7.1 Forslag til prinsipielle endringer av delingsmodellen tatt opp under behandling

7.1.1 Fastsettelse av kapitalgrunnlaget til den næringsdrivendes gjeld

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil vise til Finansinnstillingen hvor disse medlemmer varslet at de på ny ville fremme forslag til endringer av delingsmodellen. Disse medlemmer mener det er påkrevd allerede nå å tilpasse delingsmodellen for enkelte næringsdrivende. De foreslåtte fire punkter har alle denne hensikt.

       Disse medlemmer foreslår at selvstendig næringsdrivende og næringsdrivende selskaper med negativ egenkapital kan benytte gjeld pr. 31. desember 1991 som grunnlag for beregning av kapitalinntekten.

       Disse medlemmer vil understreke at man gjennom delingsreglene ikke oppnår noen full likhet mellom lønnstakere og personer som bruker sin arbeidsinnsats i eget firma eller som personlig næringsdrivende. Heller ikke sikrer man full likhet mellom næringsdrivende. Dette har sammenheng med at de fastsatte delingsreglene nødvendigvis er utformet sjablonmessig. De vil ikke « fange opp » individuelle forskjeller fra næringsdrivende til næringsdrivende. Man må erkjenne at kapitalberegningen vil bli sjablonmessig, hvor en rekke næringsdrivende kan få en beregnet kapital som avviker betydelig fra de faktiske verdier i selskapet. Disse medlemmer vil her særlig gjøre oppmerksom på at egenutviklede immaterielle verdier ikke skal medregnes i kapitalgrunnlaget i det hele tatt.

       Disse medlemmer anser dette for særlig uheldig i forhold til gjeldstyngede næringsdrivende, som pga. svak soliditet og likviditet har liten evne til å betale eventuelle bruttoskatter som følge av delingsreglene.

       Disse medlemmer vil som begrunnelse for sitt forslag dessuten særlig vektlegge den ekstraordinært vanskelige situasjonen som landet og næringslivet er inne i. I en slik situasjon kan man ikke risikere at næringsdrivende må legge ned sin virksomhet som følge av en urimelig bruttoskattbelastning. Når gjelden overstiger bokført verdi av eiendeler vil selskapet ha negativ egenkapital. Hvis selskapet på tross av dette fortsetter virksomheten, viser det normalt at det er en forventning om positiv verdiskapning på sikt. Gjelden vil da kunne gi et mer riktig bilde av verdien på investert kapital i virksomheten (eiendelenes verdi) enn det aktivasiden gjør.

       Disse medlemmer vil påpeke at når kapitalen settes til den næringsdrivendes gjeld, vil også gjeld som er knyttet til private investeringer (bolig, husholdningskapital for øvrig m.v.) bli innkalkulert i grunnlaget. Dette må man korrigere for - ved en sjablonmessig reduksjon ut fra forholdet mellom husholdningskapital og næringskapital.

       Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn at Stortinget fatter følgende lovendring, som § 60 fjerde ledd ny bokstav d:

       « Skattyterens gjeld i næring pr. 31. desember 1991. Departementet kan gi nærmere regler om beregning av gjeld i næring. »

Merknader til § 60 fjerde ledd bokstav d:

       Bestemmelsen fastsetter at skattyteren som et fjerde alternativ kan fastsette kapitalinntektsgrunnlaget til skattyterens gjeld i næring.

       Departementet er gitt fullmakt til å fastsette nærmere regler om beregning av gjeld i næring. Det vil være nødvendig at regelen utformes sjablonmessig.

       Komiteens medlem fra Venstre viser til behandlingen av finansinnstillingen, der dette medlem fremmet forslag om å fjerne delingsmodellen for aksjeselskap med aktive eiere og innføre beskatning av personlige næringsdrivende etter faktisk uttak av personinntekt. Forslaget fikk bare støtte fra Fremskrittspartiet. Det ble videre varslet i finansinnstillingen at dette medlem ville vurdere å støtte forslagene fra Høyre og Fremskrittspartiet til forbedringer av delingsmodellen i forbinelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 1 (1993-1994) . Dette medlem mener det er viktig å stå fast på at delingsmodellen må fjernes. Dette medlem går inn for forenkling av skattereglene, og mener at forslagene til endringer vil føre til en ytterligere komplisering av reglene for den uheldige delingsmodellen. Dette medlem tror ikke justeringer av et galt prinsipp i skattesystemet er rett før gjennomgangen av delingsmodellen, som er varslet av Regjeringen i 1994.

