Årlige nybygg utgjør i underkant av 2 pst. av den totale bygningsmassen
i landet. Det betyr at nye krav i utgangspunktet får liten virkning
i forhold til den totale bygningsmassen. En stor del av byggesakene gjelder
imidlertid utbedring, tilbygging, påbygging, ombygging av eksisterende
byggverk.
"Byggverk" omfatter både bygninger, konstruksjoner og anlegg.
Departementet foreslår å videreføre Bygningslovutvalgets forslag.
Det betyr at gjeldende bestemmelser i hovedsak videreføres og at
departementet utarbeider forskrift om utbedring etter ny § 31-4
(gjeldende lov § 89 andre ledd). Departementet følger opp utvalgets
forslag om å systematisere gjeldende lov § 89, ved blant annet å
dele bestemmelsene i to paragrafer. Departementet ønsker også å presisere
at kommunene ikke får noen generell lovhjemmel til å gi pålegg om
vedlikehold. Pålegg skal for det første avgrenses til avverging
av fare eller vesentlig ulempe for person eller eiendom, og for
det andre til den forskriften om utbedring som skal utarbeides av
departementet (etter gjeldende § 89 andre ledd, ny § 31-4). Departementet
ønsker samtidig å fremheve at bestemmelsen etter forslaget også
gir hjemmel til å gi pålegg for å sikre materielle verdier, ikke
bare personer. Dette gjøres ved å forsterke dette tilleggskriteriet
og ta inn bevaringsverdi som selvstendig kriterium i et nytt andre
ledd.
Departementet går også inn for å videreføre gjeldende lov § 87
i ny § 31-2 om tiltak på eksisterende byggverk, i tråd med utvalgets
forslag. Departementet mener at det kan være behov for en særskilt
unntakshjemmel for å sikre at gammel bebyggelse fortsatt kan brukes
på en hensiktsmessig måte i stedet for å forfalle. Bestemmelsen
i gjeldende § 88 foreslås videreført, men i noe begrenset omfang.
Departementet foreslår også å videreføre gjeldende bestemmelse i § 91
om riving i forslag til ny § 31-5. Det samme gjelder § 92b om kontroll
med bestående byggverk og arealer, der det er grunn til å anta at
det forekommer ulovlig bruk eller andre ulovlige forhold som kan
medføre fare eller vesentlig ulempe, se forslag til ny § 31-7. Også
gjeldende lov § 91a om bruksendring og riving av bolig foreslås
videreført i § 31-6.
Departementet er enig med utvalget i at gjeldende lov § 92a om
endring eller fjerning av tiltak, må anses overflødig sett i forhold
til de andre lovhjemlene som finnes. Forslaget om å oppheve bestemmelsen
videreføres. Departementet er også enig med utvalget i forslaget
om å oppheve gjeldende lov § 92 Andre bestemmelser. Det er i stedet
synliggjort i de aktuelle bestemmelsene at de også gjelder for bestående
byggverk.
Bygningslovutvalget foreslo å oppheve gjeldende lov § 89a om
utbedringsprogram fordi den var lite i bruk. Departementet antar
imidlertid at bestemmelsen fortsatt kan ha nytte og foreslår derfor
å videreføre den i forslag til ny § 31-8.
Departementet ønsker å beholde og tydeliggjøre lovens spesialhjemler
om drift og vedlikehold av tekniske installasjoner med videre i
ny § 29-6, jf. gjeldende lov §§ 92b og 106. Departementet ønsker
å presisere at disse hjemlene ikke skal begrenses til byggesaken,
men også gjelde drift og vedlikehold. Departementet foreslår at
bestemmelsen om undersøking på fast eiendom i gjeldende lov § 102,
videreføres uendret.
Departementet viderefører Bygningslovutvalgets forslag til krav
om dokumentasjon av byggenes egenskaper ved ferdigstillelse, som
grunnlag for fremtidig drift og vedlikehold, men uten å stille direkte
krav til drift og vedlikehold ut over det som følger av loven ellers.
