Til Odelstinget
Arbeids- og inkluderingsdepartementet viser i proposisjonen til
at Regjeringen i St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering
foreslo som ett av hovedgrepene at det etableres et nytt kvalifiseringsprogram
med tilhørende kvalifiseringsstønad for personer
med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og med ingen eller
svært begrensede ytelser til livsopphold i folketrygden.
Formålet er å bidra til at flere i målgruppen
kommer i arbeid gjennom tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging
fra arbeids- og velferdsforvaltningen. Det foreslås at
ansvaret for ordningen blir kommunalt og at forvaltningen i likhet
med økonomisk sosialhjelp legges til NAV-kontoret.
Det vises også til at Handlingsplan mot fattigdom ble
lagt fram som særskilt vedlegg til St.prp. nr. 1 (2006-2007)
for Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Fokus i 2007 rettes mot å styrke
arbeidslivtilknytningen for de som står langt fra arbeidsmarkedet, sikre
inkludering og deltakelse av utsatte barn og unge, og bedre levekårene
for de vanskeligst stilte. Stortinget har i 2007 bevilget 53 mill.
kroner til innfasing av kvalifiseringsprogram og stønad
i kommuner med NAV-kontor.
Departementet foreslår i proposisjonen at et kvalifiseringsprogram
med en standardisert stønad hjemles i nytt kapittel 5A
i lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester mv.
(sosialtjenesteloven). NAV-kontoret skal ivareta kommunens oppgaver
etter foreslått kapittel 5A, og lov 16. juni 2006
nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven) § 13
foreslås derfor endret.
I forbindelse med at forslaget om kvalifiseringsprogram med tilhørende
stønad i nytt kapittel 5A i sosialtjenesteloven har vært
på høring mottok departementet 93 høringsuttalelser
hvorav 80 var realitetsuttalelser. Innholdet i høringsuttalelsene
er behandlet under de enkelte hovedpunktene i departementets forslag
i proposisjonen.
I proposisjonen uttaler departementet at det tar sikte på at
det i forbindelse med innfasing av programmet vil bli utarbeidet
måleindikatorer og gjennomført en kontinuerlig
evaluering. Etter to år vil det bli foretatt en oppsummering
av resultatene av evalueringen. Evalueringen vil danne grunnlag
for eventuelle justeringer av kvalifiseringsprogrammet.
I proposisjonens kapittel 2 redegjøres det nærmere
for bakgrunnen for lovforslaget. Det redegjøres for etableringen
av en ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV-reformen), jf. St.meld.
nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering som foreslår
nye virkemidler for å nå målet om flere
i arbeid og færre på stønad. Ett av forslagene
i stortingsmeldingen er forslaget om kvalifiseringsprogram og en
standardisert inntektssikring (kvalifiseringsstønad). Meldingen
ble behandlet i Stortinget 20. mars 2007, jf. Innst. S.
nr. 148 (2006-2007).
Forslaget til reorganisering ble fremmet i St.prp. nr. 46 (2004-2005)
og ble vedtatt av Stortinget 31. mai 2005, jf. Innst. S.
nr. 198 (2004-2005). En ny lov om arbeids- og velferdsforvaltningen
(jf. Ot.prp. nr. 47 (2005-2006) og Innst. O. nr. 55 (2005-2006)) ble
sanksjonert av Stortinget 13. juni 2006 og trådte
i kraft 1. juli 2006.
I proposisjonens kapittel 3 gjennomgås velferdslovgivningens
tilbud til personer uten arbeid, inntekt eller trygderettigheter
(gjeldende rett). Arbeids- og velferdsforvaltningsloven regulerer
organiseringen og samarbeidet mellom arbeids- og velferdsforvaltningen
og kommunene i en felles førstelinje (NAV-kontor). Av kommunale
tjenester skal som et minimum økonomisk sosialhjelp inngå i NAV-kontoret.
Loven stiller krav til helhetlig behovsavklaring, brukermedvirkning
og bruk av individuell plan for personer med behov for sammensatte og
koordinerte tjenester. Det redegjøres videre i proposisjonen
for tiltak og stønader hjemlet i arbeidsmarkedsloven, sosialtjenesteloven
og introduksjonsloven.
Proposisjonen inneholder en gjennomgang av internasjonale forpliktelser
av betydning for norsk velferdslovgivning. Det gis også en
kort oversikt over nordiske velferdsordninger.
Det redegjøres i proposisjonens kapittel 5 nærmere
for forslag til ansvarsplassering og lovforankring av kvalifiseringsprogram
med stønad. Det foreslås at kommunene får
ansvar for ordningen og at den foreløpig gis en rettslig
forankring i sosialtjenesteloven, i et nytt kapittel 5A. Ordningen
vil etter forslaget inngå i NAV-kontoret sammen med økonomisk
stønad etter sosialtjenesteloven kapittel 5 (sosialhjelp). Det
vurderes som hensiktsmessig å avvente avklaringer på tilgrensende
lovområder før det tas stilling til spørsmålet
om en endelig lovforankring. Det vises til oppfølgingen
av Bernt-utvalgets forslag til harmonisering av den kommunale helse-
og sosiallovgivningen, Wisløff-utvalget, og arbeidet med
en ny tidsbegrenset inntektssikring i folketrygden.
I kapittel 6 i proposisjonen redegjøres det nærmere
for rett til kvalifiseringsprogram, herunder formål og
målgruppe, kriterier for deltakelse, individuell plan,
ansvar og samarbeid mv. Kommunen vil ha plikt til å tilby
kvalifiseringsprogram i NAV-kontoret og plikt til å utforme
et individuelt tilpasset program når vilkårene
i § 5A-1 er oppfylt. Programmet skal utformes
i samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten. For å få rett
til et tilpasset program vil en søker måtte være
i yrkesaktiv alder, ha vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne
og ha ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold
etter folketrygdloven eller arbeidsmarkedsloven. Rett til program
forutsetter dessuten at søkeren har gjennomgått
en arbeidsevnevurdering og at tett og koordinert bistand gjennom deltakelse
i programmet vurderes som hensiktsmessig og nødvendig for å styrke
vedkommendes mulighet for deltakelse i arbeidslivet. Endelig vil
rett til kvalifiseringsprogram forutsette at arbeids- og velferdsforvaltningen
kan tilby et tilpasset program.
Det foreslås at deltakere i kvalifiseringsprogram skal
ha rett til en individuell plan. Planen skal ivareta behovet for
samordning mellom kvalifiseringsprogrammet og andre tjenester og
tiltak en deltaker kan ha behov for i tillegg til programmet, som
for eksempel helsetjenester.
Et kvalifiseringsprogram skal etter forslaget inneholde arbeidsrettede
tiltak og aktiv arbeidssøking, og det kan innholde andre
tiltak som støtter opp under og forbereder den enkeltes
overgang til arbeid (som opplæringstiltak, motivasjons-
og mestringstrening og lignende). Det kan settes av tid til helsehjelp, opptrening,
egenaktivitet mv. Programmet skal være helårig
og på full tid, men sammensetningen av tiltak og aktiviteter
skal ta hensyn til den enkelte deltakers forutsetninger.
Kvalifiseringsprogram kan gis for en periode på inntil
ett år og kan etter en ny vurdering forlenges med inntil
ett år. Programmet kan etter en særskilt vurdering
forlenges utover to år. Det vil etter forslaget være
mulig med flere forsøk innenfor tidsrammen på to år.
I kapittel 7 i proposisjonen redegjøres det nærmere
for forslaget til kvalifiseringsstønad. Det foreslås en
standardisert stønad på 2 grunnbeløp
i folketrygden og 2/3 av 2 grunnbeløp for personer
under 25 år. Det foreslås barnetillegg med tilsvarende
satser som gjelder for attføringspenger og rehabiliteringspenger. Videre
legges det til grunn at deltakerne på kvalifiseringsprogrammet
inngår i personkretsen for statlig bostøtte.
Videre inneholder kapitlet forslag til regler for avkortning
av stønaden mot arbeidsinntekt og forslag til samordningsbestemmelser
mellom stønaden og andre offentlige ytelser. Det redegjøres
her også for forholdet til økonomisk sosialhjelp.
Proposisjonens kapittel 8 behandler nærmere spørsmål
som forslaget om kvalifiseringsprogram med stønad reiser
i forhold til gjeldende lovgivning om skatt, pensjon, yrkesskadedekning
og arbeidsmiljø. Det foreslås at kvalifiseringsstønaden
blir skattepliktig og at den gir grunnlag for opptjening av pensjonspoeng.
