Fritaksmetoden innebærer at aksjeinntekter mv. med visse unntak
er skattefrie for selskapsaksjonærer. Departementet legger til grunn
at kostnader knyttet til skattefrie inntekter prinsipielt sett ikke
bør være fradragsberettiget. Dette kommer også til uttrykk i hovedregelen
om fradrag i skatteloven § 6-1. Det fremgår der at det gis fradrag
for kostnader som "er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller
sikre skattepliktig inntekt."
Dette utgangspunktet ble lagt til grunn for kostnader knyttet
til skattefrie aksjeinntekter mv. i forbindelse med innføringen
av fritaksmetoden. Etter departementets syn er dagens særregel i
skatteloven § 6-24, om fradrag for kostnader med tilknytning til inntekter
som omfattes av fritaksmetoden, for liberal og ikke godt begrunnet.
Fradragsretten for slike kostnader kan i mange tilfeller føre til
at aksjer eid gjennom eierkjeder kommer skattemessig gunstigere
ut enn om aksjene i underliggende selskaper var eid direkte av en
personlig aksjonær.
Et sentralt argument mot direkte avskjæring av fradragsretten
for eierkostnader er at dette vil skape avgrensningsproblemer mot
andre fradragsberettigede kostnader i foretaket. Det ble pekt på
disse problemene i Ot.prp. nr. 1 (2005–2006) der det i punkt 15.3 blant
annet uttales:
"Som følge av at det ikke er fradragsrett for løpende
eierkostnader, er det oppstått et nytt skille mellom kostnader som
har tilknytning til skattefrie aksjeinntekter og kostnader som har
tilknytning til skattepliktige inntekter. Blant annet i større konsernforhold hvor
det er datterselskaper i land utenfor EØS-området, som dermed ikke
er omfattet av fritaksmetoden, kan det være vanskelig å foreta riktig
fastsettelse av kostnader som vedrører skattepliktige aksjeinntekter. Dette
vil for eksempel være et problem for kostnader til administrasjon
og strategi."
Enkelte andre land med fritaksmetode innenfor selskapssektoren
har imidlertid valgt en fremgangsmåte der det i utgangspunktet er
adgang til å fradragsføre tilknyttede kostnader, men der selskapet
til gjengjeld pålegges å inntektsføre en andel (som regel 5 prosent)
av de skattefrie aksjeinntektene. Dette er tilfelle i blant annet
Tyskland og Frankrike. Inntektsføringen anses da som en form for
reversering av de fradragsførte kostnadene.
Med en slik sjablonregel vil det ikke være behov for å skille
mellom kostnader som vedrører skattefrie aksjeinntekter og andre
fradragsberettigede kostnader i foretaket. En inntektsføring av
en del selskapers skattefrie inntekter krever at det foretas en
ligningsmessig fastsettelse av disse inntektene. Dette vil gi noe
merarbeid for skattytere og ligningsmyndigheter, men departementet
antar likevel at dette vil være administrativt enklere enn en direkte
avskjæring av fradragsretten for eierkostnader.
Departementet foreslår derfor en regel der en andel av alle skattefrie
inntekter etter skatteloven § 2-38 skal inntektsføres. Inntektsføringen
skal anses som en form for reversering av de fradragsførte kostnadene.
Inntektsføringen vil gjelde alle skattytere som er omfattet av fritaksmetoden
etter skatteloven § 2-38 første ledd bokstav a til j. Reglene vil
ikke gjelde utenlandske selskap som er unntatt fra kildeskatt etter
bestemmelsens bokstav k.
Inntektsføringen vil omfatte andel av gevinster ved realisasjon
av eierandel i selskap mv. som nevnt skatteloven § 2-38 første ledd
bokstav a til c og andel av utbytte fra slike selskaper. Videre
vil det omfatte andel av gevinst ved realisasjon av andel i deltakerlignet
selskap og andel av gevinst ved realisasjon av finansielt instrument
med eierandel i selskap mv. som underliggende objekt. Inntektsføringen
anses som nevnt som en form for reversering av fradragsførte kostnader.
Dette tilsier at det i beregningsgrunnlaget for inntektsføringen
ikke gis fradrag for en tilsvarende andel av tap ved realisasjon
av aksjer og andre eierandeler som omfattes av fritaksmetoden.
