Departementet foreslår endringer i reglene om verdsettelse av
ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper
(heretter benevnt selskapsandeler) ved fastsetting av arveavgift.
Etter gjeldende regler fastsettes arveavgiftsgrunnlaget for ikke-børsnoterte
aksjer og selskapsandeler på bakgrunn av aksjens eller selskapsandelens forholdsmessige
andel av selskapets skattemessige formuesverdi. Arve- og gavemottakere
får i dag en rabatt på 70 prosent i verdsettelsesgrunnlaget, med mindre
de velger verdsettelse til 100 prosent.
Departementet foreslår å redusere rabatten fra 70 prosent til
40 prosent og å begrense denne til et arveavgiftsgrunnlag på 10
mill. kroner knyttet til ikke-børsnoterte aksjer og selskapsandeler
for den enkelte mottaker. Det foreslås at verdier utover 10 mill.
kroner skal inngå i arveavgiftsgrunnlaget med 100 prosent. Denne
innstrammingen må ses i sammenheng med at avgiftssatsene foreslås
redusert betydelig fra 2009, og at den rentefrie avdragsordningen
for arveavgift ved generasjonsskifte i næringslivet utvides betydelig.
Dagens regler for verdsettelse av aksjer og selskapsandeler i
ikke-børsnoterte selskaper for arveavgiftsformål gir en rabatt på
70 prosent av disse formuesobjektenes ligningsverdi. Denne rabatten
ble inntatt i arveavgiftsloven ved lov 10. april 1992 nr. 35 med
virkning for arve- og gaveoverføringer fra 1. januar 1992. Rabatten
ble foreslått under finanskomiteens behandling av skattereformen
av 1992, jf. Innst. O. nr. 47 (1991–1992), og ble satt lik rabatten som
da gjaldt for aksjer ved beregning av formuesskatt. Verdsettelsesrabatten
for aksjer ved formuesbeskatningen er gradvis blitt redusert de
senere årene, og er fjernet fra og med 1. januar 2008. Rabatten for
aksjer og selskapsandeler for arveavgiftsformål har vært uendret
siden bestemmelsen i § 11 A trådte i kraft.
Rabatten innebærer en vesentlig reduksjon i arveavgiften for
mottakere av ikke-børsnoterte aksjer og selskapsandeler. Den gir
også åpning for tilpasninger for ytterligere reduksjon av avgiftsgrunnlaget. Gjennom
lånetiltak kan avgiftsbelastningen på overførte aksjer eller andeler
eventuelt fjernes helt. Et eksempel kan vise dette: Den yngre generasjon
overtar aksjene i et familieeid aksjeselskap som har en ligningsmessig
nettoformue på 70 mill. kroner. Dette beløpet blir da aksjenes bruttoverdi
for avgiftsformål før aksjerabatten setter inn. Med rabatten blir
avgiftsgrunnlaget 21 mill. kroner. Lånetiltaket består i at giveren
først personlig belåner aksjene med 30 mill. kroner og skyter beløpet
inn som bankinnskudd og frisk egenkapital i selskapet. Ligningsverdien
der, og dermed aksjenes bruttoverdi, blir da 100 mill. kroner. Med
aksjerabatten blir arveavgiftsmessig verdi av aksjene 30 mill. kroner.
Gaveoverdragelse av aksjene skjer så mot at mottakerne personlig
overtar giverens gjeld på 30 mill. kroner, og denne gjeldsovertakelsen går
til fradrag i avgiftsgrunnlaget. Gaveoverdragelsen gir da 0 i avgiftsgrunnlag.
Etter en passende tid (for å unngå gjennomskjæring), kan de nye
aksjonærene ta ut selskapets bankinnskudd på 30 mill. kroner som
en kapitalnedsettelse, og innfri den overtatte gjelden. Generasjonsoverføring
på netto 70 mill. kroner i aksjeverdier har da skjedd uten avgiftsbelastning.
Ved å legge til en null eller to i alle tall i eksemplet vil 700
mill. kroner eller 7 mrd. kroner kunne overføres avgiftsfritt fra
den ene generasjonen til den andre.
En aksjerabatt med slike virkninger innebærer et meget stort
hull i avgiftssystemet, og bør ikke videreføres. På bakgrunn av
dette og Regjeringens målsetting om økt likebehandling, en mer rettferdig
utforming av arveavgiften og en bedre fordelingsprofil, foreslår
departementet en vesentlig innstramning i reglene for verdsettelse
av ikke-børsnoterte aksjer og andeler.
