Til Stortinget

Innledning

Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2002 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen på rammeområde 12 Olje og energi og rammeområde 13 Miljø.

1. Rammeområde 12 - olje og energi

Oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike kapitler og poster under rammeområde 12 i St.prp. nr. 1 (2001-2002), fremmet av regjeringen Stoltenberg, og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002), fremmet av regjeringen Bondevik II. 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

1.1 Komiteens prioriteringer for rammeområde 12 Olje og energi

1.1.1 Innledning

Komiteen har ved Stortingets vedtak 19. oktober 2001 fått tildelt kapitler under rammeområde 12 Olje og energi, jf. Innst. S. nr. 2 (2001-2002). Ved Stortingets vedtak 28. november 2001 er netto utgiftsramme for rammeområde 12 fastsatt til kr 73 849 420 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2001-2002).

1.1.2 Høyre og Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Høyre, Øyvind Halleraker, Siri A. Meling og Leif Frode Onarheim, og fra Kristelig Folkeparti, Ingmar Ljones og lederen Bror Yngve Rahm, mener energipolitikken skal fremme verdiskaping, samtidig som den baseres på målet om en bærekraftig forvaltning av energiressursene. For Norge er det også viktig å kombinere rollen som en stor energiprodusent med å være foregangsland innen miljøpolitikken. De store inntektene fra petroleumsvirksomheten kommer fra en felles ressurs og må derfor forvaltes slik at de kommer hele samfunnet til gode. Disse medlemmer vil også påpeke at det er et siktemål å sikre et stabilt aktivitetsnivå på norsk sokkel som tar hensyn til velferds-, miljø- og langsiktighetsperspektivet.

Disse medlemmer mener det er viktig at Norge som energinasjon i større grad legger opp til å bruke og utvikle nye fornybare energikilder. Tiltak for en mer effektiv energibruk og energiøkonomisering står også sentralt i en miljøvennlig energipolitikk. Disse medlemmer er derfor tilfredse med økningen på 10 mill. kroner til energiomlegging.

Disse medlemmer ser på klimautfordringen som en av de største miljøutfordringene vi står overfor. For å redusere utslippene av miljøødeleggende klimagasser, må det satses på energiøkonomisering, nye fornybare energikilder, ny teknologi og miljøvennlig samferdsel og bedre kollektivtransport. Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II har lagt opp til en offensiv satsing på energiforskning. Med en økning på 30 mill. kroner i 2002 til totalt 65 mill. kroner til forskning på ny renseteknologi for gasskraftverk, inkl. 15 mill. kroner over Miljøverndepartementets budsjett, har Regjeringen fulgt opp Sem-erklæringen. Denne legger opp til en økning på 100 mill. kroner over to år.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av en økt fokus på havmiljøet. Derfor er det et svært viktig arbeid som igangsettes av Regjeringen, når den nå ønsker å konsekvensvurdere helårig petroleumsaktivitet i Barentshavet.

Disse medlemmer viser til regjeringen Bondevik IIs forslag til budsjett for Olje- og energidepartementet for 2002 og støtter forslaget.

1.1.3 Arbeiderpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sylvia Brustad, Synnøve Konglevoll og Rolf Terje Klungland, har merket seg regjeringen Stoltenbergs prioriteringer i Olje- og energidepartementets budsjett. Disse medlemmer mener det er positivt at støtten til internasjonaliseringen av petroleumssektoren øker med om lag 50 pst. Dette vil bidra til å sikre norske arbeidsplasser i næringen.

Den foreslåtte tiltakspakken på til sammen 20 mill. kroner, inkludert bevilgningen over AADs budsjett, for å bedre sikkerhetsnivået i petroleumssektoren er et viktig og helt nødvendig tiltak. Etter disse medlemmers mening er det nødvendig med større fokus på sikkerheten i sektoren og en styrking av Oljedirektoratets innsats på dette området er også nødvendig.

Satsingen på energiøkonomisering og omlegging til mer miljøvennlig energibruk blir betydelig styrket med opprettingen av ENOVA SF. Virksomheten skal finansieres med midler fra et nyopprettet energifond som tilføres midler over statsbudsjettet, og gjennom påslag i nettariffen på 0,3 øre som tidligere har gått til nettselskapenes lovpålagte oppgaver. Regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett la opp til at ENOVA kan disponere om lag 470 mill. kroner til ulike tiltak innenfor området. I finansinnstillingen Budsjett-innst. S. I (2001-2002) har flertallet bestående av Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti gått inn for en styrking på 10 mill. kroner slik at det totalt er satt av 480 mill. kroner til dette formålet i 2002.

Økt bruk av naturgass innenlands er et viktig bidrag til en mer miljøvennlig energibruk og vil være et viktig bidrag for at vi skal nå våre forpliktelser i Kyoto-avtalen. Disse medlemmer er glad for at støtten til infrastrukturtiltak som ble innført for budsjettet for 2001, økes fra 20 mill. til 30 mill. kroner, og at det foreslås en tilsagnsfullmakt på 20 mill. kroner. Dette muliggjør en videreføring av pilotprosjektet i Bergensområdet, samt at bevilgningen også kan gi rom for støtte til andre prosjekter.

Disse medlemmer er tilfreds med at det i regjeringen Stoltenbergs budsjett foreslås en økning i posten til energiforskning på 39 mill. kroner, slik at det samlet sett kan brukes 239 mill. kroner til dette formålet. Disse medlemmer har merket seg at forskningen på renseteknologi for gasskraftverk derfor kan økes til totalt 35 mill. kroner, inkludert bevilgninger over Miljøverndepartementets budsjett. Disse medlemmer har også merket seg at flertallet bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) foreslår en økning på ytterligere 30 mill. kroner til formålet. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at midler som går til forskning på dette området brukes effektivt og i nært samarbeid med industrien og forskningsmiljøene. Det er videre nødvendig å få etablert et pilotanlegg for "CO2-frie gasskraftverk" innen 2005, slik St.meld. nr. 54 Norsk klimapolitikk legger opp til.

1.1.4 Fremskrittspartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal, viser til at Fremskrittspartiet ser på energi som en hvilken som helst annen handelsvare som fritt skal kunne omsettes i markedet, og som fritt skal kunne brukes av de aktører som til enhver tid kjøper energien i markedet, uten noen innblanding fra det offentliges side.

Disse medlemmer mener det skal være fri konkurranse mellom de forskjellige former for energibærere, uten noen form for subsidiering. Vi vil heller ikke bruke av skattebetalernes penger til andre tiltak som har som målsetting å endre energiforbruket, og heller ikke bruke av økte avgifter som virkemiddel for å endre eller redusere forbruket. Eventuelle ENØK-tiltak må baseres på den enkeltes økonomiske gevinst.

Disse medlemmer tar avstand fra den myten som er skapt om at man i Norge sløser med energi. Rapporter og statistikk viser klart at man i Norge ikke har større energiforbruk i husholdninger enn i andre land vi normalt sammenligner oss med.

Det er i dag ingen mangel på energi i Norge, men mangel på politisk vilje og handlekraft til å utnytte våre enorme energiressurser har medført at vi fra tid til annen må importere kraft.

Disse medlemmer er fornøyd med det nye kraftregimet for industrien som tar sikte på å avvikle de politisk bestemte kraftkontraktene mot et markedsrettet system. Den kraftkrevende industrien har langt på vei kommet i forkant av det politiske miljø, og trader i dag kraft i stadig større grad i markedet, noe vi ser på som positivt.

Disse medlemmer mener at Norge som energinasjon må satse på en bedre utnyttelse av våre gassressurser i samfunnet generelt, i tillegg til kraftproduksjon. Disse medlemmer vil derfor legge forholdene bedre til rette for bruk av gass innenlands, og har støttet forslag om at Regjeringen skal komme til Stortinget med en helhetlig strategi for innenlands bruk av naturgass. Disse medlemmer vil også gi økonomisk støtte til bygging av infrastruktur for naturgass, og øker derfor denne budsjettposten.

Oljenæringen er, og vil i mange år fremover være svært viktig for norsk økonomi. Det er imidlertid viktig at vi hele tiden fokuserer på denne næringens rammebetingelser og sikrer langsiktighet og forutsigbarhet, slik at vi står bedre rustet ved et eventuelt kraftig fall i oljeprisen.

Teknologiutviklingen innen oljebransjen har vært og er meget bra, og vi må derfor legge forholdene til rette for å hindre oppsplitting av de teknologi- og kompetansemiljøer det har tatt tre tiår å bygge opp. Forholdene er nå i større grad enn tidligere lagt til rette for mer mangfold på norsk sokkel, og vi registrerer med glede at flere mindre selskaper finner vår sokkel interessant med hensyn til nisje- og haleproduksjon.

Disse medlemmer vil som tidligere arbeide for å redusere/fjerne bruttoskattene på sokkelen, samtidig som vi vil arbeide for et mer rettferdig skattesystem som i større grad fordeler både oppsider og nedsider, noe som vil bidra til å sikre aktiviteten på sokkelen også ved lavere oljepriser.

Tabellen viser Fremskrittspartiets budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag (avvik i parentes).

1.1.5 Sosialistisk Venstrepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland og Ingvild Vaggen Malvik, mener at budsjettet for 2002 bør innlede en ny retning for norsk energipolitikk, og Sosialistisk Venstrepartis foreslåtte reduksjoner og økninger reflekterer dette.

I tillegg har det oppstått en helt ny situasjon internasjonalt.

Den 11. september 2001 opplevde den vestlige verden en sårbarhet av helt ny karakter. Dette var en dag og en hendelse som påvirker en rekke politiske områder, og energiområdet er intet unntak. Et moderne samfunn er avhengig av en pålitelig energiforsyning, og tradisjonelle energiløsninger baserer seg i stor grad på sentralisert produksjon. Dette er anlegg som derfor lett kan slås ut av terrorister, mens nye og fornybare energiformer som solceller, solvarmeanlegg, varmepumper, vindmøller og mikrokraftverk har en langt mindre grad av sårbarhet.

Flere møter i den internasjonale klimakonvensjonen og FNs klimapanel IPCC har bekreftet kunnskapen om klimaproblemet og behovet for å redusere utslippene av CO2 og andre drivhusgasser. Etter det siste møtet om klimakonvensjonen i Marrakesh vil Kyoto-protokollen etter all sannsynlighet tre i kraft innen neste år. Dette er meget positivt, men det stiller imidlertid verden overfor en meget stor utfordring: Hvordan kan vi legge om vår energipolitikk i en mer miljøvennlig og bærekraftig retning?

Norge er i en unik situasjon vedrørende energiproduksjon, energiressurser og energibruk. Vi har mer energi enn de aller fleste landene vi kan sammenligne oss med, vi bruker mer energi enn de fleste land vi kan sammenligne oss med og vi produserer mer energi enn de fleste land vi kan sammenligne oss med.

Innen alle disse områdene er det rom for bedring.

Disse medlemmer er opptatt av at statlige midler skal brukes til den viktige omleggingen av energiproduksjonen og -bruken, og går derfor imot bruk av penger til tiltak som bør kunne finansieres av ressurssterke private bedrifter. Videre er disse medlemmer opptatt av at endrede bevilgninger skal være begrunnet av økte eller reduserte behov, ikke at inntekts- eller utgiftskilden økes eller minskes. Dette er uoversiktlig og bør unngås.

Norge er et langstrakt land med store forskjeller i vilkår, og det er bred politisk enighet om at det er et gode med desentralisert bosetting. Dette forutsetter imidlertid en vilje til å jevne ut vilkårene i de ulike deler av landet, og disse medlemmer foreslår derfor bevilgninger som ikke gjør elektrisiteten langt dyrere ett sted i forhold til mer sentrale strøk.

Når det gjelder omleggingen av energiproduksjonen i mer miljøvennlig retning og å bedre effektiviteten i bruken, ser disse medlemmer potensial for stor bedring i forhold til tidligere år. Etableringen av det nye ENOVA-senteret gir håp om at dette arbeidet kan få langt bedre vilkår. Imidlertid mener disse medlemmer at bevilgningene til det nye senteret ikke representerer økt støtte og vil ikke utløse det potensialet som ligger i etableringen.

