1. Innleiing

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Marianne Aasen Agdestein, Alf E. Jakobsen, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen, leiaren Reidar Sandal og Eirin Kristin Sund, frå Framstegspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, frå Høgre, Svein Flåtten, Peter Skovholt Gitmark og Jan Tore Sanner, frå Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Ingunn Gjerstad, frå Kristeleg Folkeparti, Hans Olav Syversen, frå Senterpartiet, Hilde Grønhovd, og frå Venstre, Lars Sponheim, viser til at det i Stortingets forretningsorden § 19 m.a. står dette når det gjeld finanskomiteens oppgåver:

Når det gjeld inndelinga av statsbudsjettet i rammeområde, viser komiteen til vedtak i Stortinget 18. oktober 2007, jf. Innst. S. nr. 2 (2007-2008) Innstilling fra Stortingets presidentskap om fordeling til komiteene av rammeområder med budsjettkapitler og utkast til romertallsvedtak vedrørende forslaget til statsbudsjett for 2008, jf. også avsnitt 3.2 nedanfor.

Komiteen viser til at det etter at St.prp. nr. 1 (2007-2008) blei lagt fram, er fremma i alt 7 tilleggsproposisjonar til denne. I møte i Stortinget 13. november 2007 blei forslaga under dei enkelte kapitla fordelt på rammeområde og sendt komiteen i samsvar med vedtak i Stortinget om fordeling til komiteane ved behandlinga av Innst. S. nr. 2 (2007-2008), jf. vedlegg 1.

Komiteen viser til brev av 5. november 2007 frå finansminister Kristin Halvorsen om trykkfeil i St.meld. nr. 1 (2007-2008) og brev av 31. oktober 2007 om trykkfeil i St.prp. nr. 1 (2007-2008). Breva følgjer respektivt som vedlegg 2 og 3 til denne innstillinga.

2. Nasjonalbudsjettet for 2008

2.1 Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi

2.1.1 Samandrag frå St.meld. nr. 1 (2007-2008)

2.1.1.1 Hovedtrekk

Regjeringen vil føre en politikk som bygger på rettferdighet og fellesskap. Med utgangspunkt i den nordiske modellen vil Regjeringen fornye og utvikle de offentlige velferdsordningene og bidra til et arbeidsliv der alle kan delta. Regjeringen vil legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet, innenfor rammer som sikrer at kommende generasjoners muligheter for å dekke sine behov ikke undergraves. En slik bærekraftig utvikling krever en ansvarlig politikk med vekt på natur- og miljøhensyn, en langsiktig forvaltning av nasjonalformuen, et opprettholdbart pensjonssystem og en sterk offentlig sektor.

Norsk økonomi har nå fire år bak seg med svært høy vekst, godt hjulpet av lave renter, kraftig oppgang i oljeinvesteringene og en gunstig internasjonal utvikling. Anslagene i denne meldingen bygger på at den økonomiske veksten hos Norges viktigste handelspartnere vil avta litt fra 2007 til 2008. Renteoppgangen gjennom de siste to årene og utflating i oljeinvesteringene tilsier at også oppgangen i norsk økonomi vil dempes neste år. Selv om uroen i internasjonale finansmarkeder har økt usikkerheten om den videre økonomiske utviklingen, ligger det fortsatt an til at perioden 2004-2008 vil bli den sterkeste sammenhengende vekstperioden siden begynnelsen av 1970-tallet. Gjennom de to siste årene har sysselsettingen økt i rekordtempo, og arbeidsledigheten som nå nesten er kommet ned på det lave nivået fra midten av 1980-tallet, forventes å holde seg lav.

Betydelig tilstrømming av arbeidssøkere fra andre EØS-land har så langt bidratt til å dempe presset i arbeidsmarkedet, og lønns- og prisveksten har vært lavere enn i tidligere høykonjunkturer. Det er nå likevel klare tegn til kapasitetsproblemer i norsk økonomi, med rekordmange ledige stillinger og mangel på kvalifisert arbeidskraft i en rekke næringer. Samtidig er lønnsveksten på vei opp. I en slik situasjon må den økonomiske politikken bidra til at kostnadsnivået holder seg innenfor rammer som konkurranseutsatte bedrifter kan leve med over tid.

Sammenliknet med situasjonen under lavkonjunkturen tidlig i dette tiåret er den økonomiske politikken lagt om i strammere retning. Som varslet våren 2005, har Norges Bank de siste årene gradvis økt styringsrenten mot et mer normalt nivå. Samtidig har bruken av petroleumsinntekter over statsbudsjettet økt langsommere gjennom de siste tre årene enn i perioden 2001-2004. Dette er i overensstemmelse med handlingsregelen for bruken av petroleumsinntekter, som legger opp til at tempoet i innfasingen av disse inntektene i økonomien bør være mer moderat i en høykonjunktur enn i en lavkonjunktur.

Regjeringen følger handlingsregelen og legger i tråd med tidligere signaler opp til at bruken av petroleumsinntekter også i 2008 skal øke langsommere enn forventet realavkastning av Statens pensjonsfond - Utland. For å understøtte en fortsatt balansert utvikling i norsk økonomi foreslår Regjeringen et budsjett med et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 76,8 mrd. kroner, 7 mrd. kroner under forventet realavkastning av kapitalen i Statens pensjonsfond - Utland. Bruken av petroleumsinntekter øker med 5,4 mrd. kroner fra 2007 til 2008. Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge tilsvarer dette 1/4 prosentpoeng.

Innenfor denne rammen for bruk av petroleumsinntekter og et uendret skattenivå har Regjeringen i tråd med sitt politiske program prioritert en rekke tiltak for å styrke fellesskapsløsningene, redusere de sosiale forskjellene og legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet. Samtidig satser Regjeringen bredt på miljø- og energitiltak. I budsjettet fremmer Regjeringen en rekke forslag som vil styrke innsatsen innenfor helsesektoren. Helseforetakene får økte bevilgninger, både til behandling og til investeringer i nye sykehusanlegg. Psykiatriplanen fullføres, tiltakene mot rusmiddelmisbruk styrkes og Omsorgsplan 2015 følges opp med bl.a. forslag om et nytt investeringstilskudd til nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Regjeringen følger opp den sterke satsingen på barnehager med sikte på full barnehagedekning i løpet av 2008. Foreldrebetalingen for barnehageplass reduseres reelt, og foreldrefradraget for pass og stell av barn økes for foresatte med flere enn ett barn. Satsingen på fellesskolen fortsetter med et høyt nivå på bevilgningene til oppfølging av Kunnskapsløftet. Videre fremmer Regjeringen flere forslag som vil styrke fordelingsprofilen i skatte- og avgiftssystemet. Regjeringen foreslår også et nytt skattesystem for rederinæringen på linje med de vilkårene sjøfarten har i EU.

2.1.1.2 Hovedhensyn i budsjettpolitikken

Regjeringen legger handlingsregelen til grunn for budsjettpolitikken. Handlingsregelen er en plan for jevn og gradvis økning i bruken av oljeinntekter, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond - Utland, anslått til 4 pst. av fondskapitalen. Varierende innbetalinger fra oljevirksomheten overføres i sin helhet til utenlandsdelen av Pensjonsfondet, mens uttaket over tid bestemmes av handlingsregelen. På denne måten skjermes statsbudsjettet og fastlandsøkonomien fra svingninger i oljeprisen.

En stabil utvikling i økonomien er vesentlig for å sikre lav arbeidsledighet og en god utnyttelse av våre samlede ressurser. Ved å legge til rette for en jevn og gradvis økning i bruken av petroleumsinntekter over statsbudsjettet kan handlingsregelen bidra til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. Hensynet til stabilitet ivaretas også ved at det i perioder med svak økonomisk utvikling kan brukes noe mer enn 4 pst. av fondskapitalen for å stimulere den økonomiske virksomheten. Tilsvarende er det fornuftig å bruke mindre i tider med høy kapasitetsutnyttelse og presstendenser i økonomien. I dagens situasjon, der høye oljepriser gir rask oppgang i fondskapitalen og veksten i norsk økonomi er sterk, er det i tråd med handlingsregelen at bruken av petroleumsinntekter øker langsommere enn forventet fondsavkastning.

Allerede i dag bruker vi betydelige oljeinntekter til å finansiere offentlige utgifter. Handlingsregelen innebærer at bruken av oljeinntekter vil kunne øke framover. Budsjettpolitikken må likevel ikke bare balansere ønskene om å løse nye oppgaver i dag mot konjunktursituasjonen, men også mot behovet for at vi i framtiden skal kunne håndtere de forpliktelsene vi allerede har påtatt oss, uten å måtte redusere utgiftene til andre velferdsoppgaver. Noen år fram i tid vil aldringen av befolkningen gi en rask økning i utgiftene til pensjoner og etter hvert også til helse, pleie og omsorg. De oljeinntektene vi sparer i dag, gjør det lettere å møte disse utgiftene. En rask opptrapping av bruken av oljeinntekter for å styrke velferden nå, vil derimot redusere reservene og gjøre det enda mer krevende å videreføre kvalitet og omfang på velferdstjenestene når antall yrkesaktive etter hvert avtar i forhold til antall eldre. Dersom bruken av petroleumsinntekter holdes lavere enn forventet fondsavkastning, vil det bidra til å redusere behovet for vanskelige omdisponeringer når veksten i aldersrelaterte utgifter for alvor setter inn. Dermed styrkes også den langsiktige bærekraften i budsjettpolitikken.

Arbeidet med en pensjonsreform i tråd med Stortingets beslutning er også et sentralt skritt i retning av bærekraftige statsfinanser. Skal reformen av alderspensjonssystemet virke etter hensikten, må også andre deler av pensjonssystemet utformes slik at incentivene til å stå i arbeid ivaretas. Høy yrkesdeltakelse er en forutsetning for å kunne møte behovene for innsats innen helse, pleie og omsorg knyttet til en aldrende befolkning.

2.1.1.3 Budsjettpolitikken i 2008

Gjennom konjunkturnedgangen i 2002 og 2003 økte bruken av petroleumsinntekter raskt og lå i noen år betydelig over forventet realavkastning av Statens pensjonsfond - Utland. De siste årene har høye oljepriser bidratt til sterk vekst i fondskapitalen, og gjennom konjunkturoppgangen er bruken av petroleumsinntekter brakt ned under 4-prosentbanen. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet for 2007 anslås nå til 68,5 mrd. kroner. Sammenliknet med tallene i Revidert nasjonalbudsjett 2007 er anslaget for skatter og avgifter fra Fastlands-Norge økt med 2,8 mrd. kroner utover det som direkte kan føres tilbake til den sterke konjunkturoppgangen. Dette trekker isolert sett underskuddet ned. På den annen side er underskuddet isolert sett økt med 3,5 mrd. kroner som følge av ny regnskapsmessig føring av helseforetakenes lånefinansierte investeringer, jf. omtale i kapittel 3.2. Når en tar hensyn til disse forholdene, anslås det strukturelle underskuddet for 2007 0,7 mrd. kroner høyre nå enn i Revidert nasjonalbudsjett 2007. Målt i 2008-kroner anslås det strukturelle underskuddet for 2007 til 71,4 mrd. kroner.

Sammenliknet med tallene i Revidert nasjonalbudsjett 2007 er anslagene for kapitalen i Statens pensjonsfond - Utland justert noe ned framover, som følge av svakere utvikling enn forventet i internasjonale finansmarkeder og en viss styrking av kronen. For 2008 anslås forventet realavkastning av Statens pensjonsfond - Utland nå til 83,8 mrd. kroner, 9,5 mrd. 2008-kroner over nivået for inneværende år. Dersom oljeprisen holder seg på et høyt nivå, slik det er lagt til grunn i denne meldingen, vil forventet fondsavkastning øke betydelig også i de nærmeste årene framover. Langsiktige budsjettframskrivinger viser likevel et stort udekket finansieringsbehov for offentlig forvaltning utover i dette århundret.

Regjeringen legger opp til å holde bruken av petroleumsinntekter på et nivå som understøtter en fortsatt balansert utvikling i norsk økonomi, i overensstemmelse med de rammene handlingsregelen setter. Norsk økonomi har vokst sterkt i fire år. Sysselsettingen er rekordhøy og arbeidsledigheten er kommet ned på et svært lavt nivå. Det er viktig at denne gode utviklingen ikke undergraves gjennom for høy lønnsvekst. Konjunktursituasjonen tilsier dermed at bruken av petroleumsinntekter øker langsommere enn forventet fondsavkastning i 2008. En slik utforming av budsjettet vil også bidra til å lette de langsiktige utfordringene for statens finanser. I tråd med dette foreslår Regjeringen et strukturelt, oljekorrigert underskudd for 2008 på 76,8 mrd. kroner, som er 7 mrd. kroner under forventet realavkastning av kapitalen i Statens pensjonsfond - Utland. Bruken av petroleumsinntekter øker med 5,4 mrd. kroner fra 2007 til 2008, tilsvarende 1/4 prosentpoeng målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge. Med en slik innretning av budsjettpolitikken ligger det an til at veksten i fastlandsøkonomien vil bevege seg i retning av trendvekst neste år, samtidig som arbeidsledigheten vil holde seg på om lag 2,5 pst. av arbeidstyrken.

Hovedtrekkene i budsjettopplegget for 2008 kan oppsummeres i følgende punkter:

• – Et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 76,8 mrd. kroner. Dette innebærer at bruken av petroleumsinntekter ligger 7 mrd. kroner under 4-prosentbanen.

• – Det strukturelle underskuddet anslås å øke reelt med 5,4 mrd. kroner fra 2007 til 2008. Regnet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge svarer dette til 1/4 prosentpoeng. Makroøkonomiske modellberegninger indikerer at budsjettpolitikken gir en stimulans til innenlandsk etterspørsel av om lag samme størrelsesorden.

• – En reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter regnet i forhold til anslag på regnskap for 2007 på om lag 2 1/4 pst.

• – Uendret skatte- og avgiftsnivå.

• – Det oljekorrigerte budsjettunderskuddetanslåstil 36,4 mrd. kroner.

• – Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til om lag 302 mrd. kroner, som er litt lavere enn anslaget for inneværende år.

• – Netto avsetning i Statens pensjonsfond - Utland, der overføringen til statsbudsjettet er trukket fra, anslås til vel 265 mrd. kroner. I tillegg kommer renter og utbytte på fondskapitalen, slik at det samlede overskuddet i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond kan anslås til om lag 344 mrd. kroner.

• – Markedsverdien av Statens pensjonsfond - Utland ved utgangen av 2008 anslås til 2 467 mrd. kroner, mens kapitalen ved utgangen av inneværende år anslås til 2 094 mrd. kroner. Medregnet innenlandsdelen anslås kapitalen i Statens pensjonsfond ved utgangen av 2008 til 2 594 mrd. kroner. Samtidig anslås verdien av allerede opparbeidede rettigheter til alderspensjon i folketrygden å øke med 327 mrd. kroner i løpet av 2008, til 4 511 mrd. kroner ved utgangen av året.

• – Veksten i kommunesektorens samlede inntekter anslås til 6,2 mrd. kroner, tilsvarende 2,4 pst. regnet i forhold til inntektsnivået for 2007 slik dette ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2007. De frie inntektene øker med 1,5 mrd. kroner, tilsvarende 0,8 pst.

Det vises til nærmere omtale av budsjettpolitikken i kapittel 3 i meldingen.

2.1.2 Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringa vil føre ein politikk som byggjer på rettferd og fellesskap. Med utgangspunkt i den nordiske modellen, vil regjeringspartia fornye og utvikle dei offentlege velferdsordningane og fremje eit arbeidsliv der alle kan delta. Fleirtalet vil leggje til rette for auka verdiskaping og utvikling i heile landet, innanfor rammer som sikrar at også kommande generasjonar får høve til å dekkje sine behov. Ei slik berekraftig utvikling krev ein ansvarleg politikk med vekt på natur- og miljøomsyn, ei langsiktig forvaltning av nasjonalformuen, eit robust pensjonssystem og ein sterk offentleg sektor.

Fleirtalet viser til at norsk økonomi no har fire år bak seg med svært høg vekst, godt hjelpt av låge renter, kraftig oppgang i oljeinvesteringane og ei gunstig internasjonal utvikling. Sjølv om uroa i internasjonale finansmarknader har gjort dei økonomiske utsiktene mindre sikre, ligg det framleis an til at perioden 2004-2008 vil bli den sterkaste samanhengande vekstperioden sidan byrjinga av 1970-talet. Gjennom de to siste åra har sysselsetjinga auka i rekordtempo, og arbeidsløysa som no nesten er kommen ned på det låge nivået frå midten av 1980-talet, er venta å halde seg låg.

Fleirtalet konstaterer at ei markant tilstrøyming av arbeidssøkjarar frå andre EØS-land så langt har gjort sitt til å dempe presset i arbeidsmarknaden, og at løns- og prisveksten har vore lågare enn i tidlegare høgkonjunkturar. Fleirtalet vil likevel peike på at det no er klare teikn til kapasitetsproblem i norsk økonomi, med rekordmange ledige stillingar og mangel på kvalifisert arbeidskraft i ei rekkje næringar. Samtidig er lønsveksten på veg opp. I ein slik situasjon må den økonomiske politikken gjere sitt til at kostnadsnivået held seg innanfor rammer som det konkurranseutsette næringslivet kan leve med over tid.

Fleirtalet vil peike på at pengepolitikken skal gi økonomien eit nominelt ankerfeste gjennom låg og stabil inflasjon. Gjennom retningslinjene er fleksibel inflasjonsstyring etablert som rettesnor for pengepolitikken. Noregs Bank si rentesetjing skal rettast inn mot ein årsvekst i konsumprisane som over tid er nær 2,5 pst. På kort og mellomlang sikt skal omsynet til låg og stabil inflasjon vegast opp mot omsynet til stabilitet i produksjon og sysselsetjing. I utøvinga av pengepolitikken skal Noregs Bank vere framoverskodande og ta omsyn til makroøkonomiske anslag og vurderingar. Budsjett- og pengepolitikken må verke saman for å fremje målet om ei stabil utvikling i norsk økonomi.

Fleirtalet viser til at samanlikna med situasjonen under lågkonjunkturen tidleg i dette tiåret, er den økonomiske politikken lagt om i strammare retning. Som varsla våren 2005 har Noregs Bank dei siste åra gradvis auka styringsrenta mot eit meir normalt nivå. Samtidig har bruken av petroleumsinntekter over statsbudsjettet auka langsamare gjennom dei siste tre åra enn i perioden 2001-2004. Fleirtalet understrekar at dette er i samsvar med handlingsregelen for bruken av petroleumsinntekter, som legg opp til at tempoet i innfasinga av desse inntektene i økonomien bør vere meir moderat i ein høgkonjunktur enn i ein lågkonjunktur.

Fleirtalet er einig i at handlingsregelen blir lagt til grunn for budsjettpolitikken. I samsvar med tidlegare signal legg fleirtalet opp til at bruken av petroleumsinntekter også i 2008 skal auke langsamare enn forventa realavkastning av Statens pensjonsfond - Utland. For å støtte ei framleis balansert utvikling i norsk økonomi, legg fleirtalet til grunn eit budsjett med eit strukturelt, oljekorrigert underskot på 76,8 mrd. kroner, 7 mrd. kroner under forventa realavkastning av kapitalen i Statens pensjonsfond - Utland. Bruken av petroleumsinntekter aukar med 5,4 mrd. kroner frå 2007 til 2008. Målt som del av trend-BNP for Fastlands-Noreg tilsvarer dette 1/4 prosentpoeng.

Innanfor denne ramma for bruk av petroleumsinntekter og eit uendra skattenivå vil fleirtalet i samsvar med sitt politiske program prioritere ei rekkje tiltak for å styrkje fellesskapsløysingane, redusere dei sosiale forskjellane og leggje til rette for auka verdiskaping og utvikling i heile landet. Samtidig satsar fleirtalet breitt på miljø- og energitiltak. I innstillinga fremjar fleirtalet ei rekkje forslag som vil styrkje innsatsen innanfor helsesektoren. Helseføretaka får auka løyvingar, både til behandling og til investeringar i nye sjukehusanlegg. Psykiatriplanen blir fullført, tiltaka mot rusmiddelmisbruk blir styrkte og Omsorgsplan 2015 følgd opp med bl.a. forslag om eit nytt investeringstilskot til nye sjukeheimsplassar og omsorgsbustader. Fleirtalet følgjer opp den sterke satsinga på barnehagar med sikte på full barnehagedekning i løpet av 2008. Foreldre­betalinga for barnehageplass blir redusert reelt, og foreldrefrådraget for pass og stell av barn blir auka for føresette med fleire enn eitt barn. Satsinga på fellesskulen held fram med eit høgt nivå på løyvingane til oppfølging av Kunnskapsløftet. Dessutan gjer fleirtalet framlegg om ei rekkje grep som vil styrkje fordelingsprofilen i skatte- og avgiftssystemet. Fleirtalet foreslår også eit nytt skattesystem for reiarlagsnæringa på linje med dei vilkåra sjøfarten har i EU. Fleirtalet vil nedanfor gå nærare gjennom dei enkelte prioriterte budsjettområda.

Helse- og omsorgsformål

Eit godt helse- og omsorgstilbod er viktig for å sikre gode levekår og høve til livsutfalding for den enkelte. Fleirtalet si innstilling inneber ei vesentleg satsing på helse- og omsorgssektoren. Samla foreslår fleirtalet ein realvekst i løyvingane til helseføretaka med knapt 3,5 mrd. kroner samanlikna med saldert budsjett 2007. Dette legg til rette for ein generell vekst i pasientbehandlinga på 1,5 pst. frå 2007 til 2008 og gir samtidig helseføretaka større rom for å vedlikehalde bygningar og skaffe nytt utstyr. Det blir foreslått ein reell vekst i løyvingane til psykiatri på 940 mill. kroner for å fullføre opptrappingsplanen for psykisk helse i 2008. Politikken på rusfeltet skal redusere dei negative konsekvensane av rusmiddelmisbruk for enkeltpersonar og for samfunnet. Løyvinga til rusfeltet blir foreslått auka reelt med 125 mill. kroner i 2008. For å følgje opp Omsorgsplan 2015, foreslår fleirtalet eit nytt investeringstilskot til sjukeheimar og omsorgsbustader med heildøgn omsorgsteneste. Fleirtalet si målsetjing er at det skal bli gitt investeringstilskot til 12 000 sjukeheimsplassar og omsorgsbustader i perioden 2008-2015, med ei anslått samla ramme over statsbudsjettet på 6 mrd. kroner fram til 2015. Sidan den noverande regjeringa overtok, har det vore ein sterk vekst i talet på årsverk i pleie- og omsorgssektoren. Kommuneopplegget legg til rette for vekst også i 2008, og målet om 10 000 nye årsverk innan 2009 er godt innan rekkjevidde.

Barnehagar

Regjeringspartia sitt mål er full barnehagedekning, med høg kvalitet og til låg pris. Fleirtalet foreslår i samsvar med dette ein reell auke i dei øyremerkte løyvingane til barnehagar under Kunnskapsdepartementet sitt budsjett på om lag 2,7 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2007. Det blir med dette lagt til rette for utbygging av fleire nye barnehageplassar slik at full barnehagedekning blir nådd i løpet av 2008. Nominell vidareføring av maksimalprisen for foreldrebetalinga inneber at prisen reelt sett blir redusert med om lag 100 kroner pr. månad. Den økonomiske børa på foreldra blir òg redusert ved at tillegget i foreldrefrådraget for pass og stell av barn blir auka frå 5 000 kroner til 15 000 kroner for kvart barn utover det første.

Natur-, energi- og miljøsatsing

Fleirtalet foreslår ei brei satsing på miljø- og energitiltak. Dei samla miljøløyvingane i budsjettforslaget blir estimert til 24,6 mrd. kroner, som er ein auke på 2,2 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2007. I 2008 vil fleirtalet prioritere klima- og energiforsking, sektorvise klimahandlingsplanar, miljøretta bistand, CO2-handtering på Kårstø og Mongstad, energiomlegging og energieffektivisering, fornybar energi, kjøp av klimakvoter og økologisk landbruk. Fleirtalet vil også peike på at fleire av dei foreslåtte endringane i avgiftssystemet, blant anna endringane i bilavgiftene, også gjer sitt til å fremje meir miljøvennleg åtferd.

Tiltak mot fattigdom og tiltak for å få fleire i arbeid

Fleirtalet meiner at det viktigaste tiltaket mot fattigdom er å leggje til rette for at flest mogleg får jobb med ei inntekt dei kan leve av. Fleirtalet foreslår at det samla nivået for arbeidsmarknadstiltak blir halde oppe på om lag 40 000 tiltaksplassar i 2008. Sidan arbeidsløysa er sterkt redusert og talet på yrkeshemma òg viser ein tydeleg nedgang, vil dette styrkje innsatsen vesentleg overfor personar som har problem med å komme i arbeid. Tiltak for yrkeshemma, langtidsledige, ungdom og innvandrarar skal prioriterast. Samtidig foreslår fleirtalet å løyve vel 250 mill. kroner til det nye kvalifiseringsprogrammet som denne hausten er etablert for personar med vesentleg nedsett arbeids- og inntektsevne. Fleirtalet foreslår også ei rekkje andre tiltak mot fattigdom, blant anna auka løyvingar til tiltak for barn og ungdom som er ramma av fattigdom og levekårsproblem, tiltak for dei tyngste rusmiddelmisbrukarane og midlar til å styrkje vaksne sin rett til vidaregåande opplæring. Samla sett inneber framlegga til nye tiltak og styrking av eksisterande tiltak i 2008-budsjettet auka utgifter på til saman 366 mill. kroner. Også tiltak på andre politikkområde, som integre­ring av innvandrarar og psykiatrisatsinga, kan sjåast i samanheng med det målretta arbeidet mot fattigdom.

Kunnskapsløftet - reforma i grunnopplæringa

Betre kvalitet i skulen er eit prioritert område for regjeringspartia. I samsvar med dette foreslår fleirtalet å styrkje opplæringa i barneskulen med i alt 5 veketimar på 1.-4. trinn frå hausten 2008. Ordninga med gratis frukt og grønt, som er innført frå hausten 2007, blir vidareført, og utgiftene i 2008 utgjer om lag 200 mill. kroner. I 2008 blir ordninga med gratis læremiddel i vidaregåande opplæring utvida til også å omfatte vidaregåande trinn 3. Løyvingane til Kunnskapsløftet på om lag 1 mrd. kroner blir vidareført.

Forsking og utvikling

Regjeringa foreslår å auke løyvingane til forsking og utvikling med om lag 1,2 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2007. Det tilsvarer ein realvekst i FoU-løyvingane over statsbudsjettet på om lag 3 pst. I tillegg foreslår Regjeringa å auke kapitalen i Fondet for forsking og nyskaping med 6 mrd. kroner til 66 mrd. kroner. Dette blir anslått å ville auke fondet si avkastning i 2009 med om lag 300 mill. kroner.

Internasjonal bistand

Fleirtalet sitt framlegg inneber at løyvingane til internasjonal bistand blir auka med vel 1,5 mrd. kroner frå saldert budsjett 2007. Bistandsløyvingane vil med det utgjere om lag 22,3 mrd. kroner i 2008, tilsvarande 0,98 pst. av bruttonasjonalinntekt (BNI), mot 0,97 pst. i saldert budsjett 2007. Fleirtalet prioriterer tiltak som fremjar fred og stabilitet, legg grunnlag for økonomisk utvikling, handterer utfordringar knytt til miljø, klima, migrasjon og helse, samt fremjar investering og handel.

Tiltak i nordområda

Nordområda er regjeringspartia sitt viktigaste strategiske satsingsområde. I 2008-budsjettet blir det foreslått auka løyvingar til blant anna prosjektsamarbeidet med Russland, forsking, miljø, petroleumskartlegging og urfolkstiltak. Satsinga i nord omfattar tiltak i dei tre nordnorske fylka, på Svalbard, i havområda og auka samarbeid med andre land i regionen. Den særskilte satsinga på nordområdetiltak aukar med nesten 200 mill. kroner frå saldert budsjett 2007.

Innvandring og inkludering

Fleirtalet foreslår ei vesentleg styrking av utlendingsforvaltninga og auka ressursar til tiltak for integrering av innvandrarar. For å sikre god kvalitet i saksbehandlinga og redusere talet på ubehandla saker, foreslår fleirtalet å auke løyvingane til Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda. Innføringa av eit elektronisk saksbehandlingssystem i utlendingsforvaltninga, som starta i 2007 og blir vidareført med auka løyvingar i 2008, vil på sikt kunne gi vesentlege effektiviseringsgevinstar. Handlingsplanen for integrering og inkludering av innvandrarbefolkninga, som blei lagt fram hausten 2007, blir følgd opp med nye tiltak i 2008-budsjettet. Dei nye tiltaka omfattar blant anna styrking av opplæringa i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar og nye tiltak mot tvangsekteskap.

Oppfølging av Kulturløftet

Kunst, kultur, idrett og frivillig arbeid er viktig for livskvalitet, fellesskap og utvikling. Fleirtalet foreslår ei auka løyving på vel 0,5 mrd. kroner frå saldert budsjett 2007 til oppfølging av Kulturløftet. Målet er at 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål innan 2014. Budsjettforslaget for 2008 er i rute i forhold til dette målet.

Justissektoren

I 2008-budsjettet foreslår fleirtalet tiltak for å styrkje kriminalomsorga, politiet, redningstenesta og kriminalitetsofra sine rettar. Løyvingane til kriminalomsorga blir auka for å vidareføre dei kapasitetsutvidingane som er blitt vedteke i inneverande år, og for å etablere ytterlegare nye plassar i 2008. Driftsløyvingane til politiet blir auka, og det blir lagt til rette for å utvide bruken av DNA-analyse i straffesaker. Beredskapen i redningstenesta skal betrast. Det blir foreslått om lag 160 mill. kroner til vedlikehald av eksisterande redningshelikopter, til prosessen for kjøp av nye redningshelikopter og til etablering av døgnkontinuerleg tilstadesvakt med lege ved redningshelikopterbasane på Rygge og Ørland. I tillegg blir det etablert ein ny redningshelikopterbase i Florø driven av Forsvaret. Rettane og hjelpetilbodet til kriminalitetsoffer skal bli betre, blant anna gjennom endringar i valdsoffererstatningslova.

Næringsutvikling og tiltak i distrikta

Fleirtalet legg til rette for auka verdiskaping og utvikling i heile landet og prioriterer derfor tiltak til samferdselsformål, næringsutvikling og tiltak i distrikta. Løyvingane til infrastrukturen for veg og jernbane blir auka ytterlegare frå det høge nivået i 2007-budsjettet. Forslaget inneber at måltalet for både veg- og jernbaneløyvingar i Nasjonal transportplan blir meir enn oppfylt for to år av planperioden 2006-2009. Overoppfyllinga i 2007 og 2008 inneber at om lag 200 mill. kroner av etterslepet frå 2006 er dekt. For å følgje opp planrammene i Nasjonal transportplan, blir det òg foreslått å auke utgiftene til fiskerihamner og farleier med 105 mill. kroner frå saldert budsjett 2007. Forslaget inneber at ein del av etterslepet frå 2006 og 2007 er dekt. Regjeringspartia lanserer ein eigen maritim strategi med forslag om auka løyvingar på til saman 100 mill. kroner over fleire departement sine budsjett. Det blir òg foreslått auka løyvingar til næringsutvikling, innovasjon og internasjonalisering i regi av Innovasjon Noreg. Dessutan blir det foreslått å etablere eit nytt statleg investeringsfond med ein kapital på 2,2 mrd. kroner, der 0,5 mrd. kroner blir øyremerkt marint næringsliv. Fondet skal særleg investere i nye verksemder som er i ein tidleg vekstfase. Fondet skal prioritere områda miljø, energi, reiseliv, marin og maritim sektor, med særleg vekt på klima- og miljøprosjekt. Jordbruksavtalen for 2008 gir ein vesentleg inntektsauke til jordbruket. Løyvingane til dei særskilte distrikts- og regionalpolitiske tiltaka på Kommunal- og regionaldepartementet sitt budsjett blir foreslått auka med 115 mill. kroner frå saldert budsjett 2007.

Kommuneopplegget

Fleirtalet viser til at kommunane og fylkeskommunane er ansvarlege for viktige velferdstenester som barnehagar, skule, barnevern, kommunehelsetenester, pleie- og omsorgstenester, kulturtilbod og tekniske tenester. Kommunesektoren skal levere kvalitativt gode tenester, tilpassa innbyggjarane sine behov, og ein berekraftig kommuneøkonomi er ein føresetnad for eit godt velferdstilbod i heile landet.

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren er kraftig betra dei siste åra. Inntektsveksten i 2006 var rekordhøg, med ein reell vekst i kommunesektoren sine samla inntekter på 12,8 mrd. kroner, tilsvarande 5,6 pst. Den reelle veksten i kommunesektoren sine samla inntekter frå 2006 til 2007 blir no stipulert til 3,0 mrd. kroner eller 1,2 pst.

Fleirtalet sitt budsjettframlegg inneber ein reell vekst i kommunesektoren sine samla inntekter på om lag 6,2 mrd. kroner eller 2,4 pst. frå 2007 til 2008, rekna i forhold til kommunane sine inntekter i 2007 slik dei er omtalte i Revidert nasjonalbudsjett 2007. Fleirtalet foreslår blant anna auka løyvingar til barnehagesektoren og toppfinansieringsordninga for ressurskrevjande tenester, utvida timetal i grunnskulen, innfasing av eit nytt kvalifiseringsprogram i regi av NAV-kontora og fullføring av opptrappingsplanen for psykiatri.

Veksten i kommunesektoren sine frie inntekter blir rekna til 1,5 mrd. kroner eller 0,8 pst. i 2008, i forhold til inntektsanslaget for 2007 i Revidert nasjonalbudsjett 2007. I tillegg vil styrkinga av toppfinansieringsordninga for ressurskrevjande tenester frigjere knapt 0,5 milliard kroner av dei frie inntektene.

Rekna i forhold til anslag på rekneskap for 2007 der det blir teke omsyn til at skatteanslaget for 2007 er justert opp, inneber budsjettframlegget ein reell auke i dei samla inntektene på om lag 3,9 mrd. kroner frå 2007 til 2008, tilsvarande 1,5 pst. Framlegget til kommuneopplegg inneber at den reelle inntektsveksten frå 2005 til 2008 samla sett kan bli estimert til 8,4 pst. Målt i 2008-prisar tilsvarer det 20,8 mrd. kroner, der 10,2 mrd. kroner er vekst i fire inntekter. Det ligg derfor godt til rette for framleis vidareutvikling av kommunesektoren sitt tenestetilbod.

Endringar i forhold til forslaget frå ­Regjeringa

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringa si satsing mot fattigdom. Fleirtalet støttar Regjeringa si satsing for å få folk tilbake i arbeid, og meiner at dette er det mest grunnleggjande tiltaket for å avskaffe fattigdommen. Fleirtalet understrekar at bustadpolitikken og tiltak innanfor rusfeltet er andre sentrale delar av fattigdomssatsinga. Fleirtalet vil derfor foreslå nokre konkrete tiltak for å styrkje Regjeringa sin innsats mot fattigdom ytterlegare.

Som eit ledd i arbeidet med å betre og forenkle bustøtta foreslår fleirtalet at det blir vedteke ei avvikling av spesielt definerte krav til finansiering for privat leigde bustader for husstandar som tek imot ulike former for stønader, då dette er ei gruppe som i dag har låg inntekt og som på grunn av eit rigid regelverk fell utanfor bustøtteordninga. Dette grepet krev ei styrking på 22 mill. kroner, noko fleirtalet foreslår å løyve. Dessutan foreslår fleirtalet ein auke av kompetansetilskotet med 8 mill. kroner, for å styrkje arbeidet med å framskaffe bustader når innsette kjem ut frå fengselsopphald.

Fleirtalet viser òg til Regjeringa sin opptrappingsplan for rusfeltet. Planen inneheld ei rekkje tiltak for å betre oppfølginga av personar med rusmiddelproblem. Dette er ein viktig del av arbeidet med å nedkjempe fattigdom.

For ytterlegare å styrkje innsatsen på rusfeltet foreslår fleirtalet å auke tilskotet til kommunale rustiltak med 17 mill. kroner utover Regjeringa sitt framlegg. Den auka løyvinga skal forsterke tilbodet til menneske som har sona ferdig fengselsstraff, med særleg fokus på tiltak som kan føre personar tilbake i arbeid.

Fleirtalet foreslår å auke ramma med 8 mill. kroner til styrking av Stifinner´n, eit tiltak innanfor kriminalomsorga som bør utvidast og utviklast, i samsvar med rusmiddelstrategien til kriminalomsorga. Det gir rom for oppretting av 20 nye behandlingsplassar i Tyrilistiftelsen. Samarbeidet mellom Oslo fengsel og Tyrilistiftelsen rundt tilbodet til innsette om å starte ein behandlingsprosess i fengsel for så å fullføre behandlinga i institusjon, er vellykka. Tal frå Oslo fengsel stadfestar nytten av eit godt soningsinnhald i form av behandling, skule, arbeidstrening, ulike program, behandling og systematisk arbeid med soningsavslutning. Styrking av kvaliteten på tilbodet vil føre til færre tilbakefall og nye fengselsopphald.

Fleirtalet understrekar at desse tiltaka til saman styrkjer satsinga mot fattigdom med 55 mill. kroner, der 25 mill. kroner går til tiltak innanfor rusfeltet.

Fleirtalet vil òg peike på kor viktig utdanning og miljø er for framtida. For å styrkje desse områda, foreslår fleirtalet å auke basisløyvingane til universitet, vitskaplege høgskular og høgskular med 20 mill. kroner, auke støtta til Artsdatabanken med 7 mill. kroner og auke satsinga på jernbane med 13 mill. kroner. Fleirtalet foreslår dessutan å auke føringstilskotet, ei viktig og treffsikker ordning for små fiskemottak og kystfiskarar, med 4 mill. kroner og auke støtta til Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk med 1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at samfunnet må bygge på et solid verdifundament, blant annet nedfelt gjennom vår kristne og humanistiske kulturarv. Et humant samfunn bygger på mennesker som viser medmenneskelighet, tar ansvar for hverandre, for miljøet og for de kommende generasjoner. Mennesket skal stå i sentrum for samfunnsbygging og samfunnets institusjoner. Det enkelte menneskets ukrenkelige verdi er et grunnleggende prinsipp for den politikk som skal utøves. Begreper som åndsfrihet og toleranse er retningsgivende.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at Kristelig Folkeparti og Venstre har sin plassering i sentrum i norsk politikk. I praktisk politikk innebærer sentrumspolitikk bl.a.:

• – satsing på små enheter og kulturelle og menneskelige verdier

• – vern om familie og nærmiljø

• – en familiepolitikk med vekt på valgfrihet og god omsorg

• – satsing på frivillig virksomhet

• – en aktiv distriktspolitikk som bidrar til levende og livskraftige bygder

• – satsing på utdanning og kompetanse

• – ansvar for miljøet, der forvaltertanken og ansvaret for fremtidige generasjoner er styrende

• – balanse mellom offentlig og privat sektor

• – rettferdig fordeling så vel nasjonalt som internasjonalt

Disse medlemmer viser til at et levende folkestyre er en forutsetning for et fungerende demokrati. Et reelt demokrati forutsetter også at personlig frihet og sosial rettferdighet ivaretas.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets budsjettforslag viser en alternativ måte å løse utfordringene Norge står overfor, innenfor den økonomiske politikken så vel som på andre samfunnsområder. Hovedfokus er behovet for en ny og bedre økonomisk politikk. Prioriteringer som foretas i dette budsjettet, må sees i den sammenheng.

Disse medlemmer mener at skillelinjen i norsk finanspolitisk debatt går mellom Fremskrittspartiet på den ene siden, som er opptatt av å stimulere tilbudssiden i økonomien og legge til rette for vekst i bruttonasjonalproduktet (BNP), og de øvrige partiene på den andre siden, som i all hovedsak er enige om rammene for den økonomiske politikken og som dermed foretar beskjedne endringer over statsbudsjettet fra år til år.

Disse medlemmer fremmer forslag om bevilgninger på viktige områder og skatte- og avgiftsopplegg over det ordinære statsbudsjettet, forslag til utenlandsbudsjett, strukturtiltak, lovendringsforslag samt forslag til endringer og omorganisering av offentlig virksomhet. Mange forslag har et langsiktig perspektiv og vil ikke nødvendigvis ha målbar virkning for kommende budsjettår. De vil like fullt være av stor betydning for økonomiens virkemåte i tiden fremover.

Disse medlemmer mener økonomisk vekst først og fremst burde komme som et resultat av større skaperkraft i norsk næringsliv. En høyere vekstrate vil ha betydelige konsekvenser for den generelle velferdsutviklingen. Dette vil også gjøre Norge bedre rustet til å møte de økonomiske utfordringene den kommende eldrebølgen vil medføre.

Dette krever en økonomisk politikk som på kort og mellomlang sikt mobiliserer ressurser og øker effektiviteten, og som på lang sikt har ambisjoner om at Norge skal være ledende i produktivitetsutviklingen internasjonalt. Samtidig er arbeidsmarkedet stramt, og man må legge til rette for en mer effektiv nyttiggjøring av arbeidskraften og legge til rette for økt tilgjengelig arbeidskraft. Studier har vist at det er store effektivitetstap i norsk økonomi som følge av politisk styrt ressurssløsing. Dette vil disse medlemmer gjøre noe med.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet fikk i 2001 flertall for å innføre inflasjonsmål for pengepolitikken. Kommende års anslåtte prisstigning er så lav at det isolert sett ikke skulle tilsi de økninger av renten Norges Bank har foretatt. Disse medlemmer konstaterer imidlertid at det ikke er samsvar med renteforskriftens bestemmelser og den praksis som følges av Norges Bank, og mener regelverk og praksis bør være i tråd med hverandre. Disse medlemmer vil videre at instruksjonsretten til Regjeringen overfor Norges Bank tas bort.

Dagens budsjettsystem er i mange tilfeller det største hinderet for gjennomføringen av store og nødvendige reformer. For å synliggjøre langsiktige effekter i den økonomiske politikken, er det derfor disse medlemmers mening at det er nødvendig å innføre mer grundig langtidsbudsjettering i Norge. Samtidig må man i større grad være opptatt av å skille mellom penger brukt til forbruk, penger som er investert, og penger brukt innenlands og utenlands. Dette påvirker økonomien på ulike måter.

Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2008

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet kutter i sitt alternative budsjett for 2008 kraftig i offentlig forbruk og byråkrati innenfor alle områder. Etter omprioriteringer til formål disse medlemmer synes er viktige, viser det alternative budsjettet nettokutt på 14,8 mrd. kroner. Bruttokutt er langt høyere.

Disse medlemmer vil ha kraftige reduksjoner i skatte- og avgiftssatsene, og reduserer det totale skattetrykket med 21,4 mrd. kroner. Dette gir en økt innenlands anvendelse av oljepenger med 7,4 mrd. kroner der investeringer er prioritert.

Disse medlemmer prioriterer skattelettelser som kommer folk flest til gode. Disse medlemmer ønsker gjennom budsjettet å fremme bedre rammevilkår for det private næringsliv, redusere subsidier til blant annet jordbruket, øke statlige realinvesteringer og effektivisere offentlig sektor. Disse medlemmer ønsker en smartere anvendelse av oljepengene, og et samfunn som fremmer arbeidsglede og skaperevne.

Tabellen nedenfor viser hovedtall og prioriteringer, samt overføring til Statens pensjonsfond - Utland (oljefondet) på hele 329 mrd. kroner.

Fremskrittspartiets finanspolitikk

Våren 2001 ble den såkalte handlingsregelen for bruk av oljepenger vedtatt av Stortinget. Stortingsflertallet la vekt på at retningslinjer for bruk av oljeinntekter skulle være forholdsvis enkle og fungere som en rettesnor i det løpende budsjettarbeidet.

Disse medlemmer har hele tiden vært imot handlingsregelen, og mener alle vedtatte statsbudsjett etter innføring av retningslinjene er en erkjennelse av at regelen er uten reell betydning og at den derfor bør avvikles. Disse medlemmer mener at handlingsregelen må erstattes med retningslinjer for vekst i statens utgifter.

En av handlingsregelens største svakheter er at den ikke forholder seg til hvor, når eller hvordan oljeinntektene brukes, og at den ikke skiller mellom oljepenger brukt til skatte- og avgiftslettelser, offentlige realinvesteringer eller offentlig forbruk.

Statens pensjonsfond - Utland ventes å være på 2 467 mrd. kroner ved utgangen av 2008. Netto avsetning i Statens pensjonsfond - Utland, der overføringene til statsbudsjettet er trukket fra, anslås til om lag 265 mrd. kroner for 2008. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond, der også renter og utbytte på kapitalen i fondet er medregnet, anslås til vel 344 mrd. kroner. Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond ved utgangen av 2008 anslås til 2 594 mrd. kroner.

Figuren viser forskjellen på forventede oljeinntekter, Regjeringens bruk av oljepenger og Fremskrittspartiets omdisponering av oljepenger i 2008. Inkludert utenlandsbudsjettet på 7,5 mrd. kroner foreslår Fremskrittspartiet å anvende 14,9 mrd. kroner mer enn Regjeringen.

Hva er så utslaget for Statens pensjonsfond? Følgende figur illustrerer dette. Den mørkeste stolpen er størrelsen på fondet med Fremskrittspatiets alternative budsjett. Forskjellen er marginal.

Disse medlemmer mener at det også er verdt å merke seg at Regjeringen opererer med en urealistisk lav oljepris på 360 kroner pr. fat, mens oljeprisen nå ligger opp mot 500 kroner pr. fat. Overføringene til fondet for 2008 vil sannsynligvis bli langt høyere enn det som legges til grunn i Regjeringens budsjettdokumenter.