Departementet foreslår å redusere rabatten på 70 prosent til
40 prosent. Videre foreslås det å begrense rabatten til et arveavgiftsgrunnlag
på 10 mill. kroner knyttet til ikke-børsnoterte aksjer og selskapsandeler for
den enkelte mottaker. Verdier utover 10 mill. kroner skal inngå
i mottakers arveavgiftsgrunnlag uten rabatt. Begrensningen på 10
mill. kroner kalles i det følgende rabatt-taket.
Rabatt-taket knytter seg etter forslaget til den samlede verdi
av ikke-børsnoterte aksjer og selskapsandeler som en arving eller
gavemottaker mottar. Det skal kun være et rabatt-tak for hver mottaker,
uansett hvor mange ganger en person mottar aksjer/andeler i arv
eller gave, eller hvem som er arvelater eller giver. Sett at en
arving mottar ikke-børsnoterte aksjer med skattemessig formuesverdi
på 30 mill. kroner og en selskapsandel med skattemessig formuesverdi
på 5 mill. kroner. For de første 10 mill. kroner får arvingen rabatt
på 40 prosent. De resterende 25 mill. kroner medtas i arveavgiftsgrunnlaget
med 100 prosent. Arvingens samlede arveavgiftsgrunnlag på aksjene og
selskapsandelen blir etter rabatten 31 mill. kroner. I dette eksemplet
vil mottaker ha utnyttet sitt rabatt-tak, og vil ikke få rabatt
ved en senere anledning.
Ved anvendelse av det samlede rabatt-taket skal det tas hensyn
til gave fra og med 7. oktober 2008, og arv fra og med 1. januar
2009. Det innebærer at gaver som ytes fra og med 7. oktober 2008,
vil redusere rabatt-taket for den enkelte mottaker for arv og gave
etter årsskiftet.
Forslaget innebærer ingen endring i valgretten etter § 11 A.
Arve- og gavemottakere har ved verdsettelsen fortsatt mulighet til
å velge at arveavgiftsgrunnlaget til ikke-børsnoterte aksjer og
selskapsandeler skal settes til 100 prosent av aksjenes/selskapsandelenes
forholdsmessige andel av selskapets skattemessige formuesverdi.
Etter gjeldende regler skal arve- og gavemottakere innrapportere
aksjens arveavgiftsgrunnlag etter § 11 A, for beregning av fradrag
for latent skatt etter arveavgiftsloven § 14 femte ledd. Den foreslåtte
begrensning i rabatten til et beløp på 10 mill. kroner for de samlede
verdier av ikke-børsnoterte aksjer og selskapsandeler har som konsekvens
at den enkelte aksjes/selskapsandels arveavgiftsgrunnlag må fastsettes
i de tilfeller hvor rabatt velges.
Det vises til forslag til endringer i arveavgiftsloven § 11 A
første og annet ledd.
I proposisjonens kapittel 3 er det foreslått å øke ligningsverdiene
for fast næringseiendom fra 2009 for formuesskatteformål. Dette
vil få virkning for arveavgiftsberegning på aksjer og andeler i
selskap som eier slik næringseiendom, i og med at skattemessig verdi
av selskapets aktiva minus selskapsgjeld danner grunnlaget for slik
avgiftsmessig verdsettelse.
Det er ønskelig at de avgiftsmessige virkninger inntrer allerede
fra starten av 2009. For ikke-børsnoterte aksjer vil endringene
i formuesverdsettelsen av næringseiendom få virkning for arveavgift
på arv og gave fra og med 1. januar 2009. Uten spesielle tiltak vil
imidlertid ikke endringene få virkning for beregning av arveavgift
for selskapsandeler i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper
i 2009. Departementet foreslår derfor en overgangsregel som innebærer
at ligningsverdier for næringseiendom ved fastsetting av arveavgift
på selskapsandeler som er gjenstand for arv eller gave i 2009, skal
oppjusteres med 60 prosent. Samtidig skal sikkerhetsventilen for næringseiendom
i formuesskatten også få anvendelse i forbindelse med arveavgift
på selskapsandeler. Dette innebærer at dersom mottaker kan dokumentere
at oppregulert eiendomsverdi som andel av markedsverdien er høyere
enn 60 prosent, skal eiendomsverdien for det aktuelle avgiftsformål
settes ned til 60 prosent av markedsverdien.
Arveavgiftsgrunnlaget til ikke-børsnoterte aksjer og selskapsandeler
fastsettes med grunnlag i selskapets skattemessige formuesverdier
etter reglene om formuesverdsettelse i skatteloven, jf. arveavgiftsloven
§ 11 A.
I proposisjonens kapittel 3 er det foreslått et nytt system for
fastsetting av ligningsverdier til næringseiendom for formuesskatteformål.