Forslaget om inntektsføring av en andel av skattefrie aksjeinntekter
mv. omfatter bare inntekter som er fritatt for beskatning etter
fritaksmetoden. Konsernbidrag omfattes således ikke av de foreslåtte
reglene om inntektsføring.
Departementet foreslår at inntektsføringen settes til tre prosent
av selskapets skattefrie aksjeinntekter mv. Den sjablonmessige inntektsføringen
skal kompensere for at det gis fradrag for kostnader som er tilknyttet
de skattefrie aksjeinntektene. En slik sjablonregel er betydelig
enklere å administrere for både foretakene og ligningsmyndighetene
enn en regel om å nekte direkte fradragsføring av eierkostnadene, men
en slik metode er imidlertid lite treffsikker i enkelttilfeller.
Som et alternativ kunne en tenke seg en sjablonmetode som er knyttet
mer direkte opp mot å skille mellom kostnader som er knyttet til
henholdsvis skattefrie og skattepliktige inntekter i foretaket. En
slik metode vil kunne være mer treffsikker, men vil være vesentlig
tyngre å administrere og er ikke tilstrekkelig utredet til å kunne
foreslås nå. Departementet vil arbeide videre med å vurdere mer
treffsikre metoder for begrensninger i fradragsretten for eierkostnader
i fritaksmetoden.
For å unngå tilpasninger i forbindelse med ikrafttredelsen, foreslår
departementet at endringen trer i kraft straks, med virkning fra
og med den dagen denne proposisjonen legges frem, det vil si 7. oktober 2008.
Det vises til forslag til endringer i skatteloven §§ 2-38 sjette
ledd og 10-41 annet ledd.
En inntektsføring av en del selskapers skattefrie inntekter vil
gi noe merarbeid for skattyterne og ligningsmyndighetene. Forslaget
krever at skattyterne innrapporterer beregningsgrunnlaget, og at
ligningsmyndighetene foretar en fastsettelse av selskapenes skattefrie
inntekter.
Forslaget anslås å øke påløpt proveny med 225 mill. kroner i
2008 og 475 mill. kroner i 2009. Inntektene bokføres året etter
at de påløper siden selskapene er etterskuddspliktige.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutter
seg til Regjeringens forslag til endringer i skatteloven §§ 2-38
sjette ledd og 10-41 annet ledd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at den regel
som foreslås innført uansett ikke vil gjelde for utbytte og gevinster
mellom rederibeskattede selskaper, siden disse er omfattet av andre
fritaksbestemmelser. Slike selskaper er fritatt for skatt på overskudd,
og vil derfor ikke ha gjennomført noen fradragsføring av aksjeeierkostnader
uavhengig av hvem aksjeinntektene kommer fra. Disse
medlemmer vil derfor understreke at en slik ny bestemmelse
ikke kan omfatte aksjeinntekter i rederibeskattede selskap.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at fritaksmetoden var et sentralt
element i skattereformen for å unngå kjedebeskatning mellom selskaper, jf.
Ot.prp. nr. 1 (2004–2005), og at dette hadde klar sammenheng med
innføringen av utbytteskatt for personer når opptjente midler ble
tatt ut av selskapene. Disse medlemmer konstaterer
at Regjeringen nå foreslår skatteskjerpelser i fritaksmetoden. Disse medlemmer er av den oppfatning
at innføringen av en sjablonregel, hvor 3 prosent av alle inntekter
omfattet av fritaksmetoden likevel kommer til beskatning, er et
klart brudd med prinsippene i skattereformen. Disse
medlemmer peker på at skattereformen kun har virket i kort
tid, og at det derfor er særlig uheldig å foreslå endringer som
medfører klare brudd på prinsippene i reformen.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn
gå imot forslaget til endring i skatteloven § 2-38 sjette ledd og
§ 10-41 annet ledd.
Disse medlemmer viser for øvrig til
at endringen vil medføre ekstraarbeid både for selskapene og skatteetaten,
samt at det kan oppstå problemer i forhold til hva som er riktig
inngangsverdi på alle aksjer. Disse medlemmer er
imidlertid tilfreds med at Finansdepartementet har presisert at
det er nettometoden som skal benyttes, jf. svar på spørsmål nr.
405.