Et mer rettferdig skatte- og avgiftssystem

Disse medlemmer ønsker å innføre et enklere skatte- og avgiftssystem. Disse medlemmer mener at en reduksjon og forenkling av skatte- og avgiftssystemet bedre vil legge til rette for økt verdiskapning og trygge arbeidsplasser i Norge, noe som igjen vil være det beste grunnlaget for å sikre en god velferd. Disse medlemmer viser også til at Norge både har et høyt skattenivå og et svært høyt avgiftsnivå. Dette gjør at den totale skatte- og avgiftsbelastningen er blant de høyeste i verden.

Disse medlemmer vil påpeke at skattetrykket ikke kan beregnes ved ensidig å fokusere på skatt på lønn. Avgifter tar også en stor del av den enkeltes opptjente inntekt. Ser man avgiftene på varene og skatt på lønnen man kjøper varene for under ett (kjøpsmarginalskatten), finner man at skattetrykket for varer som røyk og alkohol kan komme oppi 90-92 pst., og 82-85 pst. på bensin.

Skattebetalerforeningen har gjort beregninger som viser at en gjennomsnittlig skattyter i et kalenderår må jobbe til 22. juli for å kunne betale årets skatter og avgifter. Dette betyr at en skattyter i Norge i snitt arbeider mer for staten enn for seg selv og sin familie. Disse medlemmer mener at et så høyt skatte- og avgiftstrykk ikke under noen omstendighet kan forsvares.

Økt tilgang på arbeidskraft

Disse medlemmer konstaterer at man på enkelte områder har knapphet på arbeidskraft. Da er det viktig å legge forholdene til rette gjennom statsbudsjettet for å frigjøre arbeidskraft innenlands, samtidig som man benytter tilgang på arbeidskraft fra andre europeiske land gjennom EØS-avtalen.

Disse medlemmer foreslår bl.a. økt pasientbehandling ved å øke ressurstilgangen for helseforetakene, ta i bruk ledig kapasitet ved private institusjoner, samt kjøpe behandlingsplasser i utlandet. Dette vil medføre at en rekke mennesker som venter på behandling og av den grunn går på sykelønn, raskere vil komme tilbake til arbeid. Videre ønsker disse medlemmer å redusere inntektsskatten, slik at tilbudet på arbeidskraft øker.

Disse medlemmer foretar samtidig fornuftige investeringer i infrastruktur som bidrar til økt effektivitet for næringslivet og frigjøring av arbeidskraft. Videre ønsker disse medlemmer endringer for uføretrygdede slik at de som har restarbeidsevne, i større grad får muligheten til å stille den til rådighet på arbeidsmarkedet.

Statistisk sentralbyrås beregninger

Disse medlemmer viser til at politikere i andre partier og enkelte fremtredende økonomer i mediene har i flere år hevdet at dersom Fremskrittspartiets alternative statsbudsjetter hadde blitt vedtatt, så ville dette blant annet ført til større press i norsk økonomi, høyere inflasjon, noe som igjen ville ha ført til at Norges Bank ville ha satt opp renten. Bakgrunnen for disse påstandene var at Fremskrittspartiet ikke forholder seg til handlingsregelen for innfasing av petroleumsinntekter i norsk økonomi.

Til tross for disse medlemmers henvisninger til økonomisk teori og empiriske fakta, fortsatte ovennevnte ubegrunnede påstander å florere i mediene og i det politiske miljøet. På denne bakgrunn besluttet Fremskrittspartiet å oversende sitt alternative statsbudsjett for 2007 til Statistisk sentralbyrå (SSB), slik at byrået kunne benytte sine anerkjente økonomiske modeller for å beregne virkningene av budsjettet.

Disse medlemmer konstaterer at - ikke uventet - viste SSBs beregninger at påstandene fra våre politiske motstandere og deres allierte økonomer var ubegrunnet. SSB slo fast at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett isolert sett ville ha ført til 0,4 pst. nedgang i inflasjonen, noe som igjen ville gitt signaler til Norges Bank om å sette ned renten. Bakgrunnen for denne konklusjonen er først og fremst disse medlemmers villighet til å redusere det offentlige forbruket, noe som ville ført flere folk over fra offentlig byråkrati og ut i verdiskapende virksomhet i privat sektor. Effekten av våre skatte- og avgiftslettelser vil gjøre folk mindre avhengig av offentlige overføringer, samtidig som tilbudet på arbeidskraft vil øke.

Disse medlemmer viderefører og styrker sitt økonomiske opplegg i alternativt budsjett for 2008. Dette innebærer enda større reduksjoner i det offentlige forbruket samtidig som skatte- og avgiftslettelser opprettholdes på tilsvarende nivå.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Norge opplever historisk gode tider med sterk vekst i skatteinntektene. En fremtidsrettet næringspolitikk og en ansvarlig økonomisk politikk med vekstskapende skattelettelser under sentrum-høyre-regjeringen la grunnlaget for den positive utviklingen. Vi har nå en unik mulighet til å bygge videre på et samfunn som skaper muligheter for alle - og vi har en forpliktelse til å investere slik at de gode tidene vedvarer.

Manglende evne til å prioritere og fornye

Disse medlemmer viser til at Regjeringen selv med rekordstore skatteinntekter ikke makter å prioritere de store oppgavene: Kunnskap og forskning nedprioriteres, helsekøene vokser og Forsvaret opplever reelle kutt i sine bevilgninger. Regjeringen nedprioriterer også tiltak mot fattigdom. Disse medlemmer mener at Regjeringen viser manglende vilje til å prioritere de store oppgavene, men også manglende evne til å få mer ut av ressursene. Skritt for skritt øker den rød-grønne regjeringen statens makt og omfang, samtidig som det blir mindre rom for frivillige organisasjoner og private aktører. Moderniseringen av offentlig sektor har stoppet opp, og Regjeringens allergi mot private alternativer gjør at folk får dårligere tilbud og mindre valgfrihet. Dette gjelder innenfor helsesektoren, eldreomsorgen, barnevern, skolen, samferdselssektoren og i forhold til pensjonssparing.

Mer enn 700 000 mennesker i arbeidsfør alder står i dag utenfor arbeidslivet. Samtidig har vi en svært lav registrert arbeidsledighet. Vi har videre en sterk mangel på arbeidskraft. Behovet for arbeidskraft overstiger andelen mennesker som er registrert som arbeidsledige. Et stadig større offentlig forbruk skal finansieres, samtidig som næringslivets forhold forverres på grunn av mangel på arbeidskraft. Tiltak for å få flere fra trygd til arbeid er viktig for å gi flere muligheten til å delta i arbeidslivet og leve et mer selvstendig liv, men det er også viktig fordi samfunnet trenger mer arbeidskraft for å løse flere oppgaver.

Hovedprioriteringer:

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett for 2008 hvor det gjøres følgende hovedprioriteringer:

• 1. Høyre vil investere mer i kunnskap, forskning og infrastruktur, og føre en fremtidsrettet næringspolitikk som legger grunnlag for morgendagens velferd.

• 2. Høyre vil gjøre mer for dem som trenger det mest, og følger opp løftene om mer kvalitet i omsorgen og økt satsing på rehabilitering. Høyre styrker politiet for å skape trygge lokalsamfunn.

• 3. Høyre vil sikre at de gode tidene varer lenger ved å gjøre det mer lønnsomt å jobbe, spare og realisere gode ideer, og redusere bruken av penger fra pensjonsfondet. Samlet vil dette dempe presset på rente og kronekurs.

Et mer ansvarlig budsjett som øker vekstevnen i økonomien

Disse medlemmer mener det er positivt at arbeidsledigheten fortsetter å gå nedover og at lønnsomheten i næringslivet er god. Utfordringen fremover er økende mangel på arbeidskraft i store deler av Bedrifts-Norge og deler av offentlig sektor. Statistisk sentralbyrå spår nå en arbeidsledighet ned i 2 til 2,5 pst. og en lønnsvekst på 6 pst. i 2008. Det betyr at "kampen" om arbeidskraften øker og at lønnsveksten vil tilta med økt press på kronen og renten som resultat. Da taper bedriftene konkurranseevne i forhold til andre land og lønnskostnadene i offentlig virksomhet "spiser" av velferdstilbudet. Det hjelper lite å satse milliarder på helse hvis det ikke finnes nok mennesker til å gjøre jobben. I denne situasjonen vil et ekspansivt budsjett bidra til å øke presset i økonomien. Regjeringen erkjenner selv at budsjettene for 2007 og 2008 er ekspansive. Det betyr at Regjeringen overlater konjunkturstyringen til Norges Bank - og virkemiddelet vil i så fall være en enda høyere rente. Tiltak som stimulerer til arbeid og som øker tilbudet av arbeidskraft er det aller viktigste som nå kan gjøres for å dempe presset på renten og kronen.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sine alternative budsjetter for 2006, 2007 og 2008 har fremmet en serie forslag som ville ha bidratt til å øke vekstevnen i økonomien og dermed dempet presset på renten og kronekursen. Dette innbefatter strukturtiltak som ville ha økt konkurransen i markedet og tiltak som ville ha bidratt til å modernisere offentlig sektor, tiltak for å øke arbeidstilbudet og tiltak som ville ha stimulert til mer privat sparing. Høyre har også i den kraftige høykonjunkturen vi er inne i valgt å redusere bruken av pengene fra pensjonsfondet i forhold til Regjeringen. For 2008 reduserer Høyre bruken av pengene fra pensjonsfondet med om lag 1,6 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett konkret angir hvor innsparingene foretas. Disse medlemmer reduserer bl.a. overføringene til landbruket, reduserer veksten i offentlig administrasjon og overføringer og reduserer veksten i bistanden. Det fremmes en rekke forslag om økt effektivisering, og innenfor et totalt sett lavere skatte- og avgiftsnivå foreslås noen justeringer bl.a. i mva. for matvarer og redusert fagforeningsfradrag.

Økt premiering av sparing

For å dempe veksten i det private forbruket, og dermed presset på renten, vil disse medlemmer stimulere til økt privat sparing. Regjeringen går motsatt vei ved først å fjerne all skattestimulans knyttet til privat pensjonssparing, for så etter pensjonsforliket akseptere en ny, men svært begrenset ordning. Det er et kraftig angrep på småsparere og alle som tar ansvar for eget liv ved å spare til alderdommen. Det er også et galt signal i en tid hvor det private forbruket er økende og boligmarkedet stiger kraftig. Da bør man stimulere til sparing. Disse medlemmer vil gjeninnføre ordningen med individuell livrente, og utvide den nye private pensjonssparingen til 40 000 kroner i årlig sparebeløp og gjøre ordningen skattemessig gunstigere ved å innføre symmetri i beskatningen (det vil gjøre beskatningen ved uttak gunstigere ved at skatten settes til 28 pst., den samme satsen som brukes som skattefradrag ved innskudd).

For å stimulere spareviljen blant unge, og legge bedre til rette for deres adgang til boligmarkedet, foreslår disse medlemmer en betydelig økning av BSU-ordningen (boligsparing for ungdom). Det årlige sparebeløpet økes til 20 000 kroner og det maksimale sparebeløp dobles, fra 100 000 kroner til 200 000 kroner.

Formuesskatten virker også som en ekstra skatt på sparing. Disse medlemmer går mot Regjeringens forslag om økt skatt på aksjer og aksjefond. Opp mot 1,5 million nordmenn sparer på denne måten. Ikke minst gjennom eierskap i sine egne bedrifter. Regjeringens forslag er derfor både et anslag mot sparing, men også mot det private eierskap i særlig små og mellomstore bedrifter.

Helhetlig strategi for mer arbeidskraft

I 2008 vil både bedriftene og helse- og omsorgssektoren oppleve en økende mangel på arbeidskraft. Det er et viktig prinsipp at det må lønne seg å jobbe. Det er uheldig at mange pensjonister og folk med lave inntekter nesten ikke får noe igjen for økt arbeidsinnsats. Disse medlemmer vil at langt flere skal få muligheten til å klare seg på egen inntekt. En mer inkluderende satsing på bl.a. eldre og innvandrere, kan utløse en stor reserve av arbeidskraft som bedriftene og samfunnet trenger. Aktivitet må lønne seg mer enn passivitet.

Kampen om arbeidskraften vil øke ytterligere fremover. Bedriftene vil konkurrere seg imellom, men det vil også bli økt konkurranse mellom privat og offentlig sektor. Konkurranse om arbeidskraften vil føre til økt lønnsvekst, som igjen vil kunne gi økende rente og sterkere kronekurs. Norske bedrifter vil da få dårligere konkurransevilkår enn andre land og Norge vil få mindre inntekter til velferd. Et høyt lønnsnivå vil ramme kommuneøkonomien og de offentlige velferdstjenestene hardt. Det vil bli vanskeligere for sykehjemmene, barnehagene, skolene og sykehusene å få tak i kompetansen de trenger for å gi gode tjenester til gamle og unge. Tiltak som øker tilbudet av kompetent arbeidskraft det aller viktigste for å sikre god vekst i økonomien og for å dempe presset på renten.

Disse medlemmer mener det er behov for en helhetlig strategi for å øke tilbudet av arbeidskraft og legger frem en helhetlig strategi med 31 forslag. Strategien omfatter tiltak som får flere fra trygd til arbeid, tiltak som gjør det mer lønnsomt å arbeide, en mer aktiv politikk for å tiltrekke mer utenlandsk arbeidskraft og modernisering av offentlig sektor for å frigjøre arbeidskraft.

Et konservativt ansvar å tenke miljø

Disse medlemmer viser til at Høyre legger forvalteransvaret til grunn for sin politikk. Vi har et ansvar for at kommende generasjoner får et minst like godt utgangspunkt som vi selv har fått. Disse medlemmer tar derfor miljøutfordringene alvorlig, og vil prioritere tiltak som gir reell miljøforbedringer, og vil ha effektive og treffsikre miljøtiltak. Respekt for privat eiendomsrett og bruk av markedet er nødvendig for en effektiv håndtering av miljøutfordringene.

Disse medlemmer viser til at Høyre styrker miljøinnsatsen vesentlig i forhold til Regjeringens forslag ved økt forskningsinnsats bl.a. knyttet til klima­forskning, økt støtte til fornybar energi, økt mineral­oljeavgift, økt kollektivsatsing og bedre avskrivningsregler for maskiner med påvist miljøeffekt.

Høyres forslag er:

Økte bevilgninger til forsvaret

Disse medlemmer viser til Regjeringens mang­lende vilje til å prioritere de nødvendige midler til Forsvaret, og manglende evne til å gjennomføre Stortingets forutsetninger for omleggingen av Forsvaret. Det foreslåtte budsjettkuttet, vil innebære at ubalansen mellom Forsvarets ressurser og oppgaver fortsetter å vokse. Resultatet er at moderniseringen av Forsvaret forsinkes - noe Regjeringen selv viser i St.prp. nr. 1. Høyre vil øke bevilgningene til forsvaret med 550 mill. kroner i 2008.

Lavere skatter og avgifter

Målet for Høyres skattepolitikk er at det skal:

• – Lønne seg å jobbe - derfor øker Høyre minstefradragene for vanlige lønnsinntekter

• – Lønne seg å spare - derfor fremmer Høyre flere forslag som premierer sparing

• – Lønne seg å investere - derfor senker Høyre skatten på investeringer i norske arbeidsplasser

Høyres alternative budsjett innebærer skatte- og avgiftsreduksjoner på om lag 3,4 mrd. kroner påløpt og ca. 2,4 mrd. bokført i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen straffer privat eierskap, og øker det statlige eierskapet. Igjen øker Regjeringen den særnorske skatten på privat eierskap i norske arbeidsplasser. Samtidig vil Regjeringen opprette et statlig fond for å bidra med kapital til næringslivet. Det er helt feil vei å gå når Regjeringen straffer privat eierskap og stimulerer statlig eierskap. Høyres skattereduksjoner vil bedre betingelsene for eierskap gjennom å reversere økningen av verdiansettelsene på aksjer og aksjefond, etter at Regjeringen nå fullstendig har fjernet den såkalte "aksjerabatten". Videre vil Høyre stimulere norsk eierskap og næringsliv, og sikre arbeidsplasser gjennom bedre forslag til ny rederibeskatning, økt fiskerfradrag, ved å gå imot økt trygdeavgift for næringsinntekt, ved å øke avskrivningssatser for maskiner med forbedret miljøeffekt, ved å frita fiskeflåten og cruiseskip fra NOX-avgift, ved å øke mulighetene for aksjekjøp i egen bedrift og ved å redusere tollsatser.

Reduksjoner i arveavgiften

Disse medlemmer viser til at de høye bolig- og eiendomsprisene tvinger mange familier til å selge barndomshjem og fritidsbolig ved generasjonsskifte fordi arveavgiften blir for høy. Høyre foreslår derfor nå en ordning med betinget arveavgiftsfritak, slik at den som arver en boligeiendom eller en fritidsbolig og selv tar denne i bruk, slipper å betale arveavgift. Arveavgiften skal først komme til betaling dersom eiendommen selges. Disse medlemmer går inn for at reglene om arveavgift ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter lettes ytterligere til betinget avgiftsfrihet ved arv og gave av næringsvirksomhet. Hovedvilkåret i forslaget er at arving eller mottaker må fortsette eierskapet i den familieeide bedrift i minst 10 år. Avgiften reduseres 10 pst. for hvert år.

Mindre stat og mer rom for private ­alternativer

Disse medlemmer viser til at Høyre vil spre makt og ansvar. Et samfunn med en god balanse mellom staten, markedet og det sivile samfunn skaper et bedre grunnlag for utvikling, og sikrer viktige verdier som frihet og mangfold. Disse medlemmer vil fremme konkurranse i markedet og uavhengighet for institusjoner i det sivile samfunn, og bekjempe konsentrasjon av makt - både statlig og privat. Under den rød-grønne regjeringen går utviklingen i feil retning. Skritt for skritt øker den rød-grønne regjeringen statens makt og omfang, samtidig som det blir mindre rom for frivillige organisasjoner og private aktører:

• – Helse og barnevern

• • – Helsekøene vokser og tilbudet innen rehabilitering og opptrening er svekket fordi den rød-grønne regjeringen nedprioriterer og kutter i det private tilbudet. Høyre mener private aktører ikke bare er et supplement og korrektiv til den offentlige helsetjenesten, men også en viktig del av det totale pasienttilbudet. Høyre øker støtten til private institusjoner som tilbyr habilitering og rehabilitering, og behandling av rusmiddelavhengige.

  • – Det blir lengre ventetid til laboratorietjenester fordi Regjeringen reduserer kjøp av private tjenester uten at RHF"ene selv har egen kapasitet til å dekke behovet. Høyre mener det er viktig med private laboratorier, og mener vi fortsatt må kjøpe private tjenester.

  • – Barnevernet svekkes fordi den rød-grønne regjeringen nedprioriterer private tilbud. Høyre mener at private institusjoner og tiltak har mye å bidra med, og vil sikre disse aktører likebehandling i forhold til det offentlige barnevernet.

• – Samferdsel

• • – Utbyggingen av nye veier går saktere fordi den rød-grønne regjeringen har satt bom for nye OPS-prosjekter, og konkurranseutsettingen i jernbanesektoren har stoppet opp. Det svekker tilbudet til passasjerene. Høyre vil åpne for flere OPS-prosjekter, og økt konkurranse ved utbygging, drift og vedlikehold av jernbanens infrastruktur for å sikre mer midler til jernbaneinvesteringer.

• – Eierskap i næringslivet

• • – Det statlige eierskapet i næringslivet øker. Den rød-grønne regjeringen har økt statens eierskap i StatoilHydro og kjøpt seg inn i Aker Kværner. Skatten på privat kapital investert i norske arbeidsplasser har økt hvert eneste år under den rød-grønne regjeringen, samtidig opprettes et nytt statlig fond som skal investere i næringslivet. Høyre vil sikre konkurransen i markedet og redusere den særnorske formueskatten som svekker det private eierskapet.

• – Pensjonsordninger

• • – Vilkårene for sparing til egen pensjon har blitt vesentlig dårligere under den rød-grønne regjeringen. I utgangspunktet ville Regjeringen fjerne all premiering av privat pensjonssparing, noe som ville ha gjort Norge til eneste land i Europa uten skattestimulert privat pensjonssparing. Etter pensjonsforliket har Regjeringen akseptert gjeninnføring av et nytt, men svært begrenset tilbud. Høyre vil åpne for brede skattestimulerte spareordninger - primært rettet mot pensjonssparing og boligsparing for ungdom.

• – Frivillige organisasjoner

• • – De frivillige organisasjonene har blitt mer avhengig av støtte fra staten etter at mulighetene til å hente inntekter fra spill har blitt redusert. Høyre vil øke fradraget for gaver til frivillige organisasjoner, la "herreløs arv" gå til frivillige organisasjoner og øke grensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner.

• – Kirkens eiendommer

• • – Forholdet mellom kirken og staten er fortsatt uavklart. Men den rød-grønne regjeringen har nå slått fast at Opplysningsvesenets fond (kirkens eiendommer) "tilhører staten". Høyre vil sikre kirkens selvstendighet og mener at det er naturlig at fondet tilbakeføres til kirken dersom kirkeordning endres. Fondet er fra gammelt av kirkelig eiendom som har vært gitt eller er ervervet av kirken, og ikke av staten eller samfunnet som helhet.

• – Barnehager og skole

• • – Situasjonen for private barnehager er forverret fordi den rød-grønne regjeringen ikke innfører reell likebehandling av kommunale og private barnehager samtidig som maksprisen svekker barnehagenes muligheter til egeninntekter. Dette kan gå utover mangfoldet og kvaliteten i barnehagene. Høyre vil ha reell likebehandling av private og kommunale barnehager.

  • – Det blir mindre mangfold i Skole-Norge etter at den rød-grønne regjeringen har svekket mulighetene til å starte friskoler, og fjernet kapitaltilskuddet til skolene. Høyre vil åpne for et større mangfold i tilbudet, samtidig som det skal stilles klare krav til skolens kvalitet. Kapitaltilskuddet gjeninnføres.

• – Konkurranse

• • – Det blir mindre konkurranse mellom offentlige og private tjenesteleverandører fordi den rød-grønne regjeringen reverserte sentrum-Høyre-Regjeringens forslag om å innføre nøytral moms i staten. Høyre vil legge til rette for økt konkurranse mellom private og offentlige aktører gjennom like konkurransevilkår.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil bygge samfunnet på et solid verdifundament, slik det er nedfelt gjennom vår kristne og humanistiske kulturarv. Et humant samfunn bygger på mennesker som viser medmenneskelighet, tar ansvar for hverandre, for miljøet og for de kommende generasjoner. Mennesket skal stå i sentrum for samfunnsbygging og samfunnets institusjoner. Det enkelte menneskets ukrenkelige verdi er et grunnleggende prinsipp for den politikk som skal utøves.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2008. Dette er et budsjett som har en tydelig kristendemokratisk profil, hvor bekjempelse av fattigdom internasjonalt og nasjonalt, kampen for et bedre miljø, for omsorg og trygge oppvekstvilkår er løftet fram. I langt sterkere grad enn hva som er tilfelle i Regjeringens budsjettforslag, verdsettes verdien av frivillig engasjement i Kristelig Folkepartis budsjettforslag, og betydningen av å satse på kunnskap og levende og vekstkraftige bedrifter som fundamentet for vår velferd får klare konsekvenser for budsjettprioriteringene.

Dette medlem mener at det nå er på høy tid å realisere målet om at 1 pst. av landets verdiskapning, målt ved brutto nasjonalinntekt (BNI), skal bevilges til utviklingsbistand til verdens fattige. Dette medlem er positiv til at Regjeringen trapper opp bistanden med 0,01 pst. til 0,98 pst., men går samtidig inn for en raskere opptrapping. Dette medlem fremmer i dette budsjettet både forslag om å øke bistanden til 1 pst. av BNI, og om ytterligere fjerning av tollmurer som lavinntektsland møter på sin eksport til Norge.

Dette medlem konstaterer at Regjeringens innsats for å bekjempe fattigdom nasjonalt har vært større i ord enn i handling. Dette medlem støtter de fattigdomstiltak som Regjeringen foreslår, men vil øke innsatsen ytterligere. Derfor foreslår dette medlem flere offensive og målrettede tiltak mot fattigdom i dette budsjettet, slik som økt bostøtte, inntektsgraderte barnehagesatser, og sterkere innsats innenfor rusfeltet.

Dette medlem støtter den økte vektleggingen av grønne skatter som også Regjeringen foreslår, men vil forsterke skatteskiftet fra skatt på arbeid, sparing og frivillighet, til skatt på miljøskadelige utslipp. Et slikt skifte vil trygge miljøet, og stimulere til arbeidsinnsats og investeringer i verdiskapning. Dette medlem ønsker også en sterkere satsing på kollektivtrafikk og forskning på fornybar energi enn hva Regjeringen legger opp til.

Dette medlem etterlyser en forpliktende satsing på kvalitet og innhold i omsorgssektoren fra Regjeringens side. I dette budsjettet prioriterer dette medlem særlig rehabilitering og demensomsorg.

Dette medlem støtter satsingen på nok og gode barnehager til en rimelig pris. Men etter dette medlems syn er ikke dette tilstrekkelig i en god oppvekstpolitikk. Dagens regjering har tilsynelatende et begrenset engasjement for familier som velger andre praktiske ordninger for tilsyn enn det Regjeringen mener de bør velge. Dette medlem foreslår derfor å øke kontantstøtten og øke engangsstønaden ved adopsjon og fødsel. Regjeringen Bondevik II økte pappapermisjonen med to uker. Etter det har pappapermisjonen vært uendret. Det er på høy tid at den videre opptrappingen av fedrepermisjonen tar til, og at fedre får selvstendig opptjeningsrett. Dette medlem legger også inn penger til dette i sitt budsjettforslag. Dette medlem vil også styrke innsatsen overfor de barn og unge som har de aller vanskeligste oppvekstvilkårene i dag, og styrker derfor både barnevern og ettervern i sitt alternative budsjett.

Trygghet er et grunnleggende gode for befolkningen som det er en av statens kjerneoppgaver å sørge for. Dette medlem vil skjerpe kriminalitetsbekjempelsen i forhold til Regjeringens forslag gjennom en styrking av politiets driftsbudsjett.

Dette medlem mener at dersom man virkelig mener alvor med å legge til rette for frivillighet, må det få tydeligere konsekvenser for budsjettprioriteringene enn hva Regjeringen legger opp til. Både på skattesiden og gjennom konkrete bevilgningsforslag vil dette medlem styrke frivillig sektor i Norge.

Dette medlem erkjenner at kunnskap er den aller sikreste premissen for framtidig velferdsutvikling. Dette medlem ønsker derfor å styrke høgskole og universitetssektoren, og stimulere til økt forskning i bedriftenes egne regi gjennom sterkere skattestimulans. Dette medlem trygger også verdiskapningen gjennom å benytte økte inntekter fra miljøavgifter til å lette på andre og miljønøytrale avgifter som næringslivet møter.

Dette medlem mener at Regjeringen har kraftig oversolgt sin satsing overfor kommunesektoren. Regjeringen fortjener honnør for den satsingen i tidligere budsjettår som den faktisk har ansvar for gjennom bevilgningsforslag, men fortier at hovedårsaken til den gunstige utviklingen i kommuneøkonomien fram til 2007 er de gode tidene i økonomien. I 2008 melder store deler av Kommune-Norge at de økte inntektene knapt er nok til å dekke økte kostnader som følge av lønnsutvikling og demografiske endringer. Dette medlem viser til at dette medlem foreslår en styrking av kommunesektorens frie inntekter i sitt alternative budsjett.

Dette medlem legger fram et budsjettforslag med samme strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskudd som Regjeringen. Skatte- og avgiftsopplegget har om lag samme ramme som Regjeringens forslag, men innebærer et sterkere grønt skatteskifte og en sterkere differensiering mellom sunne og usunne produkter. Dette medlem mener at store netto skatte- og avgiftslettelser som ikke er saldert, er det samme som å tvinge framtidige generasjoner til å foreta innstramminger i velferdsordninger som vi selv ikke er i stand til å gjennomføre. En slik politikk vil være usolidarisk i et generasjonsperspektiv.

Komiteens medlem fra Venstre mener at det framlagte forslaget til statsbudsjett ikke inneholder noen klar politisk retning eller vilje til å løse nåtidens store utfordringer. Rekordhøye inntekter gir store muligheter til å satse på framtida. Derfor er det urovekkende at Regjeringen nedprioriterer høyere utdanning og forskning. Heller ikke vår tids største utfordring - klima - prioriteres tilstrekkelig i Regjeringens budsjettforslag. Regjeringens forslag til statsbudsjett er uten en klar politisk kurs, der alle får litt, og miljø litt mer enn litt, som følge av svært gode tider og rekordstor skatteinngang i 2008. De rekordstore inntektsøkningene fra Fastlands-Norge gjør også at Regjeringen kan legge opp til et relativt stramt budsjett i forhold til handlingsregelen for pensjonsfondet, uten at dette merkes og bevilgningene i realiteten kan økes på samtlige departementers budsjett.

Dette medlem er svært skuffet over at Regjeringen ikke retter opp fjorårets kutt i basisbevilgningene til universitetene og høgskolene. Det satses ikke tilstrekkelig på forskerrekruttering, og det mangler fortsatt 9 mrd. kroner for at Forskningsfondet skal komme på samme nivå som regjeringen Bondevik II foreslo i sitt siste budsjett (2006). Hvileskjæret innen utdanning og forskning fortsetter. Satsingen på barnehageplasser, heldagsskole og frukt og grønt, går på bekostning av høyere utdanning og forskning. Regjeringens budsjettforslag inneholder heller ingen positive nyheter for dem som er opptatt av innovasjon og verdiskaping.

Dette medlem mener det er positive elementer i Regjeringens budsjettforslag innenfor miljøområdet. Den forsiktige økningene i grønne avgifter er bra, men ikke tilstrekkelig, og Regjeringens forslag til budsjett gir ikke det nødvendige løftet som skal til for å møte klima- og miljøutfordringene. Selv om Miljøverndepartementets budsjett øker, er dette bare en nødvendig oppretting av fjorårets kutt. Støtten til fornybar energiproduksjon er for svak, og dette medlem savner ordninger for investeringsstøtte til pilotprosjekt. Selv om Regjeringen bruker om lag det samme beløpet på CO2-håndering av gasskraft som i 2007, gis det ikke en avklaring på om når og hvordan gasskraftverket på Kårstø skal renses. Regjeringen burde dessuten ha tatt større og mer omfattende grep, og vist en reell vilje til å gå fra rød til grønn beskatning.

Dette medlem er skuffet over at Regjeringen heller ikke denne gangen velger å gjøre hverdagen enklere for gründere og selvstendig næringsdrivende. Regjeringens såkalte forbedring av de sosiale ordningene for selvstendig næringsdrivende framstår som en ren bløff: Regjeringen later som om de bedrer de sosiale ordningene for de selvstendig næringsdrivende, ved å gi disse en rett til fødselspenger fra 1. juli 2008. Samtidig sendes regningen til de samme gjennom en økning av trygdeavgiften, og for 2008 er denne mye større enn utgiftsøkningen. Regjeringen tar inn 95 mill. kroner, mens de bare gir tilbake 60 mill. tilbake til de selvstendig næringsdrivende. Dette medlem viser til at Venstre har ved flere budsjettbehandlinger foreslått at selvstendig næringsdrivende gis rett til 100 pst. dekning av svangerskapspenger, omsorgspenger og sykepenger under svangerskap. Disse forslagene ble nedstemt av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet. Det er skuffende fordi dette medlem mener bedre sosiale ordninger kan gi større trygghet og mer motivasjon for flere kvinner til å starte opp for seg selv.

Dette medlem er tilfreds med at Regjeringen fortsetter en tung satsning på global fattigdom, men samtidig er det grunn til å være skuffet over innsatsen på hjemmebane. Fattigdommen blir definitivt ikke avskaffet med dette budsjettet heller.

Venstres alternative budsjett

Dette medlem viser til at Venstre omprioriterer om lag 12 mrd. kroner i sitt alternative statsbudsjett for 2008 fordelt med omtrent like store deler på skatte- og avgiftsopplegget og statsbudsjettets utgifts- og inntektsside.

Venstre har i sitt opplegg den samme budsjettbalansen som Regjeringen, men har et samlet opplegg som vil virke noe mindre ekspansivt på grunn av en netto skatte- og avgiftslette på om lag 750 mill. kroner. Venstre foreslår et samlet skatteskifte fra rød til grønn skatt i sitt opplegg på om lag 3 mrd. kroner.

Dette medlem vil stimulere til et sunnere kosthold/livsstil gjennom en om lag provenynøytral omlegging av mva-systemet kombinert med høyere tobakksavgifter. Konkret foreslår Venstre at det ikke blir moms på frukt og grønt (0-sats), mens det blir full mva-sats (25 pst.) på brus og sterkt sukkerholdig drikke og at den generelle matmomsen økes med ett prosentpoeng.

Venstres hovedprioriteringer i budsjettet er økt satsing på utdanning og forskning, på miljø- og klimatiltak og fattigdomsbekjempning. På alle disse områdene foreslår Venstre en påplusning på mer enn 1 mrd. kroner (på hvert område) ut over Regjeringens forslag.

En skole for kunnskap og like muligheter

Dette medlem vil styrke den offentlige skolen, særlig gjennom å gjenreise respekt for læreren og fagkunnskapen. Alle skal ha mulighet til å utnytte sine evner og sin skaperkraft. Dette medlem vil styrke læreren og gi mer ansvar til den enkelte skole. Norge skal være en førsteklasses kunnskapsnasjon. Lærerne er bærebjelken i skolen, og dem som utdanner morgendagens innovatører og forskere. I vårt moderne samfunn er det et stadig økende behov for kontinuerlig å oppdatere seg i forhold til sitt eget fagfelt, og lærere som yrkesgruppe er intet unntak. Dette medlem vil derfor påpeke at det er nødvendig for lærere i grunn- og videregående skole å ha mulighet til systematisk å både fornye og komplettere sin fag- og yrkeskompetanse. Dette medlem foreslår derfor en økning i satsingen på skole, utdanning og forskning på vel 1,6 mrd. kroner ut over Regjeringens forslag, i tillegg til en utvidelse av forskningsfondet på 34 mrd. kroner. I dette inngår bl.a. satsing på kompetanseår og rekrutteringsplan for lærere. Utover dette foreslås det en omprioritering fra kommuner til fylkeskommuner på 500 mill. kroner for å styrke lærertilgangen til videregående skoler, samt å øke lånerammen for vedlikehold av skolebygg med 2 mrd. kroner. For å rette opp Regjeringens "hvileskjær" når det gjelder forskning og høyere utdanning foreslår dette medlem en økning i de samlede bevilgninger på om lag 1,2 mrd. kroner som det framgår av tabellen under.

Mer til dem som trenger det mest

Dette medlem er av den oppfatning at velferdssamfunnet måles etter hvordan vi tar vare på de svakeste. I Norge er det ikke lenger viktigst å gi mer til alle, men å hjelpe enkeltmennesker som trenger det. Dette medlem foreslår derfor en økning på tiltak mot fattigdom på vel 1 mrd. kroner ut over Regjeringens forslag. Hovedsatsingene er rusomsorg, forsøk med borgerlønn, offentlig finansiert tannhelse og omsorgslønn for foreldre med funksjonshemmede barn og økt satsing på integrering, tiltak for bostedsløse og økt bostøtte.

En moderne miljønasjon

Dette medlem har som mål at Norge skal være en moderne miljønasjon. Klimaendringer og truslene mot de livsviktige økosystemene må tas på alvor. Venstre er et moderne, løsningsorientert, teknologioptimistisk og ansvarlig miljøparti. Dette medlem vil gi våre barn og barnebarn minst like gode muligheter til ren natur som vi har hatt.

Dette medlem vil peke på at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren primært skyldes forbrenning av fossil energi som kull, olje og gass. Norge har store muligheter til å legge om energibruken og ta i bruk ny teknologi i energiforsyningen og industrien. Dette medlem mener at utfordringene innen energipolitikken må være å bruke energi mer effektivt og å ta i bruk klimavennlig teknologi. Som et ledd i en slik politikk synes dette medlem derfor Regjeringens forslag til bevilgning til videre arbeid med realiseringen av et CO2-fangstanlegg på Kårstø, muliggjøring av verdikjeder for CO2 og nødvendige avklaringer knyttet til spørsmålet om et statlig engasjement er positivt. Det haster imidlertid med å ta de nødvendige beslutninger som skal sikre at gasskraftverket på Kårstø får renseanlegg innen 2009 slik det er lovet i Soria Moria-erklæringen.

Dette medlem legger betydelig vekt på behovet for miljøvennlig og effektiv bytransport med redusert bilavhengighet og økt satsing på kollektivtrafikk. Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene skal stimulere til bedre helse, miljø og framkommelighet i storbyområdene, ved å dempe veksten i transportbehovet og øke antall kollektivreiser på bekostning av reiser med personbil.

Dette medlem foreslår derfor en kraftig økning i miljø- og klimatiltak på samlet 1,75 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Bl.a. foreslår dette medlem økt satsing på klima- og miljøforskning, økt satsing på kollektivtransport og jernbane, styrket oljevernberedskap, diverse tiltak for ny fornybar energi og alternativt drivstoff og et eget tilskudd til foregangskommuner innefor klimaområdet.

I tillegg kommer en omfattende dreining av skattesystemet i en mer miljøvennlig retning hvor dette medlem foreslår et skifte fra rød til grønn beskatning på om lag 3 mrd. kroner.

Dette medlem foreslår også å styrke kulturminnefondet med 200 mill. kroner. En slik økning ville gitt 10 mill. kroner i økt innsats for å styrke kulturminnevernet i 2009 gitt en fondsavkastning på 5 pst.

Øvrige tiltak

Dette medlem foreslår bl.a. bedrede sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende som ikke finansieres med økt trygdeavgift, økt pappapermisjon med en uke, en økt kultursatsing på om lag 145 mill. kroner, 500 flere kvoteflyktninger, flere sivile stillinger i politiet og økt opptak til Politihøgskolen, reduksjon i Brønnøysundgebyrene med 10 pst. og økt satsing på reiseliv.

Dette medlem foreslår videre en del endringer for å redusere antallet AFP-pensjonister og for å få flere til å stå lenger i arbeid i tråd med hovedintensjonene i pensjonsforliket. Dette medlem foreslår derfor et eget skattefradrag på 3 000 kroner for arbeidstakere mellom 62-67 år, kombinert med full trygdeavgift for AFP-pensjonister. Samlet mener dette medlem at disse tiltakene (en kombinasjon mellom gulrot og pisk) vil gi 2 000 færre AFP-pensjonister årlig. Dette medlem foreslår i tillegg å fjerne trygdeavkortning for 68- og 69-åringer som vil fortsette å arbeide, og ikke bare 67-åringer slik Regjeringen foreslår.

Et enklere og mer miljøvennlig skatte- og avgiftssystem

Dette medlem viser til regjeringen Bondevik IIs skattereform som gir flatere og enklere skatt gjennom en kraftig tilnærming av skattesatsene for arbeid og kapital og fjerning av den kompliserte og urettferdige delingsmodellen. Dermed har vi blant annet sikret skatteregler som belønner investeringer i bedrifter framfor utbytte til eget forbruk. Dette medlems mål for skattesystemet er et enklere, mer effektivt og miljøvennlig skattesystem, som er internasjonalt konkurransedyktig.

Dette medlem er skuffet over at Regjeringen ikke har benyttet denne anledningen til en kraftigere omlegging av skatte- og avgiftssystemet i en mer miljøvennlig retning. Tidspunktet for en slik omlegging er definitivt nå. Både det forhold at klimaproblemene er vår tids største politiske utfordring og at Regjeringen skal holde det samlede skatte- og avgiftsnivået uendret tilsier en langt mer offensiv omlegging enn Regjeringens forsiktige endring av enkelte avgifter. Dette medlem vil ha mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid, og foreslår i Venstres alternative budsjett en slik omlegging innenfor en ramme på vel 3 mrd. kroner. Dette medlem foreslår videre endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere 3 mrd. kroner slik at dette medlem i sitt alternativ foreslår endringer i Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på vel 6 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 754,8 mill. kroner. Bl.a. foreslås det både å justere innslagspunktet i toppskatten og økning i minstefradrag. Det foreslås økt bunnfradrag i formues­skatten, styrking av BSU-ordningen, økte avskrivingssatser for næringslivet, styrking av SkatteFUNN-ordningen og rett til bunnfradrag for selvstendig næringsdrivende. Det foreslås videre endringer i arveavgiften som medfører utsatt arveavgift ved arv av familieeiendommer og fritak for arveavgift ved generasjonsskifte i bedrifter. På den annen side foreslås det en rekke økninger i avgifter som stimulerer til en mer helse- og miljøvennlig adferd i tillegg til at enkelte særgoder knyttet til spesielle grupper av arbeidstakere fjernes.

2.2 Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget

2.2.1 Samandrag frå St.meld. nr. 1 (2007-2008)

Regjeringens mål for skatte- og avgiftspolitikken er å sikre inntekter til fellesskapet, bidra til rettferdig fordeling og et bedre miljø, fremme sysselsettingen i hele landet og bedre økonomiens virkemåte. Ved å bringe samlede skatter og avgifter tilbake til 2004-nivå har Regjeringen skapt rom for å styrke velferdsordningene og fellesgodene. Samtidig er fordelingsprofilen i skattesystemet bedret som følge av innføring av utbytteskatten, økt minstefradrag og gjennom en mer rettferdig og økt formuesskatt.

Hovedhensynene i skatte- og avgiftspolitikken videreføres i Regjeringens forslag til endringer i skatter og avgifter for 2008:

• – Samlede skatter og avgifter opprettholdes på 2004-nivå.

• – Fordelingsprofilen i skattesystemet styrkes ytterligere. Regjeringen forbedrer fordelingsprofilen i formuesskatten ved å utvide grunnlagene og øke bunnfradraget.

• – Systemendringene i skattereformen bevares, bl.a. ved at forskjellene i skattesatser mellom arbeidsinntekter og eierinntekter ikke økes. Det sikrer stabilitet og forutsigbarhet i skattesystemet, som er viktig for at det skal være attraktivt å investere og drive næringsvirksomhet i Norge.

• – Skatte- og avgiftssystemet skal fremme miljøvennlig atferd. Det legges vekt på miljø- og energiavgifter.

• – Overprisede gebyrer reduseres slik at gebyrene i større grad gjenspeiler faktiske kostnader.

Regjeringen fremmer flere forslag som vil styrke fordelingsprofilen i skatte- og avgiftssystemet. Blant annet fjernes dagens rabatt på 15 pst. ved formuesverdsettelse av aksjer, grunnfondsbevis og andeler i aksjefond. For å motvirke at den relativt sterke prisveksten på boliger igjen øker skjevhetene i formuesskatten, økes ligningsverdiene av bolig, fritidsbolig og annen fast eiendom utenom landbrukseiendom og kraftverk med 10 pst. Provenyet benyttes til å øke bunnfradraget i formuesskatten fra 220 000 til 350 000 kroner. Det betyr at ytterligere 180 000 personer, herunder mange pensjonister, vil slippe formuesskatt. I tillegg vil Regjeringen stramme inn den såkalte 80-prosentregelen som begrenser formuesskatten for dem med forholdsvis høy skattepliktig formue og lav alminnelig inntekt.

Dagens rederiskatteordning innebærer at nye investeringer i skipsfart i stor utstrekning foretas i utenlandsregistrerte selskaper i stedet for i Norge. Regjeringen foreslår en ordning hvor selskapene fritas for selskapsskatt, på linje med ordninger i EU-land. Dette vil gjøre det attraktivt å investere i norsk skipsfart. Ved overgang til nye skatteregler for næringen legges det samtidig opp til at to tredeler av rederiselskapenes opparbeidede skatteforpliktelser gradvis innbetales. Den resterende tredelen av skatteforpliktelsene videreføres i det enkelte selskap som en avsetning til fond for miljøtiltak mv. Innkrevingen av skatteforpliktelser fra rederiene vil ha gode fordelingsvirkninger, og provenyet gir rom for å styrke velferdsordningene.

Mens innstrammingene er innrettet slik at de med høye inntekter og formuer får økt skatt, foreslår Regjeringen skattelettelser for brede grupper. I tillegg til å øke bunnfradraget i formuesskatten foreslår Regjeringen å øke foreldrefradraget og fradraget for fagforeningskontingent.

Gjennom Klimameldingen har Regjeringen lagt opp til en ambisiøs klimapolitikk, med kvotekjøp i utlandet og tiltak som reduserer klimagassutslippene hjemme. Regjeringen legger vekt på å benytte sektorovergripende, kostnadseffektive virkemidler som kvoter og avgifter. I Klimameldingen ble det varslet at Regjeringen vil øke miljø- og klimaavgifter mot tilsvarende reduksjoner av andre skatter og avgifter. I tråd med dette foreslår Regjeringen å øke CO2-avgiften for innenriks luftfart, øke grunnavgiften på fyringsolje til nivå med elavgiften, miljødifferensiere årsavgiften, øke dieselavgiften, og midlertidig øke vrakpanten for eldre dieselkjøretøy. Endringene i bilavgiftene vil samlet bidra til å redusere lokale helse- og miljøskadelige utslipp fra bilparken.

Regjeringen foreslår endringer i gebyrer og sektoravgifter tilsvarende en netto lettelse på 254 mill. kroner i 2008. Passgebyret settes ned til kostnadsdekkende nivå, og gebyrene for registrering i Brønnøysund-registrene reduseres med 50 mill. kroner. Regjeringen vil fortsette å redusere overprisede gebyrer i kommende budsjetter.

