6.1 Økonomistyring i staten

6.1.1 Samandrag frå St.prp. nr. 1 (2007-2008)

Tiltak for å styrkja økonomistyringa i staten

I Gul bok orienteres det årlig om Finansdepartementets tiltak for å fremme resultatorientert styring, effektiv ressursutnyttelse og god økonomistyring i staten. Departementet vil i 2007 og 2008 prioritere å videreutvikle rammeverket for statlig økonomistyring, og å videreutvikle tilbudet av økonomitjenester til statlige virksomheter. Det vises til nærmere omtale i proposisjonen.

Utprøving av verksomhetsrekneskap ført etter periodiseringsprinsippet

Det vises til omtale i proposisjonen.

6.1.2 Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

6.2 Budsjettering av investeringslån til de ­regionale helseforetakene

6.2.1 Samandrag frå St.prp. nr. 1 (2007-2008) Gul bok

For at budsjettet skal gi et mer oversiktlig bilde av statens ressursbruk og den samlede etterspørselsvirkningen av finanspolitikken, foreslår Regjeringen at nye investeringslån til de regionale helseforetakene budsjetteres "over streken" fra og med 2008. Investeringslånene blir dermed regnet med både i statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd og i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet.

Omtale av budsjettering av investeringar i Gul bok 2007

I kapittel 9.3 i Gul bok 2007 ble det gitt en generell gjennomgang av budsjettering av investeringer på statsbudsjettet. Det ble trukket frem at budsjettsystemet bygger på fullstendighetsprinsippet og kontantprinsippet, som innebærer at utgifter til statlige investeringer som utgangspunkt skal være en del av statsbudsjettet. Det ble drøftet hvorvidt gjeldende budsjettpolitikk bør legges om slik at langsiktige investeringer i realkapital prioriteres framfor utgifter til drift og andre tiltak på statsbudsjettet, f.eks. ved lånefinansiering utenfor budsjettrammene. Regjeringen ser det ikke som ønskelig å innføre nye særlige budsjettordninger for statlige investeringer. Som begrunnelse vises det blant annet til følgende, jf. Gul bok 2007, side 101:

Dagens modell for budsjettering av ­investeringslån til dei regionale helse­foretaka

De regionale helseforetakene er selvstendige rettssubjekter som har et helhetlig ansvar for investeringer og drift i egen region. Helseforetakene tildeles midler over 70-poster i stedet for over ordinære drifts- og investeringsposter i statsbudsjettet.

Investeringer i helseforetakene finansieres ved bruk av midler fra basisbevilgningen, annen oppspart likviditet eller gjennom lån til investeringsformål. Tre store utbyggingsprosjekter delfinansieres i tillegg gjennom særskilte statlige investeringstilskudd. I tillegg har noen investeringer vært finansiert gjennom Kreftplanen og Opptrappingsplanen for psykisk helsevern.

Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 59 (2001-2002) ble det etablert en statlig låneordning til investeringsformål for regionale helseforetak. Årlige lånerammer har vært bevilget "under streken" i statsbudsjettet på kapittel 732 Regionale helseforetak post 90 Lån til investeringsformål i helseforetak. Denne føringsmåten ble fulgt som følge av at de regionale helseforetakene er organisert som selvstendige rettssubjekter utenfor statsforvaltningen. De regionale helseforetakene har ikke adgang til å ta opp langsiktige lån i det private markedet. Det enkelte regionale helseforetaks andel av årlig lånebevilgning fordeles av Helse- og omsorgsdepartementet etter en samlet vurdering.

