn det nysalderte budsjettet. Dette gjelder blant annet refusjon av utgifter til arbeidsmarkedstiltak, lærlinger, fødselspenger/adopsjonspenger og sykepenger for statsansatte.

• – Merutgifter som påløper som følge av merinntektsfullmakter.

Tabell 1.1 viser utviklingen i hovedtallene på statsbudsjettet for 2006 etter at budsjettet ble vedtatt i Stortinget høsten 2005. Tabell 1.2 gir en tilsvarende oversikt for lånetransaksjoner og statsbudsjettets finansieringsbehov.

Tabell 1.1 Statsbudsjettets og Statens pensjonsfond - Utlands inntekter og utgifter eksklusive lånetransaksjoner i 2006 (mill. kroner)

Kilde: Finansdepartementet

Nysaldert budsjett 2006 viser et oljekorrigert underskudd på 57,4 mrd. kroner, som er 13,4 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett 2006.

Medregnet forslag i denne proposisjonen er det foreslått eller vedtatt endringer i inntektsbevilgningene som samlet sett øker inntektene (eksklusive petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner) med om lag 22,2 mrd. kroner siden budsjettet ble vedtatt i fjor høst. Hovedtallene bak dette er økte anslag for skatter og avgifter med 12,2 mrd. kroner og økte utbytter med 2,2 mrd. kroner. I motsatt retning trekker reduserte inntekter fra salg av Vestbanetomta på 0,5 mrd. kroner og utsatt salg av beredskapslagrene for petroleumsprodukter med 1,1 mrd. kroner. Renteinntektene øker med om lag 0,9 mrd. kroner. I forbindelse med innløsingen av kontolånene til Statens pensjonsfond - Norge øker inntektene i 2006-budsjettet med 7,5 mrd. kroner. Dette motsvares av tilsvarende økte renteutgifter jf. nærmere omtale i kapittel 3.

Nysaldert budsjett 2006 viser at utgiftene siden saldert budsjett 2006 er vedtatt eller foreslått økt med 8,8 mrd. kroner (ekskl. utgifter til petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner). Den største utgiftsendringen er økte renteutgifter i forbindelse med innløsningen av kontolånene til Statens pensjonsfond - Norge på 7,5 mrd. kroner. Utover dette er det mange utgiftsøkninger og utgiftsreduksjoner av ulik størrelse. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006 ble bevilgningene til stønader under Folketrygden økt med 1,5 mrd. kroner. Nye anslag i forbindelse med nysalderingen innebærer at stønadene, utenom dagpenger settes ned igjen med knapt 0,9 mrd. kroner. Gjennom året er dermed utgiftene til stønader utenom dagpenger under Folketrygden økt med til sammen 0,6 mrd. kroner. Merutgifter som følger av reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden fra 1. mai 2006 er ikke medregnet i disse tallene. Etter Stortingets behandling av bevilgningsendringer i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006 er det vedtatt eller fremmet proposisjoner (inkludert denne proposisjonen) som innebærer reduserte utgifter med til sammen 1 mrd. kroner. Dette gjelder blant annet følgende saker:

• – Utbetalingene til finansieringsordningene under EØS-avtalen og andre pliktige bidrag til internasjonale organisasjoner under Utenriksdepartementet er foreslått satt ned med til sammen 416 mill. kroner.

• – Bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak og ventelønn er foreslått satt ned med til sammen 327 mill. kroner.

• – Bevilgningene til Statens lånekasse for utdanning er foreslått satt ned med til sammen 173 mill. kroner.

• – Bevilgningen til den statlige toppfinansieringen av utgiftene til ressurskrevende brukere i kommunene er foreslått satt ned med 171 mill. kroner.

Samtidig er det vedtatt eller fremmet forslag om økte utgifter til blant annet:

• – Nødhjelp og bidrag i forbindelse med situasjonen i Midtøsten på til sammen 218,9 mill. kroner.

• – Tilskudd til tiltak for å begrense elektrisitetsforbruket i husholdningene på 51 mill. kroner.

• – Forslag om økte bevilgninger til den statlige forvaltningen av barnevernet med 200 mill. kroner.

Forslag om økt kompensasjon for merverdiavgift med 200 mill. kroner.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet anslås nå til 357,9 mrd. kroner, som er 30 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett 2006, og 9,2 mrd. kroner høyere enn i Revidert nasjonalbudsjett 2006. Etter at det er overført 57,4 mrd. kroner til statsbudsjettet avsettes det netto 300,5 mrd. kroner i Statens pensjonsfond - Utland. Inklusive renteinntekter og utbytte på 49,0 mrd. kroner anslås overskuddet i Statens pensjonsfond - Utland til 349,5 mrd. kroner i 2006.

I Nasjonalbudsjettet 2006 ble kapitalen i Statens pensjonsfond - Utland ved utgangen av 2006 anslått til 1 670 mrd. kroner. Dette anslaget ble økt til 1 756 mrd. kroner i Nasjonalbudsjettet 2007. Anslaget i Nasjonalbudsjettet 2007 var blant annet basert på en samlet netto overføring fra statsbudsjettet til Statens pensjonsfond - Utland i år på om lag 301,3 mrd. kroner. Anslagene i denne proposisjonen innebærer isolert sett en reduksjon i netto overføring fra statsbudsjettet til Statens pensjonsfond - Utland i 2006 med 0,8 mrd. kroner i forhold til anslaget i Nasjonalbudsjettet 2007. Lavere anslåtte inntekter fra petroleumsvirksomheten trekker statens petroleumsinntekter ned med 3 mrd. kroner, mens redusert oljekorrigert underskudd trekker nettooverføringene til Statens pensjonsfond - Utland opp med 2,2 mrd. kroner.

Regnskapstall fra Norges Bank viser at kapitalen i Statens pensjonsfond - Utland var 1 712 mrd. kroner ved utgangen av 3. kvartal. Endelige tall for kapitalen i Statens pensjonsfond - Utland ved utgangen av året vil bli presentert i stortingsmeldingen om statsregnskapet for 2006.

Anslag på regnskap 2006 viser et brutto finansieringsbehov på 26,9 mrd. kroner, som er 4,5 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett, jf. tabell 1.6. Dette må blant annet ses i lys av innløsingen av kontolånene til Statens pensjonsfond - Norge som ble varslet i Revidert nasjonalbudsjett 2006. Innløsningen øker avdraget på innenlands statsgjeld med 103,4 mrd. kroner samtidig som inntektsføringen av hovedstolen fører til økte tilbakebetalinger på 96,2 mrd. kroner.

Tabell 1.2 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov i 2006 (mill. kroner)

Kilde: Finansdepartementet

Fra saldert budsjett 2006 til nysaldert budsjett er folketrygdens samlede utgifter økt med om lag 29,4 mill. kroner, mens Folketrygdens inntekter er økt med 1 731,0 mill. kroner. Folketrygdens finansieringsbehov er dermed redusert med 1 701,6 mill. kroner i nysaldert budsjett.