I tillegg foreslår Regjeringen bl.a. følgende:

• – Skattereglene for vannkraftproduksjon endres med sikte på å stimulere til samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer, samt å sikre fellesskapet en rimelig del av avkastningen fra kraftverk med høy lønnsomhet.

• – Det innføres en skattefavorisert pensjonsordning fra 2008 med et maksimalt årlig fradragsbeløp på 15 000 kroner, i tråd med pensjonsforliket i Stortinget.

• – Beløpsgrensene som gir fritak for betaling av arbeidsgiveravgift for frivillige organisasjoner, økes.

• – Jordbruksfradaget økes, og fradraget for skiferproduksjon økes til samme nivå som jordbruksfradraget.

• – Det innføres plikt for arbeidstaker til å dokumentere faktiske losjiutgifter på tjenestereiser i utlandet, og nattillegg utover de dokumenterte utgiftene skattlegges.

• – Det innføres et årlig avgiftsfritt beløp for arveavgiftspliktige gaver tilsvarende et halvt grunnbeløp i folketrygden. Fribeløpet skal erstatte arveavgiftslovens avgiftsfrihet for såkalte leilighetsgaver, som er gaver som gis til fødselsdager, jul, bryllup mv.

• – Trygdeavgiften for næringsinntekt utenom primærnæringene økes med 0,3 prosentpoeng til 11,0 pst. Samtidig bedres foreldrerettighetene for selvstendig næringsdrivende.

• – Avgiften på snus og skråtobakk økes med 10 pst. utover normal prisjustering.

• – Næringsmessig utleie av fritidseiendom blir merverdiavgiftspliktig med en sats på 8 pst. Siden utleiere får mulighet til å trekke fra inngående moms innebærer forslaget et provenytap for staten.

Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg er nærmere omtalt i kapittel 4 i meldingen, i St.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte-, avgifts- og tollvedtak og Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.

2.2.2 Merknader frå komiteen

Komiteen viser til dei respektive merknader om skatte- og avgiftsopplegget i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008) og i Innst. O. nr. 1 (2007-2008).

2.3 Kommuneopplegget for 2008

2.3.1 Samandrag frå St.meld. nr. 1 (2007-2008)

Kommunene og fylkeskommunene er ansvarlige for viktige velferdstjenester som barnehager, skole, barnevern, kommunehelsetjenester, pleie- og omsorgstjenester, kulturtilbud og tekniske tjenester. Kommunesektoren skal levere kvalitativt gode tjenester, tilpasset innbyggernes behov, og en bærekraftig kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet.

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren er kraftig forbedret de siste årene. Inntektsveksten i 2006 var rekordhøy, med en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på hele 12,8 mrd. kroner, tilsvarende 5,6 pst. Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter fra 2006 til 2007 anslås nå til 3,0 mrd. kroner eller 1,2 pst.

Regjeringens budsjettforslag innebærer en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 6,2 mrd. kroner eller 2,4 pst. fra 2007 til 2008, regnet i forhold til kommunenes inntekter i 2007 slik de er anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2007. Regjeringen foreslår bl.a. økte bevilgninger til barnehagesektoren og toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester, utvidet timetall i grunnskolen, innfasing av et nytt kvalifiseringsprogram i regi av NAV-kontorene og fullføring av opptrappingsplanen for psykiatri.

Veksten i kommunesektorens frie inntekter anslås til 1,5 mrd. kroner eller 0,8 pst. i 2008, regnet i forhold til inntektsanslaget for 2007 i Revidert nasjonalbudsjett 2007. I tillegg vil styrkingen av toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester frigjøre knapt 0,5 mrd. kroner av de frie inntektene.

Regnet i forhold til anslag på regnskap for 2007, der det tas hensyn til at skatteanslaget for 2007 er justert opp, innebærer budsjettforslaget en reell økning i de samlede inntektene på om lag 3,9 mrd. kroner fra 2007 til 2008, tilvarende 1,5 pst. De frie inntektene anslås å avta med 0,8 mrd. kroner reelt (tilsvarende 0,4 pst.), regnet i forhold til anslag på regnskap for 2007. Forslaget til kommuneopplegg innebærer at den reelle inntektsveksten fra 2005 til 2008 samlet sett kan anslås til 8,4 pst. Målt i 2008-priser tilsvarer det 20,8 mrd. kroner, hvorav 10,2 mrd. kroner er vekst i fire inntekter. Det ligger derfor godt til rette for fortsatt videreutvikling av kommunesektorens tjenestetilbud.

Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt 3.3 i meldingen.

2.3.2 Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener dagens modell for finansieringen av kommunesektoren er lite hensiktsmessig. Disse medlemmer ønsker at staten skal ta over det finansielle ansvaret for grunnleggende velferdstilbud som skole, eldre og pleie, og har gjentatte ganger fremmet forslag om dette i Stortinget. Dette vil sikre at innbyggerne får de tjenester de har krav på, uavhengig av hvilken kommune de bor i. Disse medlemmer ser imidlertid at dette tar mer enn ett budsjettår å gjennomføre, og disse medlemmer må derfor ta utgangspunkt i et finansieringssystem som disse medlemmer er uenig i, og som verken sikrer likeverdige tilbud, tilstrekkelig omfang og kvalitet på tjenestene, eller nødvendig økonomisk forutsigbarhet.

Disse medlemmer øker kommunenes økonomiske handlingsrom i 2008 med 1,4 mrd. kroner i forhold til Regjeringens opplegg. Fremskrittspartiet øremerker 1 mrd. kroner ekstra til eldreomsorg, 400 mill. kroner til grunnskolen, og 200 mill. kroner til videregående skole. I tillegg setter disse medlemmer av 160 mill. kroner mer til å dekke kommunenes kostnader knyttet til ressurskrevende tjenester. Det er imidlertid viktig for disse medlemmer å understreke at øremerking ikke er noen optimal løsning, men det beste vi kan få til frem til vi har mulighet til å innføre differensiert stykkpris av grunnleggende velferdstjenester.

Disse medlemmer er glade for at Regjeringen nå etter press fra Fremskrittspartiet har innført en modell som i praksis er en slags stykkprismodell for ressurskrevende tjenester, med innslagspunkt på 800 000 kroner og en kompensasjonsgrad på 85 pst. Disse medlemmer ønsker på sikt å senke innslagspunktet i denne finansieringsordningen til 400 000 kroner pr. bruker, og endre ordningen slik at den enkelte kommunes utgifter utover innslagspunktet legges til grunn for den statlige kompensasjonen. Dette gjøres trinnvis over en periode på flere år. I første omgang øker disse medlemmer kompensasjonensgraden fra 85 pst. til 90 pst. utover innslagspunktet, og dette innebærer at den totale bevilgningen blir på 2,9 mrd. kroner i 2008.

Disse medlemmer viser til disse medlemmers merknader i Innst. S. nr. 231 (2006-2007) (Kommuneøkonomiproposisjonen) der det ble påpekt at Regjeringen svekket kommunenes incentiver til vekst i statsbudsjettet for 2007 gjennom at kommunalt skattøre ble redusert fra 13,3 pst. til 12,25 pst., fylkeskommunalt skattøre redusert fra 2,9 pst. til 2,7 pst., og fellesskatten økt med 1,25 pst. slik at skatt på alminnelig inntekt fortsatt var 28 pst. Disse medlemmer ønsker at kommunene skal få beholde mer av kommuneskatten selv istedenfor å bli mer avhengig av statlige overføringer gjennom rammetilskuddet.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen reduserte satsen for selskapsskatten fra 4,25 pst. i 2006 til 3,5 pst. i 2007. Det innebærer at Regjeringen inndro 1,3 mrd. kroner som er den samlede tilleggsgevinsten for de næringsflinke kommunene i 2007. Disse medlemmer viser til Finansdepartementets svar på spørsmål nr. 246 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 10. oktober 2007, der det kommer frem at en økning i satsen for kommunal selskapsskatt fra 3,5 pst. til 4,25 pst. tilsvarer 1 152 mill. kroner for 2008. Disse medlemmer ønsker at Regjeringen i statsbudsjettet for 2009 lar kommunene få beholde mer av selskapsskatten, og vil fremme forslag i tråd med dette.

Disse medlemmer viser til at Sørheim-utvalget foreslår en ordning med vekstkompensasjon til kommuner med høy vekst, og mener dette er et positivt tiltak som kan kompensere for noe av skjevheten i dagens system. Disse medlemmer ser også at utvalget foreslår enkelte endringer disse medlemmer ikke er enige i, og vil komme tilbake til dette når Stortinget får saken til behandling.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at det er bevilget en betydelig økning til kommunene og fylkeskommunene det siste året. Utfordringen er nå først og fremst at de økte bevilgningene faktisk kommer borgerne til gode og ikke blir spist opp av lønnsoppgjør og økt kommunalt byråkrati. Disse medlemmer har imidlertid stor tro på at landets lokalpolitikere er i stand til å prioritere det beste for de borgerne de er valgt til å representere.

Disse medlemmer vil imidlertid samtidig understreke at det fortsatt er et betydelig effektiviseringspotensial innenfor kommunal sektor. 1 pst. effektvisering innenfor kommunal sektor vil frigjøre så mye som 2,8 mrd. kroner, hvilket tilsier at det fortsatt er et stort uutnyttet potensial her.

Disse medlemmer understreker også den økonomiske politikkens generelle betydning for kommuneøkonomien. Vi ser at også kommunen nå nyter godt av den nærings- og skattepolitikk som har vært ført de siste årene, først og fremst under den forrige regjering, med stadige oppjusterte anslag av skatteinntektene. Samtidig er kommunen, på samme måte som borgerne, sårbare for renteøkninger. Det er derfor en utfordring for Regjeringen å balansere hensynet til kommuneøkonomien opp mot hensynet til en generell ansvarlig økonomisk politikk. Dette hensynet synes det ikke som om Regjeringen er seg bevisst. Norsk økonomi er nå på kokepunktet, og Norges Bank har varslet en hyppigere økning av rentenivået enn det som var tilfellet under den forrige Regjeringen. Disse medlemmer er på denne bakgrunn svært skeptisk til å bruke nye inntektsanslag til utelukkende å øke offentlig sektors utgifter. Disse medlemmer frykter den effekt dette vil ha på rentenivå og kronekurs. Bare for kommunesektoren innebærer 1 pst. renteøkning økte kostnader på anslagsvis 800 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre registrerer at lærerdekningen i grunnskole og videregående skole ikke er økt de siste 2 årene. Til sammenlikning har veks­ten i årsverk innen helse og omsorg økt med 5 pst. de siste to årene. Videregående opplæring står for 2/3 av bruken av fylkeskommunens frie inntekter. Helt fram til 2005-2006 hadde videregående opplæring i fylkeskommunene en nedgang i lærerårsverk samtidig som en hadde en kraftig elevtallsvekst. Selv om det var en viss bedring i 2006 vil underfinansieringen av fylkeskommunen i 2007 slik Regjeringen legger opp til i 2008 etter all sannsynlighet medføre at utviklingen i retning svekket lærertetthet i videregående opplæring, videreføres. Dette medlem vil derfor omdisponere 500 mill. kroner fra kommunene og til fylkeskommunene for å styrke den videregående skolen, og viser i den forbindelse til sine merknader og forslag under pkt. 3.2.18.2.5.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008).

2.4 Pengepolitikken

2.4.1 Samandrag frå St.meld. nr. 1 (2007-2008)

Pengepolitikken skal gi økonomien et nominelt ankerfeste gjennom lav og stabil inflasjon. Gjennom retningslinjene er fleksibel inflasjonsstyring etablert som rettesnor for pengepolitikken. Norges Banks rentesetting skal rettes inn mot en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 1/2 pst. På kort og mellomlang sikt skal hensynet til lav og stabil inflasjon veies opp mot hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting. I utøvelsen av pengepolitikken skal Norges Bank være framoverskuende og ta tilbørlig hensyn til usikkerheten knyttet til makroøkonomiske anslag og vurderinger. Budsjett- og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til målet om en stabil utvikling i norsk økonomi.

Det er nå svært god vekst i norsk økonomi, og arbeidsmarkedet strammes til. Sammenliknet med det historisk lave nivået i første halvår 2005 er styringsrenten hevet med i alt 3 1/4 prosentpoeng til 5 pst. I Pengepolitisk rapport 2/07 antyder Norges Bank en styringsrente på 5 1/4 pst. ved utgangen av 2007 og på 5 3/4 pst. ved utgangen av 2008. Norges Banks pengepolitiske strategi innebærer at økningen i styringsrenten vil skje gradvis, slik at virkningen av renteendringene og annen ny informasjon om den økonomiske utviklingen kan vurderes. Ved rentemøtet 26. september uttalte Norges Bank at styringsrenten kan bli satt opp mindre enn banken så for seg i juni hvis virkningene av den internasjonale uroen og den sterke kronen blir betydelige.

Det vises til avsnitt 3.4 i meldingen for nærmere omtale av pengepolitikken.

2.4.2 Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til disse medlemmers merknader som beskriver Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, punkt 2.1.2.

2.5 Statens pensjonsfond

2.5.1 Samandrag frå St.meld. nr. 1 (2007-2008)

Statens pensjonsfond skal understøtte statlig sparing for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter og underbygge langsiktige hensyn ved anvendelse av statens petroleumsinntekter. Pensjonsfondet består av to deler, Statens pensjonsfond - Norge (tidligere Folketrygdfondet) og Statens pensjonsfond - Utland (tidligere Statens petroleumsfond). Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet til Statens pensjonsfond - Utland. Hvert år overføres det et beløp fra fondet til statsbudsjettet som skal dekke det oljekorrigerte underskuddet, slik det anslås i nysaldert budsjett.

I lov om Statens pensjonsfond har Stortinget gitt Finansdepartementet i oppgave å forvalte fondet. Departementet fastsetter pensjonsfondets overordnede investeringsstrategi, prinsippene for etikk og eierskapsutøvelse og følger opp den operative forvaltningen. Departementet skal også sørge for at fondet forvaltes med sikte på å oppnå høyest mulig avkastning innenfor moderat risiko. Forvaltningen må legge til rette for at også framtidige generasjoner kan få mest mulig nytte av oppspart kapital. Samtidig har staten som investor et medansvar for hvordan selskapene som fondet er investert i, opptrer. Regjeringen legger derfor vekt på at eierskapet i disse selskapene også utøves med sikte på å fremme god og ansvarlig opptreden med respekt for menneskerettigheter og miljø.

I tråd med Stortingets behandling av St.meld. nr. 24 (2006-2007) Om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2006, har Finansdepartementet besluttet å øke aksjeandelen i Statens pensjonsfond - Utland fra 40 pst. til 60 pst. Videre har departementet besluttet å inkludere segmentet for små børsnoterte selskaper i fondets referanseportefølje for aksjeinvesteringer. Departementet har startet arbeidet med å endre fondets sammensetning i tråd med disse vedtakene.

Finansdepartementet har mottatt tilrådninger fra Norges Bank, Strategirådet og andre eksterne rådgivere om investering av en andel av Statens pensjonsfond - Utland i eiendom. Tilrådningene som er mottatt, peker entydig i retning av slike investeringer. Eventuelle investeringer vil i stor grad skje i unoterte og mindre likvide markeder. Det reiser utfordringer blant annet knyttet til målingen av avkastning og risiko. Departementet ser behov for å arbeide videre med spørsmål knyttet til den operative gjennomføringen av slike investeringer, herunder utformingen av et hensiktsmessig forvaltningsmandat og bruk av ulike instrumenter og selskapsstrukturer. En vil komme tilbake til Stortinget med denne saken i forbindelse med den årlige stortingsmeldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond våren 2008.

På grunnlag av Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 49 (2006-2007) Om lov om Folketrygdfondet, vil Folketrygdfondet fra 1. januar 2008 etableres som et særlovselskap. Hovedprinsippene i dagens organisering av Folketrygdfondet videreføres i den nye loven, og det legges ikke opp til endringer i Folketrygdfondets virksomhet eller i forvaltningen av Statens pensjonsfond - Norge. Det nye rammeverket vil synliggjøre skillet mellom formuesmassen Statens pensjonsfond - Norge og Folketrygdfondet som forvalter av denne formuesmassen.

Det vises til en nærmere omtale av Statens pensjonsfond i kapittel 5 i meldingen.

2.5.2 Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Statens pensjonsfond består av Statens pensjonsfond - Utland og av Statens pensjonsfond - Norge. Oppbyggingen av kapital i Statens pensjonsfond - Utland er for en vesentlig del omgjøring av olje- og gassressurser i Nordsjøen til finansielle fordringer i utlandet. Innbetalingene varierer blant annet i takt med svingninger i oljeprisen. Midlene i fondet kan bare anvendes til en beløpsmessig overføring til statsbudsjettet etter vedtak i Stortinget. Overføringen dekker det "oljekorrigerte budsjettunderskuddet". Avsetningen av fondsmidler inngår i en helhetlig budsjettprosess og synliggjør statens bruk av petroleumsinntekter. Fondsoppbyggingen gjenspeiler dermed faktiske overskudd på statsbudsjettet. Retningslinjene for budsjettpolitikken (handlingsregelen) innebærer at det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet over tid skal svare til forventet realavkastning av kapitalen i utenlandsdelen av Statens pensjonsfond (anslått til +/ 4 pst.).

Disse medlemmer konstaterer at opprettelsen av Statens pensjonsfond i realiteten kun var en navnreform, og at kapitalen som er bundet opp i fondet ikke er øremerket dagens eller fremtidens pensjoner. Disse medlemmer er prinsipielt tilhenger av et pensjonsfond. Forutsetningen er imidlertid at et pensjonsfond styres av et reglement som sikrer at fondets midler øremerkes dagens og fremtidens pensjoner. Disse medlemmer støtter derfor ikke dagens struktur eller uavklarte formål i Statens pensjonsfond.

Den totale verdien av Statens pensjonsfond vil iht. Regjeringens anslag være på 2 594 mrd. kroner ved utgangen av 2008, hvorav 127 mrd. kroner utgjør Statens pensjonsfond - Norge. Økningen fra 2007 er beregnet å være på 380 mrd. kroner. Regjeringens egne beregninger viser at Statens pensjonsfond vil kunne vokse til 3 000 mrd. kroner innen utgangen av 2009, og at fondet i 2030 vil kunne passere 10 000 mrd. kroner. Pr. innbygger vil dette da utgjøre ca. 2 mill. kroner.

Statens pensjonsfond ble opprettet ved lov 21. desember 2005 som en overbygging over det som tidligere var Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet. Argumentene som de øvrige partiene benyttet for en slik etablering, er at Statens pensjonsfond skal understøtte statlig sparing for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter og å underbygge langsiktige hensyn ved anvendelse av statens petroleumsinntekter.

Disse medlemmer deler Regjeringens betraktninger om at kapitalen i Statens pensjonsfond kun kan benyttes én gang, mens realavkastningen kan brukes hvert år uten at formuesverdien reduseres. Et slikt resonnement betyr derimot ikke at en slik bruk av petroleumsinntektene nødvendigvis er den mest samfunnsøkonomiske. Disse medlemmer har derfor ved flere anledninger understreket at investeringer i realkapital i form av nasjonal infrastruktur, i svært mange tilfeller vil gi en langt høyere avkastning på sikt enn passivt eierskap i utenlandske bedrifter. Investeringer i eksempelvis samferdselsprosjekter og forskning og teknologiutvikling innenfor petroleumsnæringen vil kunne danne grunnlag for økt økonomisk vekst, og samtidig sikre oss et bedre grunnlag for alternative næringsveier den dagen olje- og gassforekomstene er ferdig utnyttet.

Stortinget vedtok i juni 2007 at Statens pensjonsfond - Utland kan øke andelen av aksjer i fondet fra 40 pst. til 60 pst., og at investeringen i obligasjoner kan reduseres tilsvarende. Disse medlemmer gikk imot denne endringen.

Disse medlemmer fremhevet i den forbindelse at Regjeringens risikoanalyse var mangelfull, og at den historiske fremstillingen av aksjemarkedet gir et lite korrekt bilde av risikoen fondet faktisk blir utsatt for. At Regjeringen hevder å investere i et 100-årsperspektiv endrer ikke dette bildet. Disse medlemmer understreket at de historiske analyser om børsmarkedenes robusthet, som Regjeringen viser til, naturlig nok er trukket ut ifra de av verdens børser som faktisk har overlevd i 100 år. Da gjenstår det svært få børser, og tendensen er å bruke verdens finanssentrum, New York, som eksempel. Disse medlemmer understreker at dersom man gjør en bredere analyse av ekstreme hendelser og effekten av disse i andre land, så vil konklusjonen bli svært annerledes. En majoritet av verdens land har i løpet av siste 100-årsperiode opplevd politiske, sosiale og økonomiske omveltninger som ville ha gjort at samtlige aksjeinvesteringer ville ha gått tapt.

Med bakgrunn i Statens pensjonsfonds omfattende globale investeringsportefølje, anser disse medlemmer at fondet vil ha få muligheter til hurtig å kunne selge seg ut av markeder som står i fare for å bli rammet av indre eller ytre omveltninger. I de tilfeller hvor det "blir trangt i døra" for å komme seg ut av spesifikke selskaper eller markeder, vil pensjonsfondets politiske styringsstruktur hindre raske og nødvendige beslutninger. Disse medlemmer mener også at Regjeringens risikoanalyse i for stor grad vektlegger de historiske erfaringene som dramatiske hendelser har hatt på utviklingen på verdens børser, og mener Regjeringen undervurderer de potensielle konsekvensene av fremtidige dramatiske hendelser. Spredning av masseødeleggelsesvåpen til land som styres av religiøse ekstremister, gjør at fremtidige historiske hendelser kan ha langt større konsekvenser på verdens finansmarkeder enn hva historisk erfaring gir grunnlag for.

Disse medlemmer stiller seg også tvilende til hvorvidt økt avkastning, for derigjennom å kunne bevilge mer til velferd og samtidig forholde seg til handlingsregelen, er Regjeringens eneste motiv til å øke aksjeandelen i Statens pensjonsfond - Utland. Ikke minst fortoner dette argumentet seg meningsløst i og med at Regjeringen allerede i fjorårets reviderte budsjett valgte å bruke mindre penger enn det handlingsregelen tilsier.

Disse medlemmer ønsker imidlertid å følge rådet fra Norges Bank og åpne for at Statens pensjonsfond - Utland bruker 10 pst. av kapitalen til direkte eierskap i eiendom. Investeringer i eiendom vil bidra til spredning av risiko, og gjøre fondet mer robust for fremtidige svingninger i finansmarkedene. Dette gikk Regjeringen imot. Disse medlemmer registrerer imidlertid til vår tilfredshet at Regjeringen gjennom årets statsbudsjett nå har endret oppfatning, og at Regjeringen varsler at den nå vil se på de operative behovene ved slike investeringer.

I dag settes forvaltningen av Statens pensjonsfond - Utland bort til utenlandske forvaltningsselskap. Disse medlemmer mener dette er en lite fornuftig måte å forvalte fellesskapets verdier på. Disse medlemmer fremmet derfor i juni 2007 forslag om at Regjeringen utreder mulighetene for å etablere et norsk kapitalforvaltermiljø med bakgrunn i investeringene som foretas gjennom Statens pensjonsfond - Utland.

Bakgrunnen for forslaget er at kapital i dag er et av Norges komparative fortrinn, og at vi bør utnytte vår nye ressurs til også å bygge opp et ledende kapitalforvaltermiljø. Disse medlemmer påpekte at dette kan gjøres ved at det stilles krav til utenlandske forvalterselskap om at selskap etablerer virksomhet i Norge eller at eksisterende virksomhet utvides. Dette samtidig som selskapene forplikter seg til å skolere norske forvaltere. Dersom en slik strategi iverksettes, vil Norge kunne utvikles til å bli Nordens finanssentrum. Konsekvensen av ovennevnte strategi vil være at også relaterte næringer vil finne det interessant å etablere seg i Norge.

Frihandel og markedsøkonomi har gjennom tidene hjulpet hundrevis av millioner av mennesker ut av fattigdom. Rigid politisk styring har uten unntak ført til det motsatte. Disse medlemmer har derfor ved gjentatte anledninger uttrykt bekymring for hvordan Regjeringen forsøker å temme markedskreftene gjennom til stadighet å øke omfanget av Statens pensjonsfonds etiske retningslinjer. Rigid og selektiv praktisering av etiske retningslinjer vil ikke være til hjelp for verdens fattige, men tvert imot bidra til mindre vekst og velstand i de landenes som berøres.

Disse medlemmer mener at Regjeringens politikk er i realiteten en form for "etikk-imperialisme", hvor blant annet bedrifter i land som må ta sine beslutninger i lys av sitt globale ansvar, blir pålagt å følge Norges subjektive og selektive syn på etikk. Videre er det betenkelig at bedrifter i land som er på et langt lavere utviklingsnivå enn Norge ikke får nye godt av våre investeringer fordi de ikke tilfredsstiller de etiske standarder Norges regjering setter. Norske bedrifter ville aldri akseptert å bli påtvunget andre lands selektive etikk for sin virksomhet, og Regjeringen burde derfor heller benytte sin innflytelse til påvirke de institusjonene som har til oppgave å overvåke internasjonal handel.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til den meget viktige rolle forvaltningen av Statens pensjonsfond - Utland har for å sikre fremtidens velferd og spesielt pensjonsforpliktelsene til de neste generasjoner. Disse medlemmer ser at flere statsråder i dagens regjering har gitt signaler om at forvaltningen av fondet bør underlegges mer direkte politisk styring. Disse medlemmer mener en slik utvikling er uheldig og vil advare mot dette. Norges Bank har vist god forvaltning av Statens pensjonsfond - Utland, frem til i dag med hensyn til avveining mellom avkastning og risiko. Disse medlemmer ser at andre hensyn enn langsiktig avkastning vil gi overhengende fare for subjektiv overstyring av finanskompetansen i Norges Bank. De etiske retningslinjer for fondet er ment å hindre investeringer i enkeltselskap av andre hensyn enn langsiktig avkastning. Et forenklet anslag på utviklingen i verdien av Statens pensjonsfond - Utland med en årlig avkastning på 0,5 prosentpoeng under dagens forventning på 4 pst., vil kunne utgjøre ca. 500 mrd. kroner i tapt avkastning i 2030.

2.6 Sysselsettings- og inntektspolitikken

2.6.1 Samandrag frå St.meld. nr. 1 (2007-2008)

Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Et overordnet mål for Regjeringen er å legge til rette for et inkluderende arbeidsliv der alle kan delta. I dagens økonomiske situasjon, med et svært stramt arbeidsmarked, må den økonomiske politikken rettes mot å øke arbeidsstyrken. Samtidig må det sikres et høyt arbeidskraftpotensial på lengre sikt, fordi aldringen av befolkningen trekker i retning av redusert vekst i arbeidsstyrken. Om lag 1/5 av befolkningen i yrkesaktiv alder er nå på ulike helserelaterte trygdeordninger eller tidligpensjoneringsordninger. Det er en betydelig utfordring å redusere tilstrømmingen til disse ordningene. Sysselsettingspolitikken må derfor bidra til å få flere i arbeid, legge til rette for at folk raskere kan bli uavhengige av midlertidige trygdeytelser og hindre utstøting fra arbeidslivet.

I arbeidsmarkedspolitikken vil Regjeringen legge til rette for aktiv jobbsøking og raskere formidling til arbeid. NAV skal sørge for god informasjon, rådgiving og tett oppfølging av den enkelte arbeidssøker. Selv om ledigheten er redusert betydelig, er det fortsatt grupper med svake yrkeskvalifikasjoner som trenger ekstra bistand for å komme i arbeid. Regjeringen ønsker en særlig innsats overfor disse og foreslår at nivået på 11 800 tiltaksplasser for ordinære arbeidssøkere videreføres til 2008. Prioriterte grupper vil være ungdom, langtidsledige og innvandrere. Tiltakene må individtilpasses slik at den enkelte kan få en varig, ordinær tilknytning til arbeidslivet.

Den høye etterspørselen etter arbeidskraft må utnyttes slik at også personer i randsonen av arbeidsmarkedet får prøve seg i yrkeslivet. Regjeringen foreslår å øke antall tiltaksplasser for yrkeshemmede arbeidssøkere med 200 plasser til 28 200 plasser i 2008. I lys av at det i det siste året har vært en markert nedgang i antall registrerte yrkeshemmede innebærer dette en klar styrking av den arbeidsrettede innsatsen overfor disse. Innenfor det samlede omfanget av arbeidsmarkedstiltak på om lag 40 000 plasser i 2008 vil det være rom for å sette i gang nye avklarings- og oppfølgingstiltak, etablere det nye kvalifiseringsprogrammet og utvide forsøksordningen med tidsubestemt lønnstilskudd.

Regjeringen foreslår å innføre en tiltaksgaranti for langtidsledige. Denne garantien skal sikre at arbeidssøkere som har vært helt ledige i mer enn to år og ventestønadsmottakere som har vært helt ledige i mer enn 6 måneder, får tilbud om tiltak. Regjeringen foreslår å avvikle ventestønadsordningen for nye tilfeller fra 1. januar 2008 og for personer som allerede mottar ventestønad fra 1. juli 2008. Siden ordningen mangler en øvre varighetsgrense, gir den svake incentiver til å søke arbeid, og bidrar dermed til å uthule dagpengeperiodens øvre grense på to år. Det stramme arbeidsmarkedet gir nå personer under attføring gode muligheter for å komme i jobb. Regjeringen foreslår derfor å redusere varighetsgrensen for å motta stønad etter endt attføring fra 6 til 3 måneder. Regjeringen foreslår videre å redusere perioden for å kunne motta dagpenger under permittering med 4 uker til 30 uker fra og med 1. januar 2008. Regjeringen har tidligere gjeninnført ferietillegget for arbeidsledige og redusert antall ventedager før en kan motta dagpenger fra fem til fire dager. Det foreslås nå å redusere antall ventedager til tre dager fra 1. januar 2008.

Regjeringen vil satse for å få eldre til å stå i arbeid. Personer mellom 67 og 70 år får i dag avkortet alderspensjonen med 40 pst. av arbeidsinntekt utover 2G. Regjeringen vil foreslå å oppheve avkortingsregelen for 67-åringer fra og med 1. januar 2008.

Sammen med de fleste andre EØS-land innførte Norge i 2004 overgangsordninger for åtte av de ti nye medlemslandene. Reglene innebærer at borgere fra de nye EØS-landene må ha arbeidstillatelse før de kan begynne å arbeide, og det må foreligge tilbud om heltidsjobb med tilsvarende lønns- og arbeidsvilkår som for norske arbeidstakere. Regjeringen vil drøfte overgangsordningene med partene i arbeidslivet.

Det inntektspolitiske samarbeidet har bidratt til at Norge i de siste 30 årene har hatt lavere arbeidsledighet enn de fleste andre OECD-landene. I likhet med de øvrige nordiske landene har Norge et omfattende sosialt sikkerhetsnett, høy organisasjonsgrad og en forholdsvis koordinert lønnsdannelse. Det sosiale sikkerhetsnettet gir økonomisk trygghet for arbeidstakere og legger dermed et grunnlag for fleksibilitet og omstillingsevne i norsk økonomi.

En koordinert lønnsdannelse der tariffområdene i konkurranseutsatt sektor forhandler først, har som siktemål at lønnsutviklingen holdes innenfor rammer som konkurranseutsatt virksomhet kan leve med over tid. Etter hvert har kostnadsnivået likevel blitt klart høyere i norsk industri enn hos våre handelspartnere. Anslagene i denne meldingen innebærer at kostnadsgapet i forhold til handelspartnerne vil fortsette å øke både i år og neste år. Hensynet til en balansert utvikling i norsk økonomi må være retningsgivende for gjennomføringen av inntektsoppgjørene både i 2008 og de påfølgende årene. Regjeringen understreker at gjennomføringen av inntektsoppgjørene er partenes eget ansvar.

Sysselsettingspolitikken og det inntektspolitiske samarbeidet er omtalt i avsnittene 3.5 og 3.6 i meldingen.

2.6.2 Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til disse medlemmers merknader som beskriver Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, punkt 2.1.2.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at veksten i norsk økonomi er sterk, og at arbeidsledigheten er lav. Samtidig er lønnsvekst, inflasjon og renter på vei oppover. Det betyr at tiltak som sikrer økt arbeidstilbud og bedre utnyttelse av arbeidskraftressursene blir svært viktig. Det er positivt at arbeidsledigheten fortsetter å gå ned og at lønnsomheten i næringslivet er god. Grunnlaget ble lagt i forrige periode ved at regjeringen Bondevik II førte en næringsvennlig og ansvarlig økonomisk politikk med satsing på forskning og vekstfremmende skattelettelser. I 2008 vil Høyre lansere løsninger som gjør at de gode tidene kan vare lenger.

Disse medlemmer peker på at hovedutfordringen i 2007 og 2008 er økende mangel på arbeidskraft i store deler av Bedrifts-Norge og deler av offentlig sektor. SSB spår nå en arbeidsledighet på 2-2,5 pst. og en lønnsvekst på ca. 6 pst. i 2008. Mangelen på arbeidskraft og svakere konkurranseevne vil etter hvert bremse veksten i økonomien.

Kampen om arbeidskraften vil øke ytterligere fremover. Bedriftene vil konkurrere seg imellom, men det vil også bli økt konkurranse mellom privat og offentlig sektor. Konkurranse om arbeidskraften vil føre til økt lønnsvekst, som igjen vil kunne gi økende rente og sterkere kronekurs. Norske bedrifter vil da få dårligere konkurransevilkår enn andre land og Norge vil få mindre inntekter til velferd. Et høyt lønnsnivå vil ramme kommuneøkonomien og de offentlige velferdstjenestene hardt. Disse medlemmer mener at det vil bli vanskeligere for sykehjemmene, barnehagene, skolene og sykehusene å få tak i kompetansen de trenger for å gi gode tjenester til gamle og unge. For å sikre god vekst i økonomien, og for å dempe presset på renten, er det nødvendig å øke tilbudet av kompetent arbeidskraft.

Helhetlig strategi for mer arbeidskraft

Disse medlemmer mener at det er behov for en helhetlig strategi for å øke tilbudet av arbeidskraft. Denne strategien må omfatte tiltak som får flere fra trygd til arbeid, tiltak som gjør det mer lønnsomt å arbeide, en mer aktiv politikk for å tiltrekke mer utenlandsk arbeidskraft og modernisering av offentlig sektor for å frigjøre arbeidskraft.

Det skal lønne seg å jobbe

Disse medlemmer vil foreslå en rekke med tiltak som kan øke tilgangen på arbeidskraft. Vi må få flere fra trygd til arbeid - det er i dag rundt 700 000 i arbeidsfør alder som står utenfor arbeidsmarkedet. Noen vil ikke kunne komme tilbake til arbeid, men mange både ønsker og kan komme helt eller delvis tilbake til arbeid dersom det legges bedre til rette for dette. Disse medlemmer vil derfor prioritere tiltak som skal gi mennesker en ny sjanse til arbeid. Det må bli mer lønnsomt å arbeide for eksempel ved å senke skatten betydelig gjennom høyere minstefradrag på alle lønnsinntekter. Analyser gjort av SSB og internasjonale studier viser at folk med lave og middels inntekter velger å jobbe mer når de får beholde mer av egen inntekt. Videre vil disse medlemmer fjerne avkortingen i pensjon for personer mellom 68 og 70 år som er en utvidelse av Regjeringens forslag. Da blir arbeid mer lønnsomt enn pensjon eller trygd for mange potensielle arbeidstakere. I tillegg får samfunnet beholde en betydelig kompetanse som eldre arbeidstakere besitter. Disse medlemmer tror på skatteincentiver for å øke arbeidstilbudet. Derfor foreslår disse medlemmer å gi et direkte skattefradrag på 6 000 kroner i inntekt for personer mellom 62 og 67 år som velger å jobbe. På den annen side øker vi trygdeavgiften fra 3 til 5,4 pst. for alle AFP-pensjonister. Det tilsvarer en gjennomsnittlig skatteskjerpelse på ca. 2 500 kroner Disse medlemmer mener at dagens ordning med AFP er for gunstig satt opp mot samfunnets mål om at det skal lønne seg å jobbe. Kombinasjonen av våre tiltak vil bidra til at minst 2 500 personer eller rundt 5 pst. færre er innenfor AFP-ordningen i 2008. En ECON-rapport fra 2007 har tilsvarende konklusjoner og skriver bl.a. følgende:

Disse medlemmer mener det er helt galt å vente med slike tiltak til Pensjonsreformen trer i kraft i 2010. I praksis betyr dette at minst 2 årskull med kompetent arbeidskraft dyttes ut av arbeidslivet når samfunnet trenger de mest.

Modernisering av offentlig sektor

Disse medlemmer vil få ny fart på moderniseringen av offentlig sektor slik at det blant annet kan frigjøres mer arbeidskraft til tjenester innen helse- og omsorgssektoren. I vårt alternative budsjett har vi blant annet foreslått utvidelse av OPS-ordningen for veiutbygging, bedre samordning av innkjøp i helseforetakene og en mulighet til å premiere kommuner som slår seg sammen med infrastrukturtiltak og annet. Disse medlemmer tror videre at bedre styring og organisering kombinert med mer konkurranse i deler av offentlig sektor vil frigjøre ressurser til gode formål som kommer borgere til nytte.

Tiltak som kan sikre nødvendig ­arbeidsinnvandring

Disse medlemmer vil peke på at Norge er avhengig av å tiltrekke oss kompetanse fra andre land.

I 2006 og 2007 bidro arbeidstakere fra andre land med helt nødvendig arbeidskraft i bl.a. bygge- og verftsnæringene og innen flere servicebransjer. Uten denne ekstra tilgjengelige arbeidskraften ville veksten i norsk økonomi stanset opp og renten økt enda mer. De fleste av de som jobber i disse næringene kommer fra EU landene.

Disse medlemmer foreslår å oppheve overgangsreglene som gjelder for arbeidstakere fra de nye EU-landene, inkludert for arbeidstakere fra de siste EU-nykommerne Bulgaria og Romania. I tillegg er det behov for flere tiltak som mer målrettet vil tiltrekke spesiell kompetanse til Norge som næringslivet og spesielt helsesektoren trenger fremover.

Det er ingen selvfølge at den kompetente arbeidskraften søker seg til Norge. Vi betaler relativt lave lønninger for akademikere, spesialister og forskere. Det er viktig å markedsføre Norge for utenlandsk arbeidskraft. Disse medlemmer mener det bør vurderes et bredt omfang av virkemidler for å øke innvandring av kvalifisert arbeidskraft, både fra EU-land, men også fra resten av verden. I dag er det slik at Norge taper denne konkurransen i forhold til land som Canada og Storbritannia, til tross for at Norge årlig kåres til verdens beste land å bo i. I Norge har vi en spesialistkvote for å kunne rekruttere kompetanse fra ikke-EU-land. Denne kvoten er på 5 000 personer og utnyttes ikke fullt ut, men det følger av at kravene til å falle innenfor ordningen er for byråkratiske. Norge er i ferd med å tape den internasjonale konkurransen om kvalifisert arbeidskraft. Dette er urovekkende, særlig i en tid hvor behovet for arbeidskraft i Norge er stort.

En viktig forutsetning for rekruttering av arbeidskraft i utlandet er å overkomme språkbarrierene. Disse medlemmer vil foreslå at det settes i gang flere norskkurs i utlandet. Etter vår vurdering er dette en enkel endring som vil gjøre rekruttering av arbeidskraft lettere. Disse medlemmer vil innføre en mulighet for utenlandske studenter til å kunne arbeide i Norge rett etter endte studier. For at denne arbeidskraften skal være relevant for bedriftene, bør mulig arbeidsperiode være opptil fem år. En slik kompetanse og erfaring vil også være verdifullt for hjemlandet etter endt periode.

Disse medlemmer mener at bedrifter bør kunne forhåndsgodkjennes slik at faglærte/spesialister kan påbegynne arbeidet sitt der, mens UDI saksbehandler søknaden. Det bør innføres et "fast track"-system for forhåndgodkjente bedrifter.

I dagens forskrift er det regulert hvem som kvalifiseres som spesialist for å falle innenfor ordningen. Disse medlemmer mener at det i større grad bør overlates til arbeidsgiverne/bedriften selv å bedømme hvorvidt en arbeidstaker har den rette kompetansen. Det vil fjerne byråkrati og frigjøre ressurser til behandling av mer kompliserte saker.

Disse medlemmer vil fremheve at saksbehandlingstiden og byråkratiet som møter mennesker som vil jobbe i Norge og bedriftene som trenger arbeidskraft er uholdbart. Fra bedrifter meldes det om saksbehandlingstider på opptil 4-5 måneder for arbeidstakerer fra ikke-EU-land. Dette er en klar ulempe for norske bedrifter som er avhengig av utenlandsk kompetanse. Arbeidstillatelse som faglært/spesialist kan gis i opptil tre år, men ikke lenger enn arbeidsforholdets varighet. Fornyelse er en svært byråkratisk prosess, som tar mye tid og gir lange perioder med uavklart situasjon og stress for de det gjelder. Disse medlemmer mener at denne kontrollvirksomheten må kunne forenkles, spesielt for de bedriftene som forhåndgodkjennes.

Disse medlemmer vil vise til at mange av de som får jobb i Norge vil ønske å ha familien med seg. Saksbehandlingstiden for familiesaker er lang. Bedrifter som rekrutterer fra utlandet melder at dette gir økte vanskeligheter ved rekruttering. Å være borte fra familien i flere år i strekk, er belastende for dem det gjelder.

Stadig flere norske bedrifter benytter seg av og har behov for utenlandsk arbeidskraft. Dette gjelder bedrifter som er lokalisert her i Norge, men også i norske bedrifters virksomheter i utlandet. Behovet er ofte stort for at ansatte skal reise mellom Norge og landet hvor arbeidstakeren kommer fra eller det landet virksom­heten er lokalisert. Reisevirksomheten kan være begrunnet i opplæring, oppdrag og møter. Gjeldende visumregler gjør dette vanskelig. Disse medlemmer ønsker at det lages visum med lang varighet, som gir rett til ubegrenset inn- og utreise fra Norge for denne gruppen. Dette må skje innen rammen for våre Schengenforpliktelser. Slike regler vil skape en bedre fleksibilitet for norske bedrifter som er avhengig av spesialister og arbeidstakere fra utenfor EU/EØS området.

Høyres forslag til helhetlig strategi for å øke tilbudet av arbeidskraft:

Det skal lønne seg å arbeide

• 1. Lavere skatt på vanlige lønnsinntekter. 2 500 kroner i økt minstefradrag vil gjøre det mer lønnsomt å arbeide - f.eks. ved å gå fra deltid til heltid.

• 2. Et ekstra jobbfradrag for eldre arbeidstakere som velger å arbeide fremfor å gå av med AFP-pensjon. For alle mellom 62 og 67 år senker Høyre skatten med 6 000 kroner dersom de arbeider fremfor å pensjonere seg.

• 3. Litt mindre gunstig å gå av med AFP som 62-åring ved at trygdeavgiften økes fra 3 til 5,4 pst.

• 4. Fjerne avkortingen i pensjon for alle fra 67 til 70 år som velger å arbeide. Det betyr at de får beholde alderspensjonen ved siden av arbeidsinntekt.

Fra trygd til arbeid

• 1. Innføre en tax-credit-ordning som skal sikre at det alltid lønner seg å være i heldagsjobb fremfor å være trygdet. For en trygdemottager med flere barn kan overgang til arbeid føre til nedgang i levestandard. I en periode bør en som går fra trygd til arbeid kunne beholde barnetillegget. Kombinert med lavere skatt på lave og middels inntekter vil incentivene for arbeid øke.

• 2. Tiltak for å redusere sykefraværet. Innføre en kontroll av sykemeldte etter 6 måneder som foretas av andre enn fastlegen, f.eks. en trygdelege eller spesialist for å vurdere om vedkommende kan komme tilbake i arbeid i egen eller en annen virksomhet.

• 3. Støtte til tiltak på arbeidsplassen for å unngå langtids sykemelding og uføretrygding.

• 4. Green-card ordning for arbeidssøkere med særskilte behov for tilrettelegging på arbeidsplassen.

• 5. 1 000 flere tiltaksplasser for yrkeshemmede.

• 6. Større mulighet til å bruke attføringsmidler tidligere i sykmeldingsperioden.

• 7. Mulighet til å gå ned til 20 pst. uføregrad for å kombinere arbeid med trygd.

• 8. Økt satsing på rehabilitering og opptreningsinstitusjoner.

• 9. Innføre skattefritak for fordelen av arbeidsgivers dekning av behandlingsforsikringer og sykdomsutgifter.

• 10. Tilby gratis barnehagetilbud til personer under Introduksjonsordningen. Dette vil sikre at flere innvandrere lettere kan komme i jobb.

• 11. Arbeidstrening; Stimulere til lavterskeltilbud som "Grønn omsorg/Inn på tunet" for personer med psykiske utfordringer og rusmisbrukere.

• 12. "Snu i døra" - tiltak for å gi unge sosialhjelpsmottakere arbeidstrening.

• 13. Bedre tilbud til voksne som mangler basiskompetanse.

• 14. Seniortiltak for realfagslærere og i politiet.

• 15. Avvikle ventelønnsordningen for nye tilfeller.

Økt arbeidsinnvandring

• 1. Aktiv rekruttering av kompetent arbeidskraft utenfor EØS-området og språkkurs arrangert i hjemlandet.

• 2. Snarest mulig å fjerne overgangsreglene i forhold til arbeidstakere fra EØS-land. Styrke Arbeidstilsynet for å sikre en god oppfølging av handlingsplanen mot sosial dumping.