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmene frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre, viser til at det ovanståande forslaget har vore vurdert i finanskomiteen ved fleire høve, bl.a. i Innst.O.nr.52 (1992-1993).

       Fleirtalet strekar under at innføring av gjeld som kapitalgrunnlag er eit nytt prinsipp i forhold til skattereforma. Fleirtalet vil på dette grunnlaget gå imot forslaget. Fleirtalet viser elles til at skattereforma skal evaluerast i 1994.

       Komitémedlemmene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser elles til merknaden sin i Innst.O.nr.52 (1992-1993) side 34-35.

7.1.2 Full samordning av personinntekt fra ulike næringer

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Høyre våren 1991 foreslo i Innst.O.nr.80 (1990-1991) at det skulle være adgang til full skattemessig samordning av personinntekt fra ulike næringer. Dette innebærer at beregnet negativ personinntekt i en virksomhet kan føres mot positiv beregnet personinntekt fra annen virksomhet.

       Dette fikk ikke nødvendig tilslutning i Stortinget. I forskrift av 2. juni 1992 skal personinntekt beregnes under ett for flere næringer bare for enmannsforetak og bare når det er en høy grad av innholdsmessig og økonomisk nærhet mellom dem.

       Disse medlemmer finner den vedtatte løsning her helt urimelig og i strid med de grunnleggende forutsetninger for skattereformen. Avvisning av muligheten for samordning representerer et klart brudd med symmetriprinsippet som tilsier at underskudd skal komme til fradrag med samme skattesats som inntekt blir beskattet etter.

       Manglende samordningsadgang gjør eksempelvis at en skatteyter som er engasjert i to virksomheter hvorfra vedkommende får tilordnet positiv personinntekt fra den ene virksomheten og omtrent like stor negativ personinntekt fra den andre virksomheten, vil måtte betale bruttoskatter fra den virksomheten som gir positiv personinntekt, til tross for at samlet personinntekt er null. Disse medlemmer finner det helt urimelig, og vil påpeke at dette bryter klart med de grunnleggende forutsetninger for nøytralitet og symmetri i skattereformen. Eksempelet illustrerer også at manglende samordning kan medføre et betydelig likviditetsproblem for mange bedrifter fordi man ikke har generert inntekter, men likevel blir belastet bruttoskatter.

       Disse medlemmer viser til at ved å åpne for samordningsadgang av tilordnet personinntekt fra ulike virksomheter, vil nøytralitetsprinsippet med hensyn til lik skattemessig behandling uavhengig av hvordan virksomheten er organisert i langt større grad være oppfylt enn i forhold til det som gjelder nå.

       Disse medlemmer viser videre til at departementet selv her uttalt at full samordning vil dempe risikoen ved næringsvirksomhet, i første rekke for nyetablerte og konjunkturavhengige virksomheter. Disse medlemmer mener dette må tillegges stor vekt særlig i nåværende økonomiske situasjon med høy arbeidsledighet og lav aktivitet. Dempet risiko ved næringsvirksomhet kan da ha en viktig stimulerende virkning for igangsetting av ny virksomhet og etablering av nye arbeidsplasser.

       På denne bakgrunn vil disse medlemmer foreslå at det åpnes for full samordningsadgang av tilordnet personinntekt fra flere kilder. I et aksjeselskap kan det bli beregnet negativ personinntekt, mens det i et annet, eller i en annen næringsvirksomhet, kan bli beregnet en positiv personinntekt. Ved å samordne personinntekten i disse tilfellene kan dette medføre at vedkommende ikke vil ha negativ personinntekt til fremføring i aksjeselskapet, KS-et eller ANS-et. Dersom det i selskapet året etter blir beregnet positiv personinntekt, kan selskapet bli belastet med å refundere personinntektsskatten på denne. Denne belastningen ville selskapet unngått dersom den negative personinntekten kunne fremføres. Dersom det f.eks. er passive aksjonærer i selskapet, men for en så liten del at det allikevel blir deling, kan det synes urimelig at disse skal være med på å dekke skatten til den aktive når den kunne vært unngått ved framføring av den negative personinntekt. Dersom den passive samtykker i belastningen gjør imidlertid ikke innvendingene seg gjeldende. Forslaget begrenser derfor samordning av personinntekt fra selskaper hvor refusjon kan skje til de tilfeller der samtlige eiere samtykker i dette.