Det vises til nærmere omtale av forslaget i punkt 3.3 i proposisjonen. Den
foreslåtte økning i ligningsverdiene til næringseiendom medfører
automatisk oppjustering av arveavgiftsgrunnlaget til ikke-børsnoterte
aksjer og selskapsandeler i selskaper som eier slik eiendom.
Etter arveavgiftsloven § 11 A skal ikke-børsnoterte aksjer og
selskapsandeler verdsettes 1. januar i det år hvor rådigheten over
aksjene/selskapsandelene erverves av arve- eller gavemottaker. Eksempelvis vil
arveavgiftsgrunnlaget til ikke-børsnoterte aksjer og selskapsandeler
som overføres i 2009 fastsettes på bakgrunn av selskapets skattemessige
formuesverdier ved utgangen av inntektsåret 2008.
De foreslåtte endringer for formuesskatteformål skal tre i kraft
fra og med inntektsåret 2009, se kapittel 3 i proposisjonen. Ved
formuesverdsettelsen verdsettes ikke-børsnoterte aksjer til aksjens
forholdmessige andel av selskapets skattemessige formuesverdi per
1. januar året før ligningsåret (dvs. 1. januar i inntektsåret),
jf. skatteloven § 4-12 annet ledd. Formuesskatt på ikke-børsnoterte
aksjer i 2009 skal således fastsettes på grunnlag av selskapets
skattemessige verdier ved utgangen av 2008. For at endringen i formuesverdsettelsesreglene
skal få virkning for inntektsåret 2009 for ikke-børsnoterte aksjeselskaper,
er det i kapittel 3 i proposisjonen foreslått en overgangsordning
som innebærer særskilt fastsettelse av ligningsverdiene til fast
næringseiendom i aksjeselskaper per 1. januar 2009. For andeler
i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper fastsettes formuesverdien
etter nye formuesverdsettelsesregler for inntektsåret 2009 per 1. januar
2010 (ligningsåret).
Uten spesielle tiltak vil ikke endringene i formuesverdsettelsen
for næringseiendom få virkning for beregning av arveavgift for andeler
i ansvarlig selskap og kommandittselskap, som er gjenstand for arv og
gave i 2009. Det foreslås derfor en særskilt overgangsregel for
slike selskapsandeler som overføres som arv og gave dette året.
Forslaget til overgangsregel innebærer at ligningsverdiene til næringseiendom i
ansvarlig selskap og kommandittselskap skal oppjusteres med 60 prosent.
Begrepet næringseiendom skal etter forslaget avgrenses på samme
måte som i den foreslåtte bestemmelsen i skatteloven § 4-10 tredje
ledd (med forskrifter). Dette omfatter i utgangspunktet all eiendom
som i dag regnes som annen fast eiendom, jf. takseringsreglene § 2-1-1.
Med næringseiendom menes også bolig og fritidseiendom som leies
ut i næringsvirksomhet. Bolig og fritidseiendom for øvrig omfattes
ikke, men skal verdsettes etter gjeldende regler. Forslaget avgrenses
også mot næringseiendom knyttet til kraftverk, jord- og skogbrukseiendommer.
For en nærmere omtale av hvilke næringseiendommer dette omfatter,
vises det til kapittel 3 i proposisjonen.
Satsen for oppjustering er (som for formuesskatteformål) basert
på et mål om at ligningsverdiene til næringseiendommer etter oppjusteringen
i gjennomsnitt skal utgjøre 40 prosent av eiendommenes markedsverdi.
Samtidig foreslår departementet at sikkerhetsventilen for næringseiendom
i formuesskatten får tilsvarende anvendelse for arveavgift på selskapsandeler.
Dette innebærer at de avgiftspliktige kan klage dersom de kan dokumentere
at ligningsverdien som andel av markedsverdien er høyere enn 60
prosent, for eksempel ved takst. Eiendommenes verdi skal i slike
tilfeller settes maksimalt til 60 prosent av dokumentert markedsverdi.
Selskaper kan eie fast eiendom indirekte gjennom datterselskaper
og andre underliggende selskaper. I det aktuelle selskapets ligningspapirer
vil aksjer eller selskapsandeler føres opp med skattemessig formuesverdi,
dersom datterselskapet er et ikke-børsnotert selskap. Datterselskapets
skattemessige formuesverdier vil således ligge innbakt i arveavgiftsgrunnlaget
til selskapsandelen som overføres. Forslaget innebærer også at også
verdiansettelsen av næringseiendom i datterselskaper og andre underliggende
selskaper må oppjusteres med 60 prosent ved fastsettingen av arveavgiftsgrunnlaget
for ikke-børsnoterte aksjer og selskapsandeler som overføres ved
arv eller gave i 2009. Dette innebærer også at næringseiendom i
ansvarlig selskap og kommandittselskap som eies av ikke-børsnoterte
aksjeselskap skal oppjusteres.