• 3. Innføre et "fast track"-system hvor bedrifter forhåndsgodkjennes og kan rekruttere utenlandsk faglærte/spesialister og gi dem mulighet til å påbegynne arbeidet sitt, mens UDI saksbehandler søknaden.

• 4. Endre reglene for arbeidstillatelse som faglært/spesialist slik at kravene til kompetanse i større grad bestemmes av arbeidsgiverne.

• 5. Forenkle prosedyrene for forlengelse/fornyelse av arbeidstillatelser

• 6. Vurdere forenkling/endring av regelverket for arbeidsinnvandrere fra ikke-EU-land som ønsker å ha ektefelle/barn med til Norge

• 7. Åpne for nabolandvisum for russiske statsborgere.

• 8. Styrke samordningen mellom UDI, politiet, utestasjonene og likningsmyndighetene for å gjøre saksbehandlingen mer brukervennlig, og sikre en respons- og behandlingsgaranti.

• 9. Utrede muligheten for visum med lang varighet, for arbeidstakere ansatt i bedrifter som er lokaliser både i Norge og i utlandet. Visumet må gi rett til ubegrenset inn- og utreise fra Norge. Dette må skje innenfor rammen av våre Schengenforpliktelser.

Modernisere offentlig sektor

• 1. Redusere veksten i offentlig administrasjon og gi ny fart på moderniseringen av offentlig sektor slik at det blant annet kan frigjøres mer arbeidskraft til tjenester innen helse- og omsorgssektoren.

• 2. Utvide OPS-ordningen for veiutbygging, bedre samordning av innkjøp i helseforetakene, stimulere til kommuner til å slå seg sammen, innføre nøytral moms i staten og modernisere bygge- og eiendomsforvaltningen

• 3. Satse mer på It-løsninger i offentlig sektor for å redusere behovet for byråkrati både hos det offentlige og hos bedriftene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre er redd at Regjeringen undervurderer behovet for arbeidskraft i framtiden. Mange bransjer og sektorer har allerede i dag problemer med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft. Signalene Regjeringen har sendt ut etter regjeringsskiftet høsten 2005 går alle i feil retning: Det blir vanskeligere med midlertidige ansettelser og overtidsjobbing, AFP-ordningen som gjør at det lønner seg å gå tidlig i pensjon videreføres i et uklart omfang, overgangsordningene for arbeidsinnvandring for nye EØS-borgere videreføres og private høyskoler som utdanner arbeidstagere det er stor etterspørsel etter - bl.a. innenfor omsorgssektoren - mister støtte og står i fare for å nedlegges. Disse medlemmer ønsker å gå i motsatt retning gjennom å åpne for økt arbeidsinnvandring til Norge, oppheve eksisterende overgangsordninger, gå imot nye ordninger for nye EU-land og å gi næringslivet bedre rammevilkår bl.a. gjennom de endringene i arbeidsmiljøloven som den forrige regjering foreslo.

Disse medlemmer mener at arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Et av Norges konkurransefortrinn er "rimelig" arbeidskraft med høy utdannelse. Dette må vi utnytte, og derfor må vi legge til rette for at flesteparten av de nye bedriftene som etableres må være innenfor kompetansebasert høyteknologi - gjerne innenfor miljøteknologi.

Disse medlemmer frykter imidlertid at den ekspansive økonomiske politikken - særlig innenfor offentlig sektor - som Regjeringen nå legger opp til, vil medføre svært kostbare lønnsoppgjøre og dermed ytterligere press på rente- og kronekurs.

Komiteens medlem fra Venstre viser videre til Fellesforbundets årsmøte i oktober i år som vedtok å "videreføre det faglig politiske samarbeidet med Arbeiderpartiet" og "gi støtte til det rød/grønne regjeringsalternativet". Det er sikkert hyggelig for Arbeiderpartiet og Regjeringen, men det er åpenbart at Fellesforbundet forventer noe tilbake for en slik støtte - og ikke bare økt fagforeningsfradrag som Regjeringen stadig vekk prioriterer. Dette medlem mener at pengene absolutt kunne og burde vært brukt bedre og annerledes - for eksempel i den interne krigen mellom Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet om hvem som egentlig er for å bekjempe fattigdom. På det samme landsmøtet vedtok Fellesforbundet en rekke uttalelser som det skal bli interessant å følge Regjeringens håndtering av. Spesielt i en situasjon der de fleste bransjer i både offentlig og privat strategi sliter med å få tak i kvalifisert arbeidskraft, vil Fellesforbundet gjøre det enda vanskeligere:

• – Fellesforbundet stiller krav til en minst like god AFP-avtale hvor det bl.a. skal kompenseres for eventuelle framtidige levealderjusteringer og at de spesielle skattefordeler som AFP-pensjonister har i dag skal inngå som en del av statens samlede bidrag til AFP også i framtiden, noe som begge deler må sees på som grunnleggende brutt på intensjonene i pensjonsforliket.

• – Fellesforbundet krever at Regjeringen må bruke retten til å reservere seg mot EUs tjenestedirektiv.

• – og Fellesforbundet er imot arbeidsinnvandring som strategi for å løse arbeidskraftutfordringer i Norge - ja, de hevder sågar at det er "umoralsk om vi i rike Norge skulle ta i bruk en arbeidsmarkedspolitikk som bygger på at vi skal hente arbeidstakere fra andre land for å løse våre utfordringer"

Dette medlem frykter at Fellesforbundets krav bidrar til å forverre arbeidskraftsituasjonen i Norge ytterligere og frykter at Regjeringen velger å imøtekomme enkelte av disse for å vedlikeholde det fagligpolitiske samarbeidet mellom Arbeiderpartiet og Fellesforbundet.

Dette medlem er glad for at de nåværende regjeringspartier og Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti har samlet seg om en felles pensjonsreform som skal være bærekraftig og stå seg over tid. Et av hovedelementene i det nye pensjonssystemet er at det skal være lønnsomt å stå lenger i arbeid. Det er også avgjørende at vi lykkes med å heve den reelle pensjonsalder i årene som kommer, dersom vi skal løse den store arbeidskraftsituasjonen vi står overfor. Dagens AFP-ordning undergraver på sett og vis disse målsetningene, og det er avgjørende at en framtidig AFP-ordning bygger på pensjonsreformens hovedelementer, slik statsministeren ved en rekke anledninger har forsikret Stortinget om. Desto mer overraskende er det at regjeringspartiet Sosialistisk Venstreparti har gått ut med uforbeholden støtte til Fellesforbundets krav til en ny AFP-ordning. Dette medlem mener at det må være en målsetting å redusere antall nye AFP-pensjonister. Derfor foreslår Venstre i sitt alternative budsjett en rekke endringer i skatte- og avgiftsopplegget for AFP-pensjonister og arbeidstakere i aldersgruppen 62-67 år slik at det anslagsvis vil bli 2 000 færre AFP-pensjonister årlig.

Dette medlem foreslår videre at det allerede nå tas nødvendige skritt for å bidra til at de som ønsker det, kan arbeide lenger uten å bli straffet økonomisk. Dette medlem støtter derfor Regjeringens forslag om å fjerne trygdeavkortningen for arbeidsinntekt for personer som er 67 år, men ser ingen god grunn til at dette ikke også skal gjelde for de som er 68 og 69 år.

Dette medlem viser for øvrig til merknader som beskriver Venstres alternative statsbudsjett, pkt. 2.1.2 og merknader knyttet til tiltak for å få flere eldre til å stå lenger i arbeid, pkt. 3.2.7.2.5 i denne innstilling.

2.7 Tiltak for å bedre bruken av ressursane i ­samfunnet

2.7.1 Samandrag frå St.meld. nr. 1 (2007-2008)

Full sysselsetting og god vekst i økonomien krever at våre ressurser tas i bruk fullt ut og anvendes best mulig. Både NAV-reformen og pensjonsreformen har som siktemål å få flere personer til å stå i arbeid. I tillegg til å sikre at flest mulig får delta i arbeidslivet må det legges til rette for at det skapes nye arbeidsplasser med høy produktivitet og god lønnsomhet. Evne til å utvikle nye produkter, til å få innpass på nye markeder og til å ta i bruk ny teknologi og nye organisasjonsformer er avgjørende for at ressursene skal bli brukt der de kaster mest av seg. For å sikre høy avkastning og høye inntekter til fellesskapet, må naturressurser som olje, gass og vannkraft utnyttes mest mulig effektivt innenfor rammene for en forsvarlig forvaltning. Regjeringen legger særlig vekt på:

• – En effektiv offentlig sektor. Regjeringen vil i høst legge fram sin strategi for fornying av offentlig sektor. Fornyingsstrategien omfatter velferds- og forvaltningstjenester rettet mot innbyggerne, en handlingsplan for IKT for næringslivet og forenk­lingstiltak som kan bidra til økt verdiskaping. Regjeringen vil skape en mer åpen og tilgjengelig forvaltning og mer og bedre velferd innenfor gitte budsjettrammer - særlig for de som trenger det mest. En god og effektiv offentlig forvaltning er også en viktig premiss for økonomisk vekst.

• – Effektiv ressursbruk gjennom virksom konkurranse i den delen av økonomien som er egnet for markedsbaserte løsninger. Konkurranseloven er myndighetenes viktigste virkemiddel for å hindre konkurransebegrensende avtaler mellom foretak eller at et dominerende foretak misbruker sin markedsmakt. I noen produktmarkeder er det nødvendig med særskilt regulering utover konkurranseloven for å sikre effektiv ressursbruk eller for å ivareta ulike samfunnshensyn, bl.a. knyttet til utnytting av naturressurser og tilgang til nettverksbaserte tjenester (kraftnett, elektronisk kommunikasjon, jernbane mv.).

• – Økt produktivitet legger grunnlag for økonomisk vekst og økt velferd. Innovasjon favner over flere av de prosessene som bidrar til produktivitetsvekst, bl.a. introduksjon av ny teknologi, anvendelse av forskningsresultater og endringer i organiseringen av næringsliv og offentlig sektor. Regjeringen vil i 2008 legge fram en stortingsmelding om innovasjonspolitikken.

Tiltak for å bedre bruken av samfunnets ressurser i produktmarkedene og i offentlig sektor er nærmere omtalt i kapittel 6 i meldingen.

2.7.2 Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er svært skuffet over Regjeringens strategi for fornying av offentlig sektor. Disse medlemmer viser til at Regjeringen ikke har vært i stand til å tallfeste eller konkretisere sine målsettinger, og isteden bruker nesten 30 sider på formuleringer som at "offentlig sektor skal gå foran", "Norge skal være et foregangsland" og at det "i sterkere grad legges til rette for" ulike ting. Disse medlemmer vil videre påpeke at Regjeringen i 2008 vil bruke 20 mill. kroner på forsøk med redusert arbeidstid i Fornyingsdepartementet, og mener at dette sier en god del om Regjeringens manglende satsning på modernisering av offentlig sektor. Disse medlemmer vil videre vise til at vingeklipping av Konkurransetilsynet er den eneste saken fornyingsministeren har markert seg på i det offentlige rom, og at det derfor fremstår som noe paradoksalt at Regjeringen her trekker frem konkurranseloven.

Disse medlemmer ønsker å etablere en ny forvaltningsstruktur med bare to folkevalgte nivåer - stat og kommune. Etter at helseregionene kom i 1999, har ikke fylkene hatt noen oppgaver som kan rettferdiggjøre dette mellomnivået, og det har derfor vært stor debatt om fylkenes fremtid. Fylkeskommunenes styrke etter 2002 har vært som eier og driver av videregående opplæring, og det er etter disse medlemmers mening ikke en oppgave som er tilstrekkelig til å opprettholde et direkte folkevalgt mellomnivå. Disse medlemmer viser til at nedleggelsen av et helt forvaltningsnivå vil føre til betydelige besparelser.

Disse medlemmer mener at dagens ordning hvor kommunale vedtak gang på gang overprøves av byråkrater hos fylkesmannen, på sikt må erstattes av en forvaltningsdomstol som kun vurderer lovligheten av kommunens vedtak, og at fylkesmannens innsigelsesrett og skjønn på kort sikt bør begrenses til legalitetskontroll. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet gjentatte ganger har fremmet forslag om å etablere forvaltningsdomstoler i Norge, bl.a. i Dokument nr. 8:90 (2003-2004) og Dokument nr. 8:58 (2005-2006). Det kommer stadig signaler om at fylkesmennene i økende grad overprøver det kommunale skjønnet, selv om kommunens fortolkning er i samsvar med gjeldende nasjonale retningslinjer og er fundamentert på lokalpolitisk skjønnsanvendelse. Det er dermed slik at ansatte hos fylkesmennene opptrer som politiske aktører uten at de er folkevalgte i enkelte saker. Dette er uakseptabelt i et demokratisk land. Disse medlemmer viser til at når fylkesmannens rolle begrenses til legalitetskontroll i påvente av opprettelsen av en forvaltningsdomstol, betyr dette at behovet for arbeidskraft og andre ressurser vil bli betydelig redusert.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at moderniseringsarbeidet i statlig sektor mer eller mindre har stoppet opp under den sittende regjeringen. Dette fører til unødvendig sløsing med statens ressurser og til at arbeidskaften blir brukt feil. Disse medlemmer har fremmet en rekke forslag for å forbedre dette arbeidet. Vårt alternative opplegg ville derfor ikke bare hatt en positiv effekt i 2008, men Disse medlemmer fremmer en rekke forslag som ville ha gitt en nødvendig utvikling i de kommende årene. Disse medlemmer mener at i den økonomiske situasjonen landet er i og situasjonen på arbeidsmarkedet tilsier at nasjonen nå har en historisk mulighet til å gjennomføre helt nødvendige omstillinger og moderniseringer i offentlig sektor. Disse medlemmer viser til at flere av våre forslag vil ha stor betydning og effekt over lang tid. I den sammenheng vil disse medlemmer trekke frem forslaget om å starte arbeidet med å forberede en avvikling av fylkeskommunene, innføre en belønningsordning på 150 mill. kroner til kommuner som ønsker å slå seg sammen, rasjonalisere de regionale helseforetakene og overføre makt og ressurser til sykehusene lokalt, forslag om bedre bygge- og eiendomsforvaltning i staten, forslag om å lette arbeidsinnvandringen, samt forslag om nøytral moms i staten og gjennopptaking av arbeidet med regjeringen Bondevik IIs plan for modernisering av offentlig sektor.

2.8 Arbeidet med bærekraftig utvikling

2.8.1 Samandrag frå St.meld. nr. 1 (2007-2008)

Vedvarende fattigdom i mange utviklingsland og økende press på jordens økosystemer er de største utfordringene for en bærekraftig utvikling. De rikeste delene av jordens befolkning belaster miljøet og ressursene så sterkt at andre ikke har rom for velstandsvekst uten at miljøets terskelverdier overskrides. Klimaendringer, overbeskatning av naturressurser og tap av biologisk mangfold er synlige tegn på belastningen på miljøet. Miljø- og fattigdomsutfordringene krever endringer i produksjons- og forbruksmønstre, slik at miljøbelastningen fra økonomisk aktivitet reduseres. I 1987 beskrev Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (Brundtland-kommisjonen) en bærekraftig utvikling som følger: "En bærekraftig utvikling skal ivareta den nåværende generasjons behov uten å ødelegge mulighetene til kommende generasjoner til å tilfredsstille sine behov."

I meldingen legger Regjeringen fram en oppdatert nasjonal strategi for bærekraftig utvikling. Strategien analyserer utfordringer i arbeidet for en slik utvikling, gir en samlet oversikt over Regjeringens prinsipper og mål på området og tar opp rollen ulike aktører kan ha i dette arbeidet.

I tillegg til de temaområdene som så langt er blitt vektlagt i arbeidet med bærekraftig utvikling, løfter Regjeringen fram betydningen av den nordiske modellen. Den nordiske modellen legger til rette for lav arbeidsledighet og små inntektsforskjeller og gir samfunnet omstillingsevne i møte med nye utfordringer, også de som er knyttet til miljø og globalisering.

Norske institusjoner og organisasjoner har bidratt til prosessen med å oppdatere bærekraftstrategien, sist gjennom en offentlig høring av utkast til strategi sommeren 2007. Norske organisasjoner rettet bl.a. oppmerksomhet mot klimapolitikk, biologisk mangfold, internasjonal fattigdom og det offentliges egen rolle i arbeidet med bærekraftig utvikling. Regjeringen har også fått synspunkter fra en gruppe med eksperter fra Sverige og Uganda som i kontakt med svenske myndigheter ble etablert for å evaluere arbeidet og gi råd til norske myndigheter. Mange av innspillene fra evalueringsgruppen og norske organisasjoner følges opp i strategien.

Klimaspørsmålet og fattigdomsbekjempelse står sentralt i arbeidet framover. Regjeringen vil bidra til at det inngås en ambisiøs internasjonal klimaavtale. Med støtte i kvotesystemet og bruk av miljøavgifter vil Regjeringen overoppfylle Norges forpliktelser under Kyotoavtalen. I tråd med dette foreslår Regjeringen at det bevilges 500 mill. kroner til kjøp av klimakvoter i 2008 og i tillegg gis en fullmakt om kjøp av kvoter ut over dette for inntil 3,6 mrd. kroner. Prosjektene for CO2-håndtering på Kårstø og Mongstad, som foreslås støttet med 935 mill. kroner i budsjettet for 2008, er også et viktig skritt i bærekraftig retning.

Regjeringens budsjettforslag bringer bevilgningene til utviklingsbistand opp i 0,98 pst. av Norges brutto nasjonalinntekt, samtidig som det foreslår bedre handelsvilkår for fattige land ved at 14 nye land får samme tollfrie adgang til det norske markedet som de minst utviklede landene (MUL). Regjeringen er opptatt av at offentlig sektor må gå foran i arbeidet for en bærekraftig utvikling og har utviklet en handlingsplan for miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser. Et nytt direktorat under Fornyings og administrasjonsdepartementet vil som en av sine oppgaver følge opp denne handlingsplanen. Regjeringen vil også nedsette et ekspertutvalg som skal utrede nærmere hvordan hensynet til bærekraftig utvikling kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser.

I Norge er det et tett og godt samarbeid mellom myndighetene og organisasjonene. Samarbeidet vil bli videreutviklet gjennom en ny møteplass der det legges særlig vekt på aktørenes rolle og ansvar i oppfølging av bærekraftsstrategien.

Norges strategi for bærekraftig utvikling presenteres i kapittel 7 i meldingen.

2.8.2 Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at en fri og åpen verdenshandel med frie, åpne økonomier hvor grunnleggende menneskerettigheter blir respektert, er en av de viktigste forklaringene på teknologiske fremskritt og fattigdomsreduksjon.

Disse medlemmer viser til rapporten "Global Inequality Fades as the Global Economy Grows" av professor Xavier Sala-i-Martin ved Columbia University, som fremholder at fattigdomsraten målt ved mindre enn 1 USD pr. dag, falt fra 15,4 pst. av verdens befolkning i 1970 til 5,7 pst. av verdens befolkning i 2000. Dette viser at globaliseringsmotstanderne tar feil, at globaliseringen ikke er et null-sum spill og at det blir stadig mindre inntektsforskjeller i verden.

Disse medlemmer uttrykker bekymring overfor Regjeringens vektlegging av bistand som et utviklingspolitisk virkemiddel. Disse medlemmer mener president Aboulaye Wade i Senegal har rett når han uttaler at han har "aldri sett et land utvikle seg selv gjennom bistand eller kreditt". Disse medlemmer viser til rapporten RealAid2 utgitt av organisasjonen ActionAid International i juli 2006 som betegner halvparten av bistandsmidlene som blir gitt som såkalt "fantombistand" - bistand som forsvinner og aldri når de fattige. Disse medlemmer viser til en studie i regi av professor Peter Boone ved London School of Economics som har sett på bistand til 97 land over en 20-årsperiode uten å kunne finne noe samsvar mellom bistand og fattigdomsbekjempelse. Disse medlemmer vil i så måte også understreke konklusjonene i artikkelen "Aid Dependence and the Quality of Governance: Cross-country Empirical Tests" av verdensbankforskeren Stephen Knack, som slår fast at bistand tenderer til å forringe kvaliteten på et lands styresett når dette måles som byråkrati, korrupsjon og rettssikkerhet.

Disse medlemmer mener at en bærekraftig utvik­lingspolitikk må bygge på prinsippet om at utvik­lingslandene i fremtiden skal kunne klare seg uten bistand. Disse medlemmer viser til forsker Ivar Gaasland ved Samfunns- og næringslivsforskning som påpeker at en familie på 4 personer kan spare 6 400 kroner i året dersom Norge fjerner all toll på importert mat. Disse medlemmer viser samtidig til en redegjørelse for FNs Generalforsamling 30. oktober 2006 av Gary Clyde Hufbauer fra Peterson Institute for International Economics, som fremhever at 400 millioner mennesker i Afrika, Asia og Latin-Amerika vil hindres i å løftes ut av fattigdommen dersom Doha-runden ikke lykkes. Disse medlemmer mener dette bekrefter at frihandel er en "vinn-vinn"-situasjon både for norske forbrukere og borgere i utviklingslandene.

Disse medlemmer viser til konseptet virtuelt vann som refererer til det volum vann som behøves for å produsere en bestemt vare eller tjeneste. Disse medlemmer vil i så måte peke på artikkelen "Beyond the Watershed: Avoiding the Dangers of Hydro-Centricity and informing Water Policy" av professor Tony Allan ved School of Oriental and African Studies, om hvordan handel med virtuelt vann i form av landbruksprodukter har avhjulpet vann- og matkriser og bidratt til bærekraftig utvikling i flere land i Midtøsten og Nord-Afrika.

Disse medlemmer understreker at et av de viktigste momentene for å få utviklingsland ut av fattigdommen på, er økt energitilgang. 1,6 milliard mennesker er i dag uten tilgang på elektrisitet i hjemmene sine. Antagelig vil verdens energibehov dobles de neste tiårene. Dette viser viktigheten av å se det økte energibehovet i sammenheng med klimautfordringen. Disse medlemmer vil advare mot et ensidig fokus på energisparetiltak for å innfri klimamål, særlig sett i sammenheng med fattigdomsbekjempelse.

Disse medlemmer ser positivt på kvotekjøp som mekanisme for å innfri Kyotoforpliktelsene. Spesielt er såkalte CDM-prosjekter viktige som bidrag til miljøtiltak og økt energiproduksjon i fattige land og dermed til økt levestandard.

Disse medlemmer er positive til arbeidet mot en ny internasjonal klimaavtale, men vil understreke viktigheten av at denne blant annet må legge stor vekt på teknologiutvikling, for å sikre en bærekraftig utvikling når det gjelder energiproduksjon. Det er også viktig å sikre at en pålegger flere land utslippsrestriksjoner, slik at man unngår at industrien kan flytte sin virksomhet til land utenfor "kyoto-systemet" mens verdens CO2-utslipp opprettholdes.

Disse medlemmer viser til artikkelen "Why Greens Should Love Trade" i det anerkjente tidsskriftet The Economist som fremholder at frihandel bidrar til at jordens ressurser anvendes så effektivt som mulig ettersom varer og tjenester produseres der hvor forutsetningene er best, og bidrar til mindre kostnader og skade på miljøet.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2008, hvor det foreslås fullt tollfritak på alle varer fra utviklingsland.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre tar orienteringen til etterretning, men viser til at det var den forrige regjering som først fremmet en nasjonal strategi for en bærekraftig utvikling og som startet prosessen med å lage en oppdatert strategi jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006). Disse medlemmer viser også til at det var den forrige regjering som gav dette arbeidet høy prioritet ved å legge ledelsen og ansvaret for strategien til finansministeren, og at strategien ble utviklet i nært samarbeid med en rekke interesseorganisasjoner.

Disse medlemmer er av den oppfatning at de viktigste skrittene mot en mer bærekraftig utvikling står og faller med om Stortinget denne sesjonen klarer å bli enige om en mer omfattende og forpliktende klimamelding enn den Regjeringen har lagt fram. Disse medlemmer er derfor glad for at saksordføreren fra Sosialistisk Venstreparti gjennom mediene hilser velkommen kravene fra Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti til forbedringer i Regjeringens opplegg. Denne innrømmelsen fra saksordføreren viser imidlertid med all tydelighet at det Regjeringen har lagt fram, ikke på langt nær er godt nok.

Komiteens medlem fra Venstre viser for øvrig til merknader som beskriver Venstres alternative statsbudsjett, bl.a. miljøsatsing med om lag 1,75 mrd. kroner ut over Regjeringens forslag, under punkt 2.1.2 og under rammeområdene 12, 13 og 17 i denne innstilling.

3. Statsbudsjettet for 2008

3.1 Hovedtrekk i forslaget til statsbudsjettet

3.1.1 Samandrag frå St.meld. nr. 1 (2007-2008) og St.prp. nr. 1 (2007-2008) Gul bok

Regjeringens politikk bygger på rettferdighet og fellesskap. De offentlige velferdsordningene skal fornyes og utvikles, og Regjeringen vil bidra til et arbeidsliv der alle kan delta. Det offentliges ansvar og rolle innen de sentrale velferdsoppgavene som helse, omsorg og utdanning skal styrkes. Med en sterk og bærekraftig økonomisk utvikling skal miljøoppgavene løses og de økonomiske forskjellene reduseres. Disse formålene følges aktivt opp i budsjettforslaget for 2008.

Helse- og omsorgsformål

Et godt helse- og omsorgstilbud er viktig for å sikre den enkeltes levekår og muligheter til livsutfoldelse. Regjeringens budsjettforslag innebærer en betydelig satsing på helse- og omsorgssektoren. Samlet foreslår Regjeringen en realvekst i bevilgningene til helseforetakene med knapt 3,5 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2007. Dette legger til rette for en generell vekst i pasientbehandlingen på 1 1/2 pst. fra 2007 til 2008 og gir samtidig helseforetakene større rom for å vedlikeholde og gjenanskaffe bygninger og utstyr. Det foreslås en reell vekst i bevilgningene til psykiatri på 940 mill. kroner for å fullføre opptrappingsplanen for psykisk helse i 2008. Politikken på rusfeltet skal redusere de negative konsekvensene av rusmiddelmisbruk for enkeltpersoner og for samfunnet. Bevilgningen til rusfeltet foreslås økt reelt med 100 mill. kroner i 2008. For å følge opp Omsorgsplan 2015 foreslår Regjeringen et nytt investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger med heldøgns omsorgstjeneste. Regjeringens målsetting er at det skal gis investeringstilskudd til 12 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger i perioden 2008-2015, med en anslått samlet ramme over statsbudsjettet på 6 mrd. kroner fram til 2015. Siden Regjeringen overtok har det vært en sterk vekst i antall årsverk i pleie- og omsorgssektoren. Kommuneopplegget legger til rette for fortsatt vekst i 2008, og målsettingen om 10 000 nye årsverk innen 2009 er godt innen rekkevidde.

Barnehager

Regjeringens mål er full barnehagedekning, med høy kvalitet og til lav pris. I budsjettet for 2008 foreslås det i tråd med dette en reell økning i de øremerkede bevilgningene til barnehager under Kunnskapsdepartementets budsjett på om lag 2,7 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2007. Det legges med dette til rette for utbygging av flere nye barnehageplasser slik at full barnehagedekning nås i løpet av 2008. Nominell videreføring av maksimalprisen for foreldrebetalingen innebærer at prisen reelt sett reduseres med om lag 100 kroner pr. måned. Foreldrenes økonomiske belastning reduseres også ved at tillegget i foreldrefradraget for pass og stell av barn økes fra 5 000 kroner til 15 000 kroner for hvert barn ut over det første.

Natur-, energi- og miljøsatsing

I statsbudsjettet for 2008 foreslår Regjeringen en bred satsing på miljø- og energitiltak. Regjeringens miljøsatsing er synlig på de fleste departementers budsjetter. De samlede miljøbevilgningene i budsjettforslaget anslås til 24,6 mrd. kroner, som er en økning på 2,2 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2007. I 2008 vil Regjeringen prioritere klima- og energi­forskning, sektorvise klimahandlingsplaner, miljørettet bistand, CO2-håndtering på Kårstø og Mongstad, energi­omlegging og energieffektivisering, fornybar energi, kjøp av klimakvoter og økologisk landbruk. I tillegg bidrar flere av de foreslåtte endringene i avgiftssystemet, herunder endringene i bilavgiftene til å fremme en mer miljøvennlig atferd.

Tiltak mot fattigdom og for å få flere i arbeid

Det viktigste tiltaket mot fattigdom er å legge til rette for at flest mulig får jobb med en inntekt de kan leve av. Det samlede nivået for arbeidsmarkedstiltak opprettholdes på om lag 40 000 tiltaksplasser i 2008. Siden ledigheten er vesentlig redusert og antall yrkeshemmede også viser en tydelig nedgang, gir dette rom for en markert styrking av innsatsen overfor personer som har problemer med å komme i arbeid. Tiltak for yrkeshemmede, langtidsledige, ungdom og innvandrere skal prioriteres. Samtidig foreslås det å bevilge vel 250 mill. kroner til det nye kvalifiseringsprogrammet for personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne som etableres høsten 2007. Regjeringen foreslår også en rekke andre tiltak mot fattigdom, herunder økte bevilgninger til tiltak for barn og ungdom som er rammet av fattigdom og levekårsproblemer, tiltak for de tyngste rusmiddelmisbrukerne og midler til å styrke voksnes rett til videregående opplæring. Samlet sett innebærer Regjeringens forslag til nye tiltak og styrking av eksisterende tiltak i 2008-budsjettet økte utgifter på til sammen 336 mill. kroner. Også tiltak på andre politikkområder, som integrering av innvandrere og psykiatrisatsingen, kan ses i sammenheng med det målrettede arbeidet mot fattigdom.

Kunnskapsløftet - reformen i ­grunnopplæringen

Bedre kvalitet i skolen er et prioritert område for Regjeringen. I tråd med dette foreslås det å styrke undervisningen i barneskolen med i alt 5 uketimer på 1.-4. trinn fra høsten 2008. Ordningen med gratis frukt og grønt, som innføres fra høsten 2007, videreføres, og utgiftene i 2008 utgjør om lag 0,2 mrd. kroner. I 2008 utvides ordningen med gratis læremidler i videregående opplæring til også å omfatte videregående trinn 3. Bevilgningene til Kunnskapsløftet på om lag 1 mrd. kroner, videreføres.

Forskning og utvikling

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til forsk­ning og utvikling med om lag 1,2 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2007. Det tilsvarer en realvekst i FoU-bevilgningene over statsbudsjettet på om lag 3 prosent. I tillegg foreslår Regjeringen å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 6 mrd. kroner til 66 mrd. kroner. Dette anslås å øke fondets avkastning i 2009 med om lag 300 mill. kroner.

Internasjonal bistand

Regjeringens forslag innebærer at bevilgningene til internasjonal bistand økes med vel 1,5 mrd. kroner fra saldert budsjett 2007. Bistandsbevilgningene vil med det utgjøre om lag 22,3 mrd. kroner i 2008, tilsvarende 0,98 pst. av anslått brutto nasjonalinntekt (BNI), mot 0,97 pst. i saldert budsjett 2007. Regjeringen prioriterer tiltak som fremmer fred og stabilitet, legger grunnlag for økonomisk utvikling, håndterer utfordringer knyttet til miljø, klima, migrasjon og helse, samt fremmer investering og handel.

Tiltak i nordområdene

Nordområdene er Regjeringens viktigste strategiske satsingsområde. I 2008-budsjettet foreslås det økte bevilgninger til blant annet prosjektsamarbeidet med Russland, forskning, miljø, petroleumskartlegging og urfolkstiltak. Satsingen i nord omfatter tiltak i de tre nordnorske fylkene, på Svalbard, i havområdene og økt samarbeid med andre land i regionen. Den særskilte satsingen på nordområdetiltak øker med nesten 200 mill. kroner fra saldert budsjett 2007.

Innvandring og inkludering

Regjeringen foreslår en betydelig styrking av utlendingsforvaltningen og økte ressurser til tiltak for ­integrering av innvandrere. For å sikre god kvalitet i saksbehandlingen og redusere antall ubehandlede saker foreslår Regjeringen å øke bevilgningene til Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda. Inn­føringen av et elektronisk saksbehandlingssystem i utlendingsforvaltningen, som ble påbegynt i 2007 og videreføres med økte bevilgninger i 2008, vil på sikt kunne gi betydelige effektiviseringsgevinster. Handlingsplanen for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen, som ble lagt fram høsten 2007, følges opp med nye tiltak i 2008-budsjettet. De nye tiltakene omfatter bl.a. styrking av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og nye tiltak mot tvangsekteskap.

Oppfølging av Kulturløftet

Kunst, kultur, idrett og frivillighet er viktig for menneskers livskvalitet, fellesskap og utvikling. Regjeringen foreslår en bevilgningsøkning på vel 0,5 mrd. kroner fra saldert budsjett 2007 til oppfølging av Kulturløftet. Målet er at 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål innen 2014. Budsjettforslaget for 2008 er i rute for å nå dette målet.

Justissektoren

I 2008-budsjettet foreslår Regjeringen tiltak for å styrke kriminalomsorgen, politiet, redningstjenesten og kriminalofres rettigheter. Bevilgningene til kriminalomsorgen økes for å videreføre de kapasitetsutvidelsene som er blitt vedtatt i inneværende år, og for å etablere ytterligere nye plasser i 2008. Driftsbevilgningene til politiet økes, og det legges til rette for å utvide bruken av DNA-analyse i straffesaker. Beredskapen i redningstjenesten skal bedres. Det foreslås om lag 160 mill. kroner til vedlikehold av eksisterende redningshelikoptre, til anskaffelsesprosessen for nye redningshelikoptre og til etablering av døgnkontinuering tilstedevakt med lege ved redningshelikopterbasene ved Rygge og Ørland. I tillegg etableres det en ny redningshelikopterbase i Florø drevet av Forsvaret. Rettighetene og hjelpetilbudet til kriminalitetsofre skal bli bedre, bl.a. gjennom endringer i voldsoffererstatningsloven.

Næringsutvikling og tiltak i distriktene

Regjeringen legger til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet og prioriterer derfor tiltak til samferdselsformål, næringsutvikling og tiltak i distriktene. Bevilgningene til infrastrukturen for vei og jernbane økes ytterligere fra det høye nivået i 2007-budsjettet. Forslaget innebærer at måltallet for både vei- og jernbanebevilgninger i Nasjonal transportplan mer enn oppfylles for to år av planperioden 2006-2009. Overoppfyllingen i 2007 og 2008 innebærer at om lag 200 mill. kroner av etterslepet fra 2006 er dekket. For å følge opp planrammene i Nasjonal transportplan foreslås det også å øke utgiftene til fiskerihavner og farleder med 105 mill. kroner fra saldert budsjett 2007. Forslaget innebærer at en del av etterslepet fra 2006 og 2007 er dekket. Regjeringen lanserer en egen maritim strategi med forslag om økte bevilgninger på til sammen 100 mill. kroner over flere departementers budsjetter. Det foreslås også økte bevilgninger til næringsutvikling, innovasjon og internasjonalisering i regi av Innovasjon Norge. Videre foreslås det å etablere et nytt statlig investeringsfond med en kapital på 2,2 mrd. kroner, hvorav 0,5 mrd. kroner forbeholdes marint næringsliv. Fondet skal særlig investere i nye bedrifter som er i en tidlig vekstfase. Fondet skal prioritere områdene miljø, energi, reiseliv, marin og maritim sektor, med særlig vekt på klima- og miljøprosjekter. Jordbruksavtalen for 2008 gir en betydelig inntektsøkning til jordbruket. Bevilgningene til de særskilte distrikts- og regionalpolitiske tiltakene på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett foreslås økt med 115 mill. kroner fra saldert budsjett 2007.

Regjeringens hovedprioriteringer på utgiftssiden er nærmere omtalt i Gul bok.

3.1.2 Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteen viser til avsnitt 2.1 og 2.2 over når det gjeld det finanspolitiske opplegget for 2007. Komiteen viser vidare til at Stortinget vedtok fordelinga av statsbudsjettet på rammeområde 18. oktober 2007, jf. Innst. S. nr. 2 (2007-2008).

Komiteen viser til at det er fremma i alt 7 tilleggsproposisjonar til St.prp. nr. 1 (2007-2008) etter at denne blei lagt fram. I møte i Stortinget 13. november 2007 blei forslaga under dei enkelte kapitla vedtekne fordelt på rammeområde og sendt komiteen i samsvar med vedtak i Stortinget om fordeling til komiteane ved behandlinga av Innst. S. nr. 2 (2007-2008), jf. vedlegg 1.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre bygger den økonomiske politikken på målene om arbeid til alle, en rettferdig fordeling og en bærekraftig utvikling. Disse medlemmer understreker imidlertid at et sterkt og konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for å nå disse målene. Den økonomiske politikken må derfor legge vekt på å fremme verdiskaping og produktivitet i både offentlig og privat sektor. Dette synes det som om Regjeringen helt har glemt. Det faktum at en satsing på norsk næringsliv må være en hovedpilar i den økonomiske politikken er helt borte i Regjeringens analyser av den økonomiske politikken. Dette føyer seg inn i et større bilde av en regjering som er lite opptatt av næringslivet og som i løpet av sin virketid har fremmet en rekke direkte næringsfiendtlige forslag - spesielt overfor de små bedriftene og selvstendig næringsdrivende.

Disse medlemmer viser til at veksten i økonomien nå er stor, at sysselsettingsveksten er rekordhøy og at arbeidsledigheten stuper. Dette skal flere ha æren for, ikke minst den forrige regjeringens bevisste økonomiske politikk. Denne politikken er den rette for å bringe landet videre, og for disse medlemmer er det viktig å legge vekt på gode rammevilkår for norsk næringsliv gjennom videreføring og gjennomføring av skattereformen, satsing på innovasjon og forskning, en god skole og utdanningspolitikk og en aktiv miljøpolitikk hvor næringsutvikling og miljøvennlig atferd gjensidig er avhengig av hverandre og blir et konkurransefortrinn for Norge.

Disse medlemmer viser til at sjelden har grunnlaget for å gjennomføre viktige og riktige endringer av norsk politikk vært bedre enn nå. Gjennom den forrige regjerings møysommelige og langsiktige arbeid er ressursene nå på plass til å gjennomføre en ny og framtidsrettet politikk dersom viljen er til stede. Det ser vi dessverre få eller ingen spor av i forslaget til statsbudsjett for 2008. Den aktive næringspolitikken er helt glemt, det samme er satsing på framtiden - på skole og utdanning og forskning og på en ny giv i miljøpolitikken.

Av hensynet til gode offentlige velferdsordninger på lengre sikt er det også viktig at pensjonsreformen gjennomføres på en god måte og i tråd med intensjonene i pensjonsforliket våren 2007, også når det gjelder en framtidig tidligpensjonsordning til erstatning for dagens AFP.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett innebærer i korte trekk kraftige reduksjoner i skatter og avgifter, styrking av kjerneområdene, samferdsel, helse, justis og forsvar og reduksjon av offentlige utgifter til ikke-prioriterte områder.

Disse medlemmer har foreslått store bruttokutt over statsbudsjettet. Etter noe omfordeling resulterer dette i et nettokutt på 14,8 mrd. kroner.

Disse medlemmer foreslår en overføring til Statens pensjonsfond - Utland på 329 mrd. kroner. Dette er 14,9 mrd. kroner lavere enn i Regjeringens opplegg, og i beløpet inngår 7,5 mrd. kroner som er ført på et utenlandsbudsjett som vi forutsetter ikke har innvirkning på norsk innenlandsøkonomi.

Disse medlemmer anser investeringer i realkapital og skatte- og avgiftsreduksjoner som viktige bidrag til bedret vekst i BNP på kort og lang sikt. Samlet sett øker disse medlemmer investeringer i real- og finanskapital, og vi gir skatte- og avgiftslettelser på til sammen 21,4 mrd. kroner.

For komiteens medlem fra Venstre er det viktig å satse på en fremtidsrettet næringspolitikk, småbedrifter, miljøvennlig samferdsel, skole, utdanning og forskning og en målrettet politikk som hjelper dem som trenger det mest. Dette medlem viser i så måte til sine respektive merknader og forslag under de ulike rammeområder hvor det samlet foretas omprioriteringer for om lag 12 mrd. kroner med om lag like deler på skatte- og avgiftsopplegget og endringer av budsjettets utgifts- og inntektsside.

Dette medlem mener at det er avgjørende at store deler av den økonomiske veksten brukes på å videreut­vikle det norske velferdssamfunnet. I en global verden med store muligheter, men også krevende konkurranse, er det viktig at noe av den økonomiske veksten også brukes på å styrke rammevilkårene for norsk næringsliv, slik at konkurranseevnen til norske bedrifter og arbeidsplasser sikres. Sterke og konkurransedyktige norske bedrifter og arbeidsplasser er en forutsetning for å opprettholde og styrke offentlig og privat velferd på sikt. Satsing på en god skole, FoU og innovasjon er også grunnleggende for å sikre konkurranseevnen og velferden på sikt.

3.2 Gjennomgang av forslaget til statsbudsjettet for 2008 etter den vedtekne inndelinga i rammeområde

3.2.1 Rammeområde 1 (Statsforvaltning)

3.2.1.1 Samandrag

3.2.1.2 Merknader frå komiteen

3.2.1.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.2.1.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 1 settes til kr 13 681 174 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 271 600 000.

Disse medlemmer viser til disse medlemmers merknader i punkt 3.2.6 hvor alle saker under kommunal- og forvaltningskomiteens ansvarsområde er kommentert samlet, og til disse medlemmers merknader i punkt 2.7.2 vedrørende fornyelse av offentlig sektor.

3.2.1.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 13 036 074 000 på rammeområde 1, som er kr 916 700 000 mindre enn det som følger av Regjeringens forslag. Disse medlemmer vil begrense fylkesmannens oppgaver. Disse medlemmer vil at fylkesmennene skal konsentrere sin virksomhet om lovlighetskontroll, tilsyn og beredskapsarbeid. Det er bygget opp 6 nasjonale statlige tilsyn og direktorat som ivaretar de fleste av fylkesmennenes tradisjonelle rådgivings- og rettledningsoppgaver ovenfor lokale myndigheter. Det er i dag er for mye dobbeltarbeid mellom statlige direktorat, fylkesmannsembetene, fylkeskommunene og kommunene. En kombinasjon av reduksjon av oppgaver og bedre utnyttelse av ressursene gir grunnlag for å redusere bevilgningene.

3.2.1.2.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti finner grunnlag for å redusere bevilgningen til investeringer i nye statlige bygg i regi av Statsbygg med 50 mill. kroner, samt å utsette byggeprosjektet utviding av Regjeringskvartalet og Regjeringens representasjonsanlegg med redusering i bevilgingen på 75 mill. kroner. Dette medlem foreslår å redusere tilskuddet til Statens pensjonskasse med 61 mill. kroner som følge av lavere AFP-tilbøyelighet med Kristelig Folkepartis alternative skatte- og avgiftsopplegg.

Dette medlem fremmer forslag om å sette sum netto rammeområde til 13 776,77 mill. kroner, som er en reduksjon med 176 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

3.2.1.2.5 Merknader frå medlemene i komiteen frå Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 13 530 774 000 under rammeområde 1, som er 422,0 mill. kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem mener at det offentlige er helt avhengig av verdiskapingen i det private næringsliv. Like klart er det at næringslivet er avhengig av en velfungerende offentlig sektor. For eksempel er gode skoler nødvendig for at norske bedrifter skal kunne hevde seg i kunnskapsindustrien, og et godt barnehagetilbud er viktig for deltagelsen i yrkeslivet. For dette medlem er det likevel et mål at veksten i det offentliges utgifter må være lavere enn veksten i samfunnet for øvrig.

Det ytes stor innstats fra ansatte i offentlig sektor, men systemene må reformeres for å bedre tjenestene for borgerne.

Dette medlem mener at det er en klar forskjell mellom privatisering og konkurranseutsetting. Privatisering innebærer å overlate hele ansvaret for å levere en tjeneste til private. Dette medlem ser i liten grad privatisering som et egnet virkemiddel for bedre offentlige tjenester. Konkurranseutsetting innebærer i motsetning til privatisering at det offentlige fortsatt har et klart ansvar for at borgerne får de gode tjenestene de har krav på. Det vil være konkurranse om hvem som leverer tjenestene, enten det er frivillige organisasjoner, private eller det offentlige. Erfaring med konkurranseutsetting viser at det kan gi bedre og mer varierte tjenester for innbyggerne.

Dette medlem vil at private og offentlige tjenesteytere likebehandles i avgiftssystemet ved leveranser av varer og tjenester for alle offentlige virksomheter, også helseforetakene og viser i den forbindelse til forslag om momsnøytrale innkjøp i staten.

Dette medlem viser til at offentlig forvaltning som stor kunde og bestiller kan bidra til konkurranse som skjerper og utvikler norske tjenester, produsenter og leverandører. Det offentlige bør føre en åpen anbuds­politikk med likebehandling av tilbydere. Det bør også stilles krav til at alle produkter som det offentlige kjøper er de beste på markedet når det gjelder ­miljøegenskaper.

Dette medlem vil legge til rette for omfattende bruk av elektronisk handel, også innenfor det offentlige. I løpet av neste stortingsperiode bør minst halvparten av alle offentlige innkjøp gjøres elektronisk, og ressursene frigjøres til å yte bedre tjenester i stat, fylker og kommuner.