En helt sentral del av en omlegging av energipolitikken er behovet for ny teknologi. Energisikkerhet er å ha flere ben å stå på. Det er også fornuftig næringspolitikk. Når Kyoto-protokollen trer i kraft vil markedet for ny og fornybar energiteknologi vokse kraftig, og etter disse medlemmers mening er det sentralt at Norge forbereder seg på en virkelighet der olje og gass kan komme til å spille en langt mindre viktig rolle. Dette er bakgrunnen for at disse medlemmer går inn for en kraftig økning i bevilgningene til energi­forskning, og imot fortsatt satsing på introduksjon av naturgass.

En naturlig forlengelse av dette synet er at disse medlemmer ikke går inn for en fortsatt vekst i bruken av ressurser til leting etter ikke-fornybare ressurser på norsk sokkel. Dette er midler som både trenges andre steder, og som fra et fremtidsrettet og miljøorientert standpunkt ikke kan forsvares. Etter disse medlemmers syn bør disse midlene heller anvendes til å finne gode og bærekraftige energialternativer.

Tabellen viser Sosialistisk Venstrepartis budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag (avvik i parentes).

1.1.6 Senterpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Senterpartiet, Inger S. Enger, legger stor vekt på langsiktig og forsvarlig forvaltning av energiressursene. Det er viktig at Norge klarer å kombinere rollen som stor energiprodusent og samtidig være i front når det gjelder miljøpolitikk. Inntektene fra petroleumsvirksomheten er en felles ressurs som må forvaltes slik at den kommer hele samfunnet til gode. Det må være et mål å sikre et stabilt aktivitetsnivå på norsk sokkel hvor langsiktighet, velferd og miljø blir viktige stikkord.

Dette medlem mener det er viktig at Norge som energinasjon i større grad legger opp til å bruke og utvikle nye fornybare energikilder. Tiltak for effektiv energiøkonomisering må stå sentralt i en miljøvennlig energipolitikk. Her må det sees på flere muligheter. Dette medlem mener at et gradert prissystem på strøm bør utprøves - lav sats for et forbruk under 18 000 kWh - høg sats for merforbruk. Dette medlem viser til at Senterpartiet i finansinnstillingen foreslo en avgiftssats på 8,3 øre for husholdninger med et forbruk under 18 000 kwh, mens for husholdninger med et forbruk over 18 000 kWh foreslo Senterpartiet en avgift på 14 øre. Et slikt gradert prissystem er etter dette medlems oppfatning et viktig initiativ for å redusere energibruken. Dette tiltaket vil oppfordre til strømsparing, dessuten vil det nødvendigvis bli mer fokus på alternative energikilder. Dette medlem mener at deler av inntektene fra el-avgiften bør tilbakeføres til ENØK-arbeid, slik at arbeidet kan sikres en stabil og langsiktig finansiering.

Dette medlem går inn for å øke bevilgningene til ENØK-tilskudd med 40 mill. kroner, samt å utvide tilsagnsrammen med 100 mill. kroner. I tillegg vil dette medlem redusere overføringstariffene ved å øke bevilgningene med 10 mill. kroner. Dette vil bidra til å redusere forskjeller i overføringstariffene som følge av naturgitte forhold og høge overføringskostnader.

Tabellen viser Senterpartiets budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag (avvik i parentes)

1.1.7 Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster innenfor vedtatt rammeområde 12

Oppsummering av partienes standpunkter innenfor vedtatt ramme

1.2 Komiteens merknader til de enkelte budsjett­kapitler under rammeområde 12

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til forslagene i St.prp. nr. 1 (2001-2002), med de endringer som er foreslått i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).

Kap. 1800 Olje- og energidepartementet

Det foreslås bevilget 158,650 mill. kroner på dette kapitlet for 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002). Dette er en økning på 4,9 pst. i forhold til 2001.

Regjeringen Bondevik II foreslår i tillegg 4,080 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002). Post 1 Driftsutgifter foreslås redusert med 0,550 mill. og post 21 Spesielle driftsutgifter økt med 4,630 mill. kroner, i forhold til St.prp. nr. 1 (2001-2002). Økningen på post 21 skal gå til en utredning som ser på konsekvensene av petroleumsvirksomheten i de nordlige havområdene.

Komiteen viser til at regjeringen Bondevik II foreslår en økning på dette kapitlet for 2002, og at økningen i hovedsak skyldes at regjeringen Bondevik II ønsker å iverksette en konsekvensutredning av helårlig petroleumsaktivitet i Barentshavet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, registrerer og er enig i, at Regjeringen foreslår en økning i budsjettet for å konsekvensutrede helårlig petroleumsvirksomhet i Barentshavet. Dette fordi Barentshavet er et svært sårbart område, og utredningen skal være et sentralt bidrag til utformingen av en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet. Denne konsekvensutredningen må ses i sammenheng med den varslede havmiljømeldingen fra Miljøverndepartementet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, forutsetter at utredningen kan utføres raskt og derved ikke skape forsinkelser i en naturlig fremdrift, og spesielt i forhold til Snøhvitprosjektet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser på Petrads virksomhet som et positivt bidrag både for de utviklingsland som gjennom virksomheten får overført kompetanse til næringsutvikling og for norsk petroleumsbasert industri. Fortsatt drift av Petrad fordrer at man finner en hensiktsmessig organisering og finansiering for stiftelsen.

Flertallet viser videre til at Olje- og energidepartementet sammen med Utenriksdepartementet og NORAD vil arbeide aktivt for at det etableres en langsiktig finansiell- og organisasjonsmodell for denne type virksomhet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at som en følge av budsjettforliket mellom partiene er kap. 1800 post 21 Spesielle driftsutgifter, kuttet med 2 mill. kroner. Dette kuttet er knyttet opp til konsekvensutredning av nordområdene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser positivt på at Regjeringen foretar konsekvensutredning av petroleumsvirksomheten i Barents- og Norskehavet. Forutsetningen for slike utredninger er imidlertid at det tas hensyn til de resultater som fremkommer. I forbindelse med Snøhvit-feltet er konklusjonen, etter det disse medlemmer forstår, allerede gitt. Det skal bygges ut, uavhengig av utredningens konklusjoner. Denne framgangsmåte er svært uheldig, og kombinert med Sem-erklæringens løfte om "en helhetlig gjennomgang av forvaltningen av havmiljøet gjennom en egen stortingsmelding" (s.19), blir rekkefølgen det legges opp til å ta politiske beslutninger i, i det minste uvanlig. Når vi i tillegg vet at Snøhvit-utbyggingen inkluderer bygging av gasskraftverk med store klimagassutslipp, blir dette ikke i samsvar med Regjeringens positive fokusering på og viktige bidrag til å få Kyoto-avtalen i havn. På denne bakgrunn er det naturlig at Regjeringen samordner sin politikk, og klargjør hva som egentlig er Regjeringens prioriteringer. Basert på Samarbeidsregjeringens miljø- og ressurspolitiske mål, må derfor klima- og havmiljøpolitikken komme før en endelig konklusjon på Snøhvit-prosjektet.

Disse medlemmer forslår derfor følgende:

"Stortinget ber Regjeringen om å tilrettelegge for en politisk behandling av saker knytta til havmiljø og klimapolitikk, slik at de behandles i samsvar med Samarbeidsregjeringens mål om en bærekraftig utvikling, samt målet om å følge føre var-prinsippet."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er betenkt over at en nå skal iverksette en konsekvensutredning, noe som kan føre til en ytterligere utsettelse av igangsettelse av gass- og petroleumsvirksomheten i nordområdene.

Disse medlemmer har merket seg at post 1 er redusert med 3,35 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2001, og at dette bl.a. har sammenheng med nedjustering av husleieutgiftene.Disse medlemmermener det er mulig med effektiviseringstiltak og bedre ressursutnyttelse, og foreslår å redusere posten med ytterligere 2,45 mill. kroner.

Disse medlemmer mener at post 21 som skal benyttes til eksterne utredninger og analyser, uavhengige vurderinger og evalueringer, beslutningsstøtte og annen støtte av tidsbegrenset karakter, er for høy. Disse medlemmermener departementet i større grad må bruke den kompetanse en selv har bygget opp gjennom flere tiår, og foreslår å redusere posten med 8,63 mill. kroner.

Disse medlemmermener selvfølgelig at internasjonalisering av oljevirksomheten er viktig, men at dette først og fremst er selskapenes eget ansvar. Post 70 Internasjonalisering av petroleumsvirksomheten foreslås derfor redusert med 12 mill. kroner.

Disse medlemmermener at tilskuddet til Norsk Oljemuseum ikke skal være en statlig oppgave og kutter derfor post 71 Tilskudd til Norsk Oljemuseum i sin helhet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke bevilgningen til Petrad med 1 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at driftstilskuddet til Norsk Oljemuseum ikke er i samsvar med de forutsetninger Stortinget har lagt for driften ved museet og hever driftstilskuddet med 3. mill. kroner.

I samsvar med profilen om redusert tempo, langsiktighet og miljø- og klimapolitiske hensyn i olje- og gasspolitikken, kutter disse medlemmer i driftsbudsjett og INTSOK, slik at kap. 1800 bevilges med 148 230 000 kroner.

Kap. 1800 Olje- og energidepartementet: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallene i parentes viser avviket i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag (i 1 000 kr)

Kap. 1810 Oljedirektoratet

Det foreslås bevilget 314,500 mill. kroner på dette kapitlet for 2002, som er en økning på 2,9 pst. i forhold til 2001.

Komiteen er opptatt av at Oljedirektoratet skal bidra til å skape størst mulig verdier for samfunnet fra olje- og gassvirksomheten med forankring i forsvarlig ressursforvaltning, sikkerhet og miljø. Det er også nødvendig med en videreutvikling av det konsesjonspolitiske rammeverket.

Komiteen viser for øvrig til den økte fokus som har vært på helse-, miljø og sikkerhet knyttet til arbeid på norsk sokkel. Flere ulykker og nestenulykker gjør at dette arbeidet må prioriteres enda høyere.

Komiteen er opptatt av at Oljedirektoratet skal bidra til å skape størst mulig verdier for samfunnet fra olje- og gassvirksomheten med forankring i forsvarlig ressursforvaltning, sikkerhet og miljø.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, legger også stor vekt på at arbeidet med 17. konsesjonsrunde prioriteres.

Komiteen viser til at Regjeringen har varslet at det kommer en ny sikkerhetsmelding, og regner med at den vil inneholde forslag om organisering og styrking av bl.a. tilsynsfunksjoner på norsk sokkel.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag om styrking av kontroll- og tilsynsfunksjoner på norsk sokkel i forbindelse med den bebudede sikkerhetsmeldingen."

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Miljøverndepartementets varslede melding om havmiljø. Dette flertallet vil understreke viktigheten av å konsekvensutrede de nordlige havområder.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg at enkelte oljeselskap krever at man må bosette seg i Stavanger-området for å få tilbud om arbeid. Disse medlemmer har også fått signaler om at selskapene ikke gir lærlingekontrakter til personer som har bosted mer enn en halv time fra "basen".

Dette er en praksis som begrenser muligheten for ansettelse, samt at skatteinntekter forsvinner fra Distrikts-Norge.

Disse medlemmer vil peke på at olje- og gassressursene er en nasjonal eiendom. Det må derfor reageres mot en praksis der skatteinntekter og muligheten for å ta arbeid sentraliseres. Disse medlemmer ber Regjeringen følge opp dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen Stoltenberg foreslo en tiltakspakke på til sammen 20 mill. kroner, inkludert bevilgningen over Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett, for å bedre sikkerhetsnivået i petroleumssektoren. Disse medlemmer mener at dette er et viktig og nødvendig tiltak. Etter disse medlemmers mening er det nødvendig med større fokus på sikkerheten i sektoren, og en styrking av Oljedirektoratets innsats på dette området er derfor nødvendig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom partiene og øker kap. 1810 post 21 Spesielle driftsutgifter med 2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at post 1 foruten lønn og ordinære driftsutgifter også dekker utredningsprosjekter og konsulenttjenester. Posten er øket med 12,2 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2001, og dette skyldes pris- og lønnsjustering, samt innføringen av merverdiavgift på tjenester. Disse medlemmer foreslår å redusere post 1 Driftsutgifter med 6 mill. kroner, og forutsetter at dette i hovedsak går utover utredningsprosjekter og konsulenttjenester.