Det vises til forslag til overgangsregel til arveavgiftsloven
§ 11 A.
Det foreslås at overgangsregelen skal gjelde for andeler i ansvarlige
selskaper og kommandittselskaper som er gjenstand for arv og gave
fra 1. januar 2009 til og med 31. desember 2009. Etter dette tidspunkt
vil oppjustering av næringseiendommer følge direkte av den foreslåtte
oppjustering av ligningsverdier til fast eiendom, jf. kapittel 3
i proposisjonen.
Etter arveavgiftsloven § 11 A skal verdien av ikke-børsnoterte
aksjer mv. settes til 30 prosent av aksjenes forholdsmessige andel
av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi slik denne
fastsettes etter skatteloven. Verdsettelsen skal skje på grunnlag
av skattemessig formuesverdi per 1. januar i det år rådigheten erverves.
I perioden mellom 1. januar og tidspunktet for overføringen til
mottaker kan det ha vært foretatt handlinger eller skjedd endringer
som påvirker den reelle verdien av aksjer eller andeler som overføres,
uten at dette som generell regel får betydning for avgiftsfastsettelsen.
Dagens regler gir muligheter for tilpasninger eller omgåelser som
kan redusere det totale arveavgiftsgrunnlaget. Departementet fremmer
derfor forslag om lovendring som innebærer at det skal tas hensyn
til enkelte eierstyrte endringer i selskapets aksjer og kapital
som har skjedd i tiden mellom verdsettelsestidspunktet og rådighetservervet.
Særregelen i arveavgiftsloven § 11 A om verdsettelse per 1. januar
i det år rådigheten til arv- eller gavemidler går over, medfører
at endringer i verdien fram til rådighetservervet ikke fanges opp.
Videre har bestemmelsen en svakhet ved at den gir rom for omgåelser
gjennom tilpasninger i tiden mellom 1. januar og rådighetservervet.
Er selskapets formuesstilling forbedret i denne perioden som følge
av overføringer fra eieren til selskapet, må dette vurderes med
sikte på eventuell gjennomskjæring. Den ulovfestede regel for gjennomskjæring
er imidlertid skjønnsmessig, ressurskrevende og i hovedsak kun egnet
til å stanse de klareste og groveste omgåelsene. Gjennom rundskrivet
har departementet søkt å gi retningslinjer for behandlingen av nærmere
angitte typetilfeller av endringer i tiden fra 1. januar til rådighetservervet.
Departementet legger imidlertid til grunn at en lovregulering på
dette området vil gi klarere og mer tilgjengelige regler, noe som
også vil bedre forutberegneligheten.
Ideelt sett burde det være verdien på rådighetstidspunktet som
legges til grunn for verdsettelsen for arveavgiften, jf. hovedregelen
i arveavgiftsloven § 11. For aksjeselskaper som noteres på børs
vil det foreligge en aksjekurs notert på dagen for rådighetservervet.
Dermed vil aksjekursen fange opp verdiendringer helt fram skjæringstidspunktet.
Dette er ikke teknisk eller praktisk mulig for aksjer mv. som ikke
noteres på børs. For ikke-børsnoterte aksjer/selskapsandeler må
man basere seg på et annet grunnlag, med de begrensninger dette
kan innebære.
Departementet foreslår at det ved verdsettelsen av ikke-børsnoterte
aksjer/selskapsandeler tas hensyn til eierstyrte endringer i selskapets
aksjer/selskapsandeler og kapital i tidsrommet mellom 1. januar
og rådighetservervet. Formålet med forslaget er å få en riktigere
verdsettelse av aksjer/selskapsandeler, der eierne har foretatt
enkelte disposisjoner i tiden mellom 1. januar og rådighetservervet
som påvirker arveavgiftsgrunnlaget.
Departementet legger til grunn at endringer som skyldes ordinær
drift som utgangspunkt ikke vil gi grunnlag for avvikende verdsettelse.
Innenfor ordinær drift vil det kunne ligge svingninger både i positiv
og negativ retning for selskapet. Som eksempler kan det tenkes at
et selskap oppnår et patent som øker verdien av aksjene mv., eller
at en eksportbedrift mister markeder på bakgrunn av økt konkurranse
og dermed reduserer aksjeverdien. Departementet foreslår ingen endring
i den administrative søknadsordningen som gjelder for disse tilfellene
i dag, jf. punkt 5.3.2 i proposisjonen.
Forslaget omfatter endringer som skyldes eierstyrte disposisjoner.