Dette medlem viser til at det bevilges betydelige summer til ulike ordinære byggeprosjekter og investeringer under Statsbyggs portefølje. Det er derfor grunn til å tro at en mindre bevilgning på posten i 2008 bare vil medføre enkelte mindre forsinkelser på ulike prosjekter, jf. tidligere slike faseforsinkelser i forbindelse med bevilgninger over ulike budsjett. Dette framgår også av svarene fra Finansdepartementet til dette medlem i forbindelse med forarbeidet til Stortingets behandling av forslaget til statsbudsjett for 2008. Dette medlem foreslår derfor at det bevilges 50 mill. kroner mindre enn det Regjeringen legger opp til. Dette medlem viser også til at eiendomsmarkedet nå er inne i en litt ustabil periode etter mange års oppgang. Det kan derfor være mange årsaker til at det vil være fornuftig å avvente nye investeringer noe. Dette medlem foreslår derfor at fullmakten til kjøp av eiendom gjennom Statsbygg reduseres med 50 mill. kroner. Samtidig stiller dette medlem seg noe uforstående til at det ikke budsjetteres med noe salg av statlig eiendom i 2008, mens det samtidig foreslås å gi fullmakter gjennom romertallsvedtak på salg inntil 500 mill. kroner. Dette medlem mener derfor det er realistisk å budsjettere med et samlet salg at statlig eiendom på 150 mill. kroner. Dette er forsiktig anslag gitt at det i saldert budsjett 2007 legges opp til et salg på om lag 450 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til at tilgang på arbeidskraft nå er blitt en hovedutfordring for både bedrifter og offentlig sektor i Norge. Derfor trenger vi et mer fleksibelt arbeidsliv. Industrialderens regulering av arbeidsmarkedet er ikke alltid i tråd med kunnskapsøkonomiens krav til fleksibilitet. Arbeidsmiljøloven skal sikre arbeidstagere et godt vern mot yrkesskader og utnytting. Samtidig må loven tilpasses det nye arbeidslivets behov for fleksibilitet og individuelle løsninger. Dette medlem ønsker en arbeidslovgivning som balanserer bedriftenes behov for raske omstillinger med arbeidstagernes behov til forutsigbarhet og trygghet. Det bør i større grad åpnes for at arbeidstagere etter avtale med arbeidsgiver kan arbeide mer i deler av året, mot at dette kan tas ut som lenger ferie andre deler av året. Adgangen til timekontoordninger og gjennomsnittsberegning av arbeidstid bør utvides. Disse løsningene er langt mer målrettet og fremtidsrettet enn Regjeringens bruk av 20 mill. kroner til forsøk med 6 timers arbeidsdag, noe dette medlem ikke støtter.

Dette medlem er glad for at de nåværende regjeringspartier og Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti har samlet seg om en felles pensjonsreform som skal være bærekraftig og stå seg over tid. Et av hovedelementene i det nye pensjonssystemet er at det skal være lønnsomt å stå lenger i arbeid. Det er også avgjørende at vi lykkes med å heve den reelle pensjonsalder i årene som kommer, dersom vi skal løse den store arbeidskraftsituasjonen vi står overfor. Dagens AFP-ordning undergraver på sett og vis disse målsettingene, og det er avgjørende at en framtidig AFP-ordning bygger på pensjonsreformens hovedelementer, slik statsministeren ved en rekke anledninger har forsikret Stortinget om. Desto mer overraskende er det at regjeringspartiet Sosialistisk Venstreparti har gått ut med uforbeholden støtte til Fellesforbundets krav til en ny AFP-ordning. Dette medlem mener at det må være en målsetting å redusere antall nye AFP-pensjonister. Derfor foreslår Venstre i sitt alternative budsjett en rekke endringer i skatte- og avgiftsopplegget for AFP-pensjonister og arbeidstakere i aldersgruppen 62-67 år slik at det anslagsvis vil bli 2000 færre AFP-pensjonister årlig noe som vil gi et redusert statlig bidrag på 122 mill. kroner. Det vises for øvrig til merknader og forslag i Innst. O. nr. 1 (2007-2008) om skatte- og avgiftsopplegget 2008.

Dette medlem viser videre til at bygg for Odontologisk fakultet ved Universitetet i Bergen er det høyest prioriterte bygget på listen over byggeprosjekter i universitets- og høgskolesektoren som ikke har fått startbevilgning. Det er gjennomført ekstern kvalitetssikring av byggeprosjektet. Dette medlem mener det er svært viktig å fortsette den økte utbyggingstakten i sektoren, og foreslår derfor en startbevilgning på 5 mill. kroner til bygg for Odontologisk fakultet ved Universitetet i Bergen, som står fremst på prioriteringslisten. Det samme gjelder for Patologibygget ved Høgskolen i Oslo som dette medlem foreslår at det settes av en startbevilgning på 3 mill. kroner til.

Dette medlem mener at et sterkt personvern er avgjørende både for den enkeltes frihet og for demokratiet. Vernet om den private sfæren er en forutsetning for et fritt samfunn. Friheten forutsetter at hvert menneske vernes mot utilbørlig registrering, overvåking og inngripen i privatlivet. Dette medlem understreker Datatilsynets viktige rolle i en tid der personvernet blir utfordret på stadig flere områder og i stadig økende omfang.

Dette medlem peker på at en pris- og lønnsjustering av årets tildelinger til Datatilsynet reelt sett innebærer en nedgang i forhold til saldert budsjett for 2007. Dette medlem mener dette er et helt feil signal og viser til at den informasjons-teknologiske utviklingen holder et tempo og har et omfang som innebærer økt arbeidsbyrde for Datatilsynet. Dette medlem mener det er behov for å styrke de institusjoner som ivaretar personvernet i det norske samfunnet og vil peke på at Datatilsynet ikke har noen inntjening. I første omgang foreslår derfor dette medlem å styrke Datatilsynet med 2 mill. kroner.

3.2.1.3 Oppsummering av forslaga til rammesummar under rammeområde 1

3.2.2 Rammeområde 2 (Familie og forbruker), under familie- og kulturkomiteen

3.2.2.1 Samandrag

3.2.2.2 Merknader frå komiteen

3.2.2.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Fleirtalet er tilfreds med at Regjeringa no skal etablere fleire omsorgssenter for einslege mindreårige asylsøkjarar. Fleirtalet er òg nøgd med at ansvaret for gruppa einslege, mindreårige asylsøkjarar over 15 år skal bli overført til barnevernet frå utlendingsstyresmaktene, og at det i budsjettet for 2008 er sett av 5 mill. kroner for å starte arbeidet med overføringa. Fleirtalet føreset at ansvaret for gruppa einslege, mindreårige asylsøkjarar over 15 år blir overført til barnevernet i 2009, så snart det er praktisk mogleg.

3.2.2.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 2 settes til kr 54 198 515 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 340 407 000.

Disse medlemmer ønsker å pris- og kostnadsjustere barnetrygden og foreslår en opptrapping tilsvarende halv oppjustering. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til at kontantstøtten gjennom evaluering har vist at den har vært vellykket og gitt resultater for de familiene som har gjort seg nytte av ordningen.

Utgiftene til det statlige barnevernet øker stadig. Fra 2005 og til budsjett for 2008, er utgiftene økt med nesten 1 mrd. kroner. Dette skyldes i hovedsak en økning i antall barn under barnevernets omsorg, som igjen kommer som en følge av at barnevernet i for liten grad gir preventiv hjelp og støtte til familiene, noe som igjen fører til at barnevernet må overta omsorgen. Vridningen mot omsorgsovertagelse kommer til tross for at Regjeringen ved flere anledninger har uttalt at man skal satse på tiltak i hjemmet. I tillegg har Regjeringen valgt å redusere tiltak i hjemmet og bruk av private barnevernstjenester, for å kanalisere brukerne over i statlige tilbud. Det blir dyrere når statlige tilbud har høyere kostnader enn private, samtidig som private tilbud er like gode eller bedre enn de statlige.

I den grad det er en reell økning av antall barn med hjelpebehov, vil disse medlemmer understreke at et fritt og uavhengig barnevernstilsyn vil være enda mer nødvendig og påkrevd. Nettopp fordi så mange barn har bruk for denne tjenesten, mener disse medlemmer at det tilsynet som fylkesmannen gjør, umulig vil kunne nå ut til alle barna.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme forslag om etablering av et statlig barnevernstilsyn."

3.2.2.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 54 024 922 000 på rammeområde 2, noe som er kr 514 000 000 mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener at familien er samfunnets viktigste fellesskap og arena for trygghet, tilhørighet og utvikling. Disse medlemmer mener at familien skaper en trygg ramme om barns oppvekst. Disse medlemmer vil derfor sikre familiens mulighet til selvstendighet og valgfrihet i oppdragelsen og i omsorgen.

Disse medlemmer vil påpeke at familieøkonomien påvirkes av finanspolitikken. Det er derfor viktig at den økonomiske politikken ikke bidrar til økt rentepress. Økte avgifter og et høyt skattenivå vil også i stor grad ramme husholdningen. Disse medlemmer vil derfor tilrettelegge for en finanspolitikk hvor noe av den økonomiske veksten brukes på avgiftslettelser og skattelettelser. Videre vil disse medlemmer sørge for at det lønner seg å spare.

Disse medlemmer viser til den brede enigheten som har vært gjennom mange år om å sikre full barnehagedekning. Det er gledelig at dette målet snart er nådd. Det er likevel urovekkende at kvaliteten i barnehagene ikke er blitt ivaretatt i tilstrekkelig grad. Førskolelærermangelen er stor og tilrettelegging for særskilte grupper barn ser ut til å ha blitt prioritert bort for å nå målet om full barnehagedekning i løpet av 2007. Disse medlemmer vil derfor styrke innsatsen i barnehagene i forhold til barn med funksjonshemninger og barn med annet morsmål og/eller språklige ut­viklingsproblemer. Den massive utbyggingen har skjedd i en tid med høye byggekostnader, og dette må vi anta gjenspeiles i overskridelsene i barnehageforliket på 10 mrd. kroner. Det er også grunn til å anta at fokus på massiv utbygging har bidratt til at rehabilitering og renovering av eksisterende barnehager ikke har blitt prioritert. Disse medlemmer mener at det er viktigere å oppnå full barnehagedekning og god kvalitet i tilbudet, enn en lavest mulig makspris for alle. Disse medlemmer foreslår derfor å øke maksprisen med 200 kroner, hvorav ca. 100 kroner vil være en realøkning utover prisvekst. Den vil likevel være om lag 220 kroner lavere enn i 2005. Disse medlemmer foreslår også at alle kommuner skal ha en lavere makspris for familier med lav inntekt og foreslår å bevilge penger til dette over kommunaldepartementets budsjett.

Disse medlemmer ser at det er behov for forsk­ning på barn i barnehage og barn med annen barne­omsorg i de første leveårene. Fortsatt satsing på kontantstøtte må sees i lys av foreldres rett og frihet til å velge omsorg for sine barn og hva som er til det beste for barnet.

Disse medlemmer mener et godt barnevern er et barnevern med stort mangfold av tiltak og tilbud, med høy kvalitet og med god ressursutnyttelse. Disse medlemmer ser et sterkt behov for å sikre at all kompetanse innen barnevernssektoren kommer ulike barn og ungdom med ulike utfordringer til gode. Disse medlemmer ser at private institusjoner og tiltak har mye å bidra med i så måte og vil sikre disse aktører likebehandling i forhold til det offentlige barnevernet. Det er også viktig at ulike fagmiljøer med ulike tilnærminger til barnevernsfeltet får utvikle seg. Disse medlemmer vil derfor at det igangsettes forskning på flere metodiske tilnærminger enn de områder som det i dag kanaliseres forskningsmidler til. Det bevilges 10 mill. kroner til slik forskning. Disse medlemmer vil bedre rammevilkårene for fosterfamiliene og øker bevilgningen til dette formål. For en rekke ungdom i barnevernstiltak kan arbeidstrening være en viktig del av oppholdet for å få kompetanse som bidrar til å forberede til livet som voksen. Disse medlemmer vil etablere en tilskuddordning hvor det kan tildeles midler til de tiltak som har et samarbeid med lokalt næringsliv i forhold til plassering og oppfølging av ungdom i tiltak.

Disse medlemmer finner at det er en overrepresentasjon av barnerike familier som rammes av fattigdom. Det er derfor behov for en differensiering av barnetrygden i forhold til familier med mange barn. Disse medlemmer foreslår å øke barnetrygden for familier med fire barn eller flere med 2 000 kroner pr. år. I fattige familier er det viktig å styrke mulighetene for deltakelse i gode aktiviteter på fritiden. Det vil bli bevilget 10 mill. kroner til en tilskuddsordning hvor barn og unge i særlig utsatte familier kan få dekket utgifter til kontingent ved deltakelse i fritidsaktiviteter i de frivillige organisasjonene. Disse medlemmer ser at det er knyttet store utfordringer til barn og unge i større bysamfunn. Disse medlemmer vil opprettholde et sterkt fokus på denne gruppen og styrker arbeidet på dette området ved å øke bevilgningen med 10 mill. kroner. Disse medlemmer ser at midlene særlig brukes i forhold til tiltak som virker rus- og kriminalitetsforebyggende.

3.2.2.2.4 Merknader frå medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer forslag om å sette nettorammen på rammeområde 2 til 54 920,4 mill. kroner, noe som er 381,5 mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at mange barn har behov for hjelp fra det offentlige for å få en trygg oppvekst. Dette medlem viser til at i alt 40 400 barn og unge mottok tiltak fra barnevernet i 2006. Det er en økning på 4,2 pst. Dette medlem foreslår derfor 50 mill. kroner for å styrke det statlige barnevernet, og ytterligere 10 mill. kroner til ettervern av unge mellom 18 og 23 år med tiltak fra barnevernet. Dette medlem foreslår ytterligere 10 mill. kroner til tiltak for utsatte barn og til oppfølging av barn i fosterhjem. I tillegg ønsker dette medlem å rette opp Regjeringens forslag til kutt samt ytterligere styrke ordningen med storbymidler som går til vanskeligstilte barn og unge med en økt bevilgning på 7 mill. kroner til dette formål.

Dette medlem viser til at et flertall i Stortinget forutsatte at overføringene av ansvaret for de enslige mindreårige asylsøkerne skulle påbegynnes ved at det statlige barnevernet skulle overta ansvaret for de enslige mindreårige asylsøkere under 15 år fra 1. oktober 2007. Dette medlem har merket seg at overføringen har blitt utsatt til 1. desember 2007. Dette medlem viser til kostnadsberegninger fra Finansdepartementet som viser at de enslige mindreårige asylsøkerne vil få betydelig større ressurser ved en overføring fra utlendingsmyndighetene til barnevernet, jf. svar på spørsmål nr. 69 fra finanskomiteen/Kristelig Folkepartis fraksjon av 5. okt 2007. Dette medlem mener det ikke foreligger dokumentasjon fra Regjeringen på at omsorgsansvaret for de enslige mindreårige asylsøkerne over 15 år ikke kan overføres til barnevernet før i 2009. Dette medlem mener Regjeringen bør komme med en sak til Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2008 som innebærer at ansvaret for de enslige mindreårige asylsøkere over 15 år overføres fra utlendingsmyndighetene til barnevernet fra 1. september 2008. Dette medlem vil understreke at omsorgssituasjonen for de enslige mindreårige asylsøkerne over 15 år må følges nøye i påvente av at ansvaret for denne gruppen overføres til barnevernet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der vi foreslår å styrke det statlige barnevernet med 50 mill. kroner.

Dette medlem vil understreke at trygghet og tid er viktig for barns oppvekstvilkår. Derfor ønsker dette medlem å styrke familien som barnas viktigste fellesskap. Dette medlem vil også gi foreldre en reell mulighet til å velge arbeid i eller utenfor hjemmet mens barna er små. Dette medlem viser til Regjeringens kutt i kontantstøtten som videreføres i budsjettforslaget for 2008. Dette medlem foreslår å tilbakeføre kontantstøtten til 2005-nivå fra 1. oktober 2008, noe som betyr at full kontantstøtte vil utgjøre 3 657 kroner. pr. måned. Dette medlem foreslår også å øke engangsstønaden til 1 G fra 1. oktober 2008, for å gi foreldre som ikke har opptjent rettigheter til foreldrepenger bedre mulighet til å bruke tid sammen med barnet den første tiden. Dette medlem viser til at det er høye kostnader ved å adoptere barn fra utlandet, og at tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet er ment å bidra til å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon knyttet til foreldrenes økonomi. Dette medlem foreslår å øke adopsjonsstøtten med 10 000 kroner fra 1. januar 2008.

Dette medlem viser til at likestilling forutsetter at kvinner og menn har like rettigheter og muligheter til å delta i og påvirke samfunnsutviklingen. Likestilling forutsetter også at både kvinner og menn deltar i omsorgsarbeidet i hjemmet. Dette medlem mener det er viktig for hele familien at alle fedre får mulighet til å ta en del av foreldrepermisjonen. Dette medlem foreslår derfor at alle fedre skal få rett til fedrekvote uavhengig av mors yrkesdeltakelse før fødsel, og at fedrekvoten økes med en uke til syv uker f.o.m. 1. juli 2008.

Dette medlem viser til at et forpliktende foreldreskap og et godt samarbeid mellom foreldrene også etter samlivsbrudd er avgjørende barns oppvekst. Dette medlem foreslår derfor å styrke familievernet med 10 mill. kroner, noe som både vil gi rom for økt klientbehandling samt midler til kompetanseheving. Dette medlem støtter ikke forslaget om å innlemme tilskuddet til samlivskursene "Godt samliv" i kommunenes rammeoverføringer. Dette medlem mener det er viktig at disse midlene øremerkes for å opprettholde og videreutvikle et likeverdig tilbud om samlivskurs i hele landet. Dette medlem foreslår samtidig å styrke de lokale samlivskursene med 1 mill. kroner.

Dette medlem mener at de private barnehagene skal ha hoveddelen av æren for at vi nærmer oss målet om en barnehageplass til alle som ønsker det. Dette medlem synes ikke det er rettferdig at de private og kommunale barnehagene forskjellsbehandles. Dette medlem foreslår derfor å fortsette opptrappingen mot likeverdig behandling av de private og kommunale barnehagene, og vil sikre at de private barnehagene minimum får et tilskudd på minimum 86 pst. av det tilsvarende kommunale barnehager får i offentlig støtte. Dette medlem ønsker også å sørge for at kvaliteten i barnehagene ikke blir glemt mens vi arbeider for å nå det tverrpolitiske målet om full barnehagedekning. Derfor foreslår dette medlem 10 mill. kroner til kompetanseutvikling i barnehagene og rekruttering av førskolelærere. I tillegg vil dette medlem sikre barnehageplass til alle som ønsker det, uavhengig av økonomi. Derfor foreslår dette medlem 25 mill. kroner øremerket til inntektsgraderte satser for foreldrebetaling i barnehagene.

Dette medlem mener en aktiv forbrukerpolitikk skal ivareta forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet, og mener forbrukerne har rett til beskyttelse mot urimelig adferd fra både offentlige og private leverandører av varer og tjenester. Samtidig er det avgjørende at forbrukerne får veiledning om hvordan de kan handle på en etisk forsvarlig måte. Derfor foreslår dette medlem å bevilge 1,5 mill. kroner til drift av nettsiden etiskforbruk.no.

3.2.2.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 54 280 322 000 under rammeområde 2, noe som er 258,6 mill. kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Venstres familiepolitikk tar utgangspunkt i at den enkelte familie skal ha stor frihet til å finne de løsninger som passer dem best. For dette medlem er respekt for ulike valg viktig. Familiekonstellasjonene har endret seg de siste tiårene, og dette medlem mener det er viktig at staten sørger for trygge rammer uansett hvilken familieform den enkelte velger.

Dette medlem viser til at flere barnehager sliter med å rekruttere personell og med å opprettholde en forsvarlig kvalitet på tilbudet. Dette medlem er enig i at det må være moderate priser for oppholdsbetaling i barnehager, men mener at plass til alle og god kvalitet må prioriteres foran lavere pris. Dette medlem foreslår derfor at oppholdsbetalingen i barnehager justeres i tråd med den generelle økonomiske veksten. Dette medlem viser til at Regjeringen prisjusterte oppholdsbetalingen i inneværende års budsjett. En slik justering av oppholdsbetalingen vil føre til at statens inntekter øker med 410 mill. kroner. Dette medlem ønsker å benytte dette beløpet til blant annet å foreta et nødvendig løft for forskning og høyere utdanning, til kompetanseutvikling og rekruttering av personell i barnehager, og til barnehageforskning. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative budsjett foreslår 30 mill. kroner til kompetanseutvikling i barnehager, 10 mill. kroner til rekruttering og 10 mill. kroner til barnehageforskning.

Dette medlem mener det ikke er en menneskerett å få egne barn, men at barn har rett til å ha foreldre. Dette medlem mener foreldre som velger å ta seg av barn som allerede er satt til verden, må få like gode økonomiske vilkår som biologiske foreldre og at adoptivforeldre bør få samme permisjonsrettigheter som biologiske foreldre. Det skal ikke være en økonomisk byrde å adoptere. Dette medlem foreslår at adopsjonsstøtten opptrappes til 1 G.

Dette medlem viser til at barnevernstjenesten i kommuner med samisk befolkning ofte har problemer med å rekruttere ansatte med samisk språk- og/eller kulturkompetanse. Dette medlem viser til at samiske familier ofte er store og har omfattende nettverk. Dette medlem har derfor tro på at familieråd kan være en viktig metode å benytte i arbeidet med samiske familier i barnevernet. Metoden innebærer at personer i nettverket omkring familien (storfamilien og andre som er viktige for barnet) drøfter og planlegger hva de kan gjøre for å bedre livssituasjonen til barnet. Dette medlem foreslår å bevilge 2 mill. kroner til utviklingsprosjekter for å øke bruken av familieråd med samiske familier i barnevernet.

Dette medlem mener det er viktig at trygdesystemet kontinuerlig tilpasses virkeligheten. Slik det nåværende systemet er utformet er fedrekvoten avhengig av at barnets mor har vært yrkesaktiv i minst halv stilling i opptjeningstiden. Dette medlem mener far bør gis selvstendig rett til foreldrepenger, inkludert fedrekvoten, og foreslår å innføre en rett til foreldrepenger for fedre med barn født etter 1. juli 2008 som omfattes av slike tilfeller. Dette medlem foreslår å bevilge 10 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem mener det er viktig at fedre får tilbrakt like mye tid sammen med nyfødte barn som mødrene, og foreslår derfor å øke fedrekvoten med en uke for fedre med barn født etter 1. juli 2008. På sikt ønsker dette medlem at den delen av stønadsperioden som er forbeholdt far (fedrekvoten) skal være på samme nivå som den delen av perioden som er forbeholdt mor (mødrekvoten). Det er et mål for Venstre med reell likebehandling av mor og far i regelverket om foreldrepenger.

Dette medlem mener det må gjøres mer for å forbedre vilkårene for enslige mindreårige asylsøkere i Norge. Disse barna er i en spesielt sårbar situasjon og de har krav på en god omsorg. Dette medlem viser til at ansvaret for enslige mindreårige under 15 år overføres til barnevernet fra 1. desember 2007. Det er foreløpig uklart for dette medlem om barnevernet har den rette kompetansen til å håndtere de utfordringene et slikt ansvar medfører og om barnevernet får tilført tilstrekkelig med ressurser for å utøve ansvaret på en tilstrekkelig god måte. Dette medlem er fornøyd med at Regjeringen lover å stille strenge krav til kvaliteten ved omsorgssenteret for enslige mindreårige, og at senteret skal ha tilstrekkelige ressurser og kompetanse til å utrede og ivareta de mindreåriges behov for omsorg, oppfølging, hjelp og støtte. Dette medlem er bekymret over at Regjeringen ikke prioriterer enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år. Dette medlem stiller seg undrende til om Regjeringens satsing på 5 mill. kroner til forberedelser av overføringen av ansvaret innebærer en tilstrekkelig satsing for å sikre denne gruppens behov for omsorg og trygghet.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen, senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2008, legge fram en egen sak om forbedring av vilkårene for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år, herunder hvilke krav en overføring av ansvaret for disse til barnevernet stiller til kompetansen og hvilke ressurser som må tilføres barnevernet for å utøve ansvaret på en tilstrekkelig god måte."

Dette medlem ønsker en fremtidsrettet næringspolitikk som legger til rette for gründere og selvstendig næringsdrivende. Dette medlem mener det er viktig å legge til rette for at selvstendig næringsdrivende kan kombinere yrkesaktivitet med omsorg for barn. Selvstendig næringsdrivende bør på denne bakgrunn sikres trygderettigheter på linje med andre arbeidstakere. Dette medlem er derfor glad for at Regjeringen foreslår å gi selvstendig næringsdrivende rett til svangerskapspenger og foreldrepenger fra folketrygden med 100 pst. dekning (inntil 6 G) med virkning fra 1. juli 2008. Dette medlem stiller seg imidlertid uforstående til at en styrking av selvstendig næringsdrivendes rettigheter skal finansieres ved å innføre økt trygdeavgift for den samme gruppen. For 2008 medfører disse endringene en netto besparelse for staten på 35 mill. kroner, hvilket ikke akkurat kan sies å være en styrking av de selvstendig næringsdrivendes totale økonomiske situasjon.

Dette medlem mener at selvstendig næringsdrivende også bør likestilles med andre arbeidstakere når det gjelder sosiale trygderettigheter som sykepenger under svangerskap, omsorgspenger og pleie- og opplæringspenger. Dette medlem mener at dagens trygdeordninger for denne gruppen ikke legger til rette for en kombinasjon av småbarnsomsorg og yrkesaktivitet. Dette medlem viser til at jordbrukere og fiskere gjennom ulike avtaler har fått velferdsordninger som gir disse grupper utvidede rettigheter i forbindelse med svangerskap og fødsel. Hovedbegrunnelsen for disse særavtalene er å sikre rekruttering til disse næringer. En annen begrunnelse er at det er i næringenes interesse å sikre rekruttering av kvinner.

Dette medlem mener det er viktig med styrket rekruttering også i andre næringer, ikke bare i primærnæringen. En likestilling av disse rettighetene vil legge bedre til rette for at flere kvinner vil ha mulighet til å starte egen arbeidsplass for seg selv og andre. Dette medlem foreslår derfor at det bevilges samlet 77,5 mill. kroner ekstra til dette formålet.

3.2.2.3 Oppsummering av forslaga til rammesummar for rammeområde 2

3.2.3 Rammeområde 3 (Kultur), under familie- og kulturkomiteen

3.2.3.1 Samandrag

3.2.3.2 Merknader frå komiteen

3.2.3.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.2.3.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 3 settes til kr 4 333 123 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på kr 872 408 000.

Disse medlemmer ønsker ikke et sterkt subsidiert kulturliv, eller at en liten elite skal forvalte fellesskapets kulturmidler kun til glede for egen snever krets. Regjeringens betydelige økning av bruk av skattebetalernes penger fører ikke til at det blir kultur som folk flest ønsker. Folk skal i størst mulig grad selv skal ha råderett over kulturmidlene. Disse medlemmer mener dette vil sikre at kulturen blir deltagende, engasjerende og treffer flest mulig.

Disse medlemmer mener folk gjennom sine valg som forbrukere skal bestemme hva som er gode kulturaktiviteter. Dette er ikke det offentliges oppgave. Disse medlemmer foreslår derfor betydelige kutt innenfor kultur, men legger opp til en forsvarlig nedtrapping.

Disse medlemmer har også erkjent at man må sikre vår kulturarv for etterslekten. Dette betyr at pengene det offentlige skal bruke på kulturtiltak, i første rekke bør sikre at viktige historiske og tradisjonsrike elementer innen kultursektoren ikke går tapt, og at det kommer flest mulig til gode. Derfor foreslår vi ikke kutt i bevilgninger til kulturarven.

Disse medlemmer vektlegger i sin kulturpolitikk tiltak som aktiviserer barn og unge, og de frivillige lag og organisasjoner som fanger opp breddeaktiviteter som f.eks. idrett og musikk.

3.2.3.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 5 086 531 000 på rammeområde 3, noe som er kr 119 000 000 mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer ønsker en offensiv kulturpolitikk der målet er å sikre mangfold og vekstkraft. Høyre bygger sin kulturpolitikk på at kultur har en egenverdi for den enkelte av oss, og at et levende og selvstendig kulturliv er en forutsetning for et skapende samfunn og høy livskvalitet for innbyggerne. Disse medlemmer legger stor vekt på ivaretakelse og tilgjengeliggjøring av kulturarven. Disse medlemmer vil derfor styrke sentrale områder innenfor kulturbudsjettet med et samlet beløp på 30 mill. kroner. Beløpet vil bli anvendt innenfor områder som nevnt nedenfor.

Disse medlemmer vil presisere betydningen av at kulturlivet finansieres fra et mangfold av kilder. Dette vil ha direkte betydning for det mangfoldet som vil vokse frem, i tillegg til at det vil minske kulturlivets avhengighet av staten. I denne sammenheng vil disse medlemmer bidra til bedre å legge til rette for et tettere samarbeid mellom kultur og næring, blant annet gjennom en styrking av virksomheten innenfor organisasjonen "Forum for Kultur og Næringsliv". Det langsiktige målet er her å bidra til at Norge får en godt utbygget kultur og næringslivsorganisasjon.

Disse medlemmer vil styrke de instanser som ivaretar den norske kulturarven. Dette betyr en styrking av museumsfeltet, samt organisasjonene innenfor folkemusikk, folkedans, og håndverk. Disse medlemmer mener det nå er maktpåliggende å komme i gang med ivaretakelsen av de mange arkivene som finnes rundt om i landet, og vil derfor foreslå ekstra bevilgninger til dette. Disse medlemmer ønsker også en styrking av vår klassiske kulturarv. Disse medlemmer mener det er viktig å støtte opp om jubileer og markeringer for sentrale skikkelser i norsk åndsliv og vil særlig henlede oppmerksomheten på de forestående evnementer for Wergeland, Hamsun og Bjørnson.

Disse medlemmer satser på å styrke virksomheten i det frie feltet. Dette betyr en styrking av de frie gruppene innenfor teater og dans samt de frie musikkensemblene. Disse medlemmer ser også festivalene og støtteordningen for lokale konserttiltak som viktige i denne sammenheng.

Disse medlemmer ser at det flerkulturelle samfunn fører til at nye miljøer innen kulturområdet gror frem. Disse medlemmer mener at andre kulturelle uttrykk bidrar til et spennende mangfold, og det er derfor avsatt midler direkte til det arbeidet som gjøres i disse miljøene. Disse medlemmer vil særlig legge vekt på betydningen av å bygge på de initiativer som springer ut fra innvandrergruppene selv slik at det gis rom for å arbeide frem egne utrykk ut fra egne premisser.

Disse medlemmer ser at det frivillige arbeidet rundt omkring i kommunene og i de frivillige organisasjonene er av stor betydning så vel for demokratiet og maktfordelingen i samfunnet, som for den enkelte av oss. Disse medlemmer vil gjennom sin politikk sikre at sektoren gis gode rammevilkår både hva angår muligheten til selv å sikre sitt økonomiske grunnlag, men også hva angår å drive mer rasjonelt og uten overflødig kontroll og byråkrati. Utfordringen er å sikre frivillig sektor sin uavhengighet fra statlig styring og finansiering.

Disse medlemmer mener det finnes altfor mange særnorske avgifter. Avgiften på video/dvd er et godt eksempel. Denne er foreslått til 3,50 kroner pr. enhet for 2008. Disse medlemmer mener at denne avgiften er urimelig for bransjen. Avgiften ble lagt om i 1998 og da var det en forutsetning at avgiften skulle være stabil, men innbetalingen har blitt over tredoblet siden omleggingen. Inntektene fra denne avgiften brukes hovedsakelig til kinoformål og ikke video/dvd formål, og avgiften kommer på toppen av vanlig moms.

Disse medlemmer mener avgiften fører til en vanskelig konkurransesituasjon for den norske video/dvd- bransjen og økt ulovlig nedlasting av filmer og vil derfor primært fjerne hele avgiften. Subsidiært bør den reduseres til et 1998-nivå.

3.2.3.2.4 Merknader frå medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener kunst og kultur har en egenverdi og er viktig for den enkeltes livskvalitet. Dette medlem vil ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer til kreativitet og nyskaping, og mener den offentlige kulturinnsatsen skal bidra til et mangfoldig tilbud som er tilgjengelig over hele landet. Dette medlem vil føre en kulturpolitikk som styrker våre kulturelle røtter, samtidig som vi stimulerer til nye kulturelle impulser. Dette medlem mener kulturpolitikken må bidra til å styrke både det profesjonelle og det frivillige kulturlivet. Dette medlem viser til at det er en sterk sammenheng mellom det frivillige kulturlivet og det profesjonelle kunst- og kulturlivet. Dette medlem viser til at deltakelse i frivillig kulturliv er av stor verdi både for den enkelte og for samfunnet. Dette medlem mener den offentlige kulturpolitikken må bidra til økt kvalitet, vekst og utvikling på alle nivå i norsk kulturliv.

Dette medlem viser til den sterke sammenhengen vi har mellom kirke og kultur i Norge, og at det i mange kommuner er et nært samarbeid mellom frivillige organisasjoner, lokale kulturarbeidere og kirken. Dette medlem viser til betydningen av å stimulere til økt samarbeid mellom kommuner, lokale lag og kirken. I flere hundre år har kirken vært en viktig forvalter av vår felles kulturarv, og det blir utviklet stadig nye uttrykk, ikke minst innen kirkemusikken.

Dette medlem vil gi et løft for kirkens kulturarbeid og viser til kirkens eget initiativ om å etablere et kulturnettverk med regionale kultursentra. Dette medlem foreslår å bevilge 4,5 mill. kroner til dette arbeidet.

Dette medlem vil understreke at frivillige organisasjoner og lag gjør en stor samfunnsinnsats og betyr mye for livskvaliteten til mange mennesker. Dette medlem vil også peke på at frivillige organisasjoner og lag er svært viktige for rekrutteringen til det profesjonelle kulturlivet. Dette medlem ønsker å styrke frivillig sektor, og foreslår å bevilge ytterligere 2,5 mill. kroner til barn og unges kulturaktiviteter på lokalt nivå og 1 mill. kroner til lokalt korarbeid. Dette medlem viser til frivillige organisasjoners arbeid for å ta i bruk nye muligheter i det digitale bakkenettet, og foreslår å bevilge 2 mill. kroner til Frikanalen utover Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative skatte- og avgiftsopplegg der grensen for lønnsplikt for frivillige organisasjoner foreslås økt til kr 5 000, grensen for skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner foreslås økt til kr 18 000, ogbeløpsgrensen for fritak av arbeidsgiveravgift for frivillige organisasjoner foreslås økt til henholdsvis kr 50 000 og kr 500 000.

Dette medlem vil styrke arkiv, bibliotek og museum og foreslår en økning til sektoren på 5,5 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å øke bevilgningen til Utenriksdepartementets kultursatsinger med 10 mill. kroner.

Dette medlem viser til at da Stortinget vedtok å innføre automatmonopol, ble det samtidig vedtatt at frivillige organisasjoner skulle få 933 mill. kroner fra Norsk Tippings fond som kompensasjon for bortfall av gevinstautomater. Dette medlem registrerer at Regjeringen bruker mye av fondspengene til ombygging av gevinstautomatene. Dette medlem foreslår at hele dette fondet fordeles til frivillige lag og organisasjoner i 2008, uavhengig av om organisasjonene har hatt inntekter fra gevinstautomater eller ikke.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fordele alle pengene i Norsk Tippings fond til frivillige lag og organisasjoner i 2008."

Dette medlem viser til at det som følge av momsreformen i 2001 ble vedtatt en momskompensasjonsordning for frivillige organisasjoner. Dette medlem merker seg at bevilgningsnivået for 2007 fører til en prosentvis avkorting for alle kvalifiserte søkere. Organisasjonene får derfor ikke kompensert for innbetalt tjenestemoms i 2006, slik de har krav på. Dette gir uforutsigbarhet og er uheldig for organisasjoner som har belaget seg på full kompensasjon. Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for ekstra bevilgninger i samband med Revidert nasjonalbudsjett 2008 slik at frivillige organisasjoners utgifter til tjenestemoms i 2006 kompenseres fullt ut. Det forutsettes at det i tilbakebetaling av innbetalt tjenestemoms tas høyde for påløpte renter i perioden."

Dette medlem viser til at enkelte nye tjenester er avgiftsbelagt etter 1. juli 2001. Dette dreier seg i hovedsak om overnattingstjenester og innenlands reiser. Enkelte frivillige organisasjoner innbetaler tjenestemoms de derfor med dagens beregning ikke får tilbakebetalt. Alle tjenester som er avgiftsbelagt etter 1. juli 2007 må derfor også tas inn i ordningen, slik at alle frivillige organisasjoner behandles etter de samme prinsippene. Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen kompensere for frivillige organisasjoners utgifter til merverdiavgift på alle tjenester som er avgiftsbelagt fra og med 1. juli 2001."

Dette medlem foreslår at nettorammen på ramme 3 settes til 5 221,5 mill. kroner, som er en økning med 16 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

3.2.3.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 5 319 331 000 under rammeområde 3, noe som er 113,8 mill. kr mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem vil understreke betydningen av en sterkt og velfungerende kulturliv. Kunst og kultur er selve grunnlaget for vår utvikling som mennesker og som samfunn. Venstre vil ha en kulturpolitikk som ivaretar det særegne i norsk kultur samtidig som vi tar opp i oss at vi gradvis får et mer flerkulturelt samfunn. En slik kulturpolitikk kan bare utvikles i et nært samspill mellom politiske myndigheter, kunstnere og andre kulturarbeidere og borgerne. Derfor må kulturpolitikken være åpen, preget av demokratiske prosesser og basert på respekt for alle kulturytringer.

Dette medlem vil ytterligere understreke viktigheten av å ivareta vår kulturarv. Kulturminner - både i immateriell og materiell form - er sporene av våre forfedres liv og virke som fortsatt kan sees og oppleves i dagens samfunn. Vi har en forpliktelse til å bringe kunnskapen om vår fortid videre. Staten er en stor eier av kulturminner, og har et spesielt ansvar for å ta vare på disse. Museumssektoren er svært viktig i denne sammenheng. Dette medlem merker seg i denne forbindelse at Regjeringen nok en gang ikke følger opp Museumsreformen tilstrekkelig i sitt budsjettforslag, og foreslår derfor å øke bevilgningen til ABM-sektoren med ytterligere 20 mill. kroner for å bedre kunne følge opp denne reformen og styrke museene.

Dette medlem viser i denne forbindelse for øvrig til dette medlems forslag under rammeområde 13 om å bevilge 4 mill. kroner til forberedelse av kulturminneåret 2009, forsterke satsingen på kulturminnevern med 15 mill. kroner samt tilføre Norsk kulturminnefond 200 mill. kroner.

Dette medlem vil videre fremheve betydningen av å holde folkemusikken og dansen i hevd. Det er viktig at miljøer som holder dans som tradert kulturuttrykk i hevd gis økonomisk rom for aktivitet, og dette medlem foreslår derfor å bevilge 1 mill. kroner til organisasjonenes arbeid på feltet. Dette medlem foreslår også 2 mill. kroner til en utvidelse av prosjektet Bygda Dansar til flere fylker. Videre vil dette medlem påpeke at det pr. i dag finnes store ressurser i form av arkivmateriale, særlig i forhold til folkemusikk. Mye av dette står i fare for å bli ødelagt på grunn av alder og annet, og det er derfor nødvendig å sette fart i digitaliseringsprosessen. Dette medlem foreslår derfor å styrke arbeidet ved Rådet for folkemusikk og folkedans sitt senter med 0,5 mill. kroner til konserverings- og sikringsarbeid knyttet til senterets arkiv. Tilsvarende foreslår dette medlem å styrke arbeidet ved regionale arkiv knyttet til feltet med 1,5 mill. kroner.

Etter dette medlems mening er det av stor betydning å ha et velfungerende bibliotektilbud. Bibliotekene er en viktig kilde for leseglede for både barn, ungdom og voksen. Bibliotekene har en nøkkelrolle i både å formidle litteratur og annen kunst og samtidig være et opplevelsessenter og samlingspunkt for kunnskap og informasjon. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å forsterke biblioteksatsingen med 25 mill. kroner. Summen skal blant annet fordeles på følgende tiltak: Styrking av flerkulturelle bibliotek, Biblioteksvar, Norsk Digitalt Bibliotek, investeringsprogram for biblioteklokaler og kompetanseutvikling for ansatte.

Dette medlem ønsker også å utvide innkjøpsordningen for litteratur, og da særlig med tanke på skolebibliotekene. Dette medlem ønsker på generelt grunnlag å styrke skolebibliotekene, fordi et velutstyrt og bemannet skolebibliotek er en ideell arena for differensiert undervisning, og for å lære seg å lære. Dette forutsetter at skolebibliotekene har et godt bokutvalg. Av de totalt 1 550 eksemplarene i innkjøpsordningen for skjønnlitteratur blir pr. i dag 1 000 eksemplarer fordelt til folkebibliotekene og 550 til skolebibliotekene i grunnskolen. Det eksisterer ca. 3 600 barne- og ungdomsskoler. Av disse har enkelte bibliotek en fellesløsning med folkebiblioteket. Dersom ordningen skal utvides til å omfatte alle skolebibliotekene, vil det da måtte kjøpes inn ca. 3 000 flere eksemplarer pr. tittel enn i dag. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen med om lag 47 mill. kroner pr. år for å kunne dekke alle skolebibliotek i grunnskolen.

Tilsvarende ønsker dette medlem å øke bevilgningen til innkjøpsordningen for sakprosa. Innkjøpsordning for sakprosa ble opprettet i 2005 og skal sikre utgivelser av ny norsk sakprosa og gi et godt tilbud til lånerne i folkebibliotekene. Ordningen er sjangerorientert og omfatter først og fremst essays, biografier, reiseskildringer og dokumentarlitteratur. Dette medlem ønsker å styrke denne ordningen med 3 mill. kroner.

Dette medlem mener det er viktig å ha gode stipendordninger for kunstnere, for på denne måten å legge til rette for at kunstnere kan konsentrere seg fullt og helt om sitt virke, særlig i etableringsfasen. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 10 mill. kroner til 50 nye arbeidsstipend. Dette medlem ønsker også å bevilge 5 mill. kroner til fri scenekunst for å styrke de frie gruppene.

Dette medlem mener det er svært viktig å øke kunnskapen rundt om frivillighetens rolle og betydning i samfunnet. Det er således et behov for styrket forskning knyttet til frivillighet. Dette medlem har merket seg at det i budsjettproposisjonen for Kultur- og kirkedepartementet er avsatt en relativt beskjeden oppstartsbevilgning knyttet til et slikt forskningsprogram, og foreslår i tråd med Venstres øvrige satsing på forsk­ning og kunnskap å øke bevilgningen til dette programmet med 3,5 mill. kroner. Dette medlem legger til grunn at dette bare er igangsettingen av et mer omfattende program.

Etter dette medlems mening er det viktig å opprettholde både antall distriktsbokhandlere, samt breddetilbudet i bokhandlene i distriktene. Dette medlem merker seg at Regjeringen etter initiativ fra Venstre har opprettet en ordning med bokhandlerstøtte i distriktene over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Dette medlem er fornøyd med dette, men vil styrke ordningen med ytterligere 2 mill. kroner.

Dette medlem vil påpeke viktigheten av at man i et flerkulturelt samfunn har respekt for kulturelle og språklige minoriteter, og at alle må ha muligheten til å kunne ta vare på sine språk som en viktig del av sin identitet. Videre er det viktig at forholdene legges til rette for at ulike minoriteter får uttrykt sine kulturer, og samtidig får ta del i den tradisjonelt norske. Dette medlem vil derfor styrke de flerkulturelle institusjonene med 6 mill. kroner ut over Regjeringens forslag. Dette vil blant annet komme Center for Afrikansk Kulturformidling, Du Store Verden!, Mela - Stiftelsen Horisont og Nordic Black Theater til gode. Dette medlem ønsker også å styrke bevilgningen til den flerkulturelle avisen Utrop med 1 mill. kroner.

Venstre ønsker et kraftig og forpliktende nasjonalt kulturløft. Dette medlem merker seg at Regjeringen følger opp sin uttalte satsing på kulturfeltet, men vil i tillegg til ovenstående øke støtten til følgende tiltak ut over Regjeringens forslag:

• – Driftstilskudd til Samien Sijte: 0,2 mill. kroner

• – Videreføring av byggeprosessen ved Agder naturmusem og botaniske hage: 2 mill. kroner

• – Sikre fremdrift i prosjekteringsfase for nybygg ved Varanger museum - Vadsø museum/Ruija Kvenmuseum 0,5 mill. kroner

• – Styrke musikkarbeid blant barn og unge i Norsk ungdomssymfoniorkester: 0,3 mill. kroner.

• – Sikre Oslo Camerata driftstilskudd og fast plass på statsbudsjettet: 0,8 mill. kroner.

• – Styrke forberedelses-arbeidet til Hauge/Tveitt-jubileet: 0,2 mill. kroner.

• – Forberedelse til markering av Bjørnson-året 2010: 1,5 mill. kroner.

• – Styrking av arbeid relatert til Den kulturelle skolesekken gjennom Norsk Scenekunstbruk: 1,5 mill. kroner.

• – Videreutvikling og drift av KIK-databasen v/ Kunstnernes Informasjonskontor: 0,3 mill. kroner.

• – Styrke bevilgningen til Stavanger symfoniorkester: 1 mill. kroner.

• – Oppstartsbevilgning til nasjonalt dokumentasjonssenter for performance ved Kunstbanken - Hedmark Kunstsenter: 1,5 mill. kroner.

• – Kompensere for lavt tilskudd i forhold til publikumstall ved Haugesund teater: 1,5 mill. kroner.

• – Øke bevilgningen til klubbstøtteordningen for å bidra til mer grasrotaktivitet i norsk rock: 1 mill. kroner.