Disse medlemmer foreslår i tillegg at post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold reduseres med 1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke kontroll- og tilsynsvirksomheten med 3 mill. kroner. Som et resultat av lavere aktivitet på letevirksomheten, samt lavere og mer miljøvennlig utvinningstempo, kuttes drift- og spesielle driftsutgifter, slik at kap. 1810 bevilges med 286,5 mill kroner.

Kap. 1810 Oljedirektoratet: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallene i parentes viser avviket i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag (i 1 000 kr)

Kap. 4810 Oljedirektoratet

Det budsjetteres med 100,800 mill. kroner på dette kapitlet for 2002, som er en reduksjon på 3,7 pst. i forhold til 2001.

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Det foreslås bevilget 326,650 mill. kroner på dette kapitlet for 2002, som er en økning på 4 pst. i forhold til 2001.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter ønsket om å redusere forskjeller i overføringstariffene som følge av naturgitte forhold og høye overføringskostnader, og ber om at satsingen videreføres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at det på post 1 Driftsutgifter foreslås en økning på 2,8 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2001. Disse medlemmerforeslår en reduksjon på post 1 Driftsutgifter på 8 mill. kroner, da arbeidsoppgavene knyttet til omlegging av energibruk og energiproduksjon er bortfalt. Det forutsettes videre at det gjennomføres effektiviseringstiltak.

Disse medlemmerforeslår et kutt på 4 mill. kroner på post 22 Forbygningsarbeider og opprydningstiltak. Dette vil likevel være en økning på 7,4 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2001, og vil være tilstrekkelig for å dekke opptrapping av programmet for økt sikkerhet mot leirskred.

Disse medlemmerforeslår å fjerne post 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer i sin helhet i likhet med i fjor. Dette tilskudd skal bidra til en reduksjon i overføringstariffene for sluttbrukere tilknyttet distribusjonsnettet i de områder av landet med høyest overføringskostnader. Det viste seg ved innføringen av dette i budsjettet for 2000, at det krevdes 60 til 80 mill. kroner for å få til en eventuell utjevning av tariffene. Disse medlemmervil heller ta til orde for en total gjennomgang av overføringstariffene, jf. Fremskrittspartiets merknader i innstillingen til Energimeldingen, for å få til et selvfinansierende utjevningssystem, alternativt et system der en betaler for den "veistrekning" en bruker i nettet.

For å redusere forskjellene mellom by og land foreslår komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti å øke post 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer med 70 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det er behov for å redusere prisforskjellene på overføringstariffene mellom by og land og foreslår å øke post 73 med 10 mill. kroner.

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallene i parentes viser avviket i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag (i 1 000 kr)

Kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Det budsjetteres med 68,200 mill. kroner på dette kapitlet for 2002, som er en økning på 3,2 pst. i forhold til 2001.

Kap. 2490 NVE Anlegg

Det foreslås bevilget 11,300 mill. kroner på dette kapitlet for 2002, som er en økning på 22,7 pst. i forhold til 2001.

Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon

Det foreslås bevilget 308,500 mill. kroner på dette kapitlet for 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002). Dette er en reduksjon på 11,1 pst. i forhold til 2001.

Regjeringen Bondevik II foreslår i tillegg 10,000 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002). Post 50 Overføring til energifondet foreslås økt med 10,000 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, stiller seg positive til arbeidet med omlegging av energiproduksjon og -bruk. Det er et stort behov for å frigjøre kraft, både av økonomiske og av miljømessige grunner. Å erstatte elektrisitet med andre former for energi, for eksempel overgang til vannbåren varme til oppvarmingsformål, samt å få til mer effektiv bruk av den elektrisiteten som alt blir produsert, er en av de billigste og mest rasjonelle måtene å gjøre dette på.

Flertallet er opptatt av å redusere veksten i elektrisitetsforbruket, samt å redusere utslippene av klimagasser i Norge. Flertallet har merket seg at Kyoto-avtalen nå er klar for ratifisering, og at Regjeringen har signalisert at en vesentlig andel av reduksjonen av klimagassutslipp skal tas nasjonalt. Dette krever en omlegging av energibruken og produksjonen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser i denne sammenheng til miljøvernministerens redegjørelse 29. november 2001 om klimaforhandlingene i Marrakesh, og videre at det der ble orientert om at Regjeringen vil fremme en proposisjon om ratifisering av Kyoto-avtalen våren 2002.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti forutsetter at dette blir fulgt opp.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener at nye tiltak og virkemidler i klimapolitikken også skal ta hensyn til industriens konkurranseevne.

Flertallet vil peke på at den kraftforedlende industrien i Norge er den minst miljøskadelige i verden. Dette skyldes strenge rensekrav, og at energikilden i hovedsak er vannkraft.

Flertallet mener at et nasjonalt kvotesystem må ta hensyn til at man ikke ønsker en nedbygging av industrien her i landet, for så å bygge opp slik industri andre steder i verden der rensekravene og energikildene er mer forurensende. En politikk som vil medføre en ensidig nedbygging av norsk industri vil belaste miljøet globalt.

Flertallet viser videre til at det er et hovedmål å sikre en effektiv, konkurransedyktig og miljøvennlig energiforsyning. Flertallet vil i den sammenheng understreke viktigheten av å legge forholdene til rette for utvikling av hensiktsmessige løsninger og utnyttelse av fornybare energiressurser.

Flertallet viser til at det norske kraftmarkedet er en del av det åpne, nordiske kraftmarkedet. Virkemidler for å øke utbygging av ny kapasitet fra fornybar energi må utformes slik at det blir økonomisk interessant å foreta investeringer innenfor dette området, samtidig som man må unngå utilsiktede konsekvenser og uheldig konkurransevridning i kraftmarkedet. Eksisterende virkemidler ivaretar ikke disse hensyn godt nok.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen om snarest å igangsette utredning av et rammeverk for virkemiddelbruk til fremme av energi produsert fra fornybare energikilder, og hvor det legges fram forslag til tiltak som har til formål:

• – å øke kapasiteten av energi produsert fra fornybare energikilder

• – å sikre at virkemidler utformes slik at de gir utbygger stabile rammevilkår over tid, samtidig som uheldig konkurransevridning må unngås

• – å sikre likebehandling av alle fornybare energikilder for en effektiv realisering av politiske målsettinger."

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ønsker økt satsing både på varmepumper og på biobrensel.

Flertallet har videre merket seg at Regjeringen foreslår at det bevilges 3,5 mill. kroner til produksjonsstøtte for vindkraft i 2002, basert på at det blir gitt støtte til vindkraftproduksjon tilsvarende halv el-avgift pr. produsert kWh vindkraft.

For ytterligere å stimulere denne typen energiproduksjon, ønsker komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet å legge til grunn at det blir gitt støtte tilsvarende hel el-avgift pr. produsert kWh vindkraft innen 1. januar 2002.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti, ønsker å fremskynde utviklingen av fornybar energiproduksjon gjennom å innføre en tidsbegrenset støtteordning tilsvarende refusjon av hel el-avgift på 2002-nivå.

Disse medlemmer viser også til at regjeringen Bondevik II vil innføre en tidsbegrenset støtteordning, og støtter dette, ut fra ønsket om å stimulere til utviklingen av fornybar energiproduksjon.

Komiteen viser til at finanskomiteen i Revidert nasjonalbudsjett for 2001 ba regjeringen om å vurdere en modell som stimulerer investeringer i gjenvinningsanlegg som bl.a. Eramet Norway AS, Tinfos Jernverk AS og Elkem AS har planer om.

Komiteen merker seg at regjeringen Stoltenberg ikke fikk sluttført slike vurderinger i sitt budsjettforslag, og ber regjeringen Bondevik II vurdere slike incentiver i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til finansinnstillingen S. nr. 1 (2001-2002), hvor det framkom støtte for bevilgningen til omlegging av energibruk og energiproduksjon.

Flertallet er enig i forslaget til regjeringen Bondevik II om å øke bevilgningene på dette felt med 10 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å kutte post 73 Produksjonsstøtte til vindkraft i sin helhet, da vi skal ha fri konkurranse mellom energikilder uten støttetiltak fra det offentlige.

ENOVA

Komiteen vil minne om at ENOVA både i energimeldingen (jf. St.meld. nr. 29 (1998-1999)) og i innstillingen (jf. Innst. S. nr. 122 (1999-2000)) omtales med tanke på satsing på nye fornybare energikilder og energiøkonomisering, og vil understreke viktigheten av å ha overordnede miljøpolitiske mål for ENOVA.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at regjeringen Stoltenberg i Ot.prp. nr. 35 (2000-2001) foreslo en ny finansieringsmodell for arbeidet med omlegging av energiforbruk og energiproduksjon. Regjeringen gikk samtidig inn for å opprette en ny institusjon for forvaltning av midlene til energiomleggingen (ENOVA).

Flertallet har merket seg at ENOVAs virksomhet skal finansieres gjennom et nyopprettet energifond, der et obligatorisk påslag på nettariffen, samt ordinær bevilgning over statsbudsjettet vil føre til at energifondet blir tilført om lag 480 mill. kroner på årlig basis.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at selskapet skal ta initiativ til og fremme mer effektiv energibruk, produksjon av ny fornybar energi og miljøvennlig bruk av naturgass. Dette flertallet mener at en omorganisering som ovenstående, vil føre til en mer effektiv utnyttelse av ressursene innefor energisektoren.

Satsing på direkte bruk av gass bør utgjøre en begrenset del av porteføljen til ENOVA.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener på bakgrunn av dette at midlene under kap. 1825 post 74 skal disponeres av departementet, og ikke av ENOVA SF, inntil spørsmålet om innenlands bruk av naturgass er avklart i forbindelse med behandlingen av den varslede stortingsmeldingen om bruk av naturgass.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiethar merket seg at det foreslås bevilget 279 mill. kroner til energifondet. I tillegg vil fondet på årsbasis få tilført om lag 200 mill. kroner gjennom påslaget i nettariffen. Fra 2002 forvaltes disse midler av ENOVA SF, som nå skal ta initiativ til og fremme mer effektiv energibruk, produksjon av ny fornybar energi, og gi økonomisk støtte til slike tiltak.

Disse medlemmerviser til behandlingen av Ot.prp. nr. 35 (2000-2001) hvor Fremskrittspartiet gikk imot opprettelsen av en ny institusjon, og imot å velte kostnadene for dette over på befolkningen. Disse medlemmermener at vi må ha fri konkurranse mellom de forskjellige energikilder, da dette sikrer et fritt marked som kommer forbrukerne til gode. Disse medlemmertar sterk avstand fra å bruke skattebetalernes penger på å subsidiere energiproduksjon som ikke kan stå på egne ben økonomisk. Disse medlemmerviser i den forbindelse til at vi bor i et land som nærmest flommer over av energi, men at det dessverre har vært mangel på politisk handlekraft til å ta i bruk mer av våre enorme energiressurser.

På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer å kutte post 72 Overføring til energifondet med 239 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet støtter etableringen av det nye energiorganet ENOVA.

Disse medlemmer vil minne om at naturgass er en ikke-fornybar energikilde, og mener det er ugunstig om satsingen på økt gassbruk innenlands blir en del av arbeidet til ENOVA. Dette sikrer at man ikke får en parallellsatsing der fossile energikilder favoriseres.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil ha en sterkere satsing på alternative energikilder samt energieffektivisering, og ønsker derfor å øke bevilgningene til ENOVA med 1 140 mill. kroner.

Disse medlemmer mener at i forhold til den enorme utviklingen vi står ovenfor når det gjelder omleggingen av energiforbruket, er dette et minimum av hva som er nødvendig. Disse medlemmer foreslår at økningen skal brukes til blant annet realisering av fjernvarmeutbygging og utbygging av toveiskommunikasjonsutstyr til større brukere av energi, ut fra at vi i Norge har et effektproblem som kan løses gjennom disse tiltakene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår å øke bevilgningene til ENOVA med 40 mill. kroner.