I proposisjonens kapittel 9 gjennomgås forslag til saksbehandlingsregler
for kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad. Vedtak
om tildeling av kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad
vil være enkeltvedtak som vil kunne påklages til
fylkesmannen. Kvalifiseringsprogrammet vil kunne bestå av
tiltak både fra kommune, stat, offentlige og private arbeidsgivere,
private organisasjoner m.fl. Avhengig av regelverket for saksbehandlingen
som gjelder for den enkelte bidragsyter, vil vedtaket om tildeling
av program bli fulgt opp og supplert med enkeltvedtak eller andre
typer beslutninger. Regler for klage vil på samme måte
følge av hjemmelsgrunnlaget for hvert tiltak.
Regjeringen uttalte i St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd
og inkludering at den tok sikte på legge fram et lovforslag
om kvalifiseringsprogram og ny stønad våren 2007,
med sikte på iverksetting fra 1. oktober 2007.
Stortinget har bevilget 53 mill. kroner til innfasing av ordningen
i kommuner med NAV-kontorer i 2007.
Det foreslås at lovbestemmelser om kvalifiseringsprogram
og kvalifiseringsstønad trer i kraft parallelt med at Arbeids-
og velferdsetaten og kommunene etablerer felles kontorer. Innen
utgangen av 2009 vil arbeids- og velferdsforvaltningen ha felles kontorer
(NAV-kontorer) som dekker alle landets kommuner.
Departementet foreslår at kvalifiseringsordningen blir
obligatorisk for alle kommuner som har inngått avtale med
Arbeids- og velferdsetaten om felles NAV-kontor, jf. proposisjonens
kapittel 6.
Etter sosialtjenesteloven § 11-6 yter staten årlig rammetilskudd
til delvis dekning av kommunens utgifter til sosialtjenesten, og
etter § 11-1 skal kommunen sørge for
de bevilgninger som er nødvendige for å oppfylle
sitt ansvar etter loven. Det foreslås at disse bestemmelsene
også skal gjelde for finansiering av kvalifiseringsprogram
og kvalifiseringsstønad. På grunn av at ordningen
innføres gradvis i takt med etablering av NAV-kontorer
i kommunene, vil finansieringen i en overgangsperiode ikke gå over
det ordinære rammetilskuddet, men kanaliseres til de kommunene
som innfører ordningen.
Bestemmelsen gir kommunen hjemmel til å kreve refusjon
i ytelser fra folketrygden som er vedtatt for etterbetaling. Foreslått § 5A-10
gir hjemmel for refusjon dersom en mottaker av kvalifiseringsstønad får
etterbetalt ytelser som nevnt i bestemmelsen. Vilkåret
"stønadsmottaker" i § 5-9 endres derfor
til "mottaker av økonomisk stønad" for å presisere
at § 5-9 ikke skal gjelde for mottakere av kvalifiseringsstønad.
Bestemmelsen angir målgruppen for deltakelse i programmet.
Målgruppen består av personer med svak tilknytning
til arbeidslivet; med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne
og ingen eller svært begrensede livsoppholdsytelser etter
folketrygdloven eller arbeidsmarkedsloven.
Personer som i dag mottar stønad til livsopphold etter
forskrift om arbeidsmarkedstiltak av 20. desember 2001
(individstønad) eller svært lave dagpenger vil
dermed kunne være aktuelle for ordningen. Vilkåret
"ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold etter
folketrygdloven eller arbeidsmarkedsloven" innebærer at
personer som har økonomisk sosialhjelp som sin hovedinntektskilde
vil tilhøre målgruppen. Personer som oppfyller
vilkårene for rett til sosialhjelp etter kapittel 5 i sosialtjenesteloven,
men som av ulike grunner unnlater å søke om dette,
kan også inngå i målgruppen. De som har
rett til tidsbegrensede inntektssikringsordninger som rehabiliteringspenger,
attføringspenger eller tidsbegrenset uførestønad
kan imidlertid ikke få programmet.
Søkere til kvalifiseringsprogrammet vil måtte gjennomgå en
arbeidsevnevurdering. Arbeids- og inntektsevne er knyttet til forholdet
mellom den enkeltes muligheter og begrensninger og arbeidslivets krav
og forventninger. Departementet vil kunne gi forskrift om bruken
av arbeidsevnevurderinger, herunder faglig innhold og metode, jf. § 5A-1
fjerde ledd.
Deltakelse i kvalifiseringsprogram vil bero på at arbeids-
og velferdsforvaltningen kan tilby et tilpasset program, jf. § 5A-1
annet ledd. Programmet skal tilpasses og tilrettelegges i forhold
til den enkelte deltakers behov. Formuleringen i bestemmelsens annet ledd
bokstav c er ikke ment å begrense arbeids- og velferdsforvaltningens
plikt til å utarbeide fleksible løsninger for
en uensartet målgruppe.
Søkere som oppfyller vilkårene i bestemmelsens første
og annet ledd bokstav 1 b, og som arbeids- og velferdsforvaltningen
kan tilby et tilpasset program, jf. bokstav c, har rett til kvalifiseringsprogram.
Kommunen vil ha plikt til å utarbeide program, og Arbeids-
og velferdsetaten vil være forpliktet til å medvirke
ved utarbeiding av programmet. I kommuner med NAV-kontor skal kvalifiseringsprogram
inngå i kommunens lovpålagte tjenester.
Kvalifiseringsprogrammet skal utformes individuelt med sikte
på å styrke deltakerens muligheter for å få og
stå i et arbeidsforhold. Innholdet i programmet skal tilpasses
den enkeltes forutsetninger og behov, jf. bestemmelsens tredje ledd.
Programmet skal være på full tid. Innenfor
denne tidsrammen vil den enkeltes forutsetninger være bestemmende
for hvordan programmet utformes. Programmet skal i tillegg til arbeidsrettede
tiltak også omfatte arbeidssøking. Innenfor programmet
kan deltakeren få tilrettelagt opplæring, motivasjons-
og mestringstrening. Det vil også kunne være behov
for helsehjelp, opptrening og egenaktivitet med formål å bedre
egen helse.
I vedtaket om kvalifiseringsprogram skal det angis et hensiktsmessig
starttidspunkt, jf. § 5A-2 femte ledd. Ved gjennomført
eller avbrutt program skal det utstedes et deltakerbevis, jf. bestemmelsens
sjette ledd.
I bestemmelsens siste ledd gis departementet hjemmel for i forskift å gi
nærmere bestemmelser om programmets innhold.
Kvalifiseringsprogrammet kan i utgangspunktet iverksettes på ethvert
tidspunkt, men det må være iverksatt innen seks
måneder fra søknad om deltakelse i programmet
har kommet inn.
Kvalifiseringsprogrammet kan gis for en periode på inntil
ett år og kan etter en ny vurdering forlenges med inntil
ett år. Beslutninger om forlengelse utover ett år
må fattes i form av enkeltvedtak. Programmet kan etter
en særskilt vurdering forlenges utover to år, noe
som krever "særskilt vurdering".
Det er mulig å få et nytt forsøk etter å ha
avbrutt et program forutsatt at tidsrammen på to år
ikke er overskredet.
Fravær i form av permisjon kan legges til den totale
rammen for den enkeltes program.
Bestemmelsen gir deltakere i kvalifiseringsprogram en rett til
individuell plan. Det følger av bestemmelsen og henvisningen
til § 8-4 at den planen angår skal delta
i utformingen av den individuelle planen. Kommunen skal også samarbeide
med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig
tilbud for den det gjelder. Det vises derfor til § 4-3a
annet ledd som gjelder tilsvarende for deltakere i kvalifiseringsprogram.
Den individuelle planen supplerer kvalifiseringsprogrammet. Den
individuelle planen kan inkludere kvalifiseringsprogrammet, men
vil ha et videre formål. Det vises her til Forskrift om
individuell plan etter helselovgivningen og sosialtjenesteloven
(23. desember 2004).
Bestemmelsen gir sosialtjenesten hjemmel for å stanse
kvalifiseringsprogrammet for den enkelte. Retten til kvalifiseringsstønad
vil falle bort fra samme tidspunkt, men stønad som allerede
er opparbeidet vil måtte utbetales.
Hva som er saklig grunn må sees i forhold til formålet
med kvalifiseringsprogrammet, nemlig å gi vedkommende og
andre individuelt tilpasset bistand for å kunne komme i
arbeid. En beslutning om stans av kvalifiseringsprogram er et enkeltvedtak
som kan påklages.