Dette medlem viser for øvrig til Regjeringens gjentatte argumentasjon om at kommunesektoren har blitt tilført økte midler i løpet av de to siste budsjettperiodene, og mener på denne bakgrunn at det er noe underlig å bevilge 10 mill. kroner til Den kulturelle spaserstokken over Kultur- og kirkedepartementets budsjett - all den tid den såkalte styrkede kommune­økonomien bør være tilstrekkelig for å finansiere målrettede kulturtiltak for eldre. Dette medlem ønsker på denne bakgrunn å fjerne denne bevilgningen, noe som for øvrig må sees i sammenheng med dette medlems forslag om å bevilge 5 mill. kroner til kulturtiltak rettet mot eldre i regi av frivillige organisasjoner, herunder Norsk Pensjonistforbund.

Dette medlem støtter ordningen med produksjonstilskudd til aviser. Det er viktig for å opprettholde et mangfold i presse-Norge. Dette medlem ønsker imidlertid å innføre et maksimaltak i pressestøtten på 30 mill. kroner pr. avis. Et slikt maksimaltak vil ramme ca. tre-fire aviser som i dag mottar et uforholdsmessig stort produksjonstilskudd, blant annet sett i forhold til antall abonnenter, men vil ikke føre til mindre mangfold i Presse-Norge. Midlene som frigjøres ved dette grepet benyttes i sin helhet til å styrke kulturfeltet utover Regjeringens forslag, og innebærer dermed en økt satsing på kultur.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endring i forskriftene for produksjonstilskudd for aviser slik at det blir satt et maksimaltak på kr 30 000 000 for hvor mye en enkeltavis kan motta i produksjonstilskudd."

3.2.3.3 Oppsummering av forslaga til rammesummar for rammeområde 3

3.2.4 Rammeområde 4 (Utenriks), under utenrikskomiteen

3.2.4.1 Samandrag

3.2.4.2 Merknader frå komiteen

3.2.4.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Fleirtalet understrekar at det er eit sentralt skattepolitisk prinsipp at all arbeidsinntekt blir skatta likt, uavhengig av om fordelen blir ytt i form av pengar eller som naturalyting. Fleirtaletlegg til grunn, slik det er signalisert i proposisjonen, at Finansdepartementet i forskriftene vil fastsetje skjermingsordningar for arbeidstakarar som må bu i område med særleg høgt leigenivå og at det ikkje vil bli fastsett fordel i tilfelle av overnatting i felt eller anna enkel innkvartering som ikkje har preg av eigen bustad.

Fleirtalet har merka seg den uroa som er formidla frå enkelte departement over konsekvensane denne saka har for deira utsende tilsette. Fleirtalet har òg merka seg at Regjeringa har signalisert vilje til å imøtekome krav om nødvendige budsjettiltak for å kompensere meirkostnader. Fleirtalet ber om at Regjeringa kjem tilbake til Stortinget, seinast i samband med Revidert nasjonalbudsjett for 2008, med ei sak om slik budsjettmessig kompensasjon for departement som blir vesentleg påverka av saka. Fleirtalet legg til grunn at denne kompensasjonen skal dekkje ikkje bare statlege arbeidsgivarar sine direkte meirkostnader i form av auka arbeidsgivaravgift med vidare, men òg budsjettkostnadene ved å yte full kompensasjon til dei tilsette for skattebøra. Fleirtalet meiner at innfasinga av denne skattlegginga, fram til og med inntektsåret 2010, bare bør skje for tilsette som blir sende ut til tenestestad i utlandet, eller som får ny tenestad i utlandet, etter at dei nye reglane er iverksette. Dette vil lette handteringa av dei moglege kompensasjonskrava som vil kunne utløysast av denne skatteendringa. Fleirtalet foreslår derfor at ei slik gradvis innfasing blir lagt til grunn for innføringa av nye skattereglar. Frå og med inntektsåret 2011 vil dei nye reglane gjelde sjølv om den tilsette vart send til tenestad i utlandet før 2008.

3.2.4.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 4 settes til kr 16 932 594 250, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 9 679 054 750.

Disse medlemmer mener norsk utenrikspolitikk skal ta utgangspunkt i samspillet mellom Norges strategiske og økonomiske interesser, respekt for de grunnleggende menneskerettigheter og ivaretakelse av norske borgeres interesser, sikkerhet og trygghet innenlands så vel som utenlands. En av de viktigste pilarene i utenrikspolitikken er forpliktende internasjonalt samarbeid - som tar sikte på internasjonal avspenning, varig fred, en friest mulig verdenshandel, og respekt for grunnleggende menneskerettigheter.

En utenrikstjeneste som ivaretar norske interesser

Det er nødvendig å innrette norsk utenrikspolitikk slik at den til enhver tid tjener norske interesser. Derfor er det også viktig at de norske utenriksstasjonene får de ressurser som trengs for å ivareta norske borgeres interesser ved uforutsette hendelser, og at de lokaliseres på grunnlag av vurderinger basert på norske borgeres behov, og norske strategiske og økonomiske interesser.

Økt fokus på nordområdene

Nordområdene er viktig for Norge både av økonomiske, politiske og strategiske årsaker. Disse medlemmer vil derfor arbeide for en betydelig mer aktiv politikk i forhold til nordområdene - gjennom økt norsk tilstedeværelse i nord i alle ledd, økt samarbeid og samhandling med Russland og fremtidsrettet utnyttelse av områdets naturressurser. Disse medlemmer vil styrke bevilgningene til nordområdetiltak med 50 mill. kroner, hvorav 12 mill. kroner øremerkes bekjemping av tuberkulose og HIV/AIDS i Nordvest-Russland.

En bærekraftig utviklingspolitikk

Disse medlemmers utviklingspolitikk tar sikte på å løfte mennesker ut av fattigdom og å skape grunnlag for vekst og utvikling gjennom blant annet å bygge ned toll- og handelsbarrierer, sletting av illegitim statsgjeld, sikring av eiendomsrettigheter for det brede lag av befolkningen, satsning på helse og utdanning, kanalisering av bistand gjennom frivillige organisasjoner og globale fond, forsterket nød- og katastrofehjelp, økt satsning på bruk av mikrokreditt og bistand til strukturelle tiltak som fremmer demokrati, rettsstat og markedsøkonomi. Alle tiltak som støttes skal bli gjenstand for grundig evaluering, resultatmåling og regnskapskontroll.

Ekstrem fattigdom og mangel på vekst og utvikling kjennetegner dessverre situasjonen for millioner av mennesker i verden i dag. De minst utviklede landene (MUL-land) er preget av en negativ spiral hvor bistand utgjør den vesentligste inntektskilden til landet, samtidig som det internasjonale finansmarked og private næringsliv vegrer seg for å investere i markeder med høy risiko. Disse medlemmer ber Regjeringen om å utrede ulike aspekter rundt etablering av et fond for investeringer i det private næringsliv i disse landene.

Fundamentet i en bærekraftig utviklingspolitikk må bygge på prinsippet om at U-landene i fremtiden skal klare seg uten bistand. Fremskrittspartiet mener at frihandel er en "vinn-vinn" situasjon både for U-landene og for norske borgere. Av den grunn foreslår Fremskrittspartiet å fjerne toll på varer fra alle utviklingsland (DAC-listen), jf. Fremskrittspartiets forslag til vedtak om tollavgifter i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008).

Behov for FN-reform

Disse medlemmer mener det er viktig for Norge å foreta en mer kritisk vurdering av den rollen FN spiller og de oppgaver FN er satt til å ivareta - FN må både bli mer relevant, mer effektiv og mer fokusert. Fremskrittspartiet ser med bekymring på utviklingen i FNs Menneskerettighetsråd, og vil følge denne nøye.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede behovet og muligheten for etablering av et fond for investeringer i det private næringsliv i MUL-land. Fondsforvaltningen settes ut til den eller de som er best egnet. Fondet bør kunne investere i eksisterende bedrifter samt delta i etableringen av nye bedrifter. Det søkes å finne mekanismer for å inkludere norske bedrifter i prosjekter der dette er naturlig."

3.2.3.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 26 044 649 000 på rammeområde 4, som er kr 567 000 000 mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer vil øke utviklingsbistanden med nær 1 mrd. kroner i forhold til statsbudsjettet for inneværende år. Det er en reduksjon på 558 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Samtidig foreslår disse medlemmer å fjerne toll for u-land som eksporterer varer til Norge slik at de får et bedre grunnlag for å utvikle sin økonomi. Uten å styrke de fattige landenes mulighet til å delta i den globale økonomien vil vi ikke kunne nå FNs tusenårsmål. Fattigdomsreduksjon og utviklingseffekt må fortsatt være retningsgivende for bistanden. Det må stilles krav til en positiv utvikling mot demokrati og respekt for menneskerettighetene i samarbeidslandene. Klimaendringene rammer de fattigste landene hardest. Disse medlemmer mener mer av bistanden må innrettes mot å støtte utviklingslandenes arbeid for å tilpasse seg klimaendringene. Disse medlemmer vil videreføre sitt krav om bedre kontroll og evaluering av bistanden.

Disse medlemmer mener utviklingsmålene må integreres sterkere i utenriks-, forsvars- og handels­politikken. Afrika forblir en hovedprioritet for u-hjelpen, men innsatsen å for bekjempe konflikt og å skape utvikling må koordineres bedre, både i Afrika og andre steder. Afghanistan må fortsatt ha en høy utviklings­politisk prioritet for å bidra til NATOs innsats for sikkerhet og stabilitet i landet.

Internasjonal handel har løftet flere hundre millioner mennesker ut av fattigdom, men dette har bare vært mulig gjennom god markedsadgang til i-landene. De minst utviklede landene har i dag tollfritak for eksport til Norge. Det er fortsatt usikkert hvorvidt WTO-forhandlingene vil bli gjenopptatt og gi de resterende utvik­lingslandene bedre adgang til de globale markedene. Disse medlemmer vil inkludere alle lavinntektsland i ordningen for tollfritak. Også India, Pakistan, Nigeria og Vietnam innrømmes dermed tollfrihet.

Utviklingen i nordområdene og den økte interessen for Arktis krever en styrket nordområdestrategi. Disse medlemmer vil styrke norsk utenrikspolitisk forskning knyttet til nordområdene med særlig vekt på Russland og på globale klima og energiforhold. Styrket forskningssamarbeid med arktiske land kan også bli et viktig utenrikspolitisk virkemiddel. Disse medlemmer vil opprette et forskningsfond i regi av Arktisk Råd. Disse medlemmer vil trappe opp støtten til organisasjoner og samarbeidstiltak med det sivile samfunn i Russland.

3.2.4.2.4 Merknader frå medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett for 2008 innfrir målet om 1 pst. av brutto nasjonalinntekt (BNI) til bistanden, styrker innsatsen for fattigdomsreduksjon i pakt med FNs tusenårsmål og legger fram nye forslag for å øke u-landenes handel.

Dette medlem går imot Regjeringens forslag om å legge ned det norske generalkonsulatet i Minneapolis. Dette medlem vil beholde det for å videreføre viktig nettverksbygging innen næringslivssamarbeid, forskning og utdanningssamarbeid mellom Norge og det store kjerneområdet for norsk innvandring til Amerika.

Det er historisk når Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å øke utviklingsbistanden til 1 pst. av forventet brutto nasjonalinntekt. De fem store bistandsorganisasjonene har rettet skarp kritikk mot Regjeringen for at den i sitt budsjettforslag for 2008 ikke oppfylte Regjeringens eget mål, men nå gjør altså Kristelig Folkeparti det. Konkret foreslås en påplussing på 458 mill. kroner på bistandsrammen.

De som vinner mest på Kristelig Folkepartis rammeøkning, er fattige land i Afrika som får flere hundre millioner mer - dels i stat-til-stat-bistand og dels gjennom frivillige organisasjoner. De frivillige organisasjonene får over 200 mill. kroner mer, hovedsakelig til langsiktig utviklingssamarbeid. Bistanden via inter­nasjonale utviklingsorganisasjoner vil Kristelig Folkeparti øke med over 100 mill. kroner. Dessuten vil Kristelig Folkeparti gjennom omdisponeringer øke bistanden til Afghanistan mer enn Regjeringen legger opp til.

Dette medlem viser videre til at i Kristelig Folkepartis budsjettalternativ økes innsatsen betydelig for å nå FNs tusenårsmål for utdanning og helse, ikke minst for barn og kvinner. Grunnskole for alle og styrket kvalitet gjennom økt lærerutdanning står sentralt i skolesatsingen, sammen med undervisningstilbud for barn i konfliktområder. Om lag halvparten av Kristelig Folkepartis rammeøkning går til skole og helse.

Dessuten styrker Kristelig Folkeparti innsatsen for landbruksutvikling og den miljørettede bistanden. Bevaring av regnskog, biologisk mangfold og vann foreslås styrket med sikte på en bedre oppfølging av Regjeringens handlingsplan for miljørettet bistand.

Dette medlem er tilfreds med at Kristelig Folkeparti i budsjettforslaget har fått gjennomslag for fjerning og reduksjon av toll for en rekke utviklingsland, men foreslår at Regjeringen neste år tar større skritt for å bedre lavinntektslands adgang til det norske markedet. Etter dette medlems syn er det landets inntektsnivå, ikke befolkningstall, som bør avgjøre preferansebehandlingen, og foreslår derfor å legge inn 70 mill. kroner til å innvilge full tollfrihet til fire befolkningsrike land med om lag samme gjennomsnittlige inntektsnivå som de landene som Regjeringen har foreslått fullt tollfritak for.

På denne bakgrunn foreslår dette medlem at nettorammen for rammeområde 4 settes til 27 067,1 mill. kroner, som er 455,5 mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag.

3.2.4.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 26 577 649 000 under rammeområde 4, noe som er 34 mill. kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem vil i tillegg omdisponere om lag 91 mill. kroner innfor de samme rammer, og vil bl.a. understreke betydningen av å opprettholde en høy kvalitet på bistanden. Dette er viktig med hensyn til fremme effektivitet og for å kunne sikre en politisk oppslutning om relativt høye bevilgninger til bistand også i fremtiden. Det foreslås derfor en økt bevilgning på 25 mill. kroner til Norad. Denne skal øremerkes uavhengig kvalitetssikring og evaluering. Dette anses som vitalt for å kunne lære av feil og mangler knyttet til igangsatte eller avsluttende bistandsprosjekt. Denne lærdommen bør på en systematisk måte inngå i beslutningsgrunnlaget for fremtidig bistand. Generelt mener dette medlem at bevilgningene til kvalitetssikring og evaluering av bistanden bør øke i takt med veksten til bistandsbudsjettet.

Dette medlem viser til arbeidet som de politiske partiene på Stortinget nedlegger gjennom Norsk senter for demokratistøtte (NDS) for å fremme demokrati og forståelse for demokratiske prosesser i søsterpartier i den tredje verden. Dette vurderes som et viktig praktisk og jordnært arbeid for å fremme demokrati, og foreslås gitt en økt bevilgning på 3 mill. kroner. NDS ble i 2006 omorganisert for å gi de politiske partiene større innflytelse, men også ansvar forbudet med bruken av disse pengene. Dette medlem vurderer det som positivt.

Dette medlem viser til Regjeringens økte satsing på 480 mill. kroner til klima- og miljøtiltak i utvik­lingsland. Av dette er 400 mill. kroner tenkt å gå til ulike klimatiltak, mens 80 mill. kroner skal gå til å følge opp andre miljøtiltak i tråd med Regjeringens "Handlingsplan for miljørettet utviklingssamarbeid". Sistnevnte innebærer en nedprioritering, noe dette medlem ikke ønsker. Dette medlem foreslår derfor at det bevilges ytterligere 30 mill. kroner til oppfølging av denne handlingsplanen. Da miljørettet utvik­lingssamarbeid ikke har noe eget kapittel i budsjettet, foreslås opprettet et nytt kapittel for "Miljørettet utvik­lingssamarbeid". Det foreslås at alle bevilgninger som går til dette formål samles her, da det vil bidra til bedre synliggjøring av den totale satsingen på dette området. I dag er satsingen fordelt utover en rekke kapitler, noe som gir dårlig oversikt.

Dette medlem viser til innsatsen som norske NGO-er nedlegger, både som operatør av konkrete prosjekter, som pådrivere og som "vaktbikkjer". NGO-ene har dessuten en kompetanse og et kontaktnett i samarbeidsland som er av stor betydning. Videre har ikke økningen i bevilgningen til sivilt samfunn økt i takt med økningen i bistandsbudsjettene i senere år. Dette medlem foreslår derfor 25 mill. kroner ekstra til det sivile samfunn.

Dette medlem viser til den utilstrekkelige kontakten mellom den vestlige verden og muslimske land. Dette medlem er opptatt av å styrke denne kontakten - mellom enkeltmennesker, frivillige organisasjoner, politiske partier, næringsliv mv. Det foreslås derfor opprettet et eget utvekslings- og samarbeidsprogram mellom muslimske land og norske frivillige organisasjoner, herunder spesielt barne- og ungdomsorganisasjoner, og politiske partier. Tilsvarende program for østeuropeiske land etter murens fall og for Balkan etter krigen kan brukes som modell. Dette medlem foreslår at det bevilges 3 mill. kroner til et slikt program.

Dette medlem viser til betydningen av økt handel for å fremme utvikling og bekjempe fattigdom. Erfaring viser at det ofte ikke er nok å bygge ned tollmurer for å få i gang økt import fra utviklingsland. Dette medlem vil derfor øke bevilgningen med 5 mill. kroner til tiltak for å fremme utviklingslands handelskompetanse og eksport.

Dette medlem viser videre til forslag framsatt under rammeområde 20 om å øke GIEKs u-landsordning fra 2,1 mrd. kroner til 3 mrd. kroner for å gi norske bedrifter økte muligheter til å investere i fattige land.

Dette medlem viser til Regjeringens økte satsing på Latin-Amerika som langt på vei er ideologisk begrunnet. Denne satsingen bidrar til å svekke fattigdomsorienteringen i bistanden da de fleste landene i regionen er mellominntektsland. Videre bidrar den til en ytterligere geografisk spredning av bistanden, noe som kan gå på bekostning av effektivitet.

Dette medlem viser til den relativt store økningen som Regjeringen foreslår gitt til Verdensbanken og regionale banker og fond. Dette medlem foreslår reduksjoner i disse økningene som ikke er større enn at økningen blir på størrelse med eller større enn den generelle økningen i bistandsbudsjettet.

Dette medlem mener at hvert land og folk, representert ved sine folkevalgte organer, skal så langt mulig bestemme sine egne utviklingsmål og strategier. Dette medlem vil at Norge skal unngå å bruke sin makt som viktig donor og samarbeidspartner til å presse egne ideer om god utviklingspolitikk på fattige land. Norsk støtte skal ikke gjøres avhengig av bestemte politiske veivalg utover krav om nulltoleranse for korrupsjon, demokratiske institusjoner og prosesser, likestilling og respekt for menneskerettigheter, og at utviklingsstrategiene ikke skal gå på bekostning av minoriteters interesser eller på andre måter begrense andres frihet. Dette medlem vil at Norge skal styrke de folkevalgte organers myndighet til å bestemme utviklingsstrategier, og vil unngå at bistandssamarbeid og andre relasjoner til fattige land undergraver folkevalgte myndigheter og parlamenter. Støtte til og samarbeid med frivillig sektor må ikke føre til et ubalansert forhold der sivilsamfunnsaktører får en viktigere posisjon enn folkevalgte organer.

3.2.4.3 Oppsummering av forslaga til rammesummar for rammeområde 4

3.2.5 Rammeområde 5 (Justis), under justiskomiteen

3.2.5.1 Samandrag

3.2.5.2 Merknader frå komiteen

3.2.5.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.2.5.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 5 settes til kr 15 158 132 000, som er en økning i forhold til Regjeringen på kr 753 000 000.

Disse medlemmer mener at Regjeringens budsjettforslag vil ikke bedre tryggheten for folk flest. Det gis i budsjettforslaget ikke rom for høyere aktivitet innen justissektoren. Disse medlemmer mener det er uakseptabelt at politiet ikke har ressurser til å rykke ut ved hendelser.

Flere polititjenestemenn

Norge er i dag i bunnsjiktet når det gjelder politidekning i Norden. I følgende oversikt over politidekning i forhold til folketall som viser antall innbyggere pr. politibetjent, kommer Norge dårligst ut:

Med et langstrakt land med mange tettsteder, bør Norge ha som ambisjon å ha best politidekning i Norden. Skal vi komme opp på nabolandenes nivå, trenger vi om lag 1 900 flere politifolk.

Disse medlemmer vil øke politiets driftsbudsjett med til sammen 400 mill. kroner neste år. Dette sikrer at flere politifolk blir ansatt og muliggjør at eldre erfarne politifolk gis tilstrekklig tilbud til å stå lenger i tjeneste. I tillegg er det nødvendig å bruke langt flere sivilt ansatte i politiet, slik at politiutdannet personell kommer ut i operativ tjeneste.

Politiet har også et enormt etterslep på investering i moderne utstyr og hjelpemidler. Dette gjelder ikke minst bilparken. Disse medlemmer vil derfor opprette et nasjonalt investeringsbudsjett for politiet på 500 mill. kroner fordelt over 2 år, og et for Oslo-politiet på 60 mill. kroner fordelt over samme periode.

Soningskøer

Disse medlemmer støtter ikke de virkemidlene Regjeringen bruker for å redusere soningskøene. Regjeringen har bare flyttet problemet fra innsiden av murene til utsiden av murene ved økt bruk av prøveløslatelser, ekstraordinære rabatter og samfunnstraff. Dette strider mot den alminnelige rettsoppfatningen og fratar domstolen rollen som straffeutmåler.

Disse medlemmer mener det er behov for flere lukkede soningsplasser og foreslår derfor forsering av et nytt fengsel i Halden, og øker bevilgningen for dette fengselsbygget med 50 mill. kroner. I tillegg ønsker disse medlemmer å igangsette prosjektet med lukkede plasser i Indre Salten, og foreslår 10 mill. kroner til dette.

Disse medlemmer foreslår 120 mill. kroner til å øke kriminalomsorgens driftsmidler i tråd med økt bruk av lukkede plasser, og legge til rette for bruk av nedlagte forsvarsannlegg og utvidelser i allerede eksisterende fengsler.

Disse medlemmer er sterkt uenig i bruken av hjemmesoning som erstatning for fengsel, og mener fotlenker kun skal brukes som et kontrollverktøy av personer som er ute på prøve.

Domstolene

Domstolene er samfunnets viktigste organ for å fastslå innbyggernes rettigheter og plikter. En effektiv straffesakskjede fordrer at man har domstoler som har kapasitet til å ta unna saksmengden innen rimelig tid. Lang ventetid på en rettsavgjørelse er dårlig samfunnsøkonomi og er negativt for dem som avventer en straffedom. I tillegg trenger vi domstoler og domslokaler som er tilpasset funksjonshemmede og som er moderne og hensiktsmessige. Disse medlemmer vil derfor styrke domstolene og rettapparatet med til sammen over 30 mill. kroner.

Offeromsorg

For disse medlemmer er det viktig å ha omsorg for de som blir ofre for kriminalitet. Disse medlemmer viser til at man flere ganger har fremmet forslag om å opprette et offer- og pårørendeombud. Disse medlemmer vil også i år bevilge 2 mill. kroner for å opprette et ombud for kriminalitetsofre og deres pårørende.

Redningstjeneste

Disse medlemmer er videre opptatt av å ha en effektiv og god redningstjeneste. Dette er spesielt viktig for Kyst-Norge. Vi ønsker fortsatt å ha en næring som er knyttet til havet. Det er viktig å gi mennesker som har havet som arbeidsplass en god trygghet. Disse medlemmer ønsker også redningstjeneste som har et godt internasjonalt samarbeid. Disse medlemmer øker derfor bevilgningen til redningstjenesten med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en stortingsmelding om å sikre et bedre samarbeid og en klarere ansvarsfordeling mellom strafferettspleien og psykiatri, barnevern, samt utdanningssektoren i løpet av 2008."

"Stortinget ber Regjeringen utrede og igangsette prosjekt med å leie soningsplasser i gjerningspersonens opprinnelsesland, eller i andre land med ledig soningskapasitet."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag som tillater private å forestå fengselsdrift. Slik privat fengselsdrift skal gjelde for kortere dommer hvor forholdene ikke er ekstraordinære."

"Stortinget ber Regjeringen innføre avgiftsfritak på tjenestekjøretøy for politiet fra og med 1. januar 2009."

"Stortinget ber Regjeringen igangsette forsøk med elektrosjokkpistoler i politiet."

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en nasjonal strategi for økt kompetanse i kommunal sektor for å bekjempe korrupsjon og økonomisk kriminalitet."

"Stortinget ber Regjeringen utrede behovet for et nytt lokale for spesialenhetene og alternativ plassering av et moderne og fremtidsrettet treningssenter for politioperative disipliner i Oslo."

"Stortinget ber Regjeringen avvikle bruken av fremskutt prøveløslatelse. Det igangsettes ikke nye tiltak med soningsrabatter."

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2008 fremlegge en beskrivelse og vurdering av kommunale omsorgstiltak ved prøveløslatelse av psykisk utviklingshemmede som er idømt særreaksjoner eller varetektssurrogat."

3.2.5.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 14 591 132 000 på rammeområde 5, som er kr 186 000 000 mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener trygghet i hverdagen er en forutsetning for god livskvalitet. Folk skal og må ha tillit til at politiet griper kontant inn når kriminalitet begås. I dag opplever mange at politiet ikke kan rykke ut når de rapporterer om hendelser. Disse medlemmer mener det er uakseptabelt. Regjeringens forslag til politibudsjett innebærer en realnedgang for 2008. I en situasjon hvor mangelen på politifolk rundt omkring i landet er prekær, er det svært alvorlig at Regjeringen ikke er villig til å sette inn tiltak for å avhjelpe situasjonen. Disse medlemmer vil styrke politiets evne til å forebygge og avdekke alvorlig kriminalitet, og foreslår derfor å bevilge 163 mill. kroner ut over Regjeringens forslag. Det er viktig at en del av midlene benyttes til strakstiltak, som å ansette flere sivile i etaten for å frigjøre politifaglig kapasitet til operativ tjeneste. Disse medlemmer vil styrke politiet i Kirkenes spesielt slik at utvidet åpningstid på den norsk- russiske grensen på Storskog kan ivaretas uten at dette rammer den ordinære polititjenesten i distriktet. 40 mill. kroner skal gå til Oslo Politidistrikt som har særlige utfordringer knyttet til gjengkriminalitet.

Disse medlemmer peker på at det i dag pensjoneres mange politifolk når de er 57 år gamle. Flere vil trolig kunne stimuleres til å stå lenger i jobb dersom de tilbys fordeler i form av ekstra ferie, høyere lønn eller mindre belastende vaktordninger. Seniorene i politiet sitter på verdifull erfaring og kunnskaper som politiet vil kunne ha glede av lenger dersom man er villig til å satse aktivt på denne gruppen. Disse medlemmer vil derfor øremerke 5 mill. kroner til konkrete tiltak som fører til at flere politifolk velger å stå i tjeneste ut over vanlig pensjonsalder.

Disse medlemmer viser til hensynet til samfunnets sikkerhet som tilsier at det behov for flere soningsplasser, herunder varetektskapasitet, både åpne og lukkede plasser. Disse medlemmer vil ha økt fokus på innholdet i soningen. Vellykket rehabilitering innebærer at den domfelte må sikres tett oppfølging og hjelp, både under soningen og den første tiden etter løslatelsen. Slik kan vi på sikt også redusere antall arbeidsuføre.

Disse medlemmer er uenige i Regjeringens prioritering, der det settes av nærmere 40 mill. kroner til et forsøksprosjekt med elektronisk soning i hjemmet. Disse medlemmer mener dette vil være et tilbud som først og fremst vil komme de mest ressurssterke domfelte til gode. Disse medlemmer mener forsøket bør begrenses til å omfatte de yngste lovbryterne, og bevilger 9,4 mill. kroner til dette. Disse medlemmer vil i tillegg prioritere å styrke kriminalomsorgen med 15 mill. kroner for å sikre bedre oppfølging for de som trenger det aller mest. Midlene skal gå til tiltak som bidrar til rehabilitering og tilbakeføring av straffedømte.

Disse medlemmer vil også fremheve den betydelige innsatsen private og frivillige organisasjoner gjør for å hjelpe straffedømte tilbake til samfunnet og den bistand de gir til familier i en vanskelig livssituasjon. Disse medlemmer vil styrke bevilgningene til de frivillige organisasjonene innenfor sektoren med 15 mill. kroner.

SLT - samarbeid

Disse medlemmer vil styrke barns rettslige stilling. Barn og unge er en særlig viktig gruppe, der målet er å holde de yngste unna kriminalitet og fange opp og snu dem som er i ferd med å innlede en kriminell løpebane. Samfunnets reaksjon må være rask og tydelig. Mange kommuner har med suksess adoptert SLT-modellen og etablert et forpliktende samarbeid med politiet og andre aktører i lokalmiljøet. Disse medlemmer vil bidra til økt tverrfaglig samhandling mellom ulike etater og hjelpetjenester for barn og tydeliggjøring av ansvaret for oppfølging av barn og familier i krise. SLT-samarbeidet representerer kanskje noe av det beste forebyggende arbeidet for barn og unge i risikosonen. Disse medlemmer foreslår å bevilge 5 mill. kroner for å stimulere samarbeids- prosjekter på kommunenivå og til å spre kunnskap om gode erfaringer og prosjekter rundt om i landet. Disse medlemmer vil også fremheve det viktige arbeidet som gjøres i Konfliktrådene, spesielt i relasjon til barn og ungdom. Disse medlemmer ønsker økt bruk av konfliktråd, også overfor lovbrytere under den kriminelle lavalder, og bevilger derfor 2 mill. kroner ekstra til konfliktrådene på neste års budsjett.

Barnehus er et målrettet tiltak som skal samlokalisere ulike tjenester for barn som har vært utsatt for vold og overgrep. Det ser nå omsider ut til at det første Barnehuset vil åpne i Bergen denne høsten, men det har etter disse medlemmers mening tatt altfor lang tid å få dette på plass. Disse medlemmer vil gjøre ordningen med Barnehus til et landsdekkende tilbud, og er glad for at Regjeringen vil utvide dette til å dekke større deler av landet. Samtidig er det uholdbart med en situasjon der ett Barnehus, lokalisert på Hamar, skal dekke hele det sentrale østlandsområdet. Disse medlemmer bevilger derfor ytterligere 5 mill. til dette tiltaket til etablering av et sjette Barnehus, som skal lokaliseres i Oslo- området. Disse medlemmer bevilger i tillegg 1 mill. kroner til Stine Sofie-stiftelsens arbeid for å styrke barns rettssikkerhet.

Identifisering av ofre for internettrelaterte overgrep

Barn verden over utsettes hver dag for grufulle overgrep, der dokumentasjon på disse blir spredt gjennom Internett. Svært få av disse barna blir identifisert slik at de kan hjelpes ut av misbruket, selv om overgriperne og de som sprer materialet i mange tilfeller får sin straff. Identifiseringsarbeidet av disse barna er svært vanskelig, og krever tett internasjonalt politisamarbeid. Disse medlemmer er kjent med at gruppen som jobber med Internett-relaterte overgrep og menneskehandel på Kripos er godt rustet for identifiseringsarbeidet. Disse medlemmer vil derfor øremerke 5 mill. kroner til dette.

3.2.5.2.4 Merknader frå medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 14 488,1 mill. kroner på rammeområde 5, som er en økning på 83 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Dette medlem ser på trygghet i hverdagen som en grunnleggende forutsetning for god livskvalitet. Derfor er det viktig at politiets ressurser gir rom for både å forebygge og bekjempe kriminalitet, samt å opprettholde befolkningens tillit til politietaten. Det er særlig viktig med økt innsats mot organisert kriminalitet, menneskehandel samt vold og seksuelle overgrep mot barn. I tillegg er det viktig å unngå at politiet blir nødt til å foreta prioriteringer som går på folks retts­følelse løs, som f.eks. gjentatte henleggelser i saker med kjent gjerningsmann. For å styrke politiets innsats på disse områdene, foreslår dette medlem å øke bevilgningen til politietaten med 78 mill. kroner.

Norge har dårligst politibemanning i Skandinavia. Dette medlem mener det er behov for en mer offensiv politikk for å styrke rekrutteringen, sørge for at nyutdannede kommer ut i jobb, få inn flere sivile i avlastende roller og få seniorene til å stå lengre i arbeid. Dette medlem vil særlig understreke behovet for å legge til rette for en aktiv seniorpolitikk i politiet ved å gi den enkelte politimester bedre virkemidler for å holde på de mest erfarne medarbeiderne i noen år til.

Kriminalomsorgen skal hjelpe de innsatte til et kriminalitetsfritt liv etter endt soning. Dette medlem vil understreke betydningen av det arbeid frivillige organisasjoner gjør for å hjelpe innsatte og tidligere innsatte. Dette medlem ønsker å styrke disse organisasjonenes arbeid med 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem vil framheve viktigheten av å styrke oppfølgingen av barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep eller vold. Planene om å gjøre ordningen med Barnas Hus landsdekkende, er positive. Dette medlem ser det imidlertid som en stor mangel at det i Regjeringens opplegg for 2008 ikke er lagt opp til etablering av et slikt tilbud i det folkerike Oslo/Akershus området.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen etablere et Barnas Hus i Oslo/Akershus-området i løpet av 2008."

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for nye lokaler for Politihøgskolen i sammenheng med operativt treningssenter på Østlandet."

3.2.5.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 14 483 432 000 under rammeområde 5, som er 78,3 mill. kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem mener justispolitikkens kjerneområde er å videreutvikle en liberal rettsstat som ivaretar både frihet og trygghet. Dette medlem mener staten har en grunnleggende oppgave i å håndheve lov og orden og gi borgerne trygghet for liv og eiendom. Den enkelte skal føle trygghet for at lovbrudd vil bli etterforsket og påtalt.

Dette medlem viser til at politiet må ha en bemanning som står i forhold til de oppgavene de skal utføre. Dette medlem er bekymret for at Regjeringen ikke har fremmet en langsiktig bemanningsplan for politiet der man samlet vurderer behovet for personell i et lengre tidsperspektiv. Dette medlem viser til at politiet har en rekke kjerneoppgaver knyttet til trygghetsskapende arbeid, opprettholdelse av ro og orden og kriminalitetsbekjempelse. Sammenlignet med Sverige og Danmark har norsk politi flere roller utover kjerneoppgavene. Politiet i Norge har for eksempel oppgaver innen sivil rettspleie, utlendingsforvaltning samt redningstjeneste og annen krisehåndtering. Slike oppgaver gir politiet en lokal forankring og innebærer at norsk politi er tilgjengelig. Men det medfører også at politiets ressurser presses. Etter dette medlems syn er det behov for økt satsing på politiet, særlig for å styrke utetjenesten og arbeidet mot organisert - herunder økonomisk - kriminalitet. Utetjenesten har en aktiv rolle i lokalmiljøet som det er viktig å styrke.

Dette medlem mener det er viktig å planlegge langsiktig for å møte disse utfordringene og foreslår at Politihøgskolen øker opptaket til ca. 550 elever pr. år. Etter 10 år vil dette gi en økning på ca. 2 100 politifolk. Dette medlem ønsker derfor å øke Politihøgskolens bevilgning med 9,1 mill. kroner. Dette medlem har merket seg departementets svar om at dette vil kunne påkreve kostnader for leie av lokaler. Dette medlem forutsetter at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte om hvordan slike lokaler kan sikres.

Dette medlem viser videre til at sivile innen politiet kan overta flere oppgaver for å frigjøre politistillinger som for eksempel: Transport av fanger, arrestforvarere, forsterkede kontortjenester og sivile spesialister i støttefunksjoner. Det er samtidig nødvendig å øke antall politijurister. På denne bakgrunn foreslår dette medlem at politiet øker rekrutteringen av sivile stillinger og politijurister med ca. 90 personer i året. Det foreslås at det bevilges 54 mill. kroner til politiet utover det som er foreslått i Regjeringens budsjett. Dette medlem viser til at en slik økning vil gi ca. 900 nye stillinger etter 10 år. Dette medlem ønsker at minst 1/4 av disse stillingene besettes i Oslo-området, og viser til at Oslo som storby har særlige utfordringer når det gjelder den organiserte kriminaliteten. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn at det av disse 54 mill. kroner bevilges 13,5 mill. kroner til Oslo-politiet mer enn det Regjeringen legger opp til for å frigjøre stillinger i arbeidet mot økonomisk kriminalitet, gjengkriminalitet og for å styrke politiets gateinnsats. Dette medlem vil peke på at den foreslåtte økningen av opptaket på Politihøgskolen og økte sivile stillinger vil føre til at politiet tilføres 3 000 nye stillinger over en tiårsperiode. Når det gjelder den generelle driftsituasjonen i politiet forutsetter dette medlem at Regjeringen gjennomgår denne og kommer tilbake med nødvendige tiltak i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2008.

Dette medlem mener det ikke er noen generell opplagt sammenheng mellom strengere straffer og mindre kriminalitet. Straff skal virke preventivt og hindre gjentakelse. Straffen skal vise at samfunnet ikke aksepterer adferd som bryter demokratisk vedtatte lover og regler. Etter dette medlems syn bør straffen bidra til å føre lovbryteren tilbake til samfunnet som en lovlydig borger. Dette medlem mener vellykket rehabilitering forutsetter kontakt med mennesker.

Dette medlem er glad for at Regjeringen forsøker ulike tiltak for å redusere soningskøen, men mener hjemmesoning med elektronisk kontroll bryter med viktige prinsipielle sider ved straffesystemet. Dette medlem mener muligheten for hjemmesoning kan skape en klassejustis og viser til at mange i Norge ikke engang har et hjem. Å sette noen i hjemmesoning gjør også at de rundt den dømte blir delaktige i straffen på en uheldig måte. Dette medlem vil også understreke at en elektronisk lenke aldri kan erstatte forpliktende menneskelige relasjoner som er helt avgjørende for en vellykket rehabilitering. For dette medlem er det et viktig prinsipp at lovbryteren skal gjøre opp straffen sin med samfunnet. Dette medlem ønsker derfor å kutte 40 mill. kroner i bevilgningene til igangsetting av et landsdekkende forsøksprosjekt med straffegjennomføring med elektronisk kontroll. I stedet mener dette medlem at det må satses på friomsorg og andre rehabiliterende tiltak. Dette medlem mener muligheten for åpne soningsmuligheter, promilleprogrammer og samfunnsstraff burde bygges ut mer, og foreslår å bevilge 20 mill. kroner ekstra til kriminalomsorgen til dette formålet. Videre mener dette medlem at Alternativ til Vold (ATV) bør utvides ytterligere og foreslår å bevilge 2 mill. kroner utover Regjeringens budsjettforslag til denne stiftelsen.

Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative budsjett har prioritert en startbevilgning på 5 mill. kroner til nytt rettsbygg i Gulating Lagmannsrett. Dette medlem viser til at rettsbygningen er i svært dårlig forfatning og at manglende rettssaler har ført til at straffesaker har blitt avholdt i provisoriske lokaler i flere år. Denne situasjonen ivaretar verken sikkerheten for ansatte eller den verdighet som tiltalte, fornærmede og vitner har krav på.

Dette medlem vil peke på at det mangler lukkede fengselsplasser og celler til forvaringsdømte. Dette medlem har tidligere påpekt at et nytt fengsel i Indre Salten ville avhjulpet denne mangelen. For at byggingen av et permanent fengsel på Fauske skal kunne komme i gang så fort som mulig forutsetter dette medlem at Regjeringen snarest kommer tilbake til Stortinget med en konkret fremdriftsplan for prosjektet, særlig med hensyn til klargjøring av tomtealternativ. Dette medlem viser til forslag under pkt. 8.1 nedenfor.

Dette medlem mener gebyrer for offentlige tjenester ikke skal være fordekte, generelle avgifter, men gå til å dekke kostnaden for tjenester. Dette medlem mener høye gebyrer først og fremst bør brukes til å avgiftsbelegge det man vil ha mindre av. Dette medlem mener det gir et galt signal med høye gebyrer for å få behandlet søknad om statsborgerskap, familieinnvandring, arbeids-, bosettings- og utdanningstillatelser. Dette medlem mener vi trenger flere som søker om statsborgerskap, ikke færre. Videre viser dette medlem til at vi har mangel på arbeidskraft og at lave gebyrer kan være ett av mange tiltak som gjør Norge noe mer attraktivt for utenlandske arbeidstakere. På denne bakgrunn mener dette medlem gebyrene for å få behandlet søknad om statsborgerskap, familieinnvandring, arbeids-, bosettings- og utdanningstillatelser bør senkes med 25 pst. Venstre har derfor i sitt alternative budsjettforslag foreslått å bevilge 28,2 mill. kroner til dette formålet.

3.2.5.3 Oppsummering av forslaga til rammesummar for rammeområde 5

3.2.6 Rammeområde 6 (Innvandring, regional utvikling og bolig), under kommunal- og forvaltnings­komiteen

3.2.6.1 Samandrag

3.2.6.2 Merknader frå komiteen

3.2.6.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget med ein større gjennomgang av bustøtteordninga, ikkje minst for å betre støtta for grupper som i dag fell utanfor ordninga. Fleirtalet meiner at bustøtta er eit fundament i den sosiale bustadpolitikken og såleis viktig i nedkjempinga av fattigdom. I noverande regelverk for bustøtte er det for nokre grupper stilt krav til finansiering, funksjon og areal for bustaden. Dette kan framstå urimeleg for dei som er fattige og fell utanfor ordninga. Fleirtalet foreslår derfor at det som eit ledd i å betre og forenkle bustøtta, med verknad frå 1. januar 2008, blir vedtatt ei avvikling av kravet til finansiering for privat leigde bustader for husstandar som mottar attførings- eller rehabiliteringspengar, yrkesskadeerstatning, grunn- eller hjelpestønad, tidsavgrensa uførepensjon, eller personar som har sosialstønad som einaste inntekt. Fleirtalet viser til at dette er ei gruppe som i dag har låg inntekt og som på grunn av eit rigid regelverk fell utanfor bustøtta. Kommunal- og regionaldepartementet har talfesta dette til 22 mill. kroner, og fleirtalet vil derfor styrkje dette området med 22 mill. kroner.

Fleirtalet viser vidare til at det i dag blir gitt tilskot til prosjekt som blant anna støttar opp under målet om at ingen skal måtte vere i mellombelse løysingar ved lauslating frå fengselsopphald. I dag blir det gitt tilskot til prosjekt der føremålet er å utvikle gode samarbeidsformer og avtalar mellom kriminalomsorg og kommune. Fleirtalet vil derfor styrkje dette arbeidet med 8 mill. kroner. Denne tilleggsløyvinga skal brukast til auka innsats for å framskaffe bustader (pilotprosjekt).

Fleirtalet sluttar seg elles til opplegget frå Regjeringa.

Fleirtalet foreslår at ramma blir sett til kr 9 813 718 000, som er ein auke på kr 30 000 000 i forhold til Regjeringa sitt forslag.

3.2.6.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 6 settes til kr 7 120 438 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 2 663 280 000.

Disse medlemmer mener dagens modell for finansieringen av kommunesektoren er lite hensiktsmessig. Disse medlemmer ønsker at staten skal ta over det finansielle ansvaret for grunnleggende velferdstilbud som skole, eldre og pleie, og har gjentatte ganger fremmet forslag om dette i Stortinget. Dette vil sikre at innbyggerne får de tjenester de har krav på, uavhengig av hvilken kommune de bor i. Disse medlemmer ser imidlertid at dette tar mer enn et budsjettår å gjennomføre, og vi må derfor ta utgangspunkt i et finansieringssystem som vi er uenig i, og som verken sikrer likeverdige tilbud, tilstrekkelig omfang og kvalitet på tjenestene eller nødvendig økonomisk forutsigbarhet.

Én ekstra øremerket milliard til eldreomsorg

Disse medlemmer øker kommunenes økonomiske handlingsrom i 2008 med 1,4 mrd. kroner i forhold til Regjeringens opplegg. Disse medlemmer øremerker 1 mrd. kroner ekstra til eldreomsorg, 400 mill. kroner til grunnskolen og 200 mill. kroner til videregående skole. Det er imidlertid viktig å understreke at øremerking ikke er noen optimal løsning, men det beste vi kan få til frem til vi har mulighet til å innføre differensiert stykkpris av grunnleggende velferdstjenester.

Ressurskrevende tjenester

Disse medlemmer er glade for at Regjeringen nå etter press fra både kommunesektoren og Fremskrittspartiet har innført en modell som i praksis er en slags stykkprismodell med innslagspunkt på kr 800 000 og en dekningsgrad på 85 pst. for ressurskrevende tjenester. Disse medlemmer ønsker på sikt å endre innslagspunktet i denne finansieringsordningen til kr 400 000 pr. bruker, og endre ordningen slik at den enkelte kommunes utgifter utover innslagspunktet legges til grunn for den statlige kompensasjonen. Dette gjøres trinnvis over en periode på flere år. I første omgang økes kompensasjonsgraden til 90 pst., og disse medlemmer fremmer i tillegg verbalforslag om å senke innslagspunktet.

Innvandring

Disse medlemmer ønsker å føre en streng og rettferdig innvandrings- og integreringspolitikk slik Danmark og Nederland har ført de siste årene. Hvis Fremskrittspartiets forslag på dette området hadde fått flertall i Stortinget, hadde Norge fått en rask og varig nedgang i antall årlige innvandrere som i løpet av kort tid ville ha redusert innvandringsforvaltningens ressursbehov betraktelig. Nedgangen i ressursbehovet innenfor integreringsområdet ville ikke ha sunket like raskt, men også der ville man ha sett en viss nedgang allerede første året. På denne bakgrunn kutter disse medlemmer i bevilgningene på utlendingsfeltet. Unntakene er bevilgningen til lukkede mottak og hjemsendelse.