Dette vil typisk være hvor antall aksjer eller andeler i selskapet
er endret uten at det samtidig er foretatt motsvarende endringer
i selskapskapitalen, eller hvor selskapet erverver eller selger
egne aksjer. Videre omfattes tilfeller hvor eier enten tilfører
selskapet kapital eller tar ut kapital. Ved en kapitalforhøyelse
må for eksempel den fulle verdi av innskutt kapital legges til verdien
per 1. januar. Også endringer i tilknytning til fusjon eller fisjon
i tidsrommet mellom 1. januar og rådighetservervet skal hensyntas
ved verdsettelsen. Felles for de fleste av disse tilfellene er at
de vil være etterprøvbare gjennom formelle selskapsbeslutninger
og/eller registrering i Foretaksregisteret. Dette vil gjøre det praktisk
mulig å ta hensyn til denne typen endringer ved beregningen av arveavgiften.
Det vises til forslag til arveavgiftsloven § 11 A tredje ledd
nytt annet punktum.
Biler, motorsykler og campingvogner mv. skal i henhold til hovedregelen
i arveavgiftsloven § 11 verdsettes til antatt salgsverdi ved beregning
av arveavgift. Arvingen eller mottaker av avgiftspliktig gave skal
ved innlevering av melding om arv eller gave gi opplysning om merke,
årsmodell og kilometerstand, samt angi antatt salgsverdi. Angivelsen
av antatt salgsverdi vil være skjønnsmessig, og innebærer at verdiene
som oppgis vil kunne variere til dels betydelig mellom objekter
av tilsvarende type, modell mv.
Departementet foreslår at det innføres særskilte regler for verdsettelse
av private biler, motorsykler og campingvogner mv. ved beregning
av arveavgift. Verdsettelsen gjøres sjablonmessig, tilsvarende de regler
som anvendes ved formuesbeskatningen. Dette innebærer at verdien
beregnes i prosent av listepris som ny, med lavere prosentsats for
hvert år fra bilen var ny.
Gjeldende regler for verdsettelse av private biler, motorsykler
og campingvogner mv. for arveavgiftsformål bygger på antatt salgsverdi,
basert på den avgiftspliktiges egne opplysninger. Departementet foreslår
å innføre en sjablonmessig verdsettelse basert på de samme retningslinjer
som gjelder ved formuesbeskatningen for private biler, motorsykkel, moped,
mopedbil, snøscooter og campingvogner. Dette innebærer at verdien
settes til en gitt prosentsats av listepris som ny, synkende jo
eldre kjøretøyet er. Etter departementets vurdering vil dette gi
en likere og riktigere verdsettelse av denne typen formuesobjekter.
Ordningen vil også innebære en forenkling både for avgiftsmyndighetene
og de avgiftspliktige, når verdsettelsen følger en gitt tabell.
Forslaget omfatter ikke biler mv. som avskrives som driftsmiddel.
For en bil mv. registrert i 2007 som arves eller overføres i
2008 vil det følge av tabellen at verdien skal settes til 75 prosent
av opprinnelig listepris som ny, jf. tabell 5.1 i proposisjonen.
Ligningen av formue og inntekt foregår etterskuddsvis. På grunn
av koblingen til skatteloven og ligningsverdien inneholder ikke
tabellen noen verdi for 2008. Det vil derfor ikke foreligge noen
verdi på biler mv. hvor rådigheten går over samme år som bilen registreres
første gang. Departementet legger til grunn at verdien i disse tilfellene
settes til listepris som ny.
Ved arv og gave av eiendeler og rettigheter i mindre enkeltpersonforetak
og andel eller aksje i små ikke-børsnoterte selskaper, kan den avgiftspliktige kreve
at beregnet arveavgift skal betales i avdrag over inntil syv år
rentefritt, jf. skattebetalingsloven § 10-32. Ordningen gjelder
arv og gave av enkeltpersonforetak eller aksjer og selskapsandeler
i selskaper som oppfyller kravene som stilles til små foretak slik disse
er definert i regnskapsloven § 1-6. Også enkeltpersonforetak som
er under grensen for regnskapsplikt i regnskapsloven § 1-1, jf.
§ 1-2, og som dermed formelt faller utenfor avgrensningen av små
foretak i § 1-6, er omfattet av ordningen.
Departementet foreslår å utvide dagens rentefrie avdragsordning
for betaling av arveavgiften i forbindelse med overføring av familiebedrifter.
Den rentefrie avdragsordningen foreslås utvidet fra 7 til 12 år, og
størrelsesbegrensningen knyttet til små foretak, foreslås fjernet.
Utvidelsen av avdragsordningen vil i kombinasjon med de betydelige
satsreduksjonene for arveavgiften ivareta hensynet til generasjonsskifte
i familiebedrifter.