Forslag til nytt system for budsjettering av investeringslån til dei regionale helse­foretaka

Gjeldende system for budsjettering av investeringslån til regionale helseforetak, der lånene blir bevilget "under streken", har medført at utgiftene ikke har inngått i statsbudsjettets underskudd før lånetransaksjoner og dermed heller ikke i det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Selv om de regionale helseforetakene er organisert som selvstendige rettsubjekt, er virksomheten i all hovedsak fullfinansiert ved statlige bevilgninger. Helseforetakenes virksomhet og økonomi atskiller seg i så måte ikke vesentlig fra statsforvaltningens virksomhet. Statsbudsjettet vil gi et mer oversiktelig bilde av statens ressursbruk og etterspørselsvirkningene av budsjettpolitikken dersom utgiftene til investeringslån bevilges "over streken" og dermed blir regnet med innenfor det oljekorrigerte og det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, jf. gjennomgangen av budsjettering av investeringer på statsbudsjettet som det er vist til innledningsvis. På den måten vil utgiftene inngå i prioriteringen innenfor statsbudsjettets samlede rammer.

Regjeringen foreslår derfor at nye investeringslån til helseforetakene fra og med 2008 budsjetteres "over streken". Tilskuddene gis som lån til helseforetakene som helseforetakene skal nedbetale og betale renter for som under gjeldende system. Framtidige avdrag på lån opptatt fra og med 2008 skal tilsvarende inntektsføres "over streken" på statsbudsjettet. Helseforetakenes adgang til å lånefinansiere investeringer opprettholdes, og den økonomiske styringsmodellen, der helseforetakene har et samlet ansvar for investeringer og drift, endres ikke. Samtidig innebærer omleggingen at utgiftene og inntektene knyttet til investeringslån budsjetteres og synliggjøres på statsbudsjettet som for andre statlige virksomheter. Statens utlån til helseforetakene fremgår i dag av statens kapitalregnskap. Det foreslås at utlån til helseforetakene etter budsjettomleggingen fortsatt skal fremgå av statens kapitalregnskap, jf. forslag til romertallsvedtak under Helse- og omsorgsdepartementet.

Lånerammen for investeringslån til de regionale helseforetakene utgjør 3,5 mrd. kroner i 2007. Det oljekorrigerte, og dermed også det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, ville dermed ha vært 3,5 mrd. kroner høyere i 2007 dersom investeringslånene var blitt ført "over streken". For å unngå brudd i tidsserien for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, er helseforetakenes investeringslån i 2007 og tidligere år innarbeidet som en regnskapsmessig korreksjon ved beregningen av det strukturelle underskuddet. Det vises til nærmere omtale i avsnitt 3.2 i St.meld. nr. 1 (2007-2008) Nasjonalbudsjettet 2008.

Midler knytta til investeringar i helse­foretaka i budsjettforslaget for 2008

I St.prp. nr. 1 (2006-2007) Helse- og omsorgsdepartementet ble det varslet en opptrapping av bevilgningene til sykehusene med til sammen 1 mrd. 2007-kroner over årene 2008 til 2010 for å sette sykehusene bedre i stand til å gjenanskaffe bygg og utstyr som de overtok i forbindelse med sykehusreformen. I budsjettforslaget for 2008 foreslås det å øke bevilgningen til dette formålet med 1,67 mrd. kroner. Dette innebærer en opptrapping av bevilgningen til gjenanskaffelse av bygg og utstyr som er vesentlig høyere enn varslet i St.prp. nr. 1 (2006-2007). Samlet vil det med Regjeringens forslag for 2008 bli tilført i underkant av 5,3 mrd. kroner til fornying av sykehusbygg og utstyr, vedlikeholdsinvesteringer mv.

Den foreslåtte bevilgningsøkningen vil føre til et lavere behov for låneopptak for å gjennomføre vedtatte investeringer. Tidligere utbyggingsvedtak og framdriftsplaner innebærer likevel et høyt finansieringsbehov også i 2008. For å sikre framdrift av tidligere vedtatte prosjekter foreslås lånerammen for 2008 satt til 1,72 mrd. kroner. I forslaget er det lagt til rette for igangsetting av planlagt utbygging og modernisering av Nordlandssykehuset i Bodø i 2008.

6.2.2 Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar Regjeringens forslag til endringer knyttet til investeringslån for de regionale helseforetakene til orientering. Disse medlemmer er imidlertid av den oppfatning at en slik systemendring etter en tid må evalueres, for med den hensikt å følge med på utviklingen og konsekvensene knyttet til endringene.