Det er tidligere forutsatt at folketrygdens finansieringsbehov skal dekkes ved statstilskudd, jf. Gul bok 2006. Det er imidlertid fortsatt usikkert hvor stort det endelige regnskapsresultatet vil bli. I denne proposisjonen foreslås det derfor at folketrygdens finansieringsbehov for 2006 dekkes ved statstilskudd uten angivelse av beløp, jf. forslag til romertallsvedtak. Folketrygden inngår som en ordinær del av statsbudsjettframlegget. De ulike departementers bevilgningsforslag under folketrygden er innarbeidet i de respektive fagproposisjoner. Nedenfor følger en summarisk oversikt over bevilgningsendringer under folketrygden som er vedtatt av eller foreslått for Stortinget i år.

I saldert budsjett for 2006 ble det bevilget 240 057,8 mill. kroner på folketrygdens utgiftsside. Senere er det vedtatt økninger i bevilgningen på i alt 4 664,0 mill. kroner:

• – En økning på 672,0 mill. kroner i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2006, jf. St.prp. nr. 66 (2005-2006) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2006.

• – En økning på 3 821,0 mill. kroner i forbindelse med trygdeoppgjøret pr. 1. mai 2006, jf. St.prp. nr. 70 (2005-2006) Om trygdeoppgjeret 2006.

• – En økning på 171,0 mill. kroner i forbindelse med takstoppgjøret for leger, psykologer og fysioterapeuter, jf. St.prp. nr. 71 (2005-2006) Om endringar i statsbudsjettet for 2006 som følgje av takstoppgjera for legar, psykologar og fysioterapeutar.

I tillegg er det foreslått bevilgningsendringer på til sammen -4 792,0 mill. kroner i forbindelse med nysalderingen høsten 2006, jf. St. prp. nr. 14 (2006-2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet, St.prp. nr. 15 (2006-2007) Helse- og omsorgsdepartementet, og St.prp. nr. 18 (2006-2007) Barne- og likestillingsdepartementet. Vel 2,4 mrd. kroner av denne reduksjonen skyldes at bevilgningen til trygdeetaten på kap. 2600 i saldert budsjett er flyttet ut av folketrygden i forbindelse med etableringen av Arbeids- og velferdsetaten 1. juli 2006.

Anslag på regnskap 2006 viser at det oljekorrigerte underskuddet er 2,2 mrd. kroner lavere enn anslått i Gul bok 2007. Etter framleggelsen av Gul bok 2007 innebærer ny informasjon om utgiftsanslagene for de regelstyrte ordningene i folketrygden reduserte utgifter. Samlet trekker øvrige bevilgningsendringer på utgiftssiden fremmet i denne proposisjonen og i omgrupperingsproposisjoner fremmet av andre departementer også i retning av reduserte utgifter. I motsatt retning trekker forslag om inntektsreduksjoner, blant annet utsatt salg av oljeberedskapslagrene. Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås nå 3 mrd. kroner lavere enn i Gul bok 2007.

Det nysalderte budsjettet vil kunne avvike fra det endelige regnskapet. Dette må ses i sammenheng med blant annet usikkerhet om endelig forbruk på regelstyrte utgiftsordninger, skatte- og avgiftsinntekter og nivået på overførte bevilgninger fra 2006 til 2007. Nedenfor gjengis forskyvninger fra det nysalderte budsjettet til endelig regnskap for de senere år og anslag på regnskap for 2006.

Det er fra og med 1995 blitt avsatt midler i Statens pensjonsfond - Utland. Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet til Statens pensjonsfond - Utland ut fra regnskapsførte inntekter og utgifter. Tilbakeføringen fra fondet for å dekke statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd fastlegges imidlertid endelig ved nysalderingen ut fra anslag på regnskap for budsjettåret. Endret netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten etter nysaldert budsjett vil dermed i sin helhet innebære endret netto avsetning i fondet.

Ved at tilbakeføringen til statsbudsjettet fastsettes endelig ved Stortingets behandling av nysalderingsproposisjonen, vil et lavere oljekorrigert underskudd i regnskapet enn forutsatt ved nysalderingen medføre at statsregnskapet gjøres opp med et overskudd. Tilsvarende vil et høyere oljekorrigert underskudd i regnskapet enn forutsatt ved nysalderingen medføre at statsregnskapet gjøres opp med et underskudd, jf. nærmere redegjørelse om denne budsjetteringspraksisen i St.prp. nr. 66 (2005-2006).

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Marianne Aasen Agdestein, Alf E. Jakobsen, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen, lederen Reidar Sandal og Eirin Kristin Sund, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Svein Flåtten, Peter Skovholt Gitmark og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser til at Stortinget i møte 28. november 2006 vedtok å fordele enkelte kapitler under Kommunal- og regionaldepartementets og Landbruks- og matdepartementets budsjett til behandling i finanskomiteen, i tillegg til kapitlene under Finansdepartementets budsjett. Disse kapitlene er behandlet i denne innstillingen.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at finansieringsbehovet for folketrygden i 2006 skal dekkes ved statstilskudd, jf. forslag II under kapittel 7 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det oljekorrigerte underskuddet nå anslås til 57,4 mrd. kroner, som utgjør en reduksjon av underskuddet på hele 13,4 mrd. kroner siden statsbudsjettet for 2006 ble vedtatt. Disse medlemmer merker seg samtidig at statsbudsjettets utgifter har økt med 8,8 mrd. kroner til 665,2 mrd. kroner hvis man holder petroleumsvirksomheten utenfor, og i alt 12 mrd. kroner om petroleumsvirksomheten inkluderes.

For statens inntekter har anslagene også store avvik. Økte skatteinntekter fra fastlandsøkonomien er på 12,2 mrd. kroner. Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er økt med om lag 30 mrd. kroner utover anslag i saldert budsjett for 2006.

Dette understreker at det verken er mulig eller nødvendig å forsøke å finsikte økonomien, slik Stortinget i fullt alvor gjør når det gjelder budsjettbehandlingen. I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet fremhever alle partiene, bortsett fra Fremskrittspartiet, nødvendigheten av å ikke bruke mer oljepenger enn det som opprinnelig er foreslått av Regjeringen. Dette først og fremst fordi det angivelig er viktig av hensyn til rente og kronekurs. Når man så ett år senere foretar en nysaldering av budsjettet, har det gang på gang vist seg at det ikke er like viktig å forholde seg til den samme "stramheten" som i det opprinnelige budsjettet.

Disse medlemmer konstaterer derfor at handlingsregelen ikke er til hinder for en faktisk bruk av oljepenger i et større omfang enn hva som foreslås i ordinært statsbudsjett, men merker seg at man i år noe beleilig har havnet på en netto lavere bruk av oljepenger enn forutsatt i budsjettet, selv om altså utgiftene har økt med 8,8 mrd. kroner.

Dette viser at det i realiteten ikke er så stor forskjell på utgiftene i Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag for 2006 og Regjeringens endelige utgifter som det øvrige partier ynder å fremstille det som. Det er også verdt å fremheve at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett vrir utgiftene over på investeringer, i motsetning til Regjeringen som i større grad har utgifter til offentlig forbruk.

