1.1 Innledning

       Departementet foreslår justeringer av beløpsgrensene for minstefradrag, klassefradrag, særfradrag for alder m.v. og foreldrefradrag. Dessuten foreslås justeringer av beløpsgrensene i skattereduksjonsregelen for skattytere med liten skatteevne, en regel som sikrer at minstepensjonister normalt slipper å betale skatt.

       Komiteen viser til brev til finanskomiteen frå finansministeren av 15. oktober 1993 der det heiter:

       Komiteen viser til at samandraget i innstillinga er korrigert i samsvar med opplysningane i brevet ovanfor.

       Komiteen vil behandle kap. 7 i Ot.prp. nr. 1 (1993-1994) i samband med innstillinga si til Ot.prp. nr. 17 (1993-1994) .

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til Rød Valgallianses skatteforslag som er beskrevet i B.innst.S.nr.1 (1993-1994). Gjennomføring av enkelte av disse forslagene krever lovendringer. Det ser ut til at det ved denne budsjettbehandlinga er små muligheter til å få flertall for noen av Rød Valgallianses forslag. På denne bakgrunn, og fordi det trolig er flere enn Rød Valgallianses representant som har flere ting som skal gjøres samtidig, har dette medlem valgt å ikke belaste Finansdepartementet med å be om lovteknisk bistand til å utforme de lovendringsforslag som er en logisk følge av Rød Valgallianses ulike skatteforslag. Rød Valgallianse skal imidlertid komme tilbake til spørsmålet ved seinere høve når det nærmer seg de tider da våre forslag nærmer seg gjennomføring, slik at ingen skal frykte at forslagene da blir forsinka på grunn av lovtekniske og formelle mangler.

1.2 Minstefradrag

       Fra inntektsåret 1994 foreslår departementet en økning i minstefradragets høyeste og laveste beløpsgrense. Forslaget er en videreføring av satsstrukturen for 1993, lønnsjustert med nødvendige avrundinger. Det foreslås derfor at minstefradraget for 1994 settes til uendret 20 % av lønns- og pensjonsinntekten, men ikke lavere enn 3.400 kroner og ikke høyere enn 28.100 kroner. For 1993 var beløpsgrensene henholdsvis 3.300 kroner og 27.600 kroner.

       Det vises til utkast til endring i skatteloven § 44 første ledd bokstav g nr. 1 annet ledd femte punktum.

Merknad frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmene frå Sosialistisk Venstreparti og Raud Valallianse, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa under dette punktet.

       Komitémedlemmene frå Sosialistisk Venstreparti og Raud Valallianse foreslår at satsen for minstefrådrag blir sett til 29 % med ei øvre grense på kr 40.745 og ei nedre på kr 4.930. Disse medlemmer tar opp følgende forslag:

       « Skattelovens § 44 første ledd g nr. 1 annet ledd skal lyde:

       Fradrag etter første ledd skal minst settes til beløp som svarer til 29 % av lønnen. Som lønn regnes også annet vederlag for arbeid i offentlig eller privat tjeneste, herunder honorar, tantieme, provisjon, serveringspenger, drikkepenger og lignende samt verdien av fritt hus og andre naturalytelser. Som lønn skal også regnes vartpenger, pensjoner, livrenter og lignende ytelser. Ved beregningen av fradraget skal inntekten rundes av nedover til nærmeste tall som kan deles med 100. Fradrag beregnet etter reglene i dette ledd skal ikke settes lavere enn kr 4.930 og ikke høyere enn kr 40.745. Fradraget skal regnes å omfatte også utgifter til tvungne innskudd i vikarkasse som nevnt i h nr. 1, til forsikring som nevnt i annet ledd nr. 2 og premie til frivillig trygd som nevnt i folketrygdloven § 3-18A tredje ledd. Det samme gjelder fradragsberettigede forsikringspremier som inngår i ikke-fradragsberettigede fagforeningskontingenter. »

1.3 Klassefradrag

       De kommunale klassefradrag er for inntektsåret 1993 på 22.200 kroner i klasse 1 og 44.400 kroner i klasse 2. Som et ledd i den alminnelige justering foreslås klassefradragene økt. Fradragene foreslås økt fra inntektsåret 1994 med 400 kroner i klasse 1 og 800 kroner i klasse 2 til henholdsvis 22.600 kroner og 45.200 kroner.

       Det vises til utkast til endring i skatteloven § 75 første ledd.

