Det ble ved lov 14. desember 2007 nr. 107 vedtatt endringer i
rederiskatteordningen som blant annet innebærer endelig fritak for
skatt på overskudd fra skipsfartsvirksomhet, med virkning fra og
med inntektsåret 2007, jf. Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) og Innst. O.
nr. 1 (2007–2008).
Den tidligere rederiskatteordningen var basert på en uttaksmodell,
det vil si at skipsfartsinntektene ikke ble skattlagt løpende, men
når ubeskattet kapital ble tatt ut av rederiskatteordningen. Dette
innebar en betydelig skattekreditt, og ga selskapene motiver til
å foreta skjulte uttak. For at uttaksmodellen skulle fungere etter
formålet, var det derfor viktig at regelverket fanget opp alle former
for uttak.
Det følger av skatteloven § 8-12 at selskap innenfor ordningen
ikke kan yte lån til eller stille sikkerhet til fordel for skattytere
utenfor ordningen med direkte eller indirekte eierinteresser i selskapet.
Tilsvarende gjelder for lån til eller sikkerhetsstillelse til fordel
for selskap som slik skattyter har direkte eller indirekte eierinteresser
i, eller til skattyterens nærstående. Som nærstående regnes skattyterens
foreldre, ektefelle, ektefelles foreldre, barn, barnebarn, samboer
eller samboers foreldre.
Forbudet mot lån og sikkerhetsstillelse skal hindre at selskapets
eiere i realiteten disponerer over selskapets ubeskattede skipsfartsinntekter,
jf. Ot.prp. nr. 11 (1996–1997) på side 27. Som følge av forbudet fikk
aksjonærene bare tilgang til selskapets ubeskattede midler ved uttak
fra selskapet, for eksempel ved utbytteutdelinger. Uttaket medførte
i den tidligere rederiskatteordningen (i motsetning til et låneopptak eller
en sikkerhetsstillelse) at ubeskattede midler ble skattlagt på selskapets
hånd. I tillegg kan det for ligningsmyndighetene være vanskelig
å kontrollere hvorvidt en låneavtale eller sikkerhetsstillelse er
reell og inngått på markedsmessige vilkår.
Ved omleggingen av rederiskatteordningen ble det vedtatt overgangsregler
for selskap som ble lignet innenfor den tidligere rederiskatteordningen,
da disse kunne ha opparbeidet betydelige skattekreditter. Overgangsreglene
gikk ut på et oppgjør av disse skattekredittene per 1. januar 2007.
To tredjedeler av beregnet, ikke skattlagt gevinst skulle føres
på en oppgjørskonto som skal tas til inntekt over 10 år, mens en tredjedel
av gevinsten bare skal skattlegges i den grad et tenkt skattebeløp
knyttet til denne ikke blir brukt til kvalifiserende miljøtiltak
innen utgangen av inntektsåret 2021. Disse selskapene kan derfor
i perioden frem mot utgangen av inntektsåret 2021 fortsatt ha skattekreditter.
I forbindelse med omleggingen av rederiskatteordningen ble det
vurdert om forbudet mot lån og sikkerhetsstillelse skulle avvikles,
men det ble konkludert med at forbudet skulle videreføres, jf. Ot.prp.
nr. 1 (2007–2008) punkt 3.4.3.4. Begrunnelsen for å opprettholde
et generelt forbud mot lån og sikkerhetsstillelse knyttet seg hovedsakelig
til skattekredittene fra den tidligere rederiskatteordningen. Det
ble blant annet vist til at en avvikling av forbudet kunne åpne
for ulike tilpasninger, samt medføre problemer med hensyn til mislighold
av skatteforpliktelser knyttet til oppgjøret ved overgang til ny
rederiskatteordning.
Skipsfartsinntekter opptjent innenfor den endrede rederiskatteordningen
er endelig fritatt for skatt, det vil si skipsfartsinntekter opptjent
fra og med 1. januar 2007. Endelig skattefritak innebærer at det ikke
oppstår skattekreditter knyttet til skipsfartsinntektene.
Hensyn som taler mot å avvikle forbudet mot lån og sikkerhetsstillelse
knytter seg til at aksjonærene kan disponere over skattekredittene
fra den tidligere rederiskatteordningen gjennom lån og sikkerhetsstillelser.