Tallene som fremkommer i nysalderingen for 2006 på skatteinntekter indikerer dessuten at Finansdepartementet har operert med et for høyt provenytap i beregningene de har gjort for disse medlemmer i forbindelse med disse medlemmers foreslåtte skattelettelser. Eksempelvis tilsvarer statens merinntekter av dokumentavgiften den 10-prosentreduksjonen disse medlemmer foreslo for budsjettåret 2006.

I forbindelse med nysalderingen for 2006 mener disse medlemmer det er rom for tre store grep. Nedbetaling av helseforetakenes gjeld med 1 mrd. kroner, nedbetaling av bompengegjelden med 11,6 mrd. kroner og avgiftslettelser på elektrisk kraft til husholdningene.

Disse medlemmer presiserer at nedbetaling av bompengeselskapenes gjeld ikke vil være å betrakte som en kostnad i regnskapsmessig forstand, men som en omplassering av formue fra omløpsmidler til anleggsmidler, og altså en investering i varige verdier, og ikke en reduksjon av nasjonalformuen. Dette fremkommer ikke i budsjettsystemet, ettersom dette er utgiftsbasert, og ikke skiller på kostnader eller investeringer slik et vanlig regnskap mer korrekt ville gjøre. Disse medlemmer mener dette er en svakhet ved systemet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at Regjeringen overlater for mye av konjunkturstyringen til pengepolitikken. Disse medlemmer konstaterer at Norges Bank har oppjustert rentebanen/prognosen to ganger etter valget i 2005, og at renten nå er høyere enn det som ble lagt til grunn i renteprognosen som ble presentert i Nasjonalbudsjettet for 2006 Disse medlemmer mener at konsekvensen av Regjeringens politikk med en ekspansiv finanspolitikk i kombinasjon med dårligere incentiver til privat sparing og utilstrekkelige tiltak for å øke arbeidstilbudet, vil være raskere og større økning i renten. Disse medlemmer viser til sine respektive alternative budsjetter for både 2006 og 2007 hvor partiene reduserte bruken av penger fra pensjonsfondet og fremmet forslag om sterkere incentiver til privat sparing og tiltak for å øke arbeidstilbudet. Dette ville etter disse medlemmers syn dempet presset på renten.

2. Forslag om endringer i skatter og avgifter

2.1 Anslagsendringer for skatter og avgifter

2.1.1 Sammendrag

Tabell 2.1 Forslag om endringer i skatter og avgifter (mill. kroner)

Statsbudsjettets samlede skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge anslås til 553,9 mrd. kroner i 2006, som er om lag 12,2 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett. En betydelig del av denne økningen kan føres tilbake til konjunkturutviklingen. Tallene tar også hensyn til at det i november 2006 er tilbakebetalt et beløp på drøyt 2,7 mrd. kroner fra staten til et stort foretak, etter rettsavgjørelse i en skattetvist. Sammenliknet med Nasjonalbudsjettet 2007 er anslaget for statsbudsjettets samlede skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge justert opp med drøyt 1,5 mrd. kroner.

I det opprinnelige budsjettopplegget er skatte- og avgiftsinntektene beregnet med utgangspunkt i anslag på regnskap for året før. Økningen i anslagene for skatte- og avgiftsinntekter i forhold til saldert budsjett skyldes dels høyere utgangsnivåer for skatteinntektene i 2005, dels at veksten i den faktiske skatte- og avgiftsinngangen gjennom 2006 har vært sterkere enn opprinnelige anslått, noe som må ses i sammenheng med at veksten i norsk økonomi har vært sterkere enn tidligere lagt til grunn. De reviderte skatte- og avgiftsanslagene er basert på opplysninger for innbetalte skatter og avgifter til og med oktober måned, samt oppgaver over utliknede skatter for inntektsåret 2005 for personlige skattytere og selskaper mv. (etterskuddspliktige skattytere). Den nye informasjonen viser betydelig økning i innbetalte skatter fra både personlige skattytere og fra bedrifter, samt en klar oppgang i inntektene fra merverdiavgiften.

Statsbudsjettets inntekter fra skatt på inntekt og formue, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift i 2006 anslås i denne proposisjonen til 306,1 mrd. kroner. Dette er knapt 3,2 mrd. kroner mer enn lagt til grunn i saldert budsjett. Inntektene fra merverdiavgiften anslås nå til 164,5 mrd. kroner i 2006, som er en økning på 7 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett. Inntektene fra særavgifter og toll anslås til 83,3 mrd. kroner i 2006, som er 2,1 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett. Oppjusteringen av særavgiftene skyldes blant annet høyere inntekter fra engangsavgiften for motorkjøretøyer.

Skatter og avgifter fra petroleums- virksom­heten

Betalte skatter og avgifter i petroleumssektoren anslås nå til 217,3 mrd. kroner, inkludert CO2-avgift, som er 21,2 mrd. kroner høyere enn anslaget i saldert budsjett. Anslaget for betalte skatter er økt med 19,6 mrd. kroner. Økningen skyldes at den gjennomsnittlige oljeprisen hittil i år ligger 70 kroner per fat over anslaget i saldert budsjett. Den høye oljeprisen må ses i sammenheng med fortsatt sterk vekst i etterspørselen etter olje, kombinert med usikkerhet rundt oljetilbudet fra viktige produsentland. I motsatt retning trekker petroleumsproduksjonen, som vil bli lavere i 2006 enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Innbetalt avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen anslås nå til 3,4 mrd. kroner, som er 0,2 mrd. kroner lavere enn anslått i saldert budsjett. Produksjonsavgiften er avviklet med virkning fra 2006. Det er likevel blitt betalt inn 41 mill. kroner i 2006, som påløp i 2005. Arealavgiften ble anslått til 0,5 mrd. kroner i saldert budsjett. Dette anslaget er nå økt til 2,3 mrd. kroner. Økningen skyldes en omlegging av arealavgiften fra og med 2007 for å styrke incentivene til aktivitet i tildelt areal. Provenyeffektene av omleggingen var usikre, og avhengig av i hvilken grad selskapene tilbakeleverte passivt areal. Det har nå vist seg at relativt lite areal er søkt tilbakelevert innen fristen i 2006. Innbetalingsfristen for avgiften er dessuten endret slik at påløpt arealavgift for 2007 vil bli innbetalt innen siste virkedag i 2006, og ikke i starten av 2007 slik tidligere praksis ville medført.

2.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre konstaterer at skatte- og avgiftsinntektene fra Fastlands-Norge anslås å bli om lag 12,2 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett for 2006. Disse medlemmer mener at dette bekrefter at partiene i den rød-grønne koalisjonen tar feil når de hevder at det politiske valget står mellom skattelettelser og mer penger til fellesskapet. Tvert imot viser tallene at regjeringen Bondevik IIs skattelettelser sammen med en ansvarlig økonomisk politikk og gode internasjonale konjunkturer har bidratt til flere og tryggere arbeidsplasser og økte skatteinntekter. Dermed har lavere skatt bidratt til mer penger til fellesskapet, og økte muligheter til å bygge ut velferden både i kommunene og nasjonalt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at anslaget for samlede skatte- og avgiftsinntekter i saldert budsjett har økt med ca. 33,5 mrd. kroner, hvorav 12,2 mrd. kroner knytter seg til Fastlands-Norge. Disse medlemmer konstaterer at statens inntektstap som følge av Fremskrittspartiets forslag til reduksjoner i skatter og avgifter for 2006 ville vært langt lavere enn det som er lagt til grunn i de beregningene Finansdepartementet presenterte i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2006, og at den beregnede merbruken av oljepenger i Fremskrittspartiets alternative budsjett ble satt for høyt.

