Plan- og bygningslovgivningen inneholder en rekke bestemmelser
som stiller krav til utforming og utførelse av tiltak. Enkelte av
bestemmelsene er ansett som så sentrale at de er gitt direkte i
loven. Andre har en funksjon som utformingsbestemmelser som viker
dersom andre regler er gitt i bindende arealplaner.
For enkelte typer bygninger, eller bygninger hvor det foregår
en bestemt type virksomhet, er det gitt regler som supplerer plan-
og bygningslovens bestemmelser. Et sentralt eksempel er plan og
bygningsloven § 74 nr. 1 andre punktum som bestemmer at bygning
som faller inn under arbeidsmiljøloven skal tilfredsstille kravene
til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.
Departementet anser at kravet til "god arkitektonisk utforming"
bør innføres som et overordnet prinsipp i kapittel 29 og vil markere
dette med en egen bestemmelse. Begrepet presiserer at tiltak skal
utformes slik at alle elementer skal innarbeides ved tiltakets prosjektering
og utførelse. Det innebærer at de ansvarlige ikke kan redusere på
visuelle kvaliteter for å sikre for eksempel universell utforming,
eller velge dårligere løsninger i forhold til universell utforming av
hensyn til utseendet. Likeledes skal ikke tekniske krav vike for
andre elementer i lovgivningen. Tiltakshaver, prosjekterende og
utførende har et ansvar for at det enkelte tiltak ivaretar de krav
som følger av lovgivningen til en fungerende enhet, både teknisk, ytelsesmessig
og visuelt, ut fra den funksjon tiltaket skal ivareta. Bestemmelsene
i kapittelet stiller også krav til at plassering og utforming av
tiltak sikrer lys og luft mellom bygninger og gir gode utearealer.
Bestemmelsen foreslås som første paragraf i kapittel 29 om krav
til tiltak (§ 29-1), men er ikke begrenset til å omfatte reglene
i kapittelet.
Det forelås en ny formulering i forslaget til § 29-2 om krav
til utforming av et tiltaks ytre. Bestemmelsen stiller krav om at
tiltaket skal ha "gode visuelle kvaliteter". Med dette menes at
bygningen gjennom sin form gir uttrykk for sin funksjon, og at andre
visuelle kvaliteter skal være ivaretatt i prosjektering og utførelse,
som samspill mellom volum og høyde, fasadeuttrykk med videre. Kravet
til god kvalitet skal også tolkes relativt i forhold til tiltakets
plassering, størrelse og synlighet.
Det foreslås en bestemmelse i § 29-3 som innebærer en konkret
gjennomføring av prinsippet om universell utforming i nye tiltak.
De nærmere regler om utforming foreslås gitt i forskrift.
Gjeldende lov § 70 om bygningens plassering, høyde og avstand
fra nabogrensen foreslås videreført, jf. forslaget § 29-4. Det er
foretatt redaksjonelle og språklige endringer som ikke er ment å
endre innholdet i bestemmelsen.
Det foreslås en ny bestemmelse om tekniske krav, § 29-5. Bestemmelsen
skal tydeliggjøre i lovtekst de sentrale elementene i tekniske krav
til tiltak, som er og skal reguleres i teknisk forskrift til plan-
og bygningsloven. I tekniske krav inngår blant annet de statiske,
konstruktive, miljø- og sikkerhetsmessige aspekter ved tiltaket.
Disse omfatter også de enkelte bygningsdelene, som yttervegger og
tak. Dette er viktige krav på et overordnet nivå, som etter departementets
mening skal gi gode anvisninger på hvilke krav som bør vektlegges,
og som derfor bør lovfestes.
Gjeldende krav til tekniske installasjoner og anlegg videreføres
delvis og fornyes til en viss grad, jf. § 29-6. Tekniske installasjoner
og anlegg er en del av den tekniske utførelsen, men er likevel selvstendige deler
av bygget. Heis, rulletrapper og rullende fortau videreføres som
egen bestemmelse i § 29-9.
Gjeldende regler om krav til produkter til byggverk videreføres,
bortsett fra at det presiseres at reglene om dokumentasjonskrav
gjelder ethvert produkt som inngår i byggverk som omfattes av plan-
og bygningsloven – uavhengig av om produktet er CE-merket eller
ikke. Se § 29-7.