Bruk av naturgass

Komiteen registrerer Regjeringens ønske om å sikre at en større del av våre gassressurser skal tas i bruk innenlands.

Komiteen viser til Stortingets vedtak i forbindelse med forslag oversendt fra Odelstingets behandling av Innst. O. nr. 59 (2000-2001):

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en vurdering av hvem som skal ha ansvaret med å følge opp den nasjonale gasstrategien i forbindelse med behandlingen av den varslede stortingsmeldingen om naturgass".

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har registrert Regjeringens ønske om å legge til rette for økt bruk av naturgass innenlands. Det er satt av støtte til videreføring av pilotprosjekt i Bergensområdet, og Regjeringen vil at bevilgningen og tilsagnsfullmakten også skal kunne benyttes til andre prosjekter, for eksempel vurdering av naturgass ført til Grenlandsområdet, basert på mål om effektiv bruk av offentlige midler og best mulig resultat av gass-satsingen.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener det vil være naturlig å se på etablering og lokalisering av innovasjonssenter for naturgass i forbindelse med behandlingen av den kommende gassmeldingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at i Grenland finnes allerede Norges største industrikonsentrasjon. Bedriftene der er i dag store kraftforbrukere og brukere av gass. I dag skipes gassen inn til en langt dyrere pris sammenliknet med andre steder i Europa som er tilknyttet gassnettet. Dersom gass ilandføres i Grenland kan dette bidra til å opprettholde og utvikle industrimiljøet.

I tillegg viser flertallet til at det med basis i teorier om økonomiske klyngedannelser argumenteres for mer konsentrert satsing på næringsklynger der vi har særlige forutsetninger. Naturgass vil kunne utgjøre en slik klynge, og dette kan styrke eksisterende næringsklynger som dem vi har i Grenland, på Sør/Vestlandet, i Møre/Trøndelag og på Helgeland, dersom det utbygges rørledninger for gass.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Stortingets vedtak i forbindelse med forslag avsendt fra Odelstingets behandling av Innst. O. nr. 59 (2000-2001), og vil i den forbindelse fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere opprettelse av selskap som sikrer en nødvendig teknologiutvikling og kommersialisering innen området naturgass."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at Norge er en ung gassnasjon. Likevel har Norge nå produsert naturgass for eksport i 24 år, og landet har nå vokst til å bli den 3. største produsenten av naturgass i Europa. Samtidig er Norge den største eksportøren av gass utenom Russland. Flertallet mener at Norge som gassnasjon fortsatt vil eksportere størsteparten av gassen direkte. Gasseksport fra Norge til andre land er med på å redusere globale utslipp fra mer forurensende energikilder. Som et viktig potensial for økt verdiskaping bør Norge i tillegg ta sikte på å anvende en viss mengde av naturgassen innenlands.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at for å styrke innovasjonen og utviklingen av miljøvennlig energi basert på naturgass, må det opprettes et selskap som sikrer at den nødvendige teknologiutviklingen forseres og gjøres kommersiell. Dette selskapet skal alene og sammen med andre miljøer initiere forsknings- og utviklingsprosjekter, produktutvikling og kommersialisering av teknologi som sikrer en optimal miljøvennlig utnyttelse av naturgass til ulike energiformål. Selskapet bør blant annet ha disse 4 satsingsområder:

• – Etablere et pilotanlegg for forurensingsfrie gasskraftverk innen 2005

• – Naturgass som bro til et framtidig hydrogensamfunn

• – Teknologiutvikling

• – Utvikling av moderne infrastruktur.

Disse medlemmer viser til at i denne sammenheng er det viktig at teknologien utvikles for en mest mulig effektiv utnyttelse av gassressursene. Det må legges til rette for at investeringer skjer i lokale og regionale prosjekter sammen med private og eventuelt andre offentlige aktører enn staten.

Faktorer som er viktige for en videre satsing finnes bl.a. i Grenland: Relevant kompetanse, FoU, øvrig råstofftilgang for en industriell utvikling og et internasjonalt miljø. Tilførsel av naturgass til området vil være en nøkkelfaktor for å utløse de investeringer som må til for at regionen igjen skal bli tilstrekkelig kostnadseffektiv og konkurransedyktig. Disse medlemmer vil peke på at det med all sannsynlighet er nær sammenheng mellom utvikling av industriklyngen i Grenland og tilførsel av gass. Tilførsel av gass vil også redusere utslippene fra prosessindustrien betydelig.

Disse medlemmer vil med dette som bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om opprettelse av et selskap som sikrer at den nødvendige teknologiutviklingen for bruk av naturgass i Norge forseres og gjøres kommersiell. Dette selskapet skal alene og sammen med andre miljøer initiere forsknings- og utviklingsprosjekter, produktutvikling og kommersialisering av teknologi som sikrer en optimal miljøvennlig utnyttelse av naturgass."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har videre merket seg regjeringen Bondevik II sin innstilling til å støtte gassrør til industriutvikling. Disse medlemmer vil peke på at regjeringen Bondevik II i Sem-erklæringen sier:

"Naturgass kan brukes på en miljøvennlig måte både som energikilde, som råstoff til industrien og i transportsektoren. Det er således behov for en satsing på distribusjon og bruk av naturgass innenlands. Samarbeidsregjeringen vil øke den offentlige forskningsinnsatsen knyttet til bruk av naturgass og hydrogen. I en introduksjons- og utviklingsfase vil det være nødvendig med offentlig støtte for å få utbygget infrastruktur for gass."

Videre sies det:

"Statens eventuelle deltakelse i finansiering/eierskap i gassrørledning (Skogn) forutsetter at staten ikke subsidierer gasstransport til konvensjonelle gasskraftverk. Statens eventuelle bidrag skal avgrenses til merkostnader knyttet til andre formål."

Disse medlemmer viser til arbeidet med å få etablert infrastruktur for bruk av naturgass i Trøndelag. Dette er betinget av et hovedrør til Skogn med påkoplingspunkter for grenrør til planlagte industriprosjekter i regionen Orkanger-Verdal.

Disse medlemmer vil peke på at infrastruktur som hovedrør og grenrør må sees i sammenheng og gjennomføres som et helhetlig prosjekt. Dette vil etter disse medlemmers mening forutsette en statlig medfinansiering.

Disse medlemmer viser til Regjeringens forutsetning i Sem-erklæringen der man presiserer at det ikke er aktuelt å subsidiere gasstransport til konvensjonelle gasskraftverk. I denne sammenheng vil disse medlemmer peke på at kapasiteten på hovedrør til Skogn må økes. Dette tiltaket er i tråd med Sem-erklæringens målsetting. Disse medlemmer legger til grunn at Regjeringen vil følge opp arbeidet med å sikre nødvendig kapasitet i den planlagte rørledningen inn Trondheimsfjorden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil arbeide for å legge forholdene bedre til rette for økt bruk av gass innenlands. Dette kan oppnås bl.a. ved forenkling av regelverk og større imøtekommenhet fra sentrale myndigheters side. Dette er imidlertid ikke nok, så disse medlemmervil også ta i bruk økonomiske virkemidler for å støtte byggingen av infrastruktur for naturgass. Post 74 Naturgass økes derfor med 20 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til at bygging av infrastruktur for gass skjer i direkte konkurranse med utbygging av fjern- og nærvarmenett. Disse medlemmer vil minne om at bygging av infrastruktur for gass er svært kapitalkrevende, og mener derfor det må sikres at en eventuell satsing ikke skjer på bekostning av mer miljøvennlige løsninger.

Disse medlemmer mener at valg av naturgassprosjekter derfor må være avhengig av hvilke prosjekter som er først realiserbare etter mengden av reduksjon av klimagassutslipp, og at likeverdige prosjekter behandles likt fra statens side.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om at det i forbindelse med den varslede stortingsmeldingen om landbasert bruk av naturgass legges frem en evaluering av klimapolitiske resultater av bruken av gass på land i Haugesund-området."

Disse medlemmer viser for øvrig til merknad og forslag under kap. 1830 Energiforskning.

Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallene i parentes viser avviket i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag (i 1 000 kr)

Kap. 4829 Konsesjonsavgiftsfondet

Det budsjetteres med 125 mill. kroner på dette kapitlet for 2002, som er en økning på 6,9 pst. i forhold til 2001.

Kap. 1830 Energiforskning

Det foreslås bevilget 239,100 mill. kroner på dette kapitlet for 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002). Dette er en økning på 19,4 pst. i forhold til 2001.

Regjeringen Bondevik II foreslår i tillegg å øke post 50 Norges forskningsråd med 30,000 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002). Økningen er knyttet til utvikling av renseteknologi for gasskraftverk.

Komiteen har merket seg at regjeringen Bondevik II øker post 50, Forskning i regi av Norges Forskningsråd til utvikling av renseteknologi for gasskraftverk, med 30 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at dette er i tråd med St.meld. nr. 39 (1998-1999), forskning ved et tidsskille, og Stortingets samtykke til behovet for forsert utvikling av såkalt CO2-fri gasskraftteknologi, som beskrevet i St.meld. nr. 29 (1998-1999) Om energipolitikken.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at energiutvikling og forskning er inne i en spennende utvikling hvor bl.a. ulempene av overskuddsvarme og avgasser fra gasskraftverkene kan reduseres vesentlig ved utnyttelse av disse til verdiskapende industrielt formål.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, støtter derfor Regjeringen i å utvikle planer for et forskningsmessig grunnlag for CO2-reduserende teknologi med sikte på å etablere et pilot/demonstrasjonsanlegg i 2004/2005. I denne sammenheng vil flertallet vise til at det fra flere miljøer er lansert forslag om at et slikt pilotprosjekt også bør inneholde merverdiskapende elementer for å utnytte avgasser og spillvann til industriell framstilling av for eksempel fiskefôr. Flertallet viser i denne sammenheng til lokalisering på Kollsnes og bevilgningen til gasstransportsystem til Bergen.

Komiteen vil videre vise til de store utfordringene som ligger i en merverdiutnyttelse av den norske petroleumsformuen gjennom en økt utvinningsgrad.

Komiteen vil i denne sammenheng peke på viktigheten av at olje- og gassreservene utvinnes på en optimal måte, og mener derfor at forskning på mulig økt utvinningsgrad må stimuleres og støttes.

Komiteen ser positivt på at den brukerstyrte forsk­ningen rettet mot petroleumssektoren, olje- og gassprogrammet, i større grad skal reflektere den nasjonale teknologisatsingen, OG21.

Komiteen vil for sin del peke på at det i tillegg til direkte støtte over Norges Forskningsråds budsjett er viktig med gode incitamentordninger for næringslivet som gjør det attraktivt å investere i FoU-aktiviteter.

I tillegg til forskning på å redusere CO2-utslipp vil komiteen be Regjeringen stimulere til forskning og tiltak som kan redusere NOx-gasser fra fartøyer og stasjonære forbrenningsmotorer.

Komiteen vil peke på det positive restaureringsarbeidet som har skjedd ved Norsk vasskraft- og industristadmuseum (NVIM) i Tyssedal.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at arbeidet skjer i et samarbeid mellom lokale, regionale og sentrale myndigheter, samt private interessenter, og at disse sammen dermed sikrer en ønskelig restaurering av dette viktige industrikulturminnet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til de store behov NVIM har for å få fortgang i restaureringen, og viser til at desto lengre en venter med dette viktige arbeidet, desto større blir regningen. Situasjonen i dag er at det ikke foreligger en nødvendig finansiering. Disse medlemmer ser det derfor som nødvendig å øke bevilgningen til dette viktige industrikulturminnet med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst. S. nr. 198 (2000-2001) hvor Fremskrittspartiet tok til orde for å ta finansieringen av energi- og petroleumsforskning ut av de årlige statsbudsjettene, og heller finansiere forskningen med avkastningen fra fond. Disse medlemmermener at forutsigbarhet og grunnlag for langsiktig planlegging og gjennomføring av forskningsprosjekter bedre kan sikres gjennom fondsavkastning, enn gjennom ordinær budsjettbehandling der midler til forskning må konkurrere med midler til annen virksomhet. Den modellen for å sikre forutsigbarhet og stabilitet som disse medlemmervil foreslå, er derfor at det avsettes et forskningsfond på 10 mrd. kroner, der avkastningen av dette skal finansiere relevante og fornuftige forskningsprosjekter. Det er særlig viktig at det skapes en stabil organisasjonsform for et slikt fond, der avkastningen skal gå til målrettet forskning bl.a. for å bedre utnyttelsesgraden av oljefelt, bedre teknologien for oljeleting og annen energiforskning. Disse medlemmermener at opprettelsen av et slikt fond vil medføre at staten tar sitt nødvendige ansvar for forsk­ningen, og at dette i stor grad vil være utgifter til bedring av fremtidig inntekts ervervelse for staten.