       Disse medlemmer foreslår derfor en endring i skatteloven. § 55 tredje ledd som sikrer at negativ beregnet personinntekt fra en næring eller selskap, kommer til fradrag i positiv beregnet personinntekt fra annen næring eller selskap. Dersom det etter samordningen gjenstår negativ beregnet personinntekt, fremføres denne i senere års positiv beregnet personinntekt.

       Disse medlemmer foreslår derfor at skatteloven § 55 tredje ledd skal lyde:

       « Beregnet negativ personinntekt som nevnt i første ledd nr 3, 4 og 5 fra enmannsforetak eller selskap kommer til fradrag i positiv beregnet personinntekt fra annet foretak eller selskap. Positiv beregnet personinntekt etter § 57 og § 58 kommer bare til fradrag i negativ beregnet personinntekt i den utstrekning generalforsamlingen eller selskapsmøtet i selskapet hvor det beregnes positiv personinntekt enstemmig beslutter dette. Gjenstående negativ beregnet personinntekt fremføres mot positiv beregnet personinntekt. »

       Full samordning vil ha stor betydning for tilgangen på risikokapital til små og mellomstore bedrifter, idet et eventuelt underskudd fra slik virksomhet vil gi rett til skattemessig samordning med overskudd fra andre foretak.

       Komiteens medlem fra Venstre viser til sin merknad under pkt. 7.1.

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmene frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre, viser til Innst.O.nr.52 (1992-1993) der ovanståande forslag har vore vurdert.

       Fleirtalet vil vise til at saka har hatt ei omfattande drøfting i samband med skattereforma. Fleirtalet vil peike på at negativ personinntekt i seg sjølv ikkje er eit teikn på underskot. De er eit teikn på at avkastninga frå ei verksemd er mindre enn ei sjablonmessig fastsett kapitalavkastning.

       Fleirtalet meiner at ein slik regel vil komplisere likninga vesentleg fordi det krevst samtykke, og eventuelt kontroll av samtykke, frå alle deltakarane i alle verksemder som er underlagde deling. Fleirtalet strekar under at ein slik regel gjev sterke incentiv til å organisere aktivitetar med liten eller ingen relevans som næring. Slik verksemd vil dermed ha varig negativ personinntekt som kan samordnast med positiv personinntekt i reell næringsverksemd.

       Fleirtalet viser elles til at skattereforma skal evaluerast i 1994.

       På dette grunnlaget vil fleirtalet avvise forslaget.

7.1.3 Grensebeløp for personinntekt for ektefeller som arbeider i felles bedrift

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at ektefellene for inntekt fra personlig eiet bedrift kan kreve fordeling etter skatteloven § 16 femte ledd. Ektefellene står fritt til å kreve slik fordeling. Dette innebærer at ektefellene kan avstå fra slik fordeling i lønnsomme bedrifter hvor beregnet personinntekt blir over 34 G, slik at det bare blir beregnet personinntekt opp til 34 G for den ene. Slik fordeling kan velges/unnlates uansett om begge ektefeller, eller bare den ene, står som eier av virksomheten. En må anta at i foretak hvor ektefellene ved fordeling ville fått en samlet beregnet personinntekt som i betydelig grad overstiger 34 G, vil ektefellene unnlate å kreve slik fordeling. Dette vil ha den uheldige konsekvens at den ene ektefelle ikke får beregnet de pensjonspoeng som innsatsen i bedriften i realiteten tilsier.