Disse medlemmer viser til at en rekke skatter og avgifter som disse medlemmer foreslo redusert, i realiteten kunne vært redusert uten provenytap for staten. Statens inntekter av dokumentavgiften øker for 2006 anslagsvis med 478 mill. kroner. Denne avgiften kunne uten inntektstap vært redusert med om lag 10 pst. Det er det samme som disse medlemmer foreslo å redusere den med for 2006.

Statens inntekter av engangsavgiften for nye biler øker for 2006 anslagsvis med 2 113 mill. kroner. Dette tilsvarer en lettelse i engangsavgiften på 16,2 pst. Disse medlemmer foreslo i sitt alternative budsjett for 2006 å redusere engangsavgiften med 10 pst., hvilket kunne vært gjort uten inntektstap for staten. Tar man hensyn til at provenyet av noen av de andre avgiftene knyttet til bil er redusert, kunne engangsavgiften likevel vært redusert med 14,5 pst. uten inntektstap for staten. Disse medlemmer viser også til at EU-kommisjonen anbefaler Norge å fase ut engangsavgiften på nye biler ut fra hensynet til fungerende konkurranse.

Statens inntekter av merverdiavgiften øker for 2006 anslagsvis med 6 995 mill. kroner. Disse medlemmer foreslo å sette merverdiavgift på mat til 11 pst. og å sette lav merverdiavgiftssats til 7 pst. Dette ville ifølge beregninger fra Finansdepartementet medføre et inntektstap for staten på 1 270 mill. kroner. De nye tallene for statens inntekter av merverdiavgift viser at dette sannsynligvis er langt fra tilfellet. En ny beregning fra Finansdepartementet illustrerer til sammenligning dette, jf. Finansdepartementets svar på spørsmål nr. 3 fra Fremskrittspartiet i forbindelse med nysalderingen for 2006. Istedenfor å øke inntektene fra merverdiavgiften kunne den generelle merverdiavgiftssatsen vært satt til 23,6 pst.

Statens inntekter av arveavgiften øker for 2006 anslagsvis med 119 mill. kroner. Dette tilsvarer et bunnfradrag i arveavgiften, dersom man legger til grunn påløpte inntekter, på kr 277 500, og innslagspunkt for høyeste sats på kr 577 500. For 2006 er imidlertid bunnfradraget på kr 250 000, og disse medlemmer foreslo å doble innslagspunktene.

Statens inntekter av toppskatten øker for 2006 anslagsvis med 2 460 mill. kroner. Disse medlemmer foreslo å sette toppskatten for 2006 til 7 pst. Dersom staten ikke skulle tatt inn mer i skatt enn lagt til grunn i budsjettet for 2006, kunne toppskatten trinn 1 være 5,5 pst. En slik reduksjon ville altså ikke gitt inntektstap for staten. Ser man dette under ett med reduksjonen i statens inntekter fra fellesskatten, kunne satsen for toppskatt trinn 1 likevel vært 7,5 pst. uten tap av inntekter.

Disse medlemmer viser til representantforslaget Dokument nr. 8:3 (2006-2007) om å halvere merverdiavgift på strøm og fjerne elektrisitetsavgift. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer forslag i nysalderingen for 2006 om å fjerne forbruksavgiften på elektrisk kraft, samt forslag om halv merverdiavgift på elektrisk kraft med virkning fra 1. november 2006 til 31. desember 2006. Disse medlemmer viser også til tilsvarende forslag i sitt alternative budsjett for 2007 for perioden 1. januar til 1. mars.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

3. Forslag om endringer av inntekter og utgifter

3.1 Finansdepartementet

3.1.1 Kap. 24 Regjeringsadvokaten

Post 1 Driftsutgifter og post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Regjeringsadvokatens prosessutgifter og utgifter til leie av advokater dekkes over kap. 24 Regjeringsadvokaten post 21 Spesielle driftsutgifter. På grunn av stor sakstilgang og midlertidig ledighet i stillinger, har Regjeringsadvokaten i en periode økt bruken av eksterne advokater. Dette har vært nødvendig for at sakene skal kunne berammes så raskt som domstolene ønsker. For å dekke den økte bruken av eksterne advokater foreslås det at bevilgningen på kap. 24 Regjeringsadvokaten post 21 Spesielle driftsutgifter, økes med 1,2 mill. kroner. Økningen foreslås dekket ved en tilsvarende nedsettelse av samme kapittel post 1 Driftsutgifter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.1.2 Kap. 1600 Finansdepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det foreslås at bevilgningen på kap. 1600 Finansdepartementet post 1 Driftsutgifter, blir redusert med 11,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.1.3 Kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Ved behandlingen av St.prp. nr. 66 (2005-2006) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2006, jf. Innst. S. nr. 205 (2005-2006), ble kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten post 1 Driftsutgifter, økt med 5,5 mill. kroner i anledning endrede regler for beregning av engangsavgift ved førstegangs registrering av brukt­importerte motorkjøretøy. Av økningen gjaldt 1,25 mill. kroner etableringsutgifter og 4,25 mill. kroner driftsutgifter for 2. halvår 2006. Ny ordning er blitt forsinket og vil først iverksettes i løpet av første halvår 2007. Etableringsutgiftene ventes å medgå, mens bevilgningsøkningen til driftsutgifter foreslås trukket tilbake.

Toll- og avgiftsetaten har i 2006 hatt både en tettere oppfølging av vektårsavgift og vrakpantordningen, og en skjerpet oppfølging av tollkredittordningen og særavgiftene. De direkte innkrevingsutgiftene (gebyrer) ventes av denne grunn å bli 1,2 mill. kroner høyere enn hittil antatt. Når innkrevingen fører fram, kommer gebyrene til inntekt, jf. forslag under kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten.

Samlet innebærer ovenstående at kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten post 1 Driftsutgifter, foreslås redusert med 3,05 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.1.4 Kap. 1618 Skatteetaten

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen på kap. 1618 Skatteetaten post 21 Spesielle driftsutgifter, dekker bl.a. skatteetatens og de kommunale skatteoppkrevernes utgifter til innkreving av skatter og avgifter. Ved behandlingen av St.prp. nr. 66 (2005-2006) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2006, jf. Innst. S. nr. 205 (2005-2006), ble denne posten økt med 7,0 mill. kroner, til 114,0 mill. kroner. Antallet begjæringer om og avholdelser av utleggsforretninger har gått ned i den senere tid. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på kap. 1618 Skatteetaten post 21 Spesielle driftsutgifter, med 10,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.1.5 Kap. 1631 Senter for statlig økonomistyring

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Senter for statlig økonomistyring (SSØ) vil i 2006 ha økte utgifter til kjøp av tjenester fra andre, knyttet til systemdrift, lisenser mv., i forbindelse med innføring av nytt lønns- og personalsystem hos kundene. Merutgiftene utgjør 14,9 mill. kroner i 2006. Disse tredjepartskostnadene viderefaktureres til kundene slik at inntektene økes tilsvarende, jf. omtale nedenfor.