Bestemmelsen regulerer vilkårene for å få kvalifiseringsstønad
og stønadens størrelse. Det stilles ikke noe krav
om økonomisk behov. Med unntak av at det gis barnetillegg,
er stønaden lik for alle deltakere uten hensyn til individuelle
behov eller familiesituasjon. I den grad det skulle oppstå ekstraordinære situasjoner
som ikke lar seg dekke av stønaden, må vedkommende
eventuelt søke om økonomisk sosialhjelp.
Illegitimt fravær skal medføre trekk i stønaden. Bestemmelsen
gir departementet hjemmel for å fastsette nærmere
regler om fravær og permisjon.
Kvalifiseringsstønaden, inkludert eventuelle barnetillegg,
avkortes time for time når en deltaker har inntektsgivende
arbeid.
Kvalifiseringsstønaden reduseres med det beløp vedkommende
mottar til livsopphold i form av dagpenger ved arbeidsløshet,
sykepenger, foreldrepenger eller rehabiliteringspenger.
Dersom en person som en del av kvalifiseringsprogrammet deltar
i tiltak som utløser stønad til livsopphold etter
arbeidsmarkedsloven, tilfaller stønaden kommunen. Det vil
bli utbetalt full kvalifiseringsstønad til programdeltakeren.
Ytelser fra Arbeids- og velferdsetaten til dekning av ekstrautgifter ved
deltakelse på tiltak kan komme i tillegg til kvalifiseringsstønaden.
Bestemmelsens tredje ledd gir kommunen hjemmel til å kreve
refusjon av ytelser i folketrygden som er vedtatt for etterbetaling. § 5-9
regulerer samordning mellom økonomisk stønad og
ytelser som uførepensjon, attføringspenger og
overgangsstønad. Målgruppen for kvalifiseringsstønad
omfatter ikke de som har rett til disse ytelsene. § 5A-10
gjelder derfor bare de ytelser som skal samordnes med kvalifiseringsstønaden
etter bestemmelsens første ledd. For øvrig er
bestemmelsen utformet etter samme mønster som § 5-9.
Kommunen kan kreve refusjon for utbetalt kvalifiseringsstønad
i visse etterbetalte trygdeytelser. Begrunnelsen for refusjonsadgangen
er den samme som for § 5-9. Det anses ikke som
rimelig at en deltaker i kvalifiseringsprogram får dobbel
dekning - både trygdeytelser og kvalifiseringsstønad
- for samme tidsrom og til samme formål. Kommunen har en
rett, men ikke plikt, til å kreve refusjon. Kommunen må, når
vedtaket om etterbetaling foreligger, foreta en konkret vurdering
av om, og eventuelt for hvilke beløp, vilkårene
er oppfylt. Avgjørelsen om å kreve refusjon er
et enkeltvedtak.
Utbetaling skal skje etterskuddsvis. Dette er ikke til hinder
for at kommunen gir et forskudd på stønad i enkeltstående
tilfelle. Loven regulerer ikke hvor hyppig eller på hvilken
måte utbetaling skal skje.
Dersom programdeltakeren ved en feil har fått utbetalt
for mye i kvalifiseringsstønad, kan beløpet trekkes
i framtidige utbetalinger.
Som ledd i komiteens behandling av proposisjonen ble det 8. oktober
2007 avholdt åpen høring i saken. Følgende
organisasjoner deltok:
I forbindelse med komiteens behandling sendte saksordfører
8. oktober og 10. oktober 2007 brev til statsråd
Bjarne Håkon Hanssen med spørsmål vedrørende
"Yrkesskadedekning for personer på kvalifiseringsprogram"
og "Spørsmål om kreditorvern for deltakere i kvalifiseringsprogram".
Brevene samt svarbrevene fra statsråden av 16. oktober
2007 følger vedlagt.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise
Christoffersen, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen og Sverre
Myrli, fra Fremskrittspartiet, Robert Eriksson, Kari Kjønaas
Kjos og Kenneth Svendsen, fra Høyre, Martin Engeset, fra
Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, fra Kristelig Folkeparti, Åse
Gunhild Woie Duesund, fra Senterpartiet, Dagfinn Sundsbø,
og fra Venstre, Anita Østby, viser til Regjeringens
forslag i Ot.prp. nr. 70 (2006-2007) Om lov om endringer i sosialtjenesteloven
og i enkelte andre lover, der formålet med lovendringene
er innføring av et nytt kvalifiseringsprogram med tilhørende
kvalifiseringsstønad for personer med vesentlig nedsatt
arbeids- og inntektsevne og uten, eller med svært begrensede,
ytelser til livsopphold i folketrygden.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
det nye kvalifiseringsprogrammet og stønaden
er en viktig reform og et vesentlig element i Regjeringens og Stortingets
bekjempelse av fattigdom i Norge. Det vises i den forbindelse også til
Handlingsplan mot fattigdom, som ble lagt fram som vedlegg til St.prp.
nr. 1 (2006-2007), og som videreføres i St.prp. nr. 1 (2007-2008).
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, viser til at kvalifiseringsprogrammet og
-stønaden er ett av tiltakene som ble lansert i forbindelse
med St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering, og
som Stortinget ga sin tilslutning til.
Komiteen viser i den forbindelse til
sine merknader i Innst. S. nr. 148 (2006-2007), spesielt sidene 24-25
og sidene 43-45, der kvalifiseringsprogrammet er nærmere
omtalt. Komiteen viser særlig til kvalifiseringsprogrammets
betydning for en gruppe som hittil har vært henvist til økonomisk
sosialhjelp som viktigste inntektskilde, uten muligheter til å ta
del i de arbeidskvalifiserende tiltakene som Arbeids- og velferdsetaten
rår over. Med det nye kvalifiseringsprogrammet forsterkes
arbeidslinjens muligheter for en gruppe som hittil har falt utenfor,
med de fordeler det innebærer for den enkelte og for samfunnet
som helhet. Den enkelte får muligheter til å komme
ut av en tilværelse som passiv stønadsmottaker
og kvalifisere seg for arbeidsmarkedet. Samfunnet får tilgang
på tiltrengt arbeidskraft.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, viser til at kvalifiseringsprogrammet er
en nyskaping, og at det derfor kan være en viss usikkerhet
knyttet til hvordan ordningen vil virke i praksis, hvor mange som
blir tatt inn i programmet, hvilke deler av målgruppen
langtids sosialhjelpsmottakere som blir omfattet, hvilke tiltak
de får og i hvor stor grad det kan bli behov for supplerende sosialhjelp
i tillegg.
Komiteen ser positivt på at
Regjeringen allerede fra oppstarten av, legger stor vekt på en
løpende følgeevaluering, som kan gi grunnlag for
justeringer underveis.
Komiteen viser til at Regjeringen vil etablere måleindikatorer
og kontinuerlig evaluering av oppnådde resultater i løpet
av innfasingen av programmet, og gir sin tilslutning til dette.
Programmet har som formål å redusere fattigdom,
og deler av målgruppen tilhører de aller fattigste
i samfunnet. Det er derfor helt vesentlig å ha gode indikatorer
og derav følgende muligheter til å foreta nødvendige
justeringer underveis, dersom det viser seg å være
behov for det.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i Innst. S. nr. 148 (2006-2007) til St.meld.
nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering der innføringen
av kvalifiseringsprogram og -stønad ble behandlet.
Disse medlemmer sluttet seg til intensjonene i
kvalifiseringsprogrammet som skal gi mulighet for personer som er
blitt avhengige av økonomisk sosialhjelp, men som fortsatt
har en arbeidsevne, stor eller liten, til tiltak som kan bidra til å føre
vedkommende tilbake til en aktiv tilværelse og deltakelse
i arbeidslivet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre anser det som en plikt for alle voksne,
arbeidsdyktige personer selv å ta ansvar for å skaffe
seg arbeid og inntekter som er nødvendig til livsopphold
for seg og sin nærmeste familie. Disse medlemmer er
også av den oppfatning at det er en plikt for samfunnet å ta
ansvar for at personer som, av ulike grunner, uhell, ulykker og
helsemessige forhold, ikke er i stand til slik innsats, får den
hjelp og de tiltak som er relevante og nødvendig for å gjenopprette
eller etablere grunnleggende livsgrunnlag.
