Jeg viser til brev av 10. oktober 2007 fra Lise Christoffersen,
saksordfører Arbeids- og sosialkomiteen, vedrørende
kreditorvern for deltakere på kvalifiseringsprogram.
Kreditorer kan etter dekningslovens regler i utgangspunktet begjære
utlegg både i den ordinære økonomiske
sosialhjelpen og den foreslåtte kvalifiseringsstønaden.
Vilkåret er imidlertid at skyldnerens inntekt "overstiger
det som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og skyldnerens
husstand", jf. deknl. § 2-7 første ledd.
Det er namsmannens oppgave å foreta en konkret skjønnsmessig
vurdering av hvilke inntekter det er rimelig at skyldneren får
beholde til å dekke et rimelig underhold.
Ved mange namsmannsembeter har det utviklet seg en praksis med
standardiserte satser for utgifter til livsopphold. Disse benyttes
hvis skyldneren ikke godtgjør at han har særskilte
utgifter. Satsene som benyttes ligger i alminnelighet over nivået
på kommunenes sosialhjelp. I tillegg får skyldneren
beholde et rimelig beløp til dekning av boutgifter.
Ved inngåelse av frivillig eller tvungen gjeldsordning
er utgangspunktet for namsmennenes vurdering den samme som ved utleggstrekk,
jf. gjeldsordningslovens § 4-3. Men fordi en gjeldsordningsperiode
har lenger varighet enn vedtak om utlegg, vanligvis fem år,
har Stortinget bestemt at utgangspunktet skal være at skyldneren
får beholde et beløp tilsvarende 85 prosent av
minstepensjon til livsoppholdsutgifter. For enslige innebærer
det at man kan beholde kr 8487,- per måned i tillegg
til midler til dekning av boutgifter.
Som det fremgår av det ovenstående, vil enkelte deltakere
på kvalifiseringsprogrammet i prinsippet kunne oppleve
at det blir foretatt utleggstrekk i kvalifiseringsstønaden
eller i inntekter de måtte ha ved siden av denne. De av
deltakerne som har alvorlige gjeldsproblemer vil, i likhet med andre
i tilsvarende situasjon, ha mulighet til å søke
om en frivillig eller tvungen gjeldsordning. Sosialtjenesten i kommunen har
plikt til å bistå med dette. En gjeldsordning
vil som nevnt innebære at deltakeren får beholde
betydelig mer av sin inntekt til sitt livsopphold enn det han eller
hun ville få i økonomisk sosialhjelp.
Deltakere med mindre alvorlige gjeldsproblemer vil ikke ha krav
på gjeldsordning, men denne gruppen vil likevel ha en fordel
av å delta i kvalifiseringsprogrammet. De vil normalt få beholde
noe mer av sin inntekt enn det de alternativt ville motta i sosialhjelp,
og dessuten vil de på sikt ha mulighet til å gjøre opp
for seg. I forbindelse med gjennomføringen av kvalifiseringsprogrammet
vil departementet be kommunene bistå deltakere med gjeldsproblemer
i kontakten med kreditorene. I arbeidet med å få en
avtale om betalingshenstand i programperioden, vil deltakernes mulighet
for fremtidig lønnsinntekt og bedret betalingsevne måtte
vektlegges.
Mitt ønske er at kvalifiseringsprogrammet skal fremstå som
så attraktivt som mulig, og jeg har derfor forståelse
for at denne problemstillingen reises. Men hensynet til å gjøre
programmet attraktivt for den enkelte må balanseres mot
andre hensyn. I dekningslovens og gjeldsordningslovens regler er
det foretatt en nøye avveining av hensynene til vern av
skyldneren og dennes familie, og hensynet til kreditorer og den alminnelige
betalingsmoral. Det vernet mot kreditorer som dekningslovens og
gjeldsordningslovens regler representerer, kan deltagerne
på kvalifiseringsprogrammet gjøre seg nytte av.
Jeg har derfor kommet til at det ikke bør gjøres
unntak fra de alminnelige reglene for denne gruppen.