Departementet foreslår i proposisjonens punkt 5.2 og 5.3 enkelte
endringer i reglene for verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer
og andeler for arveavgiftsformål. Det foreslås blant annet at dagens
aksjerabatt reduseres fra 70 prosent til 40 prosent, og at rabatten begrenses
til et arveavgiftsgrunnlag på 10 mill. kroner. Videre forslås det
at økningen i skattemessige formuesverdier for næringseiendom med
60 prosent skal gis virkning for verdsettelse for arveavgiftsformål
av aksjer og selskapsandeler som overføres fra og med 1. januar
2009. Bakgrunnen for endringene er et ønske om større grad av likebehandling,
mer rettferdig utforming og bedre fordelingsprofil. Samtidig er
det et viktig hensyn at endringer i arveavgiften ikke medfører en
uforholdsmessig ulempe for familiebedrifter.
Departementet foreslår derfor å utvide dagens rentefrie avdragsordning
for betaling av arveavgiften i forbindelse med overføring av familiebedrifter.
Det foreslås at den rentefrie avdragsordningen etter skattebetalingsloven
§ 10-32 utvides fra 7 til 12 år for nye arve- og gaveoverganger
etter lovendringen. Det innebærer at avgiftspliktige som for øvrig
oppfyller vilkårene i bestemmelsen, kan kreve at beregnet arveavgift
fordeles til betaling i like store årlige avdrag over 12 år uten
at det påløper rente av det til enhver tid gjenstående beløp.
Videre foreslår departementet at størrelsesbegrensningen knyttet
til små foretak fjernes, jf. skattebetalingsloven § 10-32 annet
ledd bokstav a. Etter forslaget vil det ikke lenger være et krav
at enkeltpersonforetak, samt alle ikke-børsnoterte selskap som er omfattet
av arveavgiftsloven § 11 A, oppfyller regnskapslovgivningens krav
til små foretak. De øvrige vilkårene i skattebetalingsloven § 10-32
beholdes uendret.
Etter departementets oppfatning vil denne utvidelsen av avdragsordningen
i kombinasjon med de betydelige satsreduksjonene som foreslås for
arveavgift, jf. St.prp. nr. 1 punkt 2.7 ivareta hensynet til generasjonsskifte
i familiebedrifter.
Departementet viser til forslag til endring av skattebetalingsloven
§ 10-32.
Reduksjonen og begrensningen av verdsettelsesrabatten for ikke-børsnoterte
aksjer og selskapsandeler antas å medføre noe merarbeid for avgiftsmyndighetene,
fordi man etter forslaget må beregne samlede mottatte verdier knyttet
til ikke-børsnoterte aksjer og selskapsandeler før rabatten gis.
Det må også kontrolleres om mottaker tidligere har mottatt verdier
tilknyttet ikke-børsnoterte aksjer og selskapsandeler som overstiger
10 mill. kroner.
I tillegg vil iverksettelse av nye retningslinjer for oppjustering
av ligningsverdien medføre merarbeid. Dette innebærer beregning
av ny ligningsverdi dersom selskapet direkte eller indirekte eier
næringseiendom, samt beregning av ny skattemessig formuesverdi for
selskapsandelene. Det kan også bli noe merarbeid med hensyn til
klagebehandling, idet arve- og gavemottakere kan klage på at oppjusteringen medfører
at verdien overstiger 60 prosent av markedsverdien.
Forslaget om verdsettelse av private biler, motorsykler og campingvogner
mv. på en sjablonmessig måte etter samme retningslinjer som gjelder
for formuesbeskatningen innebærer en administrativ forenkling både
for avgiftsmyndighetene og de avgiftspliktige.
Endringene i rabatten for aksjer i ikke-børsnoterte aksjeselskaper
og for andeler i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper, samt
endringer i regler for verdsettelse av eiendom i slike selskaper,
vil, på tross av satsreduksjoner og økte fribeløp, medføre økt avgiftsbelastning
for en del mottakere av slike eierandeler sammenlignet med dagens
regler. Utvidelsen av avdragsordningen innebærer at ordningen blir
mer lempelig, samtidig som flere foretak faller inn under anvendelsesområdet
for den. Det må derfor forventes at flere arve- og gavemottakere
vil benytte seg av ordningen, og dette må antas å føre til merarbeid
for avgiftsmyndighetene.
Regjeringens samlede forslag til endringer knyttet til arveavgiften
anslås å redusere provenyet med 1 365 mill. kroner påløpt og 410
mill. kroner bokført i 2009.
Departementet foreslår at de foreslåtte endringene i arveavgiftsloven
og skattebetalingsloven trer i kraft med virkning for arv og gave
hvor rådigheten erverves av arve- eller gavemottaker 1. januar 2009 eller
senere.