Dette kravet framgår av forslaget til § 21-10 om sluttkontroll og
ferdigattest.
Komiteen viser til at en stor del av
byggesakene gjelder utbedring, tilbygging, påbygging og ombygging
av eksisterende bygg. Komiteen mener derfor at bygningsdelen
også har stor betydning for utvikling og ivaretakelse av eksisterende
bygninger. Komiteen slutter seg til hoveddelen av
departementets forslag på dette området.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, mener at lovforslaget § 31-3 gir et dårligere
hjemmelsgrunnlag enn dagens § 89 for å ivareta eksisterende byggverk.
Flertallet mener at kommunene må kunne gi pålegg
om sikring og vedlikehold av bygninger for å ivareta fellesskapets
interesser.
Flertallet viser til at det i proposisjonen er brukt
begrepene "sikring og istandsetting". Det fremkommer at med dette
menes det at bygget ikke lenger skal kunne medføre fare. Dermed
er det kun grunnlag for å pålegge sikring av bygg når faren i realiteten
allerede har oppstått.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ønsker å videreføre
dagens lovhjemmel om sikring og istandsetting, og foreslår derfor
at ordet "sterkt" tas ut i proposisjonens lovforslag § 31-3 første
ledd.
Dette flertallet fremmer følgende forslag:
"§ 31-3 første ledd skal lyde:
Eier eller den ansvarlige plikter å holde byggverk og installasjoner
som omfattes av denne lov i en slik stand at det ikke oppstår fare
for skade på, eller vesentlig ulempe for person, eiendom eller miljø,
og slik at de ikke virker skjemmende i seg selv eller i forhold
til omgivelsene."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, viser til at enkelte eiere av bygg spekulerer
i å la bevaringsverdige bygninger forfalle så mye at verneverdien
opphører eller at bygget i realiteten ikke er mulig å redde. For
å hindre dette mener flertallet at bevaringsverdi
må inn som selvstendig hensyn og gi grunnlag for at kommunen kan
pålegge istandsetting og vedlikehold. Det samme gjelder estetisk
kvalitet ved fasaden på bygget. Flertallet viser
til at dagens lov gir kommunene anledning til å gi pålegg som finnes
nødvendig for å forebygge eller få brakt i orden de forholdene som
er regulert.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det er
mest hensiktsmessig at det blir utarbeidet forskrifter basert på de
nærmere vurderinger som normalt følger av en slik forskriftsprosess.
Forskriften må baseres på en klar vurdering av hvilke typer bygg
og tiltak som har særlig behov for beskyttelse.
Slike vurderinger skal også gjøres i forhold til bevaringsverdige
bygninger som er sterkt skadet gjennom manglende vedlikehold eller
brann, samt kost/nyttevurderinger knyttet til dette. Forskriften
skal fortrinnsvis bli iverksatt samtidig med loven.
Dette flertallet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gi forskrift med hjemmel i plan-
og bygningsloven § 31-4 om kommunenes adgang til å gi pålegg om
sikring, istandsetting og vedlikehold av bevaringsverdige bygninger. Forskriften
skal iverksettes samtidig med loven."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre mener imidlertid at dagens lov heller ikke er
tilstrekkelig når det gjelder bygg som er sterkt skadet gjennom manglende
vedlikehold over tid eller brann. Da kan skaden være så stor at
istandsetting eller hovedombygging er nødvendig. Rivepålegg er ikke
anvendelig på bevaringsverdig bygg. Disse medlemmer mener
derfor det er behov for en hjemmel for at kommunen kan kreve istandsetting
av verneverdige bygg til den stand bygget hadde da det ble godkjent,
selv om det medfører hovedombygging.