Komiteen gir sin tilslutning til at
ansvaret for det nye kvalifiseringsprogrammet legges til kommunene
gjennom en rettslig forankring i nytt kapittel 5A i sosialtjenesteloven,
siden målgruppen først og fremst vil være
personer som er avhengig av økonomisk sosialhjelp som viktigste
kilde til livsopphold. Gjennom forankring i sosialtjenesteloven
blir det nye kvalifiseringsprogrammet et viktig arbeidsredskap i det
samlede tjenestetilbudet ved NAV-kontorene.
Komiteen viser videre til Regjeringens arbeid med
endelig lovforankring som ledd i oppfølgingsarbeidet etter
Bernt-utvalget og Wisløff-utvalget og arbeidet med ny tidsbegrenset
inntektssikring i folketrygden, og avventer dette.
Komiteen viser til de foreslåtte
kriteriene for deltakelse i kvalifiseringsprogrammet, og gir sin
tilslutning til Regjeringens forslag om at programmet skal tilbys
personer i yrkesaktiv alder som har vesentlig nedsatt arbeids- og
inntektsevne og ingen eller svært begrensede ytelser til
livsopphold etter folketrygdloven eller arbeidsmarkedsloven. Komiteen viser
til betydningen av at det i samarbeid mellom førstelinje
ved NAV-kontorene og mulige deltakere i programmet gjennomføres
en grundig arbeidsevnevurdering, som grunnlag for tett og målrettet
oppfølging i programperioden. Komiteen viser
også til retten til individuell plan, som følger
av forslag til § 5A-5. Komiteen understreker
betydningen av at også andre tiltak enn rent arbeidsrettede
tiltak kan inngå i programmet, tilpasset den enkeltes behov.
Komiteen er opptatt av at en arbeidsevnevurdering
må ha et positivt utgangspunkt, med mer fokus på hva
det enkelte individ kan enn hva det ikke kan. Mennesker er ulike,
og trenger ulike løsninger. Velferdstilbudene må alltid
bygge på respekt for det enkelte menneskes integritet,
og i langt større grad tilpasses den enkeltes ønsker
og behov enn i dag.
Komiteen støtter den fleksibiliteten
det legges opp til, ved at det ikke lages uttømmende liste
over hvilke typer av tiltak som kan inngås, men at tiltakene
kan inneholde elementer av både behandling, opptrening
og egenaktivitet. Deltakerne i programmet vil ofte være
personer som står langt fra det ordinære arbeidsmarkedet.
Fleksibilitet i innhold vil styrke mulighetene for å utløse
den arbeidsevnen den enkelte kan oppnå gjennom kvalifiserende
tiltak. Komiteen vil i den forbindelse understreke
at selv om målet med kvalifiseringsprogrammet er å kunne
forsørge seg selv gjennom eget arbeid, vil det uansett
ha en verdi for den enkelte og for samfunnet, selv om den framtidige
arbeidsevnen ikke er tilstrekkelig til å fylle en heltids
stilling. Ulike former for deltid eller deling av arbeidsoppgaver
med andre i samme situasjon, vil også utløse en
arbeidskraftreserve med betydning for den enkeltes livskvalitet
og samfunnets behov for arbeidskraft.
Komiteen viser også til forslaget om
fleksibilitet i programmet, både når det gjelder
varigheten av det enkelte programmet, mulighetene for avbrudd eller
pause hvis situasjonen for den enkelte deltaker skulle tilsi det,
samt mulighetene for å kunne få en ny mulighet
på et nytt program, dersom vedkommende tidligere har måttet
gi opp å fullføre påbegynt kvalifisering.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, viser også til den begrensningen
som ligger i at retten til kvalifiseringsprogram forutsetter at
NAV-kontoret kan tilby tilpasset program. Flertallet forutsetter
at dette bare gjelder i helt spesielle tilfeller, gitt den fleksibiliteten det
legges opp til i sammensetningen av individuelle tiltaksplaner.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra
Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, viser til den fristen
som er satt på seks måneder fra søknad
til iverksetting av individuelt program. Fristen tjener en dobbel
hensikt. På den ene side skal den bidra til å sikre
god kvalitet i programmet gjennom grundig kartlegging, arbeidsevnevurdering
og sammensetning av tiltak som er optimalt tilpasset deltakernes
individuelle behov. På den annen side skal den sikre deltakerne
en effektiv tjenesteyting. Dette flertallet understreker
at fristen er en maksimalfrist, der målet må være
at saksbehandlingen ikke skal ta lenger tid enn det som er nødvendig
i det enkelte tilfelle.
Komiteen viser til brev fra statsråd
Bjarne Håkon Hanssen, datert 16. oktober 2007, der det
vises til at deltakere på kvalifiseringsprogram har yrkesskadedekning
på linje med deltakere i introduksjonsprogram (jf. forslag
til endring av folketrygdlovens § 13-11) for den delen
av programmet som består av arbeidsrettede tiltak og arbeidssøking,
samt andre tiltak som kan være med å støtte
opp under og forberede overgang til arbeid (opplæringstiltak,
motivasjonstrening, mestringstrening og lignende). Komiteen viser
i den forbindelse til behovet for god informasjon til deltakerne
i kvalifiseringsprogram, slik at de vet hvilke aktiviteter i programmet
deres som er dekket av yrkesskade, og hvilke som ikke er det.
Komiteen viser til at det ordinære sosialhjelpssystemet
er ment for dem som trenger bistand i en kortere periode, og at
ordinær sosialhjelp består av både økonomisk
bidrag og økonomisk og annen rådgivning og veiledning.
Det nye i kvalifiseringsprogrammet er at det gir en rett til et
program som strekker seg over tid, er skreddersydd for den enkeltes
behov, at det åpner tilgang, også for sosialhjelpsmottakere,
til alle arbeidsrettede tiltak som arbeids- og velferdsetaten rår
over, også i kombinasjon med andre typer tiltak og med
en stønad som tilstås for hele programperioden.
En lovfestet rett til kvalifiseringsprogram gir søkere
og deltakere en sterkere posisjon i forhold til forvaltningen enn
det som følger av gjeldende regelverk. Komiteen understreker
betydningen av tett oppfølging underveis i programmet, slik
at unødige pauser unngås og god kontinuitet og progresjon
i tiltakene sikres.
Komiteen viser til at lov om sosiale tjenester blant
annet har som formål å fremme økonomisk
og sosial trygghet, bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra
til økt likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer.
Videre er stønad til livsopphold (lovens § 5-1)
ment som et virkemiddel for å gjøre mottakerne
selvhjulpne. Denne målsettingen skal fortsatt gjelde for
alle sosialhjelpsmottakere, enten de med de foreslåtte
lovendringene kvalifiserer for deltakelse i kvalifiseringsprogram
eller ikke. Komiteen viser til Rundskriv I-34/2001
til lov om sosial tjenester, der det blant annet heter at økonomisk
stønad er en midlertidig ytelse, og at dersom det er nødvendig
for å oppfylle lovens formål om selvhjulpenhet,
kan det foretas en helhetsvurdering av søkerens totale økonomiske,
sosiale og helsemessige situasjon og sette inn andre hjelpetiltak
enn økonomisk støtte. Komiteen viser
videre til at Regjeringen i forbindelse med oppfølgingen
etter St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering,
arbeider med å utvikle felles arbeids- og funksjonsevnevurderinger
for arbeids- og velferdsforvaltningen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, viser til formålet med foreliggende
endringer i lov om sosiale tjenester, som er å hjemle kvalifiseringsprogram
og -stønad som et nytt tiltak for dem i yrkesaktiv alder
med vesentlig nedsatt arbeidsevne og ingen eller svært
begrensede rettigheter i folketrygden. Kompetanseutvikling og nye,
felles og mer effektive arbeidsmetoder for kommunene og Arbeids-
og velferdsetaten vil imidlertid komme alle mottakere av sosialhjelp
til gode, enten de skal på kvalifiseringsprogram eller vurderes å ha
mindre omfattende behov for oppfølging.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
Regjeringens forslag om at kvalifiseringsprogrammet skal tilbys
til personer i yrkesaktiv alder som har en vesentlig nedsatt arbeids- og
inntektsevne og svært begrensede inntekter til livsopphold
fra folketrygden eller andre kilder. Disse medlemmer anser
imidlertid at alle som er avhengige av økonomisk sosialhjelp
bør være berettiget til assistanse og veiledning
for å komme over i inntektsbringende arbeid, aktivisering/opptrening
eller bli overført til mer permanente trygdeytelser dersom rehabilitering
ikke lar seg gjennomføre. I Ot.prp. nr. 70 (2006-2007)
legges det til grunn at det skal foretas en grundig arbeidsevnevurdering
som grunnlag for tett og målrettet oppfølging
i programperioden. Disse medlemmer støtter
dette, men viser til at det også legges til grunn at tiltakene
i kvalifiseringsprogrammet kan inneholde elementer av både
behandling, opptrening og egenaktivitet og at det skal innføres
en rett til individuell plan. Slik disse medlemmer ser
det bør kvalifiseringsprogrammet på denne bakgrunn
omfatte alle mottakere av økonomisk sosialhjelp som da
vil få en grundig vurdering som grunnlag for planen og
tett oppfølging i forhold til denne. Slik oppfølging
av alle brukere vil etter disse medlemmers mening
gi et godt grunnlag for å begrense langtidsbruk av økonomisk
sosialhjelp, noe som er i tråd med intensjonene bak ytelsen. Disse
medlemmer støtter derfor et fleksibelt og innholdsrikt
kvalifiseringsprogram som omfatter alle brukere av økonomisk
sosialhjelp.