       Fordelingsregelen i § 16 femte ledd gjelder ikke for aksjeselskaper. Etter identifikasjonsreglene vil ikke-arbeidende ektefelles andel tillegges den aktive ektefelle ved beregningen av tilordnet personinntekt. Disse medlemmer viser til at departementet antar (Ot.prp. nr. 35) at når begge ektefellene er aktive, men bare den ene er eier, må det være riktig at den eiende ektefelle tilordnes hele sin andel av beregnet personinntekt. Selv om de to er « identifiserbare », kan ikke dette føre til at beregnet personinntekt skal deles mellom dem.

       Når begge ektefellene er eiere og samtidig begge arbeider aktivt i selskapet, vil begge få tilordnet personinntekt i forhold til eierandelen. Dette vil da føre til at ektefellene hver for seg kan få tilordnet en personinntekt fra selskapet på 34 G.

       Man unngår en slik ekstrabelastning på selskapet ved at aksjene i sin helhet overføres til en av ektefellene. Det er imidlertid uheldig at skattereglene mer eller mindre tvinger ektefellene inn i økonomiske disposisjoner seg imellom som de ikke egentlig ønsker. Dette kan f.eks. få store konsekvenser for et felleseierskifte mellom ektefellene f.eks. ved død eller skilsmisse.

       Siden ektefellene alltid kan innrette seg slik at samlet personinntekt fra felles foretak/selskap begrenses til 34 G, finner disse medlemmer det lite betenkelig å foreslå at loven gir slik adgang uten at det foretas fordelinger og disposisjoner som kan ha uheldige sidevirkninger. Man vil også oppnå tilnærmet full nøytralitet mellom personlig eiet virksomhet og aksjeselskap i dette spørsmål, noe som er en hovedmålsetting ved skattereformen.

       Disse medlemmer foreslår derfor en endring i skattelovens § 55 annet ledd som sikrer at ektefeller som er aktive i samme aksjeselskap blir behandlet tilnærmet likt med ektefeller i en personlig eiet næringsvirksomhet som benytter sin mulighet etter skatteloven § 16 femte ledd til å begrense personinntekten. Det som er naturlig å gjøre for ektefeller i en personlig eiet næringsvirksomhet, når den totale personinntekten er over maksimalgrensen på 34 G, er ikke å kreve inntekten fordelt etter § 16 femte ledd. På denne måten blir bare den ene ektefellen belastet med personinntekt opp til 34 G. For å gjøre dette mest mulig likt for ektefeller som begge er aktive i et aksjeselskap, foreslår disse medlemmer at maksimalgrensen på 34 G skal gjelde for ektefellenes samlede beregnede personinntekt. Begrensningen er imidlertid ikke begrenset til ektefeller i aksjeselskap, men foreslås også å gjelde personlig næringsdrivende og andre selskaper enn aksjeselskaper. En slik maksimalgrense vil da for personlig næringsdrivende medføre at begge ektefellene kan kreve fordeling etter den reelle arbeidsinnsats, og få beregnet pensjonspoeng etter dette, uten at personinntekten blir større enn om man hadde latt den ene ektefellen alene få seg denne tilordnet.

       Disse medlemmer foreslår derfor at skattelovens § 55 annet ledd gis følgende tilføyelse:

       « Grensebeløpet gjelder for ektefellers samlede personinntekt fra ett og samme foretak. »

       Komiteens medlem fra Venstre viser til sin merknad under pkt. 7.1.

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmene frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre, viser til at reglane i skattelova for skattlegging av ektefellar som driv felles bedrift, er meir lempelege enn for individ i næring elles. Dette skuldast at ektefellar normalt blir likna saman og dermed har ei felles øvre grense for personinntekt på 34 G.

       Fleirtalet meiner at ei slik lette vil kunne gje grunnlag for svært ulik skattlegging av ektepar og enkeltindivid og dermed sterke incentiv til proforma fordeling av eigarskap og arbeidsinnsats mellom ektefellar.

       Fleirtalet viser elles til merknadene sine i Innst.O.nr.52 (1992-1993).

       Fleirtalet viser elles til at skattereforma skal evaluerast i 1994.

       Fleirtalet avviser forslaget.