SSØ har i 2006 i tillegg en ekstraordinær engangsutgift på 1,6 mill. kroner, knyttet til IT-lisenser.

Bevilgningen på kap. 1631 Senter for statlig økonomistyring post 1 Driftsutgifter, foreslås økt med i alt 16,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.1.6 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift

Post 72 Tilskudd til private og ideelle­ virksomheter, overslagsbevilgning

Sammendrag

En generell ordning for kompensasjon for merverdiavgift til kommunesektoren ble innført fra 1. januar 2004. Kompensasjon til kommuner og fylkeskommuner bevilges over kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift post 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, mens kompensasjon til enkelte private og ideelle virksomheter som omfattes av ordningen, bevilges over samme kapittel post 72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter.

På grunnlag av regnskapstall og anslått betalingsutvikling ut året foreslås det at bevilgningen på kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift post 72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter, økes med 200 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.1.7 Kap. 1650 Statsgjeld, renter m.m.

Post 89 Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Sammendrag

Innløsningen av kontolånsinnskuddene fra Statens pensjonsfond - Norge, jf. omtale under kap. 4651 Statsgjeld m.m., innebærer at renter som er påløpt i 2006, men avtalt betalt i 2007, kommer til forfall i år. Dette innebærer isolert sett en økning på 3 710 mill. kroner under kap. 1650 post 89. Overkurser som betales til staten når kontolånsinnskuddene mottas, vil normalt avskrives over innskuddets forventede løpetid. Ved innløsning vil ikke-avskrevne overkurser bli utgiftsført, noe som isolert sett innebærer en økning på 4 106 mill. kroner. Konvertering av en del av kontolånsinnskuddene til omsettelige verdipapirer gjøres gjennom en rettet emisjon av statspapirer. De innbetalte, påløpte renter på de emitterte statspapirene vil isolert sett innebære en reduksjon i bevilgningen på 305 mill. kroner. I tillegg kommer anslagsendringer som fører til en økning under kap. 1650 post 89, på 326 mill. kroner.

Totalt foreslås bevilgningen økt med 7 837 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.1.8 Kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning

Post 98 Avdrag på innenlands statsgjeld, overslagsbevilgning

Sammendrag

Innløsningen av kontolånsinnskuddene fra Statens pensjonsfond - Norge, jf. omtale under kap. 4651 Statsgjeld m.m., innebærer en nedbetaling av statens gjeld. Kap. 1651 post 98 foreslås derfor økt med 103 450 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.1.9 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I saldert budsjett 2006 er det på kap. 2309 Tilfeldige utgifter post 1 Driftsutgifter bevilget 5 969,7 mill. kroner. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006 ble bevilgningen på kap. 2309 økt med til sammen 109,3 mill. kroner, til 6 079,0 mill. kroner.

Bevilgningen på kap. 2309 skal blant annet stå som motpost til tilleggsbevilgninger i forbindelse med lønnsoppgjøret for statsansatte, reguleringen av folketrygdens grunnbeløp, takstoppgjøret for leger, fysioterapeuter og psykologer og oppgjøret for vernepliktige. I proposisjoner som ble fremmet i vårsesjonen, ble utgiftene til disse formålene anslått til i alt 5 376,7 mill. kroner. Oppdatert informasjon om de budsjettmessige konsekvensene i 2006 som følge av lønnsoppgjøret i staten, viser imidlertid at Stortingets vedtak på kap. 2315 Lønnsreguleringer for arbeidstakere i det statlige tariffområdet er 13,8 mill. kroner for lavt. Det innebærer at bevilgningen på kap. 2309 må settes ned med 5 390,5 mill. kroner for å dekke inntektsoppgjør, trygdeoppgjør mv.

Det er per 30. september 2006 regnskapsført utgifter på til sammen 15,1 mill. kroner direkte på kap. 2309. I tillegg vil det ved Finansdepartementets samtykke eller kongelig resolusjon bli gitt adgang til netto overskridelser under de enkelte departementenes budsjettkapitler. Hvor mye som vil bli regnskapsført på dette kapitlet de tre siste månedene av året, og samlet omfang av overskridelsessamtykker, er usikkert. På denne bakgrunn bør det i likhet med praksis fra tidligere år, gjenstå om lag 50 mill. kroner under kap. 2309 etter nysalderingen.

Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn redusert med 6 029,1 mill. kroner, hvorav dekning av bevilgninger til lønnsoppgjør, trygdeoppgjør mv. utgjør 5 390,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.1.10 Kap. 2315 Lønnsregulering for arbeids­takere i det statlige tariffområdet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 69 (2006-2007), jf. Innst. S. nr. 235 (2005-2006) ble kap. 2315 bevilget med 1 200,0 mill. kroner til dekning av utgifter ved lønnsreguleringen for arbeidstakere i det statlige tariffområdet. Finansdepartementet fikk fullmakt til å fordele bevilgningen på de av departementenes poster som har lønnsbevilgning. De endelige beregningene viser at virkningene på statsbudsjettet for 2006 av lønnsoppgjøret for 2006 er 13,8 mill. kroner høyere enn opprinnelig antatt. Det foreslås derfor at bevilgningen under kap. 2315 økes med 13,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.1.11 Kap. 4602 Kredittilsynet

Post 1 Bidrag fra tilsynsenhetene

Sammendrag

Som kompensasjon for virkningene av lønnsoppgjøret i 2006 er Kredittilsynet tildelt 3,5 mill. kroner. Ettersom virksomheten er selvfinansiert, foreslås kap. 4602 Kredittilsynet post 1 Bidrag fra tilsynsenhetene, økt med samme beløp, fra 165,2 til 168,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.1.12 Kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten

Post 1 Ekspedisjonsgebyr post 3 Refunderte pante- og tinglysingsgebyrer og post 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner

Sammendrag

På grunnlag av nye anslag foreslås det følgende endringer av bevilgningene under kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten:

• – Post 1 reduseres med 1,5 mill. kroner

• Post 3 økes med 1,1 mill. kroner

• – Post 11 økes med 5,0 mill. kroner.

Lavere inntekt på post 1 Ekspedisjonsgebyr, henger sammen med at området for gebyrlegging ble redusert fra 1. juli 2005, uten at dette ble hensyntatt i budsjettforslaget for 2006. Årsaken til oppjusteringen med 1,1 mill. kroner av post 3 Refunderte pante- og tinglysingsgebyrer, er skjerpet oppfølging av krav, jf. omtale under kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.1.13 Kap. 4618 Skatteetaten

Post 1 Refunderte utleggs- og tinglysings­gebyr og post 5 Gebyr for utleggsforretninger

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 1618 Skatteetaten. Det foreslås følgende endringer av bevilgningene under kap. 4618 Skatteetaten:

• – Post 1 reduseres med 6,7 mill. kroner

• – Post 5 reduseres med 4,0 mill. kroner.