På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer følgende:
"§ 31-3 første og andre ledd skal lyde:
Eier eller den ansvarlige plikter å holde byggverk og installasjoner
som omfattes av denne lov i en slik stand at det ikke oppstår fare
for skade på, eller vesentlig ulempe for person, eiendom eller miljø,
herunder bevaringsverdi, slik at byggverkets arkitektoniske verdi
ikke forringes, og at byggverket ikke virker skjemmende i seg selv
eller i forhold til omgivelsene.
Blir plikten ikke overholdt, kan kommunen gi pålegg om sikring,
istandsetting og eventuell utbedring til en slik stand at byggverket
beholder sin funksjon og arkitektoniske verdi."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
imot å knesette som prinsipp at fellesskapet skal kunne pålegge
sikring, istandsetting og eventuell utbedring av bygg der ikke hensyn
til allmennhetens sikkerhet tilsier det. Disse medlemmer ser
vernebestemmelser som et ekspropriativt inngrep og finner det urimelig
at eierne også skal pålegges en utbedrings- og istandsettingsplikt
når fellesskapet først har gått til en slik inngripen i deres eiendomsrett. Disse
medlemmer går følgelig imot ovenstående endringsforslag.
Komiteen viser til at manglende frakobling
og plugging av ubrukte stikkledninger kan ha uheldige konsekvenser,
og mener at kommunen må gis hjemmel til å pålegge frakobling.
Komiteen fremmer følgende forslag:
"§ 31-3 overskriften skal lyde:
Sikring og istandsetting. Frakobling av vann- og avløpsledning."
"§ 31-3 nytt tredje ledd skal lyde:
Der vann- og avløpsledning tas ut av bruk permanent eller for
et lengre tidsrom skal eieren koble ledningen fra felles ledningsanlegg,
når hensynet til forsvarlig helse, miljø eller sikkerhet krever
dette. Kommunen kan pålegge frakobling i tilfeller som nevnt i forrige
punktum."
Komiteen viser til at når det gjelder områder for
oppgradering til universell utforming, gir proposisjonen ikke føringer
med henhold til sektorer og frister. Proposisjonen angir imidlertid
at det i prioriteringen bør legges vekt på i hvilken grad tiltakene gagner
mange mennesker, betydningen av aktiviteten i bygningen for den
personlige utfoldelse og inkludering, og de antatte kostnadene.
Videre påpekes at tiltak der det ytes obligatoriske eller grunnleggende
offentlige tjenester bør prioriteres. Det er i lovforslaget valgt
å gjøre prioriteringen etter ulike typer bygningskategorier, og
ikke etter ulike typer av tiltak.
Komiteen mener at loven også bør utvides til å
kunne gi forskrift om bestemte typer tiltak i bygg eller krav ved
bestemte typer tiltak. Som eksempel kan dette dreie seg om at det
ved installasjon av heis skal være krav om universell utforming
av denne, selv om den eksisterende bygningen ikke har krav om universell
utforming på det tidspunktet heisen skal installeres. Det kan også
innføres kortere tidsfrist for krav til områder rundt og ved inngangsparti, krav
om installering av teleslynge og merking av store glassflater i
for eksempel alle publikumsbygg enn tidsfristen som gjelder universell
utforming av hele bygget.
Komiteen viser i den forbindelse til forslaget til
endring av § 31-4 under punkt 13.2.
Komiteen mener at det bør etableres en plan for
når det skal innføres frister for ulike tiltak og at Regjeringen
må fremme en slik plan i løpet av 2010.
På denne bakgrunn foreslår komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:
"Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2010 utarbeide en plan
for når det vil bli innført frister for universell utforming av
eksisterende tiltak og bygg."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at når det
gjennomgående i lovforslaget er brukt betegnelsen "kan" knyttet til
muligheten til å innføre forskrift, så er det lovteknisk begrunnet. Disse
medlemmer legger til grunn at Regjeringen skal fremme forskrifter
knyttet til oppfølging av reglene om universell utforming.