Komiteen slutter seg til
Regjeringens forslag om endringer i arveavgiftsloven § 14 nytt sjette
ledd og skattebetalingsloven § 10-32.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag til endringer i arveavgiftsloven
§ 11 A og overgangsregler A og B til arveavgiftloven § 11A.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at den avgiftsskjerpelsen
som Regjeringens forslag til endringer i arveavgiftsregelverket
medfører ved arv av enkelte familieeide bedrifter, gjør det enda
mer påkrevd å få innført en ordning hvor arveavgiftskravet utsettes
i inntil 10 år, og gradvis nedskrives over samme periode dersom
en arver en familieeid bedrift og bedriften drives videre av neste
generasjon. Disse medlemmer understreker
at lettelsen i arveavgiften skal være betinget av at bedriften drives
videre.
Disse medlemmer viser til at mange
familieeide små og mellomstore bedrifter står foran generasjonsskifte
i årene framover. Disse medlemmer mener
det er viktig at neste generasjon stimuleres til å videreføre og
videreutvikle disse bedriftene til beste for ansatte, lokalsamfunn
og for verdiskapingen i samfunnet. Etter disse
medlemmers oppfatning er en betinget utsettelses- og nedskrivningsordning
som foreslått god næringspolitikk, som vil trygge sysselsetting
og verdiskaping over hele landet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"1. I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift av arv og visse gaver
gjøres følgende endring:
I
Ny § 4A skal lyde:
§ 4A. Betinget avgiftsfrihet ved arv og
gave av næringvirksomhet
(1) Arv og gave av eiendeler og rettigheter i enkeltpersonforetak
og andel eller aksje i selskap omfattet av § 11 A som oppfyller
vilkårene i annet ledd, skal være fritatt fra arveavgift. Dersom
arvingen eller mottakeren eier de mottatte eiendelene og rettighetene,
andelene eller aksjene i mindre enn 10 år fra tidspunktet da rådigheten
anses ervervet i henhold til § 9 og § 10, bortfaller eller begrenses
fritaket etter første punktum i medhold av reglene i femte ledd.
(2) Bestemmelsen i første ledd gjelder når følgende vilkår er
oppfylt:
a. Enkeltpersonforetaket eller
selskapet må oppfylle kravene som stilles til små foretak etter
regnskapsloven § 1-6 i det siste årsregnskap før rådighetsåret;
og
b. overdrageren eller dennes ektefelle eller samboer må
umiddelbart før overdragelsen eie direkte eller indirekte minst
25 prosent av aksjene eller andelene i selskapet. Ved avgjørelsen
av om dette vilkår er oppfylt, skal man også regne med andeler og
aksjer som er eid av overdragers ektefelle eller samboer og arvinger
omfattet av arveloven §§ 1 til 3, når disse tidligere var eid av
arvelateren eller giveren eller dennes ektefelle eller samboer.
(3) Bestemmelsen i første ledd gjelder for enkeltpersonforetak
bare verdier som er knyttet til virksomheten eller virksomhetene
i foretaket. Verdien av børsnoterte aksjer, herunder aksjer notert
på SMB-listen, derivater og aksjer og andeler omfattet av § 11 A
skal ikke regnes som verdier knyttet til virksomhet i enkeltpersonforetak.
Ved overføring av aksjer eller andeler som omfattes av § 11 A legges
verdien etter § 11 A til grunn.
(4) Hvor arvingen eller gavemottakeren også mottar verdier som
ikke faller inn under reglene i første til tredje ledd, skal fritaksordningen
etter denne paragraf gjelde for den del av beregnet arveavgift som
etter en forholdsmessig fordeling faller på de nettoverdier som
omfattes av første til tredje ledd. Nettoverdiene som omfattes av
reglene i første til tredje ledd og andre nettoverdier beregnes
ved at arvingens eller gavemottakerens andel av fradrag etter § 15,
jf. § 16, som klart knytter seg til en bestemt eiendel, trekkes
fra i denne. Fradrag som ikke klart knytter seg til en bestemt eiendel
trekkes fra forholdsmessig etter forholdet mellom bruttoverdiene som
faller inn under første til tredje ledd og bruttoverdiene som faller
utenfor. Ved overføring av enkeltpersonforetak hvor det drives flere
atskilte virksomheter skal den del av beregnet arveavgift som faller
inn under fritaksordningen etter denne paragraf fordeles på virksomhetene
etter forholdet mellom nettoverdiene knyttet til virksomhetene.
Overføres aksjer eller andeler i flere selskaper, skal arveavgiften
knyttet til aksjene eller andelene fordeles mellom selskapene forholdsmessig
etter nettoverdiene knyttet til aksjene eller andelene.