Ved behandlingen av St.prp. nr. 66 (2005-2006) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2006, jf. Innst. S. nr. 205 (2005-2006), ble post 1 Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr, økt med 1,7 mill. kroner, mens post 5 Gebyr for utleggsforretninger, ble økt med 3,3 mill. kroner. Færre begjæringer om og avholdelser av utleggsforretninger har medført lavere inntekter på kap. 4618 Skatteetaten postene 1 Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr og 5 Gebyr for utleggsforretninger.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.1.14 Kap. 4631 Senter for statlig økonomistyring post 1 Økonomitjenester og post 2 Andre inntekter

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 1631 Senter for statlig økonomistyring. Kap. 4631 Senter for statlig økonomistyring post 1 Økonomitjenester, foreslås økt med 6,9 mill. kroner. Samme kapittel post 2 Andre inntekter, foreslås økt med 8,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.1.15 Kap. 4634 Statens innkrevingssentral

Post 81 Bøter, inndragninger post 84 Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m. og post 85 ­Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning

Sammendrag

På grunnlag av nye anslag foreslås det følgende endringer i bevilgningene under kap. 4634 Statens innkrevingssentral:

• – Post 81 økes med 170 mill. kroner

• – Post 84 reduseres med 20 mill. kroner

• – Post 85 økes med 25 mill. kroner.

Økningen under post 81 Bøter, inndragninger, knytter seg særlig til to uvanlig store forelegg på til sammen 100 mill. kroner og at antallet forelegg som følge av automatisk trafikkontroll har økt mer enn forutsatt. Nedjusteringen av post 84 Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m., skyldes i hovedsak forskjøvet frist for innlevering av regnskap via Altinn. Andelen ikke leverte regnskaper har økt i 2006, men inntektsvirkningen av denne økningen forventes i liten grad å komme i år. Under post 85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning, er det en nedgang fra 2005 i tilgangen på nye, misligholdte lån, men dette blir mer enn motvirket av høyere innkrevingsprosent.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.1.16 Kap. 4651 (Nytt) Statsgjeld m.m.

Post 50 (Ny) Tilbakeføring av kapital fra ­Statens pensjonsfond - Norge

Sammendrag

Innløsningen av kontolånsinnskuddene fra Statens pensjonsfond - Norge, jf. omtale under post 95 nedenfor, innebærer en nedskrivning av den delen av kapitalen som fondet mottar som inntekt i forbindelse med innløsningstransaksjonen. Dette beløpet tilsvarer påløpte renter og ikke avsatte over-/underkurser, og anslås til 7 511 mill. kroner. Beløpet foreslås inntektsført på nytt kap. 4651 Statsgjeld m.m. post 50 Tilbakeføring av kapital fra Statens pensjonsfond - Norge.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 95 (Ny) Tilbakeføring av kapital fra ­Statens pensjonsfond - Norge

Sammendrag

I St.meld. nr. 2 (2005-2006) Revidert nasjonalbudsjett 2006 la departementet opp til å konvertere en del av Statens pensjonsfond - Norges kontolånsinnskudd til ordinære omsettelige statspapirer, og å nedskrive resten av kontolånene fra fondet. Komitéflertallet hadde ingen merknader, jf. Budsjett-innst. S. II (2005-2006).

Konverteringen og nedskrivningen vil skje gjennom følgende tre transaksjoner:

• – Innløsning av fondets kontolån til statskassen til markedsverdi

• – En rettet emisjon av statspapirer til fondet med markedsverdi lik det beløp som skal konverteres

• – Tilbakeføring av kapital fra fondet til statskassen, tilsvarende markedsverdien av kontolånene minus markedsverdien av den rettede emisjonen.

Alle tre transaksjoner vil bli gjennomført med oppgjør på én og samme dag og går mot hverandre slik at det ikke skjer noen betaling mellom statskassen og fondet. Transaksjonene vil til sammen virke nøytralt på budsjettbalansen og på likviditeten i pengemarkedet.

Transaksjonene vil gjennomføres med oppgjør 29. desember 2006. Den faktiske porteføljen vil etter dette være i tråd med den nye forskriften for forvaltningen av Statens pensjonsfond - Norge, som trer i kraft fra 1. januar 2007. I en kort overgangsperiode vil det således være enkelte avvik mellom faktisk portefølje og nåværende investeringsretningslinjer som følger av Folketrygdfondets reglement, fastsatt av Stortinget 20. juni 1997, og utfyllende bestemmelser fra Finansdepartementet.

Det skilles mellom tidligere innskutt og akkumulert kapital, og inntekt som Statens pensjonsfond - Norge mottar som en direkte følge av innløsningen. Sistnevnte foreslås ført på kap. 4651 post 50, jf. omtale ovenfor, mens den innskutte og akkumulerte kapitalen som anslås til 96 235 mill. kroner, foreslås ført på kap. 4651 post 95 Tilbakeføring av kapital fra Statens pensjonsfond - Norge.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.1.17 Kap. 5309 Tilfeldige inntekter

Post 29 Ymse

Sammendrag

I saldert budsjett 2006 ble det på kap. 5309 Tilfeldige inntekter post 29 Ymse bevilget 587,7 mill. kroner. Av dette var 475 mill. kroner knyttet til ekstraordinære eiendomssalg i Statsbygg, hvorav 450 mill. kroner gjaldt Vestbanetomten. Videre er det lagt til grunn 60 mill. kroner i inntekter fra tilbakeføring av tidligere utbetalte tilskuddsmidler til den gamle EØS-finansieringsordningen og 50 mill. kroner i øvrige tilfeldige inntekter. I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 66 (2005-2006) ble bevilgningen redusert med 450 mill. kroner som følge av at det ikke kunne legges til grunn inntekter fra salg av Vestbanetomten i 2006. Bevilgningen utgjør etter dette 137,7 mill. kroner.

Under dette kapitlet inntektsføres i tillegg uforutsette inntekter som det ikke er naturlig å føre under andre kapitler. I saldert budsjett er det lagt til grunn om lag 50 mill. kroner i slike uforutsette inntekter i 2006. På bakgrunn av regnskapstall per 30. september og forventede inntekter i 4. kvartal, anslås slike uforutsette inntekter nå til knapt 120 mill. kroner. Tilbakeførte tilskuddsmidler mv. som gjelder Utenriksdepartementet utgjør en vesentlig del av disse merinntektene.