Disse medlemmer støtter en fleksibel
kvalifiseringsordning, men mener det bør legges inn strenge
krav til oppfølging slik at pauser og avbrudd i et kvalifiseringsløp
kan forhindres i størst mulig grad. Det må etter disse
medlemmers mening ikke legges opp til at stadig nye opplegg
prøves og forlates til fordel for nye forsøk. Disse
medlemmer viser til sine merknader i Innst. S. nr. 148 (2006-2007) der
det pekes på at det må ansees som en plikt for
brukeren å følge de opplegg og tilbud som blir
gitt, slik at alle tiltak som kan bidra til yrkesaktivitet, egeninnsats
og muligheter til å klare seg selv økonomisk blir tatt
i bruk.
De brukere som ikke kan tilbakeføres til yrkesaktivitet
bør etter disse medlemmers mening snarest
mulig vurderes for overføring til permanente trygdeytelser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at økonomisk sosialhjelp
i utgangspunktet er ment å være en velferdsordning
som skal sikre nødvendige livsoppholdsutgifter over en
begrenset periode. Det at det finnes mennesker som har levd med økonomisk
sosialhjelp som hovedinntektskilde i årevis er således
en fallitterklæring i velferdspolitikken og ikke i tråd med
det som er sosialtjenestelovens formål.
Dersom en skal dele inn sosialhjelpsmottakere i ulike grupper
vil man kunne si at det finnes en tredeling: For det første
finnes det de som med egen hjelp eller med enkel bistand kan forventes å komme
ut i arbeid igjen. For det andre finnes de som har liten eller ingen
relasjon til arbeidslivet og som forventes å trenge mye
bistand over lang tid for å være kvalifisert til
arbeid. Og, for det tredje finnes de som av ulike grunner kanskje
ikke vil ha noen fremtid i arbeidslivet. Disse medlemmer oppfatter
at kvalifiseringsprogrammet skal tilbys til mennesker som oppfattes å ha
liten eller ingen relasjon til arbeidslivet og som ofte har hatt økonomisk
sosialhjelp som hovedinntektskilde over lang tid. Dette innebærer
at et stort flertall av de som i dag mottar økonomisk sosialhjelp ikke
vil oppfylle kriteriene for kvalifiseringsprogrammet. Det er viktig å påpeke
at de gruppene som ikke omfattes av lovendringene i Ot.prp. nr.
70 (2006-2007), likevel skal ha en rett og en plikt til avklaring,
aktivitet og individuell plan.
Disse medlemmer mener at alle som mottar økonomisk
sosialhjelp skal få en arbeidsevnevurdering, uavhengig
av om en er søker om plass på kvalifiseringsprogrammet.
Dette bør være en grunnleggende betingelse i systemet
som legger til rette for videre hjelp, enten det er i form av enkel
bistand, kvalifiseringsprogram eller overføring til en
trygdeytelse: De som mottar økonomisk sosialhjelp og som
forventes å kunne komme tilbake i arbeid på egenhånd eller
med enkel bistand, skal møtes med en forventning om aktivitet
og arbeid i den perioden en er mottaker av stønad - uten
at dette skal utløse noen økning i stønadsbeløpet.
De som av ulike grunner ikke forventes å ha noen mulighet
for å gå ut i arbeidslivet, skal få et
adekvat aktivitetstilbud og få en trygdeytelse til dekning
av livsopphold.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
derfor følgende forslag:
"Stortinget viser til foreslått endring i § 5A-1, pkt. a,
om arbeidsevnevurdering og ber Regjeringen sørge for at
alle som mottar økonomisk sosialhjelp, skal gjennomgå en
slik vurdering, slik at en tidlig i et stønadsløp
kan sette inn riktige tiltak for å hjelpe mennesker til å være
selvhjulpne."
Disse medlemmer viser videre til retten til individuell
plan. Slik kvalifiseringsprogrammet er utformet og slik hensikten
med programmet er ment å være, er det noe passivt
at muligheten til individuell plan skal begrenses til en rettighet. Disse
medlemmer viser til kriteriet om arbeidsevnevurdering og
forutsetningen om koordinert bistand, og oppfatter således
at utforming av en individuell plan må være en
forutsetning for å kunne delta i kvalifiseringsprogrammet.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
derfor følgende forslag:
"§ 5A-5 første punktum skal lyde:
For å delta i kvalifiseringsprogrammet forutsettes det
at deltakerne har forpliktet seg til å følge en
individuell plan."
Komiteens medlem fra Venstre er positiv
til grunntanken i kvalifiseringsprogrammet, nemlig at det enkelte
individ som i dag står utenfor arbeidslivet skal bli bedre
i stand til å komme inn i arbeidslivet. Dette medlem er
imidlertid bekymret over at kvalifiseringsprogrammet ikke er omfattende nok
og kommer de som virkelig trenger det til gode. Dette medlem ønsker
innført en garantert minsteinntekt, en borgerlønn
til alle langtidsmottakere av sosialhjelp i størrelsesorden
2,5 G som skattbar inntekt. Borgerlønn vil kunne
hindre den belastningen og skammen mange opplever det er å motta
sosialhjelp, og det å bli sendt fra kontor til kontor i
det offentlige hjelpeapparatet. En slik ordning vil bidra til å hindre
at folk føler seg som klienter, motvirke passivitet, samt
gjøre det enklere for den enkelte å vite hva man
har krav på av minimalytelser fra det offentlige. Mottakerne
av borgerlønn skal ha en individuell plan som skal være
forpliktende både for brukeren og det offentlige for å sikre
den enkelte en bedre eller mer stabil tilværelse.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, viser til forslaget om et nivå på stønaden
på 2 G, og støtter forslaget om at det i
tillegg kan gis både barnetillegg og bostøtte,
for å sikre at de som velger å gjennomføre
et kvalifiseringsprogram skal få en økonomisk
belønning for den innsatsen de legger ned til beste for
seg selv og for samfunnet som helhet.
Flertallet viser til at det i noen tilfeller kan
bli behov for supplerende sosialhjelp i tillegg til kvalifiseringsstønaden.
Omfanget antas imidlertid å bli begrenset, som følge
av tilleggsytelser (barnetillegg, barnetrygd og bostøtte)
og gunstige regler om avkorting mot egen arbeidsinntekt. Siden kvalifiseringsprogram
og økonomisk sosialhjelp heretter skal behandles ved samme
kontor, forutsetter flertallet at det kan legges
opp til en enkel saksbehandling i de tilfellene der behov for supplerende
sosialhjelp kan oppstå.
Flertallet viser til at kvalifiseringsstønaden
er utformet med utgangspunkt i det regelverket som gjelder for introduksjonsordningen
for innvandrere. Personer på introduksjonsordningen med
forsørgeransvar og eventuelle andre behov for stønad
utover fastsatt nivå, vil kunne få sosialhjelp
i tillegg til ordinær stønad. Det vil også gjelde
personer med kvalifiseringsstønad. Flertallet viser
videre til sin generelle merknad om muligheter for justeringer i
ordningen underveis, dersom følgeevalueringen skulle vise at
det er behov for det.