I § 29-8 foreslås innført en regel om forsvarlig avfallshåndtering
ved oppføring av tiltak som omfattes av søknadsplikten i forslaget
til § 20-1. Slike krav har hittil vært stilt i medhold av forurensningsloven. Forsvarlighetskravet
må sees i sammenheng med forurensningslovens krav til avfallshåndtering
og foreslås utdypet i forskrift.
Komiteen slutter seg i hovedsak til
departementets forslag til krav til tiltaket.
Komiteen viser til saksordførers brev til departementet
angående konsekvensene av "Ålesundsutvalgets" anbefalinger når det
gjelder Ot.prp. nr. 45 (2007–2008) og statsrådens svar av 24. februar
2009 som er vedlagt innstillingen. Komiteen viser
til at statsråden anbefaler endringer i § 28-1 og § 29-5 som følge
av utvalgets anbefalinger.
Komiteen viser til at endringen som statsråden foreslår
i § 29-5 innbærer at denne blir tydeligere når det gjelder å stille
krav om at det ferdige tiltaket ikke fører til risiko for tap av
liv eller skade på helse, miljø og materielle verdier.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Venstre, foreslår derfor følgende endring i paragrafen:
"§ 29-5 Tekniske krav skal lyde:
Ethvert tiltak skal prosjekteres og utføres slik at det ferdige
tiltaket oppfyller krav til sikkerhet, helse, miljø og energi, og
slik at vern av liv og materielle verdier ivaretas.
Bygning med oppholdsrom for mennesker skal prosjekteres og utføres
slik at krav til forsvarlig energibruk, planløsning og innemiljø,
herunder utsyn, lysforhold, isolasjon, oppvarming, ventilasjon og brannsikring
mv., blir oppfylt.
For å sikre at ethvert tiltak får en forsvarlig og tilsiktet
levetid, skal det ved prosjektering og utførelse tas særlig hensyn
til geografiske forskjeller og klimatiske forhold på stedet.
Departementet kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser om tekniske
krav til tiltak, herunder om krav til energiløsninger."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at disse medlemmer har forslag til endringer
også knyttet til andre forhold i § 29-5, men at forslagene til endringer
som følge av Ålesundsutvalgets arbeid også er innarbeidet i disse
medlemmers forslag til ny paragraf.
Komiteen viser videre til statsrådens
omtale av nødvendige endringer i forskriftsarbeid, og at det også
kan være behov for ytterlige endringer som følge av rapporten. Komiteen imøteser
Regjeringens arbeid med dette.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, viser til at et tiltak ikke bare har betydning
for de som eier og bruker bygget, men at tiltaket går inn i en større
sammenheng. Tiltakenes visuelle utrykk er viktige for at enkeltmennesker
skal kunne orientere seg i samfunnet og det er også viktig at tiltakene
gjennom sin form gir utrykk for sin funksjon. Flertallet støtter
derfor lovforslagets krav om at tiltaket skal ha "gode visuelle
kvaliteter". Flertallet er uenig i at det kun er mulig
å gjøre en subjektiv vurdering av et slikt begrep. Plan- og arkitekturfaglige
kriterier bør legges til grunn for vurderingen av et tiltaks visuelle
kvaliteter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
uenige i at det skal stilles estetiske krav. Disse medlemmer mener
at tiltakshaver selv må stå fritt i valg av estetiske løsninger. Loven,
slik den er foreslått, åpner for at lokalpolitikere og administrasjon
kan synse i hva de måtte mene er gode eller dårlige visuelle kvaliteter,
og nekte realisering av hva de subjektivt måtte mislike. Disse medlemmer mener
at den som bekoster tiltaket selv må kunne velge arkitektonisk stil
og materialer med mer, såfremt det ikke bringer tiltaket i konflikt med
øvrige skranker i lovverket. Følgelig foreslår disse medlemmer at
§ 29-2 utgår.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Venstre, viser til at utnyttelsesgraden for tomter i byen
er kontinuerlig gjenstand for diskusjon og dragkamp i byutviklingen
og at det de siste årene har vært bygget ut store prosjekter i byene
der krav til fortetting og lønnsomhet har gått på bekostning av boligkvaliteten. Flertallet vil
understreke at fortetting er nødvendig for å sikre redusert areal-
og transportbehov. Flere undersøkelser viser imidlertid at fortettingen
har gått på bekostning av viktige bokvaliteter. Flertallet viser
til at mange av de nye boligprosjektene har trange og lite brukelige
uterom med dårlige sol- og lysforhold, særlig om vinteren. Uterommene
er ofte støyfylte, ensformige og åpner ikke for variert bruk. Dette
vil gå utover trivsel og folkehelse, jf. Rapporter og veiledning
fra Husbanken, Miljøverndepartementet, Norsk Form og NIBR (2000–2008.) Flertallet vil
derfor påpeke viktigheten av at en ved utbygging av boligprosjekter
skal legge avgjørende vekt på kvaliteten på uterom knyttet til gode
sol- og dagslysforhold og utsyn i forbindelse med boliger og oppholdsrom
for mennesker.