Samlet foreslås bevilgningen under kap. 5309 Tilfeldige inntekter økt med 64,7 mill. kroner til 202,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.1.18 Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer

Post 91 Alminnelige fordringer

Sammendrag

Bevilgningen dekker en rekke mindre tilbakebetalinger som det ikke er hensiktsmessig å budsjettere på egne kapitler og tilbakebetalinger som skulle vært innbetalt i tidligere budsjettår. Nivået på bevilgningen kan derfor variere sterkt mellom de enkelte budsjettår og er dermed vanskelig å anslå. Som følge av at det bare er regnskapsført 14 000 kroner på denne posten i årets tre første kvartaler og inntektene vanligvis kommer i siste kvartal, foreslås bevilgningen redusert med 6,1 mill. kroner fra 11,3 mill. kroner til 5,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 95 (Ny) Avdrag på lån til Jugoslavia

Sammendrag

På bakgrunn av en avtale i Paris-klubben fikk Serbia og Montenegro ettergitt 30 pst. av gjelden i begynnelsen av 2006, mot tidligere forutsatt i 2005. Dette belastes bistandsbudsjettets kap. 164 post 71 og inntektsføres her. Det foreslås derfor en bevilgning på 3,2 mill. kroner under kap. 5341 post 95.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.1.19 Kap. 5584 Andre avgifter

Post 70 (Ny) Etterslep, utgåtte avgifter

Sammendrag

På denne posten føres alle inntekter og utgifter knyttet til utgåtte avgifter på toll- og avgiftsetatens område, jf. nærmere orientering i St.prp. nr. 34 (2003-2004). Det foreslås bevilget kr 550 000 under post 70 Etterslep, utgåtte avgifter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.1.20 Kap. 5605 Renter av statskassens kontant­beholdning og andre fordringer

Post 82 Av innenlandske verdipapir

Sammendrag

På bakgrunn av oppdaterte regnskapstall foreslås det at bevilgningen økes med 14,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 83 Renter av alminnelige fordringer

Sammendrag

Posten omfatter renteinntekter på statens regnskapsføreres innskudd i Norges Bank og andre steder, utlån som forvaltes av Finansdepartementet og andre departementer og renteinntekter av likviditetslån til industrien som forvaltes av Innovasjon Norge. Det foreslås at bevilgningen økes med 30 mill. kroner i henhold til oppdaterte regnskapstall.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 86 Av statskassens foliokonto i Norges Bank

Sammendrag

Statens kontantbeholdning varierer gjennom året i takt med løpende inntekter og utgifter for staten. Statens kontantbeholdning må også ses i sammenheng med likviditetsstyringen i pengepolitikken og statens låneopptak. Statens finansieringsbehov dekkes dels ved trekk på kontantbeholdningen og dels ved låneopptak innenlands. Innskuddene i Norges Bank forrentes til en rente som beregnes på bakgrunn av renten banken får på sine fordringer, som i stor grad består av valutareservene.

Gjennomsnittlig innestående i 2006 vil bli høyere enn tidligere lagt til grunn. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen med 708,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 88 Av lån under opptrekk

Sammendrag

I 2002 ble det opprettet en låneordning for de regionale helseforetakene og Svinesundforbindelsen AS. Rentene kapitaliseres og tillegges lånene gjennom en egen lånebevilgning for opptrekksrenter under de respektive departementene. Post 88 er den motsvarende inntektsposten. Som følge av endringer i anslaget på kap. 732 post 91 og kap. 1322 post 92 foreslås bevilgningen under kap. 5605 post 88, økt med 40,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.2 Kommunaldepartementet

3.2.1 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571)

Post 21 Kunnskapsutvikling og drift av ­inntektssystemet

Sammendrag

Kjøp av data og ulike tjenester knyttet til drift av inntektssystemet blir finansiert over posten. Det blir også brukt midler fra posten til å initiere forskning og innhenting av kunnskap innenfor hele det kommunaløkonomiske området.

Det vil i høst bli nedsatt et utvalg bestående av representanter fra de politiske partiene på Stortinget som skal gjennomgå inntektssystemet. Gjennomgangen vil bli finansiert over denne budsjettposten, herunder midler til utredninger/forskningsprosjekter.

På bakgrunn av at det er knyttet usikkerhet til framdriften av utredninger/forskningsprosjekter, foreslås det at posten tilføyes stikkordet "kan overføres".

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak III under kapittel 7 nedenfor.

Post 60 Innbyggertilskudd

Sammendrag

I forbindelse med lønnsoppgjøret i kommunal sektor varslet Regjeringen et statlig bidrag på 90 mill. kroner til dekning av kommunesektorens kostnader ved inngåelse av ny avtale. 65 mill. kroner foreslås bevilget til kommunene.

Det foreslås derfor at kap. 571 post 60 Innbyggertilskudd økes med 65 mill. kroner til 30 990 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.2.2 Kap. 3571 Tilbakeføring av forskudd ­ (jf. kap. 571)

Post 90 Tilbakeføring av forskudd

Sammendrag

Ved behandlingen av St.prp. nr. 65 (2004-2005) fikk Kommunal- og regionaldepartementet fullmakt til å gi inntil 200 mill. kroner i 2005 i forskudd på rammetilskudd for 2006 til kommunene. Regnskapet for 2005 viser at det ble utbetalt 85,301 mill. kroner i forskudd på rammetilskuddet for 2006 til kommuner. Utbetalte forskudd i 2005 skal tilbakeføres til staten i 2006. Det foreslås derfor en bevilgning på 85,301 mill. kroner på kap. 3571 post 90 Tilbakeføring av forskudd.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.2.3 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkes­kommuner (jf. kap. 3572)

Post 60 Innbyggertilskudd

Sammendrag

Det foreslås en tilleggsbevilgning på 25 mill. kroner til fylkeskommunene knyttet til lønnsoppgjøret i kommunal sektor, jf. nærmere omtale under kap. 571 post 60.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.3 Landbruks- og matdepartementet

3.3.1 Kap. 5545 Miljøavgifter i landbruket

Post 71 Miljøavgift, plantevernmidler

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen med 14 mill. kroner. Reduksjonen skyldes lavere omsetning av plantevernmidler høsten 2006.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.3.2 Kap. 5571 Totalisatoravgift

Post 70 Avgift

Sammendrag

Posten foreslås økt med 4 mill. kroner på grunn av økning i omsetning av totalisatorspill i forhold til tidligere prognoser.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.3.3 Kap. 5651 Aksjer i selskap under ­Landbruks- og matdepartementet

Post 80 Utbytte

Sammendrag

I samsvar med vedtak i generalforsamlingen i Kimen Såvarelaboratoriet AS 22. mars 2006 ble Landbruks- og matdepartementet tildelt utbytte fra selskapet på kr 204 000 for resultatåret 2005.

I samsvar med vedtak i generalforsamlingen i Graminor AS 25. april 2006 ble Landbruks- og matdepartementet tildelt utbytte fra selskapet på kr 448 000 for resultatåret 2005.

Da det ikke var budsjettert med utbytte fra disse selskapene, foreslår Landbruks- og matdepartementet at bevilgningen på kap. 5651 post 80 økes med kr 652 000 til kr 1 402 000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.4 Statens pensjonsfond - Utland

3.4.1 Kap. 2800 Statens pensjonsfond - Utland (jf. kap. 5800)

Post 50 Overføring til fondet

Sammendrag

I saldert budsjett for 2006 ble det under kap. 2800 post 50 bevilget 327 939 mill. kroner. Grunnlaget for overføringen er statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Bevilgningen foreslås endret i denne proposisjonen med 29 980 mill. kroner slik at samlet bevilgning under kap. 2800 post 50 blir 357 919 mill. kroner. Overføringen til Statens pensjonsfond - Utland vil først bli fastsatt endelig i forbindelse med avleggelsen av regnskapet for 2006, basert på regnskapsførte inntekter fra petroleumsvirksomheten.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.4.2 Kap. 5800 Statens pensjonsfond - Utland (jf. kap. 2800)