Merknad frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmene frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa under dette punktet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil gå inn for et høyere klassefradrag enn Regjeringens forslag. Disse medlemmer foreslår en økning på kr 2.000 i skatteklasse 1 og en økning på kr 4.000 i skatteklasse 2. Dette gir klassefradrag i klasse 1 på kr 24.600 og i skatteklasse 2 på kr 49.200. Disse medlemmer tar opp følgende forslag:

« Skattelovens § 75 første ledd skal lyde:

       Personlige skatteytere skal ha klassefradrag i inntekt ved kommuneligningen, klassefradraget er 24.600 kroner i klasse 1 og 49.200 kroner i klasse 2. »

       Komiteens medlem fra Venstre går inn for å øke klassefradragene, som en del av Venstres samlede opplegg for økt skatt på energibruk og lavere skatt på arbeid og inntekt. Dette medlem foreslår en økning av skattefradragene på kr 3.000 i skatteklasse 1 og en økning på kr 6.000 i skatteklasse 2. Dette medlem tar opp følgende forslag:

« Skattelovens § 75 første ledd skal lyde:

       Personlige skattytere skal ha klassefradrag i inntekt ved kommuneligningen. Klassefradraget er 25.700 kroner i klasse 1 og 51.400 i klasse 2. »

1.4 Særfradrag for alder m.v.

       Departementet foreslår at særfradrag for alder m.v., jf. skatteloven § 77 nr. 1, økes. Særfradrag vil etter forslaget på årsbasis utgjøre 17.640 kroner mot tidligere 17.280 kroner.

       Endringen av særfradraget for alder i skatteloven § 77 nr. 1 vil gjelde tilsvarende for særfradrag for nedsatt ervervsevne, uførhet og store sykdomsutgifter.

       Det vises til utkast til endring i skatteloven § 77 nr. 1 første ledd første punktum.

Merknad frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa om justering av særfrådraget for alder m.m. slik at særfrådraget frå og med inntektsåret 1994 skal utgjere kr 17.640 på årsbasis.

1.5 Foreldrefradrag

       Departementet foreslår en hevning av beløpsgrensene for foreldrefradrag i inntekt fra inntektsåret 1994. Slikt fradrag tilstås i utgangspunktet foreldre og enslige forsørgere som har utgifter til pass og stell av barn under 12 år fordi foreldrene er i arbeid eller på annen måte er forhindret fra selv å forestå barnepasset.

       Departementet foreslår at de maksimale standardbeløpene økes fra 3.600 kroner til 3.700 kroner når det gjelder fradrag for utgifter til pass og stell av ett barn, og fra 4.600 kroner til 4.700 kroner når det gjelder to eller flere barn. Videre foreslår departementet at den øvre grense for fradrag for legitimerte utgifter økes. Det foreslås at det gis foreldrefradrag for legitimerte utgifter med høyst 18.300 kroner for ett barn, mot tidligere 17.900 kroner, og 21.900 kroner for to eller flere barn, mot tidligere 21.500 kroner.

       Det vises til utkast til endringer i skatteloven § 44 sjette og syvende ledd.

Merknad frå komiteen

Standardfrådrag for utgifter til pass og stell av barn

       Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa når det gjeld standardfrådrag for utgifter til pass og stell av barn.

Legitimert stell og pass av barn

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmene frå Høgre og Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa om at maksimalt frådrag for legitimerte utgifter til pass og stell av barn blir sett til høvesvis 18.300 kroner og 21.900 kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til Finansinnstillingen, hvor disse medlemmer varsler at de ønsker å øke den øvre grensen for fradrag for pass og stell av barn med 5.000 kroner for familier med både ett og flere barn. Disse medlemmer vil derfor ta opp følgende forslag:

« Skattelovens § 44 sjette ledd åttende punktum skal lyde:

       Når utgifter av pass og stell av barn legitimeres, forhøyes beløpsgrensene ovenfor til kr 23.300 for ett barn, og til kr 26.900 for 2 eller flere barn. »

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet foreslår at den øvre grensen i fradraget for legitimert pass og stell av barn økes med henholdsvis 11.700 kroner og 8.100 kroner for familier med ett barn og to eller flere barn. Fradraget blir etter dette inntil 30.000 kroner uavhengig av om det er ett eller flere barn. Dette medlem tar opp følgende forslag:

       « Når utgifter av pass og stell av barn legitimeres, forhøyes beløpsgrensene ovenfor til kr 30.000. »

1.6 Skattereduksjonsregelen for skattyter med liten skatteevne

       Departementet foreslår en økning av beløpsgrensene for skattefrie nettoinntekter etter skatteloven § 78 nr. 1. Den øvre grensen for skattefrie nettoinntekter foreslås hevet fra 60.400 kroner til 61.600 kroner for enslige og fra 94.200 kroner til 96.100 kroner for ektepar.

       Det vises til utkast til endring i skatteloven § 78 nr. 1 første punktum.

Merknad frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.