Flertallet påpeker at plan- og bygningsloven stiller
krav til energikvalitetene ved oppføring av bygg og ved større ombygging.
Loven regulerer ikke den faktiske bruk/utslipp. Flertallet står
fast ved at utslippsreduksjon enklest oppnås ved å regulere bort
energikilder som har høye utslippsverdier. Det ligger store utfordringer
i å fastsette utslipp for elektrisk oppvarming. Strøm leveres fra
en rekke kilder, der enkelte forurenser langt mer enn andre, og
det er omstridt hvilket nivå som skal settes for å angi klimagassutslipp.
Videre er føringer om forbud mot oljefyring som hovedenergikilde/grunnlast
i nye bygg og ved hovedombygging gitt med bakgrunn i klimaforliket.
Dette innebærer ikke et forbud mot bio-olje eller andre framtidige
løsninger basert på fornybar energi. I arbeidet med ny TEK legges
det videre føringer for at grunnlast i bygg over 500 m2 skal dekkes med annen energiforsyning
enn elektrisitet og/eller fossile brensler. For bygg under 500 m2 videreføres dagens krav om at en vesentlig
del (min. 40 pst.) skal kunne dekkes av andre energiløsninger enn
elektrisitet og/eller fossile brensler. Det bør fortsatt være lov å
bruke ikke-fornybare energikilder til topplast/spisslast. Dagens
forskrift stiller en rekke krav til energikvalitet, blant annet
krav til verdier for partikkelutslipp fra vedovner, jf. teknisk
forskrift § 8-51. Flertallet anser at dette bør videreføres
med enkelte skjerpelser i ny teknisk forskrift.
Flertallet understreker videre at plan- og bygningsloven
(byggesaksdelen) regulerer valgt energiløsning ved oppføring av
bygget, og ikke driftsfasen. Olje- og energidepartementet (OED)
har foreslått at energimerkeordningen skal synliggjøre levert energi. Energimerkeordningen
vil dermed kunne synliggjøre estimert energibruk i driftsfasen.
For nye bygg har OED foreslått at energimerkeordningen kan basere seg
på energiberegninger i byggesaker.
Komiteen peker på at den teknologiske
utviklingen som følge av myndighetenes krav om energieffektivitet,
krav til utslipp og avgifter bidrar til at løsninger med energikilder
som i dag fremstår som forurensende eller mindre energieffektive
i fremtiden vil kunne gi verdifulle bidrag.
Komiteen vil understreke at bestemmelsene i bygningsloven
og lovens forskrifter er sentrale virkemidler for å gjennomføre
nasjonale miljø- og klimamål og internasjonale forpliktelser om
reduksjon av klimagassutslipp. Det er viktig at bestemmelsene utformes
slik at de ikke blir til hinder for praktiske løsninger som for
det enkelte tiltaket kan dokumenteres å ha de beste kvaliteter når
det gjelder energibruk og klimagassutslipp.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Venstre, vil i likhet med departementet understreke at
omlegging til alternative energikilder vil være et viktig bidrag
i målsettingen om reduksjon av klimagassutslipp.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Venstre, mener at parallelt med fokus på energikilde må
det legges til rette for en slik utvikling.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre vil peke på at utfasing av oljefyring i bygninger
er et effektivt og rimelig klimatiltak. Det vises til punktene i
avtalen om St.meld. nr. 34 (2006–2007) Norsk klimapolitikk av 17. januar
2008, hvor Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre bidro til å skjerpe
Regjeringens opprinnelige forslag til klimapolitikk, med mer ambisiøse
mål og flere og mer effektfulle tiltak. Disse medlemmer kan
ikke se at Regjeringen har fulgt dette opp, men vil peke på at det
nå gjennom lovforslaget er lagt til rette for ytterligere tiltak
for utfasing av oljefyring.