De foreslåtte bevilgninger til forskning på kap. 1830 Energiforskning kuttes som følge av dette totalt med 233,9 mill. kroner, og det gjenstår 35,2 mill. kroner som er forutsatt brukt i overgangsfasen til et fond er på plass.

Disse medlemmerforeslår:

"Stortinget ber Regjeringen opprette et energi- og petroleumsforskningsfond på 10 mrd. kroner, hvor avkastningen benyttes til teknologisk forskning for å bedre utvinningsgraden, økonomien og sikkerheten på kontinentalsokkelen, samt andre relevante energiforsk­ningsprosjekter."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er opptatt av at statlig energiforsk­ning primært fokuserer på bærekraftige teknologialternativer, og ser ikke CO2-frie gasskraftverk som eksempler på dette. Etter disse medlemmers mening er det motstridende signaler fra fagmiljøene om hvorvidt denne teknologien faktisk har kommet langt nok til å muliggjøre et pilotprosjekt, for ikke å snakke om å gjøre teknologien til et kommersielt godt alternativ til andre former for ny og fornybar energiteknologi.

Disse medlemmer kan se at denne teknologien, om den når en kommersiell kvalitet, kan representere et markedspotensial. Disse medlemmer mener likevel ikke det skal være et statlig ansvar å bruke midler til utvikling av teknologien.

Disse medlemmer går derfor imot økingen på 30 mill. kroner, jf. kap. 1825 post 74.

Disse medlemmer viser til det inngåtte budsjettforliket og vil foreslå å øke satsingen på utvikling av ny miljø- og energiteknologi, samt å starte arbeidet med å etablere et internasjonalt senter for klimarelatert forskning. Disse medlemmer forslår at det foreløpig settes av 878 mill. kroner til formålet, hvorav 800 mill. kroner plasseres i fond, inntil det er fremmet en egen sak om disponeringen.

Kap. 1830 Energiforskning: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallene i parentes viser avviket i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag (i 1 000 kr)

Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Det foreslås bevilget 16 040,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2002, som er en reduksjon på 4,9 pst. i forhold til 2001.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til tidligere års forslag fra partiene om at øvre grense for de samlede investeringer med hensyn til utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel skal være 5 mrd. kroner pr. prosjekt, jf. andre fullmakter, St.prp. nr. 1 (2001-2002) Olje- og energidepartementet, V.

Disse medlemmer fremmer forslag i samsvar med dette.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er for øvrig opptatt av langsiktighet i olje- og gassvirksomheten, samt at klima- og miljøspørsmål får en mer sentral rolle. Disse medlemmer foreslår at post 30 investeringer reduseres med 1 500 mill. kroner.

Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallene i parentes viser avviket i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag (i 1 000 kr)

Kap. 2442 Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen

Det foreslås bevilget 140,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2002, som er en reduksjon på 6,7 pst. i forhold til 2001.

Kap. 2443 Petoro AS

Det foreslås bevilget 250,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2002. Kapitlet er nytt av året.

Komiteen vil vise til at Petoro ble etablert på basis av anbefaling i St.prp. nr. 36 (2000-2001). I forbindelse med vedtaket om å endre eierstrukturen i Statoil, ble også forvaltningen av statens eierandeler (SDØE) overført til et nytt statsaksjeselskap. Forvalterselskapet, Petoro, ble pålagt å sikre en best mulig forvaltning av olje- og gassressursene, eierandeler i rørledninger og landanlegg, og evt. nye deltakerandeler, med sikte på høyest mulig avkastning for staten. Det ble under etableringen presisert at Petoro ikke skal bli et vanlig oljeselskap, og ikke utvikle seg til å bli operatør på oljefeltene. Sentrale oppgaver for selskapet skal være:

• – Oppfølging av statens eierandeler i de ulike lisensene og samlet for hele porteføljen.

• – Ansvar for å overvåke Statoils omsetning av den petroleum som produseres fra statens direkte eierandeler.

• – Regnskap og likviditetsstyring.

Komiteen registrerer at selskapet tar sikte på en fast bemanning på 60 personer, og at det skal hente spisskompetanse fra andre miljøer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, støtter Regjeringens forslag til bevilgning på kap. 2443 post 70, på 250 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Petoro er under etablering, men kan ikke se at det er forsvarlig å ha et så stort førsteårs forbruk, som det legges opp til i budsjettforslaget.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår at kap. 2443 bevilges med 230 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår at kap. 2443 bevilges med 200 mill. kroner.

Kap. 2443 Petoro AS: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallene i parentes viser avviket i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag (i 1 000 kr)

Kap. 4860 Statsforetak under Olje- og energidepartementet

Det budsjetteres med 0 kroner på post 80 under dette kapitlet for 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002). Dette er en reduksjon på 80 mill. kroner i forhold til 2001. I alt budsjetteres det for 2002 med 825,200 mill. kroner under kap. 4860. Post 90 Avdrag Statnett og post 91 Avdrag Statkraft, behandles imidlertid av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Regjeringen Bondevik II foreslår å overføre post 91 under kap. 4860 til kap. 3961 Statsforetak under Nærings- og handelsdepartementet, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).

Komiteen viser til at Statnett SF organisering og oppgaver blir behandlet som egen sak, jf. Del IV, side 92, i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Olje- og energidepartementet.

Komiteen viser til at regjeringen Bondevik II har varslet at den vurderer å overføre eierskapet i Statskraft til NHD for å skille energipolitiske vurderinger og utøvelse av eierskapet. Energi- og miljøpolitikken vil uansett ligge fast i OED.

Komiteen ser frem til den varslede gjennomgang av statlig eierstruktur og styring av statsforetakene. Komiteen vil da ta sikte på å drøfte også de energi- og miljøpolitiske konsekvenser av en slik overføring.

En beslutning om overføring til NHD vil innebære at kap. 4860 post 91 overføres til nytt kap. 3961.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet. Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er enig i at ansvarsfordelingen her ligger hos Regjeringen, men mener imidlertid denne overføringen bør avventes og ses i sammenheng med den varslede gjennomgang av statlig eierstruktur og styringen av dette. Dette ikke minst for at energi- og miljøkomiteen skal kunne drøfte om det bør ligge energi- og miljøpolitiske føringer i en eventuell overføring.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at ved å beholde Statkraft under OED kan den situasjonen som oppstod i forbindelse med Saltfjellutbyggingen, muligens unngås i fremtiden.

Disse medlemmer mener det også bør foretas en gjennomgang og vurdering av om Statkraft kun skal legge forretningsmessige prinsipper til grunn når selskapet investerer internasjonalt, eller om det skal kunne legges f.eks. klima- og miljøpolitiske føringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil advare mot en utvikling innenfor kraftnæringen som gir Statkraft en dominerende stilling, som nærmer seg et reelt monopol. Disse medlemmer mener at det også burde vært foretatt en gjennomgang av konsesjonsreglene for kraftsektoren med sikte på en oppmykning, slik at andre norske og utenlandske aktører kan delta i restruktureringen av norsk kraftnæring.

Disse medlemmer mener på den annen side at Statkraft SF bør få økt finansiell og kommersiell frihet. Dette er nødvendig for å sikre at selskapet skal kunne delta i et marked med økende internasjonal konkurranse. Disse medlemmer mener at dette best kan sikres ved at Statkraft omgjøres til et aksjeselskap og at det åpnes for privat kapital.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at Statkraft SF kan omgjøres til aksjeselskap og åpnes for privat kapital."

Kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Det budsjetteres med 99 800,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002). Dette er en reduksjon på 4,7 pst. i forhold til 2001.

Regjeringen Bondevik II anslår en ytterligere reduksjon på 8 500,000 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002). Reduksjonen er knyttet til en nedjustering av oljeprisen og gassprisen.

Kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallene i parentes viser avviket i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag (i 1 000 kr)

Kap. 5490 NVE Anlegg

Det budsjetteres med 1,200 mill. kroner på dette kapitlet for 2002, som er en reduksjon på 77,8 pst. i forhold til 2001. Dette har sammenheng med at post 30 og 90 er flyttet til kap. 5603.

Kap. 5608 Renter av lån til statsforetak under Olje- og energidepartementet

Det budsjetteres med 225,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002). Dette er en reduksjon på 13,8 pst. i forhold til 2001.

Regjeringen Bondevik II foreslår en ytterligere reduksjon på 138 000,000 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002). Reduksjonen er knyttet til at post 81 Renter, Statkraft SF overføres til nytt kapittel 5609 Renter av lån til statsforetak under Nærings- og handelsdepartementet.

2. Rammeområde 13 - miljø

Oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike kapitler og poster under rammeområde 13 i St.prp. nr. 1 (2001-2002), fremmet av regjeringen Stoltenberg, og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002), fremmet av regjeringen Bondevik II. 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

2.1 Komiteens prioriteringer for rammeområde 13 Miljø

2.1.1 Innledning

Komiteen har ved Stortingets vedtak 19. oktober 2001 fått tildelt kapitler under rammeområde 13 Miljø, jf. Innst. S. nr. 2 (2001-2002). Ved Stortingets vedtak 28. november 2001 er netto utgiftsramme for rammeområde 13 fastsatt til kr 2 560 024 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2001-2002).

2.1.2 Høyre og Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Høyre, Øyvind Halleraker, Siri A. Meling og Leif Frode Onarheim, og fra Kristelig Folkeparti, Ingmar Ljones og lederen Bror Yngve Rahm, legger vekt på å føre en miljøpolitikk basert på målet om en bærekraftig utvikling. Dette stiller særlige krav til forvaltningen av økosystemene og de økologiske kretsløpene. Føre var-prinsippet, prinsippet om at forurenser skal betale og naturens tålegrense legges til grunn for den praktiske politikken som skal føres.

Disse medlemmer uttrykker tilfredshet over de økte rammene for Miljøverndepartementet, samt doblingen av miljøfondet til 2 mrd. kroner.

Disse medlemmer vil også peke på økningen innenfor Olje- og energidepartementets område, der Regjeringen Bondevik II har foreslått 50 mill. kroner til CO2-frie gasskraftverk (en økning på 30 mill. kroner), energiøkonomisering og fornybare energikilder. Dette er en svært viktig og fremtidsrettet satsing.

Disse medlemmer vil også peke på den viktige miljøsatsingen som ligger i regjeringen Bondevik IIs foreslåtte økning på 65 mill. kroner til økt satsing på kollektivtransport.

Det økonomiske løftet regjeringen Bondevik II foreslår for kalking av vann og vassdrag samt økte bevilgninger til PCB-opprydning, er viktige tiltak for et styrket naturvern. Disse medlemmer vil også understreke betydningen av økningen til de frivillige miljøorganisasjonene. Disse driver et viktig arbeid, og trenger et økonomisk løft for å kunne videreføre sin aktivitet.

Radioaktive utslipp er en miljøtrussel som må tas på alvor, og disse medlemmer er positive til at Regjeringen har bevilget 1,5 mill. kroner til radioaktiv overvåking.

Disse medlemmer viser for øvrig til regjeringen Bondevik IIs forslag til budsjett for Miljøverndepartementet for 2002, og støtter forslaget.

2.1.3 Arbeiderpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sylvia Brustad, Synnøve Konglevoll og Rolf Terje Klungland, har merket seg at regjeringen Stoltenberg forslår å øke Miljøverndepartementets budsjett med 9,3 pst. nominelt i forhold til saldert budsjett for 2001. Sammen med omprioriteringer og reduksjoner i driftsutgiftene gir det rom for å øke innsatsen på de mest prioriterte områdene. Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av at tiltak som er varslet i stortingsmeldingene om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, norsk klimapolitikk, biologisk mangfold og friluftsliv blir prioritert. Disse medlemmer viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. I (2001-2002), men må konstatere at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har foreslått å bevilge 36,6 mill. kroner mindre over Miljøverndepartementets budsjett og vil uttrykke bekymring for at dette vil gå utover viktige områder i miljøvernarbeidet.