7.1.4 Alternativ beregning av tilordnet personinntekt i arbeidsintensive bedrifter

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at beregnet personinntekt er sluttresultatet etter at overskudd før fradrag for gjeldsrenter er redusert med reell og beregnet kapitalavkastning. Etter paragrafens femte ledd skal personinntekten deretter reduseres med 12 % av lønnsutgiftene. Dette lønnsfradraget kan imidlertid ikke bringe personinntekten under et grensebeløp på 145 % av den høyest lønnede ansatte.

       Disse medlemmer viser til at beregningsmetoden kan slå meget uheldig ut for arbeidsintensive bedrifter med liten realkapital, fordi disse vil ha et lite beregnet kapitalavkastningsfradrag. Selv med relativt høye lønnsutgifter vil dette kunne gi beregnet personinntekt som ikke står i forhold til eiernes arbeidsinnsats. Dette gjelder særlig i bedrifter hvor overskuddet i vesentlig grad er kompetansebasert.

       Disse medlemmer foreslår derfor at bedriftene gis adgang til å velge fradrag for 25 % av lønnsutgiftene i stedet for beregnet kapitalavkastning + 12 % av lønnsutgiftene. Ved at kompetansebaserte virksomheter blir honorert for sine lønnsutgifter, vil dette også stimulere til flere ansettelser og økt sysselsetting.

       Forslaget vil medføre at 25 %-lønnsfradraget vil være et alternativ til fradrag for kapitalavkastning, fastsatt etter de ulike verdsettingsmetoder, og lønnsfradraget på 12 %.

       Grunnlaget for fradraget er det samme som lønnsfradraget på 12 %, og fradraget kan ikke redusere den beregnede personinntekt slik at denne blir lavere enn 145 % av lønnen til den høyest lønnede ansatte.

       Disse medlemmer foreslår derfor følgende § 60 nytt sjette ledd:

       « I stedet for fradrag etter fjerde og femte ledd kan skattyteren kreve fradrag for 25 % av foretakets direkte lønnskostnader, tillagt arbeidsgiveravgift og andre trygdeavgifter for ansatte. Fradraget kan ikke redusere personinntekten under et grensebeløp på 145 % av lønnen til den høyest lønnede ansatte i virksomheten på årsbasis. I selskap med flere aktive deltakere multipliseres grensebeløpet med antall slike deltakere. »

       Komiteens medlem fra Venstre viser til sin merknad under pkt. 7.1.

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmene frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre, vil vise til at forslaget vil føre til ei endring av prinsippa som er lagde til grunn for delingsmodellen.

       Fleirtalet meiner at lønsfrådraget unnatek frå personinntekt ein del av overskotet som skuldast arbeidsinnsatsen til dei tilsette. Medan kapitalintensive bedrifter får avgrensa ei relativt stor kapitalavkastning, vil arbeidsintensive bedrifter få eit relativt stort lønsfrådrag. Fleirtalet ser dermed heller ikkje behovet for ein slik regel.

       Fleirtalet viser elles til at skattereforma skal evaluerast i 1994.

       Fleirtalet avviser forslaget.

7.1.5 Fradrag i skatt ved utvidelse av aksjekapital

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil vise til Finansinnstillingen hvor det varsles at Høyre og Fremskrittspartiet vil ta opp forslag om at det innføres et fradrag i skatt ved kapitalutvidelse. Hensikten med ordningen er å bedre tilgangen på risikokapital til små og mellomstore bedrifter. Ordningen vil stimulere til investeringer i lønnsomme små bedrifter, og gi disse mulighet til en raskere kapitaloppbygging og ekspansjon både på grunnlag av bedret egenkapitaltilgang og fordi en større del av overskuddet holdes tilbake i bedriften. Ordningen vil i særlig grad ha en effekt for lønnsomme små og mellomstore bedrifter i vekst. Disse medlemmer vil vise til at en slik ordning eksisterer i Frankrike og til at forslaget tidligere er tatt opp av Høyre og Fremskrittspartiet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener en slik ordning må baseres på følgende prinsipper:

       Med bakgrunn i disse premisser vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

       I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) gjøres følgende endringer:

       1. Aksjeselskap som har årlige driftsinntekter under kr 200.000.000, jf. aksjelovens § 11.5, annet ledd, post 1.1, og som foretar kapitalutvidelser på grunnlag av nyemisjon i tiden mellom 1. januar 1993 og 31. desember 1998 og som oppfyller vilkårene i nr. 2-4, kan kreve fradrag ved inntektsligningen etter reglene i denne paragrafen. Krav om fradrag må være fremsatt innen utløpet av fristen for levering av selvangivelse for inntektsåret 1998.