Disse hensynene gjør seg ikke gjeldende i den grad det er beskattet
kapital eller skipsfartsinntekter som er endelig fritatt for skatt
som lånes ut eller benyttes som sikkerhet. Begrunnelsen for forbudet
mot lån og sikkerhetsstillelse gjør seg således ikke gjeldende for
selskaper som trådte inn i rederiskatteordningen fra ordinær beskatning
i 2007, eller som trer inn i ordningen i senere inntektsår. Tilsvarende
gjelder for selskaper som ble lignet innenfor den tidligere rederiskatteordningen,
men som ikke har skattekreditter (for eksempel fordi selskapet hadde
underskudd). I forhold til disse selskapene, isolert sett, er det
således ikke grunn til å opprettholde forbudet mot lån og sikkerhetsstillelse.
For selskaper med skattekreditter fra den tidligere ordningen
vil forbudet mot lån og sikkerhetsstillelse fortsatt ha relevans,
da det foreligger et incitament for aksjonærene mv. til å disponere
over den ubeskattede kapitalen ved lån og sikkerhetsstillelse fremfor
å ta den ut som utbytte. Behovet for regelen vil imidlertid bli
gradvis redusert frem mot utgangen av inntektsåret 2021.
Det var en klar forutsetning ved omleggingen av rederiskatteordningen
at skattekredittene ikke skulle kunne deles ut eller disponeres
av eierne uten beskatning. Departementet vil derfor ikke foreslå
å avvikle forbudet mot lån og sikkerhetsstillelse for alle selskaper
innenfor rederiskatteordningen, blant annet fordi det åpner for
at aksjonærene kan disponere over skattekredittene fra den tidligere
rederiskatteordningen. I tillegg vil en avvikling av låneforbudet
føre til at ligningsmyndighetene må sette inn ressurser for å kontrollere
om lån og sikkerhetsstillelser er reelle, eller om det i realiteten
dreier seg om et utbytte (for eksempel lån aksjonæren ikke har til
hensikt å betale tilbake).
Etter departementets oppfatning kan selskaper underlagt rederiskattereglene
ha behov for fleksibilitet i finansieringen og likviditetsstyringen
som en adgang til å yte lån og gi sikkerhet åpner for. I tillegg kan
forbudet mot lån og sikkerhetsstillelse vanskeliggjøre en inntreden
i ordningen fra ordinær beskatning for selskap som har ytt lån eller
stilt sikkerhet i strid med forbudet i skatteloven § 8-12.
Departementet foreslår derfor at forbudet mot lån og sikkerhetsstillelse
avvikles for selskap innenfor rederiskatteordningen som ikke har
skattekreditter fra den tidligere rederiskatteordningen. For selskap med
skattekreditter skal forbudet mot lån og sikkerhetsstillelse videreføres
uendret.
Departementet foreslår at endringen gjennomføres ved at forbudet
mot lån og sikkerhetsstillelse i skatteloven § 8-12 oppheves, og
at det i overgangsreglene som ble vedtatt ved omleggingen av rederiskatteordningen
inntas et forbud mot lån og sikkerhetsstillelse med samme innhold
som gjeldende skatteloven § 8-12.
Det vises til forslag om opphevelse av skatteloven § 8-12, og
forslag til nytt tiende ledd i overgangsreglene til endringene i
skatteloven §§ 8-14, 8-15 og 8-17, vedtatt ved lov 14. desember
2007 nr. 107.
Forslaget antas ikke å ha administrative og økonomiske konsekvenser
av betydning.
Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med
virkning fra og med inntektsåret 2007.
Den gjeldende norske rederiskatteordningen inneholder ikke et
krav om at strategisk og kommersiell ledelse skal være lokalisert
i Norge (et såkalt management-krav). Flere andre europeiske rederiskatteordninger
har krav om at management-funksjoner skal være lokalisert i skattyterens
hjemland (eller EØS-området). Når det gjelder innholdet av management-kravet
varierer det fra land til land. Enkelte rederiskatteordninger oppstiller
faste kriterier for hvilke funksjoner som må utføres i vedkommende
land, mens i andre rederiskatteordninger beror det på en skjønnsmessig
helhetsbedømmelse om management-kravet er oppfylt. Videre er rederiskatteordningene
ulike med hensyn til om kravet skal være knyttet til en vurdering
av selskapets flåte som en helhet, eller til hvert enkelt skip.
I Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) uttalte departementet at en ikke
på daværende tidspunkt ville foreslå å innføre et krav om strategisk
og kommersiell ledelse lokalisert i Norge. Begrunnelsen var at dersom
det ble innført et slikt krav fra og med inntektsåret 2007 ville antakelig
en del selskaper innenfor den tidligere rederiskatteordningen ikke
kunne oppfylle kravet og måtte tre ut av ordningen. Departementet
varslet imidlertid at en ville vurdere nærmere om det er grunn til
å innføre et slikt krav etter en overgangsfase. Videre ble det uttalt
at selskapene bør få tilstrekkelig tid til å tilpasse seg et slikt
krav, og at det derfor tidligst bør få virkning fra og med inntektsåret
2009.
Et management-krav innebærer at selskap innenfor rederiskatteordningen
må utføre nærmere bestemte funksjoner fra Norge. Hvilke funksjoner
dette gjelder vil være avhengig av hvordan management-kravet utformes,
men de mest aktuelle funksjonene er den strategiske og kommersielle
ledelsen.
Strategisk ledelse er den høyere ledelse av selskapet, som for
eksempel utføres av daglig leder og selskapets styre. Kommersiell
ledelse er den aktiviteten som er nødvendig for å utnytte kapasiteten
til et skip.
Et krav om at den strategiske og kommersielle ledelsen skal være
lokalisert i Norge vil til en viss grad kunne bidra til å sikre
at den skattefavoriserte skipsfartsvirksomheten har en tilknytning
til Norge. På den annen side vil et management-krav redusere fleksibiliteten
i ordningen, og skape administrative utfordringer for skatteetaten
da det må føres kontroll med om det enkelte selskap innenfor ordningen
oppfyller kravet. Departementet antar også at de fleste selskapene
innenfor rederiskatteordningen allerede utøver den strategiske og
kommersielle ledelsen fra Norge.
På denne bakgrunn vil departementet ikke foreslå at det innføres
et krav om at den strategiske og kommersielle ledelsen skal være
lokalisert i Norge.
Komiteen slutter seg til
Regjeringens forslag til opphevelse av skatteloven § 8-12.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag til nytt tiende ledd i overgangsreglene
til endringene i skatteloven §§ 8-14, 8-15 og 8-17, vedtatt ved
lov 14. desember 2007 nr. 107.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter avviklingen
av rederiskatteordningens forbud mot lån og garantier for selskap
som ikke får fastsatt en skatt ved overgang fra den tidligere til
den nye rederiskatteordningen, eller som trer inn fra det ordinære
skattesystemet. Disse medlemmer viser
i den anledning til at særlig innen skipsfart gir den internasjonale
finanskrisen allerede svært negative utslag ved at det er meget
vanskelig å finansiere nye skip, og at eksisterende finansieringsløsninger
på nykontraheringer må reforhandles. Dette har stor betydning både
for arbeidsplassene til sjøs, og ikke minst på verftene, også de
norske. Rederiene vil derfor være avhengige av å kunne benytte den
kapital som ligger innenfor rederiskatteordningen for å kunne sikre
de nødvendige garantier overfor långivere, slik at virksomhet og
arbeidsplasser kan opprettholdes best mulig i en nedgangsperiode.
Disse medlemmer vil derfor gå inn
for at forbudet i skatteloven § 8-12 mot slike lån og garantier
blir opphevet slik Regjeringen foreslår, men vil gå imot at det
i overgangsreglene for rederiskatteordningen inntas et nytt forbud
mot tilsvarende lån og sikkerhetsstillelser som i den gjeldende
§ 8-12 i skatteloven, jf. forslaget om nytt 10. ledd i overgangsreglene
i lov 14. desember 2007 nr. 107.
Disse medlemmer viser i samme forbindelse
til at både finansminister og næringsminister fra Stortingets talerstol
flere ganger har lovet at miljødelen på 7 mrd. av de tilbakeførte
skattekreditter i forbindelse med overgangsordningen i rederiskattteordningen
skulle kunne føres som egenkapital i selskapenes regnskaper. Disse medlemmer viser til at Regjeringen
ikke har greid eller villet legge til rette for dette, og med bakgrunn
i situasjonen for næringen vil disse medlemmer på
nytt ta opp denne saken med sikte på å få gjennomført ordningen
slik Regjeringen har lovet.