Komiteen ber om at en er spesielt oppmerksom
på situasjonen for dem som har behov for gjeldsrådgivning
og gjeldssanering, og bidrar til at spørsmålet
om kreditorvern i programperioden blir tatt opp. Komiteen viser
i denne forbindelse til brev fra statsråd Bjarne Håkon
Hanssen, datert 16. oktober 2007, om dette temaet. Statsråden
viser i brevet til gjeldende regler i dekningsloven og gjeldsordningsloven
og gjeldende praksis ved mange namsmannsembeter, som gjør
at enkelte deltakere på kvalifiseringsprogram i prinsippet
vil kunne oppleve at det blir foretatt utleggstrekk i kvalifiseringsstønaden eller
inntekter de måtte ha ved siden av denne, men at sosialtjenesten
i kommunene har plikt til å bistå med frivillig
eller tvungen gjeldsordning. Statsråden viser videre til
at deltakere med mindre alvorlige gjeldsproblemer, uten krav på gjeldsordning,
likevel vil ha en fordel av å delta i kvalifiseringsprogrammet,
også økonomisk. Komiteen har videre
merket seg at statsråden er opptatt av at kvalifiseringsprogrammet skal
framstå så attraktivt som mulig, og at Regjeringen
i forbindelse med gjennomføringen av kvalifiseringsprogrammet
vil be kommunene bistå deltakere med gjeldsproblemer i
kontakten med kreditorene. Komiteen ber om at ytterligere
tiltak blir vurdert så raskt som mulig, dersom det i den
løpende evalueringen av programmet viser seg å bli
behov for det.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, viser til at kvalifiseringsstønaden
er en ny ordning, som skal bidra til økt rettferdighet
mellom grupper som er i en vanskelig livssituasjon. Personer som
i dag er langtidsmottakere av sosialhjelp, uten de rettigheter som
folketrygden gir til rehabilitering og/eller attføring,
vil gjennom kvalifiseringsprogram og -stønad få samme
mulighet til å kvalifisere seg for et framtidig yrkesliv,
som dem med rettigheter i trygdesystemet. Flertallet ser dette
som en klar velferdsforbedring. Samtidig er det viktig at det ordinære
sosialhjelpssystemet består, for dem som har behov for
bistand i en overgangsperiode.
Komiteen viser til at ordinær
sosialhjelp ikke er ment å være en varig inntektskilde
over tid. Likevel har dette til nå vært eneste
muligheten for mange. Komiteen vil derfor presisere
at kvalifiseringsprogrammet i prinsippet er åpent for alle
langtidsmottakere av sosialhjelp, og at personer som etter en grundig
arbeidsevnevurdering viser seg ute av stand til å nyttiggjøre
seg kvalifiseringsprogram og komme i arbeid, raskest mulig bør
vurderes med sikte på å komme over i det ordinære
trygdesystemet, med en forutsigbar inntekt på et nivå det
er mulig å leve av. En vurdering i forhold til kvalifiseringsprogrammet vil
blant annet innebære en kartlegging og en arbeidsevnevurdering
som vil kunne bidra til å klargjøre en søkers
muligheter i trygdesystemet. En langvarig tilværelse som
sosialhjelpsmottaker, med den usikkerheten som følger av
månedlige søknader, er, etter komiteens mening,
ingen ønsket situasjon, verken for den enkelte eller for
samfunnet.
Komiteen viser i denne forbindelse til St.prp. nr.
1 (2007-2008) Arbeids- og inkluderingsdepartementet, der det vises
til at mottakere av sosialhjelp er overrepresentert blant personer
med vedvarende lavinntekt. Det vises videre til at departementet
siden 2001 har gitt veiledende retningslinjer for kommunenes utmåling
av stønad til livsopphold, som Regjeringen ifølge
brev til Sivilombudsmannen av 14. august 2007, nå vil
evaluere. Komiteen viser til at Regjeringen i denne
forbindelse også vil vurdere hensiktsmessigheten av en
form for minstesats, for eksempel en minste normering av sentrale
kostnadskomponenter for livsopphold, veid opp mot målet
om å stimulere til arbeid, effekter av og forholdet til
kvalifiseringsprogrammet og en utmåling tilpasset den enkeltes
behov.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i Innst. S. nr. 148 (2006-2007) der det legges
til grunn at kvalifiseringsprogrammet kan innføres innenfor
dagens rammer for økonomisk sosialhjelp dersom satsene blir
normert, tilnærmet like og på et nivå som
det er mulig å leve av. Disse medlemmer er
opptatt av at nivået på den økonomiske
sosialhjelpen skal være tilnærmet likt over hele
landet, uavhengig av kommunenes økonomiske situasjon og
politiske prioriteringer og har derfor gått inn for at
sosialhjelpen skal være et statlig ansvar forvaltet av
NAV-kontorene som en integrert del av virksomheten. Disse
medlemmer støtter derfor ikke innføringen
av en spesiell kvalifiseringsstønad som, slik disse
medlemmer ser det, vil føre til en inndeling av
mottakerne av økonomisk sosialhjelp i A- og B-lag der de
som kanskje er dårligst stilt også får
de dårligste ytelsene. Disse medlemmer mener
derfor det isteden bør fokuseres på å videreutvikle
dagens eksisterende stønadsordninger, slik at økonomisk
sosialhjelp ikke blir en langvarig ytelse.
Disse medlemmer viser til at dette er et syn som
deles av blant annet Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, noe som
kom klart frem i komiteens høringer i forbindelse med behandlingen
av St.meld. nr. 9 (2006-2007), jf. Innst. S. nr. 148 (2006-2007)
og Ot.prp. nr. 70 (2006-2007).
Disse medlemmer vil bemerke at Regjeringen synes å ha
vært svært selektiv i sin håndtering
av høringssvarene. Dette er også bemerket fra
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon i forbindelse med komiteens
høring.
Disse medlemmer vil vise til uttalelser fra arbeids-
og inkluderingsministeren i Dagbladet den 9. og 10. oktober
2007 der han uttaler at det ikke er aktuelt å øke
sosialhjelpssatsene for dem som ikke deltar i kvalifiseringsprogrammet.
Dette vil, etter disse medlemmers mening, gi store
differanser i ytelsene slik kvalifiseringsstønaden er lagt
opp, med en ytelse på 2 G i tillegg til barnetillegg og
bostøtte. Disse medlemmer kan på denne
bakgrunn ikke støtte innføringen av kvalifiseringsstønaden
slik den er presentert i Ot.prp. nr. 70 (2006-2007).
Komiteen viser til sine merknader i
Innst. S. nr. 148 (2006-2007) til St.meld. nr. 9 (2006-2007) når
det gjelder forskjeller i mulighetene til å klage på innholdet
i enkeltvedtak i henhold til lov om sosiale tjenester og enkeltvedtak
i henhold til lov om folketrygd. Komiteen henviser
der til det oppfølgingsarbeidet Regjeringen har igangsatt
etter Bernt-utvalget og Wisløff-utvalget, med vurderinger
av økt samordning av lovverket på helse- og sosialfeltet. Komiteen viser
dessuten til brev fra Sivilombudsmannen til Arbeids- og inkluderingsdepartementet
datert 18. juni 2007 og departementets svarbrev datert 14. august
2007, der det vises til at Regjeringen allerede nå vil
starte et arbeid med å vurdere klagesystemet i arbeids-
og velferdsforvaltningen. Komiteen avventer resultatet
av dette arbeidet og viser til sin kommentar i Innst. S. nr. 148
(2006-2007) om at kvalifiseringsprogrammets innhold og utforming
ligner mer på den nye midlertidige inntektssikringen i
folketrygden enn på økonomisk sosialhjelp i tradisjonell forstand.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til § 5A-3
i proposisjonen, hvor det gis en maksimal grense på seks
måneder fra vedtak om kvalifiseringsprogram er gjort og
til programmet iverksettes. Disse medlemmer viser
til at lang ventetid i en forberedelsesprosess vil vanskeliggjøre
motivasjon for endring og mener derfor at denne tidsrammen bør
begrenses. Det vises i denne sammenheng til høringsuttalelser
fra Landsorganisasjonen i forbindelse med arbeids- og sosialkomiteens
behandling av proposisjonen.
Disse medlemmer foreslår på denne
bakgrunn derfor følgende endring:
"§ 5A-3 skal lyde:
Kommunen skal tilrettelegge og iverksette kvalifiseringsprogram
for person som omfattes av bestemmelsene i §§ 5A-1
og 5A-2 fra det tidspunktet kvalifiseringsprogrammet angir, men
senest innen tre måneder etter at søknad om deltakelse
har kommet inn."
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og
Venstre:
Forslag 1
§ 5A-3 skal lyde:
Kommunen skal tilrettelegge og iverksette kvalifiseringsprogram
for person som omfattes av bestemmelsene i §§ 5A-1
og 5A-2 fra det tidspunktet kvalifiseringsprogrammet angir, men
senest innen tre måneder etter at søknad om deltakelse
har kommet inn.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 2
§ 5A-5 første punktum skal lyde:
For å delta i kvalifiseringsprogrammet forutsettes det
at deltakerne har forpliktet seg til å følge en
individuell plan.