       2. Fradrag kan bare kreves av selskap som hovedsakelig driver industrivirksomhet. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om hva som menes med industrivirksomhet i denne bestemmelsen.

       3. Fradrag kan bare kreves hvor den samlede kapitalutvidelsen er minst kr 200.000. Fradrag gis for et beløp svarende til kapitalutvidelsen, dog begrenset til kr 2.000.000. Fradrag kan tidligst kreves i det inntektsår kapitalutvidelsen er fullt innbetalt og anmeldt til foretaksregisteret, jf. aksjelovens § 4-7 fjerde ledd.

       4. Fradrag etter nr. 1 er betinget av at minst 50 % av selskapets aksjer etter kapitalutvidelsen eies av personlige skattytere.

       5. Departementet kan i forskrift gi regler om plikt for selskapet til å foreta inntektsføring innen rammen av det fradrag som er gitt etter nr. 1 og 3, når selskapet nedsetter aksjekapitalen eller deler ut utbytte som overstiger årets overskudd.

       Endringene under I trer i kraft fra og med inntektsåret 1994. »

       Komiteens medlem fra Venstre viser til sin merknad i B.innst.S.nr.I (1993-1994), der det ble understreket at den viktigste tilgangen på egenkapital i småbedriftene er større overskudd ved lavere arbeidsgiveravgift og fjerning av delingsmodellen. De forslag som dette medlem har fremmet om dette er falt. Dette medlem vil slutte seg til forslaget fra Høyre, som også vil være et riktig bidrag for å øke tilgangen på egenkapital for små og mellomstore bedrifter.

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmene frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre, vil vise til at det ikkje ligg føre materiale til å gjere ei skikkeleg vurdering av forslaget, korkje når det gjeld inntektsbortfall eller verknader for utviklinga av eigekapitalen i næringslivet.

       Fleirtalet viser elles til at skattereforma skal evaluerast i 1994.

       Fleirtalet går derfor mot forslaget.

       Komitémedlemmene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser elles til merknaden sin i Innst.O.nr.32 (1992-1993), side 24.

7.1.6 Beregnet personinntekt fra aksjeselskap

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sin merknad i B.innst.S.nr.I (1993-1994) og foreslår en overgangsordning for delingsmodellen i evalueringsperioden. Det fremmes følgende forslag:

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt på formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

       Beregnet personinntekt fra et aksjeselskap fastsatt etter reglene i skatteloven § 60 skattlegges på skattyterens hånd kun i den utstrekning han ellen noen han kan identifiseres med, direkte eller gjennom annet selskap eller innretning, har mottatt utdelt utbytte fra selskapet. Det ses bort fra utbytte som er benyttet til å betale formuesskatt på aksjer i selskapet hvor personinntekten er beregnet.

       Endringen under I trer i kraft fra og med inntektsåret 1993. »

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmet frå Framstegspartiet, viser til at det skal gjennomførast ein prøveperiode for delingsmodellen for åra 1992 og 1993, og at evaluering av talmateriale og erfaringar for denne perioden skal leggjast fram for Stortinget i 1994 til vurdering.

       Fleirtalet går på dette grunnlaget mot forslaget.

7.2 Fradrag for innbetalt fagforeningskontingent

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er i strid med forutsetningene i skattereformen å opprettholde fradraget for fagforeningskontingent når andre fradrag er fjernet. Disse medlemmer vil vise til Finansinnstillingen hvor et slikt forslag varsles. Disse medlemmer vil på bakgrunn av at Regjeringens forslag til inntektsskatt ble vedtatt og disse medlemmers skatteopplegg ikke fikk gjennomslag, ikke ta opp dette forslag i denne innstilling fordi dette vil medføre en skatteskjerpelse for enkelte skattytere.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre mener prinsipielt det er galt at det skal være et eget skattefradrag for medlemskontingent i fagforeninger. Det er i strid med forutsetningene i skattereformen å opprettholde fradraget for fagforeningskontingent når andre fradrag er fjernet. Fradragsretten er i realiteten statssubsidiering av kontingent til fagorganisasjoner. For enkelte organisasjoner innebærer dette muligheter til å bygge opp store formuer, som i tillegg ikke er gjenstand for formuesbeskatning.