Post 50 Overføring fra fondet

Sammendrag

Under kap. 5800 ble det i fjor høst som overføring fra Statens pensjonsfond - Utland, bevilget 70 795 mill. kroner for å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Det anslås nå et oljekorrigert underskudd på 57 372 mill. kroner. Det foreslås at det kun tilbakeføres nok midler til å dekke det oljekorrigerte underskuddet i nysaldert budsjett 2006. Samlet sett foreslås derfor overføringen fra Statens pensjonsfond - Utland redusert med 13 423 mill. kroner til 57 372 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forslag om halvert merverdiavgift på elektrisk kraft og fjerning av forbruksavgiften på elektrisk kraft i tidsrommet 1. november 2006 til 31. desember 2006, nedbetaling av bompengegjeld for å fjerne bomstasjoner på landets veistrekninger med 11,6 mrd. kroner, samt til Innst. S. nr. 77 (2006-2007) under Arbeids- og sosialkomiteen, og Fremskrittspartiets bevilgningsforslag i denne på til sammen 13,7 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår at dette dekkes inn ved økt bevilgning under kap. 5800 post 50. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å øke kap. 5800 post 50 med kr 14 087 700 000.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

3.5 Statens finansieringsbehov

3.5.1 Kap. 5999 Statslånemidler

Post 90 Lån

Sammendrag

Bevilgningen knyttet til statslånemidler er en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter inkludert lånetransaksjoner. Bevilgningen motsvarer dermed statsbudsjettets brutto finansieringsbehov. Ved at ny­saldert budsjett viser et samlet brutto finansieringsbehov på 29 916 mill. kroner foreslås samme beløp bevilget på kap. 5999.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å sette av 1 mrd. kroner til å nedbetale sykehusgjeld. Disse medlemmer går dessuten imot Regjeringens forslag om å tilføre Statkonsult 20 mill. kroner i styrket egenkapital, jf. Innst. S. nr. 78 (2006-2007). På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å øke kap. 5999 post 90 med kr 980 000 000.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

4. Andre merknader og forslag fremmet under komiteens behandling

4.1 Kap. 1323 Bompengeprosjekter

4.1.1 Post 70 Sletting av bompengeselskapenes gjeld på veiprosjekter pr. 31. desember 2006, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at et sterkt økende antall veiprosjekter i Norge er finansiert gjennom at bompengeselskaper har lånt penger i markedet for deretter å gjennomføre utbygging av veiprosjekter. I tillegg til ovennevnte er det flere bompengeprosjekter som er ferdig prosjektert og klare til oppstart.

Disse medlemmer viser til at disse lånene blir betjent ved at bilistene betaler bompenger for å bruke den ferdig bygde veien, eller der veien er planlagt bygget. Disse medlemmer viser videre til at de fleste prosjektene er ferdig bygget, mens andre er under utbygging. I tillegg er det også vedtatt å gjennomføre en del veiprosjekter. Felles for alle disse prosjektene er at pengene allerede er brukt eller bundet til prosjektet. Disse medlemmer mener med bakgrunn i misforholdet mellom de totale innbetalte avgifter fra bilistene og bruken av midler til veiformål, at det er grunnlag for ettergivelse av gjelden til bompengeselskapene og ekstraordinære bevilgninger til de prosjekter som allerede er bestemt finansiert gjennom bompengeinnkreving. En slik finansiering av veiprosjekter vil ikke skape vesentlig økt etterspørsel i markedet da midlene enten er bundet eller allerede brukt. Oppgitt bompengegjeld pr. 31.desember 2005 er 11,6 mrd. kroner iht. til svar på Fremskrittspartiets spørsmål nr. 149 til Finansdepartementet i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2007.

Disse medlemmer minner om det tidligere vedtak om sletting av gjelden til Gardermobanen på rundt 7 mrd. kroner, hvor hovedargumentet for slettingen var at pengene allerede var brukt. En sletting av bompengegjelden burde være en identisk problemstilling.

Disse medlemmer viser til at beløpet på 11,6 mrd. kroner ikke omfatter bompengeprosjekter vedtatt i 2006, ei heller låneopptak på eldre bompengeprosjekter opptatt i 2006. Disse medlemmer ønsker at veiprosjekter som omfattes av disse to forhold også beregnes og legges frem for Stortinget i egen sak.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene med 11,6 mrd. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett, og fremmer følgende forslag:

II

Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om bompengefinansierte prosjekter vedtatt av Stortinget i 2006, samt evt. ny bompengegjeld opptatt i 2006 for andre bompengefinansierte prosjekter. Prosjektene har ulikt innhold i form av vei- og kollektivtiltak og har ulik fremdrift. Saken skal gi grunnlag for vedtak om statlig gjeldsovertakelse og gjeldssletting for veiprosjektene. Stortinget ber Regjeringen vurdere alternativ løsning der staten trer inn som debitor i bompengeselskapenes gjeld pr. 31. desember 2006, og derved overtar den fastlagte nedbetalingen på vegne av trafikantene."

4.2 Kap. 3732 Regionale helseforetak

4.2.1 Post 90 Avdrag på investeringslån

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er bekymret over den gjeldsbelastningen de regionale helseforetakene har opparbeidet seg. Når helseforetakene har et akkumulert underskudd som ved utgangen av 2006 kan nærme seg 7,5 mrd. kroner, blir de regionale helseforetakenes økonomiske handlingsrom svært begrenset. Det akkumulerte underskuddet gjør at likviditeten blir presset. Disse medlemmer mener en gjeldslette er helt nødvendig for at de regionale helseforetakene skal kunne klare å få kontroll på både gjeld og samtidig ha en tilfredsstillende likviditet. De regionale helseforetakenes lånesaldo per 31. desember 2005 var på 8 554,1 mill. kroner, som er brukt til investeringer. Disse medlemmer foreslår at den samlede gjelden til staten reduseres med 1 mrd. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

5. Ny saldering av statsbudsjettet for 2006

Komiteen viser til at forslaget fra komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er ført opp under kapittel 7 Komiteens tilråding. Forslagene fra komiteens mindretall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, er ført opp under kapittel 6 Forslag fra mindretall.

6. Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 1

I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endringer:

Forslag 2

Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om bompengefinansierte prosjekter vedtatt av Stortinget i 2006, samt ev. ny bompengegjeld opptatt i 2006 for andre bompengefinansierte prosjekter. Prosjektene har ulikt innhold i form av vei- og kollektivtiltak og har ulik fremdrift. Saken skal gi grunnlag for vedtak om statlig gjeldsovertakelse og gjeldssletting for veiprosjektene. Stortinget ber Regjeringen vurdere alternativ løsning der staten trer inn som debitor i bompengeselskapenes gjeld pr. 31. desember 2006, og derved overtar den fastlagte nedbetalingen på vegne av trafikantene.

7. Komiteens tilråding

Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

I

I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endringer:

II

Stortinget samtykker i at folketrygdens finansieringsbehov for 2006 dekkes ved statstilskudd.

III

Tilføyelse av stikkord

Stortinget samtykker i at bevilgningene under kap. 571 Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571) post 21 Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet tilføyes stikkordet "kan overføres".

Oslo, i finanskomiteen, den 14. desember 2006