Å sikre alle tilgang til natur- og friluftsliv er etter disse medlemmers mening et svært viktig arbeid fremover. I mange områder er presset svært stort og vi får stadig nye eksempler på at områder gjøres mindre tilgjengelig for allmennheten. En økning i budsjettposten for statlig oppkjøp av friareal, slik regjeringen Stoltenberg la opp til, ville derfor ført til en helt nødvendig opptrapping i arbeidet for å sikre friareal. Disse medlemmer konstaterer at regjeringen Bondevik II dessverre foreslo å kutte bevilgningene til dette formålet med 6,5 mill. kroner.

Norges utslippsforpliktelser i Kyoto-protokollen er en av de største miljøutfordringene vi har stått overfor. I St.meld. nr. 54 (2000-2001) Norsk klimapolitikk åpnes det for å innføre et kvotesystem før 2008, og at dette må vurderes i lys av den internasjonale utviklingen. Inntil et kvotesystem er innført legges det opp til at CO2-avgiften videreføres og kombineres med avtaler med den del av industrien som ikke er omfattet av CO2-avgiften, eller eventuell bruk av forurensningsloven. Dette sammen med andre nasjonale tiltak og økt forskningsinnsats på feltet, er etter disse medlemmers syn en fornuftig vei å gå i klimapolitikken. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at man raskt kommer i gang med tiltakene, og at utredningen av et nasjonalt kvotesystem fortsetter slik stortingsmeldingen om Norsk klimapolitikk legger opp til. Disse medlemmer mener det er positivt at det i regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett totalt er foreslått å bruke 35 mill. kroner til forskning på CO2-frie gasskraftverk, og at flertallet i Budsjett-innst. S. I finner rom for å bruke ytterligere 30 mill. kroner til dette formålet.

Disse medlemmer har merket seg den økte satsing regjeringen Stoltenberg legger opp til på biologisk mangfold og at det inkludert tilsagnsfullmakter legges opp til en økning på over 100 mill. kroner til dette formålet. Dette vil styrke overvåkningen og kartleggingen. Barskogplanen kan gjennomføres og nasjonalparkplanen vil raskere kunne følges opp.

Disse medlemmer er glad for at en rekke sentrale forutsetninger for å bidra til modernisering av nikkelverket i Petsjenga nå er på plass. Norges bidrag til moderniseringen er betydelig, og den vil få positive virkninger for miljøet i Finnmark og for befolkningen i Petsjenga.

Innenfor kulturminnevernarbeidet vil et bedre samarbeid mellom det offentlige og næringslivet føre til en økt satsing på dette området. Disse medlemmer er derfor glad for at Regjeringen varsler at den vil komme tilbake med et forslag om oppretting av et kulturminnefond, slik regjeringen Stoltenberg også varslet. For å vinne erfaring med samarbeid mellom det offentlige og private foreslo regjeringen Stoltenberg en tilskuddspost på 10 mill. kroner til dette formålet. Disse medlemmer mener det er uheldig at regjeringen Bondevik II foreslår å fjerne denne posten, som ville utløst midler fra private inntil kulturminnefondet er etablert. Slik ville vi fått en større innsats på kulturminneområdet totalt sett, enn det regjeringen Bondevik II legger opp til.

Flere forlis langs kysten har vist oss at det er nødvendig å øke sikkerheten og beredskapen langs kysten. Disse medlemmer mener derfor at det er nødvendig med økte bevilgninger til dette formålet slik regjeringen Stoltenberg la opp til blant annet med økte bevilgninger på 20 mill. kroner til nye sjøkart.

Disse medlemmer har merket seg at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre nå foreslår å redusere bevilgningene til Statens kartverk med til sammen 38 mill. kroner. Dette tilsvarer regjeringen Stoltenbergs forslag til økning til dette formålet. Over flere år har det vært et sterkt fokus på å fornye sjøkartene og gjøre disse elektroniske. Finansdepartementet har i brev til finanskomiteen opplyst at disse reduksjonene ikke skal ramme arbeidet med sjøkartene, men at arbeidet med digitale landkart forskyves i 3 år og at ny lov om eiendomsregistrering må forskyves i tid.

Disse medlemmer er enige i at arbeidet med sjøkartene ikke skal rammes, men er samtidig bekymret for at en kraftig reduksjon i bevilgningen til Statens kartverk vil føre til en betydelig svekkelse av kompetanseoppbyggingen i Statens kartverk og tap av kompetansearbeidsplasser.

Disse medlemmer viser til at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre med subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet har fått vedtatt en ramme som er 36,6 mill. kroner lavere enn det Arbeiderpartiet foreslo.

Disse medlemmer har likevel innenfor rammeområde 13 inngått avtale med regjeringspartiene om justeringer av enkelte poster. Disse medlemmer er tilfredse med at dette samarbeidet har ført til en styrking av bl.a. det lokale miljøarbeidet og lokal Agenda 21 og fryktdempende tiltak i forhold til rovdyr. Imidlertid har det ikke vært rom for nødvendige bevilgninger til bl.a. Statens Kartverk, oppkjøp av friarealer og ny budsjettpost til samarbeid mellom det offentlige og private innen kulturminnearbeidet.

2.1.4 Fremskrittspartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal, mener at miljøvernlovgivning må bygge på sentrale prinsipper som likhet for loven og vern av folks liv, helse og eiendom mot krenkelser, og at det er både et privat og et offentlig ansvar å sikre et godt miljø og en forsvarlig utnyttelse og bruk av landes naturressurser. I miljøvernpolitikken skal det være lovverkets viktigste oppgave å hindre at noen skader andres liv eller eiendom.

For disse medlemmer er det et grunnleggende prinsipp at den eller de som forårsaker påviselig skade ved å forurense, også stilles økonomisk ansvarlig for skaden, og at det er folkevalgte myndigheters oppgave å fastsette hvilket forurensingsnivå som er akseptabelt. Disse medlemmer vil stimulere til økonomisk vekst innenfor grenser satt av hensyn til grunnleggende ressursser, som for eksempel jord, luft og vann.

Etter disse medlemmers syn er det eierne som best forvalter sine eiendommer og den verdi som eiendommene representerer, og derfor ønsker disse medlemmer å begrense statens muligheter til å overta privat eiendom ved erverv eller båndlegging, og motsetter seg inngrep i den private eiendomsretten. Dersom man i helt spesielle tilfeller båndlegger privat eiendom, skal det etter disse medlemmers syn gjennomføres med så høy erstatning at den private eiendomsbesitter ikke lider noen tap. Ethvert ekspropriasjonsvedtak skal kunne innbringes for domstolene til overprøvelse.

Disse medlemmer mener det er viktig at offentlige midler blir benyttet der pengene gir mest tilbake, og der det er reelle miljøproblemer. Sur nedbør er et betydelig forurensingsproblem for store deler av Sør-Norge og medfører fiskedød i mange innsjøer og elver. Disse medlemmer viser til at behovet for kalking er stort og at investeringer til dette formålet er en god samfunnsmessig investering både i form av næringsinntekt til eiere og lokalsamfunn, og i form av rekreasjon for befolkningen.

Behovet for midler til kalking er langt større enn det som i dag blir bevilget. Disse medlemmer vil prøve å nå den målsettingen som ligger i handlingsplanen for kalking. Disse medlemmer viser til den store dugnadsinnsatsen av frivillige som gjennom mange år bruker store deler av sin fritid til å redde vann og elver for å sikre fiskebestanden, for derved å gi folk muligheter til å utøve sportsfiske samt oppleve levende natur.

Disse medlemmer mener at hovedmålsetting når det gjelder miljøfarlige kjemikalier skal være at de kriteriene og virkemidler som utvikles må fremme en trinnvis risikoreduksjon. Dette må skje gjennom produktutvikling, miljøriktig forbruksvalg og en sikker håndtering. Utslippskrav er viktige konkurransevilkår for industrien. Av hensyn til konkurranseforholdene for norsk industri som konkurrerer på verdensmarkedet blant annet med industri fra andre europeiske land, er det viktig at fremtidige utslippskrav i Norge skjer i takt med industrien i Europa og ikke igjennom forserte nasjonale konsesjonsrunder.

Disse medlemmer mener at klimaspørsmålet gjør at konkrete miljøproblemer på andre felter blir oversett. Innenfor forsker- og vitenskapsmiljøet er det svært delte oppfatninger om og eventuelt i hvilken grad menneskeskapt aktivitet, gjennom CO2-utslipp, påvirker det globale klimaet.

Disse medlemmer viser til at kloden har gjennomgått en mengde istider slik at klimaendringer er en naturlig prosess som pågår hele tiden, og at forskere har ulike teorier om hva som påvirker klimaet. Disse medlemmer registrerer videre at forskere viser til at det er en rekke elementer som påvirker klimaet, f.eks. sol, solflekkene, og jordaksens helling, vanndamp, skyer, samt at vanndamp regnes som den viktigste klimagassen. Menneskenes virksomhet bidrar med om lag 3 pst. av utslippene av de totale globale CO2-utslippene.

Disse medlemmer viser til at klimapolitikken som FNs klimapanel er premissgiver for, er svært omdiskutert og hviler i dag på et ufullstendig vitenskapelig grunnlag. Det er også kommet faglig kritikk mot klimapanelets sammensetning, arbeidsform og konklusjoner. Disse medlemmer registrerer også at FNs klimapanel er blitt beskyldt for i økende grad å være ledet av byråkrater og politikere der ønskene om økte bevilgninger går på bekostning av vitenskapelige fakta. Den mest alvorlige kritikken er at klimapanelets forskning ikke kan forklare de betydelige svingninger i klima som har vært i tidligere tider.

Med denne bakgrunn er disse medlemmer svært skeptisk til Regjeringens klimapolitikk.

Tabellen viser Fremskrittspartiets budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag (avvik i parentes).

2.1.5 Sosialistisk Venstrepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland og Ingvild Vaggen Malvik,registrerer at trenden for tilstanden i det globale miljøet ikke er nevneverdig endret det siste året. Dette er heller ikke å forvente. Den politiske viljen til endring i miljøpolitikken er fraværende i Norge. Uten at denne viljen er tilstede er en endring i verdens miljøtilstand lite sannsynlig. Det kan synes som om store deler av det politiske miljøet er ute av stand til å se alvoret i denne situasjonen, og ta et aktivt politisk grep.

Disse medlemmer ser alvoret, og foreslåtte bevilgninger reflekterer dette. I hovedsak fokuserer disse medlemmer på følgende hovedområder: Biologisk mangfold, opprydding av gamle miljøsynder, miljøovervåking og miljøforskning og tilskudd til frivillige organisasjoner.

Det er helt avgjørende at miljøarbeid og politiske endringer på miljøområdet skjer med støtte i befolkningen, og det er derfor viktig å støtte miljøorganisasjoner og ikke-statlige organisasjoner som jobber med miljøvern. Det er også viktig at disse organisasjonene deltar i internasjonale fora for å hente kunnskap og inspirasjon, samt å spre kunnskap om situasjonen i Norge. Disse medlemmer ønsker å øke bevilgningene til miljøorganisasjoner og å utvide ordningen til å gjelde flere organisasjoner enn i dag.

Kravene til dokumentasjon og forbedret beslutningsgrunnlag øker både nasjonalt og internasjonalt. I tillegg er det for disse medlemmer et viktig prinsipp at avgjørelser blir tatt på et best mulig kunnskapsmessig grunnlag.

Disse medlemmer ønsker derfor å styrke innsatsen til både miljøovervåking og miljøforskning.

Det er flere områder i budsjettet som berører biologisk mangfold. Dette gjelder for eksempel kalking av vassdrag, barskogvern, etablering av nasjonalparker, vilt og fisketiltak, og tiltak mot rovviltskader, for å nevne noe. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene til disse områdene.