Regjeringen skulle innen utgangen av 2008 lage en handlingsplan
for overgang fra fossile energikilder til fornybare energikilder
til oppvarming. Regjeringen skulle vurdere å innføre forbud mot
å erstatte gamle oljekjeler med ny i bestående bygg, innføre forbud
med hjemmel i plan- og bygningsloven mot installering av oljekjel
i nye bygninger og å innføre krav om fleksible energisystemer i
alle nye offentlige bygg og ved hovedombygging av offentlige bygg
på over 500 m2. Regjeringen skulle også
forberede forbud mot oljefyring som grunnlast i offentlige bygg og
næringsbygg over 500 m2 når man erstatter
gamle oljekjeler eller i forbindelse med hovedombygginger som berører
varmeanlegg, fra 2009, og ta endelig stilling til spørsmålet i forbindelse
med statsbudsjettet for 2009. Disse medlemmer kan
ikke se at Regjeringen har fulgt dette opp.
Disse medlemmer vil peke på at Regjeringen henger
etter i arbeidet med en miljørettet modernisering av bygningsmassen,
og at Regjeringen ikke har gjennomført de nødvendige tiltak for
utfasing av oljefyring og tilrettelegging for miljøvennlig energibruk
i bygninger.
Disse medlemmer ber derfor Regjeringen komme tilbake
til Stortinget med en sak med Regjeringens vurderinger og forslag
til videre opptrapping av arbeidet om en overgang fra fossile energikilder
til fornybare energikilder til oppvarming. Disse medlemmer vil
også peke på at Regjeringen må følge opp enigheten i klimaforliket
om at det skal arbeides med å sikre at det ikke legges om fra olje
til strøm ved utskifting av oljekjel i bestående bygg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er enig med departementet i at det er nødvendig
å sikre at det stilles krav til forsvarlig energibruk i bygninger
med oppholdsrom for mennesker. Disse medlemmer mener imidlertid
at forskrifter som regulerer forsvarlig energibruk ikke skal regulere
energikilde, men energibruk og utslipp. Disse medlemmer mener
at den teknologiske utviklingen som følge av myndighetenes krav
om energieffektivitet, krav til utslipp og avgifter, fører til at
løsninger med energikilder som i dag fremstår som forurensende eller
mindre energieffektive, i fremtiden kan være de beste. Regulerer
forskriften energibruk basert på energikilde kan en hindre en slik
utvikling. Disse medlemmer mener også at en slik
regulering kan føre til nye miljøproblemer som for eksempel partikkelutslipp
i byene.
Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til
Ot.prp. nr. 24 (2008–2009) Endringer i energiloven, som innbærer
energimerking av bygninger. Proposisjonen er en oppfølging av direktiv
2002/91/EF om energieffektivitet i bygninger. Energimerking av bygninger
skal gi eiere, leietakere og bygningskjøpere informasjon om energibruken
i bygningen de disponerer. Bygningene vil bli rangert etter hvor
mye levert energi bygningen er beregnet til å trenge ved normalt
bruksmønster. Attesten vil også inneholde en beskrivelse av bygningens
oppvarmingssystem med tilhørende indikator for hvor mye av varmebehovet og
varmtvannsbehovet som kan dekkes med fornybar energi og lave klimagassutslipp.