       Disse medlemmer tar opp følgende forslag:

       « Skattelovens § 44 fjerde ledd nr. 1 fjerde ledd annet punktum oppheves. »

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmene frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre, ønskjer å halde fast ved det maksimale frådraget for fagforeiningskontingent på kr 1.800 pr. år.

       Fleirtalet går dermed mot forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil stå fritt til å vurdere fortsatt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent ved behandling av statsbudsjettet for 1995.

7.3 BSU-ordningen

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Finansinnstillingen hvor disse medlemmer varslet forslag om å forbedre boligspareordningen for ungdom gjennom utvidelse av beløpsgrensen for årlig sparebeløp pr. person til kr 15.000. Disse medlemmer viser til sitt forslag om å omlegge Husbanken, og mener en forbedret BSU-ordning vil gi unge en bedre mulighet til å oppbygge egenkapital før etablering som vil gi ungdom en bedre lånefinansiering. Disse medlemmer vil også heve maksimalbeløpet til kr 90.000. Disse medlemmer fremmer med dette lovforslag i overensstemmelse med de merknader som er gitt i Finansinnstillingen. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende lovforslag:

       « Endringer i skatteloven blir som følger:

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

       1. Boligsparing for ungdom (BSU)

       a) Fradrag i skatt skal gis med 20 % av sparebeløp betalt til BSU-konto i innenlandsk bank, Samvirkelag eller fast organisert innenlandsk spareforening, til og med det inntektsår den skattepliktige fyller 33 år, dersom sparebeløpet senere skal brukes til erverv av egen bolig eller til nedbetaling av gjeld på egen bolig anskaffet etter at kontrakt om sparing ble inngått. Fradrag gis personer i skatteklasse 1 og 2. En person får fradrag bare for innskudd på en konto.

       b) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige kr 15.000 pr. inntektsår. For ektefeller som lignes under ett for begges samlede formue og inntekt gjelder beløpsgrensen i forrige punktum for hver av ektefellene. Sparebeløp fra barn som lignes under ett med foreldrene, jf. § 16 syvende og åttende ledd, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes særskilt. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige kr 90.000. Fra og med det året skattyter disponerer over sparebeløpet etter denne bestemmelsen gis det ikke fradrag. Departementet kan gi regler om adgang til å disponere over avkastningen på kontoen. Når det er gitt fradrag etter denne bestemmelsen, og skattyter disponerer sparemidlene på annen måte enn bestemt av departementet, gjøres et tillegg i skatt i disposisjonsåret tilsvarende tidligere fradrag i skatt.

       c) Fødselsnummer skal registreres i forbindelse med spareavtalen. Fradrag gis på grunn av melding fra vedkommende spareinstitusjon. »

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmene frå Høgre, viser til B.innst.S.nr.I (1993-1994) side 84 der det heiter at ein vil halde fast ved den noverande bustadspareordninga for ungdom.

       Fleirtalet går dermed mot forslaget.

7.4 Kommunal formuesskatt

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet foreslår et fribeløp for den kommunale formuesskatten på kr 200.000 og tar opp følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 79 første ledd første punktum skal lyde:

       Skattepliktige som etter § 75 har krav på skattefritt fradrag i inntekt, skal ha et skattefritt fradrag i formuen på kr 200.000.

       Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1994. »

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmene frå Høgre og Framstegspartiet, vil peike på at forslaget om å auke fribeløpet for den kommunale formuesskatten vil svekke inntektsgrunnlaget for kommunane. På dette grunnlaget vil fleirtalet stemme imot forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil ikke fremme egne forslag eller støtte andre forslag om endringer i den kommunale formuesskatten under denne behandlingen, men viser til sin merknad i B.innst.S.nr.I (1993-1994). Disse medlemmer gikk i denne sammenhengen inn for at formuesskattesystemet bør gjennomgås med sikte på at de reelle formuesverdier blir lagt til grunn for beskatningen. Dette må kombineres med en betydelig øking av bunnfradraget. Disse medlemmer viser også til forslag 29 fra Senterpartiet i B.innst.S.nr.I (1993-1994).