Det er videre uforståelig at Regjeringen går inn for å redusere bevilgningene til Lokal Agenda 21 fordi stimuleringsprogrammet skal avsluttes i år. Etter disse medlemmers mening er det nettopp når disse investeringene begynner å virke at det er viktig å opprettholde dem. Arbeid under Lokal Agenda 21, som lokale klimaplaner og kompetanseoppbygging i kommunene, er en viktig del av den nasjonale strategien om å redusere utslippene av drivhusgasser. Disse medlemmer øker derfor bevilgningene til dette området.

Disse medlemmer er glad for at det foreslås økte midler til opprydding av gamle miljøsynder som PCB, men mener likevel at foreslåtte bevilgninger ikke er dekkende for problemets størrelse. Naturvernforbundet har tidligere dokumentert omfanget av dette problemet og behovet for økt innsats, og peker på at så mye som 147 mill. kroner burde bevilges til dette formålet for 2002. Behandlingen av Rikets Miljøtilstand (St.meld. nr. 24 (2000-2001)) ga støtte til en økt innsats på dette punktet, og til at flere enn ett pilotprosjekt skulle settes i gang. Disse medlemmer foreslår derfor en økt satsing på dette.

Disse medlemmer ser med en viss frustrasjon at Regjeringen møter sin egen manglende evne til å gjennomføre tiltak for å nå viktige miljømål med reduserte bevilgninger.

Forurensing av vassdrag forårsaker til dels store problemer flere steder. To eksempler er Hobøl/Vannsjø-vassdraget og Jærvassdraget. Det har vært stor fokus på særlig det første av disse vassdragene i løpet av året, ettersom situasjonen er alvorlig nok til at over 60 000 mennesker kan miste sin ferskvannsforsyning. Det ble derfor flertall for et forslag om å bevilge penger til å følge opp dette problemet ved behandlingen av stortingsmeldingen om rikets miljøtilstand. Etter disse medlemmers mening er de foreslåtte bevilgninger ikke tilstrekkelig store, og foreslår derfor økte midler til dette.

Tabellen viser Sosialistisk Venstrepartis budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag (avvik i parentes).

2.1.6 Senterpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Senterpartiet, Inger S. Enger, legger vekt på å føre en miljøpolitikk basert på prinsippet om bærekraftig utvikling. Dette stiller krav til forvaltning av økosystemene og de økologiske kretsløpene. Enkelte miljøskader vil være uopprettelige. Det må derfor legges vekt på naturens tålegrense og "føre var-prinsippet" i miljøpolitikken. Dette medlem ser klimautfordringene som en av de største miljøutfordringene vi står overfor. For å redusere utslippene av miljøødeleggende klimagasser, må det satses på en rekke virkemidler på tvers av sektorer og landegrenser.

Dette medlem vil understreke viktigheten av å føre en aktiv og forståelig miljøpolitikk. Det innebærer for eksempel at statens utgifter må vris fra reparasjon til forebygging. Det er nødvendig at avgiftsregimet endres. Dersom slike såkalte miljøavgifter skal bli akseptert, må de målrettes på en slik måte at uønsket adferd faktisk endres, og miljøet ikke blir skadelidende.

Lokal forvaltning er et viktig prinsipp, men det må følges opp med mer enn fagre ord. Dette medlem mener det ofte er manglende samsvar mellom de oppgaver storsamfunnet pålegger kommunene og de midler som stilles til disposisjon. Dette medlem mener det er positivt at samarbeidsregjeringen vil styrke kap. 1426 post 30.

Det er viktig at de 8 kommunene som får merarbeid i forbindelse med forvaltningen av Dovrefjell og Sunndalsfjella nasjonalpark sikres midler som dekker disse kommunenes utgifter. For at også koordineringsorganet Dovrefjellrådet skal sikres midler til drift må post 30 øke beløpet med 800 000 kroner ut over forslaget fra regjeringen Bondevik. Dette betyr en økning på 2,8 mill. kroner sammenlignet med regjeringen Stoltenbergs forslag.

Det er bred enighet om at skadegjørende rovdyr - spesielt ulv - må tas ut. Det er dette medlems syn at bevilgningen som gis til statlige fellingslag må økes med 2 mill. kroner.

Det er også etter dette medlems oppfatning behov for en økning i midlene til kalking av vassdrag med 2 mill. kroner. En økning i bevilgningene til tiltak for bevaring av villaksen er også nødvendig for å følge opp Stortingets tidligere vedtak.

Forurensing av vassdrag forårsaker til dels store problemer mange steder i landet. To eksempler er Vannsjø- og Jærvassdraget. Det forventes at disse vassdragene prioriteres. Dette medlem vil vise til at 2002 er siste år det forventes midler til Aksjon Jærvassdraget.

Dette medlem mener bevilgningen må økes med 3,5 mill. kroner til Jærvassdraget og 10 mill. kroner til Vannsjø.

Tabellen viser Senterpartiets budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag (avvik i parentes).

2.1.7 Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster innenfor vedtatt rammeområde 13.

Oppsummering av partienes standpunkter innenfor vedtatt ramme.

2.2 Komiteens merknader til de enkelte budsjett­kapitler under rammeområde 13

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til forslagene i St.prp. nr. 1 (2001-2002), med de endringer som er foreslått i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).

Komiteen viser ellers til finansinnstillinga hvor rammeområde 13 er redusert med 33 mill. kroner, jf. Innst. S. I (2001-2002).

Kap. 1400 Miljøverndepartementet

Det foreslås bevilget 515,131 mill. kroner på dette kapitlet for 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002). Dette er en økning på 313 pst. i forhold til 2001. Økningen skyldes i hovedsak at utgifter som tidligere ble budsjettert under post 1 på kapitlene 1401, 1422, 1442, 1463 og 1470 i 2002 er overført til kapittel 1400.

Regjeringen Bondevik II foreslår i tillegg en reduksjon på 5,790 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002). For å gi rom for noen av omprioriteringene på Miljøverndepartementets budsjett foreslås driftsutgiftene redusert med i alt 5,0 mill. kroner, fordelt på kapitlene 1400, 1427, 1429, 1441, 1465 og 1471.

Komiteen har merket seg endringene innen bevilgningene til kap. 1400 Miljøverndepartementet, samt de foreslåtte reduksjonene fra regjeringen Bondevik II.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til at EUs rammedirektiv for enhetlig vannforvaltning vil sette norsk forvaltning på store utfordringer. Flertallet vil med dette presisere behovet for en prosess med sikte på å sikre en enhetlig og kvalitativt god forvaltning av vannressursene i Norge i tråd med de rammer som direktivet setter. Med bakgrunn i at tiden for store vassdragsutbygginger nå er over, blir utfordringen å sikre en forvaltning av våre unike vannressurser med vekt på vann som næringsmiddel og som ressurs i forhold til biologisk mangfold.

Flertallet vil vise til det arbeid som både sentrumsregjeringen og regjeringen Stoltenberg har satt i gang for å sikre økt tilretteleggelse for kommunereformen. Et av disse tiltakene var å legge til rette for at Røyrvik kommune kunne bygge opp et sentralt hjorteviltregister. Dette vil både forenkle kommunenes arbeid med denne del av forvaltningen og samtidig skape ny virksomhet i en kommune i omstilling. Flertallet vil presisere nødvendigheten av at slike prosjekter videreføres og prioriteres fremover.

Flertallet viser til at et bredt flertall i Stortinget våren 2001 uttrykte støtte til forslaget om ytterligere ansvarsdelegering fra stat til kommune innenfor miljøpolitikken.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser for øvrig til budsjettforliket mellom partiene, og foreslår at som ledd i dette arbeidet styrkes post 60 Omstillingsprogram for å gjennomføre kommunereformen, med 2 mill. kroner til 5,2 mill. kroner.

For å styrke miljøkompetansen ute i kommunene ønsker komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti å øke post 60 Omstillingsprogram for å gjennomføre kommunereformen med 5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet ønsker å øke post 60 med 2 mill. kroner, ut over regjeringen Bondevik IIs forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, understreker at de frivillige miljøorganisasjonene gjør et verdifullt arbeid med å styrke og opprettholde miljøinteressen i befolkningen. Flertallet vil understreke viktigheten av å prioritere "paraplyorganisasjoner" som bidrar til å koordinere innsatsen mellom det offentlige og det frivillige, og som jobber sentralt ifht. viktige miljøpolitiske utfordringer knyttet til friluftsliv og biologisk mangfold.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil spesielt nevne organisasjoner som f.eks. SABIMA og FRIFO. Videre viser flertallet til Blekk­ulf som gjør en viktig innsats i forhold til barn og skole, og ber derfor om at disse blir vurdert innenfor den økte rammen.

Dette flertallet viser til kap. 1400 post 70 Driftstilskudd til frivillige organisasjoner, som i regjeringen Bondevik IIs budsjettforslag er styrket med 2,5 mill. kroner. Dette flertallet vil peke på at de frivillige miljøorganisasjonene gjør et verdifullt arbeid. Dette flertallet er glad for at disse nå får økte rammer.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at innsatsen til de frivillige miljøorganisasjonene er svært viktig i forhold til å skape økt bevissthet og engasjement rundt de miljøutfordringene verden står ovenfor.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ber om at Regjeringen i sin endelige fordeling av de friske midlene spesielt prioriteter SABIMA og FRIFO. Videre viser disse medlemmer til at Blekkulf i St.prp. nr. 1 (2001-2002) for første gang er foreslått å få direkte tilskudd over statsbudsjettet. Disse medlemmer mener Blekkulf gjør et svært viktig arbeid blant barn og i skole, og ber departementet innenfor den økte bevilgningen øke støtten til Blekkulf.

Disse medlemmer ønsker derfor å foreslå en økning på post 70 Driftstilskudd til frivillige miljøvernorganisasjoner i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag på 7,5 mill. kroner. En slik økning vil gi rom for å inkludere Bellona i støtten, samt å øke støtten til FIVH, SABIMA og Blekkulf.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener ut fra et prinsipielt synspunkt at det ikke bør være en offentlig oppgave å gi frivillige organisasjoner økonomisk støtte. Disse medlemmer viser til at frivillige miljøvernorganisasjoner med dagens ordning får svært ulikt kronebeløp pr. medlem, noe disse medlemmer synes er uheldig. Dersom frivillige organisasjoner skal motta offentlig støtte, bør det være medlemsstøtte pr. medlem og grunntilskudd slik at organisasjonene får støtte på like kriterier. Disse medlemmer ber Regjeringen utarbeide regelverk for en slik støtte og komme tilbake til Stortinget med dette som egen sak før neste budsjettbehandling, og på denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide nytt regelverk for økonomisk støtte til frivillige miljøvernorganisasjoner og fremme dette som egen sak før behandlingen av neste års budsjett."

Disse medlemmer vil videre påpeke at økonomien blant befolkningen og næringslivet generelt er god og at organisasjonene bør hente en større del av sine inntekter fra privat sektor og sine medlemmer. I tillegg er det anledning for alle typer miljøvernorganisasjoner til å søke støtte til konkrete prosjekter over andre poster.

Disse medlemmer vil på den bakgrunn foreslå å redusere driftstilskudd til frivillige miljøvernorganisasjoner med 23,550 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at Polarmiljøsenteret i Tromsø er bygget opp til å bli en slagkraftig konsentrasjon av miljøkompetanse, noe som kan danne grunnlag for utviklingen av et nasjonalt miljøsenter.

Flertallet viser til budsjettforliket mellom partiene og foreslår å øke post 72 Miljøverntiltak i nordområdene med 1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Polarmiljøsenteret i Tromsø gjennom post 72 Miljøverntiltak i nordområdene er bygget opp til å bli en slagkraftig konsentrasjon av miljøkompetanse.

For å sikre utviklingen av et nasjonalt miljøsenter for hele Nord-Norge, foreslår komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti å øke denne posten med 3 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet ønsker å sikre et nasjonalt miljøsenter for hele Nord-Norge, og foreslår derfor å øke bevilgningen på post 72 med 1 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at tekstilavfall er en mulig ressurs. Flertallet viser til at FJ a/s Ultimat produserer miljøvennlig isolasjon basert på opprevne tekstilfibre, men i stor grad basert på import av tekstilfibre fra Tyskland. Flertallet mener staten bør vurdere å bidra til gjenvinning av tekstilavfall i Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener redusert aktivitet, generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, samt bedre ressursutnyttelse og samordning av aktivitet gjør det mulig å redusere post 1 Driftsutgifter med 8,21 mill. kroner.