Disse medlemmer viser til at Regjeringen etter
høringen valgte å legge til grunn begrepet "levert energi" som mål
for energitilstand. Det innebærer at man fastsetter primærenergifaktorer
(vekter) som gir utrykk for hvor mye primærenergi som har gått med
for å dekke energibehovet i bygningen. Departementet legger videre
opp til å utvide energiattesten med indikator som utrykker bygningens
mulighet for å dekke oppvarmingsbehovet og varmtvannsbehovet med
fornybare energikilder og med lave klimagassutslipp. Beregningene
av bygningens energitilstand vil i all hovedsak skje i tråd med
NS 3031 "Beregning av bygningens energiytelse. Metode og data".
Disse medlemmer viser til at Regjeringen i Ot.prp.
nr. 24 (2008–2009) skriver:
"Energimerkinger av nye bygninger bør integreres i den
plan og byggeprosessen som gjelder for nye bygg. Ved oppføring av
nye bygninger skal det gjøres beregninger som godtgjør at bygninger
skal det gjøres beregninger som godtgjør at bygningen oppføres i
tråd med energikravene i TEK. I forbindelse med denne beregningen
bør, og kan også energimerkingen gjennomføres på en effektiv måte."
Disse medlemmer mener dette tilsier at det bør
være samsvar mellom begrepsbruk og beregningsmetode mellom kravene
etter plan- og bygningsloven og kriteriene i energiattesten etter
energiloven. Det betyr at loven bør gi hjemmel for gjennom forskrift
å fastsette på hvilket nivå et nytt bygg skal være i forhold til
kriteriene som ligger til grunn for energiattesten. Disse
medlemmer mener at dette følger opp klimaforliket. Det vil
derfor være kravet til levert energi, klimautslipp og fornybar energi
etter samsvar med energiattestens kriterier, som i realiteten vil
innbære for eksempel et forbud mot bruk av oljekjele i nye bygg. Disse
medlemmer mener at dette dermed legger opp til en ubyråkratisk,
forståelig og dynamisk regulering, istedenfor å skape uklarhet gjennom
ulike kriterier og forbud mot energikilder eller teknologi direkte.
Disse medlemmer ønsker derfor å endre § 29-5 slik
at den gir hjemmel til å utarbeide forskrift som regulerer krav
til levert energi, energieffektivitet og utslipp, ikke hvilken energikilde
som brukes.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"§ 29-5 Tekniske krav skal lyde:
Ethvert tiltak skal prosjekteres og utføres slik at det ferdige
tiltaket oppfyller krav til sikkerhet, helse, miljø og energi, og
slik at vern av liv og materielle verdier ivaretas.
Bygning med oppholdsrom for mennesker skal prosjekteres og utføres
slik at krav til forsvarlig energibruk, planløsning og innemiljø,
herunder utsyn, lysforhold, isolasjon, oppvarming, ventilasjon og brannsikring
mv., blir oppfylt. Levert energi i bygning med oppholdsrom for mennesker
skal ha effektiv energibruk og lave utslipp.
For å sikre at ethvert tiltak får en forsvarlig og tilsiktet
levetid, skal det ved prosjektering og utførelse tas særlig hensyn
til geografiske forskjeller og klimatiske forhold på stedet.
Departementet kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser om tekniske
krav til tiltak, herunder om krav til energiløsninger."
Disse medlemmer viser til at når det derfor stilles
krav om forsvarlig energibruk, gir det hjemmel for regulering av
tiltakets energi- og miljøkvaliteter, herunder krav til utslipp
og levert energi. Hjemmelen omfatter ikke adgang til å regulere
bruk av bestemte energikilder.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre etterlyser en nasjonal satsing på "grønne" bygg,
samt en sertifisering av og miljøstandarder for slike. Vi må erkjenne
at det i dag bygges langt flere spennende, miljøvennlige hus og bygg
i andre land. En av årsakene er trolig en mer bevisst satsing på
dette og innføring av overordnede systemer. LEED Building Rating
System i USA er ett eksempel på hvordan det kan gjøres. Det viktige
i Norge er at vi får et mer dynamisk system for miljøvennlig bygging
og hvor lokale myndigheter gis økt mulighet til å innføre lokale
(minste)krav til miljøstandarder. Disse medlemmer foreslår
derfor følgende tilføyelse til § 29-7:
"§ 29-7 nytt tredje ledd skal lyde:
Kommunen kan fastsette lokale minstekrav til miljøstandarder
til produkter i bygg."