Kapittelet omfatter landbruksbygninger, bygninger som medfører
særskilt ulempe, skilt- og reklameinnretninger, varige og midlertidige
konstruksjoner og anlegg og fritidsbebyggelse. Det vises til forslaget kapittel
30.
Under departementets høring er det framkommt at lovens materielle
bestemmelser i utgangspunktet bør gjelde for driftsbygninger i landbruket,
og ikke bare "så langt de passer", jf. gjeldende bestemmelse. Det
er særlig vist til brannvernhensyn og generelt til at det ikke er
grunn til å ha andre regler for driftsbygninger enn for næringsbygg
for øvrig. Departementet er enig i at det ikke bør være særregler
for driftsbygninger, særlig når disse blir søknadspliktige på lik linje
med andre byggverk det er naturlig å sammenlikne med. En regel om
at bestemmelsene i loven gjelder "så langt de passer" er uklar og
til dels vanskelig å praktisere. En slik bestemmelse gir liten forutsigbarhet
i saksbehandlingen. Departementet vil også peke på at driftsbygninger
i landbruket ofte er store og kompliserte bygg hvor konsekvenser
ved feil kan bli store. Det bør framgå av regelverket hvilke bestemmelser
som eventuelt ikke skal gjelde for driftsbygninger.
Det legges opp til en gjennomgang av hvilke materielle bestemmelser
som bør gjelde for driftsbygninger, og at disse angis i forskrift.
Unntaket for kravet til atkomst og tilknytning til vann og avløp
opprettholdes.
Reglene i gjeldende lov som regulerer plassering og utføring
av uvanlig bebyggelse, foreslås delvis videreført, men i vesentlig
redusert form. Muligheten for kommunen til å forby bestemte bygg
eller virksomheter, for eksempel mindre industribedrifter med sjenerende
bråk eller lukt fra kjemikalier, kennel, stall og liknende innenfor
eller i umiddelbar nærhet av etablerte boligstrøk, foreslås videreført.
Reglene som regulerer skilt- og reklameinnretninger, foreslås
videreført med enkelte presiseringer og endringer. Det er den fysiske
innretningen som omhandles, ikke skiltets eller reklamens budskap. Det
framgår av bestemmelsen at tillatelser fortsatt kan gis for et bestemt
tidsrom. De kan gjelde inntil kommunen eventuelt finner at tiltaket
strider mot de materielle vilkårene i bestemmelsen, eller de kan
gis permanent. Departementet foreslår at tillatelser gitt for et
bestemt tidsrom, skal være hovedregelen. Ettersom skilt- og reklameinnretninger
er så vidt spesielle tiltak, blant annet i kraft av å være midlertidige og
ofte omstridte, foreslås det gitt særskilt hjemmel for egne krav
i forskrift.
Gjeldende regler om varige konstruksjoner eller anlegg som ikke
er bygninger, foreslås videreført.
Gjeldende lov § 85 som regulerer midlertidige eller transportable
bygninger, konstruksjoner eller anlegg, foreslås ikke endret utover
kravene til søknadsbehandling. Det foreslås at kommunen kan pålegge uavhengig
kontroll av innretninger som kan innebære særskilt fare, for eksempel
brakker som midlertidig tjener som skolebygninger eller barnehager.
Gjeldende krav til fritidsbebyggelse foreslås delvis videreført.
Det foreslås lovfestet en anledning for kommunen til å kreve tilknytning
til vann og avløp gjennom arealdelen til kommuneplan eller reguleringsplan,
der fritidsbebyggelsens art tilsier det. Begrunnelsen for forslaget
er i hovedsak at fritidsbebyggelse oppføres med langt høyere standard
enn tidligere og at det medfører større vannbehov og økning av utslipp.
Adgangen til å fravike tekniske bestemmelser i forskrift foreslås
videreført.
Komiteen mener det er bra at loven
åpner for stedlig tilpasning i utforming av skilt, slik at visuelle kvaliteter
og stedssærpreg kan opprettholdes og utvikles gjennom en tilpasset
skiltutforming. Komiteen støtter Regjeringens forslag.