Forslag 3
Stortinget viser til foreslått endring i § 5A-1,
pkt. a, om arbeidsevnevurdering og ber Regjeringen sørge
for at alle som mottar økonomisk sosialhjelp, skal gjennomgå en
slik vurdering, slik at en tidlig i et stønadsløp
kan sette inn riktige tiltak for å hjelpe mennesker til å være
selvhjulpne.
Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i sosialtjenesteloven og i enkelte andre lover
I
I lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester mv. (sosialtjenesteloven) gjøres følgende endringer:
§ 5-9 første punktum skal lyde:
Dersom en mottaker av økonomisk stønad med tilbakevirkning får innvilget ytelser etter lov om folketrygd eller lovene om krigspensjonering av 13. desember 1946 nr. 21 og 22, kan sosialtjenesten kreve hel eller delvis refusjon i det beløp som skal etterbetales, til dekning av sine utlegg til samme formål og for samme tidsrom.
Nytt kapittel 5A. Kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad skal lyde:§ 5A-1 Kvalifiseringsprogram
Kvalifiseringsprogram gjelder for personer i yrkesaktiv alder med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold etter folketrygdloven eller arbeidsmarkedsloven.
Rett til kvalifiseringsprogram forutsetter at
a) søkeren har gjennomgått en arbeidsevnevurdering,
b) tett og koordinert bistand gjennom deltakelse i programmet vurderes som hensiktsmessig og nødvendig for å styrke vedkommendes mulighet for deltakelse i arbeidslivet, og
c) arbeids- og velferdsforvaltningen kan tilby et tilpasset program.
For den tiden en person deltar i et kvalifiseringsprogram, har vedkommende rett til kvalifiseringsstønad etter bestemmelsene i § 5A-7.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om retten til kvalifiseringsprogram og om bruken av arbeidsevnevurderinger, herunder faglig innhold og metode.
§ 5A-2 Kvalifiseringsprogrammets innhold
Programmet skal inneholde arbeidsrettede tiltak og arbeidssøking og kan inneholde andre tiltak som kan være med på å støtte opp under og forberede overgang til arbeid.
Med andre tiltak menes opplæringstiltak, motivasjonstrening, mestringstrening o.l. Det kan settes av tid til helsehjelp, opptrening, egenaktivitet mv.
Innholdet i programmet skal tilpasses den enkeltes behov og forutsetninger.
Programmet skal være helårig og på full tid.
Programmet skal angi et hensiktsmessig starttidspunkt basert på en individuell vurdering.
Ved gjennomført eller avbrutt program skal det utstedes et deltakerbevis.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om programmets innhold.
§ 5A-3 Iverksetting av programmet
Kommunen skal tilrettelegge og iverksette kvalifiseringsprogram for person som omfattes av bestemmelsene i §§ 5A-1 og 5A-2 fra det tidspunktet kvalifiseringsprogrammet angir, men senest innen seks måneder etter at søknad om deltakelse har kommet inn.
§ 5A-4 Programmets varighet
Programmet kan gis for en periode på inntil ett år og kan etter en ny vurdering forlenges med inntil ett år. Programmet kan etter en særskilt vurdering forlenges utover to år. Godkjent permisjon kommer i tillegg.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere retningslinjer for varighetsvurderingen.
§ 5A-5 Individuell plan
Deltakere i kvalifiseringsprogram har rett til individuell plan. Planen skal utformes i samarbeid med deltakeren, jf. § 8-4. Kommunens ansvar etter § 4-3a annet ledd gjelder tilsvarende.
§ 5A-6 Stans av kvalifiseringsprogrammet på grunn av den enkeltes forhold
Kommunen kan stanse programmet for den enkelte dersom det er saklig begrunnet i den enkeltes forhold, herunder når deltakeren har tilbud om høvelig arbeid.
§ 5A-7 Kvalifiseringsstønad
For den tiden en person deltar i kvalifiseringsprogram, har vedkommende rett til kvalifiseringsstønad.
Kvalifiseringsstønaden skal på årsbasis være lik to ganger folketrygdens grunnbeløp. Deltaker under 25 år mottar 2/3 stønad.
Antall stønadsdager hvert år settes til 260, slik at stønaden per dag utgjør 1/260 av stønaden på årsbasis.
Til den som forsørger barn, ytes et barnetillegg. Departementet gir forskrifter om barnetillegg, herunder om tilleggets størrelse mv.
§ 5A-8 Fravær og permisjon fra kvalifiseringsprogrammet
Ved fravær som ikke skyldes sykdom eller andre tvingende velferdsgrunner, og som det ikke er gitt tillatelse til, reduseres stønaden tilsvarende, jf. § 5A-7.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om fravær og permisjon.
§ 5A-9 Samordning mellom kvalifiseringsstønad og arbeidsinntekt mv.
I den utstrekning en deltaker i kvalifiseringsprogram har inntektsgivende arbeid, reduseres stønaden inkludert barnetillegg tilsvarende, beregnet i forhold til antall timer i inntektsgivende arbeid.
Inntil 50 prosent stilling kan kombineres med fortsatt deltakelse i kvalifiseringsprogrammet. Summen av inntektsgivende arbeid og andre aktiviteter innenfor programmet skal minst utgjøre full tid, jf. § 5A-2.
Stønaden reduseres ikke på grunn av mottatt barnebidrag.
§ 5A-10 Samordning mellom kvalifiseringsstønad og andre offentlige ytelser
Kvalifiseringsstønaden reduseres i den utstrekning vedkommende har rett til dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger, foreldrepenger eller rehabiliteringspenger.
Dersom en deltaker i kvalifiseringsprogram deltar i tiltak som utløser stønad til livsopphold etter arbeidsmarkedsloven, tilfaller stønaden kommunen.
Dersom en mottaker av kvalifiseringsstønad får etterbetalt ytelser som nevnt i første ledd, kan kommunen kreve hel eller delvis refusjon i det beløpet som skal etterbetales, til dekning av sine utlegg til samme formål og for samme tidsrom.
§ 5A-11 Utbetaling av kvalifiseringsstønad
Utbetaling av kvalifiseringsstønad skjer etterskuddsvis på grunnlag av registrert frammøte. Kommunen beslutter hvordan og til hvilke tidspunkter utbetaling skal skje.
§ 5A-12 Trekk i framtidige utbetalinger m.m.
Dersom en person har fått utbetalt høyere kvalifiseringsstønad enn det vedkommende har krav på, kan det overskytende trekkes i framtidig stønad.
Dersom det er gitt uriktige opplysninger gjelder § 5-6 tilsvarende for kvalifiseringsstønad.
II
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning gjøres følgende endring:
§ 6-2 nr. 1 bokstav b skal lyde:
b. pensjon, introduksjonsstønad etter introduksjonsloven, kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven, føderåd i jord- og skogbruk, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangs- og avløsningsbeløp for slike ytelser, underholdsbidrag, fødselspenger, omsorgspenger ved adopsjon, dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger o.l. ytelser som skal regnes som skattepliktig inntekt for mottakeren,
III
I lov 28. februar 1997 nr. 9 om folketrygd gjøres følgende endringer:
§ 13-11 første ledd første punktum skal lyde:
Medlemmer som deltar i arbeidsmarkedstiltak, attføringstiltak, kurs eller lignende i regi av Arbeids- og velferdsetaten, i kvalifiseringsprogram i kommunal regi, eller i program i henhold til introduksjonsloven, er yrkesskadedekket.
§ 23-2 femte ledd annet punktum skal lyde:
Det skal heller ikke betales arbeidsgiveravgift av introduksjonsstønad etter introduksjonsloven eller kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven.
§ 23-3 nr. 2 bokstav f skal lyde:
f) kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven.
IV
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:
§ 5-24 bokstav e skal lyde:
e. introduksjonsstønad beregnet etter lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere kapittel 3 og kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven.
§ 12-2 bokstav h skal lyde:
h. introduksjonsstønad beregnet etter lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere kapittel 3 og kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven.
V
I lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen gjøres følgende endring:
§ 13 annet ledd skal lyde:
Kontoret skal ivareta oppgaver for etaten og kommunens oppgaver etter sosialtjenesteloven kapittel 5 og 5A. Etaten og kommunen kan avtale at også andre av kommunens tjenester skal inngå i kontoret.