Sametinget

Disse medlemmer er prinsipielt imot at samene skal ha sitt eget folkevalgte organ, og mener derfor at Sametinget bør nedlegges. Det er vår grunnleggende oppfatning at alle innbyggere i Norge uansett etnisk, kulturell eller religiøs tilhørighet skal behandles likeverdig med hensyn til rettigheter og plikter i det norske samfunn. Praktisering av prinsippet om full likeverdighet i samfunnet kan vanskelig forenes med at utvalgte grupper i Norge ytes særbehandling fra staten.

Datatilsynet

Datatilsynet står overfor en formidabel jobb fremover, blant annet knyttet til spørsmål om datalagring. Disse medlemmer er derfor uenig med Regjeringens opplegg som innebærer en reell nedgang i midler til Datatilsynet i 2008, og bevilger derfor 1 mill. kroner ekstra.

Konkurranseutsetting og effektivisering

Disse medlemmer mener at det ligger et stort og uutnyttet potensial for innsparinger i offentlig sektor gjennom effektivisering og konkurranseutsetting, og har flere ganger fremmet forslag om en generell ordning med momskompensasjon for kommunene. En slik ordning ble faktisk innført fra 1. januar 2004, og var ment å gi private og kommunale tjenestetilbydere like rammevilkår. Dette skulle gjøre det lettere for kommunene å konkurranseutsette egnede tjenesteområder, men ordningens innretning har dessverre vist seg å være utilskrekkelig. EFTAs overvåkningsorgan ESA har dessuten kommet til at dagens kompensasjonsordning er i strid med statsstøtteregelverket. Disse medlemmer har derfor fremmet forslag Dokument nr. 8:84 (2006-2007) om at kommunale virksomheter etter hvert skal omfattes av det ordinære merverdiavgiftsregelverket som gjelder for private virksomheter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen senke innslagspunktet i finansieringsordningen for ressurskrevende tjenester fra kr 800 000 til kr 600 000 i statsbudsjettet for 2009, samtidig som den enkelte kommunes utgifter utover innslagspunktet legges til grunn for den statlige kompensasjonen. På sikt senkes innslagspunktet til kr 400 000 pr. bruker."

"Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2009 legge til grunn at satsen for den kommunale andelen av selskapsskatten tilbakeføres til 4,25 pst."

3.2.6.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 9 588 218 000 på rammeområde 6, som er kr 195 500 000 mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener det er behov for sterkere fokus på integrering, og særlig i den første fasen knyttet til språkopplæring og arbeid. I den forbindelse mener disse medlemmer at det er særlig viktig å ha fokus på kvinner og barn. Høyre vil fremme en rekke nye tiltak for å forsterke introduksjonsarbeidet, og vil i forbindelse med statsbudsjettet for 2008 prioritere å gi deltakere på introduksjonskurs med barn i barnehagealder tilbud om gratis plass fra og med høsten 2008, utvide tilbudet om språkkartlegging av alle 4-åringene til å gjelde hele landet og utvide retten til norsk­opplæring til gjelde 500 timer.

Disse medlemmer mener at det er viktig å legge til rette for at introduksjonsordningen for nyankomne omfatter hele familien. Et viktig virkemiddel for å nå dette er å tilby gratis barnehagetilbud til denne gruppen under forutsetning av at både mor og far deltar i ordningen (eller er i arbeid/utdanning). Dette vil styrke introduksjonsarbeidet ovenfor kvinner og barn. Disse medlemmene foreslår derfor å øke bevilgningen til integreringstilskudd med kroner 30,3 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at det er viktig at vi fanger opp alle barn som har språkproblemer på et tidlig tidspunkt. I dag er det prøveordninger i 11 av de 12 kommunene med høyest innvandringsbefolkning, pluss Tromsø, med å prøve ut kartleggingsverktøyet Språk 4. Dette innbærer både en språkkartlegging og veiledning av foreldrene om hvordan de kan skape gode utviklingsmuligheter for barnets språk. Ordningen er ikke spesiell for personer med innvandrerbakgrunn, men omfatter alle barn. Disse medlemmer ønsker at ordningen blir landsomfattende og at ordningen utvikles i takt med kunnskapen enn får fra evalueringen i de kommunene som ordningen allerede er innført.

Disse medlemmer viser til at det er kommunene som har hovedansvaret for introduksjonsarbeidet. Regjeringen Stoltenberg II reduserte imidlertid kommunenes mulighet til å selv utvikle lokale gode løsninger i dette arbeidet ved å kutte i tilskuddsordningen for lokale introduksjonstiltak.

3.2.6.2.4 Merknader frå medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er svært viktig med et sterkt og målrettet fokus på integrering av innvandrerbefolkningen. Dette medlem vil spesielt fremheve de frivillige organisasjonene som viktige medspillere i dette arbeidet. Disse organisasjonene sitter på en unik kompetanse og nettverk som det offentlige må benytte seg av. Dette medlem foreslår at bevilgningen til tilskuddsordningen til drift av landsdekkende organisasjoner på innvandrerfeltet økes med 5 mill. kroner.

Dette medlem er svært skuffet over Regjeringens manglende innsats for en sosial boligpolitikk. Egen bolig er et av de viktigste velferdsgodene i samfunnet. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen til bostøtte med 90 mill. kroner slik at de mest vanskeligstilte i boligmarkedet som i dag faller utenfor bostøtteordningen, kan inkluderes i ordningen.

Dette medlem vil understreke at spørsmålet om eierskapet til Opplysningsvesenets fond skal vurderes i forbindelse med en avgjørelse av forholdet mellom stat og kirke. Dette medlem viser til at mange kirker lider under år uten oppussing. Dette medlem vil advare mot å bruke kirkens egne midler, som Opplysningsvesenets fond, for å rette opp i manglende offentlig prioritering av kirkebygg. Dette medlem viser til at Regjeringen ikke viderefører rentekompensasjonsordningen for kirkebygg til tross for at kirkene har et stort behov for oppussing. Dette medlem foreslår å videreføre ordningen med 500 mill. kroner. Dette medlem mener også det er behov for å videreføre ordningen med rentekompensasjonsordningen til skoleanlegg, og foreslår derfor å øke denne investeringsrammen med 1 mrd. kroner

Dette medlem foreslår at nettorammen for rammeområde 6 settes til 10 021,5 mill. kroner, som er en økning på 237,8 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

3.2.6.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 9 856 518 000 under rammeområde 6, noe som er 72,8 mill. kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem mener at en målrettet satsing på tiltak i distriktene for å skape entusiasme og engasjement for lokal utvikling er viktig. Dette må skje på grunnlag av lokale initiativ og interesser. Fylkeskommunene har ansvaret for å bistå kommuner og småsamfunn med de riktige tiltakene. Det finnes etter hvert et stort antall prosjekter å vise til i lokal mobilisering og stedsutvikling. Noen, slik som i (Lucky) Næroset i Hedmark, har sågar greid å mobilisere og skape utvikling i hovedsak uten offentlig støtte.

Dette medlem vil derfor kutte i Regjeringens satsing på småsamfunn med 45 mill. kroner da dette allerede er en del av statens satsing gjennom fylkeskommunene.

Dette medlem vil innenfor satsingen på såkalte småsamfunn prioritere å opprettholde den målrettede MERKUR-satsingen, tilskudd til distriktsbokhandlere og 35 mill. kroner i ny støtteordning for små ny­etablerte vekstbedrifter i distriktspolitiske virke­områder (NYVekst).

Dette medlem vil videre prioritere satsingen på bygdebyggere, i et samarbeid med NHO. Tiltak som kan støtte opp under gründere og skape ringvirkninger av deres pågangsmot og kunnskaper er viktig.

Dette medlem ser ikke behovet for å opprette et eget kompetansesenter for distriktsutvikling og foreslår derfor å kutte derfor 16 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem viser til at ordningen med rentekompensasjon for skoleanlegg ble opprettet av regjeringen Bondevik II i 2002. I Soria Moria-erklæringen sa Regjeringen at de vil videreføre og styrke denne utlånsordningen for skolebygg. I budsjettforslaget for 2008 sier imidlertid Regjeringen at pengene som er avsatt er brukt opp allerede i 2007, og viser til at kommunesektoren er blitt betydelig styrket de siste årene. Dette medlem viser til at ordningen har vært svært populær og at mange elever og kommuner har hatt glede av ordningen. Fortsatt står mange kommuner og fylkeskommuner foran store investeringer i nybygg og ombygginger. Ikke minst gjelder dette fylkeskommunene, som opplever stor vekst i elevtallet i videregående skole og en stadig utvikling og tilpasning av yrkesfagutdanningen. Dette medlem viser til forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008).

Dette medlem registrerer at lærerdekningen i grunnskole og videregående skole ikke er økt de siste to årene. Til sammenlikning har veksten i årsverk innen helse og omsorg økt med 5 pst. de siste to årene. Dette viser at skolen blir nedprioritert i kampen om knappe ressurser og at det er behov for insentiver for å sikre lokale investeringer i skolen. Dette medlem frykter at bortfall av rentekompensasjonsordningen vil føre til en ytterligere nedprioritering av skolesektoren, i form av at færre nye skoler blir bygd og færre skoler blir rehabilitert. For mange elever vil dette svekke retten til et godt læringsmiljø, som Stortinget lovfestet i 2003.

Venstre viderefører derfor ordningen med rentekompensasjon for skoleanlegg i sitt alternative budsjett for 2008 ved å øke investeringsrammen fra 15 til 17 mrd. kroner og foreslå å bevilge 57 mill. kroner ekstra i rentekompensasjon. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative budsjettforslag ytterligere omdisponerer 500 mill. kroner fra kommunene og til fylkeskommunene for å styrke den videregående skolen. Dette medlem viser også til at Venstre i sitt alternative budsjett for 2008 innfører en ordning med behovsprøvd stipend for læremidler i den videregående skolen på til sammen 74,7 mill. kroner, som erstatning for Regjeringens opplegg med gratis/lån av læremidler i videregående skole. Dette vil være en langt mer målrettet ordning som treffer dem som trenger det. I Venstres opplegg vil elever i videregående skole kunne motta inntil 600 kroner pr. måned i stipend til læremidler. Sammen med en innfasing av kompetanseår for lærere på 100 mill. kroner, 175 mill. kroner på rekruttering av lærere samt flere andre tiltak inneholder Venstres alternative budsjett forslag en betydelig satsing på skolen sammenliknet med Regjeringens forslag.

Dette medlem vil arbeide for at Norge ivaretar både juridiske og moralske forpliktelser overfor mennesker på flukt. Dette medlem viser til at en kvoteflyktning er et menneske som har flyktet fra sitt hjemland og som er anerkjent som flyktning av FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR). FNs høykommissær for flyktninger har tidligere meldt om et stort behov for å bosette kvoteflyktninger og FN har oppfordret rike land til å ta imot flere flyktninger.

Dette medlem mener Norge har en moralsk plikt overfor mennesker som er forfulgt på grunn av sin rase, religion, nasjonalitet eller tilhørighet til en sosial gruppe. Dette medlem mener Norge er i stand til å ta inn flere overføringsflyktninger fra UNHCR enn det Regjeringen legger opp til og foreslår å øke kvoten fra 1 200 til 1 700. Dette medlem foreslår derfor at det netto bevilges 26,8 mill. kroner mer til kvoteflyktninger enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem ønsker en aktiv integreringspolitikk og viser til at gode norsk- og samfunnskunnskaper er viktig for å kunne integreres i det norske samfunnet. Dette medlem viser til at mange kommuner har vanskeligheter med å gjennomføre en norskopplæring med forsvarlig kvalitet og tilstrekkelig omfang. Dette medlem mener derfor at det er nødvendig å styrke rammen for skjønnstilskudd, og foreslår på denne bakgrunn at posten økes med 15 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag.

Dette medlem mener at integreringsarbeid må ses i sammenheng med frivillighetspolitikken. Integreringspolitikken må etter dette medlems syn i større grad basere seg på privat initiativ og frivillighet. Dette medlem viser til at Norge har et godt offentlig tilbud til nyankomne flyktninger, men at også andre innvandrere trenger å lære seg norsk bedre og få bedre kjennskap til det norske samfunnet. Dette medlem mener frivillige organisasjoner kan bidra i dette arbeidet i enda større grad enn de gjør i dag. Dette medlem viser til at flere organisasjoner har svært gode tilbud rettet mot innvandrere som skaper kontakt og bygger broer over kulturforskjeller. På denne bakgrunn foreslår Venstre i sitt alternative budsjett å bevilge 10 mill. kroner mer enn Regjeringen til frivillige organisasjoner som jobber med integrering.

Dette medlem registrerer at enkelte kommuner har spesielle utfordringer med å integrere flyktninger. Dette medlem er positiv til Regjeringens handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen, men mener at det er viktig at man, i samarbeid med Oslo kommune, de berørte bydeler og frivillige organisasjoner setter av en betydelig sum frie midler som kan brukes til viktige lokale tiltak. Dette medlem mener at det er et behov for å prioritere bydelen Søndre Nordstrand i Oslo utover det Regjeringen foreslår i handlingsplanen. Bydel Søndre Nordstrand er den bydelen i Oslo som har høyeste andel minoritetsspråklige, over 40 pst., der hovedvekten kommer fra ikke-vestlige land.

Dette medlem registrerer at også Drammen kommune har spesielle utfordringer knyttet til integrering av flyktninger. Dette medlem øker derfor posten til kommunale innvandrertiltak med 15 mill. kroner i sitt alternative budsjett i forhold til det som følger av Regjeringens forslag. Hensikten er å fremme byutvikling, styrke nærmiljøet og god integrering i bydel Søndre Nordstrand i Oslo og i Drammen kommune.

Dette medlem er lite imponert over Regjeringens satsing på å begrense fattigdommen i Norge. Det som i følge finansministeren kunne gjøres "med et pennestrøk" før valget i 2005 er tydeligvis mye mer komplisert enn som så, eller så har de svært dårlige penner i Finansdepartementet om dagen. I sitt alternative budsjett foreslår Venstre en samlet satsing på fattigdom fordelt på flere ulike rammeområder på om lag 1 mrd. kroner ut over Regjeringens forslag.

Dette medlem ønsker å prioritere mer til de som trenger det mest. Alle skal ha rett til egen bolig. Det store flertallet i befolkningen vil være i stand til å skaffe seg bolig selv, men en del vanskeligstilte har problemer med å bo og å komme seg inn på boligmarkedet. Barnvernsbarn på vei ut av institusjon har problemer med å skaffe seg bolig, og det samme har rusmisbrukere. Særlig for de som har hatt problemer i en tidlig fase av livet vil det være avgjørende å ha en egen bolig under mest mulig stabile forhold. Mange rusmisbrukere har etter opphold på avrusningsinstitusjon eller soning problemer med å skaffe seg bolig i rusfrie miljøer. Uten fast adresse er det svært vanskelig å skaffe seg arbeid og komme seg videre i livet. For å bli rehabilitert og komme seg ut av ulike typer rusmisbruk er derfor egen bolig av stor betydning. Det er et stort behov for flere boliger til vanskeligstilte både i byer og distrikter i dag, og mange står i kø for å få bolig. Kommunene har få utleieboliger og det bygges i svært liten grad sosialboliger, til tross for disse behovene har flere kommuner valgt å selge unna sosialboliger.

Det er på dette grunnlag behov for å prioritere flere midler til bostøtte og boliger for vanskeligstilte. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 60 mill. kroner til økt bostøtte for vanskeligstilte.

3.2.6.3 Oppsummering av forslaga til rammesummar under rammeområde 6

3.2.7 Rammeområde 7 (Arbeid og sosial), under arbeids- og sosialkomiteen

3.2.7.1 Samandrag

3.2.7.2 Merknader frå komiteen

3.2.7.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.2.7.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 7 settes til kr 243 684 828 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 820 700 000.

Disse medlemmer mener Regjeringens fattigdomssatsing har vist seg svært mangelfull, også i forslaget til statsbudsjett for 2008. Regjeringen har ikke tatt i bruk de virkemidler som ville kunne løse problemene for mange fattige i Norge. Disse medlemmer legger i sitt alternative forslag til statsbudsjett også frem flere forslag som vil redusere arbeidsledigheten, samt øke produktiviteten og effektiviteten i arbeidslivet.

Flere i jobb

Viktige tiltak for å redusere antall fattige i Norge er reduksjoner i skatter og avgifter. Det må være lønnsomt å ta i bruk sin arbeidsevne enten denne er begrenset eller fullt tilstede. Det må stilles krav om at de som har en restarbeidsevne skal utnytte denne, men det må også finnes hjelpe- og støttetiltak som kan medvirke, og legge til rette for, en overgang fra en passiv tilværelse som trygdemottager til en mer aktiv livssituasjon. Disse medlemmer foreslår derfor 120 mill. kroner til tiltak for å begrense antall mennesker som havner på uføretrygd.

Mange funksjonshemmede, som er avhengige av trygdeytelser, ønsker en mulighet til å delta i arbeidslivet og skaffe seg sosiale kontakter. I mange andre land, både i Europa og USA, er det stort fokus på funksjonshemmedes muligheter til å være aktive samfunnsborgere. I Norge har mulighetene til å kvalifisere og aktivisere denne gruppen vært dårlig utnyttet. Lønnstilskudd, tilrettelegging av arbeidsplassen, assistenter, transportmuligheter og andre tilpasninger må tas i bruk. Det er også viktig at de som ikke har mulighet til å vende tilbake til arbeidslivet, som er avhengig av trygdeytelser til livsopphold, får rettigheter til ytelser som det er mulig å leve nøkternt av i Norge.

Gjennom at flere folk får arbeid og at de usosiale avgiftene reduseres vil færre bli fattige, og flere komme seg ut av fattigdommen. Hvis staten reduserer de byrder staten selv pålegger de som har minst, og som forsterker problemene, ville en oppnå mye.

Bedret hverdag for pensjonister - minstepensjonen økes til 2 G

Disse medlemmer anser at grunnbeløpet, og dermed pensjonsytelsene, ved de aller fleste trygdeoppgjør siden 1967 har vært underregulert. Grunnbeløpet skal etter disse medlemmers mening reguleres på linje med lønnsutviklingen for yrkesaktive og vi har foreslått at store deler av etterslepet skal innhentes slik at pensjonistene ikke sakker ytterligere akterut i kjøpekraftutviklingen. Derfor foreslår disse medlemmer at minstepensjonen økes til 2 G.

Gifte/samboende pensjonister er nå nærmere en likestilling med enslige pensjonister etter at disse medlemmer gjennom budsjettforliket høsten 2002 om budsjett for 2003 fikk gjennomslag for en større likestilling. Disse medlemmer har alltid ment at de som har opparbeidet seg en pensjonsrettighet gjennom et langt liv, ikke skal få redusert sin grunnpensjon men motta sin opparbeidede og rettmessige pensjon uansett sivil status.

Pensjonister som velger å stå i arbeid ut over pensjonsalderen skal ikke få sin pensjon redusert i forhold til inntekten. Disse medlemmer foreslår derfor at også 68- og 69-åringer skal kunne tjene penger uten å få pensjonen avkortet.

Raskere tilbake til arbeidslivet ved sykdom

Disse medlemmer mener at dagens lange ventetid for behandling er kostbar og helt unødvendig. Kjøp av helsetjenester er en effektiv måte å redusere utgiftene og ventetidene på. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen til kjøp av helsetjenester og tilbakeføre ansvaret for ordningen til NAV. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå å redusere utgiftene til medisinsk rehabilitering.

Hjelp tilbake til arbeidslivet

I løpet av de siste årene har antall personer som mottar uføreytelser økt sterkt. Fra 2002 til 2006 økte antallet med 35 494 personer, en økning på over 12 pst. Utgiftene økte med ca. 3 mrd. kroner fra 2005 til 2006 og er anslått til å øke med ca. 4 mrd. kroner fra 2007 til 2008. Mer enn 350 000 personer ventes å være mottakere av uføreytelser i 2008.

Svært mange av dem som er mottagere av ytelser fra trygden har en restarbeidsevne, stor eller liten, som de ikke får utnytte til tross for at mange av dem ønsker å være yrkesaktive. I 2006 var NAV-kontorene i kontakt med litt over 8 000 uførepensjonister for å drøfte muligheten for å komme tilbake til arbeid eller øke arbeidsinnsatsen, ifølge St.prp. nr. 1 (2007-2008). Nesten 5 000 av disse ønsket å komme tilbake i arbeid mens bare 2 700 kom tilbake i arbeid på heltid, deltid eller trappet opp innsatsen.

Disse medlemmer mener det må settes inn en større innsats for å hjelpe så mange som mulig tilbake til en aktiv tilværelse. Deltakelse i arbeidslivet, med den sosiale ramme som følger med arbeidssituasjonen, er en svært viktig del av livskvaliteten for de aller fleste og bidrar til en mer verdig og tilfredsstillende tilværelse i tillegg til muligheten for en bedre økonomisk situasjon. Det er ikke tilfredsstillende at bare 2 700 av de 5 000 som ga uttrykk for at de ønsket å være i arbeid fikk muligheten til det.

Det må være et mål å få flere til å delta i ordningen med uførepensjon som lønnstilskudd og å prøve seg i arbeidslivet med hvilende pensjonsrett. I St.prp. nr. 1 (2007-2008) står det følgende om forsøket med lønnstilskudd: "Den største utfordringen har vært å rekruttere deltakere til forsøket." Det må etter disse medlemmers mening være en plikt for de stønadsmottakere som har en restarbeidsevne å delta i tiltak og aktiviseringsforsøk som presenteres for dem gjennom individuell plan. Slik plan bør foreligge for alle som kan forventes å ha en restarbeidsevne, stor eller liten.

Etter disse medlemmers mening må det også ytes en større innsats for å forhindre nyrekruttering til uførhet. Uføreytelser skal kun tilståes på bakgrunn av medisinske kriterier basert på objektive funn. Sosiale kriterier, arbeidsmarkedsvariasjoner, økonomiske forhold eller lignende må ikke være grunnlag for uføreytelser. I et land med gode sykelønnsordninger og en aktiv arbeidsmiljølov, som sannsynligvis er blant de beste i verden, burde det være grunnlag for en stor, yrkesaktiv befolkning. Gjennom en helsepolitikk som ikke fører til lange ventetider, manglende rehabiliteringstiltak og som innebærer rask oppfølging, mener Fremskrittspartiet det er mulig å begrense tilgangen på uføre og legge til rette for raskere tilbakevending til arbeidslivet. Det siste året er et stort antall rehabiliteringsplasser gått tapt fordi de regionale helseforetakene (RHF) har unnlatt å inngå avtaler med private tilbydere. Full utnyttelse av den samlede kapasiteten i Helse-Norge ville ha gitt bedre forebygging også mot uførhet, slik disse medlemmer ser det.

Når sykdom og uførhet, hel eller delvis, oppstår er det maktpåliggende å komme i gang med tiltak, behandling, rehabilitering eller trening så raskt som mulig for å forhindre at tilstanden utvikler seg negativt over tid. Det må derfor være et krav at NAV utarbeider individuell plan som følges opp og utvikles ved behov. Det må også være en plikt for stønadsmottageren å følge opp de tiltak som settes i verk.

Kontakten mellom NAV og mottagere av uføreytelser må styrkes slik at NAV følger brukerens situasjon og brukeren får den informasjon og støtte han/hun har behov for. Det bør derfor innføres en plikt til samtale/møte mellom bruker og NAV med jevne mellomrom, kanskje minst en gang i året, for å kartlegge situasjonen. I dag er kontakten minimal etter at ytelsen er tilstått og NAV har liten oversikt over brukerens situasjon og utvikling. Ifølge St.prp. nr. 1 (2007-2008) har 22,7 pst. av uførepensjonistene med 100 pst. uførepensjon arbeidsinntekt i tillegg til pensjonen. Overfor denne gruppen bør det settes i gang tiltak for å vurdere om arbeidsinnsatsen kan utvides. Alle som mottar uføreytelser, også de med 100 pst. uførepensjon, bør etterprøves minst hvert 4. år for en vurdering av en eventuell endring i situasjonen som kan styrkes eller forbedres ved hjelpetiltak eller annen innsats fra NAV.

Etter disse medlemmers mening er det gode muligheter til å begrense omfanget av uførepensjonister/mottagere av uføreytelser. Det er en uholdbar situasjon at en så stor del av befolkningen i yrkesaktiv alder er registrert som uføre, særlig i en situasjon der det er stort behov for arbeidskraften.

Det er viktig at de som opplever sykdom og uførhet har et trygt og forutsigbart tilbud fra det offentlige som kan dekke basale behov, gi verdighet og en økonomisk trygg hverdag som gir mulighet til å klare seg selv og ta seg av sine nærmeste. Skal det være mulig å gi et tilstrekkelig og verdig tilbud til dem som ikke har noen mulighet til å klare seg selv, må de som har mulighet til å bidra med egen innsats forventes å gjøre det.

Gravferdsstøtte

Den generelle gravferdsstøtten ble fjernet fra 1. januar 2003. Disse medlemmer ønsker at alle pårørende uansett økonomisk evne skal få gjennomføre en verdig begravelse for sine nærmeste. Gravferdsstønadens beløp ligger langt under de faktiske kostnader for en begravelse og derfor bør den behovsprøvde gravferdsstøtten økes til 25 000 kroner, og innrettes på en slik måte at det i tillegg innføres et bunnfradrag på 50 000 kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at uførepensjon/tidsbegrenset uførestønad tildeles utelukkende på medisinske kriterier."

"Stortinget ber Regjeringen innføre en ordning der alle som mottar uføreytelser, både permanente og midlertidige, etterprøves minst hvert 4. år."

"Stortinget ber Regjeringen innføre krav til mottakere av uføreytelser om deltakelse i tiltak, arbeidstrening eller opplæring basert på individuell plan i samarbeid med NAV."

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at NAV innfører individuell plan for alle mottakere av uføreytelser som har en mulig restarbeidsevne."

3.2.7.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 244 316 228 000 på rammeområde 7, som er kr 189 300 000 mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringens har nedjustert sine ambisjoner når det gjelder kampen mot fattigdom. Der hvor Soria Moria-erklæringen fastslo at den rød-grønne regjeringen skal utrydde fattigdom, har årets statsbudsjett valgt å moderere både forventinger og innsats. Regjeringen fremholder i sitt budsjett det nye Kvalifiseringsprogrammet som det viktigste tiltak i fattigdomsbekjempelsen. Disse medlemmer deler Regjeringens syn på at arbeidslinjen er den mest sentrale veien ut av en fattigdomssituasjon og at tiltak for å hjelpe mennesker ut i arbeid i så henseende kan være å karakterisere som et fattigdomstiltak. I denne sammenheng viser disse medlemmer således til Høyres alternative budsjett, hvor det foreslås en styrking av arbeidsmarkedstiltakene som er rettet mot yrkeshemmede. Det må dog fastslås at Regjeringens målrettede innsats mot fattigdom er redusert i dette budsjettet. Ser en bort i fra de påplusninger som skjer i Kvalifiseringsprogrammet står en tilbake med en samlet innsats som er den laveste i dette århundre. Høyre styrker fattigdomssatsingen med 416 mill. kroner.

Noe av det som er mest utfordrende når det gjelder fattigdomsbekjempelse, er å være målrettet. I den norske tradisjonen med universalisme i alle sammenhenger har dessverre utviklingen av velferden ført til at mange ikke har fått være med på velstandsutviklingen og at et stort antall nordmenn lever i fattigdom. Dette er et nederlag for det som i mange sammenhenger karakteriseres som verdens beste land å bo i. For å bekjempe dagens klasseskille er det viktig å gjøre det mulig for flere av de som står utenfor arbeidsmarkedet å komme helt eller delvis tilbake i jobb. Det er i tillegg slik at mange av de som ikke er i arbeid kanskje heller ikke har mulighet til å være i arbeid. Når en skal målrette fattigdomssatsningen er det derfor viktig å vinkle prioriteringene over for den gruppen av vanskeligstilte som i dag ikke er arbeid og som kanskje heller ikke vil komme i arbeid. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett, som i langt større grad enn Regjeringens forslag legger opp til å bedre levekårene for denne gruppen.

Barn og unge er særlig utsatt når de lever i fattigdom. Sosiale forskjeller har en tendens til å gjenta seg i generasjoner, og disse medlemmer ser det derfor som riktig å styrke innsatsen over for fattige barn og unge, slik at disse ikke skal falle fra i utviklingen, men ha samme muligheter som barn av mer velstående foreldre. Særlig viktig er det å forhindre at fattige barn og unge rekrutteres til miljøer som er preget av rus og kriminalitet. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett hvor det legges inn en styrking av tiltak overfor barn og unge på til sammen 20 mill. kroner.

Disse medlemmer er overrasket over at regjeringen Stoltenberg II i et budsjett der det har vært rom for vekst på nesten alle områder, ikke har ønsket å prioritere en ytterligere styrking av bostøtteordningen. Bostøtten er et av de mest målrettede virkemidlene for å sikre at husstander med svak økonomi skal kunne skaffe seg en passende og nøktern bolig. Regjeringen Bondevik II gjennomførte hver år betydelige forbedringer i ordningen, og disse medlemmer mener at dette arbeidet må fortsette. Derfor vil disse medlemmer foreslå en konkret opptrappingsplan for bostøtten. Den starter med å fjerne det såkalte finansieringskravet for hustander med mottakere av attførings- eller rehabiliteringspenger, yrkesskadeerstatning, grunn- eller hjelpestønad, tidsbegrenset uførepensjon, eller person som har sosial stønad som eneste inntekt fra og med 1. januar 2008. Finansieringskravet innebærer at disse personene er ekskludert for å få bostøtte til privat eide boliger. Dermed møter de en ekstra offentlig skapt barriere i et ellers allerede tøft boligmarked. Neste steget er å fjerne funksjonskravet til boligene for samme gruppe fra og med 1. juli 2008. Dette innbærer at denne gruppen heller ikke kan leie/eie leiligheter som ikke har separat stue/oppholdsrom, kjøkken, bad og soverom. For enslige i denne gruppen som bor i de større byene er dette et urimelig krav. Dette kravet er også til hinder for kommunene til å ­etablere fleksible kollektive botilbud til denne gruppen. Videre vil disse medlemmer foreslå at finansieringskravet, arealkravet og funksjonskravet fjernes for de andre gruppene i forbindelse med statsbudsjettet for 2009. Unntaket er funksjonskravet for husstander med mer enn en voksen og ett barn. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fjerne finansieringskravet for boliger i bostøtteordningen for husstander med mottaker av attførings- eller rehabiliteringspenger, yrkesskadeerstatning, grunn- eller hjelpestønad, tidsbegrenset uførepensjon, eller person som har sosial stønad som eneste inntekt fra og med 1. januar 2008."

"Stortinget ber Regjeringen fjerne funksjonskravet for boliger i bostøtteordningen for husstander med mottaker av attførings- eller rehabiliteringspenger, yrkesskadeerstatning, grunn- eller hjelpestønad, tidsbegrenset uførepensjon, eller person som har sosial stønad som eneste inntekt fra og med 1. juli 2008."

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2009 avvikle funksjonskravet, arealkravet og finansieringskravet i bostøtteordningen for alle grupper med unntak av funksjonskravet for husstander med barn under 18 år (barnefamilier)."

Disse medlemmer viser til at Regjeringen avslutter strategien "På vei til egen bolig" som ble igangsatt av regjeringen Bondevik II. Disse medlemmer mener at det er nødvendig å evaluere måloppnåelsen med strategien, men mener det er feil å avslutte dette arbeidet nå før evalueringen er ferdig. Derfor foreslår disse medlemmer å øke bevilgningene til å nå målsettingen i "På vei til egen bolig" med 15 mill. kroner og foreslår at strategien videreføres til etter evalueringen er gjennomført. Pengene skal brukes på å nå målsetningen knyttet til redusert bruk av hospits. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen forsterke og videreføre strategien "På veg til egen bolig" frem til etter at evalueringen er gjennomført og ny strategi etablert."

I familier med sterkt presset økonomi er det behov for å sikre at barna likevel gis anledning til å delta i fritidsaktiviteter i nærmiljøet. Disse medlemmer vil i den anledning bevilge 10 mill. kroner ekstra til kommunene øremerket det formål å sikre at de minst bemidlede gis tilbud om fritidsaktiviteter gjennom et samarbeid mellom kommune og frivillige organisasjoner.

Disse medlemmer viser til at Høyre fremmer flere forslag for å bekjempe fattigdom og årsaker til fattigdom. Blant Høyres viktigste forslag er:

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen i forslaget til statsbudsjett reduserer tilskudd til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn med 4,862 mill. kroner, og at reduksjonen skal realiseres gjennom en styrking av støtten til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. Det registreres videre at tildelingen til fattigdomstiltak videreføres som i 2007. Disse medlemmer viser til at barn og unge i større bysamfunn er særlig utsatte i situasjoner preget av fattigdom. Derfor burde Regjeringens prioritering ikke være et kutt i posten og en passiv videreføring av nivået fra 2007, men derimot en styrking. Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn er et viktig bidrag for å gi barn og unge som lever i fattigdom bedre muligheter for sosial utvikling, for at de skal ha fritidsaktiviteter og ikke minst for å forhindre rekruttering til miljøer som er preget av rus og kriminalitet. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, hvor det foreslås en styrking på 10 mill. kroner.

Disse medlemmer mener det er et nederlag for velferdssamfunnet når unge mennesker henvises til sosialhjelp som det eneste grunnlaget for livsopphold. Der hvor velferdssamfunnet burde bidra med hjelp til aktivisering, arbeidstrening og en sjanse til arbeid, møtes fremdeles altfor mange med en passiv stønad. Disse medlemmer mener det bør være en mål­setting at ingen skal motta økonomisk sosialhjelp som en passiv ytelse, og viser i den sammenheng til Høyres merknader i Innst. O. nr. 2 (2007-2008), hvor alle mottagere av økonomisk sosialhjelp skal få en individuell plan og møtes med en forventning om arbeid og aktivitet, selv om en ikke skal inn på Kvalifiseringsprogrammet.

Som ledd i forebygging av fattigdom viser disse medlemmer til Høyres alternative budsjett, hvor 10 mill. kroner avsettes til "Snu i døra"-prosjekter for unge sosialhjelpsmottagere, samt 10 mill kroner til skjermede tiltak for arbeidstrening av mennesker som sliter med rusproblemer og/eller psykiske lidelser, for eksempel Grønn omsorg. Bevilgningene skal øremerkes hhv. av de midler som er avsatt til ordinære arbeidsmarkedstiltak og til skjermede tiltak.

Disse medlemmer viser i tillegg til Høyres merknad under pkt. 2.6.2 hvor det fremlegges en omfattende liste med 31 tiltak på flere områder for å øke arbeidstilbudet, inkludere flere i arbeidslivet og reformere deler av offentlig sektor.

3.2.7.2.4 Merknader frå medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer forslag om at nettorammen på rammeområde 7 settes til 244 821,2 mill. kroner, som er 315,7 mill. kroner høyere enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at det er en overordnet målsetting for arbeids- og sosialpolitikken å få flere til å stå i arbeid. Selv om arbeidsledigheten er rekordlav, er det et stort potensial for å øke arbeidsdeltakelsen blant funksjonshemmede, blant innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn, og blant seniorer.

Dette medlem er fornøyd med Regjeringens forslag om å fjerne avkorting av pensjon mot arbeidsinntekt for 67-åringer, men mener at slik avkorting bør fjernes også for 68- og 69-åringer. I Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett foreslås denne avkortingen fjernet. Dette medlem viser også til forslaget i Kristelig Folkepartis skatte- og avgiftsopplegg om et eget inntektsfradrag for seniorer i alderen 62-67 år. Disse forslagene vil samlet bidra til at flere velger å arbeide framfor å velge tidligpensjon, og flere vil velge å kombinere arbeid og pensjon også etter fylte 67 år.

Dette medlem registrerer med forbauselse at Regjeringen velger å kutte i tiden personer kan motta attføringspenger etter endt attføring, med den begrunnelse at det skal få personer tidligere tilbake til jobb. Dette medlem tror ikke at personer "velger" å motta attføringspenger i 6 måneder etter endt attføring fordi stønaden er så høy, men tror at det for mange faktisk er nødvendig. Som et ledd i en aktiv politikk for å bekjempe fattigdom, vil derfor dette medlem opprettholde dagens regelverk og har prioritert dette i Kristelig Folkepartis budsjettforslag.

Dette medlem viser til at selv om antallet registrerte yrkeshemmede hos NAV har falt noe, er det fortsatt et bekymringsfullt høyt antall mennesker som står i kø for å komme inn i et tilpasset attføringsløp. Dette medlem er enig i at en i dagens arbeidsmarked må satse på kortvarige og arbeidsrettede attføringstiltak. Men dette må ikke finansieres ved å skjære betydelig ned på tilbudene til den gruppen mennesker som vil trenge lengre kvalifiseringsløp og sammensatt bistand for å kunne lykkes i å komme tilbake til arbeidslivet på varig basis. Dette medlem foreslår derfor å øke antall arbeidsmarkedstiltak rettet særlig mot yrkeshemmede arbeidssøkere med 500 på årsbasis. Dette medlem viser videre til at arbeidsledigheten ventes å fortsette å falle fra dagens allerede rekordlave nivå, og mener at bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak som ikke er rettet særlig mot yrkeshemmede arbeidssøkere, kan reduseres noe. I Kristelig Folkepartis budsjettforslag anbefales det derfor at Regjeringen legger til grunn et lavere ambisjonsnivå for disse arbeids­markedstiltakene i annet halvår, lik en reduksjon på 500 tiltak, og samtidig kommer tilbake i Revidert nasjonalbudsjett 2008 med en ny vurdering av bevilgningsbehovet.

Dette medlem viser til at Regjeringen i sitt budsjettforslag krever inn økt trygdepremie fra alle selvstendig næringsdrivende, og benytter dette provenyet til å innføre 100 pst. dekning for svangerskapspenger og fødsels- og adopsjonspenger opptil 6 G for samme gruppe. Dette medlem viser til at de tidligere regjeringspartier i flere år har arbeidet for å likestille selvstendig næringsdrivendes trygderettigheter ved svangerskap og fødsel med ordinære arbeidstakere. Dette må også omfatte sykepenger, omsorgspenger, og pleie- og opplæringspenger.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram lovforslag som fra 1. juli 2008 gir selvstendig næringsdrivende, uavhengig av om tilleggsforsikring er tegnet, rett til:

• – 100 pst. dekning av sykepenger under svangerskap (inntil 6 G)

• – 100 pst. dekning av omsorgspenger fra 1. dag (inntil 6 G)

• – 100 pst. dekning av pleiepenger og opplæringspenger (inntil 6 G)

Samtlige endringer gjennomføres uten at trygdeavgiften for selvstendig næringsdrivende økes."

Dette medlem viser til at Regjeringen foreslår å redusere antall uker en permittert kan motta dagpenger, fra 34 til 30 uker. Med bakgrunn i utviklingen i permitteringer, mener dette medlem at det bør være forsvarlig nå å avvikle den særskilte forskriften om dagpengeplikt ved permittering, og i stedet legge til grunn lovens normalkrav om dagpengeperiode på 26 uker. Dette medlem viser videre til at fiskeindustrien har særskilt liberale regler for dagpengeperiode ved permittering, og mener at utviklingen i arbeidsmarkedet tilsier at også disse reglene skjerpes inn, fra dagpengeperiode på 2 år til 1 år. Dette medlem støtter for øvrig Regjeringens forslag om å innføre dagpengerett fra første dag i permitteringsperioden for arbeidstakere i fiskeindustrien.

3.2.7.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 244 252 528 000 under rammeområde 7, noe som er 253 mill. kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem vil understreke at deltakelse i arbeidslivet er det viktigste tiltaket for at den enkelte borger på egen hånd kan sikre seg og sin familie mot fattigdom og sosial ekskludering. Dette medlem viser til at regjeringen Bondevik II gjennom sitt målrettede arbeid la grunnlaget for den positive utvikling vi i dag ser i med et arbeidsmarked i stadig bedring. Alle rapporter tyder nå på at ledigheten går langt fortere nedover enn tidligere antatt og også raskere enn det Regjeringen har lagt til grunn i forbindelse med statsbudsjettet for 2008. Det har ikke vært registrert lavere arbeidsledighet siden 1988. På grunn av den svært gunstige situasjonen på arbeidsmarkedet foreslår derfor dette medlem å redusere antall ordinære tiltaksplasser med 2500 i 2008. Enkelte grupper har imidlertid stadig problemer med å komme inn i arbeidslivet. Dette medlem foreslår derfor å øke antall tiltaksplasser for yrkeshemmede med 200, til en samlet kostnad av 28 mill. kroner, hvor 24 mill. kroner foreslås bevilget innenfor rammeområde 15.

Den gunstige arbeidsmarkedssituasjonen medfører etter dette medlems syn at det også er naturlig at en rekke ordninger justeres i takt med utviklingen på arbeidsmarkedet, dette gjelder for eksempel permitteringsordningen, lønnsgarantiordningen og enkelte av ordningene knyttet til dagpengeutbetaling.

Dette medlem viser til at Stortinget tidligere har uttrykt at det "normale" skal være at folketrygden betaler dagpenger i 26 uker for permitterte arbeidstakere. Ut fra konjunktursituasjonen er det der riktig å gå tilbake til det "normale" kravet på 26 uker.

I 2006 var nedgangen i antall dagpengemottagere på 37 pst., og denne utviklingen har fortsatt i 2007 med en ytterligere nedgang på 35 pst. sammenlignet med året før. Dette medlem foreslår også at ansatte i fiskeindustrien skal ha samme permitteringsregler som annen industri. Dette må sees i sammenheng med forslaget knyttet til økt lønnsomhet ved at fiskefradraget nesten dobles.

Dette medlem registrerer at Regjeringen også i sitt forslag til statsbudsjett foreslår en reduksjon i permitteringsperioden.

Dette medlem viser videre til at regjeringen Bondevik II foreslo for 2006 to innstramminger og en utvidelse i lønnsgarantiordningen, som ville gi redusert administrasjon men dekke lønnskrav. Samlet ville det gi over 90 mill. kroner i helårlig inndekning. Kun utvidelsen ble vedtatt, til en helårskostnad på 115 mill. kroner. Dette medlem foreslår å gjennomføre alle de foreslåtte endringene i budsjettet for 2008. Kombinert med at utviklingen i antallet konkurser er fallende, fra 5072 i 2003, 4297 i 2004 og 3502 i 2005 og i 1. halvår 2006 med ytterligere 27,1 pst., så finner vi det riktig å beholde bevilgningen til lønnsgarantiordningen på samme nivå som i 2006, på 440 mill. kroner.

Dette medlem viser til at det i dag finnes rundt 5000 mennesker som ikke har bosted, og mange av de blir definert som uten boevne. De som i dag faller utenfor har ofte komplekse og sammensatte problemer, og dette medlem har tillit til at noe av denne problematikken kan møtes av tredje sektor.

Dette medlem vil derfor spesielt styrke overføringene til frivillige organisasjoner som har mulighet til å drive lavterskeltilbud, og som vet hvilken hjelp man må gi. Dette medlem ønsker å bidra til å få bostedsløse vekk fra gaten og gi denne gruppen et verdig tilbud. Dette er en gruppe mennesker som i liten grad forholder seg til det offentlige hjelpeapparatet, og det er derfor viktig at hjelp kommer på en så ubyråkratisk måte som mulig. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen med 15 mill. kroner til frivillige organisasjoner for å styrke tiltakene for bostedløse.

Dette medlem ser at enslige foreldre i overgangsfaser har behov for økte stønader. Disse behovene kan være midlertidige ved forhold som utdanning og omsorg for små barn. Dette medlem vil derfor foreslå en styrket bevilgning med 15 mill. kroner til overgangsstønad.

Dette medlem viser til at Venstre har som mål å innføre en borgerlønn, en garantert minsteinntekt for alle som av ulike årsaker ikke kommer inn i det ordinære arbeidslivet og dermed ikke kan forsørge seg selv. Samtidig skal ikke en ordning med borgerlønn føre til passivisering og hindre aktiv jobbsøking for mottakerne. Tilknyttet borgerlønn skal det være en personlig handlingsplan som bør være vidt definert. Den enkelte bruker skal selv være med å sette et mål for sin aktivitet, som ikke må være ensbetydende med lønnsarbeid, men kan romme en type aktivitet som gir den enkelte mulighet til å hjelpe seg selv til en bedre eller mer stabil tilværelse.

Dette medlem viser til at en økning i inntektene til sosialhjelpsmottagere vil gi verdighet til en gruppe mennesker som i dag altfor ofte er passive klienter. Det er tid - og ressurskrevende å gå fra kontor til kontor og hele tiden redegjøre for sine behov. En økning i denne gruppens inntekter vil gi mange mulighet til å bruke tiden annerledes, og dette i seg selv vil ha positive effekter som vanskelig lar seg måle i kroner og øre. Dette medlems løsning med borgerlønn vil bidra til å hindre at folk føler seg som klienter, motvirke passivitet, samt gjøre det enklere for den enkelte å vite hva man har krav på av minimalytelser fra det offentlige. Borgerlønn skaper mer verdighet og rettferdighet i sosialpolitikken fordi det åpner for mer individorienterte løsninger, som er dette medlems visjon.

Dette medlem ønsker derfor som et første steg å prioritere en prøveordning som gir langtidsmottagere av sosialhjelp en borgerlønn på 2,5 G. Prøveprosjektet skal i første omgang prøves ut i en del kommuner innenfor en samlet ramme på 300 mill. kroner.