7.5 Forsørgerfradrag i skatt

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til Finansinnstillingen hvor disse medlemmer foreslår at forsørgerfradraget inflasjonsjusteres slik at beløpet pr. barn under 16 år økes med kr 36 og for ungdom økes med kr 50. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I lov av 10. desember 1976 nr. 90 om forsørgerfradrag i skatt for barn og ungdom gjøres følgende endring:

§ 2 skal lyde:

       Forsørgerfradraget skal være kr 1.856 for hvert barn til og med det år barnet fyller 15 år.

§ 3 første punktum skal lyde:

       Fra og med det år barnet fyller 16 år til og med det år barnet fyller 18 år, skal forsørgerfradraget være kr 2 590. »

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmene frå Høgre, viser til B.innst.S.nr.I (1993-1994), side 79, og går imot forslaget.

7.6 AMS

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sin merknad i B.innst.S.nr.I (1993-1994) og foreslår at grensene for sparebeløp i AMS-ordningen heves til henholdsvis 10.000 kroner i skatteklasse 1 og 20.000 kroner i skatteklasse 2. Sats for skattefradrag forutsettes holdt uendret på 15 %.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 44 ellevte ledd bokstav 2a skal lyde:

       Fradrag i skatten skal gis med 15 % av innskudd i aksjefond, jf. § 4-4 tredje ledd i lov av 12. juni 1981 nr. 52 om aksjefond m.v. Fradraget regnes ikke av et høyere beløp enn kr 10.000 i klasse 1 og kr 20.000 i klasse 2. Grensebeløpet i klasse 2 gjelder også for skattepliktige i klasse 1 som nevnt i § 76 og § 77 nr. 1-4, og for ektefeller hvor den ene lignes etter § 16 fjerde eller femte ledd.

       Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1994. »

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmene frå Høgre og Framstegspartiet, viser til B.innst.S.nr.I (1993-1994), side 82, og går imot forslaget.

       Komitémedlemmene frå Sosialistisk Venstreparti og Raud Valallianse foreslår at AMS-ordninga blir avvikla i 1994. Desse medlemmene tek opp følgjande forslag:

       « Skattelovens § 44 ellevte ledd nr. 2 oppheves. »

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmene frå Sosialistisk Venstreparti og Raud Valallianse, meiner at AMS-ordninga bør stå ved lag som eit tiltak som kan vere med på å skaffe næringslivet aksjekapital.

7.7 Prosentligning av bolig

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til sin merknad i B.innst.S.nr.I (1993-1994) og foreslår at sats for prosentligning av bolig nedsettes fra 2,5 til 1,5 prosentpoeng. Fribeløpet forutsettes holdt uendret.

       Det fremmes følgende forslag:

       « Nettoinntekt av egen bolig som nevnt i § 42, niende ledd, beregnes med 1,5 % av eiendommens ligningsverdi 1. januar i ligningsåret etter fradrag som fastsatt i nr. 2. »

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmene frå Framstegspartiet og Venstre, viser til B.innst.S.nr.I (1993-1994), side 84, og går imot forslaget.

7.8 Frikort med beløpsgrense

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sin merknad i B.innst.S.nr.I (1993-1994) og foreslår at beløpsgrensen på såkalte frikort økes fra dagens 18.199 kroner til 24.999 kroner.

       Det fremmes følgende forslag:

       I lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endring:

§ 16-2 fjerde ledd skal lyde:

       Det skal ikke svare avgift når inntekten er under kr 23.800, og avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 % av den inntekt som overstiger kr 23.800.

       Endringen under I trer i kraft fra og med inntektsåret 1994. »

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmet frå Framstegspartiet, viser til at forslaget vil representere eit inntektsbortfall på om lag 130 mill. kroner. Fleirtalet går såleis imot forslaget.