(5) Dersom arvingen eller mottakeren dør, gir bort eller realiserer
mer enn 50 prosent av de mottatte aksjene eller andelene, og dette
skjer mindre enn 10 år fra det tidspunktet da rådigheten over midlene
i henhold til § 9 og § 10 anses ervervet, bortfaller en andel av
avgiftsfritaket etter første ledd tilsvarende en tidel for hvert
år som gjenstår til utløpet av 10-årsfristen etter første ledd annet
punktum. For enkeltpersonforetak bortfaller en andel av arveavgiftsfritaket
etter første ledd tilsvarende en tidel for hvert år som gjenstår
til utløpet av 10-årsfristen etter første ledd annet punktum ved
død eller dersom virksomheten i det vesentlige opphører. Realisasjon
anses ikke å foreligge i den utstrekning fusjon, fisjon eller annen selskapsomdanning
kan gjøres med skattemessig kontinuitet etter reglene i skatteloven
og reglene i dette ledd gjelder tilsvarende for de mottatte vederlagsaksjer
eller andeler. Det skal ikke beregnes rente som følge av utsatt
plikt til å svare avgift etter denne paragraf.
(6) Overføres enkeltpersonforetak eller aksjene eller andelene
i et selskap ved arv eller gave og en ektefelle, arving eller gavemottaker,
som selv har rett til betinget avgiftsfrihet etter denne paragraf,
kan vedkommende ektefelle, arving eller gavemottaker overta avdødes
rettigheter og plikter etter ordningen. Tilsvarende gjelder ved
salg til person som nevnt i arveloven §§ 1-4.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for arv og
gave hvor rådigheten, jf. arveavgiftsloven § 9 og § 10, går over
1. januar 2009 eller senere.
2. I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte-
og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjøres følgende endring:
I
§ 10-32 oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft fra 1. januar 2009."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at som følge av Regjeringens mange
forslag til endringer i arveavgiften, er provenyeffekten av å fjerne hele
arveavgiften beregnet til å utgjøre et provenytap på 340 mill. kroner
i 2009. Disse medlemmer mener derfor
primært at arveavgiften bør fjernes fra og med 1. januar 2009, jf.
forslag under kapittel 32 nedenfor.
Disse medlemmer ønsker samtidig å
bidra til at man får lettelser i arveavgiften dersom loven ikke
blir opphevet, og fremmer/støtter derfor også forslag i denne innstilling
som har en slik effekt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at Regjeringens forslag til reduksjon i verdsettelsesrabatten
for arveavgift ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter vil
gjøre arbeidsplasser mer utrygge i en tid da næringspolitikk burde
være innrettet mot å ta vare på eksisterende arbeidsplasser og stimulere
til etablering av nye. Disse medlemmer vil
understreke at økte skatter for bedrifter og private eiere er svært
skadelig nå når vi går inn i en økonomisk nedgangsperiode, og finner
det oppsiktsvekkende at Regjeringen mener det er riktig medisin
for en fornyet vekst i økonomien. Disse medlemmer vil
derfor gå imot den foreslåtte endring i arveavgiftsloven § 11A samt de
foreslåtte overgangsregler.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at selv om Regjeringens forslag til endringer i arveavgiftslovgivningen
medfører en netto avgiftslettelse, blir arveavgiften skjerpet for mange
familieeide bedrifter i forbindelse med generasjonsskifte. Dette medlem mener at det er uklokt å
foreslå slike skjerpelser på dette tidspunktet med så stor usikkerhet
om framtidsutsiktene for næringslivet. Dette
medlem vil derfor gå imot denne delen av Regjeringens forslag
nå, og mener at dette bør vurderes på nytt i Revidert nasjonalbudsjett
for 2009, i lys av hvordan konjunktursituasjonen har utviklet seg
fram til da.
Komiteens medlem fra Venstre mener arveavgiften
ofte rammer urettferdig, spesielt ved arv av familieeiendommer og
ved generasjonsskifte i bedrifter. Med dagens arveavgiftssatser
har mange ikke råd til å overta en eiendom eller en bedrift som
har vært i familiens eie i generasjoner. Dette
medlem har derfor tidligere foreslått å innføre en ordning
med betinget fritak for arveavgift både for familieeiendommer, ved
at arvemottaker først må betale arveavgift dersom eiendommen selges,
og ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter, ved at arvemottaker
betaler arveavgift dersom bedriften selges i løpet av 10 år etter
generasjonsskiftet, i tillegg til generelle hevinger av innslagspunktene
i arveavgiften. I forslag til statsbudsjett for 2009 har Regjeringen
kommet Venstre i møte når det gjelder det siste, og foreslått en betydelig
heving av innslagspunktet, men har samtidig foreslått innstramminger
som gjør generasjonsskifte i mange bedrifter helt umulig.