Dette medlem viser til Kvalifiseringsprogrammet i NAV og foreslår å kutte tiltaket med 180 mill. kroner som overføres til ny borgerlønnsordning. Dette medlem mener at ordningen med borgerlønn er bedre siden det ikke skiller ut et a- og b-lag blant sosialhjelpsmottagerne, og vil være mer treffsikkert for den gruppen som trenger det mest.

Dette medlem viser til at familier med funksjonshemmede barn ofte har en tøff hverdag. Mange uttrykker at kampen mot systemet er den verste delen av deres hverdag. Det finnes en jungel av regelverk og særregler som det er vanskelig å ha oversikt over. Dette medlem ønsker et forenklet byråkrati som kommer dem som trenger det mest til gode.

Foreldre bruker uforholdsmessig mye tid på å skaffe seg oversikt over hjelpeapparatets muligheter og stønader. I tillegg til å klare hverdagen må foreldre også bruke svært mye tid på å orientere hjelpeapparatet om sitt barns behov, både for hjelpemidler og pleie. For foreldre som ønsker å ta vare på barna sine i hjemmet, bør det tilrettelegges et godt hjelpeapparat og en omsorgslønn det er mulig å leve av.

Dette medlem vil gjerne påpeke at det leves svært forskjellige liv, og at friheten til å gjøre dette er grunnleggende for et hvert menneske. Problemet er slik dette medlem ser det at ordningen med omsorgslønn i dag er lite brukt, det er ingen standard for hvor høyt beløp som kan utbetales og i tillegg er det lagt betydelige byråkratiske hindringer i veien for ordningen.

Dette medlem viser til at den forskjellige standarden som det henvises til når det gjelder størrelse på omsorgslønn rundt i landet er utgangspunkt for forslaget. Det finnes en rekke ordninger på området blant annet knyttet til pleiepenger, men denne ordningen er i dag ikke tilstrekkelig, og utelukker de som ikke har hatt ordinært arbeid. Dette er bakgrunnen for forslag om å sette en standard for omsorgslønn og gjøre denne kjent og ubyråkratisk i den enkelte kommune.

I dag er det slik at lønnsutgifter er i rapporteringssystemene inne i ordinære lønninger innenfor helse og omsorgssektoren i kommunene. Det er således ikke mulig å skille ut lønn, verken total lønn til personer med omsorgslønn eller hva den enkelte kommune har lagt seg på med hensyn til lønnsnivå, eller hvilke andre betingelser som er knyttet til arbeidsforholdet.

Dette medlem ser omsorgslønn for familier med funksjonshemmede barn som en forenklingsreform som vil gjøre hverdagen lettere og gjøre at foreldre kan slippe noen av de vanskene som dagens system legger opp til. Dette medlem har ingen illusjoner om at dette vil løse alt, men være et betydelig bidrag. Dette medlem vil påpeke at det på dette grunnlag er viktig å gi foreldre som velger å være hjemme med funksjonshemmede barn en anstendig lønn å leve av. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 70 mill. kroner ekstra til omsorgslønn til foreldre til funksjonshemmede barn.

Dette medlem viser til at Arbeidstilsynet har fått en rekke nye oppgaver etter innføringen av Ot.prp. nr. 56 (2006-2007) om lov om endringer i arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven (innleie, påseplikt for oppdragsgivere og innsynsrett for tillitsvalgte). Dette medlem vil styrke Arbeidstilsynets mulighet til å gjennomføre kontroller på arbeidsplasser for å sørge for at regelverket knyttet til helseskadelige kjemikalier blir overholdt. Derfor foreslås posten styrket med 4 mill. kroner.

Dette medlem viser til det store antall helseskader knyttet til kjemikalier og helsefarlige stoffer som en rekke arbeidsplasser underlagt Petroleumstilsynet møter. Dette medlem foreslår derfor å styrke Petroleumstilsynet med 4 mill. kroner.

Dette medlem er glad for at de nåværende regjeringspartier og Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti har samlet seg om en felles pensjonsreform som skal være bærekraftig og stå seg over tid. Et av hovedelementene i det nye pensjonssystemet er at det skal være lønnsomt å stå lenger i arbeid. Det er også avgjørende at vi lykkes med å heve den reelle pensjonsalder i årene som kommer, dersom vi skal løse den store arbeidskraftsituasjonen vi står overfor. Dagens AFP-ordning undergraver på sett og vis disse målsettingene, og det er avgjørende at en framtidig AFP-ordning bygger på pensjonsreformens hovedelementer, slik statsministeren ved en rekke anledninger har forsikret Stortinget om. Desto mer overraskende er det at regjeringspartiet Sosialistisk Venstreparti har gått ut med uforbeholden støtte til Fellesforbundets krav til en ny AFP-ordning. Dette medlem mener at det må være en målsetting å redusere antall nye AFP-pensjonister. Derfor foreslår Venstre i sitt alternative budsjett en rekke endringer i skatte- og avgiftsopplegget for AFP-pensjonister og arbeidstakere i aldersgruppen 62-67 år slik at det anslagsvis vil bli 2000 færre AFP-pensjonister årlig, noe som vil gi et redusert statlig bidrag på 46 mill. kroner over post 666.70. Det vises for øvrig til merknader og forslag i Innst. O. nr. 1 (2007-2008) om skatte- og avgiftsopplegget 2008.

Dette medlem foreslår videre at det allerede nå tas nødvendige skritt for å bidra til at de som ønsker det, kan arbeide lenger uten å bli straffet økonomisk. Dette medlem støtter derfor Regjeringens forslag om å fjerne trygdeavkortningen for arbeidsinntekt for personer som er 67 år, men ser ingen god grunn til at dette ikke også skal gjelde for de som er 68 og 69 år og bevilger derfor 213 mill. kroner for å fjerne trygdeavkortningen for arbeidsinntekt for alle mellom 67 og 70 år.

Dette medlem viser til at det bevilges betydelige summer hvert år under støtteordningen "Tilskudd til biler" under grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv. Etter dagens retningslinjer har en stønadsmottaker rett til stønad til ny bil etter 11 år. Samtidig vet vi at bilparken stadig blir bedre og at gjennomsnittelig levetid for biler på norske veier i dag er 19 år. På denne bakgrunn foreslår dette medlem at retningslinjene endres slik at stønadsmottakere får rett til stønad til ny bil etter 12 år. En slik endring vil gi en innsparing på om lag 230 mill. kroner det første året etter endringen trer i kraft, men deretter ha en ubetydelig provenyeffekt

Dette medlem ønsker en fremtidsrettet næringspolitikk som virker. Dette medlem vil derfor sikre at selvstendig næringsdrivende gis like rettigheter til svangerskaps- og fødselspenger som andre arbeidstakere. En rekke gründere og entreprenører starter i det små med egen virksomhet. Det er derfor behov for at denne gruppen likestilles med henhold til trygderettigheter for svangerskaps- og fødselspenger. En likestilling av disse rettighetene vil også legge bedre til rette for at flere kvinner vil våge og evne å starte egen arbeidsplass for seg selv og andre. Dekningsgraden for selvstendig næringsdrivendes trygderettigheter er i dag 65 pst. ved svangerskap, fødsel og omsorg for små barn. For å få full godtgjørelse i permisjonstiden i dag må selvstendig næringsdrivende tegne egne forsikringer, forsikringer som er forholdsvis kostbare og medfører en belastning som svekker rekrutteringen til slik virksomhet. Dette medlem mener at dagens trygdeordninger knyttet til svangerskap og fødsel for denne gruppen ikke legger til rette for en kombinasjon av småbarnsomsorg og yrkesaktivitet. Dette medlem er derfor glad for at Regjeringen foreslår å gi selvstendig næringsdrivende rett til svangerskapspenger og foreldrepenger fra folketrygden med 100 prosent dekning (inntil 6 G) med virkning fra 1. juli 2008. Dette medlem stiller seg imidlertid uforståelig til at en styrking av selvstendig næringsdrivendes rettigheter skal finansieres ved å innføre økt trygdeavgift for den samme gruppen. For 2008 medfører disse endringene en netto besparelse for staten på 35 mill. kroner, hvilket ikke akkurat kan sies å være en styrking av de selvstendig næringsdrivendes totale økonomiske situasjon.

Dette medlem foreslår derfor at selvstendig næringsdrivende, uavhengig av om tilleggsforsikring er tegnet, fra 1. juli 2008 gis rett til:

• a) 100 pst. dekning av sykepenger under svangerskap (inntil 6 G)

• b) 100 pst. dekning av svangerskapspenger (inntil 6 G)

• c) 100 pst. dekning av fødsels- og adopsjonspenger (inntil 6 G)

• d) 100 pst. dekning av omsorgspenger fra 1. dag (inntil 6 G)

• e) 100 pst. dekning av pleiepenger og opplæringspenger (inntil 6 G)

Samtlige endringer gjennomføres uten at trygdeavgiften for selvstendig næringsdrivende økes. Dette medlem viser til forslag om nødvendige lovendringer knyttet til dette i Innst. O. nr. 1 (2007-2008).

3.2.7.3 Oppsummering av forslaga til rammesummar for rammeområde 7

3.2.8 Rammeområde 8 (Forsvar), under forsvarskomiteen

3.2.8.1 Samandrag

3.2.8.2 Merknader frå komiteen

3.2.8.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.2.8.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 8 settes til kr 33 125 762 000, som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på kr 2 000 000 000.

Disse medlemmer mener det er viktig å øke overføringene til den spisse delen av Forsvaret, ut fra dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Disse medlemmer mener Forsvarets bevilgninger i lang tid ikke har stått i forhold til oppdragene Stortinget pålegger Forsvaret å løse. Disse medlemmer foreslår derfor en kraftig styrkning av forsvaret med 2 mrd. kroner.

Disse medlemmer ønsker en forsvarspolitikk og et forsvar som bygger på de utfordringer vi står overfor i dagens og morgendagens samfunn. Videre må Forsvaret være av en slik karakter at det lett kan tilpasses de ulike trusselbilder. Dette kan best sikres ved å beholde et grunnleggende forsvar med kjerneoppgaver på norsk jord, men med kapasiteter til å delta i operasjoner også andre steder i verden.

I de senere år er det oppdaget store og meget verdifulle forekomster av olje og gass i de store havområdene vi har ansvar for. Dette i tillegg til de rike fiskeforekomstene. At Norges grense- og ansvarsforholdene er uavklart i disse områdene, øker risikoen for konflikter og kriser. Kriser som det vil kunne være sterkt ønskelig at vi kan håndtere selv med egne ressurser, fordi det vil kunne virke eskalerende dersom vi trekker inn allierte i en innledende krise.

Hæren

Disse medlemmer er opptatt av at Hæren nå må få forutsigbarhet i sine budsjetter, slik at Hæren kan løse de oppdrag de er pålagt. Det er behov for økt trening og innkjøp av materiell i øvings- og utdanningssammenheng. Dette er oppgaver som er viktige og nødvendige for å opprettholde et troverdig forsvar. Samtidig er det en klar dreining mot et større fokus mot nordområdene i den generelle sikkerhetspolitiske debatt, dette fordrer at Forsvaret har en vesentlig tilstedeværelse i Nord-Norge inklusiv Finnmark. Hæren har i så måte en viktig oppgave og må derfor sikres ressurser nok til å ha den nødvendige struktur i nordområdene. Videre er det et akutt behov for nye befal til Hæren for å løse de oppgaver Hæren er pålagt.

Sjøforsvaret og Luftforsvaret

Sjøforsvaret og Luftforsvaret er i den situasjon at det er til stadighet aktuelt å nytte fartøy i forbindelse med internasjonale operasjoner. Disse medlemmer er svært opptatt av at Norges tilstedeværelse i nordområdene må styrkes betraktelig, noe som medfører store krav til dyktighet, fleksibilitet og materiell.

Forsvaret er i ferd med å innføre nye fregatter og dette medfører da en kraftig økning i behovet for driftsmidler. Forberedelsene til innfasing av nye motortorpedobåter (MTB) vil også belaste Sjøforsvarets budsjett. Det er derfor nødvendig å styrke driftsbudsjettet, slik at disse oppdrag kan løses på en hensiktsmessig og forsvarlig måte. Sjøforsvaret har også utfordringer med utdanning av mannskaper til en stadig voksende flåte.

3.2.8.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 31 575 762 000 på rammeområde 8, som er kr 450 000 000 mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at Regjeringens budsjettforslag legger opp til et forsvarsbudsjett med en utgiftsramme på 31,54 mrd. kroner, hvilket innebærer et reelt kutt på 172,5 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2007. Disse medlemmer registrerer at forsvarsbudsjettet under denne Regjeringen heller ikke i år fremstår som et prioritert område. Disse medlemmer viser til at Høyre styrket forsvarsbudsjettet for 2007, og vil foreslå en ytterligere styrking på 550 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener at Regjeringens mang­lende vilje til å prioritere de nødvendige midler til Forsvaret og den manglende evne til å gjennomføre Stortingets forutsetninger for omleggingen av Forsvaret, er svært uheldig. Forslaget til kutt i forsvarsbudsjettet vil innebære at ubalansen mellom Forsvarets ressurser og oppgaver fortsetter å vokse. Disse medlemmer anser at det åpenbare resultatet er at moderniseringen av Forsvaret forsinkes - noe Regjeringen selv viser i St.prp. nr. 1. Disse medlemmer anser dette som et meget uheldig signal ved inngangen til en ny langtidsperiode.

3.2.8.2.4 Merknader frå medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at den store omstillingen som Forsvaret de siste årene har vært gjennom, skal gi Norge et moderne, fleksibelt og alliansetilpasset sikkerhets- og forsvarpolitisk virkemiddel. Dette medlem mener det har vært viktig at omstillingen er basert på et så bredt flertall som mulig i Stortinget, da dette sikrer stabilitet og forutsigbarhet. Dette medlem viser til at de strukturelle endringene er nødvendige for et tidsriktig forsvar, tilpasset dagens trusselbilde. Det er viktig å ha et troverdig nasjonalt forsvar som er tilpasset de nye sikkerhetsutfordringene. Dette medlem understreker i den sammenheng at beredskap langs kysten skal prioriteres høyere enn i dag, og at Forsvaret i større grad enn i dag skal innrettes mot å håndheve suverenitet og sikre stabilitet i våre havområder i nord. Dette medlem vil understreke at forsvarsbudsjettet bør sikre en høyest mulig operativ evne. Det er viktig med balanse mellom investeringsmidler og driftsutgifter. Forsvarets oppgaver, struktur og ressurstilgang må stå i forhold til hverandre. Dette medlem viser for øvrig til NOU 2007:15 Et styrket forsvar og Forsvarssjefens forsvarsstudie 2007, og avventer derfor Regjeringens forslag til nytt langtidsprogram.

Dette medlem vil peke på at forsvars- og sikkerhetspolitikken skal sikre trygghet for norske borgere, norsk territorium og norske interesser i en tid der trusselbildet er diffust og uforutsigbart. Dette medlem vil i den sammenheng understreke behovet for godt samarbeid mellom Forsvaret og sivile krefter i samfunnet. Dette medlem viser til at helhetssyn og samarbeid må være grunnlaget for et nytt totalforsvarsbegrep der de militære og de sivile ressursene ses i sammenheng. Det er nødvendig for å opprettholde et organisert og funksjonsdyktig samfunn, og for å beskytte befolkningen og samfunnets verdier. Dette medlem understreker at det er viktig å arbeide for en helhetlig sikkerhetspolitikk, for styrket samfunnssikkerhet og en god balanse i forholdet mellom militær og sivil beredskap.

Dette medlem vil peke på den viktige innsatsen som norske styrker bidrar med i internasjonale operasjoner. Dette medlem mener Norge har et ansvar for å bidra til internasjonal fred og stabilitet, og peker på at operasjonene også bidrar til styrking av Norges sikkerhetspolitiske stilling. Dette medlem vil videre understreke den nøkkelrollen som FN spiller som basis for norsk forsvars- og utenrikspolitikk. Internasjonale sikkerhetsutfordringer må finne sin løsning basert på FN-pakten, og internasjonale operasjoner må være folkerettslig forankret gjennom FNs sikkerhetsråd. Dette medlem vil understreke at NATO er hjørnesteinen i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk og er tilfreds med at Regjeringen vil videreføre Norges medlemskap i NATO, og bruke organisasjonen aktivt til å utvikle transatlantisk dialog, partnerskap, fremme fredsbevaring, nedrustning, rustningskontroll og konfliktforebygging.

Dette medlem viser til at Regjeringens krav til salg av forsvarseiendommer er betydelig redusert fra 2007 til 2008, og mener at det bør være grunnlag for å justere forsiktig opp kravet om realisering av eiendommer som Forsvaret ikke lenger har bruk for. Videre mener dette medlem at situasjonen i bygge- og anleggsmarkedet gjør det aktuelt å forskyve noe av byggeaktiviteten i Forsvaret noe ut i tid.

Dette medlem foreslår derfor at nettorammen for rammeområde 8 settes til 30 965,8 mill. kroner, som er 160 mill. kroner lavere enn Regjeringens forslag.

3.2.8.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 30 904 562 000 under rammeområde 8, som er 221,2 mill. kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem mener at norsk sikkerhet ivaretas best gjennom å bidra til fred, frihet og demokrati i en rettferdig internasjonal utvikling. Det er viktig at norsk sikkerhetspolitikk er helhetlig i sin tilnærming til potensielle trusler og at det har et variert utvalg av sikkerhetspolitiske virkemidler. Økende gjensidig avhengighet preger det globale forholdet mellom stater. Norges ressursmessige rikdom og geopolitiske plassering krever forpliktende internasjonalt forsvarssamarbeid. Norges posisjon som energieksportør og forvalter av naturressurser i store havområder legger føringer for norsk sikkerhetspolitikk. Det er derfor viktig at Norge er i stand til å hevde suverenitet, suverene rettigheter og utøve myndighet i norske områder.

Dette medlem mener at norsk sikkerhetspolitikk må utformes slik at vi er i stand til å forsvare våre grunnleggende sikkerhetsinteresser, også sammen med våre allierte. De sikkerhetspolitiske omgivelsene vil i fremtiden være mer diffus. Sikkerhetspolitikken må derfor ta høyde for et bredt og mer sammensatt risikobilde som kjennetegnes av glidende overgang mellom fred, konflikt og krig. Trusler kan oppstå og utvikle seg raskt og uten særlig forvarsel. Ikke-statlige aktører kan true sikkerheten og trekke Norge inn i konflikter. En bredere forståelse av sikkerhetsbegrepet har stor betydning for de oppgaver militære styrker kan bli satt til.

Dette medlem viser til at hovedformålet med den pågående omstillingen i Forsvaret er bedre operativ evne gjennom utviklingen av et mer moderne og fleksibelt forsvar som bedre er i stand til å samvirke og operere sammen med allierte, både ute og hjemme.

Dette medlem viser til at Regjeringen legger opp til en reell økning av posten nybygg og nyanlegg i forsvaret med 442,4 mill. kroner korrigert for priskompensasjon begrunnet med økte byggekostnader og at en vil legge til rette for en saktest mulig oppstart av diverse investeringstiltak. Dette medlem har forståelse for at en vil i gang med investeringer så raskt som mulig, men mener at disse kan faseforskyves noe, og foreslår derfor å halvere økningen i posten.

3.2.8.3 Oppsummering av forslaga til rammesummar for rammeområde 8

3.2.9 Rammeområde 9 (Næring), under næringskomiteen

3.2.9.1 Samandrag

3.2.9.2 Merknader frå komiteen

3.2.9.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.2.9.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 9 settes til kr 3 832 599 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 102 500 000.

Disse medlemmers næringspolitikk bygger på at alle bransjer i utgangspunktet skal drive næringsvirksomhet basert på prinsippet om fri konkurranse som gir gode samfunnsmessige løsninger. En betydelig reduksjon av skatte- og avgiftstrykket, deregulering og konkurranseutsetting av fellesskapets oppgaver vil ha en dynamisk effekt på norsk økonomi. Disse medlemmers næringsbudsjett legger opp til en aktiv og målrettet næringspolitikk for å møte utfordringene i en skjerpet global konkurranse. Det skal satses målrettet og langsiktig på områder der Norge har særlige forutsetninger så som biomarin, energi, offshore, maritim og reiselivssektoren. Disse medlemmers aktive næringspolitikk innebærer en sterkere satsing på ulike innovasjonsordninger, eksportrettet virksomhet, turistmarkedsføring, forsknings- og utviklingskontrakter og fondskonstruksjoner.

Disse medlemmer ser med bekymring på den manglende risikokapitaltilgangen til norsk næringsliv og mener Regjeringens innsats på dette området er svak og sterkt rammer muligheten for utvikling av bedrifter fra idé til produksjon. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om en betydelig styrking av Argentum fondsinvesteringer og forslag om opprettelse av nye fond for å styrke risikokapitaltilgangen til norsk næringsliv. Disse medlemmer stiller seg uforstående til viktigheten av at det offentlige skal spare store beløp investert i utlandet og mener betydelig midler bør tilbakeføres til det private næringslivet her hjemme og skape grunnlag for videre vekst.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at en fondsordning som alternativ til NOx-avgift blir etablert senest innen 1. februar 2008."

3.2.9.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 3 681 099 000 på rammeområde 9, som er kr 254 000 000 mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at en fremtidsrettet næringspolitikk som legger til rette for vekst er den beste garantien for å oppnå felles velferd. Nærings­politikken må stimulere til omstilling og den må tilby konkurransedyktige rammebetingelser med våre naboland. Økt satsing på forskning og utvikling, bedre infrastruktur, styrking av forenklingsarbeidet og gode handelsavtaler er sentrale elementer sammen med konkurransedyktige skattebetingelser for å oppnå økt vekst. I budsjettet for 2008 legger Høyre frem en rekke forslag som vil legge et godt grunnlag for nye arbeidsplasser og fortsatt god vekst i økonomien.

En fremtidsrettet næringspolitikk

Disse medlemmer mener at Regjeringen svekker verdiskapingen og arbeidsplassene når den også neste år øker skatten på privat kapital som investeres i norske bedrifter. Forslaget om å fjerne den såkalte aksjerabatten rammer familieeide og privat eide bedrifter. Disse medlemmer vil også peke på at Regjeringen gjør svært lite for å bedre tilgangen på arbeidskraft. Mangelen på arbeidskraft bremser veksten og presser opp bedriftenes kostnader. I sitt alternative budsjett fremmer derfor Høyre en rekke forslag som vil øke arbeidstilbudet både gjennom å gjøre det mer lønnsomt å arbeide, gjennom å hjelpe mennesker som helt eller delvis er trygdet tilbake til arbeidslivet og gjennom å øke muligheten for arbeidsinnvandring.

Reiselivsnæringen er en stor og viktig næring, og bidrar med mange fremtidsrettede arbeidsplasser over hele landet. Reiseliv er en global bransje som er i sterk vekst. For at Norge skal få sin del av veksten er det viktig at vi er synlige i utlandet. Disse medlemmer ønsker å videreføre veksten ved å øke profileringen av Norge til 245 mill. kroner, som er 30 mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag. 5 mill. kroner av økningen skal øremerkes Nordområdene. Disse medlemmer viser til at NOx-avgiften rammer turistnæringen fordi cruiseskipene unngår norske havner for å slippe avgiften. Disse medlemmer av hensyn til turistnæringen foreslår derfor Høyre å frita cruisenæringen for avgiften første halvår i påvente av at Regjeringen i samarbeid med næringene skal finne en løsning.

Forsknings- og utviklingskontrakter i regi av Innovasjon Norge er viktige bidrag for å øke forskningen i bedriftene. Disse medlemmer er sterkt kritisk til Regjeringens "hvileskjær" på forskning og foreslår å øke bevilgningene til forsknings- og utviklingskontrakter med 75 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Den økte bevilgningen skal blant annet gå til å styrke utviklingsarbeidet innen miljøteknologi og maritim sektor. Dette kommer i tillegg til at Høyre i sitt alternative budsjett øker forskningsinnsatsen betydelig både over Energidepartementets og kunnskapsdepartementets budsjetter.

Norsk sjøfartsnæring er global og konkurranseutsatt. Norge må ha konkurransedyktige rammebetingelser for å ha en norsk sjøfartsnæring i fremtiden. Regjeringens forslag til overgangsordning til nytt skattesystem omtales annet sted i innstillingen. Disse medlemmer er tilfreds med at det foreslås et nytt og mer konkurransedyktig skattesystem for norske rederier, men er meget kritisk til overgangsordningen som Regjeringen har foreslått. Norske sjøfolk er en betydelig ressurs for sine rederier og en meget viktig ressurs som styrker tilhørigheten for maritime bedrifter til Norge. Disse medlemmer mener derfor det er viktig å ha ordninger som stimulerer rederier til å ha norske sjøfolk i nøkkelstillinger. Dette er med på å videreutvikle den maritime kompetansen. Kompetansemodellen er en modell som gir støtte til maritimt utdannet mannskap i nøkkelstillinger som innebærer at alt mannskap i offshoreflåten som er flagget i NOR er omfattet av modellen. Disse medlemmer vil erstatte dagens nettolønnsordning og refusjonsordning som er mindre treffsikker på å sikre maritim kompetanse med Kompetanse­modellen som krever en bevilgning som er 317 mill. kroner lavere enn Regjeringens forslag. Det er i all hovedsak ikke maritimt personell på utenlandsfergene som er utelatt fra Kompetansemodellen i forhold til nettolønnsordningen.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen på politisk og faglig grunnlag har valgt å sette til side Konkurransetilsynets faglige vurderinger om inngrep i enkeltsaker. Regjeringen har satt andre hensyn enn konkurranse og forbrukernes beste først. Disse medlemmer er meget kritisk til Regjeringens overkjøring av Konkurransetilsynet. Klagenemda for offentlige anskaffelser (KOFA), som er lokalisert sammen med Konkurransetilsynet, behandler klager om brudd på regelverket for offentlige anskaffelser. Disse medlemmer mener at sekretariatet til KOFA må styrkes for å kunne få ned restansene og fylle sine oppgaver med å ilegge gebyrer ved direkte ulovlige anskaffelser. Selv om saksbehandlingstiden har blitt redusert den siste tiden er målsettingene langt fra nådd, og disse medlemmer mener en permanent høyere bevilgning må til for at KOFA skal være i stand til å fylle sine oppgaver. Et sterkt og selvstendig konkurransetilsyn er viktig for å føre kontroll med konkurranseforholdene i norsk økonomi. Disse medlemmer ønsker å øke bevilgningen til hhv. Konkurransetilsynet og KOFA utover Regjeringens forslag med 5 mill. kroner og 3 mill. kroner.

3.2.9.2.4 Merknader frå medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti strekar under at verdiskaping er grunnlaget for velferd. Difor er næringspolitikk avgjerande for Kristelig Folkeparti. Denne medlemen meinar at næringslivet må byggjas nedanifrå, og at politikarane si viktigaste rolle er å leggja til rette for gode og påreknelege rammevilkår for verdiskaping. På denne måten kan næringslivet gje trygge arbeidsplassar og overskot til fordeling til viktige fellesskapsgodar.

Denne medlemen ønskjer difor eit skattesystem som ikkje øydelegg for entreprenørskap, innovasjon og vekst i næringslivet. Me treng ein velfungerande arbeidsmarknad som balanserar omsynet til fleksibilitet i næringslivet og sentrale rettar for arbeidstakarane. Det er naudsamt med verksam konkurranse i næringslivet for å få ei god utnytting av ressursane i samfunnet og for å unngå at monopolmakt blir samla på få hender. Ikkje minst er me avhengige av å ha ein kunnskapsbasert skule, og best mogleg høgare utdanning og forsking, for å ta vare på vår viktigaste ressurs, menneska.

Denne medlemen syner til at det i Kristelig Folkeparti sitt alternative skatte- og avgiftsopplegg er foreslått å auka rammene til SkatteFUNN med 25 pst. for å leggja til rette for forsking og innovasjon i næringslivet. Det vert foreslått å retta opp Regjeringa sitt kutt i avsetjinga til Brukarstyrt Innovasjonsarena, slik at overføringa vert auka med 26,4 mill. kroner. Kristelig Folkeparti har foreslått at det opprettast eit NOx-fond i forståing med næringslivet, under føresetnad om at mål om reduksjon av miljøutslepp skal vidareførast.

Næringslivet vil òg tena på framlegget om ein gradvis avskriving av arveavgifta ved generasjonsskifte i familiebedrifter, reverseringa av Regjeringa sitt framlegg om auka trygdeavgift for sjølvstendige næringsdrivande, likestilling mellom sjølvstendige nærings­drivande og arbeidstakarar òg når det gjeld svangerskapspengar/omsorgspengar, 2 pst. auka avskrivingssats for maskiner og utstyr, at Regjeringa sitt framlegg om auka kraftverksbeskatning vert avvist og at det leggjast opp til mindre innkrevjing av rederiskatt ved å la 75 pst. av skattekreditten verte eigenkapital. Når det gjeld nettolønnsordninga for sjøfolk inneber Kristelig Folkeparti sitt opplegg ein overgang til kompetansemodellen. Dette vil sikra sysselsetting av maritimt utdanna mannskap i NIS- og NOR-registra. Denne medlemen strekar under at det må finnas særskilde løysingar for frakteflåten i denne samanhengen. Vidare foreslåast ein reduksjon i Innovasjon Noreg sine nettverks- og profileringsprogram, mellom anna for å finna rom for dei beskrivne skatte- og avgiftstiltaka.

Denne medlemen foreslår difor at nettoramma for rammeområde 9 vert sett til 3 603,1 mill. kroner, som er ein reduksjon på 332 mill. kroner i forhold til Regjeringa sitt framlegg.

3.2.9.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 2 621 099 000 under rammeområde 9, noe som er 1 314,0 mill. kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem understreker viktigheten av at Norge må ha bedrifter som lykkes i den internasjonale konkurransen for å sikre arbeidsplasser og velferd. Gode vilkår kommer ikke av seg selv - det krever satsing. For å skape og sikre arbeidsplasser er det avgjørende med generelt gode næringsnøytrale rammevilkår for alle deler av næringslivet. Dette medlem ønsker generelle lettelser i norsk bedriftsbeskatning, og vil samtidig føre en målrettet politikk for å hjelpe frem gründere og kunnskapsbasert næringsliv. Det offentlige støttepappratet og de offentlige midlene skal rettes inn mot deler av systemet der det private kapitalmarkedet ikke kan fungere. Dette medlem mener det er avgjørende å følge handlingsregelen for bruk av norske oljepenger, fordi uansvarlig offentlig pengebruk gir høy rente og en sterk norsk krone som vil være ødeleggende for norsk konkurranseutsatt næringsliv.

Dette medlem har med undring fulgt debatten internt i Regjeringen og regjeringspartiene om eierskap i næringslivet det siste året. Norske bedrifter har et behov for gode eiere som tilfører økonomiske ressurser, nettverk, markedstilgang og kompetanse. Dette er som regel langt viktigere enn eiernes nasjonalitet. I de fleste tilfeller vil fellesskapets interesser ivaretas bedre ved å bruke lovverk, rammebetingelser og kontrollmyndighet enn gjennom statlig eierskap. Dette medlem stiller seg uforstående til statens bruk av 4,8 mrd. kroner til å kjøpe aksjer i Aker Kværner, noe som er en ren gavepakke til Kjell Inge Røkke som fortsatt beholder like stor kontroll over selskapet som tidligere. Det er også et oppkjøp som gjør at vi får en betydelig maktkonsentrasjon på statens hånd, uten at det har vært en prinsipiell debatt rundt det i det hele tatt. Det synes ikke som dette faktum bekymrer Regjeringen og regjeringspartier, og i det framlagte budsjettforslaget foreslås statens eiermakt i norsk næringsliv ytterligere styrket gjennom opprettelsen av et nytt statlig investeringsfond på 2,2 mrd. kroner, samtidig som det spredte private eierskapet svekkes gjennom avvikling av den såkalte aksjerabatten og innstramming i 80 prosentregelen. Dette er ikke en politikk dette medlem støtter og Venstre går i sitt alternative budsjett mot disse forslagene.

Dette medlem mener det offentlige bør konsentrere mer av innsatsen på generelle tiltak på områder der Norge ligger særlig dårlig an som for eksempel reiseliv, forskning og kompetanseutvikling. I tillegg til generell satsing på forskning, nærmere omtalt under rammeområde 16, foreslår dette medlem derfor å bruke 75 mill. kroner på å gjenopprette bl.a. ordningen med tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i SkatteFUNN som Regjeringen fjernet i 2006 og å styrke den næringsrettede forskningen med 75 mill. kroner. I tillegg forslår dette medlem en stor satsing på markedsføring av norsk reiselivsnæring og foreslår en økning i bevilgningene på 50 mill. kroner eller 14 pst. økning av Regjeringens forslag til budsjett.

Dette medlem mener at mange offentlige regler, skjemaer og påbud fører til unødige rapporteringskrav og kompliserte regelverk. Småbedrifter og gründere rammes ekstra hardt av "skjemaveldet", og dette medlem ser det som en hovedoppgave å forenkle hverdagen til disse bedriftene gjennom å avskaffe unødvendige lover og forskrifter, samt å forenkle innrapporteringen gjennom økt bruk av Internettbaserte løsninger. Dette medlem foreslår derfor å bruke 41 mill. kroner for å redusere gebyrene knyttet til Brønnøysundregistret med 10 pst.

Dette medlem mener at den sjøfartskultur som er utviklet over mange år både innenriks og utenriks, må sikres gjennom gode skatte- og avgiftsordninger. Disse må være konkurransedyktige nok til at norsk skipsfart forblir en viktig del av norsk næringsliv. Det må imidlertid ikke være slik at skatteordningen blir så gunstige for en næring, at de utkonkurrere andre næringer som driver med lignende aktivitet. Dette medlem mener derfor at nettolønnsordningen for sjøfolk må avvikles fordi den oppfattes som urettferdig for landbasert reiseliv langs kysten og for fiskerinæringen. Spesielt i en situasjon med et meget stramt arbeidsmarked virker det direkte ulogisk at staten skal bruke milliardbeløp på subsidiering gjennom skattefritak for en enkeltnæring. Dette vises i realiteten også igjen i Regjeringens forslag til statsbudsjett der bevilgningene til nettolønnsordningen foreslås økt med 380 mill. kroner, en økning på nesten 30 pst., med begrunnelsen i en sterk økning i lønnsnivået for mottakerne av ordningen, hvilket jo er et paradoks i seg selv all den tid ordningen ble til for å holde lønnsnivået nede.

Dette medlem viser videre til forslag om bedre sosiale ordninger for gründere og selvstendig næringsdrivende under rammeområde 7, forslag om økt satsing på forskning, bl.a. 80 mill. kroner mer til næringsrettet forskning under rammeområde 16, og en rekke skatte- og avgiftslettelser for næringslivet, bl.a. økning i avskrivningssatsene, lettelse i arveavgiften, økt fribeløp for aksjekjøp i egen bedrift, halv arbeidsgiveravgift for lærlinger og dobling i beløpsgrensene i SkatteFUNN-ordningen samt reversering av en rekke næringsfiendtlige skatteskjerpelser foreslått av Regjeringen, nærmere omtalt under rammeområde 22. Alt dette er tiltak som er målrettet for å sikre et moderne og fremtidsrettet næringsliv som kan sikre velferden også i framtiden.

3.2.9.3 Oppsummering av forslaga til rammesummar for rammeområde 9

3.2.10 Rammeområde 10 (Fiskeri), under næringskomiteen

3.2.10.1 Samandrag

3.2.10.2 Merknader frå komiteen

3.2.10.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at føringstilskotet er eit viktig nærings- og distriktspolitisk verktøy. Ordninga er viktig for små fiskemottak, foredlingsbedrifter og for kystfiskarar. Fleirtalet foreslår derfor å styrkje føringstilskotet med 4 mill. kroner utover Regjeringa sitt forslag.

Fleirtalet sluttar seg elles til opplegget frå Regjeringa.

Fleirtalet foreslår at ramma blir sett til kr 592 446 000, som er ein auke på kr 4 000 000 kroner i forhold til Regjeringa sitt forslag.

3.2.10.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 10 settes til kr 563 776 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 24 670 000.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets fiskeripolitikk bygger på at næringen må få utvikle seg uten byråkratiske hindringer og gis konkurransedyktige rammebetingelser som gjør at overføringer og særlige reguleringer blir unødvendige. Selv om det har skjedd mye positivt for de selvstendige næringsdrivende i fiskerinæringen ved at næringsavtalen er opphevet og regelverk forenklet, så mener disse medlemmer at liberaliseringen av fiskerinæringen går for langsomt. Disse medlemmer mener at fiskerinæringens rammevilkår skal ha et næringsperspektiv og at dette også vil være den beste form for distriktspolitikk. Disse medlemmer erkjenner imidlertid at fiskerinæringen må reguleres til en viss grad, blant annet fordi ingen har naturlig eiendomsrett til havets ressurser. Forvaltningen av havets ressurser skal skje på en måte som er tjenlig for hele landet og for befolkningen langs kysten. Det er likevel for stor avstand mellom en fornuftig regulering basert på å sikre konkurransefrihet innen næringen og dagens mengde av regler og subsidieordninger.

Det er viktig med bærekraftig høsting av ressursen sjøpattedyr. Produkter av sjøpattedyr er en viktig eksportartikkel for Norge, og en økt fangst av sjøpattedyr som er hensyntatt i vårt budsjettforslag vil bidra til økt vekst i kystområdene. Disse medlemmer mener at fisk- og havbrukssektoren er pålagt for mange og høye særavgifter og vi fremmer derfor forslag om betydelig reduserte avgifter som vil legge grunnlag for ytterligere vekst for næringene. Det er behov for å kanalisere en større del av dagens forskningsmidler til fiskeri- og oppdrettsnæringen.

3.2.10.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 483 446 000 på rammeområde 10, noe som er kr 105 000 000 mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at norsk fiskerinæring de seneste årene har oppnådd lønnsomhet og har kunnet gjøre nødvendige nyinvesteringer som følge av en politikk som har stimulert til økt lønnsomhet. Flåteleddet har gjennom ulike struktureringsordninger fått muligheten til å øke kvotegrunnlaget pr. båt. Dette er en politikk det har vært bred politisk støtte til de siste 25 år. Norsk fiskerinæring har siden valget i 2005 blitt påført en rekke tiltak og reguleringer som alene, og ikke minst i sum, bidrar til å svekke lønnsomheten. 2006 var et rekordår for Norsk sjømatnæring målt i eksportverdi, og det var første året at eksportverdien av oppdrett var høyere enn verdien på villfanget fisk. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å legge tilrette for lønnsomhet i alle ledd i sjømatnæringene og at norske myndigheter sikrer stabil og forutsigbar markedsadgang for norsk sjømat.

Disse medlemmer merker seg de betydelige utfordringene fiskerinæringen har med å rekruttere fiskere som følge av stor etterspørsel fra blant annet offshorenæringen. Regjeringens systematiske svekkelse av lønnsomheten i fiskerinæringen gjennom blant annet NOx-avgift, strukturfrys, distriktskvoter, skjerpede leveringsforpliktelser har ytterligere økt disse problemene. Offshorenæringen har høy lønnsomhet, høy vekst og full nettolønn til samtlige sjøfolk. Disse medlemmer mener fiskerfradraget som sist ble økt til 80 000 kroner under regjeringen Bondevik II må økes til 150 000 kroner for å kompensere for rekrutteringsproblemene som fiskeflåten opplever som følge av en styrket nettolønnsordning og et meget stramt arbeidsmarked.

Disse medlemmer er sterkt kritisk til at Regjeringen ikke har fulgt opp sine løfter fra desember 2006 om å gå i dialog med næringene som er rammet av NOx-avgiften med tanke på å få på plass miljøfond eller en forpliktende miljøavtale. Måten avgiften kreves inn på i dag gir tilnærmet ingen miljøeffekt og fører til lengre transport ved at råstoffet leveres i utenlandske havner. Dette taper både miljøet og norske industribedrifter på. Disse medlemmer viser til eget forslag om å gi fritak til og med første halvår for fiskeri- og cruisenæringene som rammes hardest av Regjeringens symbolavgift. Hvis ikke Regjeringen har klart å få på plass en avtale innen Revidert nasjonalbudsjett for 2008 vil disse medlemmer på nytt vurdere å gi fritak videre.

Disse medlemmer ønsker større frihet og mer produksjon i oppdrettsnæringen. Norsk sjømat er en av våre største eksportartikler og en betydelig distriktsnæring. På grunn av streng norsk regulering av produksjonen og turbulente handelsforhold både med USA, EU og Russland har norsk oppdrettsnæring lavere markedsandeler enn vi kunne hatt, og får ikke ta stor nok del i veksten internasjonalt. Markedsadgang for norsk sjømat er et omfattende arbeid som tar tid og som må prioriteres høyt. Særnorske reguleringer må ikke være innrettet slik at vi sakker akterut som en av verdens ledende sjømatnasjoner. Disse medlemmer mener at norskekysten skal få ta del i veksten i oppdrettsnæringen og mener det må lyses ut 20 nye oppdrettskonsesjoner a 5 mill. kroner. Det vil gi en produksjonsøkning på omlag 2 pst. Konsesjonene skal fordeles etter en runde med prekvalifisering av potensielle kjøpere og fordeles ved loddtrekning.

3.2.10.2.4 Merknader frå medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti strekar under at fiskeri- og havbruksnæringa er avgjerande for verdiskaping og sysselsetting langs kysten.

Denne medlemen syner til Kristelig Folkeparti sitt alternative skatte- og avgiftsopplegg, der det mellom anna vert gjort framlegg om å auka fiskarfrådraget frå 80 000 kroner til 150 000 kroner. Dette vert gjort for å betra den utfordrande arbeidskrafttilgongen i fiskerinæringa. Denne medlemen foreslår òg at det opprettas eit NOx-fond i forståing med næringslivet med verknad frå 1. juli 2008, under føresetnad om at målet om reduksjon av miljøutslepp skal vidareførast.

Denne medlemen sluttar seg til Regjeringa sitt framlegg til nettoramme for rammeområde 10.

3.2.10.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 538 446 000 under rammeområde 10, noe som er 50 mill. kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem mener at Norge med vår lange kyststripe og fem ganger så mye hav som land, rår over store fornybare ressurser. Klarer vi å utnytte disse optimalt, har vi potensial for en verdiskaping som kan være større og mer varig enn oljeinntektene. Med gode rammevilkår kan sjømatnæringene sikre vekst og inntektsgrunnlag langs hele kysten vår. Norge har innen fiskeri, havbruk og marin bioteknologi et stort konkurransefortrinn ut fra naturgitte forutsetninger og en omfattende kompetanse utviklet gjennom generasjoner, og gjennom målrettet forskning. Dette medlem vil utvikle en sjømatpolitikk som sikrer en konkurransedyktig og allsidig sjømatnæring.

Dette medlem ser at kystflåten i et samarbeid med reiselivsnæringen kan bidra til å utvikle nye reiselivsprodukter. Slik opplevelsesturisme kan bidra til å styrke grunnlaget for å opprettholde en sterk kystflåte. For å lykkes med disse omstillingene er det behov for økt tilgang på risikokapital. Dette for å sikre nyskaping, produktutvikling, og satsing på eksportfremmende tiltak. Det er en forutsetning at Norge gjennom en aktiv handelspolitikk får redusert sine handelshindringer. Regelverket innenfor alle deler av sjømatsektoren må forenkles kraftig, og ha som hovedmål å sørge for miljøvennlig, bærekraftig forvaltning og lokal verdiskaping.

Dette medlem mener at fiskeressursene er en nasjonal ressurs og skal forvaltes nasjonalt. Dette medlem mener imidlertid at regionene skal få økt medbestemmelse på utformingen av fiskeripolitikken gjennom at det etableres forpliktende rådslag mellom nasjonale myndigheter, næringen og regionalt folkevalgte.

Dette medlem er av den oppfatning at den tradisjonelle fiskerinæringen skal reguleres gjennom kvotebestemmelser slik at langtidsbeskatningen ikke er større enn det økologisk bærekraftige. Det må reageres strengt på overtredelser og andre former for juks med disse kvotene. Norge må i internasjonale forhandlinger være en pådriver for å få et mer bærekraftig fiske. Fastsetting av kvoter må så langt som mulig bygge på økosystemforvaltning, slik at beskatning av en art ikke truer langtidsutbytte fra andre arter. Internasjonale avtaler og effektiv kontroll må sikre den økologiske balansen i Barentshavet og Nordsjøen.

Dette medlem mener at nettolønnsordningen for sjøfolk medfører at arbeidskraften forsvinner fra fiskeflåten og over til øvrig skipsfart på grunn av Regjeringens grove forskjellsbehandling mellom ansatte på fartøy som kommer inn under nettolønnsordningen og ansatte på fiskefartøy. Dette paradokset blir ikke mindre av at Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til nettolønnsordningen for sjøfolk med 380 mill. kroner, en økning på nesten 30 pst., med begrunnelsen i en sterk økning i lønnsnivået for mottakerne av ordningen, samtidig som Regjeringen foreslår en nominell videreføring av bl.a. fiskerfradraget, som i realiteten innebærer en skatteskjerpelse for denne gruppen. Dette medlem er uenig i en slik politikk og vil avvikle nettolønnsordningen og samtidig øke fiskerfradraget fra 80 000 kroner til 150 000 kroner og på denne måten styrke rekrutteringen til og rammebetingelsen for fiskerinæringen.

Dette medlem mener at det fortsatt er store uutnyttede muligheter innenfor oppdrettsnæringen og legger til grunn at det vil være mulig å selge nye oppdrettskonsesjoner også i 2008 på samlet om lag 50 mill. kroner.

3.2.10.3 Oppsummering av forslaga til rammesummar for rammeområde 10

3.2.11 Rammeområde 11 (Landbruk), under næringskomiteen

3.2.11.1 Samandrag