Disse medlemmer mener det er mulig å redusere post 21 Spesielle driftsutgifter med 22,252 mill. kroner. Innsparingen kan gjøres ved å redusere tiltak og samarbeid på det nordiske og internasjonale området og til utredninger innenfor klima. Disse medlemmer vil også redusere informasjonsarbeid, samt kjøp av ulike tjenester.

Disse medlemmer viser til at formålet med post 75 Miljøvennlig byutvikling er å utvikle og stimulere til nye løsninger og ny teknologi som fremmer miljøvennlig byutvikling og byforvaltning. Etter disse medlemmers syn er det ikke behov for dette tiltaket fordi behovet bør fanges opp gjennom god lokal og langsiktig planlegging, samt nødvendige bevilgninger over andre departementer, f.eks. samferdselsbudsjettet. Disse medlemmer foreslår derfor at post 75 reduseres med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at den norske pådriverrollen i miljøsaker internasjonalt ikke har vært særlig vellykket med fokus på såkalte klimaendringer. Videre registrerer disse medlemmer at post 76 er økt og at disse midler skal gå til utredning av lokale klimahandlingsplaner som skal legge grunnlag for lokale tiltak, noe disse medlemmer er uenig i. Disse medlemmer reduserer post 76 Støtte til internasjonale miljøtiltak og nasjonale energitiltak med 3,081 mill. kroner.

Lokal og nasjonal agenda 21

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til merknad i Innst. S. nr. 295 (2000-2001) om at

"Lokal Agenda 21 er et viktig redskap for å øke kunnskapen om miljøproblemene og den folkelige medvirkningen til en omlegging i mer bærekraftig retning. Gjennom Lokal Agenda 21 kan lokale myndigheter finne gode lokale løsninger i samspill med sine innbyggere. Flertallet mener det bør utarbeides en Nasjonal Agenda 21, som bør bygge videre på arbeidet med Lokal Agenda 21 i kommunene."

Flertallet viser for øvrig til det store engasjement og den dugnadsånd som ble anskueliggjort gjennom "Synergi 21" i Stavanger høsten 2001. Flertallet anerkjenner betydningen av det verdifulle arbeidet de frivillige organisasjonene gjør med å styrke og opprettholde miljøinteressen i lokalbefolkningen, også i forbindelse med innsatsen i forhold til Lokal Agenda 21.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil understreke betydningen av Lokal Agenda 21-arbeidet, og foreslår derfor i tråd med budsjettforliket å øke kap. 1400 post 73 Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk og Lokal Agenda 21, med 2 mill. kroner.

Som en følge av budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti foreslår flertallet videre at post 75 Miljøvennlig byutvikling reduseres med 1 mill. kroner, og post 76 Støtte til internasjonale miljøtiltak og nasjonale energitiltak foreslås økt med 2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil foreslå å redusere bevilgningenepåpost 73 Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk og Lokal Agenda 21 med 16,425 mill. kroner. Dette gjøres blant annet ved at Lokal Agenda 21 opphører. Det viser seg at mange kommuner ikke har den store interessen og følger ikke opp denne satsningen.

Disse medlemmer har også tidligere vært meget skeptiske til Lokal Agenda 21.

I tillegg vil disse medlemmer ta til orde for en kritisk gjennomgang og effektivisering av de øvrige områdene under denne posten.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil fremheve betydningen av en langt mer offensiv satsing på LA21 enn det flertallet går inn for, og ønsker en styrking av post 73 Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk og Lokal Agenda 21 på 18,5 mill. kroner. Av disse øremerkes 10 mill. kroner til Stiftelsen idébanken, som et nasjonalt kompetansesenter på Lokal Agenda 21. Stiftelsen har som formål å fremme og formidle praktiske, lokale forsøk på å realisere bærekraftig utvikling, og har en sentral støttefunksjon i forhold til kommunenes LA21-arbeid. Disse medlemmer mener at det spesielt i lys av at Lokal Agenda 21 er signalisert som Norges "flaggskip" i forhold til FN-konferansen i Johannesburg høsten 2002, er nødvendig å styrke den økonomiske innsatsen i forhold til LA21.

Disse medlemmer ønsker også å øke post 76 Støtte til internasjonale miljøtiltak og nasjonale energitiltak med 6 mill. kroner, noe som er spesielt viktig i lys av behovet for en sterkere innsats i arbeidet med lokale klimahandlingsplaner.

Disse medlemmer vil også peke på betydningen av lokale klimahandlingsplaner med tanke på at vi skal nå Kyoto-forpliktelsene.

Disse medlemmer foreslår å øke kapittel 1400 med i alt 43,790 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår å øke post 73 med 2,5 mill. kroner for å opprettholde arbeidet med Lokal Agenda 21.

Dette medlem viser til brev til komiteen fra statsråd Brende datert 28. november 2001, vedrørende Nikkelprosjektet. Det framgår av svaret at det er usikkerhetsmomenter knyttet til framdriftsplan for Nikkelprosjektet. På denne bakgrunn mener dette medlem at det er forsvarlig å redusere post 78 med 22,150 mill. kroner. Samtidig forutsetter dette medlem at departementet kommer tilbake i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2002 med en gjennomgang av prosjektet og forslag om nødvendige bevilgninger for at Norge skal kunne oppfylle sin del av avtalen.

Kap. 1400 Miljøverndepartementet: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallene i parentes viser avviket i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag (i 1 000 kr)

Kap. 4400 Miljøverndepartementet

Det foreslås bevilget 1,323 mill. kroner på dette kapitlet for 2002, som er et nyopprettet kapittel. Post 2 Ymse inntekter er overført fra kap. 4470 post 2, og post 21 Oppdragsinntekter er overført fra kap. 4470 post 9.

Kap. 1410 Miljøvernforskning

Det foreslås bevilget 336,736 mill. kroner på dette kapitlet for 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002). Dette er en økning på 8,3 pst. i forhold til 2001.

Regjeringen Bondevik II foreslår i tillegg 1,5 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002). Økningen foreslås under post 21 Miljøovervåking og miljødata.

Komiteen merker seg at den økte bevilgningen til miljøvernforskning har skjedd innenfor viktige områder som miljøovervåkning og miljødata samt innen forskningsprogrammer.

Komiteen er opptatt av nødvendigheten av en miljøpolitikk som er solid tuftet på kunnskap om naturen og dens tilstand og tålegrenser.

Etter komiteens flertalls mening, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er det flere eksempler på at denne kunnskapen ikke er tilstrekkelig. Dette gjelder spesielt innenfor området biologisk mangfold, der vi jevnlig blir overrasket over informasjon om økologiske systemer som er kraftig redusert. Ikke minst gjelder dette marine systemer og samspillet mellom artene der.

Komiteen merker seg videre at regjeringen Bondevik II ønsker å styrke det nasjonale overvåkingsprogrammet for radioaktivt avfall langs norskekysten med spesiell fokus på Technetium-99 med 1,5 mill. kroner. Dette programmet vil bidra til å gi norske myndigheter nødvendig kunnskap og informasjon til arbeidet med å redusere utslippene av radioaktiv forurensing og til å beskytte helse, miljø og våre viktige maritime interesser. Programmet følger flere kilder til radioaktiv forurensning, herunder anleggene i Sellafield, Dounreay og La Hague, kilder i Russland samt norske utslipp.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at et enstemmig Storting under behandlingen av St.prp. nr. 50 (2000-2001) vedtok å avvikle fiskeravgiften for sportfiske etter innenlandsfisk, og er tilfreds med at dette er fulgt opp i forslaget til budsjett for 2002.

Flertallet vil i den forbindelse understreke viktigheten av å opprettholde basistilskuddet til NINA, og foreslår derfor i tråd med budsjettforliket å øke post 50 med 1,2 mill. kroner.

Som en følge av budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti foreslår videre flertallet post 51 Forskningsprogrammer redusert med 2,2 mill. kroner.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til stortingsmeldingen om biologisk mangfold som nå ligger til behandling i Stortinget. Denne meldingen legger opp til en ny og mer kunnskapsbasert forvaltning av naturens mangfold i fremtiden. Viktige element for å lykkes med dette er etableringen av en nasjonal artsdatabank, samt kartlegging og overvåking av biologisk mangfold. Dette flertallet forutsetter at en innenfor rammen vil finne de nødvendige midler til arbeidet med å etablere en nasjonal artsdatabank, samt sikre en nødvendig samhandling mellom Miljøverndepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet i arbeidet med å sikre en nasjonal databank knyttet til kunnskap/samlinger som vitenskapsmuseene besitter, men som har vært lite tilgjengelig frem til i dag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil videre be Regjeringen legge til rette for at NINA i fremtiden, som de øvrige miljøforskningsinstituttene, sikres en basisbevilgning av ordinære statsmidler, og ikke innslag av midler fra det brukerfinansierte vilt- og fiskefondet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er kjent med at utgiftene knyttet til post 21 Miljøovervåking og miljødata i hovedsak består av kjøp av varer og tjenester fra forskningsinstitutter m.fl. som gjennomfører den praktiske innsamlingen og behandlingen av overvåkingsdata.Disse medlemmer vil gå inn for å redusere denne posten med 5,5 mill. kroner.

Disse medlemmer er positiv til styrkingen av det nasjonale overvåkingsprogrammet for radioaktivt avfall og vil skjerme dette mot kutt.

Disse medlemmer foreslår å redusere post 50 Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene med 7 mill. kroner, og mener at instituttene kan dekke dette inn med effektiviseringstiltak og bedre ressursutnyttelse.

Disse medlemmer viser til at hovedvekten på post 51 Forskningsprogrammer m.m. er lagt på forsk­ning innen klimaendringer og på forskning og utredning på CO2-fri gasskraftteknologi. Disse medlemmer mener at skatte- og avgiftspolitikken bør være moderat slik at næringslivet selv får muligheten til i stor grad å finansiere slik forskning. Disse medlemmer viser for øvrig til partiets energi- og klimapolitikk, og vil derfor redusere denne posten med 60 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen forslår en styrt nedtrapping av stipendprogrammet. Dette synes disse medlemmer er gledelig, da disse medlemmer er imot enhver form for kjønnsdiskriminering, og har med den bakgrunn tidligere foreslått at ordningen skulle opphøre. Disse medlemmer vil derfor foreslå at ordningen avvikles, og reduserer post 52 Rekrutteringsstipend til kvinnelige miljøvernforskere med 1,1 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at økningen på post 60 har sammenheng med oppfølgingen av St.meld. nr. 42 (2000-2001) Biologisk mangfold - sektoransvar og samordning. Etter disse medlemmers syn bør oppfølgingen kunne skje innenfor de tidligere gitte rammer, og vil derfor redusere post 60 Kommunal overvåking og kartlegging av biologisk mangfold med 2 mill. kroner.

Disse medlemmer vil foreslå å redusere bevilgningene til post 70 Nasjonale oppgaver ved miljøforsk­ningsinstituttene med 7,151 mill. kroner, ved at bevilgningene under denne posten må ses i sammenheng med de totale tilskuddsordninger for miljøinstituttene.

Disse medlemmer viser til at en vesentlig del av forurensingen i Norge skyldes utslipp fra andre land. Etter disse medlemmers syn må Norge i internasjonale fora arbeide for avtaler som registrerer og begrenser slik forurensing. Et mål er at erstatningsplikt skal kunne komme til anvendelse. Disse medlemmer mener det bør opprettes en egen internasjonal særdomstol for miljøsaker underlagt Den internasjonale domstolen i Haag, og vil derfor fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at det i internasjonale fora arbeides for at det opprettes en egen internasjonal særdomstol for miljøsaker underlagt Den internasjonale domstol i Haag."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg økningen regjeringen Bondevik II har foreslått på kap. 1410 på 1,5 mill. kroner, men ønsker å øke dette kapitlet med ytterligere 19,5 mill. kroner.

Kap. 1410 Miljøvernforskning: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallene i parentes viser avviket i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag (i 1 000 kr)