VI
Ikrafttredelse
Nytt kapittel 5A trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kapitlet gjelder for den enkelte kommune fra det tidspunkt det er inngått avtale mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunen etter arbeids- og velferdsforvaltningsloven §§ 13 og 14 og felles lokalt kontor er etablert. De øvrige delene av loven trer i kraft straks.
Arbeids- og sosialkomiteen arrangerte høring om Ot.
prp. nr. 70 (2006-2007) mandag 8. oktober 2007. Fellesorganisasjonen
(FO) har i sin høringsuttalelse til komiteen uttalt følgende:
"FO vil også minne om at personer som er i kvalifiseringsprogram,
må være yrkesskadeforsikret"
I Ot. prp. nr. 70 (2006-2007) foreslår regjeringen at
folketrygdlovens § 13-11 endres til også å omfatte deltakere
i kvalifiseringsprogram, på samme måte som deltakere
i arbeidsmarkedstiltak, attføringstiltak, kurs eller lignende
i regi av arbeidsmarkedsetaten eller trygdeetaten eller i henhold
til lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere.
Kvalifiseringsprogrammet er beregnet på personer som
av ulike grunner står svært langt fra det ordinære
arbeidsmarkedet. I kapitlene 6.4.6 og 6.4.7. i Ot. prp. nr. 70 (2006-2007)
gjøres det rede for hva slags tiltak som kan tas inn i
programmet, ikke uttømmende, men eksemplifisert blant annet
med fysisk fostring, gjeldsrådgivning, behandling, opptrening og
egenaktivitet. Med andre ord kan det her være tale om tiltak
av en annen art enn det som vanligvis menes med arbeidsrettede tiltak,
kurs eller lignende, slik det vanligvis er tale om for personer
på arbeidsmarkedstiltak, kurs og introduksjonsprogram.
Som saksordfører vil jeg gjerne ha en presisering fra
statsråden når det gjelder forslaget om yrkesskadedekning
for personer på kvalifiseringsprogram. Vil yrkesskadedekningen
være avhengig av hva slags type tiltak som inngår
i den individuelle planen, eller vil vedkommende også komme
inn under folketrygdens yrkesskadedekning for tiltak av annen art,
som for eksempel behandling eller ulike former for egenaktivitet
og fysisk fostring. Eller for å stille spørsmålet
mer presist: Finnes det typer av mulige tiltak under kvalifiseringsprogrammet
der deltakerne ikke vil ha dekning for yrkesskade etter folketrygdloven?
Gjeldsofre kan i dag risikere at inntekter utover sosialhjelp
inndras til fordel for kreditor/kreditorer. Som saksordfører
for Ot. prp. nr. 70 (2006-2007) ber jeg statsråden oppklare
et par viktige spørsmål i forholdet mellom gjeld
og kvalifiseringsstønad for deltakere på kvalifiseringsprogram.
Kan deltakere i programmet risikere at den delen av stønaden
som overstiger nivået for ordinær sosialhjelp,
blir inndratt til fordel for kreditorene? Hvis ja, vil jo en del
av motivasjonen for å delta bli borte. Mitt neste spørsmål
er derfor om det er noe departementet kan gjøre for å bidra
til at denne problemstillingen blir tatt opp i de tilfellene det
er behov for det, slik at nødvendig kreditorvern kan gjelde
i programperioden? For noen av deltakerne kan dette muligens også være
en relevant problemstilling etter endt programperiode?
Jeg ber om at svaret sendes direkte til komitesekretær
Berit Skovly.
Jeg viser til brev av 8. oktober 2007 med spørsmål
om yrkesskadedekning for personer på kvalifiseringsprogram.
Med hensyn til yrkesskadedekning legges det i lovforslaget opp
til likebehandling av deltakere på kvalifiseringsprogram
og deltakere på program i henhold til introduksjonsloven.
Vi viser til forslaget om endring av lov om folketrygd § 13-11
første ledd første punktum i Ot.prp. nr. 70 (2006-2007).
Personer på kvalifiseringsprogram vil ha yrkesskadedekning
under deltakelse på arbeidsrettede tiltak og arbeidssøking,
samt andre tiltak som kan være med å støtte
opp under og forberede overgang til arbeid. Med andre tiltak menes
opplæringstiltak, motivasjonstrening, mestringstrening
og lignende.
Yrkesskadedekning vil imidlertid ikke gjelde under helsehjelp,
egentrening mv., som det vil kunne settes av tid til i programmet
og som vil inngå i en individuell plan. Vi viser i denne
sammenheng til lovforslaget § 5A-2 annet ledd
annet punktum.
Jeg viser til brev av 10. oktober 2007 fra Lise Christoffersen,
saksordfører Arbeids- og sosialkomiteen, vedrørende
kreditorvern for deltakere på kvalifiseringsprogram.
Kreditorer kan etter dekningslovens regler i utgangspunktet begjære
utlegg både i den ordinære økonomiske
sosialhjelpen og den foreslåtte kvalifiseringsstønaden.
Vilkåret er imidlertid at skyldnerens inntekt "overstiger
det som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og skyldnerens
husstand", jf. deknl. § 2-7 første ledd.
Det er namsmannens oppgave å foreta en konkret skjønnsmessig
vurdering av hvilke inntekter det er rimelig at skyldneren får
beholde til å dekke et rimelig underhold.
Ved mange namsmannsembeter har det utviklet seg en praksis med
standardiserte satser for utgifter til livsopphold. Disse benyttes
hvis skyldneren ikke godtgjør at han har særskilte
utgifter. Satsene som benyttes ligger i alminnelighet over nivået
på kommunenes sosialhjelp. I tillegg får skyldneren
beholde et rimelig beløp til dekning av boutgifter.
Ved inngåelse av frivillig eller tvungen gjeldsordning
er utgangspunktet for namsmennenes vurdering den samme som ved utleggstrekk,
jf. gjeldsordningslovens § 4-3. Men fordi en gjeldsordningsperiode
har lenger varighet enn vedtak om utlegg, vanligvis fem år,
har Stortinget bestemt at utgangspunktet skal være at skyldneren
får beholde et beløp tilsvarende 85 prosent av
minstepensjon til livsoppholdsutgifter. For enslige innebærer
det at man kan beholde kr 8487,- per måned i tillegg
til midler til dekning av boutgifter.
Som det fremgår av det ovenstående, vil enkelte deltakere
på kvalifiseringsprogrammet i prinsippet kunne oppleve
at det blir foretatt utleggstrekk i kvalifiseringsstønaden
eller i inntekter de måtte ha ved siden av denne. De av
deltakerne som har alvorlige gjeldsproblemer vil, i likhet med andre
i tilsvarende situasjon, ha mulighet til å søke
om en frivillig eller tvungen gjeldsordning. Sosialtjenesten i kommunen har
plikt til å bistå med dette. En gjeldsordning
vil som nevnt innebære at deltakeren får beholde
betydelig mer av sin inntekt til sitt livsopphold enn det han eller
hun ville få i økonomisk sosialhjelp.
Deltakere med mindre alvorlige gjeldsproblemer vil ikke ha krav
på gjeldsordning, men denne gruppen vil likevel ha en fordel
av å delta i kvalifiseringsprogrammet. De vil normalt få beholde
noe mer av sin inntekt enn det de alternativt ville motta i sosialhjelp,
og dessuten vil de på sikt ha mulighet til å gjøre opp
for seg. I forbindelse med gjennomføringen av kvalifiseringsprogrammet
vil departementet be kommunene bistå deltakere med gjeldsproblemer
i kontakten med kreditorene. I arbeidet med å få en
avtale om betalingshenstand i programperioden, vil deltakernes mulighet
for fremtidig lønnsinntekt og bedret betalingsevne måtte
vektlegges.
Mitt ønske er at kvalifiseringsprogrammet skal fremstå som
så attraktivt som mulig, og jeg har derfor forståelse
for at denne problemstillingen reises. Men hensynet til å gjøre
programmet attraktivt for den enkelte må balanseres mot
andre hensyn. I dekningslovens og gjeldsordningslovens regler er
det foretatt en nøye avveining av hensynene til vern av
skyldneren og dennes familie, og hensynet til kreditorer og den alminnelige
betalingsmoral. Det vernet mot kreditorer som dekningslovens og
gjeldsordningslovens regler representerer, kan deltagerne
på kvalifiseringsprogrammet gjøre seg nytte av.
Jeg har derfor kommet til at det ikke bør gjøres
unntak fra de alminnelige reglene for denne gruppen.
Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 17. oktober 2007
Karin Andersen |
Lise Christoffersen |
leder |
ordfører |